INT. BUSS. DAG En mann () på 47 år, sitter på en buss med en KOFFERT på fanget. Han er blek og har ikke hår. Han hoster kraftig. EXT. BUSSHOLDEPLASS. DAG Han står igjen på bussholdeplassen. Bussen kjører vekk. Han går mot bebyggelse i horisonten. EXT. INNGANGSPARTI TIL ET HUS. DAG En dame (), 40 50 år, kommer opp trappa til et hus. Hun har en bærepose i den ene hånda. Hun finner frem et nøkkelknipe fra vesken hun har på armen. Hun prøver å låse opp døra, men oppdager at den er ulåst. Hun går inn INT. STUE. DAG Hun kommer inn fra gangen. Hun ser han i stuen. Han sitter i sofaen med kofferten på fanget. Han ser på henne. Hun går mot mannen Hva gjør du her...? De er ikke flinke nok Hvem de? Hvorfor er du ikke på sykehuset? De er inkompentente, de vet ikke hva de snakker om. Selvfølgelig vet legene hva de snakker om! De sier at det ikke virker! De vil ikke ha meg der lenger. Har de gitt opp cellegiften? Han ser ned. Hun stryker ham på hodet. Han reiser seg og går ut av rommet med kofferten i hånda. INT. KJØKKEN. MORGEN Hun sitter ved et kjøkkenbord og leser en avis. Han kommer inn på kjøkkenet og stopper foran bordet. Han kikker på frokosten hun har satt frem til han. Skal du ikke sette deg? Jeg drikker ikke juice lenger
Du drikker ikke juice? Nei, vet du hvor mye sukker det er i juice?!? (CONT D) Drikker melk nå. Han går bort til kjøleskapet og tar ut en melkekartong. Han drikker rett fra kartongen. Jeg trodde ikke du likte melk jeg Kalsium er topp for beinbyggningen! EXT. GÅRDSPLASS. DAG Han står ute å vasker en bil (BIL 1). Det er en fin bil. Han bøyer seg og henter en pusseklut fra en stor kasse med pussemidler. Han pusser på panseret. En KAMERAT kommer forbi på sykkel. Han stanser. Jøss! Er du hjemme? Ja, var på tide å vaske bilen. Kameraten ler Ja, kan ikke la kvinnfolka passe på bilen vet du. Hvertfall ikke en bil som det her! Nei, den er jævla fin! Er nok på tide at jeg skaffer bil jeg å. Kameraten ser på sykkelen sin. Hun kommer med en søppelpose i hånda. Hei! Det var lenge siden. Bli med inn, jeg setter over kaffe. Kameraten nikker tilbake. Den er god!
INT. STUE. ETTERMIDDAG Hun kommer inn i stua med kaffekanna i hånda.... i Amerika gjør de det jo hele tiden Hun heller kaffe i kameratens og hans kopp. Hva gjør de i Amerika? Der ser du. Det var det jeg sa, de kan ikke noe i Norge! Hun setter seg ned i en stol. Hva? Jeg fortalte bare om fettern min som ble operert for lungekreft i The Big Apple Det er New York det!! I Amerika Hun ser på ham Jeg har lest om det... Har du?!?... og det er utrolig risikabelt, og dessuten er det jo ikke sagt at amerikanske leger vet bedre enn norske. Han ble sprek som en loppe! Hvem? Fettern hans! For en stund ja. Ja, nettopp, han fikk jo mer tid.
Jeg vil dra... Det er jo en grunn til at du ikke opereres her! Hør her! De har mer avanserte teknikker der. Det kalles ikke mulighetenes land for ingenting. Jeg tror nok at norske leger også vet hva de snakker om. Men hvis det er en sjans... Han avbryter kameraten Jeg SKAL dra! Han går ut av stua. Det er viktig for oss å være sammen. Men det kan dere jo i Amerika og... Jeg tror kanskje ikke det er tid... INT. KONTOR. MORGEN Hun kommer inn døra, stopper i døråpningen. Har du ikke sovet i hele natt?? Jeg har funnet adressen! Se på det da! Han vifter med papirer foran ansiktet hennes. Han gir henne papirene. Hun ser på dem og rynker på nesen. Privatsykehus er dyre. Hvis vi tar opp lån får jeg råd. Jeg betaler jo tilbake så snart jeg blir bedre. Det er frokost nå.
Jeg skal ikke ha mat. Du må jo spise! Har ikke tid! Hun sukker Maten står på bordet nå. Hadde vært hyggelig om vi kunne ha spist sammen ihvertfall! Hun går ut. INT. SOVEROM. NATT Han åpner døra til soverommet. Han går bort til senga der hun ligger og sover. Han rister henne våken. (OVERBEGEISTRET) Jeg snakket med dem! Jeg snakket med de i Amerika! De skulle kontakte meg. Jeg har sendt over papirene fra sykehuset. Herregud jeg snakket med de, hører du?! Vet du hva klokka er?!?!? Ja, men jeg fikk tak i de! Nå er det nok! Dr. Thompson er spesialist på slike operasjoner! Han var kjempe optimistisk og vet hva han snakker om! Dessuten... Hun avbryter han. Det er natta for helvete! Gi opp den idiotiske planen din. Han strirrer på henne og går ut av rommet mens han smeller igjen soveromsdøra. Hun sitter igjen i senga, tar hendene til hodet. INT. KONTOR. MORGEN Hun kommer inn på kontoret. Han ligger og sover på en sofa med papirer strødd overalt. Hun brer et teppe over han og stryker han på kinnet. Han vrir på seg.
INT. GANG. FORMIDDAG Han står i gangen og retter på klærne han har sovet i. Han ser seg i speilet og gnir seg i øynene. Han tar med seg et sett med bilnøkler fra en sjenk og går ut. INT. BANKKONTOR. FORMIDDAG Han sitter i en stol og trommer fingrene på bordplata. En bankfunksjonær kommer inn i rommet. Bankfunksjonæren setter seg i stolen ved skrivebordet og rekker han noen papirer. BANKFUNKSJONÆREN I din situasjon kan vi dessverre ikke innvilge lånet. Jeg er lei for det. Hva mener du?!? Jeg har vært kunde her i femogtjue år! BANKFUNKSJONÆREN Jeg beklager, jeg følger bare standar prosedyre. Hva mener du jeg skal gjøre da?? BANKFUNKSJONÆREN Beklager... FAEN! Og hva i helvete skal jeg gjøre nå? Han reiser seg brått og går ut med papirene i hånda. INT. KONTOR. MORGEN Han kommer kommer inn på kontoret og kaster papirer og bilnøkkler fra seg. Han slenger seg på sofaen, stirrer i taket. Telefonen ringer. Han snur seg over på den andre siden. Kniper øynene igjen. Svareren slåes på. Det er en beskjed som legges igjen. LEGE (O.S.) Hello Sir. This is Doctor Thompson from the New York St. Marcus Hospital. I am calling to inform you that we have an opening for your surgery.... Han setter seg opp i sofaen og tar av røret. Hallo. Hallo? That soon? Yes, off course! Yes. Thank you, thank you!! INT. SOVEROM. DAG Han kommer inn på soverommet og river kofferten ut av skapet. Han legger kofferten på senga og stapper klær oppi. Han finner fram et pengeskrin fra øverst i skapet. Han teller pengene som ligger oppi. Han holder hendene til hodet. Faen! Faen! Faen!
INT. KONTOR. FORMIDDAG Han ser på bilnøkklen sin. Han tar den med seg og går ut av rommet. INT/EXT. BIL 1. FORMIDDAG Han vrir om nøkkelen til motoren. Bilen hoster, og starter ikke. Han vrir om nøkkelen igjen. Bilen starter. Han kjører raskt ut av gårdsplassen. INT. STUE. FORMIDDAG Hun kommer inn stuedøra med en pose i hånda. Hun tar av seg jakka og henger den på en stol. Hallo, jeg er hjemme Jeg lager middag til oss jeg. (CONT D) Hallo? EXT. GÅRDSPLASS. ETTERMIDDAG Han kjører inn på gårdsplassen til kameraten og går ut av bilen. Han ringer på døra til kameraten. Kameraten åpner døra. Hei! Vil du kjøpe den? Bilen altså. Den bilen som du aldri skulle selge? Jeg trenger penger. Jeg skal dra! I dag? Nå. Kan jeg låne telefonen din? Jeg trenger billett. INT. KJØKKEN. ETTERMIDDAG Hun setter posen fra seg på kjøkkenbenken... du kan jo svare meg da? Hun tar ut en liter melk fra posen og går til kjøleskapet for å sette den inn. Hun ser en lapp på kjøleskapsdøren. Hun river lappen ned og leser den. På lappen står det; Jeg måtte dra. Ringer deg når jeg er fremme. På lappen er det tegnet et hjerte. INT. BIL 1. ETTERMIDDAG
Vi rekker aldri det sju-flyet. Joda, det går fint! De kjører ut av gårdplassen INT/EXT. BIL 1 PÅ LANDEVEI. ETTERMIDDAG De kjører. Du har husket pass ikke sant? Bilen hoster. Hva skjer? Faen, jeg veit ikke! Bilen stopper. Han og kameraten går ut av bilen. Kameraten kikker under panseret. Han holder hendene på hodet Herregud, nå rekker jeg det aldri! Ta bussen! Jeg fikser bilen Han løper bortover veien med kofferten i hånda. EXT. GÅRDSPLASS. ETTERMIDDAG Hun småløper til bilen sin (bil 2), med en koffert i hånda. Hun legger kofferten i baksetet og setter seg i førersetet. Hun kjører ut av gårdsplassen EXT. FLYPLASS. ETTERMIDDAG Han kommer ut fra flybussen. Han puster tungt og tørker svetten fra pannen. Han begynner å hoste. Han holder seg for munnen mens han går bortover mot inngangen. Han hoster kraftig i hendene. Han ser i hendene sine. Han holder på å besvime. INT/EXT. BIL 2 PÅ LANDEVEI. ETTERMIDDAG Hun kjører Hun ser bilen hans. Kameraten står med hodet nedi panseret. Hun stopper brått og rygger et par meter tilbake til bilen. Hun lener seg ut av vinduet. Hvor er han?!?
Han tar sju-flyet Jeg skal bli med ham! Skynd deg, og lykke til! Hun kjører. Kameraten vinker. EXT. FLYPLASS. ETTERMIDDAG Han sitter alene på en benk med hendene foldet i fanget. Hun kommer løpende mot han. Åh herregud jeg rakk deg! Jeg skal bli med deg. Vi rekker det! Han sitter og ser på henne uten å svare Nei, vi rekker det ikke Jo! Kom igjen! Vi har ikke tid... og det er greit Han åpner hendene sine og viser de til henne. De er fulle av blod Hun setter seg ned ved siden av han på benken, og tar han på skulderen. Åh, vennen min... vi må få deg på sykehuset. Nei... vi drar hjem en stund En stund? Ja, den tiden det tar.