REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER. Kjerringsundet AS. Rapport, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner.

Transkript

1 Beregnet til Kjerringsundet AS Dokument type Rapport, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner Dato Februar 2018 Reguleringsplan Otrøya - Gossen REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER

2 REGULERINGSPLAN TEKNISK FORPROSJEKT BRUKONSTRUKSJONER Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering mellom Gossen og Otrøya, Teknisk forprosjekt brukonstruksjoner Dokument nr.: Filnavn: Teknisk forprosjekt Revisjon Dato Utarbeidet av Øivind Pedersen Øivind Pedersen Kontrollert av Stein Kr. Heggem Erik Spilsberg Godkjent av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Beskrivelse Første utgave Andre utgave Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Første utgave Tatt inn kommentarer vedrørende kostnader og estetiske vurderinger Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 5 2. BESKRIVELSE AV STREKNINGEN 6 3. GRUNNLAGSMATERIALE Prosjekteringsgrunnlag Klassifisering Pålitelighet, kontrollklasse og nøyaktighetsklasse Brukstid Eksponerings- og bestandighetsklasse Materialer Betong Slakkarmering Spennarmering Konstruksjonsstål Bærekabler og hengestenger for hengebruer Skråkabler for skråkabelbruer Spesielle krav til materialer og løsninger Lagre Fugekonstruksjoner Slitelag og membraner Vannavløp og andre rørsystemer Overgangsplater Laster Dimensjoneringskrav Fri høyde Fri høyde under bruer Fri høyde under bruer over vann UTFORMING Estetiske krav Funksjonskrav Generelt Krav til levetid Konstruktiv utforming av bruer Valg av spennvidder Valg av tverrsnittsdimensjoner Utforming av søyler fritt frambyggbru Utforming av tårn for hengebru og skråkabelbru UTSTYR PÅ BRUER Rekkverk Belysning Vannavløp ARKITEKTUR OG LANDSKAP Generelt om Gossen Aukra sambandet Bollholmsundet - Fritt frambyggbru 14

4 6.3 Kjerringsundet bru Hengebrualternativet Skråkabelbrualternativet Sammenligning av brualternativene FORPROSJEKT FOR DEN ENKELTE KONSTRUKSJON Bruer i linja Forutsetninger K410: Bollholmsundet bru, alternativ fritt frambyggbru K420: Kjerringsundet bru, alternativ hengebru K430: Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru KOSTNADSOVERSLAG Oppsummering Kostnadsoverslag for de enkelte bruene 28 FIGURER Figur 1, Kart over området... 6 Figur 2, Utsnitt fra kommunedelplanen... 6 Figur 3, Fri høyde under bruer... 9 Figur 4, Vannstandsnivåer for Aukra kommune Figur 5, Fritt frambyggbru i Bollholmsundet Figur 6, Hegebrualternativet i Kjerringsundet Figur 7, Skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet Figur 8, Bollholmsundet fritt frambyggbru Figur 9, Kjerringsundet hengebru Figur 10, Snitt typisk gravitasjonsforankring Figur 11, Kjerringsundet skråkabelbru Figur 12, Snitt av forankring for skråkabler på Kjerringholmen Figur 13, Plan forankring for skråkabler på Kjerringholmen VEDLEGG Vedlegg 1 Tegninger

5 5 1. INNLEDNING Planarbeidet omfatter utarbeiding av forslag til reguleringsplan for ny veg mellom Otrøya i Midsund kommune og Gossen i Aukra kommune Møre og Romsdal fylke. Veien går fra kryss med E39 på Nautneset via Sundsbøen og Aukratangen til Hukkelberget på Gossen. Lengden på strekningen er ca. 7,4 km. Den nye vegen skal bygges som 2-felts veg med vegbredde 8,5 meter (dimensjoneringsklasse H2) fra kryss med E39 på Nautneset til Sundsbøen. Fra rundkjøring på Sundsbøen og over bruene til Gossen bygges vegen 7,5 m bred (dimensjoneringsklasse Hø2). Reguleringsplanen skal inneholde løsninger for vegsystem med gang- og sykkelvegnett. Veganlegget omfatter veg i dagen med to rundkjøringer og to bruer. Som en del av planarbeidet er det utarbeidet teknisk forprosjekt for brukonstruksjonene. Brukonstruksjonene ligger i Bollholmsundet og i Kjerringsundet. I Bollholmsundet er det foreslått bruløsning med fritt frambyggbru mens det i Kjerringsundet er foreslått to bruløsninger, enten en hengebru eller en skråkabelbru. For begge bruløsningene i Kjerringsundet er det igjen vurdert alternativ med lengere sidespenn på Gossen.

6 6 2. BESKRIVELSE AV STREKNINGEN Området ligger mellom Nautneset på Otrøya i Misund kommune og Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal Fylke. Figur 1, Kart over området Figur 2, Utsnitt fra kommunedelplanen

7 7 3. GRUNNLAGSMATERIALE 3.1 Prosjekteringsgrunnlag Grunnlaget for forprosjektene er basert på Statens vegvesen sine håndbøker og norske konstruksjonsstandarder. 3.2 Klassifisering Pålitelighet, kontrollklasse og nøyaktighetsklasse I henhold til NS-EN 1990:2002+ NA:2008 tabell NA.A1 (901) klassifiseres konstruksjonene generelt til pålitelighetsklasse 3. I henhold til NS-EN 1990:2002+ NA:2008 punkt NA.A1.3.1 (903) skal kontrollklasse for pålitelighetsklasse 3 være U (utvidet) for både prosjektering og utførelse. Nøyaktighetsklasse kfr. Prosesskode 2, prosess 84: Nøyaktighetsklasse A: kantbjelker Nøyaktighetsklasse B: resten av brukonstruksjonen Brukstid I henhold til NS-EN 1990 tabell 2.1 er veiledende dimensjonerende brukstid for konstruksjonene 100 år Eksponerings- og bestandighetsklasse Eksponeringsklasser velges i henhold til NS-EN : NA:2008 kapittel 4. NS-EN1992-2: NA:2010 Håndbok N400 tabell 28 og tabell 30 Bestandighetsklasser velges på bakgrunn av valgte eksponeringsklasser i henhold til: NS-EN : NA:2008 tabell NA 4.4 NS-EN206-1: NA:2007 punkt NA.F Håndbok N400:2011 punkt (krever kun at M90 og M60 skal brukes) 3.3 Materialer Betong Betongspesifikasjon B45 SV-40 i henhold til NS-EN :2004 samt HB N400:2009 tabell 28 foreskrives generelt for bruene med tilstøtende konstruksjoner. For Bollholmsundet fritt frambyggbru må det i tillegg benyttes B55, B65 og LC Slakkarmering Type B500NC. Teknisk klasse C i henhold til NS-EN 3576:2005 Del 3. Klasse C tillates av NS-EN : Spennarmering

8 8 Spennarmeringen vil bestå av etterspente kabler med forankringer av anerkjent system. Eksempelvis: Stålkvalitet St 1860/1640 Diameter, spenntau Ø0,6" / 0,62» Tverrsnitt spenntau 140 mm 2 / 150 mm 2 Karakteristisk flytegrense ved 0,1 % tøyning f p0,1k = 1600 MPa Konstruksjonsstål Stålkvalitet S355 N eller S355NL i henhold til NS-EN Alt stål skal være i henhold til HB R762 prosess 85.1 og overflatebehandles i henhold til prosess Bærekabler og hengestenger for hengebruer Bærekabler: Prefabrikkerte «Locked coil» kabler eller spunnet kabel. Hengestenger: Prefabrikkerte kabler Skråkabler for skråkabelbruer Kabler bygget opp med parallelle liner korrosjonsbeskyttet med tørr luft. 3.4 Spesielle krav til materialer og løsninger Lagre Brulagrene skal være utprøvd og akseptert til bruk på norske bruer. For brulagre som ikke er i vanlig bruk på det norske markedet må det dokumenteres at bruksområdene i referanselandet er det samme som for dette prosjektet Fugekonstruksjoner Bruer skal prosjekteres med så få fuger som mulig (antall). Fugekonstruksjonene skal være utprøvd til bruk i norske bruer. Ved bruk av fugetyper som ikke er i vanlig bruk på det norske markedet må det dokumenteres at bruksområder for referanselandene er det samme som for dette prosjektet. Fugene skal forsynes med løsning for avrenning som forhindrer at lekkasjevann kommer inn på underliggende konstruksjonsflater dersom fugens primære vanntetting får lekkasje Slitelag og membraner Bruer: Bruene belegges med fuktisolering type A3-4 membran av godkjent type i henhold til Håndbok R762. Membran og asfalt antas å ha en total byggehøyde på 100mm i betongviaduktene og tykkelse 80 mm for hengespenn og skråkabelspenn. Alle bruene skal ha asfaltdekker med godkjent membran. Ved dimensjonering skal slitelagsvekter i henhold til Håndbok N400 tabell 2.3 som minimum legges til grunn. Ytterligere økning i dimensjonerende slitelagsvekter skal vurderes spesielt for den enkelte bru Vannavløp og andre rørsystemer Det skal benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet i henhold til NS-EN Enkle vannavløp skal minimum ha innvendig diameter på 150 mm og 200 mm fritt nedstikk under brua.

9 9 Eventuelle riståpninger skal være maks 50 mm. På gangbruene og i g/s-banene skal det benyttes riståpning 20 mm. Retning på ristene skal danne 45 med kjøreretningen. Vannavløpene skal lokaliseres slik at underliggende konstruksjoner og trafikkerte arealer ikke nedfuktes. I nedløpsområder skal det sikres nødvendig erosjonssikring Overgangsplater Overgangsplater skal benyttes bare under kjørebanene. Overgangsplatene for brua skal utformes i henhold til Håndbok N400 punkt Laster Laster klassifiseres etter: Håndbok N400, utgave NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN X Eurokode Laster på konstruksjoner NS-EN : NA 2012 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1: Trafikklast på bruer 3.6 Dimensjoneringskrav Konstruksjonene dimensjoneres etter relevante materialstandarder og håndbøker. 3.7 Fri høyde Fri høyde under bruer Håndbok N400 punkt «Ved prosjektering skal minste fri høyde for veg under overgangsbruer være 4,90 m. Kravet inkluderer bygge- og belegningstoleranser.» Håndbok N400 punkt «For bruer over gang- og sykkelveg og for underganger er kravet til minste fri høyde 3,10 m. Dette inkluderer 0,10 m i bygge- og belegningstoleranser.» Håndbok N400 punkt viser figur for fri høyde over vegbane og i sikkerhetssone. Fri høyde 4,90 m gjelder ut til ytterkant skulder eller rekkverk. Figur 3, Fri høyde under bruer

10 Fri høyde under bruer over vann Friseilingshøyde for bruer over fjorder og sund beregnes i forhold til høyeste astronomiske tidevann (HAT). For Aukra er HAT ca. 120 cm over normalnull 1954 nivå ifølge vannstandsnivå fra Kartverket. Figur 4, Vannstandsnivåer for Aukra kommune Kystverket må gi godkjenning for friseilingshøyder og fundamentplasseringer for de aktuelle bruene. Overkant for pelefundamentene i vann settes til 10 cm over HAT + ytterligere 25 cm skrå overflate til fotpunkt for søylene. I følge vannstandsnivå vil det da være ved ca. hvert 5. år at vannet vil nå helt opp til søylene. For å unngå synlige peler eller fundamentbunn legges UK-fundament ca. 35 cm under laveste astronomiske tidevann (LAT)/sjøkartnull kote -130 cm. I følge vannstandsnivå vil det da være mer enn hvert 20. år at vannet ligger lavere enn fundamentet.

11 11 4. UTFORMING 4.1 Estetiske krav Det er ikke gitt spesifikke krav i form av estetisk veileder eller lignende for dette oppdraget, men i dette forprosjektet tilstrebes det å gi konstruksjonene en tidsmessig og enhetlig utforming. Det er viktig å gi konstruksjonene en god tilpasning til terrenget rundt i samarbeid med landskapsarkitekt. For konstruksjonenes form og detaljering benyttes arkitekt for å finne et felles formspråk på vegstrekningen. 4.2 Funksjonskrav Generelt Konstruksjonene skal tilfredsstille de samme funksjonskrav som vegen når det gjelder trafikkmengder, trafikksikkerhet og trafikkavvikling Krav til levetid Konstruksjonene skal utformes slik at de har levetid på 100 år ved normalt vedlikehold. Denne levetiden skal legges til grunn ved kontroll av utmattingsgrensetilstanden. Korrosjonsbeskyttelsessystemer kan dimensjoneres for en kortere levetid enn 100 år, men skal kunne vedlikeholdes. Komponenter og utstyr som har antatt levetid kortere enn 100 år skal kunne skiftes ut. Konstruksjoner skal være dimensjonert og utformet for planlagte utskiftingsarbeider, og det skal etableres og beskrives godkjente prosedyrer for slike arbeider. Konstruksjonene og de enkelte elementene skal prosjekteres slik at de i hele sin forutsatte levetid oppfyller kravene gitt i: Statens vegvesen Håndbok N100, Veg og gateutforming Statens vegvesen Håndbok N400, Bruprosjektering Andre relevante håndbøker eller retningslinjer utgitt av Statens vegvesen

12 Konstruktiv utforming av bruer For å minimere drift- og vedlikeholdsutgifter er det valgt å minimalisere antall fuger fremfor å minimalisere antall lagre. Det er også valgt å benytte fugefrie bruer (landkarløse) der hvor dette er hensiktsmessig Valg av spennvidder Spennviddene for bruene er tilpasset muligheter for fundamentering og er optimalisert med hensyn på dette. For fritt frambygg spennene i Bollholmsundet er hovedspennet satt til 250m mens hovedspennet for henge- og skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet er satt til 540 m Valg av tverrsnittsdimensjoner Føringsbredden på bruene er satt til 7,5 m. Brubjelken for bruene er utført enten som kassetverrsnitt for betongbruene, som lukket stålkasse for hovedspennene i hengebrualternativet og skråkabelbrualternativet Utforming av søyler fritt frambyggbru Søyler kan utformes på ulike måter, og forprosjekttegningene viser forslag til utforming utført i samarbeid med arkitekt. Fritt frambyggbrua er utført med skivesøyler. Bredde og tykkelse av søylene vil variere noe avhengig av den last søyla skal bære. Skivesøylene er gitt en kantet form for å harmonere med formen på brutverrsnittet som er vist. Utover å oppfylle nødvendig kapasitet velges dimensjoner på søyler slik at de harmonerer med høyde på bruoverbygningen Utforming av tårn for hengebru og skråkabelbru Tårnene er gitt en rektangulær form. Dette er den formen som vanligvis er benyttet for skråkabelbruer og hengebruer og effektiv med hensyn på opptak av laster samtidig som den er rimeligst å bygge.

13 13 5. UTSTYR PÅ BRUER 5.1 Rekkverk Som ytterrekkverk på kjørebruene benyttes generelt rekkverk i styrkeklasse H2. Av denne styrkeklassen finnes flere typegodkjente rekkverk som kan anvendes. Rekkverket skal være montert med boltegrupper. For bruer som krysser over områder med ferdsel benyttes brøytetett gitter påmontert rekkverket. Som innerrekkverk mellom kjørefelt og GS-felt på bruer benyttes også dette rekkverket da det gir best vern både for påkjørsel og sprut. 5.2 Belysning Bruene utføres med belysning som lyser opp både kjørefeltene og gang- og sykkelfeltet. 5.3 Vannavløp Vegvannet slippes ut under bruene direkte til sjø.

14 14 6. ARKITEKTUR OG LANDSKAP 6.1 Generelt om Gossen Aukra sambandet Landskapet mellom Otrøya i sør og Gossen i nord er spesielt vakkert. Fra Julsundet og Grunnefjorden er det vid utsikt til holmene mellom øyene og innover land mot Romsdalsfjellene i øst. Gossen er lav mens Otrøya er høy og tydelig markert i fjordlandskapet. Norge har et spesielt fjord- og øy landskap som er unikt i Europeisk sammenheng og som må forvaltes med en særskilt aktsomhet. Ved planlegging og bygging av ny veg og bruer mellom øyer og holmer i et slikt unikt landskap er det viktig å ha i minne de store verdier dette landskapet har for lokalbefolkning, tilreisende og turister. Fjorden med øyer er til rekreasjon, attraksjon som utsikt, nytteverdi til trafikk og nytteverdi til turisme. Det skal bygges et anlegg som skal stå i minst 100 år. Horisonten må derfor være lang i forhold til både nytteverdi og estetisk verdi. Derfor er vei- og bru anlegget utformet slik at landskap og konstruksjonen blir en harmonisk helhet. Fremtidig bru på E39 over Julsundet vil bli en hengebru. Det har vært et mål i arbeidet at bruene i området skal inngå i en felles helhet. Den framlagte løsningen inneholder kun brukryssinger i Bollholmsundet og Kjerringsundet. I de øvrige sundene er det benyttet utlagte sprengsteinsfyllinger. Veilinja er studert med hensyn på kombinasjonen av bruk av fyllinger, skjæringer og bruer. På Otrøya er det en skjæring mot vest som er søkt minimalisert og på Aukratangen er fyllingene minimalisert mest mulig ved at sidespennet på brua er foreslått forlenget til forbi dagens veg. Spesielt har det vært viktig at synslinjer øst vest på Aukra i har blitt minst mulig forhindret uten unaturlige voller i landskapet. Fyllingene er derfor lave med slake skråningsfall og blir således oppfattet som en naturlig terrengformasjon. Veganlegget og de foreslåtte bruer er formmessig ett hele i linjeføringen. Anlegget bukter seg i horisontalplanet og vertikalplanet over, rundt og igjennom holmene. Dette medvirker til at anlegget oppfattes som en sammenhengende form i samspill med holmenes topografi. Det er i forprosjektet vist bruer kun over Kjerringsundet og Bollholmsundet, mens Flatholmsundet og sundet mellom Otrøya og Bollholmen er fylt igjen. Det er ut ifra en arkitektonisk synsvinkel ønskelig å la alle sund være åpne. Flatholmsundet og Storhaugsundet kunne få viadukter på underliggende fyllinger. Kfr. avsnittet over om levetid og de interesser Norge forvalter med hensyn til et unikt fjord- og øylandskap. Alle fyllinger som ligger over vannspeilet vil demme opp vannspeilet mellom øyene både estetisk og med hensyn til vanngjennomstrømming. For den vegfarende gir allikevel vegen slik den er lagt på fylling og i terrenget sammen med bruløsningene en god estetisk opplevelse. 6.2 Bollholmsundet - Fritt frambyggbru Brua over Bollholmsundet er av typen fritt frambyggbru med viadukt mot Forholmen i nordre del av brua. I sør har brua et kort endespenn mot Bollholmen. Hovedspennet er noe asymmetrisk når akse 3 (søylen på hovedspennet) ligger som høyeste punkt på linja. Endespennet i sør er kort og brua ligger visuelt lavt selv med sin store høyde i akse 2. Bruas visuelle høyde er nesten like stor som det frie rommet under brua.

15 15 Figur 5, Fritt frambyggbru i Bollholmsundet 6.3 Kjerringsundet bru Hengebrualternativet Alternativet med hengebru i Kjerringsundet vil være knyttet nærme til konsept for ny bru for E39 over Julsundet da denne også er planlagt som en hengebru. Det er imidlertid langt mellom disse konstruksjonene så disse bruene må nødvendigvis ikke være like. Figur 6, Hegebrualternativet i Kjerringsundet Øyene inn mot Gossen er lave. Hengebrua slik den er tegnet vil således være høy nok i forhold til det omgivende landskapet. Brua blir på grunn av sundets form asymmetrisk. Hovedbærekabelen kabel går inn i terrenget på Kjerringholmen mens den på Gossen går inn i en gravitasjonsforankring. Vinkelforskjellen på hovedkabel i sør og nord er ikke så stor at den legges merke til. Asymmetrien i lengde på sidespennet og de ekstra søyler mot Aukra er akseptabel.

16 Skråkabelbrualternativet Skråkabelbrua har tårn ved strandsonen på Kjerringholmen i syd og ute i fjorden mot Aukratangen i Nord. Brua får svært høye tårn i forhold til omgivelsene med lave øyer. Skråkabelbrua markerer tydelig tyngdepunktet i hele bruanlegget mellom Otrøya og Gossen. Den vil bli markant og godt synlig fra stor avstand. Figur 7, Skråkabelbrualternativet i Kjerringsundet Brua får slik den er vist i forprosjektet en noe uheldig asymmetri med ulik forankring av kabler der de går inn i fjellet på Kjerringholmen og inn i brubanen i nord mot Gossen. Kablene får også klart ulik vinkel på hver side av brua og blir brattere i sør enn i nord. Denne asymmetri er noe uheldig da den ikke kan forklares i en tilsvarende markant asymmetri i landskapet. Ideelt burde brua her vært mest mulig symmetrisk da landet på begge sider av sundet er lavt. Det er en ekstra søyle mellom tårnet i nord og tangen i nord grunnet det lange endespennet Sammenligning av brualternativene Samlet ansees hengebrualternativet å være den arkitektonisk beste bruløsning i Kjerringsundet. Hengebrua er majestetisk og er høy nok i øy landskapet slik det fremstår her. Hengebrualternativet blir ikke like tydelig asymmetrisk som skråkabelbrualternativet. Estetisk anbefales hengebrualternativet som den beste løsningen.

17 17 7. FORPROSJEKT FOR DEN ENKELTE KONSTRUKSJON 7.1 Bruer i linja I dette kapitlet er bruene mellom Otrøya og Gossen presentert. Tegninger av konstruksjonene er vist i vedlegg. Under er det vist en tabell med oversikt over de enkelte konstruksjonene omfattet av denne rapporten. Tegning K410 K420 K421 K430 K431 Navn Bollholmsundet bru, fritt frambyggbru Kjerringsundet bru, alternativ hengebru Kjerringsundet bru, gravitasjonsforankring Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru Kjerringsundet bru, forankring i berg 7.2 Forutsetninger Grunnundersøkelser er gjennomført men ikke i den grad som er nødvendig ved detaljprosjektering av bruene. Som resultat av flere boringer kan det for eksempel vært aktuelt å erstatte peleløsninger med senkekasser i noen av aksene eller å endre fra direkte fundamentering til pelefundamentering. Størrelse på skipsstøt på bruene over Bollholmsundet og Kjerringsundet bør senere bestemmes med en risikoanalyse, noe som etter all sannsynlighet vil gi mindre støtkrefter enn beregninger etter de forenklede metodene som er lagt til grunn her. For å redusere støtkreftene mot fundamentene kan støttefyllinger benyttes rundt fundamentene.

18 K410: Bollholmsundet bru, alternativ fritt frambyggbru Figur 8, Bollholmsundet fritt frambyggbru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Bollholmsundet Konstruksjonstype: Kombinasjon av fritt frambyggbru og kassebru i betong Plassering: I linja over Bollholmsundet mellom Bollholmen og Forholmen Profil nr.: Ca veglinje Spennlengder: Ca = 610 m Føringsbredde: 7,5 m og 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT Fyllingsvolum i sjø: 0 uam 3 Bollholmsundet er ca. 150 m dypt på det dypeste. Mot Forholmen er det grunnere slik at det her kan benyttes direkte fundamentering på berg. Brua ligger på en rett linje i horisontalplanet og får et tosidig tverrfall på 3,0 %. Brua planlegges som en fritt frambyggbru fra 2 akser, akse 2 og 3. Fritt frambygg vogner benyttes til utbyggingen. Hovedspennet med tilhørende sidespenn er planlagt som en fritt frambyggbru med spennvidder m. Tverrsnittet av brukassen er optimalisert med hensyn på kun to steg og optimal plassering av spennarmeringen. Dette medfører lavest mulig egenvekt som er viktig for denne brutypen. Sidespennene fra akse 4 til 6 på Forholmen utføres som en spennarmet kassebru. Sidespennene på Forholmen er 55m + 35m. Brupilaren i akse 2 fundamenteres direkte på berg ca. i vannspeilet, mens brupilaren i akse 3 utføres som en senkekasse av betong fundamentert på utsprengt berg under vann. I akse 2 og 3 utføres søylene som to skivesøyler med ca. 3 m fri avstand imellom. Temperatur og svinn gir tvangskrefter som krever liten stivhet i søylene. Søylene i akse 4 og 5 og landkarene i 1 og 6 fundamenteres på berg. Landkarene i akse 1 og 6 har glidelagre. I alle øvrige aksene er betongkassen tenkt monolittisk forbundet med søylene. Detaljdimensjoneringen kan medføre at søylen i akse 5 får glidelagre.

19 19 Se tegning K410. Fundamentering: Det foreligger ikke opplysninger om løsmasser over berg. Det antas derfor lite løsmasser over berg. Det er ikke utført grunnundersøkelser eller inspeksjoner av fundamentstedene. I og med de bratte skråningene ved akse 2 og 3 må det undersøkes at berggrunnen ikke har overheng ved aksene, og at den kan ta de store kreftene som kommer fra brua. Nedenstående fundamentering benyttes: Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg Akse 3: Senkekasse til berg Akse 4 og 5: Direkte fundamentering på berg Akse 6: Direkte fundamentering på berg Byggemetode: Det har vært bygget mange fritt frambyggbruer i Norge slik at det er god erfaring med brutypen. Hovedspenn på 250 m er i øvre del av hva man har erfaring med, men for øyeblikket bygges en ny Varoddbrua i Kristiansand med tilnærmet samme spennvidder. Brutypen er funnet å være kostnadseffektiv for denne spennvidden. Spennviddene gir store krefter på brua og tverrsnittsdelene (bruplate, steg og bunnplate) bør optimaliseres med varierende tykkelser i spennene for å gi de minste påkjenningene. Det benyttes B65 SV standard i overbygningen pga. store trykkpåkjenninger. Hovedspennet på 250 m kan optimaliseres ved bruk av lettbetong i den midtre delen. Dette vil gi en lettere bru som vil kreve mindre spennarmering. Det er utført flere bruer i Norge med et slikt materialvalg. Spennet inn mot akse 1 krever at det sprenges ut berg i traséen for å gi plass til brua. Alternativt kan spennet bygges på fast stillas istedenfor med FFB vogn. Søylehøyden i akse 2 kunne med fordel vært noe større. Det krever en justering av veglinja som vil slå ut på fyllingene fra Bollholmen. Hjelpesøyler - Byggetilstand: De lange spennene krever en dynamisk analyse for byggetilstanden. Det antas nødvendig med hjelpesøyler i sidespennene i byggeperioden. En optimal plassering av disse gjøres i detaljprosjekteringen. Skipsstøt: Senkekassen i akse 3 er en robust konstruksjon med fenderplate av betong som ved dimensjonering kan oppta skipsstøtlastene fra de skip som kan passere under brua. Det kan bli nødvendig å spenne fundamentet til berg for å oppta skipsstøt. Det er i kostnadsoverslaget tatt med kostnader for spennkabler i berg for en antatt støtlast fra skip. En risikoanalyse vil kunne redusere lastene fra skip i forhold til lastene angitt i regelverket. Det anses ikke mulig å benytte fylling for å oppta lasten fra skipsstøt pga. meget bratt berg / sjøbunn ved aksene.

20 K420: Kjerringsundet bru, alternativ hengebru Figur 9, Kjerringsundet hengebru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Kjerringsundet Konstruksjonstype: Hengebru med sidespenn som kassebruer i betong Plassering: I linja over Kjerringsundet mellom Kjerringholmen og Gossen Profil nr.: Ca Spennlengder: Ca x55 +2x50+35 m = 880 m Føringsbredde: 7,5 m + 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT kote +1,21 Fyllingsvolum i sjø: Sprengsteinsfylling som beskyttelse mot skipsstøt i akse 3 Det er et kupert landskap på Kjerringholmen med mye synlig fjell og lite overdekning. På Gossen er det løsmasser som skråner ut i sjøen. Kjerringsundet er ca. 75 m dypt på det dypeste der brua er lagt. Inn mot Gossen er det jevnt grunnere mot land. På Gossen må det etableres en gravitasjonsforankring for forankring av hovedbærekabelen. Dette vil være en betydelig konstruksjon. På Kjerringholmen forankres hovedbærekabelen i en tradisjonell bergforankring med forankringskammer. Se tegning K420 og K421. Fundamentering: På Kjerringholmen er det bart fjell i dagen eller liten overdekning. Her blir landkaret og tårnet fundamentert direkte på berg. På Gossen tyder det på i henhold til den informasjon som foreligger at det er stor dybde med løsmasse/morene fjell. Løsning med rammede peler/direkte fundamentering vil være en fundamenteringsmetode. Landkaret og det søndre tårnet er plassert på Kjerringholmen på berg, mens det nordre tårnet er plassert på peler i sprengsteinsfylling i sjøen. Sprengsteinsfyllinga vil beskytte tårnet mot skipsstøt. Søylene for betongkassen på nordsiden som står i sjø er fundamentert med spissbærende stålrørspeler til morene mens fundamentene på land er fundamentert direkte på morenen. Forankringen for hovedbærekabelen på sørsiden blir sprengt inn i berg på Kjerringholmen mens forankringen på nordsiden blir en stor gravitasjonsforankring som også danner fundament for to søyler. Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg i utsprengte fundamentgroper. Akse 3: Rammede utstøpte stålrørspeler gjennom sprengsteinsfylling til morene. Totalt benyttes 72 stk. Ø 900 peler fordelt på to grupper av 36 peler. Det kan forventes at antall peler kan optimaliseres i forbindelse med videre prosjektering. Lengde peler 40 m. Fundamentet har størrelse 60x35x5 m.

21 21 Akse 4 og 5: Rammede utstøpte stålrørspeler til morene. Antatt lengde peler 40 m. Antall peler pr. akse 8 stk. Ø900 utstøpte stålrørspeler. Akse 6 og 7: Fundamentering på forankringskonstruksjon for hovedbærekabelen. Forankringen for hovedbærekabelen er laget med utgangspunkt forankringen laget for Storebæltbrua. Akse 8 og 9: Fundamentert direkte på morene alternativ med peler til morene. Forankring for hovedbærekabelen på Kjerringholmen: På Kjerringholmen forankres hovedbærekablene i en bergforankring. Forankringen vil ligge under havoverflaten og vil fylles med vann over tid. Adkomst til forankringsrommet vil skje via en bratt adkomsttunnel. Forankring for hovedbærekabelen på Gossen: På Gossen forankres hovedbærekabelen i en gravitasjonsforankring. Gravitasjonsforankringen er laget etter modell av forankringen for Storebæltbrua men tilpasset last i hovedbærekablene. Forankringen er også fundament for to søyler for brua. Figur 10, Snitt typisk gravitasjonsforankring Byggemetode: Fundamentene på berg i akse 2 bygges i utsprengte fundamentgroper. Fundamentene i sjø i akse 3 bygges på steinfylling i etablert spuntgrop. Fundamentet Tårnene bygges med klatreforskaling. Hovedbærekabelen kan utføres som prefabrikkert «locked coil» kabler eller som kabler som spinnes på stedet. Hovedspennet utføres som prefabrikkerte stålelementer som heises opp og festes til hengestengene som igjen er festet til hovedbærekablene.

22 22 Kassebrua i betong på sydsiden bygges på fast stillas/frittbærende stillas, mens kassebrua på nordsiden bygges med framskyvbar forskalingsvogn spenn for spenn. Gravitasjonsforankringen for hovedbærekabelen på Gossen fundamenteres direkte på de stedlige massene. Den er planlagt bygget i tørr spuntet byggegrop. Forankringen har ytre mål er 21x56,5 m. Skipsstøt: Det benyttes fylling for å beskytte tårnet på vestsiden mot skipsstøt. For øvrige søyler i sjøen vil en risikoanalyse kunne redusere lastene fra skipsstøt slik at de kan opptas av pelefundamenteringen, alternativt må det her også benyttes fylling for å oppta lasten fra skipsstøt.

23 K430: Kjerringsundet bru, alternativ skråkabelbru Figur 11, Kjerringsundet skråkabelbru Konstruksjonsløsning: Formål: Føre trafikken over Kjerringsundet Konstruksjonstype: Hengebru med sidespenn som kassebruer i betong Plassering: I linja over Kjerringsundet mellom Kjerringholmen og Gossen Profil nr.: Ca Spennlengder: Ca x m = 919,5 m Føringsbredde: 7,5 m og 3,0 m Antall kjørefelt: 2 + adskilt gang og sykkel felt Minimum fri seilingshøyde: 30 m over HAT kote +1,21 Fyllingsvolum i sjø: Sprengsteinsfylling som beskyttelse mot skipsstøt i akse 3 Det er et kupert landskap på Kjerringholmen med mye synlig fjell og lite overdekning. På Gossen er det løsmasser som skråner ut i sjøen. Kjerringsundet er ca. 75 m dypt på det dypeste der brua er lagt. Inn mot Gossen er det jevnt grunnere mot land. På nordsiden av brua forankres skråkablene i bruas overbygning mens på jerringholmen forankres skråkablene i en kombinasjon av bruas overbygning og i en bergforankring med forankringskammere. Se tegning K430 og K431. Fundamentering: Den informasjon om grunnen som foreligger så langt tyder på varierende dybde til fjell. På grunn av antatt stor fjelldybde og mulighet for skrått fjell vil en løsning med rammede eller borede peler eller en stor senkekasse være egnet fundamenteringsmetode. Landkaret og det søndre tårnet er plassert på Kjerringholmen på berg, mens det nordre tårnet er plassert på senkekasse i sjøen. Om nødvendig kan en sprengsteinsfylling beskytte tårnet mot skipsstøt. Søyla for brubjelken på nordsiden er fundamentert med spissbærende stålrørspeler til morene. Forankringen for en del av skråkablene på sørsiden blir sprengt inn i berg på Kjerringholmen mens forankringen på nordsiden er i brubjelken. Akse 1 og 2: Direkte fundamentering på berg Akse 3: Direkte fundamentert på senkekasse på morene. Akse 4: Rammede utstøpte stålrørspeler til morene Akse 5: Fundamentering på sprengsteinsfylling på morene Tårnfundament i akse 3 er tenkt utføres med senkekasse på sjøbunnen. Det er tatt utgangspunkt i en senkekasse med størrelse som den benyttet for Storebæltbrua med lengde i tverretning bru

24 24 på 58 m og i lengderetning bru med 35 m. Høyde av senkekassen er ca. 16,5m. I beregningene for stabilitet og grunntrykk er det benyttet midlere neddykket egenvekt av volumet av senkekassen på 5,6 kn/m 3 (tilsvarer senkekasse uten ballast). Kapasitet av grunnen er ikke beregnet grunnet manglende grunnundersøkelser, men det er satt øvre grense for opptredende grunntrykk lik 500 kpa. Effektiv fundamentbredde i tverretning bru blir ca. 40 m. Forankring for skråkablene på Kjerringholmen: Figur 12, Snitt av forankring for skråkabler på Kjerringholmen Figur 13, Plan forankring for skråkabler på Kjerringholmen Siden brua ved Kjerringholmen har et for kort sidespenn for å balansere lastene fra hovedspennet må en stor andel av skråkablene forankres i en gravitasjonsforankring som også er landkar for brua. Ubalansen i horisontalkrefter i brukassen vil medføre at landkaret også må motta denne lasten. Dette kan gjøres med en kombinasjon av horisontalt og vertikalt monterte lagre.

25 25 Det er derfor laget en relativt stor landkarkonstruksjon som er forankret vertikalt ned i et forankringskammer med støpte forankringsplater i berg. Forankringen i berg utføres med spennkabler. Forankringsplaten med tilhørende bergvolum har egenvekt større enn vertikalkomponenten av kreftene i skråkablene. Denne løsningen er uvanlig for skråkabelbruer som pleier å ha balanse mellom hovedspenn og sidespenn. Bergforankringen kan i prinsipp sammenlignes med bergforankringen for hengebrualternativet. Denne løsningen trenger også adkomsttunnel og forankringskammere med utstøpte forankringsplater. Det finnes erfaring med en annen bru som har bergforankring for skråkablene, Grenlandsbrua. Der er all kraften fra skråkablene i bakspennet forankres i berg. Byggemetode: Tårnene bygges med klatreforskaling. Skråkablene kan utføres som prefabrikkert «locked coil» kabler eller som kabler bestående av parallelle liner. Skråkabelspennet utføres som prefabrikkerte stålelementer som heises opp og festes til skråkablene spenn for spenn. Brubjelkene bygges sentrisk om søylene. Betongkassen på vestsiden bygges på fast stillas eller stillas som spenner fra landkaret mot tårnet, mens betongkassen på østsiden kan bygges med framskyvbar forskalingsvogn spenn for spenn. Skipsstøt: Senkekassen i akse 3 er en robust konstruksjon med fenderplate av betong som ved dimensjonering kan oppta skipsstøtlastene fra de skip som kan passere under brua. Alternativt kan en støttefylling legges rundt senkekassen for å oppta skipsstøtet. En risikoanalyse vil kunne redusere lastene fra skip i forhold til lastene angitt i regelverket. Det er også mulig å benytte fylling for å oppta lasten fra skipsstøt.

26 26 8. KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Oppsummering Kostnadene er beregnet i henhold til konstruksjonene vist på tegningene. Alle tilførte fyllmasser i sjø er mottatt kostnadsfritt, men det er tatt med en kostnad for arbeid med fyllingene på 10 kr/uam 3. Prisnivået i kostnadsoverslagene er pr Kostnadene er beregnet som grunnkalkyler for konstruksjonene og har som formål i denne sammenhengen å sammenligne løsninger og alternativer. Overslaget er ikke gjennomført som en Anslag-prosess og må således ikke betraktes som det endelige kostnadsoverslaget for konstruksjonene. Det vil bli gjennomført Anslag for hele vegprosjektet som også behandler rigg, drift, usikkerhet og byggherrekostnader før endelig reguleringsplanvedtak. Pris på betong levert til de to brustedene Bollholmsundet og Kjerringsundet er usikker. Det er derfor laget to sett kostnadsoverslag der prisen på betong er variert. På et slikt prosjekt vil det sannsynligvis sette opp mobile blandeverk på en eller flere av øyene Otrøya, Forholmen, Kjerringholmen og Gossen, alternativt at betongen kjøres fra Molde med bil og ferge. Benyttet lav og høy betongpris: Tegning Brunavn Prisnivå Betong B45 Standard [kr/m 3 ] Betong B55-65 Standard [kr/m 3 ] K410 Bollholmsundet Lav K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Høy Lav Høy Lav Høy Oppsummering bygningsdeler (eks. rigg og drift), lav pris betong: Lengde Bredde gj.snitt Pris Pris Sum bygningsdeler Tegning m m pr. m pr. m2 mill NOK ex. mva K410 Bollholmsundet FFB-bru K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Sum billigste alternativ med fritt frambyggbru i Bollholmsundet og med lang hengebru i Kjerringsundet 867

27 27 Oppsummering sum bygningsdeler (eks. rigg og drift), høy pris betong: Lengde Bredde gj.snitt Pris Pris Sum bygningsdeler Tegning m m pr. m pr. m2 mill NOK ex. mva K410 Bollholmsundet FFB-bru K420 K430 Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Kjerringsundet hengebru Kjerringsundet skråkabelbru Sum billigste alternativ med fritt frambyggbru i Bollholmsundet og med lang hengebru i Kjerringsundet Det er viktig å være oppmerksom på at entreprisekostnadene vist her ikke omfatter rigg og drift, planlegging, byggeledelse og administrasjon og påslag for uforutsette kostnader. Det må derfor legges på i størrelsesorden ( ) % = 75% på kostnadene for å få prosjektkostnad eks. mva. Sammenligning av kostnader med kostnader gitt i ny alternativvurdering for alternativ 3. Inkluderer sum bygningsdeler (eks. rigg og drift) for alternativet med lav betongpris. Ny alternativsvurdering alt. 3 Revidert forprosjekt Lengde Bygningsdeler Rigg og drift Sum Bygningsdeler Rigg og drift Sum Tegning m mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK K410 Bollholmsundet FFB-bru Kjerringsundet hengebru K420 Ekstra viadukt Kjerringsundet skråkabelbru K430 Ekstra viadukt Sum billigste alternativ med lang hengebru i Kjerringsundet Økning/reduksjon fra alternativsvurdering alt. 3 til revidert forprosjekt Sammenligningen viser at ny beregnet sum bygningsdeler (eksklusive rigg og drift) for fritt frambyggbru i Bollholmsundet og lang hengebru i Kjerringsundet er tilnærmet lik tilsvarende kostnad beregnet i anslag for alternativ 3.

28 Kostnadsoverslag for de enkelte bruene På de neste sidene er vist detaljer kostnadsoverslag for de enkelte bruene. Kostnadsoverslag med lavest betongpris er vist.

29 K410-Bollholmsundet Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: m Bru K410 - BOLLHOLMSUNDET FFB BRU Brubredde: 12.1 m Areal: m2 Sum Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum element C Landkar akse 1 og Gravearbeider over vann, inkl. transport m Tilbakefylling med telesikre masser m Fjellsprengningsarbeider over vann m Stillas, provisoriske avstivninger RS Forskaling fundamenter m Forskaling vegger m Armering tonn Betongstøp B45 SV Standard m Betongavretting på løsmasser m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % C Fundamenter og søyler akse Gravearbeider over vann, inkl. transport m Gravearbeider under vann, inkl. transport m Tilbakefylling med telesikre masser m Utlegging av løsmasser under vann (ballast i senkekasse) m Fjellsprengningsarbeider over vann m Fjellsprengningsarbeider under vann m Forankringer i berg (skipsstøt senkekasse akse 3) mmn Stillas, provisoriske avstivninger RS Senkekasse i akse 3 RS Forskaling fundamenter og fenderplate m Forskaling søyler m Armering tonn Betongstøp B55 SV Standard m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % D Bruoverbygning 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport (spenn 1-2) m Fjellsprengningsarbeider over vann (spenn 1-2) m Stillas fra bakken (ved A1 + FFB-A4, A4-A6) m Hjelpesøyler RS Stillas - Tillegg for fritt frembyggvogner RS Forskaling overbygning m Forskaling landkarvinger, tverrbjelke i endene og overg.pl. m Armering B500 NC tonn Spennarmering mmn Betongstøp B65SV Standard / LC55 m Avretting og pussing av betongoverflate m Avretting og bearbeiding av brudekke m Herdetiltak m Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder m Div. uspesifisert % G Utstyr Telting og kondisjonering m Full fuktisolering m Asfalt slitelag, 80mm tonn Kjøresterkt rekkverk i stål m Brulagre stk Brufuger stk Enkle vannavløp stk Belysning stk Seilingslys og oppmerking for sjøtrafikk RS Div. uspesifisert % \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\ Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\ _Kostnadsoverslag-gjeldende redpris

30 K410-Bollholmsundet Sum bygningsdeler A FELLESKOSTNADER 12. Rigg og drift % Påslag for usikkerhet % SUM ENTREPRISEKOSTNAD Kostnad pr. lm bru: Kostnad pr. m2 bru: \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\ Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\ _Kostnadsoverslag-gjeldende redpris

31 K420 Kjerringsundet-hengebru Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: m Bru K420 - KJERRINGSUNDET Hengebru Brubredde: 14.8 m Tegning K420 Areal: m2 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum C Landkar akse Gravearbeider over vann, inkl. transport m Tilbakefylling med telesikre masser m Fjellsprengningsarbeider over vann m Innstøpte bolter i fjell over vann stk Forskaling fundamenter m Forskaling søyler/landkarvegg m Armering tonn Betongstøp m Betongavretting på løsmasser m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % Tårn akse 2 og 3 Fundament akse Gravearbeider over vann, inkl. transport m Fjellsprengningsarbeider over vann m Fjellsprengningsarbeider under vann m Innstøpte bolter i fjell over vann stk Forskaling fundamenter m Armering tonn Betong fundament akse 2 m Fundament akse Utlegging av løsmasser under vann m Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900 m Spunt- og avstivningssystemer m Forskaling fundamenter m Armering tonn Betong fundament akse 3 m Betongavretting på løsmasser/bunnpropp m Behandling av fersk og herdnende betong m Tårn akse 2 og Forskaling tårn og rigler m Armering tonn Betong i tårn og rigler m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert tårn og fundamenter % C Fundamenter og søyler i akse 4 og Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900x18 m Forskaling fundamenter m Forskaling søyler m Armering tonn Betongstøp fundament og søyler m Betongavretting på løsmasser m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % C Gravitasjonsforankring søyle og landkar akse 6 og Gravearbeider over vann, inkl. transport m Utlegging av løsmasser over vann m Utlegging av løsmasser under vann m Spunt- og avstivningssystemer m Forskaling fundament/forankring m Forskaling søyler og landkar m Armering tonn Betongstøp forankring m Betongstøp søyle og landkar m Betongavretting på løsmasser m Behandling av fersk og herdnende betong m \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\ Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\ _Kostnadsoverslag-gjeldende redpris

32 K420 Kjerringsundet-hengebru Div. uspesifisert % D Bruoverbygning Sidespenn i betong Frittbærende stillas for bruoverbygning m Forskaling overbygning m Forskaling landkarvinger, tverrbjelke i endene og overg.pl. m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdeler m Armering B500 NC tonn Spennarmering mmn Betongstøp m Avretting og bearbeiding av brudekke m Herdetiltak m Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder m Stålkasse i hovedspenn 85.1 Levering av stålmaterialer, stålkasse hovedspenn tonn Bearbeiding og sammenføyning av ståldeler tonn Overflatebehandling av stålkonstruksjoner m Transport og montasje av stålkonstruksjoner tonn Bæresystem for hovedspenn 85.6 Levering av brukabler, bærekabler tonn Levering av brukabler, hengestenger tonn Transport og montering av brukabler (bærekabel og hengestenger) tonn Forankring i berg RS Div. uspesifisert % G Utstyr Full fuktisolering A3-4 m Asfalt slitelag, 30mm tonn Asfalt slitelag, 80mm tonn Kjøresterkt rekkverk i stål m Brulagre stk Fuge m Enkle vannavløp stk Belysning stk Seilingslys og oppmerking for sjøtrafikk RS Trapper, leidere, heis RS Avfuktingsanlegg RS Div. uspesifisert % Sum bygningsdeler A FELLESKOSTNADER 12. Rigg og drift % Påslag for usikkerhet % SUM ENTREPRISEKOSTNAD Kostnad pr. lm bru: Kostnad pr. m2 bru: \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\ Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\ _Kostnadsoverslag-gjeldende redpris

33 K430 Kjerringsundet-skråstagbru Sundsbøen-Aukratangen KOSTNADSOVERSLAG BRUER Brulengde: m Bru K430 - KJERRINGSUNDET Skråkabelbru Brubredde: 16.0 m Tegning K430 Areal: m2 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Sum Tunnel og forankringskammer 81.1 Gravearbeider over vann, inkl. transport m Fjellsprengningsarbeider over vann m Bærende stillas reist direkte fra bakken m Forskaling m Armering tonn Betongstøp forankringsplate m Div. uspesifisert % C Landkar og øvre del forankring akse Gravearbeider over vann, inkl. transport m Tilbakefylling med telesikre masser m Fjellsprengningsarbeider over vann m Forskaling fundamenter m Armering tonn Spennarmering mmn Betongstøp m Betongavretting på løsmasser eller berg m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % C Tårn akse 2 og Gravearbeider over vann, inkl. transport m Fjellsprengningsarbeider over vann m Fjellsprengningsarbeider under vann m Innstøpte bolter i fjell over vann stk Forskaling 84.2 Fundamenter m Tårn og rigler m Armering tonn Betongstøp Fundamenter m Tårn og rigler m Betongavretting på løsmasser eller berg m Behandling av fersk og herdnende betong m Div. uspesifisert % Senkekasse akse Gravearbeider under vann, inkl. transport m Avrettingslag m Forskaling m Armering tonn Betongstøp m Uttauing/marine operasjoner RS Div. uspesifisert % C Søyle akse 4 og landkar akse Gravearbeider over vann, inkl. transport m Tilbakefylling med telesikre masser m Avrettingslag m Stålpeler og utstøpte stålrørspeler, ø900x20 m Forskaling 84.2 Fundamenter m Landkar m Søyler m Armering tonn Betongstøp m Betongavretting på løsmasser m \\trh-s16\oppdrag\2014-oppdrag\ Detaljregulering Gossen - Otrøya\7- PROD\Bru\Kjerringsundet_og_Bollholmsundet\Kostnader\ _Kostnadsoverslag-gjeldende redpris