KULTURMINNEANALYSE APRIL 2004 SKOLEUTBYGGINGSPROSJEKTET I LARVIK

KULTURMINNEANALYSE APRIL 2004 SKOLEUTBYGGINGSPROSJEKTET I LARVIK VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 1

FRAM-ALTERNATIVET 5 VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER 5 Fram stadion 5 Alfr. Andersens Mek. Verksted & Støperi A/S 5 Reipbaneløkka 6 Gassverktomten i Reipbanegaten 6 VURDERING 7 FOTO - FRAM 8 MESTERFJELL-ALTERNATIVET 15 VERNEVERDIG BEBYGGELSE 16 Området Herregården og Kristian Fredriks vei 16 Bebyggelsen langs nordsiden av Dronningens gate 16 Bebyggelse på sydsiden av Dronningens gate 17 KULTURMINNER 17 Inskripsjoner 17 ARKEOLOGISK INTERESSANTE OMRÅDER 18 Herregårdens tidligere hageanlegg 18 Gyldenløves steinhus 18 Torstrand kirkegård 19 VURDERING 19 FOTO - MESTERFJELLET 21 HAMMERDAL-ALTERNATIVET 31 VERNEVERDIG BEBYGGELSE 31 Fritzøe jernverk 31 Treschow-Fritzøe 32 KULTURMINNER 33 Broene over Farriselven 33 Lilleelven 33 Møllegaten 33 VURDERING 34 FOTO - HAMMERDALEN 36 KILDER 52 2

FRAM-ALTERNATIVET 3

4

FRAM-ALTERNATIVET Innskriften på fjellet syd for Thor Heyerdahl videregående skole, avd Reipbanegata, gir bakgrunnen for Frankendalsløkka der nåværende Fram stadion er etablert: Concessu EXCmi COMtis FR. AHL. LAURVIG DD. CALEND. OCTOBr 1793 HOS AGRO ANTEA PALUDEM EXCOLUIT I. FRANCK ADVOCATUS Oversatt: Med hans høye eksellense, grev Fredrik Ahlefeldt-Laurvigs tillatelse, gitt 1. oktober 1793, har advokat J. Franck oppdyrket disse markene, som tidligere var sump. VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER Fram stadion Fotballen etablerte seg i Larvik allerede i 1891. Av en rekke klubber var det to som utkrystalliserte seg: Fram og Larvik Turn. Klubben Fram ble stiftet i 1894. I 1902 ble sletta bak smieveggen tatt i bruk som bane. Smia var Alfr. Andersens Mekaniske Verksted og Støperi som ble flyttet hit i 1903. Banen måtte opparbeides fra grunnen, og hadde ingen fasiliteter. Brukseier Fritz Michael Treschow ga klubben formell bruksrett til tomten i 1907 og det første klubbhuset ble bygget. Dermed var den første heroiske tiden over. I 1911 ble Treschow og verkseier Alfred Andersen valgt til æresmedlemmer. Om vinteren var banen brukt som skøytebane. Klubben ble cupmester i 1912, men ble diskvalifisert. 1931-1938 var lagets neste storhetstid. Fram stadion ble gressbane 1939. I 1950 ble laget seriemester. Den gamle banen lå mot jernbanen, mens den nye stadion fra 1939 ble anlagt lenger nord, ved siden av den gamle banen. Det var en viss konkurranse mellom Fram og laget Larvik Turn som hadde Louisenlund stadion på Nanset. Muligens lå det også sosiale aspekter bak. Slik sett er Fram stadion et viktig kulturelt minnesmerke, selv om det ikke er åpenbare estetiske aspekter som må vernes i området. Alfr. Andersens Mek. Verksted & Støperi A/S På motsatt side av jernbanelinjen ligger denne store bedriften. Den er omtrent jevngammel med fotballklubben, etablert 1893 på Østre Halsen av smed Alfred Andersen fra Strandgaten på Torstrand. Produksjonen av master, telefon-, telegraf- og 5

høyspentledninger var årsaken til verkstedets første suksess. Dette ble fulgt opp av maskiner, harpuner og bygningsdeler. Andersen var den første industriherre i Larvik med folkelig bakgrunn, at han var en self-made man, har sikkert bidratt til hans popularitet. A. Bygningene fra 1903 ligger fremdeles på industriområdet mellom jernbanen og Tjøllingveien. De store langstrakte teglbygningene fra 1903 er et anselig industriminne, og derfor bevaringsverdige. Den lange pussede fasaden med klatreplanter og egenproduserte jernvinduer mot Tjøllingveien danner et rolig bakteppe for Furumoen. Verneverdig. Etablering av bygninger på Fram vil ikke få åpenbare negative konsekvenser for dette industriminnet. Reipbaneløkka Del av Torstrand bydel beliggende mellom Mesterfjellet og Dronningens gate. Regulert 1874. Noe eldre bebyggelse fra før reguleringen, bak bygningene i Dronningens gate med atkomst fra smuget som nå utgjør nederste del av Griffenfeldts gate Den 300 meter lange reperbanen lå på Reipbanegatas plass 1863-1912. Tomten ble regulert i 1912, og straks bebygd. Gassverket lå her til etter 2. verdenskrig. Thor Heyerdahl videregående skole, avd Reipbanegata ligger på tomten til gassverket. Øverst i Frankendalsveien er et bygningsmiljø oppført for nevnte bedrift Alfr. Andersen i 1918-1923: B. Frankendalsgt. 17A og 19 er oppført som arbeiderboliger for Alfr. Andersen. Oppført 1918 etter tegninger av arkitekt Theodor Hobæk i Skien. Stilen er nordisk nybarokk/jugend. Vinduene er skiftet- de var tidligere smårutede med tre ruter i høyden. For endene var det gavlformede fordakninger i første etasje. Bygningene minner om Villa Fenia og den nedrevne Villa Dania i Dr. Knudtzons vei, bygd for Farris bad. Verneverdige. C. Frankendalsgt. 16/18/20 er tre like funksjonærboliger av arkitekt Hobæk 1919, den siste (16) skal være oppført 1923. Nr. 18 er totalt ombygget, men de to andre har en god del fine originale detaljer, bl. a. vindskier, arker, panel, enkelte vinduer og entrédører. Første utkast datert januar 1919 har halvannen etasje, mens annet utkast fra februar samme år er som oppført. Verneverdige. Den visuelle forbindelse til selve verkstedet ville svekkes ved en utbygging, men neppe i høy grad. Gassverktomten i Reipbanegaten Da området ble regulert i 1912 ble gassverket umiddelbart oppført. 6

D. Reipbanegt. 20 er den eneste gjenværende bygning, et murhus. Det er likeledes oppført 1912 som bolig ved gassverket; antagelig for bestyreren. Verneverdig. Eventuell nye bygninger på gassverktomten bør være lave, helst i en etasje for å ikke dominere boligbebyggelsen for meget. VURDERING For bydelen som helhet vil skoleprosjektet neppe utgjøre noen trussel. Verneinteressene i området er minimale og Fram stadion vil opprettholdes. Området vil kunne få et Campuspreg i forbindelse med idrettsanlegget Fram som virker tiltalende. 7

FOTO - FRAM Fram Stadion 1920 tallet. Fram Stadion - 1939 Fram stadion, i dag. 8

Farris vgs, Fram stadion, Kilden vgs. Frankendalsveien 16 9

Frankendalsveien 20 A 10

Frankendalsgata 17A og 19. Gassverket, ca. 1912 Reipbanegata før 1912 11

Torstrand Alfred Andersen og Fram stadion, 1951. 12

MESTERFJELL-ALTERNATIVET 13

14

MESTERFJELL-ALTERNATIVET Mesterfjellet har navn etter gartneren (urtegårdsmesteren) i Herregårdshagen, som hadde sin bolig rett under fjellet øverst i den store kjøkkenhagen. Den første var antagelig belgieren Christoph Arnet. Gartnerne ved Herregården var høyt utdannede folk med lønn og anseelse som grevelige funksjonærer. Før Herregården ble anlagt var dette gården Dragenes. Gyldenløve kjøpte gården i 1670 for å anlegge Herregården og hagen. Herregården sto ferdig i 1677. Området innbefatter arealer som var tilknyttet Herregårdens nærmeste drift, beliggende mellom Torstrand og bygrensen fra 1671 til 1820, i nord avgrenset av Byskogen. Dette utgjør nå Herregårdsbakken, Herregårdsdammen, Kristian Fredriks vei (eller arealet mellom Herregårdsfjellet og Mesterfjellet), den tidligere Herregårdshagen og Alléløkken. Hospitalets grunn hører også til området, mens kirken lå innenfor bygrensen. Herregårdsbakken er fortsettelsen av Greveveien, og var veien til Herregården nordfra. Den gikk i rette strekk fra Kongeveien til Herregårdsbakkens begynnelse. Herregårdsdammen ble anlagt av Gyldenløve for å få vanntrykk bl.a. til hagens fontener. Dammen ble fylt igjen i 1933. Kristian Fredriks vei ble anlagt i 1922, og utbyggingen skjedde umiddelbart. Det var skog her før utbyggingen som en fortsettelse av Byskogen. Rett nedenfor utbyggingsområdet fra 1922 nær Middelskolens tilbygg fra 1966 (C på kartet), lå Gyldenløves steinhus fra 1699 til ca 1760. Derfor bør området behandles med stor forsiktighet. Arkeologisk sett er det rester i grunnen. Inskripsjonen i fjellveggen vis-à-vis Kristian Fredriks vei 9 har altså stått i forbindelse med steinhusets inngangsparti fra denne siden. Dette er også den mest omfattende av Gyldenløve-inskripsjonene: VED TVENDE KONGERS GVNST STATHOLDER GENERAL HAND VDI NORGE VAAR NI FVLDE AAREMAL FRA FRIDERICHS HØYE HALD TIL MVNCKHOLMS DYBE FLOD NI STERCKE FESTNINGER TIL VÆRN HAND BYGGE LOD 15

VERNEVERDIG BEBYGGELSE Området Herregården og Kristian Fredriks vei A. Herregårdssletta. 6. Herregården. Oppført av Ulrik Fredrik Gyldenløve som residens i grevskapet Laurvigen 1674-77. Portikusvilla av tømmer i barokk utførelse med fløyer til gården. Påbygget av hans sønn grev Fredrik Anton Danneskjold 1733. Fredet. Bygningen er et av hovedverkene i norsk barokk. Interiørenes dekorative utsmykning har betydning ut over det nasjonale nivå. Solgt av grev Ahlefeldt Laurvigen til Peder Hesselberg Bøckmann i 1813 som solgte den til Larvik by i 1821. Byen, senere kommunen, tok den i bruk til rådhus, teater, skole og andre offentlige formål. I 1916 ble deler av bygningen museum, hvilket den er i sin helhet i dag. Interiørene ble restaurert av Domenico Erdmann i 1920- årene. B. Herregårdssletta 2. Larvik kretsfengsel. Oppført 1863 etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Teglstein og puss. Svært verneverdig. C. Kristian Fredriks vei 3. Middelskolen, oppført 1918 etter tegninger av Morgenstierne & Eide. De har tegnet bygningen til Farris fabrikker samme år. Verneverdig. D. Kristian Fredriks vei 1. Torstrand skole, oppført 1914. Tegnet av Stadsingeniørens kontor/byggmester Thorenfeldt. Verneverdig. E. Torstrand skoles gymnastikksal. Verneverdig. F. Ahlefeldts gate 2. Middelskolens bygning, oppført 1902. Middeskolen var innkvartert i Herregårdens østfløy; da en utvidelse ble nødvendig oppførte man denne bygningen i hagen. Verneverdig. G. Kristian Fredriks vei 9. Det eneste velbevarte hus fra utbyggingen i 1920- årene. Verneverdig. H. Farrishallen. Svømme- og gymnastikksal oppført 1965. Arkitekter Rinnan og Tveten. Verneverdig. I. Thor Heyerdahl videregående skole, avd. Ahlefeldts gt. Oppført 1964 etter tegninger fra Larvik byarkitekts kontor. Bebyggelsen langs nordsiden av Dronningens gate Mange småhus av ukjent alder. De fleste bærer preg av sveitserstil, men kan ha eldre tømmerkjerner. Den vakre klassisistiske døren i Steingaten 7 (Heyerdahls hus) kommer fra Dronningens gate 17A, så det kan skjule seg mye bak de senere paneler: 16

J. Dronningens gt. 11 er en gård med avvalmet tak, sannsynligvis fra tidlig 1800-tall. Svært verneverdig. K. Dronningens gt 13, hus med hage som etter takvinkelen å dømme er oppført på 1700- eller tidlig 1800-tall. Verneverdig. Bebyggelse på sydsiden av Dronningens gate L. Dronningens gt. 12. Hus i sveitserstil. Verneverdig. M. Dronningens gt. 14 A. Murvilla jugendstil, oppført 1917. Arkitekt Gerhard Iversens egen bolig. En etasje med høyt valmtak og ark. Pussen er nå hvitmalt. Espalierte frukttrær. Svært verneverdig. N. Dronningens gt. 16. Føyka. Gammel kjøpmannsgård fra første halvdel av 1800-tallet. Portal med toskanske halvsøyler med kraftig entablatur (jfr. Yttersø). Svært verneverdig. O. Dronningens gt. 24. Gammelt enetasjes hus med sidebygning. Fin detaljering, vinduer, dør og lektepanel som ikke må skiftes. Klassisisme av karakteristisk Larviktype. Svært verneverdig. P. Dronningens gt. 26. Murgård i jugendstil. En av få i Larvik med detaljering i denne stilen av samme karakter som bebyggelsen i Ålesund. Verneverdig. KULTURMINNER Inskripsjoner Q. Inskripsjoner på fjellveggen vis-à-vis Herregårdens vestfløy til ære for diverse kongers besøk. Inskripsjon i fjellveggen rett nord for Herregårdens vestfløy med Gyldenløves initialer og årstall 1674. Inskripsjon i fjellveggen vis-à-vis Kristian Fredriks vei 9 til ære for Gyldenløve. Referert ovenfor. 17

ARKEOLOGISK INTERESSANTE OMRÅDER Lars J. Hvinden-Haug Herregårdens tidligere hageanlegg Herregårdshagen ble antagelig anlagt samtidig med Herregården fra 1674 og var fullt ferdig før 1688. Den var en av de største hager i Norge og antagelig den første anlagt etter barokkens prinsipper. Den besto av en formal hoveddel med to fontener, fire kvadratiske dammer, orangeri og en kjøkkenhage på østre side. Deler av kjøkkenhagen var det som offisielt ble Torstrand kirkegård 1863 (nedlagt i 1905). Farrishallen ligger her nå. I selve hagen, som eksisterte noe beskåret frem til 1902, ligger nå skolebygningene. Fengslet er bygget vest for hagen 1863. I hele grevetiden ble den holdt i full orden, men forfalt på 1800-tallet da den var leid ut til handelsgartnere. Hagearkeologisk finnes viktige spor i grunnen. Fra skriftlige kilder kjenner vi allerede til de omfattende beplantninger og parterrer. Parterrenes utforming, gangene og plantenes nøyaktige plassering og type er av de ting som kan fastslås gjennom utgravninger. En allé strakte seg fra hagens port ved nåværende Dronningens gate ned til Karistranda. Alléen var omgitt av en kanal og lå på østsiden av løkken. Når den ble hugget vites ikke. Alléløkken ble regulert 1874, men ikke bebygget før omkring 1900, og da først og fremst med en potetmelfabrikk fra 1898 og noen få hus langs Dronningens gate. Tallak Nielsens gate og østsiden av Colin Archers gate lå på alléløkken og ble bebygget tidlig i 1920-årene. Herregårdsbekken rant fra Herregårdsdammen ned bakken, langs alléens kanal og hagen, og munnet ut på Karistranda. Den gikk fremdeles ikke i rør i 1927. Det er først i senere tid at de store blokkene er oppført på denne løkken. Selve Herregårdssletta lå til Larvik by, den ble brukt til ekserserplass for borgervepningen. Det ble anlagt offentlig park ca 1863, omlagt i forbindelse med jernbanens anleggelse 1881. Gyldenløves steinhus Huset var omtrent av samme størrelse som Herregårdens hovedfløy, antagelig også med omtrent samme plan. Det lå i enden av Herregårdshagens midtakse og sto under tak ca 1700, men ble aldri innredet. Sannsynligvis var steinhuset planlagt allerede fra begynnelsen, da hagen ble anlagt. Gyldenløve hadde til hensikt å gjøre dette huset til sin egentlige residens i grevskapet. Det eksisterer kun en kjent avbildning av det på et prospekt fra før 1762. Dette viser at fasaden i prinsippet var utformet slik Herregården ble etter påbyggingen i 1733. Bygningen var utstyrt med omfattende arkitektoniske utsmykninger i huggen sandstein, bl. a. en korintisk søyleportikus mot hagen samt byster i terrakotta. 18

Torstrand kirkegård o Opprinnelig kolerakirkegård fra 1853 o Offisiell kirkegård 1863-1905 VURDERING Hva Herregården angår er den udiskutabelt et av de fremste monumenter i norsk arkitekturhistorie. Sitat fra Riksantikvarens tidligere uttalelser fra.mindre utbygginger i området: o I brev til Larvik kommune fra Riksantikvaren datert 26.09 1978 uttales om Larvik kretsfengsel: et arkitekturmonument både av lokal- og rikshistorisk interesse. o I brev til Larvik kommune fra Riksantikvaren datert 24.01 1984 uttales følgende om Middelskolen (kartreferanse C): Riksantikvaren vil bestemt fraråde å bygge på skolebygningen fra 1918 både av hensyn til bygningen i seg selv og sett i forhold til Herregården. Et frittliggende nybygg nord og nordøst for 1966-tilbygget er vi i utgangspunktet åpne for. Da også dette vil ha en virkning i forhold til Herregården, må vi be om å bli holdt videre orientert om planene og få tegninger oversendt til uttalelse. Den aktuelle skolebygningen hadde da en samlet flate på kun 6-700 m2. Man var da ikke klar over at arealet nordøst for 1966-tilbygget er tomten for Gyldenløves steinhus. Dette lå som ovenfor beskrevet i hagens hovedakse på terrassen og var et i Norge, sjeldent eksempel på klassisk barokk. Det er sannsynlig at denne bygningen i tillegg har tilknytning til et internasjonalt byggemiljø som senere oppførte hovedverker i russisk arkitekturhistorie. Bygging her vil sannsynligvis utløse arkeologiske utgravninger: o I brev fra Riksantikvaren til Larvik og Omegns Museumsforening i 1984 uttales følgende i forbindelse med et planlagt hageanlegg: Det foreligger planer om arkeologiske undersøkelser i haven ved østfløyen vi gjør oppmerksom på at alle arbeider i grunnen må utføres med forsiktighet slik at spor av det tidligere hageanlegg og planter ikke ødelegges Den vestre delen av tomtevalget innebærer i så fall omfattende arkeologiske utgravninger av det som var Norges fremste barokke hageanlegg, ett av svært få som har internasjonal betydning. Den hadde nær tilknytning til hollandske kongelige anlegg. Hagen var dessuten en av de første anlagt etter barokkens stilkriterier i Skandinavia. 19

Hva arealet av hagen som tjente til kirkegård 1853-1905, foran Farrishallen, angår er det kanskje forbundet med en viss etisk ubehagelighet å bygge over denne. Farrishallen må betraktes som verneverdig. Den er tegnet av de anerkjente arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. Bydelen er preget av monumenter/offentlige bygninger, og skoleprosjektet vil redusere disses monumentale virkning og selvstendige situasjon. I vest grenser Herregårdsområdet til Tollerodden/Skottebrygga-området, reguleringsplan bevaring vedtatt av Larvik kommune 1991, som likeledes er en del av byens kjerneområde med tilsvarende karakter som det aktuelle utbyggingsområdet, og som historisk hører sammen med dette. Å bygge så massivt i byens politiske og kulturelle historiske kjerneområde fra 16- og 1700-tallet virker ut i fra et kulturminnevernsynspunkt feil. Utbyggingen ville sprenge den eksisterende målestokken og spesielt få Herregården til å fremstå som liten. Det anses fra et kulturminnevernsynspunkt som usannsynlig at Riksantikvaren vil godkjenne nye bygninger på det arealet som Mesterfjellalternativet vest for Kristian Fredriks vei utgjør. Som det fremgår av kartet lå østre del av barokkhagen øst for Kristian Fredriks vei der Farrishallen og parkarealet nå ligger, slik at dette arealet sannsynligvis også vil måtte graves ut arkeologisk ved en eventuell utbygging. 20

FOTO - MESTERFJELLET Dronningens gate 13 Dronningens gate 26 21

Griffenfeldts gate 22

Herregården Larvik Kretsfengsel 23

Farrishallen Mesterfjellet skole 24

Dør fra Steingata 7 (opprinnelig fra Dronningens gate 17) 25

Torstrand skole Torstrand skole 26

Torstrand skole, gymnastikksalen 27

Herregårdshagen og Torstrand kirkegård ca. 1870 Herregården og en del av hagen 1860 årene 28

HAMMERDAL-ALTERNATIVET 29

30

HAMMERDAL-ALTERNATIVET Hoveddelen av det aktuelle utbyggingsområdet heter egentlig Øya eller Saggården. Hammerdalen er lenger opp i Farriselven der verkets hammer befant seg, drevet av fossekraften (valseverket er ved den sydlige grensen). Området som i denne sammenhengen kalles Hammerdalen omfatter i realiteten bebyggelsen til Fritzøe jernverk, nedlagt 1868, samt Treschow-Fritzøe A/S treforedlingsbedrifter og mølle, nedlagt ved århundreskiftet 2000. Selve saggården med sagen og sletten som i sin tid var opplag for trelast og tømmer er ryddet for senere bebyggelse. Området utgjør fysisk et svært bevaringsverdig komplett industriområde fra annen halvdel av 1800-tallet. Røttene tilbake i tid gir området i tillegg stor nasjonal kulturverdi som et av Norges eldste større industriområder. Sanden sør for Stavernveien er nå nærmest frilagt og det er heller ikke spesielle verneinteresser i området bortsett fra Tollbodens bygninger fra 1888. VERNEVERDIG BEBYGGELSE Fritzøe jernverk Antagelig etablert av lensherre i Brunla generalkrigskommisær Niels Lange til Fritsø før 1623. Nedlagt 1868. Alle de omtalte bygninger og rester fra jernverket er svært verneverdige. A. Nedre Fritzøegate 1. Gamle Fritsøhus. Firefløyet anlegg inntil nylig. Antagelig kjerne fra Niels Langes tid, kjellerne fra det såkalte steinhuset på Bakken (i.e. Damsbakken)? Eldste deler antagelig fra ca 1653 etter at herregården Fritsø gled ut i Farris og familien Lange etablerte seg nede ved verket frem til 1670. Uthusfløyen er dendrokronologisk datert til 1703. Fungerte som overinspektørens bolig frem til 1817. Deretter kontorer til 1842. Verkseierbolig 1842-1863. Senere kontorbygning for verket frem til 1868, tilbygget bindingsverkdel på 1860-tallet. Kontorer for Treschow- Fritzøe fra 1875 frem til 1955 da bygningen ble skogkontor. Gamle Langestrand kirke lå i nær tilknytning til bygningen, se nedenfor under kulturminner. B. Nedre Fritzøegate 3. Fin Louis-seizedør og klassisistisk dør med typisk buet overlys. En del av huset flyttet fra Neset i Siljan ca 1850. Tilhørte verksbestyrer bergråd Peter Petersen. Etatsråd Treschow kjøpte bygningen i 1842 og innrettet den til kontorer. 31

C. Forvaltergården. Oppført av forvalter Realf Wright 1696, ombygget 1753 og omkring 1800 (1805?). Entrédøren kan være fra 1753, men portalen den står i må være fra ca 1800. Den ble kjøpt av forvalteren i 1805. Etatsråd Treschow kjøpte tilbake bygningen i 1842. Portalen er neppe så sen. Admini, ombygget 1920. D. Fritzøe museum. Ca 1750. Bolig til 1987. Flyttet fra Moholt i Siljan ca 1850. E. Klokkeboden med verksklokka, oppført ca 1850. Boden materiallager for snekkerverkstedet. F. Vedlagerskurene, eldre enn 1886, tilbygget ca 1900. G. Verksporten er oppført 1856 med portstuer og stolper av tegl. Nygotikk, med kalkede spissbuede blendinger og vinduer med buet masverk i tre. Larvik museum er nå i bygningen som ligger i tilknytning til porten. Den rommet magasinforvaltningen. H. Jernstøperiet oppført 1851, nedlagt 1951. Tegl. I. Valseverket 1851. Tegl. Lager etter 1868, deretter maskinverksted. Omtalt i Volund 1963. J. Ruin av masovn fra 1845. K. Snekkerverkstedet fra 1854. Tegl. Produksjon av tremodeller til verket. Treschow-Fritzøe Firma etablert av Fredrik Wilhelm Treschow 1875. Baserte seg på tresliperi, sagbruk og mølledrift. Nedlagt pr. 2004. Iver Jensen Jernskjegg anla det første sagbruket i Farriselven 1539, og i 1623 var det åtte sager og seks kverner. L. Møllegt. 3. Fritzøe møller. Egentlig tre separate teglbygninger: nedre mølle (1872), øvre mølle (1878), magasin (1872). Senere sammenbygget og utvidet 1894, 1953, 1961, 1980 og 1991. Kornsilo 1929. En industrihistoriker bør ta stilling til utvidelsenes verneverdi. Disse er svært verneverdige. M. Møllegt. 1. Fritzøe tresliperi oppført 1875-76. Tegl. Utvidet 1888 med nytt maskineri, 1905 oppført ny fløy med en tredje turbin, videre utvidelser 1919, 1933 (el. drift) og 1975. Svært verneverdig. N. Møllegt. 3. Fritzøe elektrisitetsverk 1901. Tegl. Arkitekt Henrik Bull. Tilbygget 1907 og 1911/1912. Svært verneverdig. 32

O. Høvleriet, oppført 1879. Tegl. Ombygget flere ganger. Verneverdig. P. Flissilo for høvleriet 1879. Tegl. Svært verneverdig. Q. Administrasjonsbygning Treschow-Fritzøe 1954. Verneverdig. R. Nedre Fritzøegt. 2B. Nannarå, brukseierbolig 1948. Verneverdig. KULTURMINNER S. Gammel hovedvei på vestsiden av Farriselven, forbi forvalterboligen over Verksgården og videre ned Nedre Fritzøegate. T. Størst verneverdi har arealet (parkeringsplassen) vis-à-vis Nedre Fritzøegate 1. Langestrand kirke og gamle kirkegård lå på dette arealet mellom Nedre Farriselven. Niels Lange hadde en kirke her 1645 (dette kan være det private kapell som omtales i forbindelse med herregården Fritsø ved Farris). Gyldenløve og borgere og funksjonærer ved verket bekostet en ny kirkebygning i 1699. Denne sto her frem til 1811 og en ny oppført oppe ved Vellerød 1818. Langestrand var anneks under Brunlanes til 1741, da Larvik ble opprettet som eget prestegjeld og Langestrand ble anneks under dette. Broene over Farriselven U. Mek. Verksted (valseverket) elektrisitetsverket V. Høvleriet sagbruket (revet) Første gang en bro nevnes er 1677, Nannarbro. Langestrandbroen kom 1794. Nåværende bro 1954. Lilleelven Ble lagt fullstendig i rør på 1960-tallet. Den kunne med fordel åpnes igjen i forbindelse med en eventuell utbygging. Møllegaten Bygningene i gaten vil bli påvirket av bebyggelse på Treschow-Fritzøes område selv om dette er på den andre siden av jernbanen fra 1881. De få bygningene som står igjen i dette området som ble kalt under rennene, vil utvilsomt kunne revitaliseres ved en utbygging. Her er det et stort utbyggingspotensiale langs gaten. 33

Av 11 større gårder her er 7 revet (den tidligere traséen til Sørlandske hovedvei er imidlertid svært verneverdig). Johan Sverdrups gate er avkuttet med en lecamur, og området fremstår i dag som ganske dødt og isolert. De fire gjenstående gårdene står nesten helt tomme trass i at de har store kvaliteter. Kongegaten 2 er en magasinbygning tegnet av den kjente arkitekten Henrik Bull. Den har stort potensiale for ny utnyttelse. W. Kongegt. 2. Kornmagasinet. Tegl. Arkitekt Henrik Bull 1903 for Treschow- Fritzøe. Svært verneverdig. X. Kongegt. 2. Farris. Fabrikk og administrasjonsbygning. Den dominerende bygningen er påbegynt i 1912 ved arkitektene Morgenstierne og Eide, men allerede i 1915 ble den utvidet etter Eides tegninger. Uttrykket er jugend (ikke forsinket som Nyhus skriver). Larvik Bad lå rett nedenfor fra 1880 til 1889, delvis over Lilleelven som går i rør her nå. Svært verneverdig. Y. Storgt. 19A. Tollboden, oppført 1888. Arkitekt Balthazar C. Lange. To bygninger. Svært verneverdige. Z. Kongegt. 1. Murgård, profesjonell jugendstil, oppført etter brannen 1902. Svært verneverdig. Æ. Møllegt. 2. Murgård, internasjonal nybarokk/jugend. Oppført etter brannen 1902 for grosserer A. Engelstad. Muligens samme arkitekt som Kongegaten 1. Svært verneverdig. Ø. Møllegt. 6. Enkel murgård. Oppført etter brannen 1902. Svært verneverdig. Å. Møllegt. 8. Enkel murgård. Oppført 1903. Svært verneverdig. VURDERING Det bør ikke bygges i tilknytning til det verneverdige bygningsmiljøet ved det gamle jernverket på vestbredden (Langestrandsiden). Ny bebyggelse bør forholde seg til Sanden og Saggården. Vedlageret ovenfor verksgården (i vedgården ) er miljømessig også svært bevaringsverdig. Her lå de tilsvarende store lagre for kull og malm i verkstiden. Til gjengjeld skulle Saggården og Sanden tåle en ganske stor bygningsmasse. Høyere enn industribygningene bør man imidlertid ikke bygge slik at disse fremdeles dominerer. Den historiske siktlinjen fra Kongegaten (den gamle kongeveien) til Nedre Fritzøegate 1, verkets gamle hovedbygning Fritsøhus og kapelltomten, er av vesentlig betydning å opprettholde. 34

På østsiden av Farriselven bør de gamle industribygningenes eksteriør og selvstendige karakter bevares og ikke innebygges i nye strukturer. Man bør bevare de åpne arealene mellom dem. Som beskrevet ovenfor vil prosjektet hvis man unngår Langestrandsiden av elven, sannsynligvis heller vitalisere enn true den eksisterende bebyggelse, både i industriområdet og Møllegaten. Hva Sanden angår må det ikke bygges høyere enn at Farris -bygningen fremdeles får dominere ved sin høyde og posisjon ved Bøkkerfjellet. Bøkkerfjellets platå ligger ikke høyere enn 25 meter over havet og inntrykket av fjellet som høyt bør heller ikke svekkes ved høy bebyggelse på Sanden. Tollbodens bygninger er svært verneverdige og har naturlig nok hatt en fremskutt plassering i havnen, med Lilleelven på vestre side og Fiskebryggens basseng på østre side. Denne fremskutte posisjonen bør heller understrekes enn svekkes ved nyere bebyggelse i nærheten. 35

FOTO - HAMMERDALEN Elektrisitetsverket 36

Elektrisitetsverket Elektrisitetsverket 37

Farris Admini Tidligere forvaltergården 38

39

Fritzøe møller 40

Kongegaten 1 Kongegaten 1 41

Møllegaten 2 Møllegaten 6 og 8 42

Møllegaten 2 43

Fritsøhus Mekanisk verksted, tidligere jernstøperi 44

Nedre Fritzøegate 3 45

Nedre Fritzøegate 3 Sliperiet 46

Sliperiet Sliperiet 47

Snekkerverkstedet Vedlageret 48

Verksklokken Verksporten 49

Verksporten 50

Fritzøe møller - 1880 Saggården og høvleriet - 1880 Verket - annen halvpart av 1870 årene. 51

Kilder Uttrykte Authén, Otto: Registrering av kulturminner på Treschow-Fritzøes områder ved Farriselven. For Larvik kommune 1991. Sletholt, Fritz: Registrering av kulturminner i Torstrandområdet. For Larvik kommune 1991. Trykte Nyhus, Per: Larvik A Å. Larvik 1999. Nyhus Per: Dengang det het Laurvig. Larvik 1981. Larviks historie. Bind 1 3. larvik 1963 52