Metodisk lærerhefte til Maktspillet et interaktivt rollespill om etikk, moral og det norrøne Tinget. Målgruppe: Ungdomsskole Videregående skole Nordvegen Historiesenter Cathrine Glette -08
Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av normer og mot bedre vitende, til skade for egen og andres tarv. Kunnskapsløftet, Generell del. 2
Innhold Hva er Maktspillet? 4 Gangen i spillet 4 Det historiske Tinget 5 Praktisk informasjon 6 Maktspillet og læring 7 Rollespill som virkemiddel til læring 7 Moral og etikk, valg og konsekvenser 8 Argumentasjon og samarbeid 9 Historisk kunnskap 10 Maktspillet som bidrag til historisk perspektiv 11 Maktspillet som bidrag til å menneskeliggjøre historien 12 Maktspillet og undervisningen på skolen 13 Demokratisk styreform 13 Kriminalitet og Rettsystemet 15 Menneskerettigheter 16 Maktkamp, krig og konflikter 17 Religion og livssyn i forhold til etikk og konflikt 18 Lærerressurser 3
Hva er Maktspillet? Etikk og moral, rett og galt, valg og konsekvenser. Dette er tema for det interaktive rollespillet som utspiller seg på Nordvegen Historiesenter. Etiske og moralske spørsmål er tidløse, men menneskene har alltid måttet løse disse innenfor de lover, regler og konvensjoner som til enhver tid gjelder i samfunnet de lever i. I Maktspillet er disse spørsmålene ført tilbake til vikingtiden. Den gang skulle slike spørsmål løses på Tinget. Elevene må ta stilling til disse etiske og moralske spørsmålene, og løse dem ut fra de samfunnsmessige lover og normer som vikingtidens mennesker måtte forholde seg til. Gangen i spillet Rollespillet blir ledet av formidler i rollen som lovseiemann. Gjennom film og muntlig fortelling fra loveseiemannen får elevene innblikk i tingsystemet. Deretter blir de delt i grupper og får utdelt saksmapper som presenterer dem for saker i form av faktiske historisk hendelser knyttet til Avaldsnes. Elevene skal diskutere seg fram til en dom i hver sak, basert på informasjonen i mappene. Men etikk, moral og evner til vurdering, samarbeid og argumentasjon blir satt på prøve ved at mappene inneholder forvirrende og gjerne selvmotsigende informasjon. Etter hver domsfremsigelse får gruppene se en film som forteller det faktiske historiske utløpet av hendelsen. 4
Det historiske Tinget Tinget var vikingtidens lovgivende og dømmende forsamling. Alle frie menn hadde plikt til å møte på Tinget, kvinnene kunne møte hvis de ville. Ordet Tinget viser også til stedet hvor forsamlingen møttes. Her skulle det lages lover og konflikter og tvister skulle løses. Her fikk også de som hadde brutt loven sin dom. I Norden representerer tingsystemet vår tidligste form for demokrati i form av et større organisert system. Tingsystemet var et viktig virkemiddel i sin tid for å bevare orden i samfunnet og blant annet unngå blodhevn. 5
Praktisk informasjon Målgruppe Målgruppen for spillet er elevgrupper i ungdomsskole og videregående. Antall elever Den optimale gruppestørrelsen er 25 elever, men spillet vil også fungere med et antall ned til ca 20 og opp til ca 30 elever. Varighet Selve spillets varighet er beregnet til ca 1 time og 45 minutt, men pass på å ha minst to timer til rådighet. Kunnskapsløftet og kompetansemål Maktspillet har mange aspekter og går på tvers av flere fag. I heftet her finner du mål fra både Prinsipper for Opplæringen, Kunnskapsløftets generelle del og fra fagene Norsk, Samfunnsfag og Religion, Livssyn og Etikk. Forarbeid og etterarbeid Spillet har ingen krav til forarbeid på skolen for å fungere. Faktisk kan det være en fordel om elevene ikke har for mye kjennskap til de historiske sakene spillet tar opp. Da kan de lett bli låst i det å komme med den historisk riktige løsningen, i stedet for å tenke over hvordan de selv ville ha dømt. Derfor vil jeg heller ikke presentere de konkrete sakene i heftet her. Men det er selvsagt ikke noe problem for spillets gang om elevene skulle kjenne til noen av historiene. Innsikt i tingsystemet kan være et fint forarbeid, men er ikke nødvendig for å delta. Spillet kan knyttes til mange emner i undervisningen, jeg presenterer flere temaer her i heftet. Bakerst finner du en del fakta om Tinget samt forslag til andre kilder for informasjon. 6
Maktspillet og læring Rollespill som virkemiddel til læring Både rommet og kulissene rundt, filmene, lyssettingen og lovseiemannen i kostyme er med på å sette en mystisk og spennende ramme rundt spillet. I tillegg blir elevene kledd opp i kapper for lettere å kunne gå inn i roller de også. Ved å velge rollespill som et verktøy for å formidle historie, oppnår man å engasjere elevene til aktivt å delta. Deltakelse gir økt læring, samtidig som spillet er gøy og underholdene for elevene. Læring og underholdning er likestilte faktorer i Maktspillet. I tillegg til å lære om historien på en underholdende måte, får elevene øvelse i å dramatisere og uttrykke seg muntlig. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg1 stud.forb. utdanningsprog. og Vg2 yrkesfagl. utdanningsprog. 7
Moral og etikk, valg og konsekvenser Læringsplakaten i Kunnskapsløftet sier blant annet at skolen skal stimulere elevene til å utvikle evne til kritisk tenkning og til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse, samt legge til rette for at elevene får øve seg i problem- og konflikthåndtering og i å foreta bevisste verdivalg. I Maktspillet må elevene sortere informasjon som noen ganger veier for og noen ganger mot et visst utfall i en sak. Et valg som med første øyekast virker moralsk og etisk riktig, kan ved nærmere granskning vise seg å få store negative konsekvenser man først ikke tenkte på. Slik får elevene øvelse i etiske verdivalg og kritisk tekning, og ikke minst i det å tenke over at valgene man tar får konsekvenser. For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen. Den (opplæringen) må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Kunnskapsløftet, Generell del. Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Kunnskapsløftet, læreplan i Religion, Livssyn og Etikk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, Kompetansemål etter 10.årstrinn. søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn 8
Argumentasjon og samarbeid Hver av deltakerne på gruppen får ulik informasjon om saken, denne må de dele med de andre, slik at de som gruppe kan vurdere alle sidene ved saken og sammen felle en dom. Så her får elevene prøvd ut samarbeidsevnene sine, samt øvd seg på både det å gi utrykk for egne meninger og samtidig høre hva de andre på gruppen har å si. Det at det dreier seg om etiske valg og vurderinger, betyr at det ikke er noen fasitsvar. Det kan bidra til at alle på gruppen føler seg frie til å si sin mening om saken; man risikerer ikke å svare feil. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg1 stud.forb. utdanningsprog. og Vg2 yrkesfagl. utdanningsprog. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg3 stud.forb.utdanningsprog. 9
Historisk kunnskap I opplegget lærer elevene både om Tinget og hvordan det fungerte, og om flere viktige historiske hendelser knyttet til Avaldsnes. Stedets viktige maktpolitiske rolle gjorde at mange av hendelsene hadde konsekvenser ikke bare lokalt men også nasjonalt og internasjonalt. finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn. Mange aspekter ved historien kommer opp i spillet; fra de store maktpolitiske linjene til personlige skjebner. Allianser og høvdinger, blodhevn, drap, rikssamling og kongemakt, slag, strid, åsatru og kristning er temaer som kan nevnes. Elevene får møte mange historiske karakterer i spillet; Harald Hårfagre, Eirik Blodøks, Håkon Adalsteinfostre, Olav Tryggvason, Snorre, Tore Sel og Erling Skjalgsson er noen av skikkelsene elevene får kjennskap til. I en sak er festemålsavtaler og alliansebygging mellom slekter tema, i en annen må tinget velge mellom to kandidater til kongetronen, hvem har de evnene som kreves? Skal tinget gi den saksøkte anledning til å kjøpe seg fri fra drap ved å betale bøter, og skal de dømme dødsstraff ved brudd på troskapsed til kongen eller ved mistanke om drapsforsøk? Vikingenes trosliv kommer også til uttrykk i Maktspillet, med selveste Odin som deltakernes overvåker og som forteller i filmene. presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn 10
Maktspillet som bidrag til historisk perspektiv Gjennom å måtte vurdere utfallet av disse historiske hendelsene, og få vite hvordan det faktisk endte, får elevene innsikt i at det disse menneskene gjorde påvirket retningen historien tok derfra. Med innblikk i historiske sammenhenger, ser man forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Kunnskaper om fortiden kan bidra til å forstå det som skjer i nåtiden og til å være forberedt på fremtiden, og ikke minst det å bli minnet på at det vi gjør i nåtiden får konsekvenser for de som kommer etter oss. Gjennom Avaldsnesprosjektet ønsker vi å få fram at vi alle er ledd i en kjede som går fra fortid, via nåtid inn i framtida. Det våre forfedre gjorde, har fått konsekvenser for oss som lever i dag. Det vi gjør, får konsekvenser for dem som kommer etter oss. Eit vindauge mot Noreg, Marit S. Vea Kjennskap til fortidens hendelser og ytelser knytter menneskene sammen over tid. Historisk kunnskap utvider også erfaringer for å sette mål og velge midler i framtiden. Fortrolighet med det mennesker har følt, tenkt og trodd, utvider rommet for innsikt og handling, og minner om at dagens forhold vil endre seg. Kunnskapsløftet, Generell del Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Kunnskapsløftet, Læreplan i samfunnsfag 11
Maktspillet som bidrag til å menneskeliggjøre historien Ofte kan historien virke fjern og uvirkelig, og de historiske skikkelsene kan virke nesten eventyraktige for oss. Selv om vi med hodet og fornuften vet at dette er mennesker som har levd og virket her, kan det være vanskelig å forstå det helt likevel. Ved å sette seg inn i historiske situasjoner, og selv måtte prøve å gjøre tilsvarende etiske vurderinger som de historiske skikkelsene får man et innblikk i den menneskelige siden av disse historiske hendelsene. Ved å forestille seg situasjonen, tankene og følelsene til disse menneskene får man trukket historien litt nærmere seg. De historiske hendelsene blir menneskeliggjort. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap. skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10. årstrinn. I en presentasjon av noe som er svært fremmed og eksotisk bør en få fram det kjente og nære ved hjelp av fokus på enkeltindivider og gjenkjennbare følelser, Utstillingene i Nordvegen Historiesenter Innholdet, 25.10.01, Vea, Sør-Reime, Opedal 12
Maktspillet og undervisningen på skolen Å delta i Maktspillet på Nordvegen Historiesenter kan være en inspirerende introduksjon til opplegg på skolen, men kan like gjerne brukes midt i eller som en avslutning av et undervisningstema. Det kan være naturlig å bruke den historiske læringen i Maktspillet som utgangspunkt for å sammenligne før og nå, belyse dagsaktuelle temaer og reflektere over linjene fra historien, gjennom nåtiden og inn i fremtiden. Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv. Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern. Viten om denne del av kulturarven og historien gir både trygghet i tradisjon og beredskap til å gjøre forandringer. Kunnskapsløftet, Generell del Demokratisk styreform Med Tingets rolle som grunnlag for vår demokratiske rettstat er det naturlig å trekke linjene frem til vår tids demokratiske system. Kunnskapsløftet legger naturlig nok stor vekt på at elevene skal få god kjennskap til de demokratiske prosessene, og at undervisningen skal forberede dem på selv å være aktive deltakere i demokratiet. Skolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringen skal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske prinsipper og institusjoner. Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser. Kunnskapsløftet, Prinsipper for Opplæringen Elevene får delta i demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for betydningen av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn. Kunnskapsløftet, Prinsipper for Opplæringen gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, kompetansemål etter 10.årstrinn 13
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Politikk og demokrati, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 14
Kriminalitet og Rettsystemet Tinget dømte etter først muntlige så etter hvert nedskrevne lover. Lovene dannet grunnlaget for et samfunn basert på lov og rett. I Maktspillet blir elevene presentert for ulike kriminelle lovbrudd, og må sette seg inn i årsakene til at disse menneskene valgte å begå disse bruddene. Opplæringen skal gi elevene anledning til å reflektere over årsakene til kriminalitet, og få kjennskap til hvordan lovbrudd blir strafferettslig forfulgt i Norge. diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, Kompetansemål etter 10.årstrinn bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Individ og samfunn, Kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 15
Menneskerettigheter I flere av sakene i Maktspillet vil man kunne se flere brudd på de menneskerettighetene vi prøver å rette oss etter i dag. Selv om vi i vår tid har vedtatte nedskrevne menneskerettigheter for det internasjonale samfunnet, vet vi jo at disse stadig blir brutt også i våre dager Dette er et stort og viktig tema, og kan knyttes til både historiske og dagsaktuelle saker både i nasjonal og internasjonal sammenheng. gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Politikk og demokrati, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 16
Maktkamp, krig og konflikter Sakene i rollespillet er alle knyttet til maktkamp og konflikter. Flere av sakene har tilsynelatende personlige følelser til grunn, men det viser seg at det også er allianser og maktpolitiske feider inne i bildet. Lærer menneskene av historien? Kriger og konflikter er dessverre ikke et vikingtidsfenomen; det er nok av konflikter i form av verdenskriger, borgerkriger og okkupasjoner, som man kan knytte Maktspillet til i undervisningen på skolen. Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kultur definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Internasjonale forhold, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Internasjonale forhold, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 17
Religion og livssyn i forhold til etikk og konflikt I rollespillet ser man at kristningen av Norge ikke bare hadde åndelige hensikter, men at makt og politikk også spilte inn i religionsutøvelsen. Både vikingenes norrøne livssyn og den nye kristendommen påvirket menneskenes etiske valg. Også her kan man trekke linjer ut i verden, både i fortid og nåtid, og se på hvordan religion og livssyn påvirker menneskers verdivalg, og hvordan dette spiller inn i ulike konflikter. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn 18
Samtidig må de unge lære at skiftende epoker har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige samfunn har ulike regler for rett livsførsel De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker. Kunnskapsløftet, Generell del. Lærerressurser (Her følger lærerressurser i form av faktaark, kildeforslag, linker osv) 19