Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Like dokumenter
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Produksjonshygiene og holdbarhet av islagret pre-rigor laksefilet Sluttrapport FHF-prosjekt

Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Rapport 14/2013 Utgitt april 2013

UNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 OG P IS, PI% Nr, 4/84

Hygiene og mattrygghet med spesiell fokus på kontroll med Listeria ved filetproduksjon av laks

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Listeria i sjømatproduksjon. kartlegging av risikoforhold og tiltak

Verktøy mot Listeria. Even Heir Nofima AS.

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

FISKERID 1RE:KTORATET BERGEN, Mai 198 3

UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining

Temperatur i kjøledisk - en kritisk suksessfaktor for brettpakket fersk fisk

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal

OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 OG 1 IS, Vb

Hvordan bli kvitt Listeria - i produksjonsmiljøet - på laks. Solveig Langsrud

Hva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat?

Mikroflora i oppdrettstorsk

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Godt råstoff gir kvalitetsprodukter

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

OPPDRAGSRAPPORT. Rapportnummer: MATFORSK - Norsk institutt for næringsmiddelforskning. Osloveien 1, 1430 Ås Tlf Tilgjengelighet: Åpen

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Potet til ferskkonsum

Renhold, hygiene og kvalitet

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene

Pre-rigor kjølt laksefilet Sensorisk kvalitet og holdbarhet

Honningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen

HOLDBARHETEN TIL FERSK SJØMAT. HVA ER DET OG KAN DET MÅLES? Jens Østli, forsker, Nofima

Garnityrkjølere / kjølerenner side 3-7

Holdbarhet på klippfisk

Pre-rigor filetering av oppdrettstorsk Holdbarhet og kvalitet under kjølelagring

Forarbeid HACCP Forutsetninger

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Alternativ produksjon av Matjes sild

Læreplan i kokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Når må vi kaste maten?

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Even Heir, Solveig Langsrud og Therese Hagtvedt

Training module on. Grant Contract LLP DK-LEONARDO-LMP

Utvikling av torskeproduktet STRØM basert på anvendt forskning

Listeria monocytogenes et problem i saltfisk?

Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat

Listeria i sushi. Januar Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal 2)

Fl S KE RI DIR EI( TO RA TET S KJE MI S I(-TE I(N IS I(E FORS I(N I NGSINSTITUTT

Fl S I(E RI DI RE I(TORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Acrylicon med Microban

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Fem Nøkler til Tryggere Mat

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

Tertnes, G., Isnegard, N. og Langmykir, E.

Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid

Belastningsstudier - et verktøy for håndtering av Listeriarisiko i spiseferdige produkter

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kokkfag Tilhører:...

Norsk laks. Kvalitetslaks fra Norge til ditt kjøkken

5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus

Tilsyn med produsenter av spiseferdig sjømat. Oppsummering etter tilsynskampanje 2016

Legionella sykehjem prosjekt 2013

God hygiene med riktig rengjøringsutstyr

Hvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kurs og kompetanse. Faglig påfyll for å sikre produktkvalitet i matindustrien

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rapport nr. Å0305. Utprøving av Grander-Teknologi i fiskeindustrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk

Påbudt merking av matvarer

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness

Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010

Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Prosjektets målsetting... 3 Aktiviteter og resultater... 4 Konklusjoner... 19

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Innføring av merking med fangst- og slaktedato: Hvordan vil norske forbrukere reagere?

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus

Matskolen - Bakgrunn

Transkript:

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud

Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no

Kortversjon hva lurte vi på? FORBEDRINGSPOTENSIALE? Hva er den absolutte grenseverdien for holdbarhet? HINDERE Hvilke bakterier er en trussel for holdbarheten? Kunnskapsgrunnlag for å oppnå lenger og mer stabil holdbarhet til islagret laks KRITISKE KONTROLLPUNKT Hvor er det mest effektivt å sette inn tiltak?

Hvilke bakterier påvirker i størst grad spisekvalitet? Metode: - Det ble valgt ut ulike bakterier funnet på islagret laks etter 10 dagers lagring - Bakteriene ble påført laksen (ca 1000/gram) en og en. - Filetene ble svøpt i blåplast og lagret på is - Prøver tatt ut for mikrobiologi og sensorikk (fryst og tint) - Analyser - Bakterietall - Sensorikk (lukt) - Forsøket ble gjentatt med et utvalg av bakterier

Konklusjon Tre typer bakterier som ofte forekommer på islagret laksefilet og som kan gi merkbare endringer i lukt er: Photobacterium ved ca 10 7 kde/gram: Fermentert, Ammoniakk, Emmen Pseudomonas Shewanella ved ca 10 9 kde/gram: Kjemikalie, Gjær, Stikkende ved ca 10 8 kde/gram: Harsk, brygge ved ca 10 9 kde/gram: Fermentert, Ammoniakk, Emmen Merk: Analysene er gjort med et panel av dommere som er supersmakere

Ved hvilket bakterienivå vil forbrukere flest reagere på smak/lukt? Metode «Optimalhygiene». Sløyd laks ble håndfiletert. «Tilsatt forringere». Laksefilet ble påført en blanding Photobacterium, Pseudomonas og Shewanella fabrikkfiletert, lagret i 11 dager på is. Filetene ble pakket to i høyden og svøpt i plast. Lagret på is. Prøver tatt ut for mikrobiologi og sensorikk (fryst og tint) Analyser - Bakterietall - Sensorikk (lukt rå filet, lukt og smak varmebehandlet filet) - Forbrukertest (lukt rå filet, lukt og smak varmebehandlet filet

kde/gram 10 000 000 000 1 000 000 000 100 000 000 10 000 000 Pilene angir prøver til sensorikk og forbrukertester 1 000 000 100 000 10 000 1 000 Optimal (håndfiletert) Tilsatt forringere 100 10 1 0 5 10 15 20 25 30 35 Dager Tabell 1 Bakteriesammensetning i ulike fileter til sensorikk- og forbrukerundersøkelser. «Forringere» er fileter tilsatt forringelsesbakterier, og «Optimal» er fileter som er filetert under høye hygieniske betingelser. 10 7 kde/gram 10 8 kde/gram 10 9 kde/gram Optimal Forringere Optimal Forringere (20 dager) (11 dager) (22 dager) (18 dager) Forringere (7 dager) Optimal (32 dager) Pseudomonas 7-13 % 0.1-4% 22-70% 16-57% 46-87% 11-46 % Photobacterium 85-92% 95-99 % 28-77% 42-70% 12-53% 31-48 % Shewanella < 0.1% < 0.1% < 0.1% < 0.1% 0.1-0.4% < 0.1% 16.10.2015

Ammoniakklukt Emmen lukt Fermentert lukt «Negative luktegenskaper» relatert til Photobacterium 9 8 7 6 Optimalt Tilsatt Tilsatt-11 Optimal-22 Optimal-32 Tilsatt-18 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Optimalt Tilsatt -11 Optimal-20 Tilsatt-7 Tilsatt-11 Optimal-22 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Optimal-32 Tilsatt-18 5 Optimal-20 9 4 3 2 Tilsatt-7 8 7 6 5 4 Optimalt Tilsatt Tilsatt-18 Optimal-32 Tilsatt-11 Optimal-22 1-11 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) 3 2 1-11 Optimal-20 Tilsatt-7 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Optimalhygiene skårer dårligere ved 10 7 kde/gram: Merk 20 vs 7 dager lagring Tilsatt skårer dårligere etter 18 dager vs optimal 20 dager: merk 10 7 vs 10 9 kde/gram

Gjærlukt Stikkende lukt Kjemikalielukt Negative luktegenskaper assosiert med Pseudomonas 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Optimalt Tilsatt -11 Optimal-20 Tilsatt-7 Tilsatt-11 Optimal-22 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Tilsatt-18 Optimal-32 9 8 7 6 5 4 3 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Optimalt Tilsatt -11 Optimal-20 Tilsatt-7 Tilsatt-11 Optimal-22 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Optimalt Tilsatt -11 Tilsatt-7 Tilsatt-11 Optimal-20 Optimal-22 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Tilsatt-18 Optimal-32 Tilsatt-18 Optimal-32

Emmen lukt Emmen lukt Emmen lukt sammenlikning rå og kokt 9 Rå 9 Kokt 8 7 6 5 Optimalt Tilsatt Optimal-20 Tilsatt-11 Optimal-22 Optimal-32 Tilsatt-18 8 7 6 5 Optimalt Tilsatt Optimal_22 Optimal_32 Tilsatt_18 4 Tilsatt-7 4 Tilsatt_7 3 3 Optimal_20 2 2 1-11 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) 1 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.)

Bruksvillighet (%) Kvalitet Forbrukertester vurdering rå filet 100 Rå laks, forbrukertest 9 Rå laks, forbrukertest 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kontr. Optimalt Tilsatt 7 dager 20 dager 11 dager 22 dager 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) 18 dager Tenk deg en situasjon hvor du skal lage middag og åpner en pakke laks hjemme. Se på prøven og lukt på den. Ville du brukt denne prøven til dagens middag? Svar: Ja eller nei 8 7 6 5 4 3 2 1 Kontr. Optimalt Tilsatt 7 dager 20 dager 11 dager 22 dager 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) 18 dager Tenk deg en situasjon hvor du skal lage middag og åpner en pakke laks hjemme. Se på prøven og lukt på den. Hva synes du om kvaliteten til denne lakse-prøven? Skala 1-9 (veldig dårlig - veldig god) 20 dagers lagring eller mer enn 10 7 bakterier/gram gir negativt utslag

Kjøpsvillighet (%) Liking Forbrukertester kokt filet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Optimalt Tilsatt Kontr. Kokt laks, forbrukertest 7 dager 20 dager 11 dager 22 dager 18 dager 9 8 7 6 5 4 3 2 Kontr. Optimalt Tilsatt Kokt laks, forbrukertest 7 dager 20 dager 11 dager 22 dager 18 dager 0 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) 1 10 4 10 7 10 8 10 9 Bakterier (ca.) Ville du kjøpt denne laksen igjen? Svar: ja eller nei Tenk deg en situasjon hvor du spiser laks til middag. Hvor godt synes du denne prøven med laks smaker? Skala 1-9 (liker ikke i det hele tatt liker veldig godt) NB ingen signifikante forskjeller lagringstid og bakterietall lite betydning

Ved hvilket bakterienivå vil forbrukere flest reagere på smak/lukt? Konklusjon Det er ikke noe entydig svar på ved hvilket bakterienivå forbrukere vil reagere negativt på kvalitet av laksefilet. Bakterienivåer opp til 10 9 kde/gram fører ikke til signifikante negative utslag for liking eller kjøpsvillighet til kokt laks. For lukt av rå laks kan forbrukerne reagere negativt på bakterienivåer på 10 7 kde/gram.

Hvor lang holdbarhetstid er det mulig å oppnå for islagret laksefilet? Maksimum 18 dager ved optimale lagringsbetingelser på is - Forutsatt et lavt startnivå av forringelsesbakterier (< 100 kde/gram) og Listeria monocytogenes (8 kde/gram) - Det er lagt til grunn i analysen at forbrukere ikke skal reagere negativt på dårlig kvalitet på råvaren (<10 8 kde/gram eller lagringstid under 20 dager) ved holdbarhetstidens utløp. Ved økt tilgang til luft og ved høyere temperaturer vil holdbarhetstiden være kortere. For laks som skal varmebehandles vil Listeria monocytogenes i praksis ikke utgjøre en risiko og begrense holdbarhetstiden. Forbrukerundersøkelsen viste ingen endring i aksept på kokt laks som følge av høye bakterietall (10 8 kde/gram) eller lang lagringstid (22 dager).

FORBEDRINGSPOTENSIALE Maks 18 dager ved optimale forhold HINDERE Smitte og vekst: Listeria monocytogenes, Photobacterium, Pseudomonas (og Shewanella) Kunnskapsgrunnlag for å oppnå lenger og mer stabil holdbarhet til islagret laks KRITISKE KONTROLLPUNKT Hvor bør man sette inn tiltak for å hindre smitte? (Hvor bør man sette inn tiltak for å hindre vekst?)

I dette prosjektet: gitt lagringsforhold Problembakterier på filet: Antall på levende laks + Antall tilført - Antall fjernet + Vekst Lokaler Skinn, innvoller Luft Produksjonsutstyr Vann Personer

Gjennomføring Prøveuttak hos 2 bedrifter Renholdsprøver: utstyr/maskiner, transportører Vannprøver, vann og kjøletanker Svaberprøver laks slakteri Prøver fra islagret filet Antall bakterier, antall problembakterier

Slakteri: Photobacterium i starten av prosess S

Fileteringsavdeling dominert av Pseudomonas

Problemsteder >300/cm 2 1/3 av transportører 1/5 av annet utstyr Sløyemaskiner (prismer) Filetmaskiner Skinnemaskin Utblødningskar Høyeste nivåer på slaktelinja

Hva taler for betydning av hygiene og ulike smitteveier for ulike bakterier? Varierende bakterienivå på filet fra 7 produsenter som ikke kan forklares med temperaturforskjeller Høyest nivå tidlig på produksjonsdag og mer Pseudomonas og Shewanella smitte fra nisjer i linja hvor man ikke kom til for vask? Photobacterium: kun på råvarer og i vann. «Forsvinner» utover i prosessen. Pseudomonas: Mye funn av Pseudomonas etter renhold. Samme Pseudomonas-subtyper dominerer både på linja etter renhold og produkt (7 laksebedrifter) Shewanella mer komplisert bilde noe funn av Shewanella etter renhold. Samme subtyper dominerer på råvarer, i vann, på linja etter renhold og produkt (7 ulike bedrifter)

Viktigste tilførselskilder for kvalitetsreduserende bakterier: Photobacterium phosphoreum : Viktigste smittekilde for denne bakterien på laksefilet er råvaren. Overlever ikke renhold og etablerer seg ikke i produksjonsmiljøet. Tiltak: Sørge for minst mulig kontakt skinn-fiskekjøtt Pseudomonas : Viktigste smittekilde kontaktflater i produksjonsmiljøet som ikke er tilstrekkelig rengjort. Tiltak: Mer effektivt renhold Shewanella forekommer relativt hyppig i utblødnings/lagringstanker og på kontaktflater i produksjonsmiljøet etter renhold, særlig i slakteavdelingen. Lagringstanker for oppbevaring av laks etter sløying kan være en mulig smittekilde. Sannsynligvis flere påføringsveier. Tiltak: som Photobacterium og Pseudomonas

Hva vet vi nå? FORBEDRINGSPOTENSIALE Maks 18 dager ved optimale forhold HINDERE Smitte og vekst: Listeria monocytogenes, Photobacterium, Pseudomonas (og Shewanella) Kunnskapsgrunnlag for å oppnå lenger og mer stabil holdbarhet til islagret laks KRITISKE KONTROLLPUNKT Avhengig av problembakterie/produkt: Renhold eller prosessdesign

So what? Noe å strekke seg mot God hygiene og temperaturkontroll kan maksimalt øke holdbarheten til 18 dager Tidligere grense på 5*10 6 cfu/gram er konservativ. 10 7 /gram en mulighet? Endring i fokus - hvilke bakterier er viktige? Photobacterium er viktig problembakterie, også for islagret laks Pseudomonas også viktig og høye kim på renholdsprøver betyr sannsynligvis Pseudomonas-problem Argumentet om at naturlig bakgrunnsflora på laks hemmer Listeria kan glemmes Færre unnskyldninger for dårlig hygiene Metodevalg for kvalitet Sensorisk panel vs forbrukere ikke samme svar Å lukte på rå filet sier ikke hvordan en kokt filet vil smake Sorte kolonier på jernagar (Shewanella og liknende) er ikke et beste mål på kvalitetsreduserende bakterier på laks. Kvalitetsarbeid kan målrettes problembakterier. Produkt Frysing dreper Photobacterium Pseudomonas blir problemet Vakuum hemmer Pseudomonas Photobacterium blir problemet Tiltak i bedrift Renhold for å fjerne biofilm og drepe Pseudomonas Design for å unngå Photobacterium