Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017:

Like dokumenter
Del 1: Årsverk. ~---~sl 1,s. /response.easyresearch.se/s.aspx?id= &Pwd=4823 BD3D oiue 1 av L.

Skjema IS-24/ Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Notat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017:

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2018 SINTEF-rapport 2018:01346

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold

Drammen Opptrappingsplanen for rusfeltet Fagdag Drammen 22.nov. 2016

Generell informasjon

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Eas research newar -a e»1-of~4..7 y y KX/lljflhölääiåigfllhn?UNG l. Helsedirektoratet

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Rusbehandling. En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler?

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Opptrappingsplan for rusfeltet

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016

Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt som SINTEF utfører på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Telemark. Møte med kommunene om tilskudd

Psykisk helse og rusarbeid i kommunene

Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt som SINTEF utfører på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Opptrappingsplanen for rusfeltet Ruskonferanse 6. og 7. september 2017

Handling eller behandling er det så viktig da?

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Psykisk helsearbeid i kommunene

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Sammen om mestring utfordringer og muligheter. Møyfrid Kjølsdal og Kristin Trane

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Fremtidens primærhelsetjeneste hvordan skal kommunene møte endringene?

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

FACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,

Opptrappingsplanen for rusfeltet Erfaringer, utfordringer og veien videre

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

TILSKUDDSFORVALTNING

Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Geiranger Prosjektleder Grete Ystgård, RVTS - Midt

HANDLINGSPLAN 2016 FYRTÅRN PSYKISK HELSE OG RUS

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin

Samhandling NAV og kommunale tjenester.

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Rapportering på tilskudd Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (16/40503)

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

FACT-team Kronstad DPS

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Seniorrådgiver Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, juni 2015

innlandet.no ROP-retningslinjen

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Vil gi kommunene ansvar for DPS

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover


Samhandlingsmidler og føringene på tilskuddsmidlene i 2014

En oversikt over tilgjengelige ressurser

Transkript:

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen

1.4 INNHOLD I KARTLEGGINGEN 2017 Innhold i kartleggingen våren 2017 er vist i tabell 1.2. Tabell 1.2 Innhold i IS 24/8 skjema i 2017 Tema Inkluderte spørsmål Del 1: Årsverk etter tiltak og utdanning tjenester for voksne (over 18 år) med psykiske vansker/ lidelser og/eller rusproblemer tjenester for barn og unge (under 18 år) med psykiske vansker/ lidelser og/eller rusproblemer Årsverk fordelt på utdanningsgrupper (separat voksne og barn/unge) hovedforløp (separat voksne og barn/unge) 1. Hvor mange årsverk ytes i boliger med fast tilknyttet personell for personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser? 2. Hvor mange årsverk ytes i forbindelse med hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende personer over 18 år med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser? 3. Hvor mange årsverk ytes til behandling, oppfølging, rehabilitering, koordinering /faglig ledelse for personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser? 4. Hvor mange årsverk ytes i aktivitetssenter og/eller dagsenter for personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser? 5. Hvor mange årsverk ytes til andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud rettet mot personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser? 6. Hvor mange årsverk ytes til kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak for personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser 1. Hvor mange årsverk ytes i helsestasjons og skolehelsetjeneste rettet inn mot psykiske vansker/lidelser og rusproblemer hos barn og unge? 2. Hvor mange årsverk ytes i behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid? 3. Hvor mange årsverk ytes innen aktiviteter, kultur og fritidstiltak til barn og ungdom med psykiske vansker eller lidelser og/eller rusproblemer Hvor mange av årsverkene i tiltak for voksne utføres av personer med: 1. Helse og sosialfag fra videregående skole, uten videreutdanning i psykisk helse eller 2. Helse og sosialfag fra videregående skole med videreutdanning i psykisk helse eller 3. Helse /sosialfag fra høgskole uten videreutdanning i psykisk helse eller 4. Helse /sosialfag fra høgskole med videreutdanning i psykisk helse eller 5. Psykiatere? 6. Psykologer? 7. Psykologspesialister? 8. Annen høgskole /universitetsutdanning uten videreutdanning i psykisk helse eller 9. Annen høgskole /universitetsutdanning med videreutdanning i psykisk helse eller 10. Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utdanning? 11. Har noen av årsverkene rapportert over brukererfaring? Hvis ja, hvor mange? Årsverk etter hovedforløp 1. Antall årsverk i kommunalt psykisk helse og rusarbeid (separat for voksne og barn/unge): Hovedforløp 1: Milde og kortvarige problemer Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser Hovedforløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser 2. Hvordan vurderer dere det samlede tilbudet til brukerne med ulike hovedforløp? (Svært godt tilbud/godt tilbud/middels/dårlig tilbud/svært dårlig tilbud) 30

Situasjonsbilde Del 2: OP rus Oppsøkende virksomhet Øyeblikkelig hjelp døgntilbud 1. Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen voksne med milde eller moderate problemer/lidelser? 2. Hva kan gjøres for å bedre tilbudet? 3. Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen voksne med alvorlige og langvarige problemer/lidelser? 4. Hva kan gjøres for å bedre tilbudet? 5. Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen barn og unge med milde eller moderate problemer/lidelser? 6. Hva kan gjøres for å bedre tilbudet? 7. Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen barn og unge med alvorlige og langvarige problemer/lidelser? 8. Hva kan gjøres for å bedre tilbudet? Opptrappingsplan rus, oppsøkende virksomhet og brukermedvirkning m.m 1. Er kommunen/bydelen kjent med Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) 2. Er kommunen/bydelen kjent med at det med Opptrappingsplan for rusfeltet er tilført økte midler i rammen/frie inntektene til kommunene? 3. Har Opptrappingsplanen for rusfeltet hatt noen direkte konsekvenser i kommunalt psykisk helse og rusarbeid i deres kommune/bydel hittil? Flere årsverk Økte midler til kompetanseheving på rusområdet Økt kapasitet i behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten Økt kapasitet i behandlingstilbudet i kommunehelsetjenesten Flere boliger/botilbud til personer med Økte ressurser til oppfølgingstilbud for brukere med Økt brukerinvolvering Vi har i større grad involvert voksne pårørende etter at Opptrappings planen trådte i kraft Vi har i større grad involvert barn som pårørende etter at Opptrappings planen trådte i kraft 4. I hvilken grad vurderer dere at kommunen/bydelen har sammenhengende og koordinerte tjenester for de med rusrelaterte problemer? 5. Har kommunen/bydelen kartlagt rusmiddelsituasjonen ved hjelp av BrukerPlan eller annen type kartlegging i løpet av de to siste årene? BrukerPlan Ungdata Bruker spør bruker 6. Har kommunen/bydelen et system på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusrelatert problematikk? Om ja, beskriv kort systemet for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon: 7. I hvilken grad har kommunen integrert rusfeltet i sitt ordinære planverk? 1. Driver kommunen oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom (f.eks. utekontakter/ungdomskontakter/ungdomsteam)? Om ja, kan dere beskrive målgruppen: 2. Har kommunen flerfaglige oppsøkende team? ACT team (etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelse tjenesten) FACT team (etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelset jenesten) Annet oppsøkende samhandlingsteam rettet mot voksne (i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Oppsøkende samhandlingsteam rettet mot barn og unge Kommunalt oppsøkende behandlings og/eller oppfølgingsteam Andre typer team 3. Hva er kommunens erfaringer med flerfaglige oppsøkende team? 4. Har kommunen andre ansatte som arbeider oppsøkende og/eller ambulant (som ikke er dekket av de foregående spørsmålene f.eks. kommuneoverlege, psykolog i kommunen, helsesøster etc.)? Hvis ja, spesifiser nærmere: 1. Har kommunen etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse og/eller rusmiddelproblematikk? Om ja; hvor i kommunens helse og omsorgstjeneste er døgnplassene etablert? 31

Arbeidstiltak Brukermedvir kning og brukeroriente ring Del 3 Oppfølgning av barn og unge Pårørende Samarbeid med spesialisthelse tjenesten 1. Har kommunen etablert et samarbeid mellom helse og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller / avhengighet? 2. Har kommunen tatt i bruk Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen psykisk helsearbeid? 3. Har kommunen tatt i bruk individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen 4. Hvordan vil dere beskrive samhandlingen om arbeidstiltak for personer med psykisk helseog/eller rusproblemer mellom NAV (både kommunal og statlig del) og de kommunale tjenestene utenfor NAV? 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2016? Vennligst oppgi svaret i hele kroner? 2. Slik dere vurderer det, sikrer kommunen brukermedvirkning i tjenesteutvikling innen rus og psykiskhelsefeltet? 3. Har kommunen på en systematisk måte innhentet brukererfaringer innen psykisk helse og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene? (FIT, brukerråd, brukerundersøkelser e.l.) 4. På hvilken måte har kommunen innhentet brukererfaringer? 5. I hvilken grad vil dere si at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse og rusarbeidet i deres kommune er recovery orientert? Oppfølging av barn/unge og pårørende, samarbeid med spesialisthelsetjenesten, boligsituasjon m.m. 1. I hvilken grad vil dere si at kommunen tilrettelegger for at barn og unge som har vansker eller lidelser får hjelp og oppfølging etter behov? 2. I hvilken grad er det etablert rutiner og praksis for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med vansker eller lidelser? 3. Har kommunen en overordnet handlingsplan/strategi for arbeidet med utsatte barn og unge? 4. Har kommunens tjenester virksomme prosedyrer for når bekymringsmeldinger skal sendes til barnevern og politi? 1. Hvordan ivaretar kommunen oppfølging av voksne pårørende for voksne med 2. Hvordan ivaretar kommunen oppfølging av voksne pårørende for voksne med psykiske vansker/lidelser 3. Hvordan ivaretar kommunen oppfølging av voksne pårørende for barn og unge med psykiske vansker/lidelser 4. Hvordan ivaretar kommunen oppfølging av voksne pårørende for unge med 5. Hvordan ivaretar kommunen/bydelen oppfølging av barn som pårørende for voksne med 6. Hvordan ivaretar kommunen/bydelen oppfølging av barn som pårørende for voksne med psykiske vansker/lidelser 7. Hva opplever dere er hemmende og fremmende faktorer når det gjelder å gi voksne pårørende god oppfølging i kommunen/bydelen? 8. Hva opplever dere er hemmende og fremmende faktorer når det gjelder å gi barn som pårørende god oppfølging i kommunen/bydelen? 1. Opplever dere at det har vært endringer i samarbeidet med psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) de siste 12 månedene? Om ja, hvordan har samarbeidet utviklet seg det siste året? 2. Opplever dere at det har vært endringer i samarbeidet med Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjenesten) de siste 12 månedene? Om ja, hvordan har samarbeidet utviklet seg det siste året? 3. Hvordan erfarer dere at samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket fungerer for voksne med 4. Hvordan erfarer dere at samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket fungerer for voksne med psykiske vansker/lidelser 5. Hvordan erfarer dere at samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket fungerer for barn og unge med psykiske vansker/lidelser 6. Hvordan erfarer dere at samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket fungerer for unge med 7. Opplever dere at DPS ene dere samarbeider med jobber mer utadrettet i kommunene/bydelene nå enn for 2 3 år siden? 32

Psykososial oppfølging Selvmord, selvskading, overdose, vold og overgrep Boligsituasjon Kjøp av heldøgns boog omsorgstjenester (institusjonsplasser) fra private Ny teknologi og digitalisering Erfaring med kompetanseog ressurssenter for psykisk helse og rus 1. Tilbys innbyggerne i kommunen/bydelen psykososial oppfølging proaktivt ved kriser, ulykker og katastrofer? 2. Har kommunen/bydelen utarbeidet en egen plan for psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer? 3. Er det laget formaliserte rutiner for på hvilken måte psykososialt kriseteam skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner? 1. Har kommunen etablert skriftlige rutiner/prosedyrer for Oppfølging av personer med selvskadingsproblematikk? 2. Har kommunen etablert skriftlige rutiner/prosedyrer for Oppfølging av personer etter overdose? 3. Har kommunen etablert skriftlige rutiner/prosedyrer for Tverrsektoriell samhandling om saker som omhandler vold og overgrep? 4. Har kommunen etablert skriftlige rutiner/prosedyrer for Å identifisere voldsproblematikk hos rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester? 5. Har kommunen etablert skriftlige rutiner/prosedyrer for Ansatte i kommunen har kurs i selvmordsforebygging 6. Har kommunen/bydelen oversikt over antall personer som har henvendt seg til helse og omsorgspersonell om vold i nære relasjoner i løpet av et år? 7. Har kommunen/bydelen oversikt over antall personer som har henvendt seg til helse og omsorgspersonell på grunn av seksuelle overgrep i løpet av et år? 8. I hvilken grad er det tverretatlige samarbeidet i saker som omhandler vold og seksuelle overgrep tilfredsstillende? 1. I hvilken grad gir kommunen/bydelen et godt tilbud om oppfølging i bolig? 2. I hvilken grad bidrar Husbankens ordninger til at flere i målgruppen rus/psykisk sikres en bedre bosituasjon i deres kommune/bydel? 3. Hvordan har boligsituasjonen i målgruppen for psykisk helsearbeid utviklet seg siste år? 4. Hvordan har boligsituasjonen i målgruppen for kommunalt rusarbeid utviklet seg siste år? 1. Kjøper kommunen/bydelen heldøgns bo og omsorgstjenester fra: private ideelle gjennom rammeavtaler private ideelle gjennom enkeltplasser kommersielle gjennom rammeavtaler kommersielle gjennom enkeltplasser Hvis ja, hvilke tjenester er dette? Hvis nei, hvorfor ikke? 2. Har det vært endringer i kommunens/bydelens kjøp av tjenester fra private i psykisk helseog rusarbeid det siste året? Hvis ja, hva består endringen av? 1. Ser dere et potensial for økt bruk av teknologi og digitale løsninger i forbindelse med oppfølging av brukere i kommunalt psykisk helse og rusarbeid, og i så fall på hvilken måte? 1. Har ikke hørt om/har hørt om, men ikke vært i kontakt/har vært i kontakt med/har brukt: NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse for voksne i kommunene) KORUS (regionale kompetansesenter for russpørsmål) RBUP/RKBU (Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykiske helse/ barnevern) RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmords forebygging) ROP tjeneste (Nasjonal kompetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk helse) 2. Hvis vært i kontakt med/brukt hvordan? (Flere kryss mulig) Besøkt nettsiden Telefonkontakt Konkret samarbeid E læringstilbud Lest fagartikler Deltatt på kurs Deltatt på kompetansehevende program/tiltak 3. Gitt at dere har benyttet det enkelte kompetanse og ressurssenter, hvor fornøyd er dere med tilbudet dere har fått? 4. I hvilken grad opplever dere at kompetanse og ressurssentrene opptrer samordnet og koordinert i sitt tilbud ut til kommunen? 33