Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar
Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular) Forskingsprosjekt i samarbeid med Sogn reigonråd RKBU-Vest HEMIL-senteret
Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
Opplæringslova kapittel 9a: Om elevane sitt skulemiljø «Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.»
Omfang av prosjektet Skuleleiinga med i planlegging Alle lærarane fekk ein dags opplæring Lærarvegleiing (hefte) Power Point og filmsnuttar Elevane: Fem skuletimar Klassesett av Psykologisk førstehjelpsskrin
Innhald i lærarkurset 1. Om korleis skulen kan påverka barn og unge si psykiske helse. 2. Kunnskap som kan strykja lærarane sin kompetanse i å byggja gode relasjonar til elevane. 3. Om korleis ein kan bruka verktøyet Psykologisk førstehjelp
Å setja ord på vanlege erfaringar I vanskelege situasjonar Når kjenslene er sterke Hjelp til å få oversyn Hjelp til å finna handlingsalternativ Hjelp til å sjå kven som kan støtta meg
Filmsnuttar på You Tube (Skriv «Psykologisk førstehjelp» i søkefeltet) Ein opplæringsfilm for hjelparar Tre filmsnuttar til bruk saman med barn og unge: Likes or not:
9 Hjelpehanda 1. Kva skjer? 2. Kjensler? 3. Raudtankar? 4. Grøntankar? 5. Kva kan eg gjera? 6. Kven kan hjelpa meg?
Engelsk framføring Gruar meg Eg får sikkert jernteppe. Eg kjem til å uttala feil. Meg sjølv Pappa Alle skal gjera det same. Det er menneskeleg å feile. Forbereda meg godt. Øva framfor spegelen. 10
Jeg kan spørre om noen vil bytte plass med meg om en stund. Og jeg kan snu meg og snakke med noen av de andre innimellom. Mari må tilfeldigvis sitte alene på bussen når de skal på klassetur, de andre setene fylles med med to og to elever Usikker Ensom Dum Alle prater og ler og har det gøy, untatt meg. Typisk! Ingen liker å være med meg. Jeg er aldri noe morsom. Jeg er usynlig. De som sitter i nærheten og som jeg kan prate med innimellom. De som vil bytte med meg om en stund. Jeg pleier å ha noen å snakke med i klassen min. Det er normalt at noen sitter alene på en buss, de andre tenker ikke at det har med meg å gjøre. Jeg kan slappe av og høre på musikk på turen.
Gjensidig påverking:
Skal ha foreldremøte i ein klasse som har hatt ein del utfordringar. Nokre foreldre klagar mykje, utan å visa interesse for løysingar. nervøs usikker gruar meg Det blir mykje kritikk frå eit par av foreldrene. Vanskeleg å få fram mitt budskap. Eg kjennermeg urettmessig kritisert. Min kollega. Andre foreldre i klassen. Det er vanleg å kjenna på ubehag i møte med kritikk. Det er mange foreldre som har ei heilt anna oppfatting enn desse som alltid kritiserar. Leia møtet godt. Lytta litt til dei kritiske foreldra, og ikkje gje dei for mykje spelerom. Be om innspel frå andre foreldre. Fokus på korleis vi skal ha det framover, meir enn tilbakeblikk. Søkkj råd frå ein erfaren kollega. 13
Kjenner motvilje mot ein elev. Irritasjon Avmakt Denne eleven klarar eg ikkje å møte godt. Eg har prøvd alt, utan resultat. Mine kollegaer. Det er naturlig å kjenna motvilje mot elever av og til. Kan det vera noko godt med eleven eg har oversett? Rådføra meg med ein kollega. Sjekka om eg kjenner eleven sitt perspektiv tilstrekkeleg. 14
Erfaringar frå prosjektet Spørjeundersøking 16 gruppeintervju Elevar (8) Lærarar (4) Skuleleiinga (4) Overveldande positive tilbakemeldingar
Gut, 8. klasse: Eg er blitt betre kjend med dei andre i klassen. Me snakkar meir om slikt me tenkjer på. Og eg er blitt betre kjend med meg sjølv.
Lærar: Psykologisk førstehjelp har har påverka meg som person, og korleis eg møter elevane mine.
Kva bidreg Psykologisk førstehjelp til? Gjev elevane språk for erfaringar dei har. Frå «taus kunnskap» til refleksjon Auka medvit om kjensler Medvit om at vanskar er vanleg Styrkjer meistringsstrategiar Styrkjer sosial støtte
Ynskjer og visjonar: Psykisk helse, meir enn psykisk sjukdom Helsefremjande skular, psykisk helse inn i læreplanane. Kompetanse til lærarane Tverrsektorelt samarbeid