Undergraver velferdsstaten arbeidviljen? Arbeid, trygd og arbeidsmotivasjon Kjetil van der Wel Postdoktor / Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus NaKuHel, Asker, 27.05.14 Et tema som engasjerer: «Velferdsstaten mister mer og mer av sitt finansieringsgrunnlag, nemlig arbeidsstyrken. Til slutt kan dette undergrave hele velferdsstaten. Hva er løsningen? Insentiver. Forskning viser at flere velger arbeid fremfor trygd når det lønner seg å jobbe. Ulempen er at dette har sosialt uheldige sider. Kanskje vi likevel må betale denne prisen for å unngå at smitteeffekter undergraver hele velferdsstaten». (Mari Rege, NHO-konferansen 2011). Dårligere arbeidsmoral og tøffere arbeidsliv er årsaker til at flere blir uføre, tror arbeidslivsforsker Knut Røed (DN 27.5.2011). «Jeg er overrasket over at sammenhengen mellom foreldrenes og barnas trygdebruk er så sterk. Det kan være med på å forklare en betydelig del av den kraftige veksten i uføretrygdede i Norge» (Magne Mogstad, Aftenposten 12. mars 2014). Også Jon Hustad er opptatt av dette i boka Farvel Norge: En av de store utfordringene er «den stadig tiltakende uføretilbøyeligheten» (s11) En av konsekvensene av de «enorme overføringene fra dem som arbeider til dem som ikke arbeider» er at «stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å jobbe» (s18) «Vi [holder] oss med et system som støter stadig flere ut av fellesskapet» (s92) 1
Underliggende bekymring: Den sjenerøse velferdsstaten undergraver sitt eget fundament: - Arbeidsdeltakelsen - Arbeidsetikken og trygdemoralen - Trygdesamfunn / trygdekulturer Spørsmål 1. Har det foregått en endring i arbeid- og trygdeatferd og i holdninger til arbeid over tid? 2. Er arbeidsdeltakelsen og arbeidsmotivasjonen lavere i Norge og andre sjenerøse velferdsstater enn i mindre sjenerøse velferdsstater? [Metodegrep i sysselsettingstall: se spesielt på de som har de svakeste økonomiske insentivene til arbeid: de med lav utdanning og/eller dårlig helse] 2
Trender S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R T I D? S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R T I D? van der Wel, Dahl og Birkelund 2010 Levekårsundersøkelsene 3
S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R T I D? Proportion of chronically ill men (aged 25-59) with low education who were In employment, 1978-2005, by country Holland et al. 2011 Problem: Vekst i andel uføretrygdede 18 16 14 12 Andel uføretrygdede som prosent av arbeidsstyrken 10 8 Men (% of workforce) Women (% of workforce) 6 4 2 0 Hva påvirker størrelsen på uførepopulasjonen? Entry-faktorer: holdninger, incentiver, hardere arbeidsliv, etc. Exit-faktorer: overgang til arbeid (minimal), prematur død. Den Alderen sjenerøse på velferdsstaten de som kommer 04.06.2014 inn Egne analyser Kilde: NAV 4
1987 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 04.06.2014 Problem? Nye uføretrygdede S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R T I D? 2,5 Nye uføre som prosent av arbeidsstryken 2 1,5 1 0,5 0 Menn Kvinner Lineær (Menn) Lineær (Kvinner) Egne analyser Kilde: NAV 0,8 Nye unge uføre som prosent av sine aldersgrupper 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 18-19 20-24 25-29 30-34 35-39 5
Prosent 04.06.2014 Arbeidsmotivasjon Enige i påstanden "Jeg ville likt å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trengte pengene" 80 75 70 65 60 18-25 26-33 58-65 66-73 I alt 55 50 1989 1997 2005 Basert på tall fra Halvorsen, 2011, tall fra European Social Survey Komparativt E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E T I L Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? NO 6
.2.4.6.8 04.06.2014 E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E T I L Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Ikke-yrkesaktivitet blant MENN med langvarig begrensende sykdom etter utdanningsnivå 100 90 80 70 60 50 40 Primary Secondary Tertiary 30 20 10 0 DK FI IS NO SE AT BE DE FR NL IE UK ES GR IT Tall for 2007, aldersgruppa 20-59, studenter regnes som aktive, kilde: EU-SILC, Egne analyser E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E T I L Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Enige i påstanden: Jeg ville likt å ha lønnet Generosity arbeid selv om jeg ikke trengte pengene NL DK NO BG BE DE GB SE CH PL EE HU PT ES FR FI SI CZ 0 100 200 300 Generosity Fitted values (mean) Employment commitment Data: ESS 2010 van der Wel og Halvorsen, 2014 7
Avslutning: Den dominerende fortellingen om arbeid og trygd i Norge må revideres: Svake insentiver til arbeid Tiltakende «utenforskap» Ungdommens latskap og «naving» Tvert i mot: Det er ingen motsetning mellom gode trygdeordninger og et inkluderende arbeidsliv > antakelig samspill mellom mange ulike tjenester og ordninger. Ressurser for deltakelse, snarere enn passiviserende pengesløsing? Arbeidslinja ved sin yttergrense? Videre arbeid med inkludering er viktig fordi arbeid har en egenverdi for individer og bidrar de sosial integrasjon og inkludering. Opprettholde rimelige levekår for de utenfor arbeidsmarkedet Takk for meg! kjetil.wel@hioa.no 8
Referanser (og aktuell lesning) Biørn, E., Gaure, S., Markussen, S., & Røed, K. (2010) The Rise in Absenteeism: Disentangeling the Impacts of Cohort, Age and Time. IZA Discussion Paper No. 5091- Bjørnstad, A.F. & Solli, M. (2006). Utviklingen i Folketrygdens utgifter til sykepenger. Rapporter 40/2006. Statistisk sentralbyrå Bratsberg, B. & Røed, K. (2011) «Kan demografi forklare veksten i uførhet?» Søkelys på arbeidslivet 2011(1-2), 3-21. Dale-Olsen H., & Markussen, S. (2010) «Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008» Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), 105-121. Esser, I. (2009) «Has welfare made us lazy? Employment commitment in different welfare states» British Social Attitudes 25 th report, 2008-2009 edition: 73-105, National Centre for Social Research, London: Sage. Halla, M., Lackner, M. and Schneider, F.G. (2010). An Empirical Analysis of the Dynamics of the Welfare State: The Case of Benefit Morale, Kyklos, 63, 55-74 Halvorsen, K. (2011) «Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten?» Tidsskrift for velferdsforskning 14(4), 220-234 Heinemann, F. (2008). Is the Welfare State Self-Destructive? A Study of Government Benefit Morale, Kyklos, 61, 237-257. Holland, P., Burstrom, B., Whitehead, M., Diderichsen, F., Dahl, E., Ng, E., Barr, B., Nylen, L., Chen, WH., Thielen, K., van der Wel, K.A., & Uppal, S. (2011) «How do macro-level contexts and policies affect the employment chances of chronically ill and disabled people? Paper I: the impact of recession and de-industrialisation» International Journal of Health Services, 41(3), 395-413. Lindert, P.H. (2005) Growing public: Is the welfare state mortal or exportable? Working Paper, 25. Paris: American University of Paris. Rege, M. (2011) Foredrag ved NHOs Årskonferanse. http://video.nho.no/video/1440 (Lastet ned 14.02.2012), 11:55-.12:29. van der Wel & Halvorsen, K. (2014). The bigger the worse? A comparative study of the welfare state and employment commitment. Kommer I Work, employment and society. van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2011) «Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among chronically ill» Social Science & Medicine, Volum 73.(11) s. 1608-1617. van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2012). Social inequalities in 'sickness': Does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries. International Journal of Health Services. Volum 42.(2), 235-255. van der Wel,K.A., Dahl,E., & Birkelund,G.E. (2010) «Employment inequalities through busts and booms: The changing roles of health and education in Norway 1980-2005» Acta Sociologica, 53(4):355-370. 9