Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Like dokumenter
Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

DEL 1 Uten hjelpemidler

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Retning og stryke. Vindkast

Biogjødsel til hvete 2017

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Anvendelser av biorest i Norge

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Trivselsundersøkelsen fra Questmod er et godt verktøy for vekst. Computers Can t Cry

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Nytteberegning av kompost og biorest/biogjödsel

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Nr September 2014

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Bærum kommune. ELEVHEFTE NATURFAG SETT FRA M/S RIGMOR OG LANGÅRA Ekskursjon for 7. klasse

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

TEMA Nr 1 januar 2014

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Rapport husdyrgjødselanalyseprosjekt Buskerud 2017

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Biogass i landbruket

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

kalket slam som jordforbedringsmiddel

Gjødsling Gaute Myren 1

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Gjødsling og jordsmonn

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'

FELTSKYTING. BLI EN BEDRE FELTSKYTTER Avsett noen minutter, og sett deg inn i hovedprinsippene for avstandsbedømmelse og beregning av vindavdrift.

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Seminar Klima, avfall og biogass

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

FORSLAG TIL NYTT REGELVERK

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Gjødslingsmøter 2016

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Transkript:

Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og utvasking for ulike kulturvekster ved ulike spredemetoder og spredningsforhold. Kalkulatoren ser bare på nitrogen og ikke på gjødseleffekt av andre næringsstoffer som kalium, fosfor eller svovel. Beregningene gjøres på grunnlag av innhold av plantenæring og tørrstoff i gjødsla, spredemåte, værforhold etter spredning og risiko for utvasking. Utvasking av total N beregnes etter gasstap. Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Faglig ansvarlig: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Kalkulatoren er utviklet på grunnlag av et regneark laget av Gustav Fystro. Disse har deltatt i arbeidet med verktøyet: Annbjørg Øverli Kristoffersen, Gustav Fystro, Halvard Hole, Tor Lunnan og Tor-Einar Skog. Lars Nesheim har vært prosjektleder. Prosjektet er finansiert av?? Slik bruker du kalkulatoren: Register gjødselslag, mengde gjødsel/daa, eventuell analyseverdi for total-n og ammonium-n, og tørrstoffinnhold i gjødsla. Registrer kulturvekst Registrer faktorer under "Ammoniakktap" kulturvekst, spredemetode, nedmoldingstidspunkt i åker, og værforhold temperatur, vind og jordfuktighet etter spredning. Registrer faktorer under "Utvasking av N" årsnedbør, jordart, spredetidspunkt i sesongen. Husdyrgjødselslag Felt Husdyrgjødselslag Mjølkeku, ammeku, ungdyr, gris, sau, biorest (se Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel tabeller)

Ammoniakktap Felt/tapsfaktor Tørrstoff% i gjødsla: Total-N, kg/tonn Ammonium-N(NH 4), kg/tonn Jordfuktighet ved spredning Lufttemperatur etter spredning Vind Spredemetode Mengde tilført gjødsel Nedmolding Tørrstoff% i gjødsla er bl.a. avhengig av dyreslag, fôring og tilsetning av vann. Analyser av gjødsla er den sikreste informasjonen vi kan bruke. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel tabeller) Innhold av nitrogen i gjødsla, 2.1 10.8 kg N/tonn. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel tabeller) Innhold av ammonium-n(nh 4) i gjødsla, 0.3 4.5 kg NH 4/tonn. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel tabeller) Tørt/fuktig, - skjønsmessig vurdering Døgnmiddeltemperatur på sprededagen -2 C - 24 C Middelvind de første timene etter spredning (Vindstyrketabell, se tekstboks nedenfor). DGI, vifte/breispreiing, band/stripelegging, slepesko, nedfelling/åpent spor, nedfelling/lukket spor 1 15 tonn/daa Straks (<1t), i løpet av 3 t, i løpet av 1. døgn, i løpet av de første 2 døgn, aldri Utvasking Felt/tapsfaktor Utvasking av N: Kulturvekst Jordegenskaper Utvasking av total N beregnes etter gasstap. Velg kulturvekst, utvaskingsrisiko relatert til jord og klima og spredetidspunkt. Kulturvekst som det gjødsels til. Korn, gras, poteter, grønnsaker Utvaskingsrisiko pga. jordfysiske egenskaper, se tabell med jordarter nedenfor. Årsnedbør Faktor for utvasking pga nedbør blir satt etter årsnedbør (Normal 1961-1990). Se Ved vurderinger i vekstsesongen kan informasjon også hentes fra Vanningsinformasjon fra NIBIO (VIPS). Spredetidspunkt Vår, sommer Resultat (kakediagram) Felt Lystgass-tap Settes her lik 1% av tilført N i husdyrgjødsel. Kan variere mye. Andre N- kilder vil bidra i tillegg. Utvasking Planteopptak: Avhenger av samla N-gjødsling og plantebehov. Øker særlig ved gjødsling ut over norm på sandjord med høy årsnedbør. - påfølgende vekst Vil avhenge av samla gjødsling, inkludert mineralgjødsel

- ettervirkning, mange år Avhenger av flere forhold, blant annet vekstskifte - Vindstyrketabell Navn m/s Kjennetegn Stille 0,0-0,2 Røyken stiger rett opp Flau 0,3-1,5 En kan se vindretningen av røykens drift vind Svak 1,6-3,3 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. vind Lett bris 3,4-5,4 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler Laber bris Frisk bris 8,0-10,7 Liten kuling 5,5-7,9 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler 10,8-13,8 (http://om.yr.no/2006/09/01/vind/) Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. Tabeller Faktor for antatt utvasking etter mengde tilført husdyrgjødsel

Faktor for utvasking justert etter mengde husdyrgjødsel Husdyrgjødsel, tonn/daa Utvasking, kg NH 4/tonn 1 0.7 2 0.8 3 0.9 4 1 5 1.21 6 1.44 7 1.69 8 1.96 9 2.25 10 2.56 Gjødselvirkning av husdyrgjødseltyper TS Total N NH4-N kg N/tonn kg N/tonn Ungdyr, ku 6.0 3.4 (2,3-4,4) 2.3 Ammeku 6.0 2.6 (2,0-3,3) 1.6 Mjølkeku 6.0 3.1 (2,3-4,0) 1.8 Gris 5.2 3.3 (2,1-4,5) 2.4 Sau 12.0 5.5 (4.0-6.9) 3.2 Utvasking ved ulike kulturvekster Utvasking, % av tilført Kultur N Korn 30 % Gras 18 % Potet 44 % Grønnsaker 44 % Utvasking ved ulike spredetider Utvasking, kg N/tonn Spredetidspunkt gjødsel Vår 1 Sommer 1.1 Høst 1.35

Tap av nitrogen i perioden fra spredning til nedmolding Nedmolding Tap av N, kg/tonn gjødsel Straks, < 1t 0.06 Etter 3 t 0.24 Etter 1 døgn 0.71 Etter 2 døgn 0.81 Aldri 1.00 Utvasking ved ulik årsnedbør (Normal 1961-90) Årsnedbør Faktor 0-0.50 200-0.50 400-0.50 500-0.33 550-0.25 600-0.19 650-0.13 700-0.06 750 0.00 800 0.05 850 0.10 900 0.15 950 0.20 1000 0.25 1050 0.28 1100 0.31 1150 0.34 1200 0.38 1300 0.44 1400 0.50 1500 0.50 1600 0.50 1800 0.50 2000 0.50 0.60 0.40 0.20 0.00-0.20-0.40-0.60 Utvaskingsfaktor ved ulik årsnedbør 0 500 1000 1500 2000 2500

Risiko for utvasking på ulike jordarter Jordtype Humusinnhold, % Utvaskingsrisiko Sand < 6 Svært høy Sand > 6 Høy Finsand < 4,5 Svært høy Finsand > 4,5 Høy Sandig morenejord < 6 Moderat Sandig morenejord > 6 Lav Siltig sandjord < 6 Moderat Siltig sandjord > 6 Lav Siltig finsand < 4,5 Moderat Siltig finsand > 4,5 Lav Siltjord < 3 Moderat Siltjord > 3 Lav Lett leirjord < 4,5 Lav Lett leirjord > 4,5 Svært lav Leirholdig morene < 4,5 Lav Leirholdig morene > 4,5 Svært lav Leirjord Svært lav Myr Lite omdanna Moderat/Høy Myr Sterkt omdanna Lav