ZINZINO BALANCE TEST REPORT Din ID: 03VU55EUZ Dato: 22.02.2016 Land: Norway Kjønn: female Alder: 46 BalanceOil: No BalanceShake: Yes Andre Omega 3: No Indikatorer Optimal verdi Dine verdier Din beskyttelse (Fettsyreprofilverdi) above 90 % 80.0 Omega-3 (EPA+DHA) nivået above 8 % 6.0 Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balansen below 3:1 2.3 Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon above 30 % 26.1 Bevegelighet i cellemembran below 4 6.6 Mental velvære below 1 1.0 Analyserte fettsyrer Kjemiskt navn Type fett Optimal verdi %Dine verdier Avvik Palmitinsyre (PA) C16:0 Mettet 23.7 25.9 2.2 Styearinsyre (SA) C18:0 Mettet 13.0 13.8 0.8 Oljesyre (OA) C18:1 omega-9 21.8 21.2-0.6 Linolsyre (LA) C18:2 omega-6 19.9 23.8 3.9 Alfa-linolensyre (ALA) C18:3 omega-3 0.6 0.7 0.1 Gamma-Linolensyre (GLA) C18:3 omega-6 0.2 0.1-0.1 dihomogamma-linolensyre (DHGLA) C20:3 omega-6 1.1 0.7-0.4 Arakidonsyre (AA) C20:4 omega-6 8.4 6.2-2.2 Eicosapentaensyre (EPA) C20:5 omega-3 4.1 2.8-1.4 Docosapentaensyre (DPA) C22:5 omega-3 2.2 1.7-0.5 Docosaheksaensyre (DHA) C22:6 omega-3 5.0 3.3-1.7
Fordeling av fettgrupper Målverdier Ditt resultat Avvik Mettet fett,% 36.7 39.7 3.0 Enumettet fett,% 21.8 21.2-0.6 Flerumettet fett fra vegetabiliska kilder,% 30.2 31.4 1.2 Flerumettet fett fra marine kilder,% 11.3 7.8-3.6 Indikator Inntak Inntak av BalanceOil / BalanceShake Din beskyttelse (fettsyreprofil verdi) Omega-3 (EPA+DHA)-nivå Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balance Arachidonsyre (AA) Formasjonseffektivitet Cell Membrane Fluidity Index Index for mental styrke Fettsyregrupper Inntak Saturated fat, % Flerumettet vegetabilsk fett,% Monoumettet fett, % Flerumettet fiskefett,% Menneskets evolusjon - kosthold og helse Vårt kosthold har endret seg betydelig de siste 150 årene, hovedsakelig på grunn av industrialisering av jordbruk og matproduksjon. Disse endringene har i stor grad påvirket hvilke fett typer vi spiser, og spesielt har mengden vegetabilsk fett økt kraftig [3]. En økning i konsum av ferdigmat og bearbeidede matvarer har økt vårt kalori inntak fra vegetabilske oljer, kjøtt, sukker og stivelse, mens inntaket av kalorier fra komplekse karbohydrater og fiber, samt grønnsaker har sunket [4, 5]. Effekten av denne helsemessige ugunstige trenden har blitt ytterligere forverret med en halvering av vår fysiske aktivitet i samme perioide, hovedsakelig på grunn av bilens inntreden. I korte trekk kan vi si at kostholdet vårt de siste 100-150 årene har gått fra å være balansert til å bli ubalansert. Slike endringer i kosthold og fysisk aktivitet har hatt en betydelig innflytelse på den helsemessige utviklingen. Fettsyrer utfører mange funksjoner som er nødvendige for en normalt fungerende kropp. Kroppen foretrekker fett som energikilde, og både riktig mengde og kvalitet er svært viktig. Fett utgjør en hovedbestanddel i våre cellemembraner og er avgjørende for membranstrukturen. I tillegg benytter cellene fettsyrer til å danne signalmolekyler som hjelper cellene til å snakke sammen. Fett består av mange ulike typer fettsyrer, og en ubalanse mellom disse vil kunne påvirke det kliniske forløpet til flere av våre livsstilsrelaterte helseproblemer [6, 7, 8, 9, 10]. Omega-6 og Omega 3 fettsyrer
I USA har personinntaket av den essensielle omega-6 fettsyren linolsyre (LA) økt fra et gjennomsnitt på 0,01 kg pr år i 1909 til dages inntak på 12 kg pr år, vesentlig på grunn av økt bruk av soyaolje i matlaging [11]. Linolsyre (LA) fra kosten omdannes i kroppen til arakidonsyre (AA), en omega-6 fettsyre som lagres i cellemembraner. Fra arakidonsyre danner celler bioaktive signalstoffer som kan starte akutte inflammasjonsprosesser ved behov, men som også kan vedlikeholde kroniske inflammasjonsprosesser. Langvarig kronisk inflammasjon er en drivkraft i utvikling av ulike livsstilsrelaterte helseproblemer [6, 12]. Sammenlignet med det kostholdet som mennesket ble utviklet etter, har vi idag en generell mangel på omega-3 fettsyrer i kosten. Det finnes ulike typer omega-3 fettsyrer, som den vegetabilske alfa-linolensyre (ALA) og de marine eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA) fra fisk. I menneske kroppen finnes det enzymsystemer som kan omdanne ALA til EPA og videre til DHA, men denne prosessen er ikke effektiv nok til å forsyne kroppen. EPA og DHA må derfor tilføres direkte via kostholdet. Vitenskapelige studier har vist at omdanningen av ALA til EPA er høyst 8 % hos menn, og opptil 21 % hos kvinner i fertil alder [13, 14]. Total effektivitet i omdanning av ALA er 0,2 % til EPA, 0,13 % til DPA og 0,05 % til DHA [15]. Et ALA rikt vegetarisk kosthold gir normalt mindre enn 4 % Omega-3 (EPA+DHA) nivå i fettsyreprofilen i helblod (Zinzino, interne resultater). Hovedbeskjeden er at en god balanse mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer er en viktig del av et balansert kosthold for at dette skal kunne fremme god helse. Flerumettede fettsyrer Omega-3 og omega-6 er flerumettede fettsyrer (PUFA), noe som betyr at de inneholder mer enn en dobbeltbinding. I alle omega-3 fettsyrer er første dobbeltbinding, regnet fra methylenden (-CH3), plassert mellom tredje og fjerde
karbonatom. Tilsvarende er første dobbeltbinding i alle omega-6 fettsyrer plassert mellom sjette og syvende karbonatom, regnet fra methylenden (-CH3). Menneske har de enzymer som trengs for å lage mettede- og enumettede fettsyrer fra både karbohydrater og proteiner, men vi mangler evnen til å produsere omega-6 og omega-3 fettsyrer. Derfor er omega-6 og omega-3 fettsyrer livsnødvendige fettsyrer som må tilføres via kostholdet. I planteriket er linolsyre (LA, C18:2, omega-6) og alfalinolensyre (ALA, C18:3, omega-3) de viktigste flerumettede fettsyrene. Under optimale betingelser kan kroppen fra LA og ALA produsere viktige byggesteiner som arakidonsyre (AA, C20:4, omega-6), gammalinolensyre (GLA, C18:3, omega-6), dihomogammalinolensyre (DGLA, C20:3, omega-6), eicosapentaesyre (EPA, C20:5, omega-3) og docosahexaensyre (DHA, C22:6, omega-3), som vist i figuren nedenfor. Produksjon foregår både ved forlengelse av karbonkjeden med 2 karbonatomer om gangen (elongase enzymer), og ved innføring av flere dobbeltbindinger (desaturase enzymer). LA og ALA konkurrerer om å få bruke de samme desaturase og elognase enzymene når de skal omdannes til de lange flerumettede fettsyrene AA, EPA og DHA. Selv om ALA har prioritet i denne prosessen, så vil vanligvis LA vinne konkurransen fordi vi spiser så mye mer LA enn ALA. Det er derfor helt vanlig at det produseres mer AA (omega-6) fra LA enn EPA og DHA (omega-3) fra ALA. Prostaglandinsyntesen Kroppen benytter de langkjedete fettsyrene AA, EPA og DHA til å produsere lokaltvirkende hormoner og signalstoffer (bl.a. eikosanoider). Det skjer i en prosess som kalles for prostaglandinsyntesen. Når denne prosessen igangsettes mobiliseres cyklooksygenase (COX) enzymer som bidrar til at både AA, EPA og DHA lokalt kan oksideres til hormonlignende signalstoffer som et gitt område i kroppen har behov for i øyeblikket. Enzymet COX1 vedlikeholder kroppens normale prostaglandin nivå, mens enzymet COX2 aktiveres når vev blir skadet eller infisert. Eicosanoider er hormonlignende signalstoffer med 20 karbonatomer i kjeden. Disse kan bare dannes fra AA og EPA, som er de aktuelle flerumettede fettsyrer som har 20 karbonatomer i kjeden. Prostaglandiner har fra 1 til 5 dobbeltbindinger, og disse benyttes til å skille mellom de ulike signalstoffene: PG E1 har èn dobbeltbinding, PG E2 har 2 dobbeltbindinger, osv til PG E5 som har 5 dobbeltbindinger. PG E2 dannes fra omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA) som vi finner i en rekke animalske matvarer. AA kan også produseres fra LA som vi finner i planteoljer. PG E2 er pro-trombotisk og bidrar positivt til å stoppe blødninger og til å hele sår ved skader, men PG E2 kan også forårsake sammenklebing av blodplater og dannelse av blodpropp. PG E2 påvirker også sammentrekning av glatt muskulatur, og er involvert i alle kjente inflammasjonsprosesser og smertetilstander i kroppen. For å unngå kronisk inflammasjonstilstand i kroppen er det viktig at PG E2 balanseres av PG E3 som dannes fra den marine omega-3 fettsyren EPA, som vi finner mye av i fet fisk. PG E3 virker antikoagulerende på blodplater (motvirker sammenklebing), og har i tillegg en anti-inflammatorisk effekt. Omega-6/omega-3 fettsyrebalanse og prostagland balansen i kroppen
Vi kan påvirke dannelsen av ulike prostaglandiner gjennom vårt kosthold, men denne produksjon påvirkes også av kroppens hormonbalanse, inntak av medisiner og kroppens generelle helsetilstand. Inntak av vegetabilske oljer med høyt innhold av LA som soya-, solsikke- og maisolje, samt animalske matvarer med høyt innhold av omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA), kan øke PG E2 nivået i kroppen. Hvis kostholdet samtidig er fattig på omega-3 fettsyrer som EPA og DHA fra fisk, vil det kunne oppstå en ubalanse mellom PG E2 og PG E3 i kroppen. En god balanse mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kostholdet er derfor svært viktig for kroppen. Et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer, i forhold til omega-3 fettsyrer, kan bidra til å øke inflammasjonsnivået i kroppen. Dette kan motvirkes ved økt produksjon av balanserende PG E3, noe som forutsetter et sunt kosthold rikt på de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Oksidativt stress Alle celler i kroppen produserer frie radikaler og reaktive oksygen molekyler som har potensiale til å skade de flerumettede fettsyrene, omega-6 og omega-3, som lagres i cellemembraner. Slik skade kalles oksidering eller harskning. Det er ikke uvanlig at frie radikaler og reaktive oksygenmoleyler produseres i våre celler, og cellene har derfor utviklet et effektivt forsvar mot harskning. Forsvarssystemet har imidlertid sine begrensninger, og en ubalanse mellom produksjon av harskningsprodukter i kroppen og cellenes evne til å uskadeliggjøre disse kalles for oksidativt stress. Det er ikke uvanlig at oksidativt stress dannes ved langvarig fysisk aktivitet. Kosthold som er ubalansert og pro-inflammatorisk øker også oksidativt stress. Det er derfor ønskelig at man endrer kostholdet til å bli balansert og anti-inflammatotrisk. Et vanlig anbefalt tiltak er å spise 5-9 porsjoner med frukt, grønt eller oliven hver dag [17, 18]. Dette er imidlertid mer enn dobbelt så mye som vi normalt spiser i løpet av en dag. De som trener regelmessig, og samtidig har et ubalansert og pro-inflammatorisk kosthold, kan ha et for høyt oksidativt stressnivå i kroppen. Aktive personer, som er genetisk disponert for sykdom, vil derfor kunne være spesielt sårbare for oksidativt stress dersom kostholdet også er ubalansert og pro-inflammatorisk. Oljer tilgjengelig på markedet Før moderne teknologi ble introdusert i matvareindustrien ble bare ubehandlede oljer benyttet til matproduksjon. I dag blir de fleste kommersielt tilgjengelige oljer raffinert. Slik raffinering fjerner smak, lukt og forurensende stoffer som kan være skadelige for helsen, eller ødeleggende for matens smak, lukt eller utseende. Men, raffinerings prosessen fjerner også de fleste naturlige antioksidanter, vitaminer og sporstoffer med antiinflammatoriske egenskaper. For å kompensere tap av disse gunstige komponentene tilsettes ofte antioksidanter som tokoferoler for å beskytte oljeprodukter på butikkhyllen mot harskning. Tokoferoler har imidlertid begrenset effekt i kroppen, og fjerning av ernæringsmessige viktige komponenter under raffineringen forsterker den proinflammatoriske profilen til dagens kosthold. Et godt eksempel er fjerning av polyfenoler ved raffinering av olivenolje. I oktober 2011 godkjente EFSA (European Food Safety Authority) følgende helsepåstand for polyfenoler fra olivenolje: "Polyfenoler fra olivenolje bidrar til å beskytte fett i blodet mot oksidativt stress". Et lignende eksempel er fjerning av vitamin A og vitamin D ved raffinering av fiskeolje. Zinzino produkter For å kompensere tapet av viktige næringsstoffer under raffinering av fiskeolje blir de unike Zinzino produktene tilsatt biologisk aktive antioksidanter fra oliven (polyfenoler) og vitamin D. I tillegg inneholder produktene tilstrekkelig med de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA fra fisk. Polyfenoler fra oliven og omega-3 fra fisk forsterker hverandre og gir økt anti-inflammatorisk effekt. EPA og DHA som sirkulere med blodstrømmen mobiliseres raskt når det oppstår inflammasjon lokalt i kroppen. EPA og DHA omdannes da til biologisk aktive stoffer som prostaglandiner, resolviner og protektiner, som samlet bidrar til å sikre at immun responsen blir balansert. Polyfenoler fra oliven har også anti-inflammatoriske egenskaper, og bidrar i tillegg ved å blokkere enzymer som kan skade vevet [19, 20]. Polyfenoler fra oliven er også gode antioksidanter, og beskytter både celler og sirkulerende fett i blodet mot oksidativ stress, proporsjonalt med inntaket [21, 22]. Vitamin D bidrar i tillegg til å normalisere immunsystemet.
Slik forandrer du kostholdet - veileder De langsiktige kostholdsrådene er gitt med bakgrunn i at ulike typer mat er hovedkilder til ulike fettsyregrupper, som vist i Figur 1. Figure 1 Matvarer er hovedkilder til ulike grupper av fettsyrer. Hvis din Fettsyreprofil verdi er over 90 % har du ikke behov for å endre kostholdet. Alle kosthold, også balanserte kosthold, vil avvike fra ett gjennomsnittlig balansert kosthold. De angitte rådene bør ikke benyttes til å øke energiinntaket om du har en BMI på over 25 (BMI = din vekt i kg/(din lengde i meter x din lengde i meter)). Vær derfor varsom også med mengde mat som du spiser daglig. Kostholdsråd for de som må øke inntaket av arakidonsyre Personer med Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon på under 30 % anbefales daglig å spise matvarer som inneholder denne fettsyren, som eggeplomme, benmarg og kjøtt fra fugler og dyr som er foret opp på kraftor. Mettet fett (ikke-essensielt) Trenger du å redusere inntaket av mettet fett for å bedre Fettsyreprofil verdien og/eller Bevegelighet i cellemembran - Indeks bør du unngå produkter som er listet under "Mettet fett" i Figur 1, alternativt kan du skifte til lavfett varianter av de samme produktene. Merk at overskudd av sukker i kosten omdannes og lagres som mettede fettsyrer i både cellemembraner og fettvev. Redusert inntak av sukker og stivelse vil derfor også kunne redusere mengde mettet fett i kroppen. Dersom du bør øke inntaket av mettet fett anbefaler vi rent kjøtt kombinert med ost og andre meieriprodukter. Generelt anbefaler vi ikke økt inntak av noen av de andre produktgrupper som er nevnt under overskriften "Mettet fett". Enumetted fett (ikke-essensielt) Hvis du trenger å redusere inntaket av enumettet fett for å bedre Fettsyreprofil verdien og/eller Bevegelighet i cellemembran - Indeks, bør du unngå inntak av produkter som er listet under overskriften "Enumettet fett (omega-9)" i Figur 1.
Enumettet fett er generelt ansett for å være sunnere enn mettet fett, selv om kroppen er i stand til å produsere disse fettsyrene fra både protein og sukker. I den tradisjonelle Middelhavsdietten er forholdet mellom enumettedeog mettede fettsyrer rundt 2:1. I Balance produkter er forholdet mellom enumettede- og mettede fettsyrer 2:1, som i Middelhavdietten. Flerumettet vegetabilsk fett (essensielt) Dersom du trenger å redusere inntaket av flerumettet fett fra vegetabilske kilder for å bedre Fettsyreprofil verdien og/eller Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balansen, bør du unngå inntak av produkter som er listet i Figur 1 under overskriften "Flerumettet plantefett (omega -6)", alternativt kan du skifte til lav fett varianter av de samme produktene. Prøv å unngå produkter med ett høyt innhold av vegetabilske oljer med høyt omega-6 innhold, eksempelvis solsikkeolje, maisolje og soyaolje. Du kan enkelt redusere inntaket av omega-6 fettsyrer ved å skifte til vegetabilske oljer med lavt omega-6 innhold, som olivenolje og rapsolje. Dersom ditt resutat viser at du bør øke inntaket av omega-6 fettsyrer, bør du velge en vegetabilsk olje med høyt omega-6 innhold, eksempelvis solsikkeolje, maisolje og soyaolje. Flerumettet fiskefett (essensielt) Dagens vestlige kosthold inneholder generelt for lite marine omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) fra fisk, sammenlignet med kosten som bidro til å fastlegge vårt genetiske mønster da mennesket ble utviklet. De fleste mennesker trenger derfor å øke inntaket av flerumettet fiskefett. Ettersom den vegetabilske omega-3 fettsyren alfa-linolensyre (ALA) ikke i tilstrekkelig grad blir omdannet til de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i kroppen, er kostholdet eneste kilde for disse fettsyrene. Du finner disse fettsyrene i flere ulike marine kilder, men spesielt i fet fisk, som vist under overskriften "Flerumettet fiskefett (omega-3)" i Figur 1. Økt inntak av "Flerumettet fiskefett (omega-3)" vil forbedre følgende kostholdsindikatorer: Fettsyreprofil verdi Omega-3 (EPA + DHA) nivå (%) Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balanse Bevegelighet i cellemembran Mental velvære Ditt daglige behov for marine omega-3 fettsyrer, EPA og DHA, er avhengig av kroppsvekten. En voksen person som veier 80 kg trenger ca 3 gram omega-3 (EPA + DHA) daglig for å oppnå ett foretrukket Omega-3 (EPA+DHA) nivå i blodet på over 8 %. For å oppnå 4 % Omega-3 (EPA+DHA) nivå i blodet må man spise minst 0,5 g marin omega-3 (EPA+DHA) daglig. De fleste kosttilskudd med omega-3 i markedet anbefaler daglige doser i størrelsesorden 0,15-1,5 g omega-3, noe som er alt for lite om man ønsker å oppnå foretrukket omega-3 (EPA+DHA) nivå på 8 % i blodet. Ett daglig inntak av 0,15 ml/kg kroppsvekt med BalanceOil eller 0,5 g/kg kroppsvekt med BalanceShake gir riktig daglig mengde med omega-3 (EPA+DHA). Kilder til fettsyrer i kosten Kostholdet ditt gjennspeiles av fettsyreprofilen i blodet. Din personlige fettsyreprofil finner du ved å ta vår hjemme test. Din fettsyreprofil danner grunnlag for våre anbefalinger om hvordan du kan endre ditt kosthold. Fettsyreprofilen viser de 11 viktigste fettsyrene i blodet (tilsammen 98 % av fettsyrene). For at du skal kunne endre kostholdet effektivt, er det fordelaktig med kjennskap til fettsyreinnholdet i våre vanligste matvarer. Alle matvarer inneholder mange forskjellige fettsyrer, både mettede-, enumettede og flerumettede omega-6 og omega-3 fettsyrer. Mengden av de ulike fettysyrene varierer imidlertid fra en matvare til en annen, og det er det som gjør det mulig å forandre inntaket av fettsyrer ved å skifte matvarer i kostholdet. Nedenfor finner du eksempler på matvarer som kan være gode kilder for de 11 fettsyrene som måles i vår hjemme test:
Palmitinsyre, C16:0, mettet Stearinsyre, C18:0, mettet Oljesyre, C18:1, omega-9 Linolsyre, C18:2, omega-6 Alfa-linolensyre, C18:3, Omega-3 Gamma-linolensyre, C18:3, omega-6 DihomoGamma-linolensyre, C20:3, omega-6 Arakidonsyre (AA), C20:4, omega-6 Eikosapentaensyre (EPA), C20:5, omega-3 Dokosapentaensyre (DPA), C22:5, omega-3 Dokosaheksaensyre (DHA), C22:6, omega-3 Palmitinsyre, C16:0, mettet Melk og melkeprodukter slik som meierismør, fløte, iskrem, rømme, yoghurt, ost med mer Rødt kjøtt og produkter av dette Palmeolje og produkter som inneholder dette, slik som diverse bakervarer, kjeks, potetgull, friterte poteter med mer Kokkos og kokkosolje Produkter av kakao og kakaosmør som sjokolade Avokado og produkter av dette Kjøtt av fjærkre og produkter av dette Egg og eggprodukter Diverse nøtter slik som mandler, peanøtter, paranøtter Hvete og produkter av dette Stearinsyre, C18:0, mettet Melk og melkeprodukter slik som meierismør, fløte, iskrem, rømme, yoghurt, ost med mer Rødt kjøtt og produkter av dette Svinekjøtt, svinefett og produkter av dette Lammekjøtt og produkter av dette Produkter av kakao og kakaosmør som sjokolade Kjøtt av fjærkre og produkter av dette Oljesyre, C18:1, omega-9 Vegetabilske oljer som olivenolje, rapsolje og sesamolje Avokado og produkter av dette Egg og eggprodukter Diverse nøtter slik som mandler peanøtter, valnøtter, hasselnøtter, paranøtter Zinzinos produkter Linolsyre, C18:2, omega-6 Vegetabilske oljer som maisolje, soya olje og solsikkeolje Svinekjøtt, svinefett og produkter av dette Fett og talg fra svin Palmeolje og produkter som inneholder dette slik som diverse bakervarer, kjeks, potetgull, friterte poteter med mer Avokado og produkter av dette Hvete og produkter av dette Alfa-linolensyre, C18:3, Omega-3 Vegetabilske oljer som raps og linfrø olje Finnes i spinat og rosenkål Finnes i bær som blåbær, tyttebær, molte Finnes i valnøtter
Gamma-linolensyre, C18:3, omega-6 Finnes i mindre mengder i vegetabilske oljer og i kjøtt DihomoGamma-linolensyre, C20:3, omega-6 Finnes i mindre mengder i nattlysolje og i solbærfrø Arakidonsyre (AA), C20:4, omega-6 Rødt kjøtt og produkter av dette Svinekjøtt og svinefett samt produkter av disse Lammekjøtt og produkter av dette Kjøtt av fjærkre og produkter av dette Egg og eggprodukter Eikosapentaensyre (EPA), C20:5, omega-3 Fet fisk og produkter av dette Lever av hvit fisk Sjømat og alger Zinzinos produkter Dokosapentaensyre (DPA), C22:5, omega-3 Fet fisk og produkter av dette Lever av hvit fisk Selprodukter Sjømat og alger Zinzinos produkter Dokosaheksaensyre (DHA), C22:6, omega-3 Fet fisk og produkter av dette Lever av hvit fisk Sjømat og alger Zinzinos produkter Litteratur referanser 1. Eaten and Konner,1985. N Engl J Med; 312: 283-289. 2. Leaf and Weber, 1987. Am J Clin Nutr; 45: 1048-1053. 3. Simopoulos, 2004. Food Rev Int; 20 (1): 77 90. 4. Clayton P, Rowbotham J. J R Soc Med 2008; 101(9): 454-462. 5. Drewnowski and Popkin, 1997. Nutr Rev; 55 (2): 31-43. 6. Simopoulos, 1991. Am J Clin Nutr 1991; 54(3): 438-463. 7. Simopoulos, 2002. Biomed Pharmacother; 56(8): 365-79. 8. Ruxton et al. 2004. J Hum Nutr Dietet, 17: 449 459. 9. McCusker and Grant-Kels, 2010. Clin Dermatol; 28: 440 445. 10. Bazan et al., 2011. Annu Rev Nutr; 21; 31: 321 351. 11. Blasbalg, 2011. Am J Clin Nutr; 93 (5): 950-962. 12. Simopoulos, A.P., 2011. Mol Neurobiol, 44(2): 203-215. 13. Burdge, 2004. Curr Opin Clin Nutr Metab Care; 7: 137 144. 14. Stark et al., 2008. Nutr Rev; 66 (6): 326 332. 15. Burdge and Calder, 2005. Reprod Nutr Dev; 45: 581 589. 16. Simopoulos, 2010. OCL; 17 (5): 267-275. 17. World Health Organization, 2003. WHO Technical Report Series 916. Geneva. 18. Crowe et al., 2011. Eur Heart J; 32(10): 1235-1243.
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) 19. Covas, 2007. Pharmacol Res; 55: 175-186. 20. Lopez-Miranda et al., 2010. Nutr Metab Cardiovasc Dis; 20 (4): 284-294 21. Covas, 2006, Free Rad Biol Med, 40: 608-616 22. Covas et al., 2006, Annals of Internal Medicine, 145: 333-34