Flomproblematikk i Nesttunvassdraget

Like dokumenter
NOTAT. Skrevet av: Sigve Næss Dato: / rev Seksjon/avd.: BKK Rådgiving AS Dok. ID:

2 av 10. Nesttunvassdragets venner anbefaler blant annet følgende løsninger:

Flomdempingstiltak for Flåm Hvilke muligheter har vi oppstrøms?

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen

Vannmengder til Kristianborgvannet

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Klage på vedtak om avslag for konsesjon på Steinsvassåne kraftverk og regulering av Steinsvatn

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer

Flomdempingstiltak for Flåm Hvilke muligheter har vi oppstrøms?

Vannforsyningssituasjonen i Bergen vinteren 2010

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Nye konsesjonsvilkår for Trollheim kraftverk Innverknad på flomforhold i Surna

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/ Kommunestyret 25/

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Vurderinger av flom og vannstand

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Beskrivelse av Vossavassdraget

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Revidert håndbok N200

Endring av søknad etter befaring

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Klimaendringer og klimatilpasning:

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa Installasjon (MW)

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Kvinesdal kommune Rådmannen

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

FLOMVURDERING HÅELVA VED UNDHEIM

Norges vassdragsog energidirektorat

Vannforvaltning i Bergen kommune. vassdragsforvalter Sølve Sondbø

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Flomvurdering Støa 19

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

Norges vassdrags- og energidirektorat

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Svar på høringsuttalelser vedr. søknad om bygging av Selura kraftverk

Klassifisering av trykkrør

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

I høringsuttalelsene er det stilt spørsmål om avrenning fra veg vil føre til lokal flom og erosjon ved påslippspunktene fra veg til resipient.

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

VA-dagene i Midt-Norge 2015

NOTAT SAMMENDRAG RIVass-NOT-001. flomsonekartlegging og kulvertdimensjonering

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

Innledning... 1 Forutsetninger... 2 Flomberegning... 2 Vannlinjeberegning Oppsett Resultat... 4 Referanser... 8

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

SØKNAD OM PLANENDRING FOR OVERFØRING AV VESTRE MELRAKTJØDN TIL HEIMRE FLOGEVATN - SPERREDAM OG RØR I SKJÆRING

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

1 Innledning Beregning av dimensjonerende vannmengder Nedslagsfelt Referansefelt... 3

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

MULIGHETSVURDERING FOR KRYSSING AV NY E18 I KULVERT FORBI FARRISEIDET

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

FLOMVURDERING VIKEELVA

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Transkript:

Vassdragsteknisk forum Region Vest 31.08. 01.09.2010, Clarion Hotel Admiral, Bergen Flomproblematikk i Nesttunvassdraget Hogne Hjelle, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no

Vassdrag Areal (km 2 ) Arna 51,0 Hauglandsdalen (Del av Osvassdraget) 47,6 Nesttun 42,9 Kaland 29,6 Gaupås 21,0 Midtbygda 16,0 Møllendalselven 13,2 Fjøsanger 9,6 Jordalen 9,3 Grimseid 8,0 Haukås 7,4 Fyllingsdalen 7,3 Apeltun 6,8 Gravdal 5,7 Åstveit 2,3

14. september 2005

Nedbør 13.-14.09.2005 på Bergen Florida 156,5 mm på 24 timer Varighet (timer) Returperiode (år) 2 < 10 6 10-50 12 100 24 100 + 48 100 - Kilde: Knut Iden, DNMI

Kilde: NVE / Opticonsult

Årsak til flomproblema Etablerte innsnevringar som reduserer kapasiteten: Jernbanebrua i Helldalen Tappeluker i Grimevatnet og Myrdalsvatnet Elva er lagt i rør ved Frank Mohn i Helldalen Nesttun senter er bygt over elva Utløpet av Nesttunvatnet ved Hopsbroen Utløpet av Hopsvatnet ved Wernersholm Dammen på Hop, ved utløpet av vassdraget til Nordåsvatnet Etablert bebyggelse for lavt i forhold til vassdraget Gradvis urbanisering i nedbørfeltet har gitt større andel tette flater, med hurtigare avrenning og større flomtoppar.

Etter hausten 2005 Byrådet ga Vann- og avløpsetaten i oppdrag å utarbeide planer for flomsikringstiltak. Mulige tiltak kan delast i tre grupper: 1. Bruk av magasin til flomdemping 2. Fjerning av flaskehalsar der det er praktisk mulig 3. Avlasting av flomtoppar gjennom ein flomtunnel dersom dei andre tiltaka ikkje gir nok sikkerhet. Tiltaksplan utarbeida av Opticonsult vurderte tiltak innanfor desse gruppene.

Flomdemping ved bruk av magasin Myrdalsvatnet: Felt: 13,9 km 2 42 % av feltet oppstrøms Nesttun Sjøareal: 0,4 km 2 Reguleringshøgde: ca. 6,5 m Grimevatnet: Felt: 11,5 km 2 35% av feltet oppstrøms Nesttun Sjøareal: 1,0 km 2 Reguleringshøgde: ca. 2,5 m Juridiske forhold reduserer lovleg regulering til under 1,0 m Gløvrevatna Sædalen vannverk. Lite felt, men nedtapping kan redusere flom i Sædalen og vannstanden i Nesttunvatnet.

Ulemper ved bruk av magasin Begrensa tappekapasitet. Lang nedtappingstid. Ikkje ønskeleg med sørgerender store deler av året Juridiske grenser i Grimevatnet Tilrettelegging for rekreasjon ved Myrdalsvatnet Strandsona som stabil biotop Estetikk Kor sikre er nedbørprognosene? For tre dagar? Fem? Ti? Når går toget for å starte nedtapping? Kan ikkje gi garanti mot flom på Nesttun.

Flomdemping ved bruk av magasin Før hausten 2005 vart magasina ikkje utnytta aktivt, men regulanten tappa ofte vatna så langt ned at ein oppnådde tilstrekkeleg demping. Fra 2006 har regulanten (Hopsfossen kraftstasjon) i samråd med Vann- og avløpsetaten utnytta magasina til flomdemping. I januar 2009 overtok Bergen kommune rett til regulering av Grimevatnet og Myrdalsvatnet. for å sikre blågrønne strukturar, herunder stabil vannstand for å kunne drive aktiv flomdemping

Flomdemping ved bruk av magasin I Myrdalsvatnet er tappeluka tilknytta driftskontrollanlegget til Vann- og avløpsetaten.

Ved Grimevatnet er det prosjektert og byggemeldt ombygging av tappearrangementet

Flomtunnel Opticonsult har vurdert ulike løysingar for avlasting av flomvatn Konklusjonen er som i 1979 at det einaste sikre er å bygge ein tunnel ovenfor Nesttun med utløp i Nordåsvatnet. Kostnad: ca 56 mill kr eks avg Cowi har utarbeida eit forprosjekt for tunnelen, og det er søkt NVE om konsesjon. Bergen kommune har også søkt NVE om finansiering av tunnelen. Søknaden er ikkje besvart.

Flomtunnel Tunnelen er planlagt med inntak gjennom sjakt ved Midtun skole og med dykka utløp i Skiparvika. Maks flomvannføring er sett til 120 m 3 /s Tunnel blir dimensjonert for ca. 80 m 3 /s, dvs. at maks vidareført vannmengde i elva blir ca. 40 m 3 /s Avlasting til tunnelen startar ved vannføring på 7 m 3 /s For å få hydraulisk kontroll etablerer ein terskel tvers over elva Inntaket er prosjektert med sirkulær terskel med 36 m lengde, 50 cm over tverrterskelen.

Hjellnes & Høstmark, 1979, anbefaler å bygge tunnel fra Nesttunelven til Nordåsvatnet

Takk for meg