Plan for godt psykososialt miljø ved Vinne skole 2018-19 1
Innhold: 1. Innledning s. 3 2. Sosial kompetanse for elever ved Vinne skole s. 4 2.1 Forklaring av begrepene i sosial kompetanse s. 4 2.2 Målene og ferdighetene s. 5 2.3 Tips og ideer til hva vi kan gjøre s. 8 3. Hvordan få til et godt psykososialt miljø ved Vinne skole s. 11 3.1 Ha jevnlige aktiviteter med fokus på det sosiale og fellesskap s. 11 3.2 Felles krav og forventninger s. 12 3.2.1 Kommunikasjon på alle nivå s.12 3.2.2 Systematiske tiltak og undersøkelser s. 12 3.2.3 I klassene og på SFO s. 12 3.2.4 I hjemmet s. 12 4. Handlingsplan ved mistanke om eller ved tilfeller av krenkelser s. 14 Vedlegg 1: mal aktivitetsplan Vedlegg 2: meldingsskjema ansatt 2
1. Innledning På Vinne skole er vi svært opptatte av at det psykososiale miljøet til hver enkelt elev skal tas vare på. Å trives og å ha det trygt er grunnleggende forutsetninger for å kunne lære og utvikle seg. Alle planer og rutiner som omhandler det psykososiale miljøet, gjelder for både skolen og SFO. I løpet av de siste årene har vi hatt et sterkt fokus å kunne gi hver enkelt et trygt og godt lærings og lekmiljø. Felles aktiviteter for hele skolen, faddertreff, sosial læreplan og fokus på det sosiale i klassene har vært, og er sentralt, hos oss. Skoleåret 2018/19 er et av satsningsområdene Sosial kompetanse og psykisk helse. Dette arbeidet skjer på tvers av SFO og skoletid for å best mulig kunne ivareta den enkelte. Vi opplever for tiden et godt miljø på skolen med få konflikter og mobbesaker. Det som vi kan oppleve som utfordrende er det vi ikke ser. Skjult mobbing i form av kroppsspråk, blikk, utestenging og via sosiale medier er blitt mer vanlig og er vanskeligere å oppdage. Derfor er det ekstra viktig at skole og hjem samarbeider godt og har en åpen dialog, slik at dette blir gjort noe med så raskt som mulig. Som skole vil vi at heimen sier ifra så raskt som mulig hvis det er mistanke om mobbing eller at elever ikke trives. Vi har fokus på at foresatte som er bekymret for sitt barn blir tatt på alvor og at prosedyrer blir fulgt til det beste for barnet. Det å si at mobbing ikke skjer ved Vinne skole kan vi aldri garantere, dette er noe det må jobbes aktiv med og imot hele tiden. I denne planen er det lagt ved planer og dokumenter som sier noe om hva vi gjør for å få til et godt miljø på skolen, samt prosedyrer og dokumenter som brukes ved mistanke om mobbing. Vårt felles mål er at alle skal trives best mulig ved Vinne skole og at skolen blir et sted med trivsel og læring hånd i hånd. Med vennlig hilsen Espen Munkvold Rektor Vinne skole 3
2. Sosial kompetanse for elever ved Vinne skole «Vinne skole skal gi elevene kunnskap, ferdigheter, holdninger og motivasjon for å mestre egne liv i ulike sosiale miljøer. Samtidig skal alle elever ved Vinne skole trives og opprettholde et positivt selvbilde» 2.1 Forklaring av begrepene i sosial kompetanse: Empati: Bruke egne erfaringer og andres uttrykk for følelser til å oppfatte hvordan andre har det Selvhevdelse: Kunne be om hjelp og informasjon, å presentere seg og å reagere på andres handlinger. Videre handler det om å kunne markere seg sosialt, blant annet ved å uttrykke egne meninger og standpunkter, og si nei til det man helst ikke bør være med på. Selvkontroll: Å kunne holde tilbake litt av seg selv i samspill med andre. Å kunne planlegge og vurdere egen adferd. Å kunne utsette egne ønsker og behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Å kunne takle konflikter. Å kunne tåle at andre har ønsker og behov som går på tvers av ens egne, og i blant fire på egne ønsker og krav. Ansvarlighet: Å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, samt å kunne utføre oppgaver. Man utvikler ansvarlighet gjennom å få medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Samarbeid: Å bruke tiden fornuftig mens man venter på tur, dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere. Humor og lek: Lek er det viktigste i livet for barn! Evne til rollelek med andre blir derfor en forutsetning for å mestre det sosiale samspillet. Rolleleken gir barna mulighet til å bli kjent med seg selv og med andre, og erfaringer som fremmer deres sosiale kompetanse. Lek gir glede! 4
2.2 Målene og ferdighetene Målene kan tas tidligere enn det som står på planen i de ulike trinnene. Trinn Emne Mål Ferdighet 1.trinn Empati Være grei mot andre Eleven tar andre med i lek Eleven ler ikke av andre, og sier ikke stygge ting til andre Eleven sier ifra til en voksen hvis Selvhevdelse/ Selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Samarbeid Være trygg sammen med andre Ta kontakt med andre på en god måte Ta ansvar for å følge gruppens/skolens regler Være deltagende i ei gruppe noen blir ertet Eleven kan sitte ved siden av andre Eleven kan leke med andre Eleven kan vente på tur Eleven tør å spørre om hjelp Eleven rekker opp hånden når han /hun vil si noe Eleven hilser og sier takk Eleven tar ansvar for skolesakene og garderobeplassen sin Eleven følger klassens regler Eleven kan sitte ved siden av andre å jobbe Eleven leker med andre Humor og lek Utrykke glede Eleven kan fortelle om noe han/hun gleder seg til Eleven kan fortelle om noe han/hun synes er moro Trinn Emne Mål Ferdighet 2.trinn Empati Selvhevdelse/ Selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Å være en god medelev Tørre å være seg selv Vise vennlighet. Respekt når andre sier nei Å vite hva som er mitt og ditt Eleven sier unnskyld når hun har gjort noe galt Eleven trøster når noen er lei seg/kjenne på andres følelser Eleven sier hyggelige ting til andre. Gi komplement Eleven ser på den han/hun snakker med/til. (øyekontakt) Eleven tør å framføre noe på scenen. Eleven tør å si hva hun/han mener i gruppa på en grei måte Eleven følger med når andre snakker Eleven godtar et nei Eleven godtar ei unnskyldning fra andre Eleven deltar / er med i gruppeaktiviteter. Eleven spør om å få låne ting av andre. 5
Samarbeid Å være hjelpsom (få og gi hjelp) Eleven hjelper til med å rydde, ikke bare sine egne ting Eleven kan jobbe sammen med flere enn en. Eleven deler med andre/låner bort til andre Humor og lek Vise glede Eleven kan le når andre sier noe morsomt. Eleven kan fortelle om noe som gjør han/hun glad. Trinn Emne Mål Ferdighet 3.trinn Empati Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Samarbeid Ta hensyn til andre Å være seg selv Jeg er stille i fellessamlinger/ lytter Kan samarbeide med andre og rette seg etter flertallet Å kunne arbeide sammen med alle i gruppen Eleven ler ikke av andre når noen svarer feil Eleven viser forståelse for andres følelser Eleven er stolt av sine ferdigheter Eleven gir ros og kan ta imot ros Eleven tør å gjøre feil Eleven følger med når andre snakker/forteller noe høyt Eleven kan oppføre seg riktig i ulike situasjoner (se regler) Eleven tar konsekvensen av det han/hun gjør. Eleven gjør så godt han/hun kan i skolearbeidet. Eleven følger regler i lek Eleven kan vente på tur. Eleven kan foreslå en inkluderende aktivitet Humor og lek Vise glede Eleven blir glad når han/hun mestrer noe nytt Eleven blir glad på andres vegne Trinn Emne Mål Ferdighet 4.trinn Empati Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Samarbeid Kunne sette seg inn i andres situasjoner Våge å være ærlig og innrømme feil Holde avtaler Ta ansvar for skolearbeidet Godta frilekens regler Eleven kan gjenkjenne ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos andre Eleven kan lytte. Eleven kan fortelle noe han/hun er flink til Eleven kan starte en samtale Eleven kan avslutte en samtale Eleven kan følge instrukser/fullføre oppgaver Eleven tåler å tape. Eleven leverer/gjør arbeidsoppgavene til rett tid Eleven kan ta imot og huske en beskjed Eleven kan tilby seg å hjelpe (barn/voksne) 6
Eleven kan bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang Humor og lek Gi utrykk for Eleven kan fortelle morsomme glede historier Eleven kan fortelle når jeg blir glad for noe Trinn Emne Mål Ferdighet 5.trinn Empati Si hyggelig ting Eleven er en god lytter til hverandre Eleven forstår at andre kan ha det Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Trygg på seg selv Å vise vanlig høflighet Å bidra til at alle i gruppen trives vanskelig. Eleven kan presentere seg selv Eleven tar kontakt med andre på en positiv måte Eleven kan ignorere forstyrrelser Eleven kan ta en avgjørelse/bestemme seg for noe Eleven kan bli sint uten at det går ut over noen Eleven takler å kjede seg Eleven tar avstand fra mobbing Eleven tar ansvar for ro og orden rundt seg Samarbeid Å ta initiativ Eleven kan diskutere uten å skrike Eleven gjør ordenselevtjenesten skikkelig Humor og lek Kunne kjenne glede når andre gjør det bra Trinn Emne Mål Ferdighet 6.trinn Empati Godta at andre er annerledes enn meg Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Samarbeid Humor og lek Gjøre egne valg Å tåle motgang Føle ansvar for fellesskapet Fremheve det positive i hverandre Kjenne glede når andre lykkes Eleven kan le av andres vitser og utspill Eleven skryter av andre Eleven har forståelse for at man kan ta ulike valg i ulike situasjoner Eleven håndterer gruppepress Eleven vet at han/hun betyr noe for seg selv og andre Eleven takler å tape/ikke har rett Eleven kan motstå gruppepress Eleven takler å bli misunnelig Eleven forteller ikke stygge/dumme ting om andre (baksnakker) Eleven ta ansvar for skolens eiendom (også i fritiden). Eleven opptrer som representant for skolen når skolen har besøk, eller vi er på besøk Eleven gir positive tilbakemeldinger på andres handlinger/arbeid. Eleven gir spontane tilbakemeldinger når andre gjør noe bra/opptrer 7
Trinn Emne Mål Ferdighet 7.trinn Empati Å forstå at alle er Eleven viser toleranse og forståelse like verdifulle overfor andre selv om de gjør/mener noen annet enn han/henne. Selvhevdelse/ selvtillit Selvkontroll/ samhandling Ansvarlighet Samarbeid Humor og lek Være bevisst egne følelser Løse konflikter med ord og hjelpe andre når de trenger det Ta ansvar for egne handlinger og sosiale sammenhenger Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Å kunne le av seg selv, selvironi Eleven er inkluderende Eleven kan beskrive/gi utrykk for ulike følelser hos seg selv (misunnelig, sjalu, glad, sår, lykkelig, fornøyd, stolt) Eleven våger å være selvstendig. Eleven kan være uenig uten at det blir ubehagelig eller kranglete Eleven kan være uenig uten å bruke ordet vold eller vonde ord Elevene tar ansvar for egen læring Elevene tar ansvar for egen oppførsel Eleven vet at det hun/han gjør, kan få konsekvenser for andre, både på godt og vondt Eleven takler å arbeide med oppgaver hun/han ikke liker så godt å jobbe med Eleven takler å ikke ta seg selv så høytidelig Eleven kjenner glede ved å gjøre noe for andre 2.3 Tips og ideer til hva vi kan gjøre 1. og 2. trinn Jobber med Dino skole 3. og 4. trinn Sett av 1 klokketime hver uke (SOSKOMP) Ha en egen arbeidsbok til elevene. La de elevene som vil, lese opp det de har skrevet og vise tegningene til hverandre. Åpenhet er viktig! Bruk samlingsring når vi tar opp de ulike temaene. Viktig at elevene ser hverandres ansikt. Innhold i arbeidsboka Lim inn bilde av eleven Skrive og tegne om seg selv UTSIDEN: Skrive om seg selv (navn, alder, farge på hår og øyne, lengde, skonummer, favorittklær, fingeravtrykk, ) Utsiden: Alle mennesker har en utside. Utsiden er det vi kan se. Det kalles utseende. Jeg har også et utseende. Noen ting ved utseende mitt er forskjellige fra andres menneskers 8
utseende. Utsiden min er UNIK UTSIDEN: Skrive og tegne familien sin (navn og alder på familiemedlemmer, farge på huset, adresse, kanskje dyr? INNSIDEN: Skrive og tegne om mine interesser (TV program, mat, bok, klær, musikk, sport, fag, venner,..) Innsiden: Mennesker har ikke bare en utside, men også en innside. Innsiden kan også være lik eller forskjellig i forhold til innsiden til andre mennesker. Innsiden min består av mine indre kjennetegn. Indre kjennetegn er: Mine interesser og preferanser, det jeg liker å ha eller å gjøre Mine egenskaper, den måten jeg forholder meg til andre mennesker, gjenstander og hendelser på Mine kunnskaper og ferdigheter, det jeg kan godt eller ikke kan så godt og det jeg er flink til og ikke så flink til INNSIDEN: Skriv og tegn om mine sterke sider Alle har sterke sider. Noen er veldig musikalske. Det finnes mennesker som er veldig flink til å tegne eller forme noe med hendene. Andre mennesker er flinke til å danse eller å drive med idrett. Alle har en utmerket hukommelse og kan huske veldig mye. Og det finnes mennesker som kan snakke flere språk flytende. Og noen mennesker vet alt om dyr eller biler. En sterk side er noe du er flink til. INNSIDEN: Skriv og tegn noe jeg ønsker å bli bedre i. Hva må jeg da gjøre? INNSIDEN: Bli kjent med seg selv gjennom å arbeide med ulike følelser (glede, sinne, frykt, hat, sorg, bekymret, undrende, redd, overraskende). La elevene selv komme med forslag om ulike følelser. Bruk en time på hver følelse (lærer bestemmer hvor mange. o Vis ulike ansiktuttrykk i gruppe eller til læringspartneren o Tegn et stort ansikt med følelse o Skriv hva som gjør meg glad, sint, redd,. o Dramatiser i samlingsringen o De som vil kan forteller resten av klassen hva som gjøre meg glad, sint, redd osv Det er meget viktig at eleven kjenner sine egne følelser, før man kan forstå andre (empati) Jobbe godt med hver av emnene (Empati, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og humor og lek) Snakk og fortelle hva som menes med de ulike emnene. Skriv de ned i boka (kan fylles ut mer, se eget ark) Tegn Rollespill Repetere begrepene ofte. Bruk begrepene i daglige hendelser. 9
Hjelp elevene til å bli bevisst sine egne «evner» i sosial kompetanse. Gi eleven tips til hva de kan gjøre for å utvikle de ulike «evnene» Selvtillit og selvfølelse Selvtillit: Hvilken tro vi har på oss selv, i forhold til det vi gjør og det vi får til Selvfølelse: Måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for og verdien man ser i seg selv. Hvor glad og fornøyd vi er med oss selv Selvtillit og selvfølelse er noe som skapes i oss ved møte med andre mennesker. Hvordan vi bedømmer oss selv er avhengig av våre forestillinger om hva andre tror om oss selv Elevene skriver av det som står over. Snakker om begrepene La elevene skrive hvordan de kjenner seg selv Humør (bruk begrepene om «evnene») Oppførsel Hvordan jeg liker å jobbe med skolearbeid Hvordan er jeg faglig Hvordan reagerer jeg når jeg ikke får det som jeg vil Lese eller dramatisere musikalen «Jakten på selvtilliten» Sjalusi og misunnelse Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky. Misunnelse er en følelse hvor man ikke unner et annet menneskes egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Følelsen kan bli utløst ved at personen sammenligner seg selv med et eller flere andre mennesker. Spør elevene hva de mener om sjalusi og misunnelse La elevene fortelle om egne opplevelser, der de evt har vært sjalu eller misunnelig Lærer dikter opp en historie om sjalusi eller misunnelig. La elevene reflektere over den Lese bøker som handler om sosial kompetanse. Stoppe opp ved viktige hendelser i boka. Diskuter eller skrive ned hva jeg ville ha gjort. La elevene lese opp det de har skrevet. Bøker: Stjele- Frida - Mari Sager og Åshild Irgens Teo i trøbbel Solveig Blindheim Bendixen 5. 6. og 7. trinn Bruke program som «Det er mitt valg», «Steg for steg» eller lignende. 10
3. Hvordan få til et godt psykososialt miljø ved Vinne skole Overordnet prinsipp: «Alle som har tilknytning til Vinne skole snakker med hverandre og positivt om hverandre» 3.1 Ha jevnlige aktiviteter med fokus på det sosiale og fellesskap: - Faddertreff, lage årsplan for fadderaktiviteter - SFO har superfredag siste fredag hver måned - 1. og 2. trinnet på SFO har turdag en dag i uka - Arrangere på tvers for både småtrinn og mellomtrinn høst og vår Måned Felles aktivitet Trinnvise, klassevise og SFO aktiviteter August September Høsttur felles Oktober November Desember Januar 7. har månedssamling Joggedag felles 6. har månedssamling Grunnskolens uke felles Skolelunsj Juleverksted felles 1. markerer Lucia-dagen 5. har månedssamling Høsttur klassevis/trinn fadderklasser Faddertreff som en del av denne uka 4. trinnet inviterer nye 1. klassinger To aktivitetsdager på tvers av alle trinn Juleavslutninger trinn/klassevis Julebord på SFO Februar 4. har månedssamling Skidag trinnvis/fadderklasser Mars April Skidag felles 3. har månedssamling Påskelunsj 2. har månedssamling Karneval på SFO Påskelunsj på SFO 11
Mai Aktivitetsdag felles 17. mailunsj SFO Juni Sommeravslutning trinn/klassevis 3.2 Felles krav og forventninger 3.2.1 Kommunikasjon på alle nivå - Det settes av tid og rom for personalet til å diskutere og reflektere over elevenes miljø og hvordan vi stadig kan forbedre det på planleggingsdager og i fellestid - Alle saker som angår det psykososiale miljøet er kjent blant alle ansatte, også hvordan disse er tenkt håndtert - SFO leder, miljøterapeut, helsesøster og rektor har samtaler med hvert trinn/klasse/sfo to ganger i året der temaet er det psykososiale miljøet på det aktuelle trinnet - Det er et krav at alle som arbeider på skolen snakker med hverandre og ledelsen om de opplever, eller mener, at noe kan bli bedre eller må gjøres. DETTE ER IKKE PÅ VALG - Det er en selvfølge at skolen snakker med foresatte ved den minste mistanke eller bekymring om at noen ikke har det like bra, eller gjør at noen andre ikke har det bra - Ansatte plikter å snakke med elever som er alene i friminuttene og veilede dem og medelever, samt varsle kontaktlærer til den det gjelder - Ansatte har meldeplikt til rektor (bruk skjema vedlegg 2) 3.2.2 Systematiske tiltak og undersøkelser - DINO skole på 1. og 2. trinn - Elevundersøkelsen for 5. til 7. trinn - «Klassetrivsel.no» og «Spekter» som måleinstrument for 1. til 7. trinn - Psykososialt miljø er tema på alle elev- og foreldresamtaler, samt foreldremøter. Der skal mål og ferdigheter presenteres for aktuelt trinn - Tilstrekkelig og målrettet inspeksjon/voksentetthet i friminutt og garderober (dette vurderes kontinuerlig) - Elevene skal være involvert i arbeidet gjennom elevråd og Skolemiljøutvalg - Dette er et jevnlig tema på FAU møter, spesielt etter kartlegginger 3.2.3 I klassene og på SFO - Arbeide med sosiale ferdigheter gjennom program som «DUÅ», «Det er mitt valg», «DINO skole» eller lignende - Bruke den sosiale læreplanen og ny overordnet del av læreplanverket aktivt - Bruk av lekegrupper ved behov (gjelder ikke bare de minste elevene) - Klassens time hver 14. dag, de største elevene (5. 7. trinn) skal få litt av tiden alene - Alle elever og ansatte må gis opplevelsen av å sees hver dag - Vær konsekvent og ta opp uønskede hendelser mellom elever hver eneste gang det skjer 3.2.4 I hjemmet - Lære sine barn å respektere andres følelser, synspunkter, interesser og eiendeler. - Lære sine barn å forstå konsekvenser av egen atferd. 12
- Kontakte skolen umiddelbart hvis barn viser tegn på mistrivsel, gi beskjed til både rektor og kontaktlærer - Aktiv deltagelse fra foreldre/foresatte på arrangementer, møter o.l. - Prioritere tid sammen med barna, og snakke med dem om hvordan de har det i skolehverdagen. - Omtale skolen, andre elever og foresatte på en positiv måte 13
4. Handlingsplan ved mistanke om eller ved tilfeller av krenkelser Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten gjelder når eleven er på skolen, SFO og leksehjelpen At årsaken ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge eleven preges negativt av det - Digitale krenkelser - Tidligere hendelser «Alle som arbeider på skolen» - Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, f.eks. lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv. - Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever som er særskilt sårbare, f.eks. elever som har atferdsvansker, eller sosio-emosjonelle vansker, forhold ved elevens familie og eller hjemmesituasjon, elever som tidligere har vært utsatt for krenkelser, elevers religion, seksuell orientering Skolen er avhengig av et godt og nært samarbeid med foreldrene i gjennomføringen av aktivitetsplikten. Aktivitetspliktens seks delplikter: 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle rektor 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt 6. Følge opp og evaluere 14
Elevene har rett til å bli hørt Elevene har en selvstendig rett til å uttale seg om alle forhold som berører dem Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn Elevenes syn må komme fram i saksbehandlingen Det er ikke et spørsmål om eleven skal bli hørt, men når Å bagatellisere det elever har opplevd kan i seg selv være en krenkelse Delplikt 1: Følge med Alle må følge med på hvordan elevene har det, og hvordan de er med hverandre på skolen. Dette er nødvendig for å kunne få mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Mistanker utløser andre plikter Delplikt 2: Gripe inn dersom det er mulig «Gripe inn» skjer umiddelbart. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv Kommentar Hvordan fange opp? Elevundersøkelsen: anonym informasjon (Spekter: ikke-anonym informasjon) Individuelle samtaler med de foresatte Individuelle samtaler med elevene Daglig observasjon Informasjon fra foresatte og elev Mistanke eller kunnskap kan man få ved å snakke med eleven, at den ansatte ser noe, at man fanger opp noe i samtaler mellom elever, at man ser noe på nettet, tilbakemeldinger i undersøkelser, mm. Mistanke kan oppstå ved endringer i atferd hos enkeltelever, eller i klasse eller skolemiljøet generelt Følge med-plikten må ses i sammenheng med skolens systematiske arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Forutsetter f.eks. inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med Kommentarer I mange tilfeller vil «gripe inn» innebære bruk av fysisk makt. Ved Vinne skole tar vi i armleddet og fører eleven bort fra sitasjonen. Er det fare for liv og helse til eleven eller medelever kan vi holde fast. Dette må i så fall meldes som et avvik og foresatte informeres Delplikt 3: Varsle rektor Viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Bruk skjema, vedlegg 2 Lav terskel for å varsle - Gir rektor en overordnet og Kommentar Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i lovteksten hvor raskt varslingen skal skje Skjønnsmessig vurdering - Vurderingen av hvor raskt varsling til rektor skal skje, må gjøres fra sak til sak og blant annet ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive - Tidspunktet må stå i forhold til sakens alvor (obs: 15
fullstendig oversikt over hvordan elevene ved skolen har det - Gir et godt utgangspunkt til å følge opp enkeltsaker og viktig informasjon om skolens systematiske arbeid Rektor kan delegere oppgaven, men har ansvaret for at varslene håndteres på en forsvarlig måte Å løse saken på rett nivå Delplikt 4: Undersøke Inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Lav terskel for hva som skaper mistanke eller kjennskap - Plikten utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen - For å kunne oppfylle tiltaksplikten må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra «Snarest» - Når undersøkelsesplikten utløses skal skolen så snart som mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene bagatellisering) Skolen må ha rutiner for varsling. Dette vil være en del av skolens systematiske arbeid Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Formålet er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses Kommentarer Nødvendige undersøkelser: Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet - Ikke om å fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelser har skjedd Skolen må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom slike forhold påvirker elevens hverdag på skolen Metoder for å undersøke: Ofte behov for å gjøre flere undersøkelser Eksempler på undersøkelsesmåter er: - Samtaler med elever, ansatte, foreldre - Observasjon - Bruk av ikke-anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy og sosiogram Samarbeid i kollegiet og kollektivt ansvar er viktig i undersøkelsesfasen Resultatet av undersøkelsene må analyseres for å finne ut hvilke tiltak som er egnede for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Digitale krenkelser grensene for undersøkelser Offentlig/åpent for alle anonymitet og lukkede grupper - Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig - Elevens rett til privatliv skal respekteres - Innhenting av samtykke fra eleven 16
Delplikt 5: Sette inn tiltak Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Plikten gjelder så langt det finnes egnede tiltak Plikten må tolkes utvidende og omfatter også plikt til å - Følge opp tiltak - Evaluere virkningen - Legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig for å oppfylle elevens rett til et trygt og godt skolemiljø Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn, må bero på en faglig vurdering Elevens opplevelse av å ikke ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak Kommentarer Utfordring: hva hvis eleven ikke vil innrømme? Skolens plikt til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen KD understreker viktigheten av å ta rede på hva eleven mener og høre eleven Skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Hvilke tiltak? Tiltak må tilpasses den konkrete saken Det vil ofte være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet Tiltak trenger ikke å være rettet mot enkeltelever, men kan rette seg mot et større eller mindre problem på skolen Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger - Dette forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot krenkelser og mobbing - Godt faglig skjønn baserer seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljø Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Nødvendig med kompetanse i å avdekke hva slags sak det er og hvilke tiltak som trolig vil virke Tiltakene må: Være innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk Være tilpasset den konkrete saken Være forholdsmessige Være fastsatt på bakgrunn av en barnets beste-vurdering Være fastsatt etter at barnet er blitt hørt Ikke være i strid med andre elevers rettigheter Ulike typer tiltak: Tiltak kan rettes mot en eller flere elever eller større eller mindre grupper - Individtiltak og systemtiltak Flere tiltak kan settes inn enten samtidig eller etter hverandre for å styrke hverandre Tiltak i korte og lange tidsspenn Tiltak rettet mot digitale krenkelser Når årsaken ligger utenfor skolen: i noen tilfeller vil et egnet tiltak kunne være å involvere andre kommunale instanser, f.eks. helsetjenesten, barnevernstjenesten, ambulerende team mv 17
Samtaler med den mobbeutsatte: - jeg vet - det er urett - vil du fortelle meg noe - du skal få vite - jeg snakker med dine foreldre - vi treffes igjen på torsdag - noe du vil si til slutt? Stopp-samtaler med plagere sammen - kort fra hver samtale - anerkjennelse - det må ta slutt nå - jeg varsler foreldrene deres i dag - går dette bra? - forespeiling - vi treffes igjen på torsdag Innsatsteam mot mobbing: Skal brukes når det er saker som defineres som mobbing Stopp-samtaler med plagere - hver for seg - vi vet - det må ta slutt nå - vil du fortelle meg noe? - det må ta slutt nå - jeg varsler dine foreldre i dag - kan du hjelpe til? De foresatte til - den mobbe utsatte - plagerne - koplinger? Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten Kommentarer Dokumentasjon 1 Aktivitetsplanen: I planen skal det stå: - Hvilket problem tiltakene skal løse - Hvilke tiltak skolen har planlagt - Når tiltakene skal gjennomføres - Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene - Når tiltakene skal evalueres Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten Trenger ikke knytte seg til én konkret elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever/en gruppe Dokumentasjon 2 Dokumentere det som blir gjort: Skolen plikter å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten Dokumentasjonen må være skriftlig og i et slikt format at det kan overbringes Fylkesmannen dersom det skulle bli aktuelt Forholdet til det systematiske arbeidet etter 9 A-3 18
Når er aktivitetsplikten oppfylt? Skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø Det vil kunne være tilfeller der aktivitetsplikten er oppfylt i en konkret sak, selv om eleven og foresatte ikke er fornøyde med skolemiljøet - Eleven ønsker andre tiltak enn de skolen har valgt ut fra faglig forsvarlige vurderinger - Skolen vurderer ulike tiltak og setter inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å oppfylle elevens rett til et trygt og godt skolemiljø Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigarenvarslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks» 19
Vedlegg 1: mal aktivitetsplan Til foresatte til Kort info om saken: Aktivitetsplan ved krenkende hendelser, jfr. 9a OPL. I møtet d.m.å ble følgende tatt opp: Handlinger som har skjedd er: 1. Utfordringer tiltakene skal løse: 2. Tiltak som skal gjennomføres: 3. Tidsperspektiv/når skal tiltak gjennomføres: 4. Ansvarlige for gjennomføring av tiltak: 5. Når skal tiltak evalueres: 6. Melde saken til Fylkesmannen Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til Fylkesmannen. 1. Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen 2. Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor 3. Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med Fylkesmannen. Du må ta kontakt med Fylkesmannen i det fylket du bor. Espen Munkvold Rektor Vinne skole 20
Vedlegg 2: meldingsskjema ansatt 21