Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1
Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling i arbeidsledigheten 3. Fortsatt lave markedsrenter 4. Normalisering av kredittgivning til byggeprosjekter 5. Befolkningsvekst BNP-utviklingen internasjonalt BNP 2008 2009 2010 2011 Verden 1,7 % -1,2 % 2,1 % 3,2 % USA 0,9 % -2,6 % 1,4 % 2,5 % Japan -0,6 % -5,0 % 1,0 % 2,0 % Kina 6,8 % 5,4 % 6,1 % 8,5 % EU 0,7 % -3,8 % 0,7 % 1,9 % Tyskland 0,9 % -3,7 % 0,8 % Frankrike 0,4 % -2,0 % 0,7 % Italia -0,7 % -3,4 % 0,4 % UK 0,6 % -3,0 % 0,5 % India 4,9 % 4,1 % 5,4 % 8,5 % 2
Nærmere om internasjonal økonomi IMF spår positiv vekst i de fleste land i resten av året Veksten er skjør og må manifistere seg sterkt i 2. halvår 2009 for at prognosen for 2010 skal holde seg internasjonalt og i Norge Veksten i statsgjelden i mange ledende land øker så fort at det kan bli slutt på tiltakene før veksten i privat sektor har satt seg Nærmere om internasjonal økonomi De globale offensive offentlige tiltakene vil bli trukket tilbake Urealiserte tap i finansnæringen på 4.000 milliarder Fare for nye tilbakeslag. V, U eller W? Veksten i de vestlige land i de neste 12 18 månedene vil mest sannsynlig bli svak 3
Utvikling i BNP for Fastlands-Norge 2000-2011, vekst fra året før Prognoser for 2009-2011 Kilde: SSB, 3. september 2009 Norges Banks styringsrente 2000-2009 Siden september 2008 har Norges Banks styringsrente gått ned fra 5,75 til 1,25 prosent.? Kilde: Norges Bank 4
Utvikling i arbeidsløsheten 2000-2011, prosent av arbeidsstyrken Prognoser for 2009-2011 Kilde: SSB, 3. september 2009 Utvikling i arbeidsløshet etter næringer Prosent, 2007-2009 Kilde: NAV 5
BNLs prognoserapport 2009 2010 2011 Fra historisk høy vekst til sterkt konjunkturomslag Årlig endring i antall sysselsatte i bygg og anlegg Beregnet ut fra 25 894 i gangsatte boliger i 2008. 6
jan 04 mar 04 mai 04 jul 04 sep 04 nov 04 jan 05 mar 05 mai 05 jul 05 sep 05 1990 nov 05 1991 jan 06 mar 06 1992 mai 06 1993 jul 06 1994 sep 06 1995 nov 06 jan 07 1996 mar 07 1997 mai 07 1998 juli 07 sep 07 1999 nov 07 2000 jan 08 2001 mars 08 mai 08 2002 juli 08 2003 sep.08 2004 nov.08 2005 jan.09 mar.09 2006 mai.09 2007 jul 09 2008 sep.09 nov.09 2009 2010 2011 10/15/2009 12 mndrs igangsetting av boliger siden 2004 siste observasjon er august 2008-juli 2009 35000 30000 Året 2008 25000 20000 15000 2009-prognosen 10000 5000 0 Igangsetting av boliger fram til 2011 35000 2008: 25.824 igangsettingstillatelser, 20.000 spaden i jorda. 30000 25000 Leiligheter Småhus Eneboliger Faktisk igangsetting 2009: 18.000 20000 2010: 20.000 15000 2011: 25.000 10000 5000 0 7
1000 kvm jan 04 mar 04 mai 04 jul 04 sep 04 nov 04 jan 05 mar 05 mai 05 jul 05 sep 05 nov 05 jan 06 mar 06 mai 06 jul 06 sep 06 nov 06 jan 07 mar 07 mai 07 juli 07 sep 07 nov 07 jan 08 mars 08 mai 08 juli 08 sep.08 nov.08 jan.09 mar.09 mai.09 jul 09 sep.09 nov.09 10/15/2009 Investeringer i nye boliger, mrd. 2008-kr 60 50 40 30 20 10 0 12 mndrs igangsetting av areal til næringsbygg, fritidsboliger og boliggarasjer siden 2004 siste observasjon er august 2008-juli 2009 6000 5500 Året 2008 5000 4500 4000 2009-prognosen 3500 3000 8
1000 kvm 1985 1986 1987 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 10/15/2009 Igangsatte næringsbygg etter hovedkategorier 1990-2011 - (1000 m2) 6 000 5 000 4 000 I alt Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdnings-bygg 3 000 2 000 1 000 0 Samlet investeringer i private og offentlige næringsbygg, mrd 2008-kr 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9
Mill. 2007-kroner 10/15/2009 Anleggsinvesteringer 50 000 45 000 40 000 Øvrige anlegg Landanlegg for olje og gass Energianlegg Andre offentlige anlegg Jernbane og sporvei Veier 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Anleggsmarkedet i tall 2005-2011 mrd 2008-kroner Investeringer i anlegg 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Veier 14,1 13,5 16,2 15,7 18,4 18,2 18,0 Jernbane og sporvei 1,9 2,4 3,6 3,8 5,0 3,8 4,3 Øvrige investeringer 17,2 16,8 15,8 16,2 17,1 17,3 17,3 Sum investeringer 33,2 32,7 35,6 35,7 40,5 39,3 39,6 Vedlikehold av anlegg 19,5 20,3 21,6 22,0 26,4 23,8 24,5 Anlegg i alt 52,7 53,1 57,2 57,7 66,9 63,1 64,1 10
Bygg- og anleggsmarkedet Hovedstørrelser Faste 2008-priser 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Investering i nye boliger 50 54 57 48 37 34 41 Inv. i andre bygg enn boliger 55 61 74 84 75 63 59 Anleggsinvesteringer 33 33 36 36 40 39 40 Ombygging etc av bygn 65 63 67 75 74 74 77 Vedlikehold av anlegg 19 20 22 22 24 24 25 I ALT 223 231 256 266 253 234 242 Sysselsatte i bygg (i 1000) 160 170 191 197 176 163 167 Sysselsatte i anlegg (i 1000) 30 30 32 31 36 33 33 Utfordringer for både samfunn og byggenæring 11
Befolkningsutvikling i Norge Fremskrivninger 2009 2030 De siste to årene har folketallet økt med 118.000. Om 20 år vil folketallet være ca en million høyere enn i dag. Ved middels nasjonal vekst Kilde: SSB Boligbygging vs befolkningsvekst Faktiske 2004-2008, prognoser for 2009-2011 Kilde: SSB. Antar middels nasjonal vekst i prognosen for folketilvekst. 12
BNLs innspill til nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i bygg 40 %-næringen Byggenæringen har stor innflytelse på det ytre miljø 13
Energibruk i bygg: Mest å spare i eksisterende bygg Hvert år fornyes bygningsmassen med ca 1 % 70 % av byggene vi vil ha i 2030 er allerede bygget Ca 65 % av bygningsarealet er boliger Ca 35 % av bygningsarealet er yrkesbygg Vi må få virkemidler som utløser sparepotensialet i den store mengden eksisterende bygg Stort potensial for å spare energi i bygg Ca 40 % av stasjonær energibruk går til bygninger Ca 14 % av klimagassutslippene i Norge tilskrives byggsektoren Det er et stort potensial for å spare energi og minske klimagassutslippene fra byggsektoren. Men det trengs virkemidler for å utløse tiltakene 14
Rapportens konklusjoner: Det kan spares 12 TWh i bygg innen 2020. Det tilsvarer årlig energibruk til 600.000 boliger. Statens vil kunne utløse dette potensialet med en bevilgning på 1,6 mrd kr årlig fra 2010, økende til 2,6 mrd kr årlig i 2017 I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety ca 10.000 ekstra arbeidsplasser i byggenæringen 15
Utfordring til Regjeringen: En realistisk nasjonal handlingsplan for energieffektivisering! Forpliktende Fokus på kompetanse Virkemidler i form av økonomiske incentiver 16