Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland

2 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Innholdsfortegnelse Innleiing... 3 KAPITTEL 1 Opplæringstilbod for barn og unge i barneverns institusjonar i Hordaland: rettar, pliktar og ansvar... 4 1.1. Rett og plikt til grunnskole opplæring (Opplæringslova 2-1)... 4 1.2. Rett til vidaregåande opp læring (Opplæringslova 3-1)... 4 1.3. Tilpassa opplæring (Opplærings lova 1-3)... 5 1.4. Rett til spesialundervisning (Opplæringslova 5-1)... 5 1.5. Sakkunnig vurdering (Opplæringslova 5-3)... 6 1.6. Pedagogisk-psykologisk teneste (Opplæringslova 5-6)... 8 1.7. Fylkeskommunen sitt ansvar for barn og unge i Barneverns institusjonar... 9 1.8. Samarbeid mellom skole og barnevern... 9 1.9. Individuell plan... 11 1.10. Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opp lysningar... 12 1.11. Ulike typar plasserings vedtak... 13 Oversikt over plasseringsheimlane:... 14 1.12. Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar til barneverns institusjon... 16 1.13. Retten til å gå på næraste grunnskole... 16 1.14. Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom... 17 1.15. Utflytting frå institusjonen... 18 1.16. Organisering av kommunalt og statlig barnevern... 19 KAPITTEL 2 Grunnskoleopplæring for barn og unge plasserte i barnevernsinstitusjon... 21 samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland... 21 Før flytting... 22 Etter flytting... 23 Kapittel 3 Vidaregåande opplæring for ungdom plassert i barneverns institusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland... 26 3.1. Retten til vidaregåande opplæring... 26 3.2. Søknadsfrist og kunngjering (Forskrift til Opplæringslova 6-8)... 26 3.3. Oppgåver og rutinar... 27 3.4. Ungdom som sluttar midt i skoleåret... 31 3.5. Oppfølgingstenesta... 31 Kapittel 4 Praktiske opplysningar... 32 4.1. Nyttige nettstader... 32

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 3 Innleiing Innhald og struktur i denne handboka er resultat av eit samarbeidsprosjekt. Det har vore nedsett ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå Hordaland fylkeskommune, Bufetat og Bergen kommune for å tilpasse hand boka til tilhøva i Hordaland. For å kunne planleggje gode opplæringstilbod, er det ein føresetnad at fleire etatar, instansar og ulike fagpersonar inngår i eit forpliktande og tett samarbeid omkring det einskilde barn og ungdom. Målgruppa for denne handboka er kommunale og statlege tilsette i barnevernet og skole. Formålet er å bidra til klargjering av dei ulike aktørane si rolle og oppgåver slik at barn og unge som oppheld seg i barnevernsinstitusjonar i Hordaland, får best mogleg opplæring. Denne handboka presenterer hovudmomenta i lovverket og dei praktiske rutinane som skal følgjast av dei ulike samarbeidspartane (sjå kap. 2 og 3 for oversikt over konkrete rutinar). Utgjevar: Opplæringsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune, i samarbeid med Bufetat og Bergen kommune

4 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole KAPITTEL 1 Opplæringstilbod for barn og unge i barneverns institusjonar i Hordaland: rettar, pliktar og ansvar 1.1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring (Opplæringslova 2-1) Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ei offentleg grunnskoleopplæring. Plikta kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er kome tilstrekkeleg langt i utvikling til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år og om foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. Dersom ein elev har fråvere frå den pliktige opplæringa utan å ha rett til det, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven straffast med bøter. Det gjeld dersom fråveret kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. 1.2. Rett til vidaregåande opplæring (Opplæringslova 3-1) Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad, rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkomande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidare-

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 5 gåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til tre års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i Opplæringslova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. 1.3. Tilpassa opplæring (Opplærings lova 1-3) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 1.4. Rett til spesialundervisning (Opplæringslova 5-1) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opp læringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesial undervisning, skal ha det same totale under visningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Elevar som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det for å nå opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid,

6 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opp læring i punktskrift etter 3-10. Om ein elev har rett til spesialundervisning kan variere frå skole til skole eller frå gruppe til gruppe, fordi den generelle tilpassinga kan vere ulik i dei ordinære tilboda. Dette inneber også at elevar som har fått rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak i grunnskolen, ikkje automatisk vil ha den same retten i vidaregåande opplæring. Retten til spesialundervisning etter 5-1 gjeld opplæring, ikkje behandling. Det som skal reknast som opplæring etter lova, er opplæring gitt under skolen si leiing og ansvar, og på bakgrunn av eleven sin individuelle opplæringsplan slik han er utarbeidd av skolen. For meir informasjon om spesialundervisning viser vi til «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Udir-2009, og til generell informasjon om spesialundervisning i Hordaland Fylkeskommune (http://www.hordaland.no/hordalandfylkeskommune/opplaering/inntak/ Spesialundervisning/). 1.5. Sakkunnig vurdering (Opplæringslova 5-3) Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Retten

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 7 Foto: Mikael H. Tennebekk

8 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole til spesialundervisning er knytt til enkeltvedtak jf. forvaltningslova 2, og skal skje på bakgrunn av ei sakkunnig vurdering. Det er PP-tenesta som skal gjere denne vurderinga (jf. Opplæringslova 5-6). Spesialundervisninga skal sikre tilpassa og likeverdig opplæring for dei elevane som ikkje kan få dette gjennom det ordinære opplæringstilbodet. Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesial undervisning, og eventuelt kva opp læring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesial undervisning og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir utarbeidd sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i Forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn (Opplæringslova 5-4.) 1.6. Pedagogisk-psykologisk teneste (Opplæringslova 5-6) Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkes-

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 9 kommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk- psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. PP-tenesta har ei viktig rolle når opplæringstilbodet skal planleggast for elevar som ikkje har utbyte av den ordinære opplæringa. Jamfør rundskriv frå Udir 10-2009, skal PP-tenesta alltid vurdere opplæringsbehovet til barn i grunnskolealder som flyttar på institusjon. PP-tenesta si tilråding blir tillagt stor vekt når tidspunktet for oppstart, skolestad og innhald i opp læringa skal avgjerast. Hordaland fylkeskommune har ei eige fylkeskommunal PP-teneste, kalla OT/PPT (Oppfølgingsog PP-tenesta). Denne har to fagstillingar plasserte i OT/PPT region Bergen Sør, som har som ansvar å vere pedagogisk psykologisk teneste for elevane i grunnskolealder som er busette i barnevernsinstitusjon. 1.7. Fylkeskommunen sitt ansvar for barn og unge i Barnevernsinstitusjonar Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskole -opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernslova (Opplæringslova 13-2) Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar som den statlege regionale barnevernsmyndigheita har ansvaret for etter barnevernslova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernslova 5-8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Fylkeskommunen sitt ansvar etter 13-2 inneber at opplæringsansvaret blir flytta dersom eleven blir plassert i barnevernsinstitusjon i ein annan fylkeskommune. Fordi desse elevane flyttar ofte, kan det vere ei utfordring å planleggje og gjennomføre eit heilskapleg opplæringsløp. For å ivareta elevane sine behov på ein best mogleg måte, må ein derfor syte for at fylkeskommunane har eit nært samarbeid. Når barn og unge blir plasserte på barnevernsinstitusjon i eige fylke, blir ansvaret for grunnskoleopplæringa overført frå heimkommunen til fylkeskommunen. 1.8. Samarbeid mellom skole og barnevern Gode opplæringstilbod for barn og unge i barnevernsinstitusjonar må leggjast til rette slik at aktørane rundt barnet og den unge samarbeider på ein god måte. Det er ikkje minst viktig at den som er ansvarleg for opplæringstilbodet (fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligg) får varsel om innflytting i institusjonen så tidleg som mogleg. Eit godt læringsresultat er avhengig av planlagt samhandling mellom ei rekkje aktørar, ikkje minst mellom barne vernet og skolen.

10 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Foto: Helene Skogheim TIP- jentene

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 11 Sentrale aktørar som må bidra i eit samarbeid ved dei fleste institusjonsplasseringar av barn og unge er: Heimkommune: den kommunen der eleven budde då barnevernet overtok omsorga for barnet/fatta vedtak om å plassere barnet utanfor opphaveleg familie. Heimfylkeskommune: det fylket der heimkommunen ligg. Vertskommune: den kommunen der den institusjonsplasserte eleven går på skole. Ansvarleg fylkeskommune: det fylket der institusjonen ligg. Dei ulike aktørane si deltaking vil vere avhengig av om eleven går i grunnskole eller i vidaregåande skole, eller er i overgangen mellom skoleslaga. I tillegg vil det i mange tilfelle også vere nødvendig at andre fagpersonar inngår i samarbeidet, m.a. frå spesialisthelsetenesta (psykiatri, habiliteringstenesta m. fl.). Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar (Opplæringslova 1-2). Samarbeid med andre delar av forvaltninga (Barnevernslova 3-2) Barnevernstenesta skal medverke til at barn sine interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organ. Barnevernstenesta skal samarbeide med andre sektorar og forvaltningsnivå når dette kan bidra til å løyse oppgåver som ho er pålagt etter denne loven. Som ledd i denne oppgåva skal barnevernstenesta gi uttale og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsverksemda og i dei samarbeidsorgana som blir oppretta. Det er ei rekkje einskilde føresegn som regulerer sider av samarbeidet mellom tenestene. T.d. har både sosialtenestelova 3-2 og barnevernslova 3-2 føresegner om samarbeid på tvers av etatar og sektorar i forvaltninga. Slikt samarbeid er også presentert i Rammeplan for barnehagen. «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Udir-2009 har liknande føringar for samarbeid under pkt. 5.4. 1.9. Individuell plan Personar med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtenester, har rett til å få utarbeidd ein individuell plan. Denne retten er heimla i helselovgjevinga og sosialtenestelova. Hovudformålet med ein individuell plan er å syte for at tenestemottakarane får nødvendig heilskap og samanheng i tenestetilbodet. Sosialtenesta, kommunehelsetenesta og helseføretaka (også institusjonar innan psykisk helsevern) har ansvar for å utarbeide individuell plan etter sosial- og helselovgjevinga. Rettleiaren til forskrift om individuell plan er utarbeidd av sosialog helsedirektoratet (2005). Når det gjeld barn og unge med funksjonsnedsettingar i grunnskole eller vidaregåande opplæring som har eller skal ha individuell plan, er det nødvendig at skolen og PPT har eit nært samarbeid med dei andre ansvarlege aktørane i dette arbeidet. Skolen og PPT har også eit sjølvstendig ansvar for å ta initiativ til eit tverrsektorielt samarbeid etter behov, og setje

12 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Foto: Lise Risøy slikt arbeid i gang. Når det er behov for langvarige og koordinerte tenester, skal eleven sin individuelle opplæringsplan samordnast med dei øvrige hjelpebehova i ein overordna individuell plan. Fra 1. januar 2010 har barneverntjenesten en lovfestet plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke, jf barnevernloven 3-2a. Fra før er individuell plan lovfestet i helse- og sosial lovgivningen. Hovedformålet med bestem melsen er å sikre at det til enhver tid er en bestemt tjeneste som har hoved ansvar for oppfølgingen av barnet, og bestemmelsen innebærer derfor en formalisering av samarbeidet mellom barne vern tjenesten og andre offentlige tjen ester. For nærmere informasjon om bestemmelsen viser vi til Ot.prp. nr. 69, 2008-2009 (Rundskriv Q-13/2011 frå Barne-, likestillings- og inkluderings departe mentet.) 1.10. Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opplysningar Utgangspunktet for reglane om teieplikt er at den personen opplysningane gjeld, eig desse. For at hjelpeapparatet skal kunne tilby eit tilpassa og heilskapleg teneste tilbod, vil det ofte vere til hjelp at opplysningar som ein tenesteutøvar eller instans får om personen kan delast med samarbeidande instansar og tenesteytarar. Dei særskilte reglane om teieplikt regulerer utveksling av opplysningar. Lovbestemt teieplikt er likevel ikkje til hinder for at den som har krav på teieplikta, kan samtykkje til at andre etatar eller instansar blir gjort kjende med relevante opplysningar for å kunne gi eit godt tilbod.

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 13 Foto: Lise Risøy Foto: Synne Hesjedal Den som samtykkjer må ha fått informasjon om kva opplysningar som skal bli gitt til kven, og kvifor. Barnevernstenesta har elles tilgang til å gi opplysningar til andre offentlige myndigheiter når dette er nødvendig for å fremme barnevernstenesta sine oppgåver overfor barnet eller ungdommen. Til dømes kan barnevernstenesta gi opplysningar til barnet eller ungdommen sin skole dersom dette er nødvendig for å gi vedkomande ein tilfredsstillande omsorgssituasjon (Rundskriv Q-24 2005 frå Barne- og familiedepartementet 6.1.7, jf. BVTl. 6-7, 3. ledd.) 1.11. Ulike typar plasseringsvedtak Når barn og unge flyttar til ein barnevernsinstitusjon, kan opphaldet vere av ulik lengde. Dei fleste plasseringar vil vere planlagde, enten for lang tid eller som ei korttidsplassering for nærare utgreiing. I dei tilfella der plasseringa er planlagt, må barnevernstenesta syte for at omsynet til barnet eller ungdommen sin skolegang blir tillagt vekt i planleggingsarbeidet, og at rutinane for samarbeid med dei skoleansvarlege blir følgt. Nokre plasseringar vil skje akutt, for kortare eller lengre tid, og det vil ikkje vere tid til planlegging av opplæringstilbodet i forkant av plasseringa. Barnevernstenesta må likevel sende melding om flytting til ansvarleg fylkeskommune straks plasseringsstad er kjent, slik at planlegging av opplæringa kan kome raskt i gang. Dersom melding ikkje er sendt, må barnevernsinstitusjonen informere barnevernstenesta om at melding må sendes rett etter barnet eller ungdommen har flytta til institusjonen.

14 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Oversikt over plasseringsheimlane: Frivillige plasseringar Tvang = plasseringar utan samtykke frå foreldre og/eller ungdom Heimel Plasseringstype Bruksområde 4-4, 5. ledd Frivillig plassering. Daglig omsorg overførast til fosterheim eller institusjon utan at det skjer en formell omsorgsovertaking 4-26 Tilbakehalding i institusjon på grunnlag av samtykke 4-6, 1. ledd 4-12 eller 4-8, 2. og 3. ledd Mellombels vedtak i en akutt krisesituasjon Omsorgs overtaking 4-24 Plassering og tilbakehalding i institusjon utan eiga samtykke Når behova ikkje kan dekkes ved bruk av hjelpe tiltak i heimen. Tiltaket krev foreldresamtykke. Brukast fortrinnsvis der foreldre førebels er ute av stand til å ta seg av omsorga (særleg for mindre barn) eller når eldre barn og ungdom saman med foreldre er samd om plasseringa, og plasseringa står fram som uproblematisk. Særtiltak for barn og unge med alvorlige åtferds - vanskar. Paragrafen opnar for avgrensa bruk av tvang. Ta vare på og sikre barn som er utan omsorg fordi foreldra er sjuke eller andre grunner. Foreldre må samtykke for å kunne halde fram med tiltaket. Tar frå foreldre retten til å utøve den daglege omsorga for barnet på grunn av alvorlege manglar ved omsorga som barnet får. Plasserings alternativ for barn etter vedtak om omsorgsovertaking regulerast av 4-14. Særtiltak for barn som har vist alvorlige åtferdsvanskar Vedtaksmyndighet Kommunalt barnevern Kommunalt barnevern Kommunalt barnevern Fylkes nemnda Fylkes nemnda

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 15 Tvang = plasseringar utan samtykke frå foreldre og/eller ungdom Heimel Plasseringstype Bruksområde 4-6, 2. ledd 4-9, jf. 4-8, 1. ledd 4-9, jf. 4-8 2. ledd, 2. punktum. 4-25, 2. ledd, 2. punktum, jf. 4-24 1. ledd 4-25, 2. ledd, 2. punktum, jf. 4-24, 2. ledd. Mellombels vedtak i ein akutt krisesituasjon Mellombels vedtak. Forbod om flytting når eit barn er plassert utanfor heimen av foreldra eller med deira samtykke etter 4-4 5. ledd. Mellombels vedtak. Forbod om flytting av nyfødd barn frå klinikken til sine foreldre. Mellombels vedtak. Plassering i institusjon for obser vasjon, undersøking og korttidsbehandling i opptil fire veker Mellombels vedtak. Plassering i institusjon ved behov for meir langvarig behandling. Ta vare på og sikre barn som står i fare for vesentlig skade ved å bu i heimen Når det ikkje er rimeleg grunn for at barnet flytter tilbake til sine foreldre, eller når flyttinga kan vere til skade for barnet Når det er for det meste sannsynlig at flyttinga vil føre med ein risiko for barnet. Når en ungdom er kome i ein alvorleg krise situasjon på grunn av alvorlege åtferdsvanskar Når ein ungdom er kome i ein alvorleg krisesituasjon på grunn av alvorlege åtferdsvanskar. Vedtaksmyndighet Leder av barnevernadministrasjon i kommunen eller påtalemyndighet. Krev godkjenning av fylkesnemnda Leder av barnevernadministrasjon i kommunen. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen eller påtalemyndighet. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barne - vernadminstrasjon i kommunen eller påtalemyndighet. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Innhaldet i opplæringstilbodet, omfang og varigheit vil avhenge av den einskilde eleven sine behov og situasjonen den einskilde er i. Rutinane for samarbeid i planleggingsarbeidet må derfor tilpassast den einskilde saka. Arbeid med barn og unge som blir akutt plasserte krev ofte ein annan framgangsmåte enn der plasseringa er planlagt i god tid.

16 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 1.12. Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar til barnevernsinstitusjon I forarbeida til Opplæringslova 13-2 er det slått fast at opplæringa må setjast i gang «utan ugrunna opphald når institusjonsopphaldet startar». Fylkesdirektør for opplæring ønskjer å presisere at det ikkje er motsetnad mellom «utan ugrunna opphald» og at det i ei kvar sak må bli føretatt ei individuell vurdering av kva som er eleven sitt beste. Når det gjeld barn og unge med rett og plikt til grunnskoleopplæring, må det så raskt som mogleg setjast i gang planlegging av eit opplæringsløp, samtidig som dei skoleansvarlege skaffar seg kunnskap om barnet eller ungdommen sine behov for å kunne gi eit tilbod med tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Eit forhasta og mangelfullt tilbod i forhold til barnet/ungdommen sine behov, kan øydeleggje moglegheita for ein god skolegang. Kor raskt opplæring skal setjast i gang, vil derfor kunne variere. Vår erfaring er at mange barn og unge som kjem til barnevernsinstitusjonar i Hordaland har betydelege problem i høve til skole og livssituasjon i vid forstand. For nokre barn/unge kan det vere best å bli fritatt for opplæringa i ein periode, eller å ha eit redusert tilbod fram til at eleven har falle meir til ro og vent seg til den nye situasjonen og bustaden. For andre kan det vurderast som viktig at ein så raskt som mogleg kjem i gang med opplæringa. Dersom ein elev skal bli fritatt frå opplæringa, skal sakkunnig vurdering og samtykke frå foreldra ligge føre. PP-tenesta har ei viktig rolle når opplæringstilbodet skal planleggjast for elevar som ikkje har utbytte av den ordinære opplæringa. Jamfør Rundskriv Udir-10-2009, skal fylkeskommunen alltid gjere ei vurdering om barn som flyttar i barnevernsinstitusjon har behov for spesialundervisning. I praksis vil dette seie den fylkeskommunale PP-tenesta. I Hordaland er det OT/PPT region Sør som er pedagogisk psykologisk teneste for elevar i grunnskolen som er busette i barnevernsinstitusjon. PP-tenesta si tilråding vert tillagt stor vekt når tidspunkt for oppstart, skolestad og innhald i opplæringa skal avgjerast. 1.13. Retten til å gå på næraste grunnskole Utdanningsdirektoratet har i brev av 10. 01.07 gitt ein uttale om tolking knytt til nærskoleprinsippet for barn og unge i barnevernsinstitusjonar. Utdanningsdirektoratet fastslår at også barn og unge i barnevernsinstitusjonar har rett til å gå på nærskolen sin, jf. Opplæringslova 8-1. I praksis vil dette som oftast vere den skolen som ligg geografisk nærast barnevernsinstitusjonen. Dersom elev og/eller pårørande er samde med fylkeskommune og kommune om at opplæringa bør bli gitt ved ein annan skole enn nærskolen, kan dette avtalast i det einskilde tilfellet, jf. Prinsippet i 8-1, andre ledd. Dette kan til dømes vere aktuelt når det er planlagt kortvarig opphald på ein barneverns institusjon i overkommeleg avstand til barnet/ungdommen sin opphavlege heimeskole. For nokre barn/unge vil det i avgrensa periodar ikkje vere tilrådeleg å gi opplæringa i sjølve skolebygget. Dersom opplæringa må skje i institusjonen, pliktar barnevernsinstitusjonen å stille med lokale. Institusjonen har ikkje plikt til å stille med personale eller utstyr. Slike opplæringstilbod må skje etter enkeltvedtak, og må knyttast til opplæringstilbodet ved ein skole under styring av rektor ved skolen. Fylkeskommunen er ansvarleg for

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 17 opplæringa. Vi viser til Rundskriv Udir-10-2009 (3.3 Lokaler og utstyr) for meir informasjon om dette. Barn og unge som ikkje har fullført grunnskolen har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. Opplæringslova 2-1. Når eleven flyttar til barnevernsinstitusjon i løpet av skoleåret, og det ikkje er mogleg å fortsetje skolegangen på heimskolen, skal eleven få si grunnskoleopplæring på den nye bustaden. Retten til vidaregåande opplæring er knytt til søknad om slik opplæring, jf. Opplæringslova 3-1. Fristar for søknad om inntak er fastsett i forskrift til Opplæringslova 6-7. Elevar i vidaregåande opplæring som flyttar frå heimemiljøet sitt slik at det ikkje er mogleg å fortsetje på same skole, har ikkje rett til inntak til ny vidaregåande skole midt i skoleåret slik elevar i grunnskolen har. Elevar i vidaregåande opplæring som avbryt skolegangen, vil normalt ikkje få tilbod om ny skoleplass før påfølgjande skoleår. Sjølv om det er søkt om vidaregåande opplæring komande skoleår, må det sendast ny søknad dersom flytting medfører behov for ny skole i eit anna fylke. Før barnevernstenesta bestemmer at ein ungdom skal flytte, må barnevernstenesta ta kontakt med Opplæringsavdelinga på HFK for å drøfte moglege løysningar for ungdommane. 1.14. Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom Når ein minoritetsspråkleg ungdom flytter til barnevernsinstitusjon, må fylkeskommunen alltid foreta ei vurdering av ungdommen sine rettar før opplæring kan godkjennast og setjast i gang. Sjølv om ein ungdom har fylt 16 år, er det ikkje sikkert at eleven har fått tilstrekkeleg grunnskoleopplæring. Då må eleven vanlegvis ta meir grunnskoleopplæring før han/ho kan få rett til vidaregåande opplæring. Før opplæring vert sett i gang for minoritetsspråkleg ungdom, må fylkeskommunen vurdere følgjande forhold: Om ungdommen fyller vilkåra for inntak til vidaregåande opplæring, jf. forskrift til Opplæringslova 6-13.

18 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Om ungdommen har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter Opplæringslova 2-1 eller rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1. Dersom ungdommen har mangelfull skolebakgrunn og ikkje kan seiast å ha fullført grunnskolen, må fylkeskommunen ta stilling til kor mykje grunnskoleopplæring ungdommen må ha før inntak til vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen må, i samarbeid med vertskommunen, utarbeide ein plan for ungdommen si grunnskoleopplæring varigheit, omfang, innhald. Fylkeskommunen avgjer i samarbeid med vertskommunen kor ungdommen skal få grunnskoletilbodet sitt. Ungdommen sin alder og opplæringsbehov vert lagt til grunn for avgjerda (sjå pkt. 2.4). Mindreårige asylsøkjarar kan likevel bli tatt inn til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skoleåret dersom dei får avslag på søknaden om opphaldsløyve (jf. Forskrift til Opplæringslova 6-3.) Nærmare opplysningar om opplæring for barn, unge og vaksne minoritetsspråklege elevar kan ein finn i Udir sin veileder frå 2009: http://www.udir.no/regelverk/ Tolkning-av-regelverket/Elever-medsarskilte-behov/Minoritetsspraklige/ Regelverk-knyttet-tilminoritetsspraklige-elevers-ogvoksnes-opplaringssituasjon/ 1.15. Utflytting frå institusjonen Når barn/ungdom flytter frå barnevernsinstitusjonen, må barnevernstenesta alltid syte for at fylkeskommunen der institusjonen ligg, straks får melding om flyttinga. I tillegg må følgjande rutinar for melding om flytting følgjast: Ved flytting til ny barnevernsinstitusjon i eit anna fylke: Melding vert sendt både til fylkeskommunen der den gamle og den nye institusjon ligg.

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 19 Ved innlegging i helseinstitusjon: Melding vert sendt til fylkeskommunen der institusjonen ligg. Ved flytting til fosterheim: For grunnskoleelev blir melding sendt til heimkommunen og til kommunen der fosterheimen ligg. For elevar i vidare gåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen og til fylkeskommunen der fosterheimen ligg. Ved flytting tilbake til heimen: For grunnskoleelev blir melding sendt til heimkommunen. For elev i vidaregåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen. 1.16. Organisering av kommunalt og statlig barnevern Dagens organisering av barnevernet, dvs. ansvarsdelinga mellom stat og kommune og andre aktørar er samansett og relativt komplekst, til tross for at hovudstrukturen er rimelig klart definert i barnevernslova. Barnevernslova 2-1. Kommunens oppgaver Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver som ikke er lagt til et statlig organ. Kommunen er ansvarlig for å utføre det daglige løpende arbeidet, herunder a. gi råd og veiledning b. treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. tredje ledd c. forberede saker for behandling i fylkesnemnda d. iverksette og følge opp tiltak Barnevernslova 2-3. Statlige barnevernsmyndigheters oppgaver og myndig het Statlig regional myndighet skal a. etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet b. ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem c. ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning Barnevernslova 5-1. Ansvaret for institusjoner for barn Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med tilknyttet spesialtjenester for omsorg og behandling av barn. Ansvaret gjelder institusjoner som hører under denne loven. 5-4 Inntak i og utskrivning fra institusjon som nevnt i 5-1 Statlig regional myndighet skal gi regler for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes. Stat og kommune har altså i fellesskap ansvaret for å forvalte barnevernslova. Samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern tar utgangspunkt i målsettingar, faglege føringar, oppgåve- og rollefordeling som kjem fram av barne vernslova og BLD sine forskrifter. Barnevernet har to tenesteprodusentar; kommunane og Bufetat. Bufetat består av ein sentral barnevernsmyndigheter (Bufdir) og fem regionale barnevernsmyndigheter. Bufetat sine oppgåver er definert i barnevernslova 2-3. Bufetat skal etter oppmoding hjelpe barnevernstenesta i kommunane med plassering av barn utanfor heime. Bufetat har vidare ansvar for etablering og drift av institusjonar og for godkjenning av private og kommunale institusjonar med heimel i barnevernslova. Ansvar for tvangsvedtak og tilsynsoppgåver er lagt i eigne einingar.

20 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Amon du twist. Rani-Andrea Frøystein

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 21 KAPITTEL 2 Grunnskoleopplæring for barn og unge plasserte i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland Barn og unge har etter Opplæringslova 2-1 rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. For elevar som er busette i institusjon, er det fylkeskommunen som kan frita eleven frå opplæringsplikta. Når barnevernstenesta i heimekommunen fattar vedtak om plassering av barn/ungdom i godkjend barnevernsinstitusjon, må barnevernstenesta ta ansvaret for så tidleg som mogleg å overføre informasjon til dei som har ansvaret for å følgje opp skole tilbodet til barnet etter flytting. I tillegg må barneverntenesta sørge for at overgangen til ny skole og oppfølginga vidare blir best mogleg for barnet. Sentrale samarbeidspartar i denne prosessen er skoleetaten i heimekommunen (medrekna avgjevarskolen og PPT i heimkommunen), OT/PPT og Opplæringsavdelinga i HFK. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har fagleg, juridisk og økonomisk ansvar for opplæringa, jf. Opplæringslova 13-2, men har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå heimfylkeskommunen. Ansvarleg fylkeskommune pliktar å følgje opp opplæringstilbodet til den enkelte eleven, og å sikre innhald og kvalitet i tilbodet. I Hordaland kan barn og unge i barnevernsinstitusjonar gjennomføre grunnskoleopplæring ved: Heimskolen Kommunal grunnskole som er nærskolen til institusjonen Kommunal tilrettelagt skole som t.d. Alrekstad skole i Bergen kommune. Innsøking til slike skolar skal vere etter vurdering frå OT/PPT region Bergen Sør. Nordahl Grieg vgs., avdeling SMI Klokkarlia, etter vurdering frå OT/PPT region Bergen Sør. Oppgåvene for alle samarbeidspartnarane skjematisert i forhold til «før flytting» og «etter flytting», for elevar i grunnskolealder:

22 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Før flytting OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Melding om flyttinga til Opplæringsavdelinga, HFK, med kopi til: Standard meldeskjema HFK Så snart flyttinga er kjend BVT a) Skoleetaten i kommunen der institusjonen ligg b) Skoleetaten i heimekommunen til barnet c) evt. fylkeskommune der institusjonen ligg for dei barna som vert flytta til eit anna fylke d) OT/PPT Bergen Sør Sikre at barnevernstenesta sender melding til HFK når innflytting planleggast Informere føresette og innhente samtykke ved oversending av informasjon til HFK og ny skole Sende dokumentasjon relevant for skoletilbodet til: OT/PPT, HFK (t.d. sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak) Ny skole (skolemappa til eleven) Starte undersøking av behov for spesialundervisning Sørgje for lokalar til opplæring dersom det er naudsynt at opplæringa skjer i barnevernsinstitusjonen (jf. Opp læringsloven 13-2, 2.ledd) Planlegge overføringsmøte mellom avgjevarskole og ny skole, dersom ønskeleg I samarbeid med barnevernstenesta Samtale med foreldre Skriftleg samtykke Skriftleg I samarbeid med barne verns teneste, PPT-grunnskole, og skolen I samsvar med Opplærings lova 9a, krava i plan- og bygningsloven, og forskrift om miljøretta helsevern. I samarbeid med føresette, institusjon, skoleetaten, og OT/PPT. Så snart flyttinga er kjend Snarast råd Snarast råd og helst før eleven startar i ny skole Snarast råd Ved behov, og etter sakkunnig vurdering frå OT/ PPT Helst før eleven startar på ny skole BVI BVT BVT OT/PPT BVI BVT

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 23 OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Samarbeidsmøte mellom dei ulike aktørane (føresette, skole, OT/PPT m.m.). Fysisk møte Ved skolestart på ny skole BVT Avklare samarbeidsrutinar. Avklare oppstart i ny skole. Gi råd om opplæringstiltak til ny skole Ved skolestart OT/PPT BVT = barnevernsteneste BVI = barnevernsinstitusjonen SK = skole HFK = Hordaland Fylkeskommune VERT = skoleetaten i vertskommunen Etter flytting OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Sette i gong opplæringstilbodet I tråd med avtalen gjort med HFK Ved skolestart VERT Sende søknad om spesialundervisning til Opplæringsavdelinga, HFK Vedlegg: Sakkunnig vurdering frå PPT-grunnskole Skriftleg, i samarbeid med OT/PPT og skole Ved skolestart på ny skole og etter behov BVT Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning Skriftleg Etter mottatt søknad og dokumentasjon HFK Sende søknad om avtale for opplæring (tildeling av midlar) til Opplæringsavdelinga, HFK Avtale om midlar for opplæringa med skoleetaten i heimekommunen Ny sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning Endelig enkeltvedtak og endelig avtale for opplæring Skriftleg Skriftleg Skriftleg Skriftleg Etter fatta vedtak Etter fatta vedtak Etter fristane gitt i forvaltningslova. Når sakkunnig vurdering ligg føre VERT HFK OT/PPT HFK

24 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Sette i gong tiltak dersom enkeltvedtak om spesialundervisning I tråd med enkeltvedtaket Snarast mogleg etter skolestart SK Lage IOP og vurdering Følgje opp opplæringstilbodet til barnet Sørgje for at barnet/ ungdommen kjem seg på skolen Følgje opp opplæringstilbodet til barnet Bidra til at barnet/ ungdommen får opplæring i tråd med Opplæringslova Sørgje for at barnet / ungdommen mottar naudsynt leksehjelp Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod: Skriftleg Kontakt med barnet og institusjonen, evt. skole og OT/PPT Kontakt med skole og andre relevante aktørar I samarbeid med barnevernstenesta I samarbeid med skole og barn / ungdom Etter føringa i Opplæringslova 5-1 Jamleg Kontinuerlig Faste møter Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig SK BVT BVI OT/PPT BVI BVI BVT og BVI Utforme og følgje tiltaksplanen I tråd med barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 Ved inntak BVT Utforme handlingsplan Skriftleg Når tiltaksplan frå barneverns-tenesta ligg føre BVI Bidra i skole-heim- samarbeid Delta på samarbeidsmøter med skolen og OT/PPT I tråd med barnevernstenesta sin avklaring av oppfølgingsansvar Dersom barnevernstenesta har definert dette som institusjonen sitt ansvar Kontinuerlig Når slike møter skjer BVI BVI Delta på foreldremøter, konferansar og utviklingssamtaler Informere og samarbeide med foreldre Barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 Jamleg BVT

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 25 OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Hjelpe ungdommen i overgang til vidaregåande opplæring Melding om utflytting til Opplæringsavdelinga, HFK, med kopi til: a) Skoleetaten i kommunen der institusjonen ligg b) Skoleetaten i heimekommunen til barnet c) evt. fylkeskommunen der institusjonen ligg for dei barna som vert flytta til eit anna fylke d) OT/PPT Bergen Sør Bidra til å sikre at barnevernstenesta sender meldinga Motivere ungdommen i forhold til realistiske val og samarbeide med rådgjevar og OT/PPT om søknaden Standard meldeskjema HFK Seinast start hausten i 10. klasse Ved utflytting Ved utflytting BVT og BVI BVT BVI BVT = barnevernsteneste BVI = barnevernsinstitusjon SK = skole HFK = Hordaland Fylkeskommune VERT = skoleetaten i vertskommunen

26 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Kapittel 3 Vidaregåande opplæring for ungdom plassert i barnevernsinstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skole i Hordaland (Rett etter søknad, jf. Opplæringslova 3-1) 3.1. Retten til vidaregåande opplæring Fylkeskommunen der institusjonen ligg har ansvar for vidaregåande opplæring for ungdommar i barnevernsinstitusjonen. Fylkeskommunen sitt ansvar er tilsvarande det ansvaret fylkeskommunen har for ungdommar elles i fylket. Ungdom har etter søknad rett til 3 år heiltids vidaregåande opplæring. Retten skal takast ut innan 5 år frå ungdommen startar i den vidaregåande opplæringa (6 år for opplæring i lærebedrift) og innan utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I Hordaland fylkeskommune har eleven ikkje brukt av retten om han sluttar før 1. november. Vidaregåande opplæring er eit frivillig tilbod, og det er ungdommen sjølv som avgjer om han/ho vil ta imot opplæringstilbodet. Elevar som har rett til spesialundervisning, kan få rett til inntil 2 år ekstra når eleven treng det for å nå opplæringsmåla. Det må då liggje føre ei sakkunnig vurdering av eleven sine særlege behov (jf. Opplæringslova 3-1). Søknadsfrist til ordinær inntak er 1. mars. For elevar som har fortrinnsrett, og rett til individuell vurdering er fristen 1. februar, jf. forskrift kap. 6 i opplæringslova. Søknad om inntak til særskilt utdanningsprogram krev ny sakkunnig vurdering frå PPT-teneste. Slike søknadar må alltid drøftast med OT/PPT i god tid før fristen. Fylkesutvalet i HFL har opna for at søkjarar som har spesielle grunnar, kan få søknaden til vidaregåande skular vurdert på skjønnsmessig grunnlag. Dette kan vere søkjarar som av ulike årsaker må sikrast ein elevplass på ein bestemt skole eller kurs, fordi sjukdom eller andre spesielle grunnar har gjort at utgangspunktet for å få plass etter vanleg karaktervurdering er svekka med minst fem karakterpoeng. Meir informasjon om dette kan ein finne på http://www.hordaland.no/hordalandfylkeskommune/opplaering/inntak/ 3.2. Søknadsfrist og kunngjering (Forskrift til Opplæringslova 6-8) Søknad om inntak til vidaregåande opplæring Sjølv om søknadsfrist for inntak til vidaregåande opplæring er 1. februar/1.mars, vil søknader frå ungdom som skal flytte til barnevernsinstitusjon seinare i vårhalvåret bli handsama så langt det er mogleg. Etter at arbeidet med hovudinntaket er i gong i byrjinga av juli, er moglegheitene for å få skoleplass mindre. Etter at inn-

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 27 taket er ferdig 1. september kan skolane ta inn elevar dersom det er plass. Sjølv om det er søkt inntak i heimefylket, må det sendast ny søknad til fylkeskommunen der institusjonen ligg. For ungdom som flyttar til barnevernsinstitusjon i løpet av skoleåret kan det vere vanskeleg å få plass i vidaregåande opplæring det gjeldande skoleåret. Det er viktig at barnevernsinstitusjon tar kontakt med fylkeskommunen så snart flyttinga er kjend, for å drøfte kva moglegheiter som finst. Søknadsfristen for dei med fortrinnsrett og rett til individuell vurdering er 1. februar. Søknadsfristen elles når det gjeld inntak til vidaregåande opplæring i skole er 1. mars. Når ein frist går ut ein laurdag, søndag eller heilagdag, må søknaden vere postlagd eller innlevert næraste etterfølgjande yrke dag. For seint innkomne søknader skal det takast omsyn til så langt råd er, eventuelt kan ein handsame dei som ein søknad om inntak det etterfølgjande skole året. Søkjaren skal få melding om at søknaden er for seint innkomen, og om konsekvensane av det. Inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta kan skje uavhengig av fristane som er nemnde ovanfor. Ungdommen søkjer elektronisk gjennom VIGO ved bruk av passord og MinId. Til søknad med first 1. februar skal det i tillegg fyllast ut ein eigen papirsøknad. Meir informasjon om søknadsfristar og rutiner er å finne på www.hordaland.no under fana «Opplæring». Forskrift til Opplæringslova kap. 6 regulerer inntaket til vidaregåande opplæring. 3.3. Oppgåver og rutinar Skjematisert oversikt over oppgåvene når det gjeld overgang til og oppfølging av vidaregåande opplæring: (Merk at rutinane for melding av flyttinga til og frå barnevernsinstitusjonen er dei sama som presentert i kap. 2.)

28 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Hjelpe ungdommen å velgje opplæringstilbod: Hausten før søknadsfristen BVT og BVI Finne informasjon om dei ulike tilboda Drøfte søknaden Direkte drøfting med rådgjever på ungdomsskole. Se på HFK si Søkjarhandbok (www.hordaland.no) og nettstaden. www.vilbli.no Direkte kontakt med PP-tenesta og Opplæringsavdelinga i HFK Ny sakkunnig vurdering særskilt utdanningsprogram dersom ungdommen har fortrinnsrett etter denne paragrafen Skriftleg, i samarbeid med ungdommen og BVT Innan 01.02. OT/PPT i HFK, eller PP-tenesta i fylket der institusjonen ligg Hjelpe ungdommen å søkje om plass i vidaregåandeopplæring. For søknader innan fristen: BVT Søknad på vigo.no Elektronisk 01.02 eller 01.03 Evt. eigen søknad til HFK for dei med fortrinnsrett og rett til individuell vurdering Standard søknads skjema HFK 01.02. For søknader etter fristen, og/eller for ungdommar som flytter midt i skoleåret: Direkte kontakt med Opplæringsavdelinga Evt. sende tilleggssøknad om skjønnsmessig vurdering til HFK Telefon I samarbeid med OT/ PPT eller Opplæringsavdelinga Så snart flyttinga er kjend 15.06 BVT

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 29 OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Sakshandsaming av søknaden Etter reglar i Opplæringslova For søknader 01.02: innan mai HFK For søknader 01.03: i juli Sjå meir informasjon på http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/opplaering/ inntak/ Sende relevant informasjon om eleven sin skolegong til fylkeskommunen der eleven har søkt om vidaregåande Sørgje for lokalar til opplæring dersom det er naudsynt at opplæringa skjer i barnevernsinstitusjonen (jf. Opplæringsloven 13-2, 2.ledd) Søknad om spesialundervisning dersom eleven har behov for det Sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Følgje opp skolegangen til ungdommen: Gjere avtalar mellom ungdom, skole, institusjon om korleis ungdomen skal følgjast opp Skriftleg I samsvar med Opplæringslova 9a, krava i plan- og bygningsloven, og forskrift om miljøretta helsevern. I samarbeid med skolen og OT/PPT. Standard elektronisk skjema på www.hordaland.no Etter Opplæringslova og Forvaltningslova Direkte kontakt med dei ulike aktørane, og samarbeidsmøter For søknader etter fristen: omgåande Så snart heimefylkes-kommunen har mottatt melding om flyttinga Ved behov og etter sakkunnig vurdering frå OT/PPT For 01. februarsøkjarar: 01.02. For 01. marssøkjarar: etter skolestart Omgåande Før skolestart Heime fylkeskommune BVI BVT Rektor på vg. skole BVT og BVI Lage gode samarbeidsrutinar mellom dei ulike aktørane

30 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgs tilbod: Kontinuerleg BVT og BVI Utforme og følgje tiltaksplanen I tråd med barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 Ved inntak BVT Utforme handlingsplan Skriftleg Når tiltaksplan frå barneverns-tenesta ligg føre BVI For ungdom i vidaregåande alder utan skole/arbeid: Kontakt på telefon/ skriftleg Så snart som mogleg BVT Ta kontakt med OT/PPT i det området der ungdommen bur Evt. søknad om refusjon av utgifter for opplæringa til fylkeskommunen der ungdommen var busett på det tidspunktet det blei fatta vedtak om institusjonsplassering (jf. Opplæringslova 13-2, og 19-7.) Skriftleg Kvart halvår HFK BVT = barnevernsteneste BVI = barnevernsinstitusjonen HFK = Hordaland Fylkeskommune

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 31 3.4. Ungdom som sluttar midt i skoleåret Når ein ungdom vurderer å slutte/avbryte skolegangen midt i skoleåret, skal det alltid vere ein avklaringssamtale med ungdommen før han/ho eventuelt vert skriven ut av skolen. Deltakarar på Avklaringsmøte er ungdom evt. med føresette, skolen og OT/PPT. Avklaringsmøtet skal munne ut i ein skriftleg oppfølgingsavtale om korleis ungdomen skal følgjast opp vidare, og ansvarsfordeling dei ulike deltakarane på møtet mellom. I mange tilfelle kan avklaringsmøtet munne ut i at ungdomen held fram som elev ved skolen. Målet med Avklaringsmøta er å hindre at på den eine sida å hindre at ungdom sluttar skolen utan at alternativ til slutting har vorte vurdert. På den andre sida ønskjer ein å unngå at ungdom som sluttar skolen går for lenge utan alternative tilbod eller oppfølging. 3.5. Oppfølgingstenesta Ungdom med rett til vidaregåande opplæring ( 3-1 i Opplæringslova) som står utan skoleplass eller arbeid, har rett til oppfølging fra Oppfølgingstenesta (jf. Opp læringslova 3-6 og 13). I Hordaland er Oppfølgingstenesta slått saman med PP-tenesta for vidaregåande skular, til OT/PPT. OT/PPT er inndelt i ulike regionar og kontor, og ungdommen i vidaregåande skolealder har rett til bistand frå det kontoret som har ansvar i det området (kommune/bydel) der institusjonen ligg. For oversikt over organiseringa til OT/PPT gå inn på: http://www.hordaland.no/hordalandfylkeskommune/opplaering/otppt/ kontakt-oss Ungdom som står utan opplæring/arbeid kan eventuelt saman med institusjonen ta direkte kontakt med OT/PPT for råd og rettleiing. OT skal kvart år ta direkte kontakt med ungdom som dei, via VIGO, har fått melding om står utan tilbod om skole eller arbeid. Tenesta omfattar og ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 (Bortvising og tap av rettar) eller 4-6 (Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt).

32 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Kapittel 4 Praktiske opplysningar 4.1. Nyttige nettstader HFK: Informasjon om opplæring under fana «Opplæring» www.hordaland.no Meldeskjema for innflytting i institusjon (barnevern): http://www.hordaland.no/ Hordaland-fylkeskommune/opplaering/ inntak/ Informasjon om inntak til vidaregåande opplæring: http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/opplaering/ inntak/ Inntaksprosedyrer for Nordahl Grieg vgs., avd. SMI: http://uls.hfk.no/templates/ ExtensionSchoolSubsite.aspx?id=26018 Informasjon for Bjørgvin vgs., avd. Kyrre: http://bjv.hfk.no/templates/schoolsubsite.aspx?id=40400 Informasjon om minoritetsspråkelge elevar: http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/opplaering/ inntak/ OT/PPT http://www.hfk.no/hordalandfylkeskommune/opplaering/otppt/ Vidaregåande opplæring: www.vilbli.no Statlig spesialpedagogisk støttesystem: www.statped.no Barne-, ungdoms- og familieetaten: www.bufetat.no Utdanningsdirektoratet: www.utdanningsdirektoratet.no Kunnskapsdepartementet: www.kunnskapsdepartementet.no Lover og forskrifter: www.lovdata.no 4.2. Relevant lovverk Opplæringslova med forskrift: http://www.lovdata.no/all/ nl-19980717-061.html Barnevernslova med forskrift: http://www.lovdata.no/all/ nl-19920717-100.html Udir: Veileder til Opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: http://www.udir.no/upload/brosjyrer/5/ Veiledn_Spesialundervisn_2009. pdf?epslanguage=no Bufetat: Oppfølging av skole og opplæring for barn og unge som bor i fosterhjem og institusjon en veileder. (Bufetat 2010 BUF 00095): http://www.bufetat.no/documents/ Bufetat.no/Barnevern/Skoleveiledere/ Oppfoelging_skole_barn_og_unge_i_ fosterhjem_institusjon.pdf

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole 33

34 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole