I år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske samtaler med barn. Vi ønsket at barna skulle få mulighet til å øke sin innsikt på hvordan de selv og omverdenen utvikler seg etter hvert som tiden går. Vet egentlig barn hva TID er, og hvordan styrer TIDEN oss?
Hva er tid? Vi startet prosjektet med en samlingsstund på avdelingen. Her introduserte vi prosjektet, og spurte barna om hva tid egentlig er: Amalie: Å vente på en ting. Storm: Man kan gjøre ting når tiden går. Fredrik: Man kan vente lenge på mamma, pappa eller doktoren. Emil: Stå i kø og venter på en ting som er veldig godt å spise. Lauritz: Tid er to. Amalie: Jeg tror at tid er å bake kake til en bursdag. Storm: Å ha dårlig tid? Thomas: Da må man skynde seg. Kristine: Man må forte seg. Storm: Når man må på do, og det er lang kø, og man må vente. Mads: Timeglass er tid. Kristine: Å telle. Man kan telle tiden. Bettina: Når man skal sove hos mamma og pappa. Storm: Tiden går: Tikk takk, tikk takk Tidslinjer Vi ba foreldrene om å ta med bilder av barna, fra de var små babyer og frem til i dag. Av disse lagde vi tidslinjer, slik at barna fikk sett og vist frem hvordan de hadde vokst og utviklet seg fra de var små.
Barna viste stor glede ved å vise frem sine tidslinjer. De kunne stå å studere bildene, og prate om disse flere ganger daglig. Vi hang tidslinjene opp flere steder på avdelingen, så de var å finne i de fleste rommene våre. Tiden løper fra meg Vi brukte noen samlingsstunder på å gruble over noen kjente norske ordtak som for eksempel: Hva betyr det at tiden løper fra meg? Hemund: Vi kommer for sent. Storm: Dårlig tid. Hvis man kommer for sent. Amalie: Tiden går enda fortere når noe er gøy. Her har barna tegnet tiden som løper fra dem.
Hvordan måler vi tiden? Vi snakket også om hvordan vi måler tiden: I sekunder, timer, dager og år. Vi grublet over hva som er lengst: Ett eller fem min? Hvor mange ganger må vi snu ett minutt-glasset for at det skal bli fem minutter? Hva er et år? Her ser dere jorda som går en runde rundt sola.
Før menneskene levde Vi snakket om hvordan det var på jorda før menneskene levde. Barna fikk se to episoder fra Det var en gang et menneske, og barna uttrykte at de ønsket å lære mer om Dinosaurtiden. Dermed bestemte vi oss for å lage en dinosaurverden inne på avdelingen. Barna kom selv med forslag om hva som skulle være med:
Vi dekket en hel vegg med hvitt papir, og begynte å male landskapet: Dinosaurlek Det gav grobunn til mye fin lek med dinosaurfigurer. Dinosaurer som fanget hverandre, spiste hverandre, noen kunne fly, mens andre kunne bli større enn elefanter. Vi hadde dinosaurbøker tilgjengelig for barna, vi lagde dinosaurer som vi prydet veggene våre med og vi tegnet dinosaurer. Vi så også en episode av barne-tv programmet: Dinosaurtoget.
Lokalhistorie Fra dinosaurtiden beveget vi oss mot nyere historie. Vi valgte å lære mer om historien i nærmiljøet vårt. Barnehagen ligger på gamle Voksen mølles plass, like ved Lysakerelven. Derfor har barnehagen navnet Mølleplassen. Vår nærmeste nabo er huset som tidligere var møllerens hus, og få barn visste at kun noen meter fra barnehagens tomt ligger de gamle ruinene etter Voksen mølle. Med Lysakerelven som utgangspunkt, begynte vi å se nærmere på hvordan det var å leve langs Lysakerelven i gamledager. Hvorfor bosatte man seg langs elver? Og hvordan bidro elven til industrialiseringen? Langs Lysakerelven var det flere møller, sager og smelteovner. Vi bestemte oss for å prøve å lage vår egen vanndrevne sag:
Videre lærte vi om hvordan menneskene måtte livnære seg på en tyngre måte enn vi gjør i dag. De kunne ikke bare gå i butikken og kjøpe maten, slik vi gjør i dag. De måtte for eksempel lage smøret sitt selv: Vi helte en fløte og litt salt i et glass, og alle barna fikk riste glasset helt til det ble smør av det. Vi vasket klær, slik damene vasket familiens klær i elva, i gamledager:
På tur lagde vi bål og stekte brød, slik de gjorde det i gamledager: Og vi lagde vår egen katapult: De eldste barna har hatt som mål å gå langs hele Lysakerelven, fra begynnelse til slutt. Vi startet ved Hammerfossen og har gått etappe etter etappe helt til vi kom til Lysaker, hvor elven munner ut i havet. Dette har vært en naturopplevelse, men også masse læring. Underveis har vi stoppet og sett på alle de spennende historiske minnesmerkene som finnes langs elven: Alle de gamle ruinene etter møllene, oppholdssteder hvor motstandsbevegelsen hadde hemmelige møter under krigen og mye mer.
Oppsummering Tid er et vidt begrep, og vi er ikke overrasket over at det ble et omfattende og variert prosjekt. Barna har fått innblikk i hvordan verden stadig er i utvikling, og vi har gjennom prosjektet vært innom alle rammeplanens syv fagområder. Det har vært stor aktivitet på avdelingen vår i denne perioden, og vi har hatt det veldig gøy.