E39 Livold - Fardal Forprosjekt KONSTRUKSJONER

Transkript

1 E39 Livold-Fardal Forprosjekt KONSTRUKSJONER Region sør Kristiansand kontorsted Februar 2016

2

3 E39 LIVOLD FARDAL 2/21 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Livold Fardal Konstruksjoner Dato: Utgave: Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Håkon Iversen Bjørn Saksberg Erik Sundet

4 E39 LIVOLD FARDAL 3/21 Innhold Innhold 3 1 INNLEDNING 4 2 FORUTSETNINGER OG GRUNNLAG Dimensjoneringsstandarder Prosjekteringsklasser Geoteknisk grunnlag Vei Materialer Laster og dimensjoneringskrav 6 3 UTFORMING Funksjonskrav Konstruktiv utforming Kostnadssammendrag K500 - Tarvatnet bru K600 Gåsesteinsveien kulvert K700 Livold GS-kulvert K800 Gåsesteinsveien bru 19

5 E39 LIVOLD FARDAL 4/21 1 INNLEDNING På oppdrag fra Statens vegvesen Region Sør har COWI AS gjennomført en forprosjektfase for bruer og konstruksjoner langs ny E39 mellom Livold og Fardal. Det planlegges en 4-felts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Tiltaket vil bedre avviklingen og øke sikkerheten for både lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk mellom Kristiansand og Lindesnes. Ny E39 krysser drikkevannskilden Tarvatnet i Lindesnes kommune. Hos Statens vegvesen region sør leder Kristian de Langeplanarbeidet. Hos COWI AS leder Tor Egil Larsen arbeidet. Over: Oversikt med plassering av konstruksjoner for prosjektet E39 Livold - Fardal

6 E39 LIVOLD FARDAL 5/21 2 FORUTSETNINGER OG GRUNNLAG 2.1 Dimensjoneringsstandarder Aktuelle og gjeldende norske standarder benyttes. I tillegg gjelder Statens vegvesens prosjekteringsregler og andre håndbøker. 2.2 Prosjekteringsklasser 2.4 Vei Veiklasser Den nye E39 strekningen prosjekteres for dimensjoneringsklasse H8 og H1. I tillegg omfatter prosjektet omlegging av en lokalvei som prosjekteres med dimensjoneringsklasse A1 og en GS-vei. Veiparsellen som prosjekteres som klasse H8 er dimensjonert for ÅDT (2021) og (2040) og hastighet 110 km/t. Dette gir iht. NA-rundskriv 2015/2 en 4 feltsvei med 3,5m brede kjørefelt, indreskulder på 0,5m, 2,0m midtdeler og 1,5m ytre skulderbredde Dimensjonerende brukstid Brukonstruksjonene dimensjoneres for en levetid på 100 år iht. HB N400 pkt og EK0 pkt. NA.A Elementer og utstyr som har dimensjonerende brukstid mindre enn 100 år skal kunne skiftes ut. Konstruksjonen skal være dimensjonert og utformet for a ta hensyn til planlagte utskiftningsarbeider Pålitelighetsklasse Det skal benyttes pålitelighetsklasse 3 (NS-EN 1990:2002/NA:2008 Tabell NA.A1 (901)) for alle bærende konstruksjoner. Veiparsellen som prosjekteres som klasse H1 er dimensjonert for ÅDT 9500 (2021) og hastighet 60km/t. Dette gir iht. HB N100 en 2 feltsvei med 3,25m brede kjørefelt og 1,0m ytre skulderbredde Kontrollklasse for prosjektering og utførelse Pålitelighetsklasse 3 gir følgende kontrollklasser (NS-EN 1990:2002/NA:2008 Tabell NA.A1 (903)): Utførelse: Utvidet kontroll Prosjektering: Utvidet kontroll Toleranseklasse Toleranseklassene for de enkelte konstruksjonsdelene er gitt i tabell 84-2 i HB R762, kap.84. Nøyaktighetsklasse B benyttes med mindre annet beskrevet. Veiparsellen som prosjekteres som klasse A1 er dimensjonert for ÅDT<50 og hastighet 30km/t. Dette gir iht. Håndbok N100 en 1 feltsvei med kjørefelt 3,5m. Vei på bru skal iht. HB N100 ha samme bredde som tilstøtende vei. Bredden mellom rekkverk på bruer på 1 felts veier skal være 6,5m. Veibredden må derfor utvides i områdene rundt brukonstruksjoner Eksponeringsklasser Eksponeringsklasser defineres for hver enkelt konstruksjon og konstruksjonsdel i henhold til NS-EN :2004+NA:2008, tabell 4.1 og NS-EN :2005/NA:2010, pkt. NA.4.2. Betongoverflater beskyttet med brumembran kan regnes i eksponeringsklasse XD1 og konstruksjonsdeler som kan bli eksponert for avisingsmiddel(salt) regnes normalt med eksponeringsklasse XD Geoteknisk grunnlag Det geotekniske grunnlaget er hentet fra den geotekniske rapporten. Som bakgrunn for vurdering av grunnforholdene, samt dybder til berg, foreligger resultater fra refraksjonsseismikk, samt boringer i området. Kartleggingen rundt de geotekniske forhold lå fokusert på å belyse problematiske områder, og utrede disse. I denne fasen var dette bergnivået i Tarvatnet. Mot land og ved kryss Gåsesteinsveien er det til dels noe usikkerhet rundt bergets beliggenhet. Det anbefales ytterlige grunnundersøkelser ved disse områdene ved byggeplan. Gang og sykkelvei igjennom en undergang bør iht. HB N100 ha samme tverrprofil som resten av gang- og sykkelveien men avstanden mellom veggene bør være minst 4m iht. til HB N500 profil T4. Dette gir en 1 feltsvei med kjørefelt 3,5m og 0,25m ytre skulderbredde.

7 E39 LIVOLD FARDAL 6/ Veiklasse parametere Iht. HB N100 skal minimumskravet til horisontalkurveradius økes med 50% inntil og over bruer. Når minste horisontalkurveradius øker skal øvrige parameterkrav økes tilhørende det nye horisontalkurvekravet. 2.5 Materialer Betong Betongspesifikasjon velges i henhold til HB N400, pkt SV-Standard. Egenskaper for B45 og B55 i henhold til NS-EN :2004+NA:2008, tabell Armering Armering B500NC med mål og egenskaper som angitt i NS forutsettes å tilfredsstille kravene i NS-EN Spennarmering Spennarmeringen vil bestå av etterspente kabler med forankringer av anerkjent system/fabrikant. Alle viktige forutsetninger for spennarmeringen finnes i ETA for aktuelle spennsystemer; Tverrsnitt spenntau Asp = 100 mm²(0,5') eller 140 mm²(0,6') E-modul Esp = 195 GPa Karakteristisk strekkfasthet fpk = 1860 MPa Peler og pelefundamenter Valg av peletype gjøres etter en teknisk vurdering basert på geoteknisk rapport og andre lokale forhold. Aktuell peletype er stålkjernepeler på land hvor det er tilstrekkelig sidestøtte fra jord og utstøpte stålrørspeler for de frittstående pelegruppene i vann. Generelle dimensjoneringsprinsipper er gitt under punkt i HB N400. For frittstående pelegrupper i vann gjelder i tillegg regler under 11.4 i HB N400. Kant, innbyrdes avstand og armeringskrav er gitt i Peleveiledningene. 2.6 Laster og dimensjoneringskrav Konstruksjonene dimensjoneres etter relevante materialstandarder og håndbøker. HB N400 Bruprosjektering, 2015 HB V220 Geoteknikk i vegbygging, NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN X Eurokode Laster på konstruksjoner. NS-EN :2003+NA:2012 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 2: Trafikklast på bruer.

8 E39 LIVOLD FARDAL 7/ Tilkomst 3 UTFORMING 3.1 Funksjonskrav Generelt Konstruksjonene skal tilfredsstille de samme funksjonskrav som veien når det gjelder trafikkmengder, trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Reglene i håndbok N400 avsnitt 4.7 angir krav til plassering, mål og utforming av konstruksjonen med tanke på tilkomst til lager og fuger; I områder ved lagre skal konstruksjoner utformes med tilstrekkelig fritt rom for å sikre tilgjengelighet ved inspeksjons- /vedlikeholdsarbeider. For bruende uten fugekonstruksjon vil tilkomst til lagrene kun være fra utsiden. Fri høyde over terreng med hensyn til tilkomst til lagre skal være 1200 mm, se figur For krav til spalte, d, vises det til figur Minste avstand mellom endeskjørt og lager skal være 200 mm. For bruende med fugekonstruksjon og fugerom vil tilkomst til lagre kunne være fra utsiden eller fra fugerommet. Fri høyde skal være 1200 mm målt fra terreng eller bunn i fugerom avhengig av hvilken side tilkomsten er forutsatt fra, se figur Hvis det er tilrettelagt for at all tilkomst skal kunne foregå fra fugerommet er krav til fri høyde over terreng 600 mm. For krav til spalte (d) vises det til figur Avstand fra bunn i fugerom til overkant lageravsats skal være 200 mm Krav til levetid Bruer skal prosjekteres for en levetid på 100 år ved normalt vedlikehold. Denne levetiden skal legges til grunn ved kontroll av utmattingsgrensetilstanden. Korrosjonsbeskyttelsessystemer kan dimensjoneres for en kortere levetid enn 100 år, men skal da enkelt kunne vedlikeholdes. Komponenter og utstyr som har antatt levetid kortere enn 100 år skal kunne skiftes ut. Konstruksjoner skal være dimensjonert og utformet for planlagte utskiftingsarbeider, og det skal etableres og beskrives godkjente prosedyrer for slike arbeider. 3.2 Konstruktiv utforming I utformingen av konstruksjonene er det tilstrebet en naturlig tilpasning til eksisterende terreng ved valg av brutype og spenninndeling. For å minimere drift- og vedlikeholdsutgifter er det valgt å minimalisere antall fuger, fremfor å minimalisere antall lagre. For spalte (d) mellom lageravsats og overbygning gjelder følgende: - d 200 mm for (a + b) 800 mm - d 400 mm for 800 mm < (a + b) 1600 mm - d 600 mm for (a + b) > 1600 mm Inspeksjonsrom, dører, luker og mannhull Reglene i HB N400 avsnitt 4.5 og 4.6 angir krav til minimumsmål og plasseringer innvendig kassebruer; Kassetverrsnitt med konstant kassehøyde, som forutsettes tilgjengelig for innvendig inspeksjon i henhold til HB V441 Inspeksjonshåndbok for bruer, skal ha gjennomgående fritt rom med høyde h 2000mm og fri bredde i henhold til figur 4.9. For minimum fritt rom skal vouter ikke være større enn 200 x 200 mm. Luker skal ikke plasseres i kjørebane, skulder eller gang- og sykkelareal. Bruer med kassetverrsnitt skal ha tilkomstmulighet i begge bruender. I fugefrie bruender skal tilkomsten skje gjennom luke i bunnplata. Bruender med fugekonstruksjon skal ha tilkomst gjennom åpning i endetverrbærer. Alle innvendige rom skal forsynes med mannhull slik at de er tilgjengelige for inspeksjon. Under fugekonstruksjon skal det være tilgjengelighet for inspeksjon i hele dens lengde. For veibruer skal fugerommet ha dimensjoner i henhold til figur For separate gang- og sykkelveibruer skal bredden være 800 mm og høyden 1600 mm. Innebygd fugerom skal dreneres Brulagre Brulagre skal være utprøvd og akseptert til bruk på norske bruer. For brulagre som ikke er i vanlig bruk i det norske markedet må det dokumenteres at bruksområdet i referanselandene er det samme som for dette prosjektet.

9 E39 LIVOLD FARDAL 8/ Overvann og vannavløp Reglene i HB N400 avsnitt 12.6 angir krav til håndtering av overvann; Alle bruer skal prosjekteres slik at overvann blir ivaretatt. Det skal sikres at vannet kan tas videre til overvannsystem eller resipient. Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av ultrafiolett lys, temperatur, forurenset vann eller lignende. For alle innstøpte gjennomføringer skal det benyttes rustfritt stål. Ved alle utløp skal det være erosjonssikring. Overvannssystem skal dimensjoneres for treminuttersregn med returperiode 200 år Overgangsplate For bruer med landkar samt kulverter med tilnærmet firkanttverrsnitt og trafikk på taket skal det iht. HB N400 benyttes overgangsplate når fyllingshøyden inntil bruende er større en 3,0m. Kavet gjelder fra berg eller setningsfri fast grunn. Det kreves ikke overgangsplate dersom overfyllingshøyden er større en 2,5m for planlagt fartsgrense over 50km/t og 1,5m for under 50km/t. For konstruksjoner i fylling med overfyllingshøyde over 0,2m kan overkant overgangsplate ligge i samme nivå som overkant konstruksjon. Det stilles ikke krav til overgangsplate under midtdeler. Sluk skal plasseres nærmest mulig oppstrøms brufuge, i teoretisk lavbrekk i lengderetningen og i de laveste punktene i tverretning. Det skal benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet i henhold til NS-EN Enkle vannavløp skal minimum ha innvendig diameter 150 mm og 200 mm fritt nedstikk under brua. Eventuelle riståpninger skal være maks. 50 mm. Retning på ristene skal danne 45 grader med kjøreretningen Brurekkverk, kantdrager og midtdeler En brurekkverk styrkeklasse H2 iht. HB V161 skal brukes. Det skal for ytterrekkverk på bruer benyttes standard godkjent brurekkverk. Det skal benyttes rekkverksstolper med fotplater som understøpes. Bolter for innfesting skal være i syrefast kvalitet. Bolter skal på ferdig montert rekkverk minst ha et oppstikk på 10 mm over festemutter. Det skal benyttes brøytetett rekkverk hvor det er underliggende vei Fugekonstruksjoner Brua skal prosjekteres med så lite antall fuger som mulig. Fugekonstruksjoner skal være utprøvd og akseptert til bruk på norske bruer. Ved bruk av fugetyper som ikke er i vanlig bruk på det norske markedet må det dokumenteres at bruksområdet i referanselandene er det samme som for dette prosjektet. Fugene skal forsynes med løsning for vannavrenning som forhindrer at lekkasjevann kommer inn på underliggende konstruksjonsflater dersom fugenes primære vanntetting får lekkasje Slitelag og membraner Bruene og kulvertene belegges med fuktisolering iht. HB R762 prosesskode 2. Trafikkert areal belegges med fuktisoleringstype A3-4 membran av kleber PmBE60 og Topeka 4S. Kulvertene skal i tillegg belegges med forenklet fuktisolering A3-2 membran av kleber PmBe60 på tak dekket av nettarmert beskyttelsespåstøp. De ulike veiklassene har forskjellig asfalttykkelser. For veiklasse H8, H1, A1 og GS-vei antas byggehøyden til membran og asfalt å være henholdsvis 100mm, 80mm, 80mm og 72mm. Ved dimensjonering skal slitelagsvekter i henhold til HB N400 pkt som minimum legges til grunn. Ytterligere økning i dimensjonerende slitelagsvekter skal vurderes. Kulverter med hel bunnplate og trafikk inne i løpet skal ha overgangsplate i bunnplatens ender i henhold til reglene for vegtypen. Overgangsplater for bruer og konstruksjoner i veilinja skal utformes i henhold til HB N Fri høyde Hovedregelen iht. HB N100 er at veier og gateareal beregnet for motorisert trafikk skal bygges for kjøretøy med høyde inntil 4,50 m. For bruer over vei eller bruer med overliggende bæresystem, skal det til kjøretøyets høyde på 4,50 m legges inn en sikkerhetsmargin på 0,20 m. I tillegg kommer bygge toleranser på 0,10 m og en toleranse for vedlikehold av slitelag på 0,10 m. Krav til minste fri høyde ved prosjektering av overgangsbruer blir dermed 4,90 m. Fri høyden gjelder fra overkant belegning til underkant konstruksjon. Iht. HB N100 bør gang- og sykkelveger bygges for vedlikeholdskjøretøy med en høyde på minst 3,0 m, inkludert sikkerhetsmargin på minimum 0,05 m. I tillegg kommer 0,10 m i bygge toleranser, toleranse for vedlikehold av slitelag, samt økt fare for isdannelse, spesielt i endene av underganger. Krav til minste fri høyde ved prosjektering av underganger for gang- og sykkelveg blir dermed 3,10 m. Fri høyden gjelder fra overkant belegning til underkant konstruksjon. Frihøyde over vassdrag skal iht. HB N400 bestemmes slik at det er minst 0,5m klaring mot overbygningen ved beregnet 200-årsflom. Minste fri høyde fra terreng til underkant bru skal iht. HB N400 være 2,0m. Avtrapping av frihøyde mot landkar eller søyle kan foretas over maksimalt 5,0m lengde Veibelysning Konstruksjonene bør forberedes for veibelysning. Avstand fra trekkerør til rekkverksinnfestinger skal være 300 mm. Trekkerør skal ikke plasseres i kantdragere, betongrekkverk, opphøyet gang- og sykkelanlegg eller fortau. Trekkerørene skal plasseres innenfor overflatearmering. Avstand fra trekkerør til armering skal oppfylle overdekningskravene i HB N400. Innstøpte trekkerør skal utformes slik at vanninntrenging hindres. Alle lavpunkter skal dreneres slik at ansamling av kondensvann unngås.

10 E39 LIVOLD FARDAL 9/21 4 I dette kapittelet presenteres hver konstruksjon i et eget delkapittel. Presentasjonen består av en beskrivelse av konstruksjonsløsning, fundamentering og byggemetode, samt et kostnadsoverslag og en oversiktstegning. 4.1 Kostnadssammendrag Det er utarbeidet et teknisk kostnadsoverslag for hver konstruksjon med entreprisekostnader Kostnadsoverslagene baserer seg på mengdeberegninger for sentrale prosesser. Enhetsprisene er valgt med bakgrunn i følgende: Tabell 1 Kostnadssammendrag Navn Type konstruksjon Kostnad Kostnad/m² K500 Tarvatnet bru Kassebru K600 Gåsesteinsveien kulvert Kulvert K700 Livold GS-kulvert Kulvert K800 Gåsesteinsveien bru Platebru Sum Innhentede priser fra prosjektet Fellesprosjektet E6-Dovrebanen (anbud mars 2012), justert med indeks. Innhentede priser fra prosjektet E6 Dal Boksrud (anbud august 2009), justert med indeks. Priser innhentet fra entreprenører og leverandører. Enhetspriser fra andre forprosjekter, justert etter skjønn. Følgende kostnader er ikke tatt med i vurderingene: Grunnerverv, erstatninger, finansiering, mva, prosjektering og byggherrekostnader. Felleskostnader knyttet til hovedprosess 13 til 16. Disse kostnadene er behandlet andre steder i prosjektet. Kostnader for prisstigning fra år 2015 frem til byggestart og i byggeperioden. Kostnader for drift og vedlikehold. Det er benyttet et relativt høyt antall prosesser, og påslaget for uspesifiserte kostnader er derfor begrenset. Påslag for uspesifiserte kostnader vurderes for de enkelte konstruksjonselementene, og varierer mellom 5-15 %. Felleskostnader som går inn under hovedprosess 11 til 12 (rigg og drift) er antatt til 20 % av øvrige elementer. Påslag for uforutsette kostnader settes til 10 % for alle konstruksjonene. Kostnadene for hver konstruksjon er oppsummert i tabell 1 Kostnadssammendrag.

11 E39 LIVOLD FARDAL 10/ K500 - Tarvatnet bru Generelt Brua krysser Tarvatnet i linja på ny E39. Vannet er ca. 425 m bred ved normalvannstand. Linja har en horisontalkurvatur på R=2000 og en stigning på 0,5 % på brua. Tverrfallet er ensidig 3,0 %. Brua bygges opp med 4 kjørefelt og midtdeler. Vannet har et relativt stort dyp og pelbare masser på bunnen over berg. Terrenget faller forholdvis bratt ned mot vanndybden både på øst- og vestsiden. Dybden fra vannoverflaten til bunnen er ca. 50 m, og ca. 65 m til berg midt i vannet. Dette varierer lite basert på tilgjengelige målinger. Frihøyde under brua fra vannoverflaten ved normalvannstand er minimum ca. 9,5 m. Konstruksjonstype: Kassebru i spennarmert betong Plassering: I linja Profil nr. i akse 1: 1016 Spennlengder: 42,5 + 8 x ,5 = 541m Føringsbredde: 21,2 Antall kjørefelt: 4 Under bru: Viltkrysninger ved begge ender Konstruksjonsløsning Tarvatnet bru er planlagt som en 10-spenns kassebru i betong fundamentert på peler. Spennlengden er 42,5m på begge endene og 57m på de typiske spennene. Det er valgt et spennarmert kassetverrsnitt for å begrense antall fundamentpunkter. Det er kasselandkar i akse 11 på vestsiden med fuge, og landkarløs utførelse i akse 1 på østsiden. Søylene har rektangulære tverrsnitt på 1,5m tykkelse og 4m tverrbredde. Det er lagre i søyler og landkar i alle akser. Alle søylene er ca m høye. Typiske er søylene fundamentert på plate over peler. Av estetiske hensyn legges platene for aksene ute i vannet under normalvannstand. For å unngå betydelige islaster senkes fundamentene 1,5m under normalvannstand. Bruløsningen vil ha et overvannssystem som leder forurenset vegvann til rensebasseng Fundamentering Brua er fundamentert med utstøpte stålrørspeler til berg. Gruppepelene i hver akse inkluderer 12 vertikal- og skråpeler med en fundamentplate på toppen på normalvannstand nivå. Rektangulærsøyler forsetter fra fundamentplaten til dekket. Det er valgt en løsning med rammede, utstøpte stålrør. Pelediameteren er 1,22m utfra stabilitetskrav i ferdig bru. Ramming av så store og lange peler til relativ høy karakteristisk bæreevne medfører tungt rammeutstyr og relativt stor godstykkelse. Lag med bløt gyte i innsjøbunnen fjernes og erstattes av en steinfylling som etableres opp til kote 0. Nødvendig høyde på steinfyllingen er avhengig av knekkingskapasitet til pelene. På land benyttes direkte fundamentering på berg eller løsmasser Kostnader Tabell 2 Kostnader Tarvatnet bru på prosessnivå etter prosesskode 2 Post Enhet Mengde Enh.Pris Pris A Felleskostnader Prosent av øvrige elementer % C.0 Underbygning 81.1 Gravearbeider over vann m³ Fylling inntil konstruksjoner m³ Gravearbeider under vann m³ Utlegging av masser under vann m³ Stålrørspeler m Plan forskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud m² Forskaling under vann m² Armering kamstål B500 NC tonn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B45 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element D.0 Overbygning Frittbærende stillas for bruoverbygning RS Plan forskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m Armering kamstål B500 NC tonn Spennarmering mmn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B55 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element E-G Fuktisolering/slitelag, Utstyr Fuktisolering type A3-4 m² Avrettingslag, bindelag og slitelag m² Ytterrekkverk i stål m Mellomrekkverk i stål m Levering og montering av overgang til vegrekkverk stk Fastlagre stk Glidelagre, allsidig bevegelig stk Glidelagre med sidestyring stk Fingerfuger m Enkle vannavløp stk Avløpssystem m Vegbelysning RS Fastmontert tilkomstutstyr RS Uspesifisert (%) % Sum element Uforutsett (prosent av øvrig) % Entreprisekostnad konstruksjon Entreprisekostnad per m² bru m² Byggemetode Bruoverbygningen antas bygd på frittbærende stillas, på et midlertidig understålbjelke system som støttes på søylene. Brua bygges i flere etapper, spenn etter spenn. Spennkabler skjøtes i hver støpeskjøt mellom byggefasene. Bærende stillas reist fra bakken kan også vurderes på de nærmeste spennene til begge endene.

12 4.2.6 Oversiktstegning E39 LIVOLD FARDAL 11/21

13 E39 LIVOLD FARDAL 12/ Illustrasjoner Perspektiv Akse 1 Akse 11 Akse 6

14 E39 LIVOLD FARDAL 13/ K600 Gåsesteinsveien kulvert Generelt Gåsesteinsveien kulvert fører eksisterende lokal vei under ny E39. Konstruksjonstype: Plasstøpt betongkulvert med bunnplate. Vei over bru: E39, H8, ÅDT (2021), fartsgrense 110 km/t. Vei under bru: Lokal vei, A1, ÅDT <50, 30 km/t. Lengde: 24,9m. Føringsbredde: 6,5m Lysåpning: 7,5-10,1m. Skjevhet: º mellom E39 og Gåsesteinsveien. Antall kjørefelt: Konstruksjonsløsning Kulverten er planlagt som en ordinær plasstøpt kulvert med bunnplate. Den sørlige halvdelen av kulverten ligger i slutten av en sving med radius R=50. Dette gir en varierende skjevhet på º mellom veilinjen til Gåsesteinsveien og ny E39. Kulverten har føringsbredde 6,5m som på grunn av skjevheten gir en lysåpning på 7,5m i nord og 10,1m i sør. Kulverten har et konstant lengdefall på 4,8% fra sør mot nord og konstant tverrfall på 3,0% fra vest mot øst. De tilstøtende støttemurene i nord og sørøst følger ny E39 mens støttemuren i sørvest følger Gåsesteinsveien. Det monteres støyskjerm på kulverten og støttemurene i nord. Støyskjermen videreføres forbi støttemurene på eget fundament Fundamentering Grunnforhold er ikke kjent. Det antas at kulverten kan direkte fundamenteres på gode masser, eventuelt må det gjøres noe masseutskiftninger med sprengstein Byggemetode Bunnplata støpes og herdes slik at bærende stillas kan monteres før kulvertvegger og tak støpes i ett. De tilstøtende støttemurene er frittstående men fordybles til kulverten Kostnader Tabell 3 Kostnader Gåsesteinsveien kulvert på prosessnivå etter prosesskode 2 Post Enhet Mengde Enh.Pris Pris A Felleskostnader Prosent av øvrige elementer % F.1 Kulvert Frostsikring med plater av XPS m² Gravearbeider over vann m³ Avrettingslag m² Oppfylling med avretting m³ Fylling inntil konstruksjoner m³ Sprengning over vann m³ Bærende stillas reist direkte fra bakken m³ Plan forskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud m² Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud m² Enkeltkrum forskaling med bord m² Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m Armering kamstål B500 NC tonn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B45 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element E-G Fuktisolering/slitelag, Utstyr Fuktisolering type A3-4 m² Membran på konstruksjoner i fylling m² Avrettingslag, bindelag og slitelag m² Ytterrekkverk i stål m Mellomrekkverk i stål m Sikkerhetsrekkverk m Levering og montering av støyskjerm m Levering og montering av overgang til vegrekkverk stk Uspesifisert (%) % Sum element Uforutsett (prosent av øvrig) % Entreprisekostnad konstruksjon Entreprisekostnad per m² bru (mengde areal OK topplate) m²

15 4.3.6 Oversiktstegning E39 LIVOLD FARDAL 14/21

16 E39 LIVOLD FARDAL 15/ Illustrasjoner Perspektiv fra sør Perspektiv fra nord

17 E39 LIVOLD FARDAL 16/ K700 Livold GS-kulvert Generelt Livold GS-kulvert fører eksisterende gang- og sykkelsti under ny E39. Konstruksjonstype: Plasstøpt betongkulvert med bunnplate. Vei over bru: H1, E39, ÅDT 9500(2021), fartsgrense 60 km/t. Vei under bru: Gang- og sykkelsti Lengde: 17,9m Føringsbredde: 4m Lysåpning: 4,6m Skjevhet: 62º mellom E39 og gang og sykkelstien Konstruksjonsløsning Kulverten er planlagt som en ordinær plasstøpt kulvert med bunnplate. Kulverten har en skjevhet på 62º mellom veilinjen til gang- og sykkelstien og E39. Kulverten har føringsbredde 4m som på grunn av skjevheten gir en lysåpning på 4,6m. Kulverten har et konstant lengdefall på 2,0% fra sør mot nord og et konstant tverrfall på 2% fra vest mot øst. De tilstøtende støttemurene i sør og nordvest følger E39 mens støttemuren i nordøst bøyer av for å gi sikt inn mot krysset vest for kulverten Fundamentering Grunnforhold er ikke kjent. Det antas at kulverten kan direkte fundamenteres på gode masser, eventuelt må det gjøres noe masseutskiftninger med sprengstein Byggemetode Bunnplata støpes og herdes slik at bærende stillas kan monteres før kulvertvegger og tak støpes i ett. De tilstøtende støttemurene er frittstående men fordybles til kulverten Kostnader Tabell 4 Kostnader Livold GS-kulvert på prosessnivå etter prosesskode 2 Post Enhet Mengde Enh.Pris Pris A Felleskostnader Prosent av øvrige elementer % F.1 Kulvert Frostsikring med plater av XPS m² Gravearbeider over vann m³ Avrettingslag m² Oppfylling med avretting m³ Fylling inntil konstruksjoner m³ Bærende stillas reist direkte fra bakken m³ Plan forskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud m² Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud m² Enkeltkrum forskaling med bord m² Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m Armering kamstål B500 NC tonn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B45 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element E-G Fuktisolering/slitelag, Utstyr Fuktisolering type A3-4 m² Membran på konstruksjoner i fylling m² Avrettingslag, bindelag og slitelag m² Ytterrekkverk i stål m Levering og montering av overgang til vegrekkverk stk Uspesifisert (%) % Sum element Uforutsett (prosent av øvrig) % Entreprisekostnad konstruksjon Entreprisekostnad per m² bru (mengde areal OK topplate) m²

18 4.4.6 Oversiktstegning E39 LIVOLD FARDAL 17/21

19 E39 LIVOLD FARDAL 18/ Illustrasjoner Perspektiv fra sør Perspektiv fra nord

20 E39 LIVOLD FARDAL 19/ K800 Gåsesteinsveien bru Generelt Gåsesteinsveien bru fører eksisterende lokal vei over Storbekken. Konstruksjonstype: Slakkarmert platebru Vei over bru: Lokal vei, A1, ÅDT <50, 30 km/t Vassdrag under bru: Storbekken, vannføring og flomnivå er ukjent Totallengde: 22m Føringsbredde: 6,5m Areal: 143m 2 Antall kjørefelt: Konstruksjonsløsning For å åpne opp landskapet er det valgt en brukonstruksjon ved kryssing av Storbekken. Vannføring og flomnivå i Storbekken er ukjent men det antas at brua vil gi mer en tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Brua er planlagt som en plasstøpt platebru i slakkarmert betong. Brua har ett spenn på 17m og føringsbredde 6,5m. De to skivesøylene i akse 1 og 2 er monolittisk forbundet til overbygningen. Brua er fugefri og landkarløs i begge ender. Brua har et konstant lengdefall på 4,7% fra sør mot nord og et konstant takfall på 3% Fundamentering Grunnforhold er ikke kjent. Det er ikke foretatt bergmålinger ute i selve elva men utfra topografiske forhold er det trolig dypt til berg. Det antas at det kan fundamenteres med spissbærende stålkjernepeler til berg, eventuelt friksjonspeler av utstøpte stålrørspeler. Det er i kostnadsoverslaget stor usikkerhet knyttet til pelelengder og valg av fundamenteringsløsning Byggemetode Underbygningen støpes og herdes før stilas for overbygningen etableres. Stillaset må være frittbærende og monteres på underbygningen Kostnader Tabell 5 Kostnader Gåsesteinsveien bru på prosessnivå etter prosesskode 2 Post Enhet Mengde Enh.Pris Pris A Felleskostnader Prosent av øvrige elementer % C.0 Underbygning 81.1 Gravearbeider over vann m³ Fylling inntil konstruksjoner m³ Stålkjernepeler m Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Armering kamstål B500 NC tonn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B45 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element D.0 Overbygning Frittbærende stillas for bruoverbygning RS Plan forskaling, valgfri forskalingshud m² Plan forskaling med bord (synlige flater) m² Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m Armering kamstål B500 NC tonn Betongstøp over vann, normalvektsbetong, B45 SV-40 m³ Behandling av fersk og herdnende betong m² Uspesifisert (%) % Sum element E-G Fuktisolering/slitelag, Utstyr Fuktisolering type A3-4 m² Avrettingslag, bindelag og slitelag m² Ytterrekkverk i stål m Levering og montering av overgang til vegrekkverk stk Uspesifisert (%) % Sum element Uforutsett (prosent av øvrig) % Entreprisekostnad konstruksjon Entreprisekostnad per m² bru m² Oversiktstegning

21 E39 LIVOLD FARDAL 20/21

22 E39 LIVOLD FARDAL 21/ Illustrasjon Perspektiv fra sørøst

23

24 Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen