Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det er ofte tøft å tette forventningsgapet mellom dem som er hjemme og den som kommer hjem fra en krigssone, sier ivaretakelseskoordinator Monica Ramsrud i Forsvarets veterantjeneste (FVT). Av Nina Bratt Monica Ramsrud mener Forsvaret virkelig har fått øynene opp for problemstillingen og grepet tak. Vi aldri har gjort mer for å hjelpe veteranfamilier til å takle belastningen med norsk deltakelse i intops (internasjonale utenlandsoperasjoner), forteller hun. Innføringen av regionale familiekoordinatorer, mer skreddersydd informasjon, bedre oppfølging av dem hjemme pluss styrket samarbeid mellom Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet er sentrale tiltak som er i prosess. Flere er nedfelt i Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». FVT har en sentral rolle i implementeringen, Monica Ramsrud jobber spesifikt med tiltak for veteranfamilier. Fravær er belastende Man må nesten bygge ny bro for å få til en god gjenforening etter intops. Noen kommer hjem til ektefelle, samboer eller partner og barn. Andre er barnløse. Atter andre skal gjenetablere relasjoner til foreldre eller søsken som de bor, eller ikke lenger bor sammen med. Det er store variasjoner. Noen synes det går helt greit, andre sliter. Fellesnevneren er imidlertid at de som har vært hjemme og de som har vært ute har levd veldig forskjellige liv over lengre tid. Og at disse må sys sammen igjen, sier Ramsrud. Hun mener det er spesielt utfordrende og spesielt viktig å gjenoppta samlivet i kjernefamilien på en smidig måte, da «knirking» her kan få dyptpløyende konsekvenser for både store og små. Monica Ramsrud har selv vært familiekoordinator i Telemark bataljonen i nesten fem år. Hun har også vært gift med en offiser som var tre ganger i Afghanistan da barna var yngre. Ivaretakelseskoordinatoren er med andre ord vel bevandret i de utfordringene som møter både paret og foreldre-barn-forholdet når samlivet skal gjenopptas etter intops. Et intops-oppdrag dreier seg i praksis gjerne om et års fravær fra hjemmet: Seks måneder med forberedelser og seks måneder i krigssonen, forteller hun. Det sier seg selv at mye skjer med begge parter over en så lang periode og i to så forskjellige verdener. Ting skjer både på det følelsesmessige og det praktiske plan. Å komme sammen igjen som par og familie er å føye to forskjellige liv sammen til ett!
Klassiske sprik Kort oppsummert mener Ramsrud at følgende er klassiske forventningsgap ved hjemkomst: Den hjemme gleder seg til avlastning - den andre gleder seg til å komme hjem og slappe av. Den hjemme ønsker nærhet og samvær den andre ønsker seg alenetid og ro. Den hjemme forventer å få hjem «den samme» som dro ut den andre er dypt preget av opplevelsene ute og har vansker med å «lande». Den hjemme har innført nye regler og rutiner for å få hverdagen til å gå den andre forventer å finne tingene som de var. Den hjemkomne gleder seg til å se igjen barna barna er avvisende, sinte, klamrete eller kjenner ikke far eller mor igjen, avhengig av hvor gamle de er. Familier sliter Når det er barn med i bildet, har belastningen på hjemmefronten ofte vært ekstra stor, fortsetter Ramsrud. Ektefeller og samboere er gjerne «medflyttere» til tjenestesteder. Mange må takle usikkerheten med å ha sin kjære i en krigssone samt håndtere praktiske og følelsesmessige utfordringer med barn, hus og egen jobb i et miljø hvor de verken har egen slekt eller nettverk. Man gleder seg på mange plan til å få partneren hjem og til å få avlastning! Veteranen som er på vei hjem opplever gjerne å ha vært på jobb 24 timer i døgnet sju dager i uka. Veteranen er gjerne sliten og trøtt og gleder seg til å komme hjem og slappe av. Noen har opplevd sterke ting, andre har kanskje kjedet seg. Uansett forventer man gjerne å komme tilbake til det man dro fra eller til en gjenforening som ligner tidligere hjemkomster fra intops. Poenget er bare, at livet stadig forandrer seg, at ulike ting preger ulike faser både hjemme og ute. Nye barn, nye barnehager, nye skoler Selv garvede soldater kan bli svært overrasket over at en tilværelse det tidligere var helt problemfritt å komme hjem til, nå er kjempekomplisert, forteller Monica. Hun minner samtidig om at det vanligvis tar inntil seks måneder å «lande» etter et lengre opphold i en krigssone. Og det man opplever ute skaper utfordringer hjemme. Det sier seg selv at valg av gule eller grønne gardiner kan synes uviktig for en som har levd et halvt år med krigens grusomheter i for eksempel Afghanistan Snakk dypt og praktisk Jeg tror mye av nøkkelen ligger i å snakke sammen, sier Monica Ramsrud.
Snakk før, under og etter hjemkomst. Det minsker forventningsgapet og det gjør det lettere å bygge bro. Ta i forkant kontakt med den lokale familiekoordinatoren for å få råd og oversikt over tilbud og muligheter. Les brosjyrene «Om å reise ut» og «Om å komme hjem» på http://www.forsvaret.no/. Begge deler kan være et nyttig bakteppe. Altfor mange kommer i etterkant, når utfordringene begynner å tære. Ivaretakelseskoordinatoren mener det kan være nyttig å snakke om følgende: Egne forventninger til utfordringene i hverdagen. Egne følelser rundt det som skal skje og det som kan skje. Klassiske reaksjoner på opphold i krigssoner. Klassiske reaksjoner hos familier før, under og etter deployering. Hvordan snakke med og støtte barna (blant annet avhengig av alder). Praktiske ting som må håndteres hjemme. Viktig kontaktinfo for råd og hjelp til familien. Forsvarets sosiale tilbud til veteranfamilier under deployering (samlinger, pizzatreff, Bæreia med mer). Best egnede tidspunkter for å ha telefonkontakt underveis (tidsforskjeller). Temaer det er ok og ikke ok å snakke om på telefon og i mail. Håndtering av perioder hvor det ikke er mulig å ha kontakt. Håndtering av medieoppslag og skremmende nyheter. Varslingsrutiner ved ulykke eller død og hva som skjer rent praktisk. Tilbud etter traumatiske opplevelser og fysisk skade. Planlegging av første tid hjemme så gjenforeningen blir så smidig som mulig. Travle familiekoordinatorer Fra høsten 2012 skal Forsvaret ha på plass regionale familiekoordinatorer i Bardufoss, på Ørlandet, i Bergen og i Trondheim. Målet er å sikre at veteranfamiliene får den hjelpen de trenger uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken avdeling veteranen tjenestegjør med. Til sammen finnes rundt 60 familiekoordinatorer i Forsvaret i alt fra 5% til 100% stilling. Familiekoordinatorene svarer på mailhenvendelser, på telefoner, tar én-til-én-samtaler og arrangerer samlinger for dem som er hjemme. Samtalene kan dreie seg om «klumpen i magen» eller om treåringen som bare er rasende. Noen trenger hjelp til å snakke med boligkontor, velferdskontor, barnehage eller skole. Andre ønsker å komme i kontakt med feltpresten eller med en psykolog, forteller Monica. På samlingene treffer man andre som er i samme situasjon og kan utveksle erfaringer. Innen utgangen av 2012 innfører Forsvaret også en regional samling midtveis i kontingenten for alle som har noen ute.
Monica Ramsud forteller at hun har flere eksempler på barn som er mobbet av skolekamerater fordi en av foreldrene er i Afghanistan og «dreper folk». I slike tilfeller tar familiekoordinatoren kontakt med skolen og drøfter tiltak. Blant annet skaffer de til veie informasjon om Afghanistan og den norske tilstedeværelsen der, for å forsøke å stanse mobbingen. Hun har også opplevd effekten av ulike medieoppslag og sett hva de kan gjøre med både barn og voksne. Vi er ikke psykologer, men vi jobber tett med både prester og psykologer fra Forsvarets stressmestringsteam. De fleste familiekoordinatorene som er ansatt i 100% stilling, er selv «medflyttere» og vet hva det vil si å ha en ektefelle eller partner i intops, sier hun. Og forteller at man av bakgrunn må ha en relevant treårig utdannelse etter videregående. Personlig råd Basert på egen erfaring, gir den tidligere familiekoordinatoren avslutningsvis følgende råd om gjenforeningen: Ikke planlegg den store familieferien umiddelbart etter hjemkomst! Jeg gjorde det en gang og det var totalt mislykket. Mannen min trengte å lande og jeg trengte å venne meg til at han var hjemme igjen. Jeg tror det er nyttig å ha en slags «overgangsuke» hvor man gir hverandre tid og rom. Så kan man reise bort, dra på gjensynsferd til familie og venner eller hva det nå er man i fellesskap kommer frem til at man ønsker. Det gjelder selv om Forsvaret nå har innført Mellomlandinger på vei hjem fra tjeneste i utlandet Et annet råd går til den som har vært hjemme. Lett gradvis på de nye rutinene og slipp den andre til, smiler Ramsrud. Det er helt nødvendig at begge parter tilpasser seg, uansett hvor knirkefritt ting fungerte mens man levde hvert sitt liv. På egne bein Hun forteller for øvrig at Forsvaret etter hjemkomst holder en brief for familiene i forbindelse med medaljeseremonien. Her får man se bilder og høre litt om misjonen og om hvordan stemningen har vært ute. Man får også høre en del om klassiske utfordringer knyttet til hjemkomst og om noen av tilbudene Forsvaret har. Utover det, må man nå finne ut av det selv, sier Monica. Og da er det fint å ha snakket sammen både før utreise og underveis! Selv håper jeg at alle etter hvert også vil få tilbud om par-kurs. Jeg håper også at samlingene i forkant av utreise kan bli mer skreddersydde slik at grupper av pårørende får den informasjonen de trenger avhengig av relasjonen til den som reiser ut. Det er helt klart at ektefeller med felles barn har andre behov enn foreldre, søsken og nye kjærester For den som trenger ytterligere bistand, kan man også kontakte FVT og Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) familievernkontorer rundt om i landet.
Regionalt ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har arrangert landsomfattende kurs for å bygge bro mellom det militære og det sivile hjelpeapparatet. Det har vært fantastisk nyttig. Vi har selv vært med på det. Og det betyr at veteranene nå kan møte behandlere og veiledere ved Familievernkontorene som faktisk vet noe om hva det vil si å være veteran og veteranfamilie, smiler Ramsrud optimistisk. Alle bilder er fra ISAF Media, under lisensen Creative Commons Attribution 2.0 Generic - www.flickr.com/photos/isafmedia/