Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Kommunestyresalen

Møteinnkalling 4/07 Utvalg: Møtested: Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Kommunestyresalen Dato: Mandag 16.04.2007 Tidspunkt: Kl. 12:00 Forfall meldes snarest på tlf 78 40 25 02 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 024/07 PS 025/07 PS 026/07 PS 027/07 PS 028/07 PS 029/07 PS 030/07 Innhold Barnevernets omdømme Barnehageplan 2007-2014 Sluttbehandling Prosjekt Friske folk i barnehage Hammerfest Lysplan, sluttbehandling Søknad om serveringsbevilling - Hammerfest Servering AS Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Willy Olsen leder

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Else Karin Strømme Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja X Nei Møte offentlig: X Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 07/00521 1 Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 024/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Sak: Barnevernets omdømme I. Saken gjelder: Styret for kultur, Omsorg og Undervisning ba om en muntlig orientering vedr. innslag om barneverntjenesten i Finnmark Dagblad den 10.februar d.å. Styret fattet følgende vedtak: Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning tar orienteringen til etterretning og ber administrasjonen legge frem sak om dette til et senere møte i KOU med forslag til forbedringstiltak samt økonomisk inndekning av eventuelle tiltak. II. Sakens bakgrunn og fakta: Saken i media omhandlet ungdom og rus og fortvilte og redde foreldre som føler maktesløshet og som opplever at hjelpeapparatet ikke fungerer i forhold til forventninger. Barneverntjenesten må forholde seg til barnevernloven og bestemmelser som følger av denne. Den kommunale barneverntjenestens vedtaksmyndighet er i det vesentlige begrenset til frivillige hjelpetiltak, samt hastevedtak i akuttsituasjoner, som overprøves av Fylkesnemnda. Dersom det blir nødvendig å sette inn tiltak i saker, må barnevernet alltid vurdere om det mest skånsomme tiltak vil være tilstrekkelig. Dette fordi det aldri er adgang til å iverksette et mer inngripende tiltak enn nødvendig. Det er et uttalt mål at barn og unge skal hjelpes i nærmiljøet for å hindre institusjonsplassering. Det er bare hensynet til barnet og ikke hensynet til foreldrene som skal tillegges vekt. ( 4-1) Loven har særlige regler om tiltak ved alvorlige atferdsvansker ut fra hensynet til barnets rettssikkerhet. Er barnet fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem / institusjon, og barnets mening skal vektlegges. Det er anledning til plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. ( 4-24 Atferdstiltak Tvang) Dette gjelder barn som har vist alvorlige atferdsvansker, herunder: alvorlig, gjentatt kriminalitet vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte. Forståelsen av vedvarende misbruk av rusmidler, sier loven er misbruk som er omfattende både i omfang og tid. Barneverntjenesten har en plikt til å samarbeide med andre deler av forvaltningen ( 3-2), og skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de

oppgaver som tjenesten er pålagt etter loven. Samarbeid gjelder både generelle saker og enkeltsaker. Forvaltningsrevisjonen hadde i 2006 en gjennomgang av barneverntjenesten i Hammerfest, der tjenesten i alt vesentlig fikk god omtale. Sammenlignet med andre kommuner beskrives dekningsgraden og produktiviteten som høy i Hammerfest. Barneverntjenesten har et høyere antall meldinger i forhold til antall barn i målgruppen enn andre kommuner. Revisjonens konklusjon på dette er at barn i Hammerfest ikke har det mer vanskelig enn barn i andre kommuner, men terskelen for å melde til tjenesten er lavere i Hammerfest. Dette må tolkes som at det faktisk er innbyggere i denne kommunen som opplever å få hjelp av barneverntjenesten. For at man skal kunne hjelpe barn og unge ut av et rusmiljø er det viktig at man erkjenner å ha en rusmiddelavhengighet og er motivert for hjelp. Fagpersoner i spesialisthelsetjenesten innen rusfeltet registrer at bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere har få positive resultater. Rusbehandling handler om en holdningsendring. Settes unge rusmiddelmisbrukere på tvangsbehandling oppnår man ofte at de mobiliserer motstand mot hjelpeapparatet. Barneverntjenesten i Hammerfest opplever at tilfang av ungdom med atferdsvansker øker. For å kunne tilby hjelp må man samarbeide både med foresatte og ikke minst med det øvrige hjelpeapparatet både internt og eksternt. Det som bør være fokus i Hammerfest er å søke at barn og unge ikke starter med bruk av rusmidler og her er det viktig at ulike aktører innen hjelpeapparatet arbeider på lag. Det som hadde vært optimalt å ønske, er at barn og unge ble fanget opp før de utvikler et rusproblem og får behov for tiltak fra barnevernet. Barneverntjenesten deltar i ulike forebyggende fora som følger: 1. SLT-teamet 2. Tverrfaglig fora for gravide rusmiddelmisbrukere 3. Tverrfaglig fora for barn med psykiske lidelser 4. Tverrfaglig overgrepsteam Barnevernet har lenge sett behov for å øke foreldrekompetansen for å medvirke til at barn og unge får trygge og gode oppvekstvilkår. Dette er ikke utelukkende en sak for barnevernet, men tjenesten ønsker å være mer deltagende i et tverrfaglig samarbeid på området. En måte å styrke foreldrekompetansen på er å tilby veiledning i hjemmet før problemer får manifestere seg. Hammerfest kommune hadde i sin tid en stilling som hjemmekonsulent som bisto familier med råd og veiledning samt ulike praktiske gjøremål ut fra den enkeltes behov. Det har lenge vært et ønske om å etablere barnevernsvakt i Hammerfest. Barneverntjenesten har ikke akuttberedskap ut over ordinær arbeidstid. Dersom situasjoner oppstår på kvelds- og nattestid blir politiet tilkalt. Selv om politiet har samme vedtaksmyndighet som barnevernfaglig leder, er tilbakemeldinger at politiet ofte skulle ønske tilstedeværelse av barneverntjenesten i slike saker.

Delmål 1-7 i Kommuneplanen sier bl.a.: Vi skal ha tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse i sosialtjeneste, barnevern og psykiatritjeneste et viktig fokus er hjelp til selvhjelp. Når det gjelder barnevernets omdømme føler tjenesten et stort ansvar for å søke at de beslutninger som fattes er til det beste for dem det gjelder. Det er imidlertid alltid et dillemma for tjenesten om man har gjort de rette valg i saker, derfor gjøres det kontinuerlige vurderinger av tiltak. Barneverntjenesten bestreber seg på å få til et godt samarbeid med foresatte, men i et fåtall saker oppleves det at tjenesten ikke når frem til enighet om beslutninger som tas. Tjenesten er fult klar over og oppmerksom på at barnevern er et sensibelt tema for personer som involveres og tar hensyn til dette. III. Rådmannens vurdering: Det er fullt forståelig at foreldre blir redde og engstelige når de oppdager at deres barn bruker rusmidler og har et ønske om at barna snarest mulig skal få hjelp til å komme bort fra sitt rusbruk. Det er imidlertid viktig å være klar over hva som skal til for at barnevernet har lov til å bruke tvang i henhold til loven. Når det gjelder barnevernets omdømme er dette en kommunal tjeneste som tradisjonelt blir omtalt med negativt fokus, gjerne med bakgrunn i enkeltsaker og medias vinkling av disse. Ansatte i barneverntjenesten i Hammerfest gjør en grundig vurdering i hver enkelt sak, noe som understrekes i Forvatningsrevisjonens rapport. Konklusjon Når det gjelder forebyggende virksomhet er barneverntjenesten i dag inne i en rekke tverrfaglige fora for samarbeid. Forebyggende virksomhet er imidlertid ikke et tema utelukkende for barneverntjenesten. Det er behov for å utvikle tiltak som har til formål å gi foreldre generelt trygghet i sin voksenrolle primærforebygging. Dette kan ivarets i de forebyggende fora som allerede er etablert. Barnevernets ønske om beredskapsvakt utenom ordinær arbeidstid vurderes i sammenheng med budsjett for perioden 2008-2011. Det samme gjelder opprettelse av stilling som hjemmekonsulent for å styrke foreldrekompetansen i enkeltsaker der barneverntjenesten er involvert. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for kultur, Omsorg og Undervisning har tillit til at barneverntjenesten i Hammerfest utfører sine oppgaver i samsvar med gjeldene regelverk og iverksetter tiltak etter en grundig vurdering av foreliggende opplysninger gjennom samtaler, rapporter og ut ifra sakkyndiges vurderinger. Barnevernets ønske om beredskapsvakt utenom ordinær arbeidstid vurderes i sammenheng med budsjett for perioden 2008-2011. Det bør samtidig vurderes om man skal opprette stilling som hjemmekonsulent i kommunen. Hammerfest, den 09.03.07 Dagny Haga Rådmann Else-Karin Strømme

Sektorleder

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Grethe Nissen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 06/02331 3 Arkivnr.: 144 A10 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 025/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Barnehageplan for Hammerfest 2007-2014 forslag til endelig plan. Saksdokumenter ikke vedlagt: KOU-sak 004/07 (15.01.07) Barnehageplan 2007-2014 Høringsutkast Høringsinnspill: 26.02.07 Utdanningsforbundet, Hammerfest 26.02.07 Rypefjord barnehage, personalgruppen 21.02.07 Mylingen barnehage, samarbeidsutvalget 21.02.07 Nissenskogen barnehage, samarbeidsutvalget 21.07.07 Nissenskogen barnehage, foreldre Renate Enoksen 19.02.07 Isbjørnhiet barnehage, samarbeidsutvalget 12.02.07 Håja barnehage, samarbeidsutvalget Sak: Barnehageplan 2007-2014 Sluttbehandling I. Saken gjelder: Sektor for barnehage legger frem forslag til barnehageplan for Hammerfest 2007-2014. Etter høringsperiode er det foretatt noen justeringer, og endelig plan legges nå fram for sluttbehandling. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kort om planen, jfr saksfremlegg 04/07: Forslag til barnehageplan for 2007-2014 omfatter 6 hovedområder; barnehagetilbudet, fysiske forhold, pedagogisk innhold, personale, samarbeid og medvirkning, samt økonomi. Temaene er mange, og i utvalget har det vært naturlig å vie større plass til områder hvor en ser de tydeligste utfordringene. Som følge av vekst i fødselstall og nye prognoser, er det rimelig å vektlegge utfordringene knyttet til full barnehagedekning og type plasser. Med perspektivet om at personalet er barnehagens viktigste ressurs, har også denne delen av planen fått en forholdsmessig stor plass. Hensikten med planen er å stadfeste enkelte prinsipper, gi retning og fastslå en del konkrete tiltak og arbeidsområder. Vi har valgt å lage en type plan som i tillegg gir informasjon og kunnskap om tjenesten og planen er derfor blitt relativ omfangsrik. Lov om barnehager setter standard for drift av både kommunale og private barnehager. Også barnehageplanen er ment som et styringsdokument for alle barnehagene i kommunen. Selv om private barnehager ikke kan pålegges alle tiltakene, er vår ambisjon at samarbeidet med private eiere vil bidra til oppfølging av målsettingene. Planarbeidet bygger for øvrig på planforutsetninger gitt i Lov om barnehager og andre sentrale rammebetingelser, ny kommuneplan, økonomi- og handlingsprogram og andre kommunale vedtak.

Planen må sees i sammenheng med øvrige planer og vil bli rullert etter behov. Evaluering av tiltak vil fremkomme i årsrapport. Forslag til barnehageplan for 2007-2014 ble fremlagt for KOU-styret i januar 2007 med følgende vedtak: Styret for kultur, omsorg og undervisning tiltrer administrasjonens administrasjonens forslag til høringsutkast. Forslag til barnehageplan legges til offentlig ettersyn med høringsfrist 28.2.07. Forslag til barnehageplan har vært annonsert med høringsmulighet, lagt frem på kommunens hjemmeside og presentert på foreldremøter / personalmøter i barnehagene. I tillegg er planen sendt Fylkesmannen og RSK Vest-Finnmark. Det er i høringsperioden innkommet 7 innspill som her presenteres: 26.02.07 Utdanningsforbundet, Hammerfest Utdanningsforbundet mener at planen er meget godt gjennomarbeidet både i dybde og bredde, og at barnehagesektorens utfordringer kommer frem. Forbundet vil fremheve viktigheten av pedagogtettheten i lys av læringsmålene i ny rammeplan, og vil derfor sikre det faglige nivået med 2 pedagoger på alle avdelingene. Videre pekes det på rekruttering av pedagoger som en av de viktigste utfordringene i sektoren fremover, og foreslår samme lønnssystem for førskolelærere som lærerne har i dag. 26.02.07 Rypefjord barnehage, personalgruppen Personalgruppen ved Rypefjord barnehage mener det er behov for å gjeninnføre kjøkkenassistentressurs og vikarressursen bør økes til samlet 100%. I forbindelse med personalarbeid, fremkommer ønske om lønnskompensasjon for videreutdanning og behov for flere assistenter med fagbrev. 21.02.07 Mylingen barnehage, samarbeidsutvalget / personalgruppen Samarbeidsutvalget mener barnehageplanen virker gjennomarbeidet. 21.02.07 Nissenskogen barnehage, samarbeidsutvalget Nissenskogen barnehages samarbeidsutvalg er opptatt av at vedlikeholdstjenesten må være dimensjonert og organisert på en slik måte at vedlikehold utføres på en tilfredsstillende måte til beste for brukere og ansatte. Vaktmestertjenesten må innbefatte daglig tilsyn for at akseptabel standard blir opprettholdt. En mener videre at det bør være 50% vikar pr. avdeling med god kompetanse og erfaring. Samarbeidsutvalget er fornøyd med forslaget om å gjeninnføre stilling som kjøkkenassistent ut fra hensyn til nye krav om mathygiene/ kost. 21.07.07 Nissenskogen barnehage, foreldre Renate Enoksen Det fremkommer synspunkter knyttet til styrking av vaktmestertjenesten, jfr. punkt Fysiske forhold. Det gis innspill på styrking av vikarstillingen i barnehagen med 50 % pr. avdeling. Økt vikarressurs vil bidra til å reduksjon av belastninger og dermed større grad av langtidsfriske medarbeidere. 19.02.07 Isbjørnhiet barnehage, samarbeidsutvalget

Samarbeidsutvalget anser fokuset på utelekeplasser / uteområder og møteplasser som svært viktig da det er sterkt behov for opprusting av disse i Hammerfest. Det ble også presisert at tidsangivelsene for ulike tiltak i planen er viktig å overholde. 12.02.07 Håja barnehage, samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget mener planen er grei, og har ingen spesielle innspill. III. Rådmannens vurdering: Høringsinnspillene bekrefter tema i innholdet i forslaget til barnehageplan. Behov for kjøkkenressurs, økt vikarressurs og styrket vaktmestertjeneste/ vedlikehold er innspill som kommer frem fra flere. Utdanningsforbundet fokuserer på rekruttering av pedagoger, lønn som virkemiddel og styrking av antall pedagoger. Dette er i tråd med planen, og viktig å følge opp når tiltak / virkemidler skal konkretiseres. I første planutkast ble det foreslått 2 førskolelærere på halvparten av avdelingene, mens Utdanningsforbundet foreslår at det skal være 2 pedagoger på alle avdelingene. For å videreføre dagens fleksible ordning men samtidig imøtekomme innspillet, foreslås det at 5.1.,andre punkt endres til Videreføre ordningen med 2 førskolelærere på minimum halvparten av avdelingene. Utover dette er det ikke kommet inn innspill som innebærer prinsipielle endringer eller nye momenter / tema. En vurderer det derfor ikke som nødvendig å endre noe annet i planen som følge av høringsinnspillene. Under presentasjon av planen på møter i barnehagene kom det fram noen spørsmål og tanker som arbeidsgruppa har notert seg. Disse danner grunnlag for at temaet om minoritetsspråklige barn i barnehage tas med og en justering av ordlyden knyttet til rekruttering av flere menn. Følgende punkter foreslås derfor endret: 5.2. Rekruttering og stabilisering, Vi vil: Siste punkt endres til Arbeide for en rekruttering som fremmer at personalgruppene gjenspeiler samfunnet for øvrig i forhold til bl.a. kjønn og kultur. 6.3 Samarbeid med andre kommunale tjenester Sentral tilskuddsordning som gjelder minoritetsspråklige barn i barnehage har som målsetting å forbedre minoritetsspråklige barns språkforståelse og øke forutsetningene for deltakelse i samfunnets forskjellige arenaer. Delmålene er å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagene og å bidra til en helhetsorientert innsats mellom de forskjellige relevante tjenester og etater. Lokalt ser vi bl.a. utfordringer som knytter seg til tilpasset tilsyn for barn mens mødre skal delta i språkundervisning, og lav søknad på barnehageplass. På bakgrunn av dette mener vi at et tettere samarbeid mellom sektor for skole/ voksenopplæringen / helsesøstertjenesten og sektor for barnehage kan bidra til at en i større grad oppfyller sentralt gitte mål. Vi vil: Sammen med sektor for skole/voksenopplæringen og helsesøstertjenesten arbeide tettere for i større grad å kunne oppfylle sentrale mål om minoritetsspråklige barn i barnehage. Det justerte forslaget til barnehageplan er resultatet av en lengre prosess og mange involverte. En bred deltakelse har bidratt til forankring av planen, og en vurderer planen som et hensiktsmessig verktøy for en positiv utvikling av barnehagesektoren i de kommende årene.

Planen stadfester noen sentrale prinsipper, og danner utgangspunkt for konkretisering av en del sentrale tiltak på administrativt nivå og for senere behandling politisk. Planen foreslås rullert etter behov, og evaluert i årsrapporter. Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner forslag til delplanen Barnehageplan for Hammerfest 2007-2014. IV. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan og bygningslovens 20-1 vedtar Hammerfest kommunestyre delplanen Barnehageplan for Hammerfest 2007-2014, jfr planforslag av 20.3.07. Hammerfest, den 20.03.07 Dagny Haga Rådmann Grethe Nissen Sektorleder for barnehage

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Grethe Nissen Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/00663 1 Arkivnr.: 431 A10 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget 026/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Prosjektskisse Saksdokumenter ikke vedlagt: F-skapsak 20/07 Vedr. invitasjon til å delta i kvalitetskommuneprosjektet Forslag til barnehageplan Sak: Prosjekt Friske folk i barnehagen I. Saken gjelder: Barnehagesektoren ønsker å gjøre forsøk med økt bemanning i barnehagene som middel for å få ned sykefraværet. Det fremmes derfor sak til kommunestyret om nye hjemler til et forsøk. II. Sakens bakgrunn og fakta: I ny barnehageplan er fokusområdet Sykefravær et sentralt tema: (utdrag fra planen) 5.3 Fokusområde: Sykefravær Kommuneplanens delmål 3.3: Et godt arbeidsmiljø med friske medarbeidere. Retningslinjer: Vi skal legge til rette for trivsels- og helsefremmende tiltak for medarbeiderne. Sykefraværet skal ned på fylkesgjennomsnitt i 2007 og på landsgjennomsnitt innen 2010. Problematikken knyttet til sykefravær er sammensatt og kompleks. Barnehagesektoren har de senere år drevet med systematiske tiltak for å forebygge sykefravær. Arbeidet har vært knyttet til både trivselsfremmende, fysiske, og individuelle tiltak. IA-tiltak har vært igangsatt innen gitte rammer. Til tross for dette arbeidet har sykefraværet samlet sett ikke gått ned / er igjen økende i sektoren. Sykefraværet i 2006 var på 14,8 %. I tillegg kommer annet fravær som følge av opplæring, velferdspermisjoner o.a.

Sykefraværet har også en økonomisk side: Utgifter /inntekter 2001 2003 2005 Sykevikar 1.801.000 1.574.000 895.000 Kjøp hos Adecco 0 1.607.000 1.488.000 Lønn svangerskap 960.000 612.000 1.442.000 Utgifter til sammen 2.761.000 3.793.000 3.825.000 Refusjon sykepenger 1.871.000 2.824.000 2.379.000 Refusjon svangerskap 985.000 1.005.000 1.377.000 Inntekter til sammen 2.856.000 3.436.000 3.756.000 Netto - 95.000 357.000 69.000 Tabellen viser utgifter til vikarer i kommunale barnehager samt refusjoner i samme periode. Tabellen viser gjennom kostnadsbildet en hel del om fraværet: Tabellen viser ikke bare kostnadene med sykefravær, men også ved sykt barn, permisjoner, svangerskap, avspasering, ferie, kursvirksomhet o.a. Den viser en jevn stigning i både utgifter og refusjoner. Den viser at nettoutgiftene til vikar er kun 69 000 på hele sektorens ca. 100 ansatte. Når vi vet at arbeidsgiverperioden er på 16 dager ved langtidssykmeldinger sier det noe om mange dager med underbemanning. Samlede vikarutgifter tilsvarer nesten kostnaden med to assistenter i 100% stilling per barnehage, 67% stilling 174 dager per avdeling eller 58 dager fravær per ansatt i året. Tabellen sier ikke noe om antallet nye vikarer/voksne i barnehagen, kvaliteten på disse eller kvaliteten på barnehagetilbudet, men som eksempel kan nevnes en barnehage i løpet av fire måneder hadde over 20 forskjellige vikarer inne. Vi vil: Gjennomføre forsøk med økt grunnbemanning i en del barnehager for å måle om sykefraværet går ned. Sammen med personalavdelingen og bedriftshelsetjenesten utvikle og prøve ut nye tiltak for å oppnå større grad av langtidsfriske medarbeidere. Utvide den faste vikarstillingen i barnehagen fra 50 % til 100 %. Hammerfest kommune har p.t. inne en søknad i KS om deltakelse i Kvalitetskommuneprosjektet og redegjør i sin søknad om fraværsproblematikken i sektor for barnehage og sektor for pleie og omsorg, og at disse sektorene derfor er prioriterte i det lokale arbeidet. Det vises for øvrig til sak i Administrasjonsutvalget og Formannskapet 15.2.07 hvor Kvalitatskommuneprosjektet ble gitt tilslutning. III. Rådmannens vurdering: Ovenstående redegjørelse er bakgrunn for at en vil igangsette forsøk med økt grunnbemanning i 2007. En ser for seg at det gjennom dialog og vurdering knyttet til den enkelte barnehage, besluttes om det skal prøves ut økt fastvikarressurs, kjøkkenressurs, økt grunnbemanning på enkelte avdelinger, forsøk med 6-timers arbeidsdag eller andre individuelle tiltak. Det foreslås at finansieringen av stillingene gjøres gjennom bruk av midler innen vedtatte budsjettramme; sykepengeinntekter jfr. tabell over, sektorens skjønnsmidler, avsatte fellesmidler til reduksjon og forebygging av fravær samt attføringsmidler. Det kan også være mulig å styrke finansieringen med tilretteleggingstilskudd gjennom NAV Trygd. Vurdering av finansiering er gjort i samråd med personalsjef.

For å kunne se effekt av tiltaket, bør forsøkene pågå til utgangen av 2008. Igangsettelse av tiltaket forutsetter at evalueringsmetode avklares. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre slutter seg til forslaget om å opprette 6 stillingshjemler som skal benyttes for å styrke grunnbemanningen i forbindelse med prosjektet Friske folk i barnehagen. Bruk av inntil 6 hele stillinger finansieres med midler innenfor vedtatt budsjettramme; sykepengerefusjoner og skjønnsmidler, fellesmidler til reduksjon og forebygging av fravær samt attføringsmidler. Forsøket med økt bemanning iverksettes fra august 2007 og videreføres ut 2008. Hammerfest, den 22.03.07 Dagny Haga Rådmann Grethe Nissen Sektorleder for barnehage

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Maria Wirkola Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja X Nei Møte offentlig: X Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 04/00527-65 Arkivnr.: C00 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 027/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksfremlegg fra MU-møte 21.11.06. Saksdokumenter ikke vedlagt: Hammerfest Lysplan, revidert versjon - strategidokument Rapport fra prøvelyssetningen Rapport fra spørreundersøkelsen Disse vedleggene vil være tilgjengelig hos formannskapsskretæren og på www.hammerfest.no under Prosjekter. Dette for å spare store mengder fargekopiering. Sak: Hammerfest Lysplan, sluttbehandling I. Saken gjelder: Sluttbehandling av Hammerfest Lysplan. II. Sakens bakgrunn og fakta: Forslag til Hammerfest Lysplan og juridisk bindende retningslinjer ble behandlet i MU 21.11.06 og ble lagt ut på offentlig høring i tidsrommet 22.11.06-21.01.06. Det ble gjennomført et folkemøte 22.november der lysdesigneren Kristin Bredal presenterte Hammerfest Lysplan for et imponerende antall av engasjerte innbyggere. I forbindelse med folkemøtet ble det arrangert en prøvelyssetning i deler av Strandgata og Sjøgata, samt på deler av Salfjellet ( bakteppe ). Prøvelyssetningen ble satt i gang under folkemøtet og stod på t.o.m.26.november. Prøvelyssetningen er oppsummert i egen rapport (se saksdokumenter ikke vedlagt). I løpet av prøvelyssetningen har Hammerfest kommune gjennomført en spørreundersøkelse blant byens innbyggere. Totalt 220 personer deltok i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen er oppsummert i egen rapport (se saksdokumenter ikke vedlagt). Det er ikke kommet noen innspill til Lysplanen i løpet av høringsperioden utover det som er blitt fanget opp gjennom spørreundersøkelsen. Handels- og Næringsforeningen ble flere ganger forespurt om å gi innspill men fikk ikke mulighet til det grunnet fravær.

Det ble i budsjettet for 2007 avsatt kr.300.000,- til arbeidet med Lysplanen. I tillegg ble kr.200.000,- av Plan og Utvikling sitt budsjett avsatt til dette arbeidet. Plan og Utvikling har inngått en avtale om prosjektledertjenester med Wenche Stenvoll for 2007. III. Rådmannens vurdering: Administrasjonen har under og etter høringsperioden jobbet videre med både Lysplanen, retningslinjene og konkrete prosjekter i regi av Lysplanen. Lysplanen I forhold til Lysplanen var det viktig å avklare planstatus og planens virkning. Siden Lysplanen er av overordnet karakter og ikke har direkte sammenheng med arealbruken er det vanskelig å definere den som en planform innenfor Plan og Bygningsloven. Vi velger derfor å definere planen som et strategidokument. Det betyr ar planen ikke har samme rettsvirkning som kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan men er retningsgivende for kommunens planarbeid. Etter korrekturlesing av Lysplanen ble det oppdaget flere små feil og uklarheter. Det ble også tydelig at målsetningene med planen og planstatus må komme bedre frem. Lysplanen er blitt korrigert og det ble tatt med et eget kapittel som omfatter planstatus og målsetningene. Retningslinjene Forslag til juridisk bindende retningslinjer var lagt frem sammen med Lysplanen både ved 1.gangs behandling i MU og på offentlig høring. Vi har i etterkant jobbet mer med denne saken og har blant annet hatt en juridisk vurdering av dokumentets innhold. Vurderingen viste at PBLs 74 nr.2 (Skjønnhetsparagrafen) er ikke tilstrekkelig for å hjemle juridisk bindende retningslinjer for belysning, fordi innholdet i retningslinjene går på mange måter utover estetiske hensyn. Det vil også være problematisk å kunne gi private aktører pålegg gjennom retningslinjene. Konklusjonen ble at retningslinjene skal utformes som veiledende dokument som skal brukes ved kommunal saksbehandling og at tiltak som innebærer at private parter pålegges plikter i hovedsak må basere seg på frivillighet. Vi mener at selv i en slik form vil retningslinjene bidra til å øke kunnskap om temaet blant saksbehandlere og private utbyggere og sette fokus på belysning ved saksbehandling. Vi skal fortsette vårt arbeid med retningslinjene og de vil bli lagt frem for MU og Kommunestyret som egen sak så snart de foreligger. Prosjekter og fremtidige oppgaver Selv om Lysplanen ikke ennå er vedtatt er dens prinsipper og anbefalinger allerede blitt tatt i bruk i forbindelse med mange prosjekter som allerede er i gang eller skal gjennomføres i nærmeste fremtid. Status på lysrelaterte aktiviteter: - Detaljplan for belysning i regi av pilotprosjektet Breilia skole er blitt ferdigstilt. - Det er blitt utarbeidet en detaljplan for belysning i Salsgata/Skippergata i forbindelse med kommende utskifting av lysanlegg. Utskiftingen planlegges gjennomført i 2007. - Det jobbes med belysning i forbindelse med flere kommunale prosjekter: Meridianstøtta, Jernbanetrasken, Finduspromenaden osv.

- Det skal utarbeides en detaljplan for belysning av RV94 i samarbeid med Statens Veivesen i forbindelse med kommende opprustning av riksveien. - Pilotprosjektet Kvalsundbrua er ferdig finansiert og er under oppstart. Alle disse oppgavene må følges opp. I tillegg må det jobbes med å skaffe ekstern finansiering for videreføring av arbeidet i regi av Lysplanen (departementene, Enova osv.). Det vil også være viktig å etablere en god dialog med det lokale næringslivet for å kunne gjennomføre planens ambisjoner. Konklusjon Hammerfest Lysplan tilrettelegger for tiltak som vil øke funksjonalitet, trivsel og estetikk. Lysplanen er et viktig strategisk dokument som har skapt stort engasjement og er blitt godt mottatt både av kommunens ansatte og innbyggere. Rådmannen anbefaler at Kommunestyre vedtar Hammerfest Lysplan. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar strategidokumentet Hammerfest Lysplan som gir føringer for kommunens planarbeid innen belysning. Hammerfest, den 23.03.07 Dagny Haga Rådmann Arild Johansen Plan og Utviklingssjef

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Grethe Johannessen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/00055 5 Arkivnr.: U63 &18 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 028/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om serveringsbevilling fra Hammerfest Servering AS av 13.03.07 Uttalelse fra Mattilsynet av 19.03.07 Uttalelse fra Politiet av 15.03.07 Uttalelse fra Skatteetaten av 20.03.07 (muntlig) Sak: Søknad om serveringsbevilling - Hammerfest Servering AS I. Saken gjelder: Hammerfest Servering AS har søkt om serveringsbevilling i hht serveringsloven 3 i forbindelse med etablering av Signal Café i Nissensenteret, byggetrinn 2. Serveringsvirksomheten er planlagt oppstartet torsdag 22. mars 2007 kl. 12.00. II. Sakens bakgrunn og fakta: Bevillingssøker er Hammerfest Servering AS med Trond Okstad som eier av selskapet og styrer for serveringsbevillingen. Stedfortreder er Stine Mari Johansen. Serveringsstedet er Signal Cafè i Nissen 2, 2. etasje. Styrer har avlagt etablererprøven på Servicekontoret i Hammerfest. Politiet har innvendinger mot at serveringsbevilling gis som omsøkt. Mattilsynet har ingen innvendinger mot at serveringsbevilling innvilges dersom stedfortreder også består etablererprøven. Skatteetaten har ingen merknader til søknaden jfr. vandelskravet i serveringsloven 6. III. Rådmannens vurdering: Serveringsloven bestemmer i 3 at: Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jf 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. I henhold til 4 skal serveringsstedet ha en styrer og en stedfortreder. Begge skal være myndige. Krav om etablererprøve for styrer følger av 5. Vandelskravet i 6 forutsetter at bevillingshaver, styrer og andre som er involvert i driften ikke må ha overtrådt bestemmelser i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. 7 omhandler konsolidering av eierandeler.

Mattilsynet har i sin uttalelse foreslått at stedfortreder godkjennes under forutsetning av at stedfortreder avlegger og består etablererprøven. Serveringsloven gir ingen hjemmel for å kreve slik prøve av stedfortreder. Det er heller ikke satt krav om slik prøve for stedfortreder ved tidligere serveringsbevillinger i Hammerfest kommune. Mattilsynets forslag legges derfor ikke til grunn i innstillingen vedr. serveringsbevilling til Signal Café. Hammerfest Servering AS: Lovens vilkår i 4 til 6, jfr. 7 er oppfylt og bevilling skal i henhold til 3 derfor gis. I dette tilfellet hadde bevillingssøker ikke vært klar over kravet om serveringsbevilling for drift av serveringssted. Søknaden ble derfor fremmet først 13.03.07, det vil si 9 dager før den planlagte åpningen av kaféen og Nissen 2 torsdag 22.03.07. I Hammerfest kommune er det styret for Kultur, omsorg og undervisning (KOU) som gir serveringsbevilling. I og med at alle krav i loven var oppfylt før 22.03.07 hadde bevillingssøker krav på bevilling som omsøkt, men det var ikke anledning til KOU-behandling før oppstart av kaféen. Etter avtale med KOU-leder ble det derfor gikk klarsignal til servering fram til KOU-styrets behandling. IV. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til serveringsloven 3 gir Styret for Kultur, omsorg og undervisning Hammerfest Servering AS serveringsbevilling for Signal Café. Hammerfest, den 29.03.07 Dagny Haga Rådmann Grethe Johannessen Leder, Servicekontoret

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/00109 46 Arkivnr.: 060 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 029/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ligger på saksmappa på formannskapskontoret. Sak: Diverse referatsaker I. Saken gjelder: Referatsaker til orientering. II. Sakens bakgrunn og fakta: III. Rådmannens vurdering: IV. Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. Hammerfest, den 30.03.07 Dagny Haga Rådmann RS 002/07 Årsmøteuttalelser - Hammerfest historielag RS 003/07 Referat Hammerfest Menighetsråd - 22.02.07

HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/00110 22 Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 030/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning 16.04.07 Saksdokumenter vedlagt: Protokoll fra Møte i Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning den 19.03.07 Saksdokumenter ikke vedlagt: Ligger også på saksmappa på formannskapskontoret. Sak: Godkjenning av protokoll I. Saken gjelder: Godkjenning av protokoll. II. Sakens bakgrunn og fakta: III. Rådmannens vurdering: IV. Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte i Styret for Kultur, omsorg og undervisning den 19.03.07. Hammerfest, den 30.03.07 Dagny Haga Rådmann