REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER. Kjerringsundet AS. Rapport, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner.

Beregnet til Kjerringsundet AS Dokument type Rapport, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner Dato Februar 2018 Reguleringsplan Otrøya - Gossen REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER

REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER Oppdragsnr.: 1350006126 Oppdragsnavn: Detaljregulering mellom Gossen og Otrøya, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner Dokument nr.: Filnavn: Teknisk forprosjekt-2018-02-15 Revisjon 00 01 Dato 2017-12-05 2018-02-15 Utarbeidet av Øivind Pedersen Øivind Pedersen Kontrollert av Stein Kr. Heggem Erik Spilsberg Godkjent av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Beskrivelse Første utgave Andre utgave Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 00 2017-12-05 Første utgave 01 2018-02-15 Tatt inn kommentarer vedrørende kostnader og estetiske vurderinger Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 5 2. BESKRIVELSE AV STREKNINGEN 6 3. GRUNNLAGSMATERIALE 7 3.1 Prosjekteringsgrunnlag 7 3.2 Klassifisering 7 3.2.1 Pålitelighet, kontrollklasse og nøyaktighetsklasse 7 3.2.2 Brukstid 7 3.2.3 Eksponerings- og bestandighetsklasse 7 3.3 Materialer 7 3.3.1 Betong 7 3.3.2 Slakkarmering 7 3.3.3 Spennarmering 7 3.3.4 Konstruksjonsstål 8 3.3.5 Bærekabler og hengestenger for hengebruer 8 3.3.6 Skråkabler for skråkabelbruer 8 3.4 Spesielle krav til materialer og løsninger 8 3.4.1 Lagre 8 3.4.2 Fugekonstruksjoner 8 3.4.3 Slitelag og membraner 8 3.4.4 Vannavløp og andre rørsystemer 8 3.4.5 Overgangsplater 9 3.5 Laster 9 3.6 Dimensjoneringskrav 9 3.7 Fri høyde 9 3.7.1 Fri høyde under bruer 9 3.7.2 Fri høyde under bruer over vann 10 4. UTFORMING 11 4.1 Estetiske krav 11 4.2 Funksjonskrav 11 4.2.1 Generelt 11 4.2.2 Krav til levetid 11 4.3 Konstruktiv utforming av bruer 12 4.3.1 Valg av spennvidder 12 4.3.2 Valg av tverrsnittsdimensjoner 12 4.3.3 Utforming av søyler fritt frambyggbru 12 4.3.4 Utforming av tårn for hengebru og skråkabelbru 12 5. UTSTYR PÅ BRUER 13 5.1 Rekkverk 13 5.2 Belysning 13 5.3 Vannavløp 13 6. ARKITEKTUR OG LANDSKAP 14 6.1 Generelt om Gossen Aukra sambandet 14 6.2 Bollholmsundet - Fritt frambyggbru 14

6.3 Kjerringsundet bru 15 6.3.1 Hengebrualternativet 15 6.3.2 Skråkabelbrualternativet 16 6.3.3 Sammenligning av brualternativene 16 7. FORPROSJEKT FOR DEN ENKELTE KONSTRUKSJON 17 7.1 Bruer i linja 17 7.2 Forutsetninger 17 7.3 K410: Bollholmsundet bru, alternativ fritt frambyggbru 18 7.4 K420: Kjerringsundet bru, alternativ hengebru 20 7.5 K430: Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru 23 8. KOSTNADSOVERSLAG 26 8.1 Oppsummering 26 8.2 Kostnadsoverslag for de enkelte bruene 28 FIGURER Figur 1, Kart over området... 6 Figur 2, Utsnitt fra kommunedelplanen... 6 Figur 3, Fri høyde under bruer... 9 Figur 4, Vannstandsnivåer for Aukra kommune... 10 Figur 5, Fritt frambyggbru i Bollholmsundet... 15 Figur 6, Hegebrualternativet i Kjerringsundet... 15 Figur 7, Skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet... 16 Figur 8, Bollholmsundet fritt frambyggbru... 18 Figur 9, Kjerringsundet hengebru... 20 Figur 10, Snitt typisk gravitasjonsforankring... 21 Figur 11, Kjerringsundet skråkabelbru... 23 Figur 12, Snitt av forankring for skråkabler på Kjerringholmen... 24 Figur 13, Plan forankring for skråkabler på Kjerringholmen... 24 VEDLEGG Vedlegg 1 Tegninger

5 1. INNLEDNING Planarbeidet omfatter utarbeiding av forslag til reguleringsplan for ny veg mellom Otrøya i Midsund kommune og Gossen i Aukra kommune Møre og Romsdal fylke. Veien går fra kryss med E39 på Nautneset via Sundsbøen og Aukratangen til Hukkelberget på Gossen. Lengden på strekningen er ca. 7,4 km. Den nye vegen skal bygges som 2-felts veg med vegbredde 8,5 meter (dimensjoneringsklasse H2) fra kryss med E39 på Nautneset til Sundsbøen. Fra rundkjøring på Sundsbøen og over bruene til Gossen bygges vegen 7,5 m bred (dimensjoneringsklasse Hø2). Reguleringsplanen skal inneholde løsninger for vegsystem med gang- og sykkelvegnett. Veganlegget omfatter veg i dagen med to rundkjøringer og to bruer. Som en del av planarbeidet er det utarbeidet teknisk forprosjekt for brukonstruksjonene. Brukonstruksjonene ligger i Bollholmsundet og i Kjerringsundet. I Bollholmsundet er det foreslått bruløsning med fritt frambyggbru mens det i Kjerringsundet er foreslått to bruløsninger, enten en hengebru eller en skråkabelbru. For begge bruløsningene i Kjerringsundet er det igjen vurdert alternativ med lengere sidespenn på Gossen.

6 2. BESKRIVELSE AV STREKNINGEN Området ligger mellom Nautneset på Otrøya i Misund kommune og Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal Fylke. Figur 1, Kart over området Figur 2, Utsnitt fra kommunedelplanen

7 3. GRUNNLAGSMATERIALE 3.1 Prosjekteringsgrunnlag Grunnlaget for forprosjektene er basert på Statens vegvesen sine håndbøker og norske konstruksjonsstandarder. 3.2 Klassifisering 3.2.1 Pålitelighet, kontrollklasse og nøyaktighetsklasse I henhold til NS-EN 1990:2002+ NA:2008 tabell NA.A1 (901) klassifiseres konstruksjonene generelt til pålitelighetsklasse 3. I henhold til NS-EN 1990:2002+ NA:2008 punkt NA.A1.3.1 (903) skal kontrollklasse for pålitelighetsklasse 3 være U (utvidet) for både prosjektering og utførelse. Nøyaktighetsklasse kfr. Prosesskode 2, prosess 84: Nøyaktighetsklasse A: kantbjelker Nøyaktighetsklasse B: resten av brukonstruksjonen 3.2.2 Brukstid I henhold til NS-EN 1990 tabell 2.1 er veiledende dimensjonerende brukstid for konstruksjonene 100 år. 3.2.3 Eksponerings- og bestandighetsklasse Eksponeringsklasser velges i henhold til NS-EN1992-1-1:2004 + NA:2008 kapittel 4. NS-EN1992-2:2005 + NA:2010 Håndbok N400 tabell 28 og tabell 30 Bestandighetsklasser velges på bakgrunn av valgte eksponeringsklasser i henhold til: NS-EN1992-1-1:2004 + NA:2008 tabell NA 4.4 NS-EN206-1:2000 + NA:2007 punkt NA.F Håndbok N400:2011 punkt 5.3.2.1.2 (krever kun at M90 og M60 skal brukes) 3.3 Materialer 3.3.1 Betong Betongspesifikasjon B45 SV-40 i henhold til NS-EN 1992-1-1:2004 samt HB N400:2009 tabell 28 foreskrives generelt for bruene med tilstøtende konstruksjoner. For Bollholmsundet fritt frambyggbru må det i tillegg benyttes B55, B65 og LC55. 3.3.2 Slakkarmering Type B500NC. Teknisk klasse C i henhold til NS-EN 3576:2005 Del 3. Klasse C tillates av NS-EN 1992-2:2005. 3.3.3 Spennarmering

8 Spennarmeringen vil bestå av etterspente kabler med forankringer av anerkjent system. Eksempelvis: Stålkvalitet St 1860/1640 Diameter, spenntau Ø0,6" / 0,62» Tverrsnitt spenntau 140 mm 2 / 150 mm 2 Karakteristisk flytegrense ved 0,1 % tøyning f p0,1k = 1600 MPa. 3.3.4 Konstruksjonsstål Stålkvalitet S355 N eller S355NL i henhold til NS-EN 10025-3. Alt stål skal være i henhold til HB R762 prosess 85.1 og overflatebehandles i henhold til prosess 85.3. 3.3.5 Bærekabler og hengestenger for hengebruer Bærekabler: Prefabrikkerte «Locked coil» kabler eller spunnet kabel. Hengestenger: Prefabrikkerte kabler 3.3.6 Skråkabler for skråkabelbruer Kabler bygget opp med parallelle liner korrosjonsbeskyttet med tørr luft. 3.4 Spesielle krav til materialer og løsninger 3.4.1 Lagre Brulagrene skal være utprøvd og akseptert til bruk på norske bruer. For brulagre som ikke er i vanlig bruk på det norske markedet må det dokumenteres at bruksområdene i referanselandet er det samme som for dette prosjektet. 3.4.2 Fugekonstruksjoner Bruer skal prosjekteres med så få fuger som mulig (antall). Fugekonstruksjonene skal være utprøvd til bruk i norske bruer. Ved bruk av fugetyper som ikke er i vanlig bruk på det norske markedet må det dokumenteres at bruksområder for referanselandene er det samme som for dette prosjektet. Fugene skal forsynes med løsning for avrenning som forhindrer at lekkasjevann kommer inn på underliggende konstruksjonsflater dersom fugens primære vanntetting får lekkasje. 3.4.3 Slitelag og membraner Bruer: Bruene belegges med fuktisolering type A3-4 membran av godkjent type i henhold til Håndbok R762. Membran og asfalt antas å ha en total byggehøyde på 100mm i betongviaduktene og tykkelse 80 mm for hengespenn og skråkabelspenn. Alle bruene skal ha asfaltdekker med godkjent membran. Ved dimensjonering skal slitelagsvekter i henhold til Håndbok N400 tabell 2.3 som minimum legges til grunn. Ytterligere økning i dimensjonerende slitelagsvekter skal vurderes spesielt for den enkelte bru. 3.4.4 Vannavløp og andre rørsystemer Det skal benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet i henhold til NS-EN 10088. Enkle vannavløp skal minimum ha innvendig diameter på 150 mm og 200 mm fritt nedstikk under brua.

9 Eventuelle riståpninger skal være maks 50 mm. På gangbruene og i g/s-banene skal det benyttes riståpning 20 mm. Retning på ristene skal danne 45 med kjøreretningen. Vannavløpene skal lokaliseres slik at underliggende konstruksjoner og trafikkerte arealer ikke nedfuktes. I nedløpsområder skal det sikres nødvendig erosjonssikring. 3.4.5 Overgangsplater Overgangsplater skal benyttes bare under kjørebanene. Overgangsplatene for brua skal utformes i henhold til Håndbok N400 punkt 5.2.9. 3.5 Laster Laster klassifiseres etter: Håndbok N400, utgave 2015. NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991-1-X Eurokode Laster på konstruksjoner NS-EN 1991-2:2003 + NA 2012 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1: Trafikklast på bruer 3.6 Dimensjoneringskrav Konstruksjonene dimensjoneres etter relevante materialstandarder og håndbøker. 3.7 Fri høyde 3.7.1 Fri høyde under bruer Håndbok N400 punkt 1.2.5.1 «Ved prosjektering skal minste fri høyde for veg under overgangsbruer være 4,90 m. Kravet inkluderer bygge- og belegningstoleranser.» Håndbok N400 punkt 1.2.5.2 «For bruer over gang- og sykkelveg og for underganger er kravet til minste fri høyde 3,10 m. Dette inkluderer 0,10 m i bygge- og belegningstoleranser.» Håndbok N400 punkt 1.2.5.4 viser figur for fri høyde over vegbane og i sikkerhetssone. Fri høyde 4,90 m gjelder ut til ytterkant skulder eller rekkverk. Figur 3, Fri høyde under bruer

10 3.7.2 Fri høyde under bruer over vann Friseilingshøyde for bruer over fjorder og sund beregnes i forhold til høyeste astronomiske tidevann (HAT). For Aukra er HAT ca. 120 cm over normalnull 1954 nivå ifølge vannstandsnivå fra Kartverket. Figur 4, Vannstandsnivåer for Aukra kommune Kystverket må gi godkjenning for friseilingshøyder og fundamentplasseringer for de aktuelle bruene. Overkant for pelefundamentene i vann settes til 10 cm over HAT + ytterligere 25 cm skrå overflate til fotpunkt for søylene. I følge vannstandsnivå vil det da være ved ca. hvert 5. år at vannet vil nå helt opp til søylene. For å unngå synlige peler eller fundamentbunn legges UK-fundament ca. 35 cm under laveste astronomiske tidevann (LAT)/sjøkartnull kote -130 cm. I følge vannstandsnivå vil det da være mer enn hvert 20. år at vannet ligger lavere enn fundamentet.

11 4. UTFORMING 4.1 Estetiske krav Det er ikke gitt spesifikke krav i form av estetisk veileder eller lignende for dette oppdraget, men i dette forprosjektet tilstrebes det å gi konstruksjonene en tidsmessig og enhetlig utforming. Det er viktig å gi konstruksjonene en god tilpasning til terrenget rundt i samarbeid med landskapsarkitekt. For konstruksjonenes form og detaljering benyttes arkitekt for å finne et felles formspråk på vegstrekningen. 4.2 Funksjonskrav 4.2.1 Generelt Konstruksjonene skal tilfredsstille de samme funksjonskrav som vegen når det gjelder trafikkmengder, trafikksikkerhet og trafikkavvikling. 4.2.2 Krav til levetid Konstruksjonene skal utformes slik at de har levetid på 100 år ved normalt vedlikehold. Denne levetiden skal legges til grunn ved kontroll av utmattingsgrensetilstanden. Korrosjonsbeskyttelsessystemer kan dimensjoneres for en kortere levetid enn 100 år, men skal kunne vedlikeholdes. Komponenter og utstyr som har antatt levetid kortere enn 100 år skal kunne skiftes ut. Konstruksjoner skal være dimensjonert og utformet for planlagte utskiftingsarbeider, og det skal etableres og beskrives godkjente prosedyrer for slike arbeider. Konstruksjonene og de enkelte elementene skal prosjekteres slik at de i hele sin forutsatte levetid oppfyller kravene gitt i: Statens vegvesen Håndbok N100, Veg og gateutforming Statens vegvesen Håndbok N400, Bruprosjektering Andre relevante håndbøker eller retningslinjer utgitt av Statens vegvesen

12 4.3 Konstruktiv utforming av bruer For å minimere drift- og vedlikeholdsutgifter er det valgt å minimalisere antall fuger fremfor å minimalisere antall lagre. Det er også valgt å benytte fugefrie bruer (landkarløse) der hvor dette er hensiktsmessig. 4.3.1 Valg av spennvidder Spennviddene for bruene er tilpasset muligheter for fundamentering og er optimalisert med hensyn på dette. For fritt frambygg spennene i Bollholmsundet er hovedspennet satt til 250m mens hovedspennet for henge- og skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet er satt til 540 m. 4.3.2 Valg av tverrsnittsdimensjoner Føringsbredden på bruene er satt til 7,5 m. Brubjelken for bruene er utført enten som kassetverrsnitt for betongbruene, som lukket stålkasse for hovedspennene i hengebrualternativet og skråkabelbrualternativet 4.3.3 Utforming av søyler fritt frambyggbru Søyler kan utformes på ulike måter, og forprosjekttegningene viser forslag til utforming utført i samarbeid med arkitekt. Fritt frambyggbrua er utført med skivesøyler. Bredde og tykkelse av søylene vil variere noe avhengig av den last søyla skal bære. Skivesøylene er gitt en kantet form for å harmonere med formen på brutverrsnittet som er vist. Utover å oppfylle nødvendig kapasitet velges dimensjoner på søyler slik at de harmonerer med høyde på bruoverbygningen. 4.3.4 Utforming av tårn for hengebru og skråkabelbru Tårnene er gitt en rektangulær form. Dette er den formen som vanligvis er benyttet for skråkabelbruer og hengebruer og effektiv med hensyn på opptak av laster samtidig som den er rimeligst å bygge.

13 5. UTSTYR PÅ BRUER 5.1 Rekkverk Som ytterrekkverk på kjørebruene benyttes generelt rekkverk i styrkeklasse H2. Av denne styrkeklassen finnes flere typegodkjente rekkverk som kan anvendes. Rekkverket skal være montert med boltegrupper. For bruer som krysser over områder med ferdsel benyttes brøytetett gitter påmontert rekkverket. Som innerrekkverk mellom kjørefelt og GS-felt på bruer benyttes også dette rekkverket da det gir best vern både for påkjørsel og sprut. 5.2 Belysning Bruene utføres med belysning som lyser opp både kjørefeltene og gang- og sykkelfeltet. 5.3 Vannavløp Vegvannet slippes ut under bruene direkte til sjø.

14 6. ARKITEKTUR OG LANDSKAP 6.1 Generelt om Gossen Aukra sambandet Landskapet mellom Otrøya i sør og Gossen i nord er spesielt vakkert. Fra Julsundet og Grunnefjorden er det vid utsikt til holmene mellom øyene og innover land mot Romsdalsfjellene i øst. Gossen er lav mens Otrøya er høy og tydelig markert i fjordlandskapet. Norge har et spesielt fjord- og øy landskap som er unikt i Europeisk sammenheng og som må forvaltes med en særskilt aktsomhet. Ved planlegging og bygging av ny veg og bruer mellom øyer og holmer i et slikt unikt landskap er det viktig å ha i minne de store verdier dette landskapet har for lokalbefolkning, tilreisende og turister. Fjorden med øyer er til rekreasjon, attraksjon som utsikt, nytteverdi til trafikk og nytteverdi til turisme. Det skal bygges et anlegg som skal stå i minst 100 år. Horisonten må derfor være lang i forhold til både nytteverdi og estetisk verdi. Derfor er vei- og bru anlegget utformet slik at landskap og konstruksjonen blir en harmonisk helhet. Fremtidig bru på E39 over Julsundet vil bli en hengebru. Det har vært et mål i arbeidet at bruene i området skal inngå i en felles helhet. Den framlagte løsningen inneholder kun brukryssinger i Bollholmsundet og Kjerringsundet. I de øvrige sundene er det benyttet utlagte sprengsteinsfyllinger. Veilinja er studert med hensyn på kombinasjonen av bruk av fyllinger, skjæringer og bruer. På Otrøya er det en skjæring mot vest som er søkt minimalisert og på Aukratangen er fyllingene minimalisert mest mulig ved at sidespennet på brua er foreslått forlenget til forbi dagens veg. Spesielt har det vært viktig at synslinjer øst vest på Aukra i har blitt minst mulig forhindret uten unaturlige voller i landskapet. Fyllingene er derfor lave med slake skråningsfall og blir således oppfattet som en naturlig terrengformasjon. Veganlegget og de foreslåtte bruer er formmessig ett hele i linjeføringen. Anlegget bukter seg i horisontalplanet og vertikalplanet over, rundt og igjennom holmene. Dette medvirker til at anlegget oppfattes som en sammenhengende form i samspill med holmenes topografi. Det er i forprosjektet vist bruer kun over Kjerringsundet og Bollholmsundet, mens Flatholmsundet og sundet mellom Otrøya og Bollholmen er fylt igjen. Det er ut ifra en arkitektonisk synsvinkel ønskelig å la alle sund være åpne. Flatholmsundet og Storhaugsundet kunne få viadukter på underliggende fyllinger. Kfr. avsnittet over om levetid og de interesser Norge forvalter med hensyn til et unikt fjord- og øylandskap. Alle fyllinger som ligger over vannspeilet vil demme opp vannspeilet mellom øyene både estetisk og med hensyn til vanngjennomstrømming. For den vegfarende gir allikevel vegen slik den er lagt på fylling og i terrenget sammen med bruløsningene en god estetisk opplevelse. 6.2 Bollholmsundet - Fritt frambyggbru Brua over Bollholmsundet er av typen fritt frambyggbru med viadukt mot Forholmen i nordre del av brua. I sør har brua et kort endespenn mot Bollholmen. Hovedspennet er noe asymmetrisk når akse 3 (søylen på hovedspennet) ligger som høyeste punkt på linja. Endespennet i sør er kort og brua ligger visuelt lavt selv med sin store høyde i akse 2. Bruas visuelle høyde er nesten like stor som det frie rommet under brua.

15 Figur 5, Fritt frambyggbru i Bollholmsundet 6.3 Kjerringsundet bru 6.3.1 Hengebrualternativet Alternativet med hengebru i Kjerringsundet vil være knyttet nærme til konsept for ny bru for E39 over Julsundet da denne også er planlagt som en hengebru. Det er imidlertid langt mellom disse konstruksjonene så disse bruene må nødvendigvis ikke være like. Figur 6, Hegebrualternativet i Kjerringsundet Øyene inn mot Gossen er lave. Hengebrua slik den er tegnet vil således være høy nok i forhold til det omgivende landskapet. Brua blir på grunn av sundets form asymmetrisk. Hovedbærekabelen kabel går inn i terrenget på Kjerringholmen mens den på Gossen går inn i en gravitasjonsforankring. Vinkelforskjellen på hovedkabel i sør og nord er ikke så stor at den legges merke til. Asymmetrien i lengde på sidespennet og de ekstra søyler mot Aukra er akseptabel.

16 6.3.2 Skråkabelbrualternativet Skråkabelbrua har tårn ved strandsonen på Kjerringholmen i syd og ute i fjorden mot Aukratangen i Nord. Brua får svært høye tårn i forhold til omgivelsene med lave øyer. Skråkabelbrua markerer tydelig tyngdepunktet i hele bruanlegget mellom Otrøya og Gossen. Den vil bli markant og godt synlig fra stor avstand. Figur 7, Skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet Brua får slik den er vist i forprosjektet en noe uheldig asymmetri med ulik forankring av kabler der de går inn i fjellet på Kjerringholmen og inn i brubanen i nord mot Gossen. Kablene får også klart ulik vinkel på hver side av brua og blir brattere i sør enn i nord. Denne asymmetri er noe uheldig da den ikke kan forklares i en tilsvarende markant asymmetri i landskapet. Ideelt burde brua her vært mest mulig symmetrisk da landet på begge sider av sundet er lavt. Det er en ekstra søyle mellom tårnet i nord og tangen i nord grunnet det lange endespennet. 6.3.3 Sammenligning av brualternativene Samlet ansees hengebrualternativet å være den arkitektonisk beste bruløsning i Kjerringsundet. Hengebrua er majestetisk og er høy nok i øy landskapet slik det fremstår her. Hengebrualternativet blir ikke like tydelig asymmetrisk som skråkabelbrualternativet. Estetisk anbefales hengebrualternativet som den beste løsningen.

17 7. FORPROSJEKT FOR DEN ENKELTE KONSTRUKSJON 7.1 Bruer i linja I dette kapitlet er bruene mellom Otrøya og Gossen presentert. Tegninger av konstruksjonene er vist i vedlegg. Under er det vist en tabell med oversikt over de enkelte konstruksjonene omfattet av denne rapporten. Tegning K410 K420 K421 K430 K431 Navn Bollholmsundet bru, fritt frambyggbru Kjerringsundet bru, alternativ hengebru Kjerringsundet bru, gravitasjonsforankring Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru Kjerringsundet bru, forankring i berg 7.2 Forutsetninger Grunnundersøkelser er gjennomført men ikke i den grad som er nødvendig ved detaljprosjektering av bruene. Som resultat av flere boringer kan det for eksempel vært aktuelt å erstatte peleløsninger med senkekasser i noen av aksene eller å endre fra direkte fundamentering til pelefundamentering. Størrelse på skipsstøt på bruene over Bollholmsundet og Kjerringsundet bør senere bestemmes med en risikoanalyse, noe som etter all sannsynlighet vil gi mindre støtkrefter enn beregninger etter de forenklede metodene som er lagt til grunn her. For å redusere støtkreftene mot fundamentene kan støttefyllinger benyttes rundt fundamentene.

18 7.3 K410: Bollholmsundet bru, alternativ fritt frambyggbru Figur 8, Bollholmsundet fritt frambyggbru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Bollholmsundet Konstruksjonstype: Kombinasjon av fritt frambyggbru og kassebru i betong Plassering: I linja over Bollholmsundet mellom Bollholmen og Forholmen Profil nr.: Ca. 832-1442 veglinje 15000 Spennlengder: Ca. 130 + 250 + 140+ 55 +35 = 610 m Føringsbredde: 7,5 m og 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT Fyllingsvolum i sjø: 0 uam 3 Bollholmsundet er ca. 150 m dypt på det dypeste. Mot Forholmen er det grunnere slik at det her kan benyttes direkte fundamentering på berg. Brua ligger på en rett linje i horisontalplanet og får et tosidig tverrfall på 3,0 %. Brua planlegges som en fritt frambyggbru fra 2 akser, akse 2 og 3. Fritt frambygg vogner benyttes til utbyggingen. Hovedspennet med tilhørende sidespenn er planlagt som en fritt frambyggbru med spennvidder 130+250+140 m. Tverrsnittet av brukassen er optimalisert med hensyn på kun to steg og optimal plassering av spennarmeringen. Dette medfører lavest mulig egenvekt som er viktig for denne brutypen. Sidespennene fra akse 4 til 6 på Forholmen utføres som en spennarmet kassebru. Sidespennene på Forholmen er 55m + 35m. Brupilaren i akse 2 fundamenteres direkte på berg ca. i vannspeilet, mens brupilaren i akse 3 utføres som en senkekasse av betong fundamentert på utsprengt berg under vann. I akse 2 og 3 utføres søylene som to skivesøyler med ca. 3 m fri avstand imellom. Temperatur og svinn gir tvangskrefter som krever liten stivhet i søylene. Søylene i akse 4 og 5 og landkarene i 1 og 6 fundamenteres på berg. Landkarene i akse 1 og 6 har glidelagre. I alle øvrige aksene er betongkassen tenkt monolittisk forbundet med søylene. Detaljdimensjoneringen kan medføre at søylen i akse 5 får glidelagre.

19 Se tegning K410. Fundamentering: Det foreligger ikke opplysninger om løsmasser over berg. Det antas derfor lite løsmasser over berg. Det er ikke utført grunnundersøkelser eller inspeksjoner av fundamentstedene. I og med de bratte skråningene ved akse 2 og 3 må det undersøkes at berggrunnen ikke har overheng ved aksene, og at den kan ta de store kreftene som kommer fra brua. Nedenstående fundamentering benyttes: Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg Akse 3: Senkekasse til berg Akse 4 og 5: Direkte fundamentering på berg Akse 6: Direkte fundamentering på berg Byggemetode: Det har vært bygget mange fritt frambyggbruer i Norge slik at det er god erfaring med brutypen. Hovedspenn på 250 m er i øvre del av hva man har erfaring med, men for øyeblikket bygges en ny Varoddbrua i Kristiansand med tilnærmet samme spennvidder. Brutypen er funnet å være kostnadseffektiv for denne spennvidden. Spennviddene gir store krefter på brua og tverrsnittsdelene (bruplate, steg og bunnplate) bør optimaliseres med varierende tykkelser i spennene for å gi de minste påkjenningene. Det benyttes B65 SV standard i overbygningen pga. store trykkpåkjenninger. Hovedspennet på 250 m kan optimaliseres ved bruk av lettbetong i den midtre delen. Dette vil gi en lettere bru som vil kreve mindre spennarmering. Det er utført flere bruer i Norge med et slikt materialvalg. Spennet inn mot akse 1 krever at det sprenges ut berg i traséen for å gi plass til brua. Alternativt kan spennet bygges på fast stillas istedenfor med FFB vogn. Søylehøyden i akse 2 kunne med fordel vært noe større. Det krever en justering av veglinja som vil slå ut på fyllingene fra Bollholmen. Hjelpesøyler - Byggetilstand: De lange spennene krever en dynamisk analyse for byggetilstanden. Det antas nødvendig med hjelpesøyler i sidespennene i byggeperioden. En optimal plassering av disse gjøres i detaljprosjekteringen. Skipsstøt: Senkekassen i akse 3 er en robust konstruksjon med fenderplate av betong som ved dimensjonering kan oppta skipsstøtlastene fra de skip som kan passere under brua. Det kan bli nødvendig å spenne fundamentet til berg for å oppta skipsstøt. Det er i kostnadsoverslaget tatt med kostnader for spennkabler i berg for en antatt støtlast fra skip. En risikoanalyse vil kunne redusere lastene fra skip i forhold til lastene angitt i regelverket. Det anses ikke mulig å benytte fylling for å oppta lasten fra skipsstøt pga. meget bratt berg / sjøbunn ved aksene.

20 7.4 K420: Kjerringsundet bru, alternativ hengebru Figur 9, Kjerringsundet hengebru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Kjerringsundet Konstruksjonstype: Hengebru med sidespenn som kassebruer i betong Plassering: I linja over Kjerringsundet mellom Kjerringholmen og Gossen Profil nr.: Ca. 2630-3510 Spennlengder: Ca. 40 + 540 + 50 + 2x55 +2x50+35 m = 880 m Føringsbredde: 7,5 m + 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT kote +1,21 Fyllingsvolum i sjø: Sprengsteinsfylling som beskyttelse mot skipsstøt i akse 3 Det er et kupert landskap på Kjerringholmen med mye synlig fjell og lite overdekning. På Gossen er det løsmasser som skråner ut i sjøen. Kjerringsundet er ca. 75 m dypt på det dypeste der brua er lagt. Inn mot Gossen er det jevnt grunnere mot land. På Gossen må det etableres en gravitasjonsforankring for forankring av hovedbærekabelen. Dette vil være en betydelig konstruksjon. På Kjerringholmen forankres hovedbærekabelen i en tradisjonell bergforankring med forankringskammer. Se tegning K420 og K421. Fundamentering: På Kjerringholmen er det bart fjell i dagen eller liten overdekning. Her blir landkaret og tårnet fundamentert direkte på berg. På Gossen tyder det på i henhold til den informasjon som foreligger at det er stor dybde med løsmasse/morene fjell. Løsning med rammede peler/direkte fundamentering vil være en fundamenteringsmetode. Landkaret og det søndre tårnet er plassert på Kjerringholmen på berg, mens det nordre tårnet er plassert på peler i sprengsteinsfylling i sjøen. Sprengsteinsfyllinga vil beskytte tårnet mot skipsstøt. Søylene for betongkassen på nordsiden som står i sjø er fundamentert med spissbærende stålrørspeler til morene mens fundamentene på land er fundamentert direkte på morenen. Forankringen for hovedbærekabelen på sørsiden blir sprengt inn i berg på Kjerringholmen mens forankringen på nordsiden blir en stor gravitasjonsforankring som også danner fundament for to søyler. Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg i utsprengte fundamentgroper. Akse 3: Rammede utstøpte stålrørspeler gjennom sprengsteinsfylling til morene. Totalt benyttes 72 stk. Ø 900 peler fordelt på to grupper av 36 peler. Det kan forventes at antall peler kan optimaliseres i forbindelse med videre prosjektering. Lengde peler 40 m. Fundamentet har størrelse 60x35x5 m.

21 Akse 4 og 5: Rammede utstøpte stålrørspeler til morene. Antatt lengde peler 40 m. Antall peler pr. akse 8 stk. Ø900 utstøpte stålrørspeler. Akse 6 og 7: Fundamentering på forankringskonstruksjon for hovedbærekabelen. Forankringen for hovedbærekabelen er laget med utgangspunkt forankringen laget for Storebæltbrua. Akse 8 og 9: Fundamentert direkte på morene alternativ med peler til morene. Forankring for hovedbærekabelen på Kjerringholmen: På Kjerringholmen forankres hovedbærekablene i en bergforankring. Forankringen vil ligge under havoverflaten og vil fylles med vann over tid. Adkomst til forankringsrommet vil skje via en bratt adkomsttunnel. Forankring for hovedbærekabelen på Gossen: På Gossen forankres hovedbærekabelen i en gravitasjonsforankring. Gravitasjonsforankringen er laget etter modell av forankringen for Storebæltbrua men tilpasset last i hovedbærekablene. Forankringen er også fundament for to søyler for brua. Figur 10, Snitt typisk gravitasjonsforankring Byggemetode: Fundamentene på berg i akse 2 bygges i utsprengte fundamentgroper. Fundamentene i sjø i akse 3 bygges på steinfylling i etablert spuntgrop. Fundamentet Tårnene bygges med klatreforskaling. Hovedbærekabelen kan utføres som prefabrikkert «locked coil» kabler eller som kabler som spinnes på stedet. Hovedspennet utføres som prefabrikkerte stålelementer som heises opp og festes til hengestengene som igjen er festet til hovedbærekablene.

22 Kassebrua i betong på sydsiden bygges på fast stillas/frittbærende stillas, mens kassebrua på nordsiden bygges med framskyvbar forskalingsvogn spenn for spenn. Gravitasjonsforankringen for hovedbærekabelen på Gossen fundamenteres direkte på de stedlige massene. Den er planlagt bygget i tørr spuntet byggegrop. Forankringen har ytre mål er 21x56,5 m. Skipsstøt: Det benyttes fylling for å beskytte tårnet på vestsiden mot skipsstøt. For øvrige søyler i sjøen vil en risikoanalyse kunne redusere lastene fra skipsstøt slik at de kan opptas av pelefundamenteringen, alternativt må det her også benyttes fylling for å oppta lasten fra skipsstøt.

23 7.5 K430: Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru Figur 11, Kjerringsundet skråkabelbru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Kjerringsundet Konstruksjonstype: Hengebru med sidespenn som kassebruer i betong Plassering: I linja over Kjerringsundet mellom Kjerringholmen og Gossen Profil nr.: Ca. 2590-3520 Spennlengder: Ca. 70 + 540 + 122 + 64 + 3x32 +27.5 m = 919,5 m Føringsbredde: 7,5 m og 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT kote +1,21 Fyllingsvolum i sjø: Sprengsteinsfylling som beskyttelse mot skipsstøt i akse 3 Det er et kupert landskap på Kjerringholmen med mye synlig fjell og lite overdekning. På Gossen er det løsmasser som skråner ut i sjøen. Kjerringsundet er ca. 75 m dypt på det dypeste der brua er lagt. Inn mot Gossen er det jevnt grunnere mot land. På nordsiden av brua forankres skråkablene i bruas overbygning mens på jerringholmen forankres skråkablene i en kombinasjon av bruas overbygning og i en bergforankring med forankringskammere. Se tegning K430 og K431. Fundamentering: Den informasjon om grunnen som foreligger så langt tyder på varierende dybde til fjell. På grunn av antatt stor fjelldybde og mulighet for skrått fjell vil en løsning med rammede eller borede peler eller en stor senkekasse være egnet fundamenteringsmetode. Landkaret og det søndre tårnet er plassert på Kjerringholmen på berg, mens det nordre tårnet er plassert på senkekasse i sjøen. Om nødvendig kan en sprengsteinsfylling beskytte tårnet mot skipsstøt. Søyla for brubjelken på nordsiden er fundamentert med spissbærende stålrørspeler til morene. Forankringen for en del av skråkablene på sørsiden blir sprengt inn i berg på Kjerringholmen mens forankringen på nordsiden er i brubjelken. Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg Akse 3: Direkte fundamentert på senkekasse på morene. Akse 4: Rammede utstøpte stålrørspeler til morene Akse 5: Fundamentering på sprengsteinsfylling på morene Tårnfundament i akse 3 er tenkt utføres med senkekasse på sjøbunnen. Det er tatt utgangspunkt i en senkekasse med størrelse som den benyttet for Storebæltbrua med lengde i tverretning bru

24 på 58 m og i lengderetning bru med 35 m. Høyde av senkekassen er ca. 16,5m. I beregningene for stabilitet og grunntrykk er det benyttet midlere neddykket egenvekt av volumet av senkekassen på 5,6 kn/m 3 (tilsvarer senkekasse uten ballast). Kapasitet av grunnen er ikke beregnet grunnet manglende grunnundersøkelser, men det er satt øvre grense for opptredende grunntrykk lik 500 kpa. Effektiv fundamentbredde i tverretning bru blir ca. 40 m. Forankring for skråkablene på Kjerringholmen: Figur 12, Snitt av forankring for skråkabler på Kjerringholmen Figur 13, Plan forankring for skråkabler på Kjerringholmen Siden brua ved Kjerringholmen har et for kort sidespenn for å balansere lastene fra hovedspennet må en stor andel av skråkablene forankres i en gravitasjonsforankring som også er landkar for brua. Ubalansen i horisontalkrefter i brukassen vil medføre at landkaret også må motta denne lasten. Dette kan gjøres med en kombinasjon av horisontalt og vertikalt monterte lagre.

25 Det er derfor laget en relativt stor landkarkonstruksjon som er forankret vertikalt ned i et forankringskammer med støpte forankringsplater i berg. Forankringen i berg utføres med spennkabler. Forankringsplaten med tilhørende bergvolum har egenvekt større enn vertikalkomponenten av kreftene i skråkablene. Denne løsningen er uvanlig for skråkabelbruer som pleier å ha balanse mellom hovedspenn og sidespenn. Bergforankringen kan i prinsipp sammenlignes med bergforankringen for hengebrualternativet. Denne løsningen trenger også adkomsttunnel og forankringskammere med utstøpte forankringsplater. Det finnes erfaring med en annen bru som har bergforankring for skråkablene, Grenlandsbrua. Der er all kraften fra skråkablene i bakspennet forankres i berg. Byggemetode: Tårnene bygges med klatreforskaling. Skråkablene kan utføres som prefabrikkert «locked coil» kabler eller som kabler bestående av parallelle liner. Skråkabelspennet utføres som prefabrikkerte stålelementer som heises opp og festes til skråkablene spenn for spenn. Brubjelkene bygges sentrisk om søylene. Betongkassen på vestsiden bygges på fast stillas eller stillas som spenner fra landkaret mot tårnet, mens betongkassen på østsiden kan bygges med framskyvbar forskalingsvogn spenn for spenn. Skipsstøt: Senkekassen i akse 3 er en robust konstruksjon med fenderplate av betong som ved dimensjonering kan oppta skipsstøtlastene fra de skip som kan passere under brua. Alternativt kan en støttefylling legges rundt senkekassen for å oppta skipsstøtet. En risikoanalyse vil kunne redusere lastene fra skip i forhold til lastene angitt i regelverket. Det er også mulig å benytte fylling for å oppta lasten fra skipsstøt.

26 8. KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Oppsummering Kostnadene er beregnet i henhold til konstruksjonene vist på tegningene. Alle tilførte fyllmasser i sjø er mottatt kostnadsfritt, men det er tatt med en kostnad for arbeid med fyllingene på 10 kr/uam 3. Prisnivået i kostnadsoverslagene er pr. 2017. Kostnadene er beregnet som grunnkalkyler for konstruksjonene og har som formål i denne sammenhengen å sammenligne løsninger og alternativer. Overslaget er ikke gjennomført som en Anslag-prosess og må således ikke betraktes som det endelige kostnadsoverslaget for konstruksjonene. Det vil bli gjennomført Anslag for hele vegprosjektet som også behandler rigg, drift, usikkerhet og byggherrekostnader før endelig reguleringsplanvedtak. Pris på betong levert til de to brustedene Bollholmsundet og Kjerringsundet er usikker. Det er derfor laget to sett kostnadsoverslag der prisen på betong er variert. På et slikt prosjekt vil det sannsynligvis sette opp mobile blandeverk på en eller flere av øyene Otrøya, Forholmen, Kjerringholmen og Gossen, alternativt at betongen kjøres fra Molde med bil og ferge. Benyttet lav og høy betongpris: Tegning Brunavn Prisnivå Betong B45 Standard [kr/m 3 ] Betong B55-65 Standard [kr/m 3 ] K410 Bollholmsundet Lav 2000 2300 K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Høy 3000 3300 Lav 2000 - Høy 3000 - Lav 2000 - Høy 3000 - Oppsummering bygningsdeler (eks. rigg og drift), lav pris betong: Lengde Bredde gj.snitt Pris Pris Sum bygningsdeler Tegning m m pr. m pr. m2 mill NOK ex. mva K410 Bollholmsundet FFB-bru 610 12.1 382 494 31 611 233.3 K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru 778.5 796 14.8 16.0 791 444 827 489 53 568 51 718 616.1 658.7 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru 880 919.5 14.5 15.5 719 927 23 021 49 806 1 489 633.5 21.2 Sum billigste alternativ med fritt frambyggbru i Bollholmsundet og med lang hengebru i Kjerringsundet 867

27 Oppsummering sum bygningsdeler (eks. rigg og drift), høy pris betong: Lengde Bredde gj.snitt Pris Pris Sum bygningsdeler Tegning m m pr. m pr. m2 mill NOK ex. mva K410 Bollholmsundet FFB-bru 610 12.1 473 955 39 170 289.1 K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru 778.5 796 14.8 16.0 972 485 1 095 364 65 822 68 460 757.1 871.9 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru 880 919.5 14.5 15.5 885 634 977 723 61 270 63 231 779.4 899.0 Sum billigste alternativ med fritt frambyggbru i Bollholmsundet og med lang hengebru i Kjerringsundet 1 068.5 Det er viktig å være oppmerksom på at entreprisekostnadene vist her ikke omfatter rigg og drift, planlegging, byggeledelse og administrasjon og påslag for uforutsette kostnader. Det må derfor legges på i størrelsesorden (25+10+40) % = 75% på kostnadene for å få prosjektkostnad eks. mva. Sammenligning av kostnader med kostnader gitt i ny alternativvurdering for alternativ 3. Inkluderer sum bygningsdeler (eks. rigg og drift) for alternativet med lav betongpris. Ny alternativsvurdering alt. 3 Revidert forprosjekt Lengde Bygningsdeler Rigg og drift Sum Bygningsdeler Rigg og drift Sum Tegning m mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK K410 Bollholmsundet FFB-bru 610 269.1 0 269.1 233.3 0.0 233.3 Kjerringsundet hengebru 778.5 605.2 0 605.2 616.1 0.0 616.1 K420 Ekstra viadukt 101.5 17.4 0.0 17.4 880 633.5 0.0 633.5 Kjerringsundet skråkabelbru 796 658.7 0.0 658.7 K430 Ekstra viadukt 123.5 21.2 0.0 21.2 919.5 679.8 0.0 679.8 Sum billigste alternativ med lang hengebru i Kjerringsundet 874.3 0 874.3 866.9 0.0 866.9 Økning/reduksjon fra alternativsvurdering alt. 3 til revidert forprosjekt 2017-7.4 Sammenligningen viser at ny beregnet sum bygningsdeler (eksklusive rigg og drift) for fritt frambyggbru i Bollholmsundet og lang hengebru i Kjerringsundet er tilnærmet lik tilsvarende kostnad beregnet i anslag for alternativ 3.

28 8.2 Kostnadsoverslag for de enkelte bruene På de neste sidene er vist detaljer kostnadsoverslag for de enkelte bruene. Kostnadsoverslag med lavest betongpris er vist.

K410-Bollholmsundet Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: 610.0 m Bru K410 - BOLLHOLMSUNDET FFB BRU Brubredde: 12.1 m Areal: 7381.0 m2 Sum Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum element C Landkar akse 1 og 6 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 800 150 120 000 81.6 Tilbakefylling med telesikre masser m3 80 200 16 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 800 250 200 000 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger RS 2 50 000 100 000 84.2 Forskaling fundamenter m2 68 700 47 600 84.2 Forskaling vegger m2 21 900 18 900 84.3 Armering tonn 34 17 000 578 000 84.4 Betongstøp B45 SV Standard m3 225 2 000 450 000 84.411 Betongavretting på løsmasser m2 131 200 26 200 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 549 100 54 900 Div. uspesifisert % 5.0 80 580 1 692 180 C Fundamenter og søyler akse 2-5 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 1240 150 186 000 81.3 Gravearbeider under vann, inkl. transport m3 1000 500 500 000 81.6 Tilbakefylling med telesikre masser m3 500 200 100 000 81.7 Utlegging av løsmasser under vann (ballast i senkekasse) m3 1280 300 384 120 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 1240 250 310 000 82.2 Fjellsprengningsarbeider under vann m3 1000 800 800 000 83.71 Forankringer i berg (skipsstøt senkekasse akse 3) mmn 1400 2 000 2 800 000 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger RS 4 100 000 400 000 84.2 Senkekasse i akse 3 RS 1 15 000 000 15 000 000 84.2 Forskaling fundamenter og fenderplate m2 2965 700 2 075 360 84.2 Forskaling søyler m2 2284 900 2 055 420 84.3 Armering tonn 774 17 000 13 157 044 84.4 Betongstøp B55 SV Standard m3 4300 2 300 9 890 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 4362 100 436 200 Div. uspesifisert % 5.0 2 404 707 50 498 851 D Bruoverbygning 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport (spenn 1-2) m3 27000 150 4 050 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann (spenn 1-2) m3 27000 250 6 750 000 84.12 Stillas fra bakken (ved A1 + FFB-A4, A4-A6) m2 1331 750 998 250 84.12 Hjelpesøyler RS 2 5 000 000 10 000 000 84.13 Stillas - Tillegg for fritt frembyggvogner RS 2 750 000 1 500 000 84.2131 Forskaling overbygning m2 8713 700 6 099 114 84.2132 Forskaling landkarvinger, tverrbjelke i endene og overg.pl. m2 272 900 244 789 84.31 Armering B500 NC tonn 1758 17 000 29 892 042 84.37 Spennarmering mmn 180000 300 54 000 000 84.4 Betongstøp B65SV Standard / LC55 m3 9769 2 300 22 467 875 84.51 Avretting og pussing av betongoverflate m2 4477 100 447 740 84.52 Avretting og bearbeiding av brudekke m2 6710 150 1 006 500 84.54 Herdetiltak m2 11187 100 1 118 740 84.62 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder m2 6710 100 671 000 Div. uspesifisert % 5.0 6 422 303 145 668 353 G Utstyr 87.11 Telting og kondisjonering m2 6710 300 2 013 000 87.14 Full fuktisolering m2 6710 350 2 348 500 87.15 Asfalt slitelag, 80mm tonn 13420 1 100 14 762 000 87.22 Kjøresterkt rekkverk i stål m 1860 6 000 11 160 000 87.3 Brulagre stk 4 30 000 120 000 87.4 Brufuger stk 2 250 000 500 000 87.51 Enkle vannavløp stk 244 5 000 1 220 000 87.62 Belysning stk 62 25 000 1 550 000 87.69 Seilingslys og oppmerking for sjøtrafikk RS 1 100 000 100 000 Div. uspesifisert % 5.0 1 688 675 35 462 175 \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\1350006126 Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\2018-01-24_Kostnadsoverslag-gjeldende redpris 02.02.2018

K410-Bollholmsundet Sum bygningsdeler 233 321 559 A FELLESKOSTNADER 12. Rigg og drift % 0.0 233 321 559 0 Påslag for usikkerhet % 0.0 233 321 559 0 SUM ENTREPRISEKOSTNAD 233 321 559 Kostnad pr. lm bru: 382 494 Kostnad pr. m2 bru: 31 611 \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\1350006126 Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\2018-01-24_Kostnadsoverslag-gjeldende redpris 02.02.2018

K420 Kjerringsundet-hengebru Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: 778.5 m Bru K420 - KJERRINGSUNDET Hengebru Brubredde: 14.8 m Tegning K420 Areal: 11502 m2 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum C Landkar akse 1 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 308 150 46 200 81.6 Tilbakefylling med telesikre masser m3 180 200 36 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 308 250 77 000 83.71 Innstøpte bolter i fjell over vann stk 40 250 10 000 84.2 Forskaling fundamenter m2 40 700 28 000 84.2 Forskaling søyler/landkarvegg m2 66 900 59 400 84.3 Armering tonn 50 17 000 841 500 84.4 Betongstøp m3 330 2 000 660 000 84.411 Betongavretting på løsmasser m2 60 200 12 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 60 100 6 000 Div. uspesifisert % 5 88 805 1 864 905 Tårn akse 2 og 3 Fundament akse 2 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 2 000 150 300 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 1 500 250 375 000 82.2 Fjellsprengningsarbeider under vann m3 500 300 150 000 83.71 Innstøpte bolter i fjell over vann stk 100 250 25 000 84.2 Forskaling fundamenter m2 0 700 0 84.3 Armering tonn 60 17 000 1 020 000 84.4 Betong fundament akse 2 m3 500 2 000 1 000 000 2 870 000 Fundament akse 3 81.7 Utlegging av løsmasser under vann m3 55 000 10 550 000 83.2 Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900 m 2 880 14 000 40 320 000 83.6 Spunt- og avstivningssystemer m2 2 880 1 500 4 320 000 84.2 Forskaling fundamenter m2 0 700 0 84.3 Armering tonn 1 080 17 000 18 360 000 84.4 Betong fundament akse 3 m3 9 000 2 000 18 000 000 84.411 Betongavretting på løsmasser/bunnpropp m2 1 800 200 360 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 1 800 100 180 000 82 090 000 Tårn akse 2 og 3 84.2 Forskaling tårn og rigler m2 8 990 900 8 091 000 84.3 Armering tonn 347 17 000 5 900 700 84.4 Betong i tårn og rigler m3 2 314 2 000 4 628 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 8 990 100 899 000 19 518 700 Div. uspesifisert tårn og fundamenter % 5 5 223 935 5 223 935 C Fundamenter og søyler i akse 4 og 5 83.2 Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900x18 m 480 14 000 6 720 000 84.2 Forskaling fundamenter m2 108 700 75 600 84.2 Forskaling søyler m2 504 900 453 600 84.3 Armering tonn 140 17 000 2 376 600 84.4 Betongstøp fundament og søyler m3 932 2 000 1 864 000 84.411 Betongavretting på løsmasser m2 324 200 64 800 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 936 100 93 600 Div. uspesifisert % 5 582 410 12 230 610 C Gravitasjonsforankring søyle og landkar akse 6 og 7 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 2 300 150 345 000 81.6 Utlegging av løsmasser over vann m3 15 900 200 3 180 000 81.7 Utlegging av løsmasser under vann m3 3 900 10 39 000 83.6 Spunt- og avstivningssystemer m2 3 000 1 500 4 500 000 84.2 Forskaling fundament/forankring m2 9 200 700 6 440 000 84.2 Forskaling søyler og landkar m2 798 900 718 200 84.3 Armering tonn 2 066 17 000 35 128 800 84.4 Betongstøp forankring m3 10 950 2 000 21 900 000 Betongstøp søyle og landkar m3 636 2 000 1 272 000 84.411 Betongavretting på løsmasser m2 1 200 200 240 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 10 598 100 1 059 800 \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\1350006126 Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\2018-01-24_Kostnadsoverslag-gjeldende redpris 02.02.2018

K420 Kjerringsundet-hengebru Div. uspesifisert % 5 3 741 140 78 563 940 D Bruoverbygning Sidespenn i betong 84.14 Frittbærende stillas for bruoverbygning m2 2 862 2 000 5 724 000 84.2131 Forskaling overbygning m2 5 819 700 4 073 300 84.2132 Forskaling landkarvinger, tverrbjelke i endene og overg.pl. m2 150 900 135 000 84.26 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m 476 500 238 000 84.31 Armering B500 NC tonn 425 17 000 7 228 400 84.37 Spennarmering mmn 22 614 300 6 784 242 84.4 Betongstøp m3 2 126 2 000 4 252 000 84.52 Avretting og bearbeiding av brudekke m2 2 658 150 398 700 84.54 Herdetiltak m2 8 627 100 862 700 84.62 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder m2 2 618 100 261 800 29 958 142 Stålkasse i hovedspenn 85.1 Levering av stålmaterialer, stålkasse hovedspenn tonn 3 580 15 000 53 700 000 85.2 Bearbeiding og sammenføyning av ståldeler tonn 3 580 15 000 53 700 000 85.3 Overflatebehandling av stålkonstruksjoner m2 12 500 3 000 37 500 000 85.4 Transport og montasje av stålkonstruksjoner tonn 3 580 10 000 35 800 000 180 700 000 Bæresystem for hovedspenn 85.6 Levering av brukabler, bærekabler tonn 1 370 85 000 116 450 000 85.6 Levering av brukabler, hengestenger tonn 30 200 000 6 000 000 85.7 Transport og montering av brukabler (bærekabel og hengestenger) tonn 1 400 8 000 11 200 000 133 650 000 83.7 Forankring i berg RS 1 30 000 000 30 000 000 30 000 000 Div. uspesifisert % 5 18 715 407 18 715 407 G Utstyr 87.14 Full fuktisolering A3-4 m2 8 564 350 2 997 225 87.15 Asfalt slitelag, 30mm tonn 445 1 100 489 500 87.15 Asfalt slitelag, 80mm tonn 525 1 100 577 500 87.22 Kjøresterkt rekkverk i stål m 1 556 6 000 9 336 000 87.3 Brulagre stk 14 30 000 420 000 87.4 Fuge m 22 30 000 660 000 87.51 Enkle vannavløp stk 52 5 000 260 000 87.62 Belysning stk 17 25 000 425 000 87.69 Seilingslys og oppmerking for sjøtrafikk RS 1 100 000 100 000 87.85 Trapper, leidere, heis RS 1 2 000 000 2 000 000 88.6523 Avfuktingsanlegg RS 1 2 500 000 2 500 000 Div. uspesifisert % 5 988 261 20 753 486 Sum bygningsdeler 616 139 125 A FELLESKOSTNADER 12. Rigg og drift % 0 616 139 125 0 Påslag for usikkerhet % 0 616 139 125 0 SUM ENTREPRISEKOSTNAD 616 139 125 Kostnad pr. lm bru: 791 444 Kostnad pr. m2 bru: 53 568 \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\1350006126 Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\2018-01-24_Kostnadsoverslag-gjeldende redpris 02.02.2018

K430 Kjerringsundet-skråstagbru Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: 796.0 m Bru K430 - KJERRINGSUNDET Skråkabelbru Brubredde: 16.0 m Tegning K430 Areal: 12736 m2 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum Tunnel og forankringskammer 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 8760.0 150 1 314 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 8760.0 250 2 190 000 84.13 Bærende stillas reist direkte fra bakken m3 720.0 750 540 000 84.2 Forskaling m3 360.0 800 288 000 84.3 Armering tonn 72.0 17 000 1 224 000 84.4 Betongstøp forankringsplate m3 360.0 2 000 720 000 Div. uspesifisert % 5.0 313 800 6 589 800 C Landkar og øvre del forankring akse 1 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 5970.0 150 895 500 81.6 Tilbakefylling med telesikre masser m3 1500.0 200 300 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 5970.0 250 1 492 500 84.2 Forskaling fundamenter m2 940.0 700 658 000 84.3 Armering tonn 660.0 17 000 11 220 000 84.37 Spennarmering mmn 700.0 300 210 000 84.4 Betongstøp m3 3300.0 2 000 6 600 000 84.411 Betongavretting på løsmasser eller berg m2 1750.0 200 350 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 2690.0 100 269 000 Div. uspesifisert % 5.0 1 099 750 23 094 750 C Tårn akse 2 og 3 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 2000.0 150 300 000 82.1 Fjellsprengningsarbeider over vann m3 1500.0 250 375 000 82.2 Fjellsprengningsarbeider under vann m3 500.0 250 125 000 83.71 Innstøpte bolter i fjell over vann stk 180.0 250 45 000 84.2 Forskaling 84.2 Fundamenter m2 750.0 700 525 000 84.2 Tårn og rigler m2 14952.0 900 13 456 800 84.3 Armering tonn 1818.8 17 000 30 920 280 84.4 Betongstøp Fundamenter m3 7640.0 2 000 15 280 000 Tårn og rigler m3 3738.0 2 000 7 476 000 84.411 Betongavretting på løsmasser eller berg m2 2100.0 200 420 000 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong m2 17802.0 100 1 780 200 Div. uspesifisert % 5.0 3 535 164 74 238 444 Senkekasse akse 3 81.3 Gravearbeider under vann, inkl. transport m3 15000.0 250 3 750 000 81.631 Avrettingslag m2 2100.0 200 420 000 84.2 Forskaling m2 27000.0 600 16 200 000 84.3 Armering tonn 1584.0 17 000 26 928 000 84.4 Betongstøp m3 8800.0 2 000 17 600 000 84.9 Uttauing/marine operasjoner RS 1.0 0 Div. uspesifisert % 5.0 3 244 900 68 142 900 C Søyle akse 4 og landkar akse 5 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m3 150.0 150 22 500 81.6 Tilbakefylling med telesikre masser m3 200.0 200 40 000 81.631 Avrettingslag m2 350.0 200 70 000 83.2 Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900x20 m 480.0 14 000 6 720 000 84.2 Forskaling 84.2 Fundamenter m2 136.0 700 95 200 84.2 Landkar m2 66.0 900 59 400 84.2 Søyler m2 180.0 900 162 000 84.3 Armering tonn 46.3 17 000 786 420 84.4 Betongstøp m3 257.0 2 000 514 000 84.411 Betongavretting på løsmasser m2 120.0 200 24 000 \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\1350006126 Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\2018-01-24_Kostnadsoverslag-gjeldende redpris 02.02.2018