HØRINGSUTKAST STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Utkast til styremøtet

Like dokumenter
STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER

Styret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars.

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi for UiS utkast for endelig styrebehandling (vedlagt)

Samhandling med næringslivet

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Strategi for fakultet for utdannings- vitenskap og humaniora

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

STRATEGI FOR DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Vedtatt av Fakultetsstyret

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Strategi

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

STRATEGI FOR ARKEOLOGISK MUSEUM, UIS

Strategi og eksempler ved UiO

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Strategi 2024 Høringsutkast

Fakultet for kunstfag

Strategisk plan

UNIVERSITETET I BERGEN

Sterkere sammen. Strategi for

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Strategisk plan

Strategisk plan UTKAST

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Forskningsstrategi

Strategisk plan

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Saksliste Vedtakssaker 15/17 Godkjenning av innkalling 3 16/17 Godkjenning av protokoll Lokalt hovedavtaleutvalg TN /17 Drøfting: bu

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

STRATEGI FOR NIFU

Strategisk plan

Strategisk plan

Kunnskap for et bedre samfunn FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP, NTNU STRATEGI

Kunnskap for en bedre verden DET HUMANISTISKE FAKULTET, NTNU STRATEGI

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

Mal for årsplan ved HiST

Strategisk plan

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Utkast til UBs strategi

Strategisk plan

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

IT strategi for Universitet i Stavanger

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

FAKULTET FOR SAMFUNNS- OG UTDANNINGSVITENSKAP

UTKAST STRATEGI NMBU

Det odontologiske fakultet er en åpen arena for forskning og innovasjon innenfor helsefagene med et særlig ansvar for munnhelsefeltet.

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Mennesker og samfunn i Arktis

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Forskningsmeldingen 2013

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Årsplan IPED

Utkast Strategisk plan 2025

Strategisk plan 2025

Strategisk plan 2025

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript:

HØRINGSUTKAST STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2017-2020 Utkast til styremøtet 9.3.17 1

Innholdsfortegnelse Side Forord: Utviklingsretning 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, verdier, profil og tverrgående satsingsområder 4 Del II: Mål og strategiske føringer 6 Mål og strategiske føringer for utdanning 6 Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 7 Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement 8 Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 9 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 DEL IV: Utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og UiS 11 2

Forord: Utviklingsretning Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi 2017-2020 skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS 2017-2020 bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement i fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen rektor 3

DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, verdier, profil og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i kunnskapsutviklingen i et samfunn i endring og et universitet med en innovativ og internasjonal profil. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal vi sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og involverer studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet kjennetegner vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter samhandler tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS prioriterer studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi har fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4

formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Vi skal legge til rette for at studenter og ansatte har mulighet til å gjennomføre egne entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering All kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 5

DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som sikrer studentene solid basiskompetanse med vekt på dannelse og spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digitale ferdigheter skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Digital eksamen skal være hovedregelen i et fysisk og digitalt læringsmiljø som støtter samhandling, individuell oppfølging og fleksible utdanninger. Samfunnsutvikling og innovasjon Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Gjennom økt FoUsamarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Gjennom aktiv bruk av ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud skal vi utvikle fremtidsrettede og fleksible studier som møter nye søkergrupper i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår attraktivitet innen EU sine utdanningsprogrammer som Erasmus+. 6

Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan den kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, inkubator og for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet. Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Dette skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 7

Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samhandling og åpen, god og effektiv kommunikasjon skal vi også styrke våre aktiviteter og vår kompetanse. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling. Ansatte, studenter og omgivelsene skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke attraktiviteten og primæraktivitetene gjennom eksisterende og nye strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia. 8

Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi ferdigstille et datavarehus og forbedre kvaliteten på styringsdata. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt og utarbeide en utviklingsstrategi for digitalisering for å styrke tjenesteytingen. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Ha gode løsninger som sikrer fortløpende og målrettet kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne og framdriftsrettet virksomhet gjennom å utarbeide en campusutviklingsplan og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9

DEL III: Måleparametere for UiS 2017-2020 Måleparameter 2016 2020 Antall studenter totalt 11 194 12 000 Studiepoeng per student 43,8 45 Antall utvekslingsavtaler 546 670 Primærsøkere per studieplass 2,6 2,6 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per vitenskapelig årsverk Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 84 600 120 000 20,1 % 25 % Antall publiseringspoeng per vitenskapelige årsverk 0,95 1,2 Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 1,34 1,5 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 68,8 % 75 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % Digital synlighet (indeksmål) 100 200 Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway) 3119 3300 10

DEL IV: UTVIKLINGSAVTALEN INNGÅTT MELLOM KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG UNIVERSITETET I STAVANGER 2017-2020 Utviklingsmål 1. Økt innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling UiS er lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det langvarige kraftige fallet i oljeprisen. Den nære framtid vil stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskaping og omstilling. Universitetet har identifisert særlig viktige fagområder for nyskaping og omstilling som prioriteres for framtidig utvikling: Med utgangspunkt i eksisterende tung kompetanse i petroleums- og offshorerelaterte fag vil UiS utvikle nye fagområder innen energi og hav, smarte byer og helseteknologi. Måloppnåelse på disse fagområdene vil bli vurdert i forhold til et statusdokument 2016. Måleparametere: A. Øke aktiviteten i studier og forskning innen områdene energi og hav, smarte byer og helseteknologi i forhold til statusdokument 2016: Teknologifagene står i en særstilling for innovasjons- og omstillingsarbeidet som viktige områder for egen omstilling og som omstillingsdrivere for andre virksomhetsområder. I perioden 2017-2020 prioriteres arbeidet med nyskaping, innovasjon og omstilling i teknologifagene. Dette skal måles med et sett av aktivitetsparametere som universitetet setter verdier på med utgangspunkt i regnskapet for 2016 (base line). B. Antall kommersialiseringer totalt i regi av Validé: Det samlede innovasjonssystemet på Ullandhaug leverer betydelige bidrag til nyskaping og omstilling i regionen. Sentralt i arbeidet som fasilitator for kommersialiseringsprosessene står Validé, en sammenslått enhet av Ipark og PrekubatorTTO. I 2015 var det 60 kommersialiseringer i regi av Validé. Målet er å øke antallet. C. Ekstern finansiering spesielt Horizon2020: Universitetets internasjonale ambisjoner og samarbeidet med European Consortium of Innovative Universities (ECIU) viser blant annet igjen i tildelingen fra Horizon 2020 til innovasjonsprosjektet The Role of Universities in Innovation and Regional Development, RUNIN der UiS er koordinator. 1 RUNIN er et prosjekt der det nettopp skal forskes på effekten av innovasjon mellom universiteter og deres region. Målet er å øke ekstern finansiering. D. Øke antall deltakelse og medlemskap av forskere i europeiske forsker- /industrinettverk: UiS vil øke sitt internasjonale engasjement i relevante europeiske fora f.eks. European Energy Research Alliance, EERA sine joint programmes (JPs) 2 og mobilitetsordninger, blant annet innen ECIU. Flere av ECIU medlemmene er kommet lengre enn man er i Norge med hvordan man ser på indikatorer for måling av samfunnseffekten av forskning. E. Utvikle en metodikk som beskriver innovasjons- og samfunnseffekter av forskning ved UiS: Utviklingsarbeidet er etter en modell fra britiske REF 3 og svenske VINNOVA 4. UiS er i dialog med UiO og særlig NTNU fordi de tre institusjonene har lignende 1 http://www.innoresource.org/runin/ 2 http://www.eera-set.eu/eera-joint-programmes-jps/ 3 http://www.ref.ac.uk/ 4 http://www.vinnova.se/modell-samverkan 11

nyskapingsmål. 2. Økt volum på studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter Studentenes entreprenørskapsaktiviteter spiller en viktig rolle i nyskapings- og omstillingsarbeidet. I et samarbeid mellom UiS og Validé etableres og bemannes en studentinkubator, samlokalisert med Validés lokaler. I studentinkubatoren vil det også utføres studentprosjekter som skal løse oppgaver fra arbeidslivet. Dette koordineres av senter for entreprenørskap ved UiS. UiS har inngått en avtale om å utføre dette gjennom det finske konseptet DEMOLA. 5 Der samarbeider studenter i 3 måneder i tverrfaglige grupper om konkrete prosjektoppgaver fra nærings- og arbeidsliv. Studentinkubatoren og deltakelsen i DEMOLA er universitetets hovedsatsinger for studententreprenørskap. Måleparametere: A. Øke antall bedriftsetableringer fra studenter B. Øke antall DEMOLA prosjekter til 8-10 per år C. Øke antall bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor 6 3. Styrket digital kompetanse og økt internasjonalisering i lærerutdanningene UiS tilbyr barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og praktiskpedagogisk utdanning. De to områdene som universitetet i særdeleshet ønsker å sette søkelys på i perioden fram til 2020 er digital kompetanse og internasjonalisering. I begge områdene har UiS forbedringspotensial og ønsker å ligge langt fremme i denne utviklingen. UiS skal utvikle lærerutdanninger preget av digitale arbeidsprosesser og læringsressurser der digitale ferdigheter er en viktig del av læringsutbyttet. Flere studier påpeker det store gapet mellom hva lærerstudenter tilegner seg av digital kompetanse og hva slags behov det er i skolen, og flere viser at selv om det er læringsutbytter skrevet inn i rammeplaner, programplaner og emneplaner, så er det et godt stykke fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning (2010-2015) påpekte også at lærerutdanningene nasjonalt sett ikke er utstyrt for å kunne ivareta utvikling av lærerkompetanse for digital anvendelse i skolen. Dette ønsker UiS å endre. UiS skal utvikle gode ordninger for internasjonalisering og studentutveksling i lærerutdanningene. Betydningen av internasjonal erfaring for lærerutdanning har ikke vært like framtredende som i andre utdanninger. Rammeplanene kan gjøre det utfordrende å få til god internasjonalisering. Internasjonaliseringsarbeidet må prioriteres for å komme «over kneiken» og få etablert bedre rutiner og bedre tilbud. Måleparametere: 5 http://www.demola.net/ 6 I samarbeid med NTNU ønsker vi å utvikle en systematisk måte å registre antall bachelor- og masteroppgaver som samarbeider med arbeidslivet. Dette krever noe nye felter i FS. Hvis FS tilpasses vil det kunne benyttes av alle institusjoner. 12

A. Et digitalt didaktisk verksted for studentene og lærerutdannere: Det fysiske utstyret som kreves for at en utdanning skal kunne gi studenter anledning til å prøve ut, anvende og studere IKT og digitale verktøy i læringssituasjoner, er ikke til stede i tilstrekkelig grad. UiS skal etablere et digitalt didaktisk verksted som skal være i full drift innen 2020. B. Lærerutdanningsstudenters rapportering om bruk av digitale læremidler: Studenter skal rapportere høy grad av utforskning og læring innenfor digital teknologi og innen undervisningsformer som anvender digital læring / læremidler. C. Lærere på lærerutdanningen sin bruk av digitale undervisningsformer: En større andel av lærere på lærerutdanningen skal være engasjert i utforskning og anvendelse av digitale læringsressurser. D. Andel ferdige kandidater for lærerutdanninger som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden: Andelen skal økes med fire prosentpoeng pr år i perioden. E. Antall innreisende utvekslingsstudenter til barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen: Antallet skal øke med et gjennomsnitt på fire prosent pr år i perioden 2017 2020. F. Antall vitenskapelig personale i lærerutdanningene som har internasjonalt forskningsopphold: Antallet skal økes. 4. Økt attraktivitet gjennom studentmobilitet UiS skal være et universitet med gode ordninger for internasjonalisering og resultater for internasjonal mobilitet på godt nasjonalt nivå. Europeiske premissleverandører som OECD, EUA etc. peker i stadig større grad på internasjonalisering som et avgjørende viktig element i kvalitetsutviklingen av utdanning og forskning. Studentmobilitet står høyt på den politiske agenda nasjonalt og internasjonalt. Siden årtusenskiftet har utvikling av internasjonale masterprogrammer vært en viktig del av universitetets internasjonaliseringsstrategi og et viktig element for internasjonalisering hjemme. UiS har således en betydelig portefølje internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. UiS bør også videreføre og styrke denne profilen gjennom å styrke Internasjonalisering hjemme. UiS har et betydelig potensial for bedring innen internasjonalisering, blant annet beskrevet gjennom prosjektet «Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnerne». Måleparametere: A. Ordninger og avtaler for studentutveksling: Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og tilstrekkelige avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. B. Andel internasjonale studenter på campus: Andelen skal øke med ett prosentpoeng pr år i gjennomsnitt i perioden 2017 2020. C. Andel ferdige bachelor- og masterkandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden: Andelen skal øke med fire prosentpoeng i gjennomsnitt pr år i perioden 2017 2020. D. Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+: Andelen skal dobles. 13