Tiltaksplan Hammerfest Maritime Service AS

Tiltaksplan Hammerfest Maritime Service AS Akvaplan-niva AS Rapport: 5724-1

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskninginnen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Tiltaksplan Hammerfest Maritime Service AS Forfatter(e) / Author(s) Ida Dahl-Hansen Nina Mari Jørgensen Chris Emblow Akvaplan-niva rapport nr / report no 5724-1 Dato / Date 27.04.2012 Antall sider / No. of pages 25 + 0 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Hammerfest maritime service AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Espen Kinn Sammendrag / Summary Hammerfest maritime service AS, et eiendomsselskap i Hammerfest, har planer for videreutvikling av to eiendommer lokalisert på Fugleneset. Begge eiendommene er tidligere undersøkt med tanke på forurensning i grunnen og i sjøsedimenter. Hammerfest maritime service AS har bedt Akvaplanniva om å bistå med å utarbeide en tiltaksplan, og dette dokumentet beskriver områdenes miljøtilstand basert på tidligere undersøkelser, videre er tiltakene og ulike forhold knyttet til oppfølging og overvåking beskrevet. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Nina Mari Jørgensen Anita Evenset 2012Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 PROBLEMBESKRIVELSE... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Miljøtilstand... 4 1.2.1 På land... 6 1.2.2 I sjø... 7 1.3 Helserisiko... 8 1.4 Miljørisiko... 8 1.5 Spredning... 8 1.6 Konklusjoner fra tidligere undersøkelser... 9 1.6.1 På land... 9 1.6.2 I sjø... 10 1.7 Vurdering av datagrunnlag... 10 2 TILTAKSPLAN... 12 2.1 Planlagte tiltak... 12 2.1.1 Tiltak på land... 12 2.1.2 Tiltak i sjø... 12 2.2 Miljøpåvirkning... 13 2.3 Alternative tiltak... 14 2.3.1 På land... 14 2.3.2 I sjø... 15 2.4 Kostnadsoversikt... 15 2.5 Fremdrift... 16 2.6 Massedisponering... 16 2.7 Avbøtende tiltak... 16 2.8 Overvåking i sjø... 16 2.8.1 Metoder... 17 2.8.2 Før tiltak... 18 2.8.3 Under tiltak... 19 2.8.4 Etter utført tiltak... 19 3 REFERANSER... 20 Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 1

Forord Undersøkelser utført av Akvaplan-niva på eiendommene gnr/bnr 21/216 og 21/86, eid av Hammerfest maritime service AS i 2006 og 2011 (trinn 1 risikovurdering) påviste forurensning i grunnen. En utvidet risikovurdering (trinn 2) utført på gnr/bnr 21/86 i 2010 på bakgrunn av 2006-undersøkelsen påviste helsefarlige verdier av tungmetallene bly og krom, samt fare for spredning/utlekking av arsen, bly, kobber og sink. Også sedimentene i sjø utenfor eiendommen er forurenset, med forhøyde nivåer av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), tributyltinn (TBT) og enkelte metaller (Götsch 2006). Hammerfest Maritime Service AS har bedt Akvaplan-niva om å bistå i å utarbeide en tiltaksplan for området (både land og sjø). Det skal ryddes opp i forurenset grunn der det tidligere bl.a. har stått en gammel tårnkran. Massene herfra skal fjernes, mens tomta ellers skal planes ut for å gi plass til ny bygningsmasse. I sjøen er det planer om å etablere et strandkantdeponi bak en spuntvegg, der det skal lagres forurensede masser fra en opprydding i Hammerfest havn. Det skal så fylles ut med rene masser fra land for å gjøre plass til for nye bygninger. Akvaplan-niva har ikke kompetanse på geotekniske aspekter, så foreliggende dokument omhandler primært miljømessige forhold. Akvaplan-niva har sammenstilt eksisterende informasjon om området, vurdert behovet for ytterligere undersøkelser og utført innledende vurderinger i forhold til tiltak. Tromsø, 26.04.2012 Nina Mari Jørgensen Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no

1 Problembeskrivelse 1.1 Områdebeskrivelse Skipsverftet Hammerfest industriservice ligger ytterst i Hammerfest havn, ut mot Fugleneset. Området er regulert til industri. Eiendommene til Hammerfest maritime service AS ( hhv. gnr/bnr 21/216 og 21/86) ligger på en fylling som strekker seg langs sjøkanten fra slippen til moloen (Figur 2). Figur 1 Området ved Hammerfest industriservice, sirkler markerer omtrentelig tomteområdene. Orange sirkel markerer eiendommen 21/216 og blå sirkel eiendommen 21/86. I forbindelse med undersøkelsene av området i 2006 (Götsch 2006) ble det opplyst at det under bygging av ny kai på 60-tallet ble benyttet bilvrak og annet avfall som utfyllingsmasse. I et referat fra et møte mellom tiltakshaver og Fylkesmannen i Finnmark (oktober 2011) er det opplyst at bilvrak, bussvrak, tråldører og annet jernskrot enkelte steder er benyttet som fyllmasser, mens husholdningsavfall er benyttet andre steder. Stedvis har grunnen sunket med ca. 20 cm, trolig fordi metallskrap (for eksempel bilvrak og lignende) har rustet og kollapset. I 1996 ble Hammerfest Maritime Service AS etablert på eiendommen med gnr/bnr 21/86. Det har imidlertid vært verftsaktivitet på eiendommen siden 1950-tallet (TA 2044./2004). Hammerfest Maritime Service er nå et eiendomsselskap, mens Hammerfest Industriservice AS driver reparasjon og vedlikehold av skip og båter (kilde: www.brreg.no). Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 3

På naboeiendommen til selve verftet, gnr/bnr 21/216, består grunnen til dels av sand, skjellsand, myrjord, grus og mindre og større steiner blandet med en del jernskrot og noe søppel. Det har vært en brann på området, og rester fra brannen (tømmer osv.) ble gravd ned på området. Ulike skipsverfts-aktiviteter kan ha ført til/kan føre til forurensning av grunn og sjø. Dette gjelder f.eks. sandblåsing av skipsskrog, påføring av bunnstoff, lagring og oppbevaring av oljetønner, ulike kraner og hydrauliske systemer med mere. Følgende mulige forurensninger kan ligge i grunnen etter skipsverftsaktivitetene: Løsemidler, klororganiske stoffer, tjære, olje, kadmium, kobber, krom, nikkel, bly, sink, tinnorganiske og blyorganiske stoffer (Klif 2876/2012). Fase 1 av de fylkesvise tiltaksplanene peker på Hammerfest havn som et forurenset havneområde, der Hammerfest Maritime Service AS og slippen/verftet på Fugleneset er antatt å være en av flere kilder til forurensningen (Skjegstad et al. 2003). 1.2 Miljøtilstand Miljøtilstanden på land og i sjø utenfor verftet er undersøkt og risikovurdert i flere omganger: Götsch 2006: Undersøkelse av forurenset grunn på land (gnr/bnr 21/86) og forurenset sediment i sjø. Götsch et al. 2010: Risikovurdering trinn 2, basert på resultatene fra 2006 på land. Rasmussen et al. 2011: Ytterligere prøvetaking på land, primært på gnr/bnr 21/216, men også ved området der den hydrauliske kranen stod på gnr/bnr 21/86. I tillegg omtaler Skjegstad et al. (2003) flere undersøkelser fra Hammerfest havn, og enkelte av prøvepunktene er i nærområdet til verftet. I henhold til Klima og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) kan miljøtilstanden i sedimenter klassifiseres til 5 ulike tilstandsklasser (Tabell 1) basert på innhold av miljøgifter. Et tilsvarende system benyttes for klassifisering av forurenset grunn (TA 2553/2009), men dette har andre grenseverdier for hver miljøgift. Disse klassifiseringssystemene er benyttet i de ovennevnte undersøkelser. Tabell 1 Tilstandsklasser for marine sedimenter og forurenset grunn gitt i veilederne TA-2229/2007 og TA-2553/2009. Tilstandsklasse/ I II III IV V Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig I sjø På land Bakgrunnsnivå Normverdi Ingen toksiske effekter Helsebaserte akseptkriterier Kroniske effekter ved langtidseksponering Helsebaserte akseptkriterier Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Helsebaserte akseptkriterier Svært dårlig Omfattende akutttoksiske effekter Nivå som ansees å være farlig avfall Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no

Miljøtilstanden i sjø og jord basert på resultatene fra ovennevnte undersøkelser er vist i Figur 2. Figuren er konservativ, og viser høyeste tilstandsklasse på hver stasjon. Tabell 2 viser hvilken forbindelse dette utgjorde per stasjon vist i figuren. Figur 2 Miljøtilstanden i jord og sjø fra prøvepunkter ved eiendommen 21/86 og 21/216 på Fuglenes i Hammerfest. Resultatene fra Akvaplan-niva-rapportene i 2006 og 2011 samt Skjegstad et al. (2003) er sammenstilt mot Klima- og forurensningsdirektoratets veileder TA- 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset jord, veileder TA-1467/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (tang og blåskjell) og TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. Miljøtilstanden er beskrevet med fem tilstandsklasser og fargekoder. Se Tabell 2 for stasjonsbeskrivelse og mer informasjon om forurensning. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 5

Tabell 2 Stoffer som utgjorde høyeste tilstandsklasse på de ulike stasjonene på Fugleneset, samt dybde, sted og tid prøven er tatt. Tilstandsklasser er i henhold til veilederne TA-2229/2007for sjø og TA-2553/2009 for land. År Stasjon Stoff mg/kg tørrvekt Tilstandsklasse Medium Dyp cm 2011 1 Zink 3030 4 Jordprøver 0-130 cm 2011 2 Krom 83,1 2 Jordprøver 0-40 cm 2011 3 Alifater > C12 C35 601 4 Jordprøver 0-20 cm 2011 4 Alifater > C12 C36 749 4 Jordprøver 0-50 cm 2011 5 Bly 4,4 1 Jordprøver 0-90cm 2011 6 Bly 3,1 1 Jordprøver 0-60 cm 2011 7 Alifater > C12 C36 140 2 Jordprøver 0-40 cm 2011 8 Alifater > C12 C38 699 5 Jordprøver 40-80 cm 2006 1 TBT 0,71 5 Grabbprøver i sjø 2006 2 TBT 1,1 5 Grabbprøver i sjø 2006 3 TBT 0,26 5 Grabbprøver i sjø 2006 5 TBT 0,24 5 Grabbprøver i sjø 2006 PP1 Bly 390 4 Jordprøver 0,8 m 2006 PP2-1 Krom 39 2 Jordprøver 0,5 m 2006 PP3-1 Bly 3 600 5 Jordprøver 0,4 0,6 m 2006 PP4-3 Krom 15 2 Jordprøver 2 3 m 2006 PP5-2 Kobber 1100 4 Jordprøver 1,5 2,2 m 2006 PP6-3 Krom 25 2 Jordprøver 0,2 2 m 1998 Ham 1 TBT 2,76 5 Grabbprøver i sjø 1998 B3 TBT mg/kg tv 14 933 5 Blåskjell 1998 T2 Kobber (mg/kg tv) 19,6 3 Tang 1 2 3 4 5 1.2.1 På land Det ble gjennomført en undersøkelse av miljøtilstanden på eiendommen til selve verftet, gnr/bnr 21/86, i mars 2006 (Götsch, 2006). Resultatet av undersøkelsene viste forhøyede konsentrasjoner (dvs. høyere enn SFTs normverdi for mest følsomt arealbruk) av PAH, PCB, oljeforbindelser, arsen, bly, sink, krom, kobber, nikkel og kadmium på enkelte stasjoner. En stasjon utmerket seg som spesielt forurenset. Undersøkelsene i 2011 på naboeiendommen gnr/bnr 21/216 viste at sink og tyngre alifater forekommer i konsentrasjoner som tilsier dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse IV) på stasjon 1 (sink), 3, 4 og 8 (alifater), mens arsen, kobber, sink, sum PAH og benso(a)pyren opptrer i konsentrasjoner tilsvarende moderat miljøtilstand (tilstandsklasse III) på enkelte stasjoner (Rasmussen et al. 2011). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no

1.2.2 I sjø Resultater fra Götsch (2006) viste at sjøområdet utenfor verftet inneholdt betydelige konsentrasjoner av miljøgifter. De organiske miljøgiftene (PAH, PCB) og TBT viste høyest konsentrasjoner, mens det var noe lavere konsentrasjoner av metaller. Nivåene av PAH tilsvarte tilstandsklasse III IV (høyest på stasjonene lengst fra land), nivåene av PCB tilstandsklasse III V (lavest nærmest land) og nivåene av TBT tilstandsklasse V. Nivåene av metaller var innenfor tilstandsklasse I - III i alle prøvene. Når det gjelder TBT så fant Götsch (2006) at konsentrasjonen avtar med økende avstand fra verftet, med ett unntak. Det anses som sannsynlig at verftsaktivitet har bidratt til en belastning med TBT i området utenfor verftet. I følge Götsch (2006) ligger stasjon 1 ligger nærmest slippen, og det vil derfor kunne synes logisk at denne stasjonen er mest påvirket av aktivitetene ved verftet. Dette var imidlertid ikke tilfelle. Årsaken til dette er sannsynligvis at sedimentet på stasjon 1 er meget grovt og det har dermed en begrenset evne til å holde på miljøgifter (miljøgiftene bindes til de fine partiklene i sediment). Det var også vanskelig å få tak i prøvemateriale nært land. Resultatene fra 2006-undersøkelsen er i samsvar med resultater fra tidligere undersøkelser gjennomført i nærheten av verftet (Skjegstad et al. 2003). Blåskjell og tang ble analysert for innhold av miljøgifter i forbindelse med en havneundersøkelse utført i 1997/1998 (Jørgensen et al. 2000). En blåskjellstasjon (B3) befant seg utenfor verftet på Fuglenes. Blåskjellene hadde tilstandsklasse I og II for alle forbindelsene undersøkt for, med unntak av TBT, som ble funnet i tilstandsklasse V og PAH, som ble funnet i tilstandsklasse III. En tangstasjon (T3) var plassert utenfor verftet, og tangen var markert forurenset (tilstandsklasse III) med kobber. I tillegg (ikke vist i kartet i Figur 2) er det utført miljøtekniske undersøkelser i forbindelse med Hammerfest kommunes "Ren havn"-prosjekt. Undersøkelsene fra 2009 inkluderte områdene utenfor verftet, og viste lite forurensning relatert til metaller, med unntak av for kobber (tilstandsklasse IV), og moderat forurenset for PCB (tilstandsklasse III) og sterkt forurenset for TBT (tilstandsklasse V) (Jahren 2009). Figur 3 Prøvestasjoner ved Fugleneset. Kilde: Jahren 2009. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 7

Norsk Institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) har utført analyser på fisk fra Hammerfest havn ved en rekke anledninger, og funnet blant annet lave nivåer av kvikksølv i torskefilet (Nilsen og Julshamn 2011) og høye nivåer av dioksiner og dioksinliknende PCB i torskelever (Nilsen et al 2011). Nivåer av dioksiner og dioksinliknende PCB var imidlertid høyest i Hammerfest indre havn, lavere ute ved Fugleneset og nivåene hadde generelt sunket siden forrige undersøkelse, ca 10 år tilbake (Nilsen et al. 2011) 1.3 Helserisiko Arealbruken på området er regulert til industri. Overflaten på eiendommen risikovurderingen er foretatt for (gnr/bnr 21/86) består av faste dekker, eller bygninger. Grunnvannet brukes ikke, det er ingen dyrking av grønnsaker eller nyttevekster på tomta. Risikovurdering trinn 2 (Götsch 2010) viste at det er helsefare knyttet til verdiene av bly og krom i deler av massene på land, hovedsakelig knyttet til en stasjon (P 3). Her stod tidligere en hydraulisk operert kran. 1.4 Miljørisiko Når det gjelder jordeiendommen på verftet (gnr/bnr 21/86) ble maksnivåene av arsen, bly, kobber og sink funnet å være høyere enn akseptkriteriene som ble beregnet av Götsch (2010) og det antas at disse stoffene representerer en risiko for utlekking til omkringliggende miljø. Eiendommen ved siden av, med gnr/bnr 21/216, har nivåer av miljøgiftene sink og alifater (>C12-C35) som tilsvarer tilstandsklasse IV på enkelte stasjoner (Rasmussen et al. 2011). Tilstandsklasse IV kan aksepteres for gjeldende arealbruk, som er industribruk, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Rasmussen et al. (2011) fant verdier av sink i grunnen på 3030 mg/kg. Dette er over akseptkriteriene som Götsch 2010 beregnet mht. utlekking (1680 mg/kg for sink). Sink utgjør altså en risiko for utlekking. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av miljøgifter i grunnen som fører til krav om helsebasert risikovurdering på denne eiendommen. 1.5 Spredning Siden fyllingen der verftet er lokalisert er tidevannspåvirket, er det risiko for utvasking av miljøgifter fra nedre del av fyllinga til sjø (Götsch 2006). Andre deler av eiendommen er delvis tildekket av bygninger eller asfalt, og vanninntregning har av den grunn vært begrenset. Siden fyllinga har ligget i ro i mange år, ble det også vurdert som sannsynlig at mange av de vannløselige stoffene har blitt mobilisert og er vasket ut. Spredningspotensialet ble som nevnt over vurdert av Götsch (2010), og arsen, bly, kobber og sink forventes å representere en risiko for utlekking til omkringliggende miljø. Prøvene tatt i 2011 var tatt i øvre del av eiendommen (gnr/bnr 21/216), og Rasmussen et al. (2011) vurderte spredningspotensialet til å variere i forhold til de ulike forbindelsene. Sink i tilstandsklasse IV ble funnet i stasjon 1 på 130 200 cm, dvs. dypt nede i massene, og er dermed lite utsatt for overflatevann eller regn. For alifater ble forurensningen funnet i overflaten eller høyt oppe på stasjon 3, 4 og 8. Overflaten på stasjon 3 og 4 er ikke tildekket slik at regn og overflatevann teoretisk kan vaske forurensningen videre, både nedover i massene og utover mot sjøen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no

1.6 Konklusjoner fra tidligere undersøkelser 1.6.1 På land Eiendommen gnr/bnr 21/86 Analyseresultatene av jordprøvene fra 2006 viste at fyllinga er nokså forurenset både i topplag og i dypere masser (Götsch 2006). Klif s normverdier for mest følsomt arealbruk overskrides for en eller flere komponenter i samtlige prøver. Ettersom fyllinga er tidevannspåvirket vil det være en viss risiko for utvasking av miljøgifter. Prøvepunkt 3, som har de høyeste overskridelser av normverdien for metaller, er imidlertid upåvirket av tidevann. Noe utvasking derfra vil kunne foregå via overflatevann eller grunnvann. Siden fyllinga har lagt i ro i mange år er det imidlertid sannsynlig at de mest vannløselige forbindelsene allerede er vasket ut. Dersom gravearbeider skal gjennomføres i området er det imidlertid en risiko for spredning, og tiltak for å hindre spredning bør gjennomføres. Sigevann fra land kan også føre med seg miljøgifter til sjø. Vanninntregningen i fyllinga vurderes å være begrenset, ettersom mesteparten av arealet er dekket av asfalt og bygninger (et unntak er et lite område bak hallen hvor prøvepunkt 6 er plassert). Det er ikke grunnvannsuttak på tomten, slik at det er vannkvaliteten for marine organismer som er avgjørende ved en spredningsvurdering til grunnvann eller sjø. Risikovurderingen gjennomført i 2010 (Götsch et al. 2010) viser at nivåene av bly og krom ligger over de beregnede akseptkriterier for helse med gjeldende arealbruk. I tillegg ble det påvist konsentrasjoner over akseptkriteriene for beregnet utlekking for stoffene arsen, bly, kobber og sink. Ifølge Götsch et al. (2010) er følgende nødvendig for å oppnå miljømålene for eiendommen: Miljømål 1 - Det skal ikke forekomme forurensning på tomta som kan være helseskadelige eller ha andre miljøkonsekvenser for nåværende eller fremtidige brukere av området, verken ute eller inne i bygg (helsebasert risikovurdering) Det anbefales å fjerne de mest forurensede massene, særlig rundt prøvepunkt 3, som i vesentlig grad bidrar til at den nye beregnete grenseverdien for miljømål 1 (helse) overskrides. Massene der er uansett så forurenset at de anses som farlig avfall og bør fjernes. Miljømål 2 - Det skal ikke spres forurensning fra eiendommen i en slik grad at det har konsekvenser for sjøfugl, fisk og annet liv eller for dyr i sedimentene i nærliggende sjøområder (spredningsbasert risikovurdering). Konklusjonen fra risikovurderingen er at det sannsynligvis lekker ut miljøgifter fra eiendommen. Fordi de beregnete akseptkriteriene er konservative, er det mulig at målinger av utlekkingen kan vise noe annet enn beregningene. Götsch et al. (2010) anbefaler derfor enten - Måling av utlekking. Dette kan gjøres gjennom å sette ned sigevannsbrønner og analysere vannprøver tatt fra sigevannsbrønnene. Konsentrasjonen av miljøgifter i vannprøvene vil avgjøre om det er nødvendig med tiltak eller ikke. - Gjennomføre tiltak uten å måle utlekking først. Dette innebærer å fjerne de mest forurensede massene, særlig rundt prøvepunkt 1, 3 og 5 (se Figur 2 ) og muligens i tillegg sikre fyllingen mot utvasking. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 9

Eiendommen gnr/bnr 21/216 Forurensningsnivået i de undersøkte massene er i grenseland for hva som kan utløse tiltak (fjerning eller spredningsbegrensning gjennom innkapsling eller reduksjon av vanngjennomstrømning) (Rasmussen et al. 2011). Nedsetting av sigevannsbrønner og eventuelt videre undersøkelser i sjø vil muligens kunne avdekke om forurensningen fra eiendommen spres til sjø. Alle undersøkelser på området har imidlertid avdekket at grunnen er svært heterogen, ettersom det er blandingsmasser som er fylt ut på området. Dette tilsier at det vil bli svært utfordrende å følge forurensningen i massene på større skala enn et par meter. Hvis brønner/prøvetakingsstasjoner ikke plasseres meget tett er det mulig at de ikke fanger opp utlekking. Det er således tvilsomt om sigevannsbrønner vil kunne gi gode svar på hvor mye som eventuelt lekker ut fra eiendommen. På den annen side vil rene masser som finnes spredt mellom de forurensede massene sannsynligvis fungere som filter, slik at eventuell utlekking reduseres. 1.6.2 I sjø Nivåene av PCB, PAH og metaller i sedimentprøvene er sammenlignbart med nivåer i sedimentprøver tatt andre steder i Hammerfest havn (Skjegstad et al. 2003). Nivå av miljøgifter i sediment fra stasjon 1 er lavere enn i sediment fra de andre analyserte stasjonene, noe som kan skyldes at finstoffandel på stasjonen var betydelig lavere enn i de andre stasjonene. Når det gjelder TBT så avtar konsentrasjonen med økende avstand fra verftet (unntak er en økning først fra stasjon 1 til stasjon 2 som lar seg forklare med forskjellen i finstoffandelen). Det anses som sannsynlig at verftsaktivitet har bidratt til en belastning med TBT i området utenfor verftet (Götsch 2006). Det er imidlertid mange andre kilder til forurensning i havnebassenget (Skjegstad et al. 2000). 1.7 Vurdering av datagrunnlag Begge tomtene består av utfyllinger (se 1.1), og grunnen varierer sterkt i sammensetning og struktur. Dette, sammen med aktivitetene som har vært på området, bidrar til en svært uoversiktlig forurensningssituasjon. Med bakgrunn i dette er vi usikre på om det er fornuftig å sette ut brønner for å estimere/overvåke spredning av forurensning gjennom grunnen. Som nevnt i Rasmussen et al. (2011), må i så fall brønner stå svært tett. En slik overvåking skal bidra til å fokusere og prioritere tiltakene, for å hindre forurensning i å spre seg. Når grunnen er svært heterogen grunnet diverse utfyllinger (et lappeteppe rett og slett), er det uforutsigbart hvor spredningsveiene går gjennom grunnen. Når grunnen i tillegg siger sammen på grunn av at fyllingsmaterialene kollapser, gjør dette bildet enda mer komplisert og det er umulig å forutsi fremtidige spredningsveier. Utsetting av passive prøvetakere i sjø er ikke en løsning som kan si noe entydig om grunnen ved Hammerfest maritime som kilde, da havnebassenget er preget av forurensning fra mange ulike kilder (Skjegstad et al. 2000). Etter vår oppfatning må en legge til grunn at det sannsynligvis lekker miljøgifter ut langs fyllingskanten. Tiltak bør da vurderes med utgangspunkt i dette. Det er tilstrekkelig med analysegrunnlag på land for å fastslå miljøtilstand på land og i jord. Situasjonen i sjøen viser klart at sedimentene er forurenset, blåskjellene var forurenset og tangen var forurenset (se 1.2.2). I området hvor Hammerfest Maritime planlegger å etablere en fylling i sjø er det ikke gjennomført noen undersøkelser av forurensningsnivåer, men rett i utkanten av strandsonen har Jahren (2009) prøvetatt (se Figur 3). Det hadde vært ønskelig Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no

med ytterligere kunnskap om miljøtilstand i sedimentene i dette området, men sedimentet i området er svært grovt og hardpakket, noe som gjør at det er vanskelig å ta prøver der i tillegg til at analysene skal baseres på finpartikulært materiale, hvilket det er lite av. Det er grunt og strømutsatt i området, noe som fører til at finkornet materiale blir transportert bort. Eventuell forurensning fra land vil dermed mest sannsynlig ikke samle seg opp i dette området, men vaskes utover til dypere, mindre strømutsatte områder i Hammerfest havn, som vist i Skjegstad et al. (2000). På grunn av verftsaktivitetene er det likevel grunn til å tro at finpartikulært materiale som vil finnes spredt mellom stein/grus vil være forurenset. Ved etablering av en sjøfylling bør det derfor tas forhåndsregler for å hindre spredning av fine partikler. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 11

2 Tiltaksplan Dette kapitlet er basert på opplysninger fra Hammerfest Maritime Service AS. 2.1 Planlagte tiltak Det planlagte tiltaket vil ivareta flere formål: Hammerfest Marine Service AS sitt behov for å fylle ut i sjø, for å kunne videreutvikle eiendommen. Tildekking av forurensede sjøområder utenfor Fugleneset. Lage strandkantdeponi ---- sikker, effektiv og økonomisk deponering av forurenset sjøsediment fra havnen. 2.1.1 Tiltak på land Utbygging av området er tenkt utført i to trinn, i hht til Hammerfest Maritime Service AS. Tomt 21/216: Høyden på bakken er tenkt tatt ned til eksisterende høyde på nabotomt (21/244). Dette gir mye overskuddsmasse som Hammerfest Maritime Service AS ønsker å fylle ut i strandsonen mot nabotomt, men innenfor gjeldende reguleringsplan ( se Figur 4). Det planlegges bygging av nye verkstedshaller trukket opp i øverenden av tomta mot vei. Ubebygde og planerte områder planlegges asfaltert. Fjerning av forurenset masse ved målepunkt ved gammel tårnkran og andre lokasjoner etter eventuelt pålegg. Figur 4 Oversikt trinn 1, utfylling i sjø. Areal ca 1700 m 2. Kilde til kart: Hammerfest Industriservice. 2.1.2 Tiltak i sjø Hammerfest Maritime Service AS har opplyst at utfyllingen i sjø vil foregå i to trinn: Trinn 1: Legging av duk eller sandfilter i sjø, utfylling med rene masser. Denne fyllingen vil dekke et relativt lite areal (Figur 4). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no

Trinn 2: Spunting og deponering av forurenset sjøsediment fra Hammerfest havn (oppryddingsprosjekt "Ren havn") bak spuntvegg. Dette tiltaket innebærer at et større område i sjø fylles ut, ved siden av området for trinn 1, i retning verftet. I trinn 1 skal rene masser legges i sjø i et område med grove sedimenter (stein/grus). Ettersom det sannsynligvis vil finnes forurenset sediment mellom de grovere massene bør det utvises forsiktighet under deponeringen, slik at de forurensede massene ikke spres ut i havnebassenget. Dersom det legges duk i forkant av utfylling vil dette bidra til å begrense eventuell spredning. Tildekking med rene sandmasser (sandfilter) i bunn kan også være et alternativ. Tildekkingsmassene kan bestå av stedegne masser hvis disse er egnet ihht. Klif sin tildekkingsveileder (TA-2143/2005), eller tilførte masser fra en egnet lokalitet utenfor området. Trinn 2 i tiltaket vil i praksis bety etablering av et strandkantdeponi. Strandkantdeponier etableres som et deponi for forurenset sediment, altså masser fra sjø/vann. Strandkantdeponier anlegges vanligvis på to ulike måter: 1) Deponiet kan lages helt tett, da må det i tillegg lages et rensesystem for overskuddsvann. 2) Deponiet kan også lages som et filter. I sistnevnte tilfelle må en bruke erfaringer fra andre prosjekter for å sikre at en velger en metode som best mulig sikrer mot utlekking av miljøgifter. Hvilken metode som er best egnet vil avhenge av forurensningen i massene som deponeres der (dvs. andel partikkelbundet versus andel vannløste miljøgifter). Filter kan være sandfilter, samt filterduker/membraner langs kanter og bunn. Bunnforhold i området hvor deponiet skal etableres og fyllmassenes egenskaper (geotekniske undersøkelser) er viktige å få kartlagt da dette vil ha mye å si for hvordan deponiet etableres (f.eks. cellespunter eller rett spuntvegg) og for stabilitet i etterkant. Geotekniske vurderinger av denne typen går imidlertid ikke Akvaplan-niva inn på, da vi har spesifisert at vi ikke har kjernekompetanse på området. Den eksisterende kaien som ligger på det planlagte deponeringsområdet er planlagt knust og benyttet som del av fyllmassen i deponiet. Kaien er trykkimpregnert og det antas at kaien i det videre arbeide vil bli betegnet som farlig avfall. I kravene til strandkantdeponiet som ble anlagt ved Prostneset i forbindelse med mudringen av Tromsø havn var det kun tillatt å deponere ren knust betong fra kaier med PCB-konsentrasjon under 0,01 mg/kg. Rivningsavfall fra bygninger på kai eller andre steder fra ble ikke tillatt brukt i deponiet (Fylkesmannen i Troms 2007). Alternative løsninger for deponering av kaia bør vurderes. Etter at deponiet er ferdig innfylt med mudrede sedimenter, må sedimentene dekkes til med rene masser og tette dekker bør etableres. Hammerfest Maritime Service AS planlegger her å bruke rene landmasser fra andre prosjekter i området da de selv ikke disponerer så mye masse. Omdisponering av lite til lett forurensede masser fra egen eiendom er en mulighet. Massene plasseres i så tilfelle over høyvannsnivå. 2.2 Miljøpåvirkning Tiltaket har flere mulige miljøpåvirkninger: Under tiltaket på land må en hindre spredning av forurenset jord og sørge for sikker lagring og mellomlagring, samt sikre trygge arbeidsforhold for de som skal utføre arbeidet. Spredning av forurenset sediment ved deponering av masser i sjø her er det noe usikkerhet knyttet til eventuell miljøpåvirkning, da analyseresultatene fra den ene stasjonen som ligger grunt tilsa lite forurensning, med unntak for tributyltinn. Videre Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 13

er sedimentet grovt og hardt (pga lokale forhold og strømpåvirkning) noe som gjør at spredningsrisiko er relativt lav. Tildekking av fauna/flora i fjæra er en miljøpåvirkning, men svært lokal sådan. Eventuelle brunalger, assosiert fauna, samt bunnlevende organismer vil dekkes til i tiltaksområdet, samt påvirkes i umiddelbar nærhet. Ettersom strandsonen i dette området er representativ også for de nærliggende områdene, er det grunn til å tro at rekolonisering av flora/fauna i ytterkanten av influensområdet vil foregå rimelig raskt. 2.3 Alternative tiltak 2.3.1 På land Som nevnt er noe av massene på land på Fugleneset klassifisert som farlig avfall, gjelder eiendom gnr/bnr 21/86 (Götsch 2006), mens massene på 21/216 var forurenset (Rasmussen et al. 2011). Nulltiltak Nulltiltak vil si å ikke foreta noen opprydding. Dette er ikke et alternativ i og med at massene er funnet å representere en spredningsrisiko og helserisiko (gjelder eiendom gnr/bnr 21/86 (Götsch 2006)) og fylkesmannen i Finnmark har i sine varsler og pålegg vært tydelige på at det er behov for opprydding. Deponering i godkjent avfallsdeponi eller behandlingsanlegg på land. Rene masser fra land kan legges i strandkantdeponi, men sterkt forurensede masser bør transporteres til godkjent deponi. Ettersom det ikke finnes deponier som kan ta imot forurensede landmasser i Finnmark (jmf. Fylkesmannen i Finnmark) må massene transporteres (lukket lastebil eller båt/lekter) til godkjent deponi i andre deler av landet. Sandfilter For å hindre spredning av forurensning fra fyllinga er det en mulighet å anlegge et sandfilter i forkant av fyllingen, som kan fungere som en barriere for utlekking av miljøgifter til sjø. I så tilfelle legges en duk av geotekstil ut nærmest fyllinga, deretter graves en grøft som fylles ut med grov pukk/sprengstein. På utsiden av denne graves det ut og fylles inn med sand, og så legges det grov stor stein på utsiden for å forhindre utvasking av sand med sjøvann. Oppå sanden legges rene fyllmasser som så kapsles inn med asfalt, hardpakket jord e.l. Dette for å kunne drenere bort overflatevann (Valen 2006). En fylling i sjø (rene masser) på nedsiden av landfyllinga vil i praksis fungere som en barriere for utlekking av partikkelbundet forurensning. Omdisponering av forurensede grunnmasser Området som det må ryddes opp i skal fortsette å være et industrielt område også etter oppryddingen. Da kan man akseptere at grunnmassene har tilstandsklasse 4 eller lavere. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no

Rene eller lite forurensede masser kan fritt omdisponeres på egen eiendom. Undersøkelsene gjort i 2011 (Rasmussen et al. 2011) viste at massene fra stasjonene 5 og 6 hadde tilstandsklasse I, og regnes som rene. Massene fra stasjon 2 og 7, samt massene fra stasjon 8 ned til 40 cm dyp har tilstandsklasse 2. Undersøkelsen gjort i 2006 (Götsch 2006) viste at massene fra stasjonene PP2-1, PP4-3 og PP6-3 hadde tilstandsklasse 2. Disse massene er lite forurensede og kan disponeres fritt. 2.3.2 I sjø Stabilisering og solidifisering (STSO) Siden det skal anlegges bygninger oppå det planlagte strandkantdeponiet, må massene være stabile og godkjente for bygninger. Det kan derfor bli nødvendig å stabilisere og solidifisere (STSO) massene som legges i deponiet. Dette er igjen avhengig av massenes egenskaper, og det må gjøres geotekniske vurderinger i forkant. Slik stabilisering og solidifisering gjøres bl.a. ved å tilsette kjemikalier til sedimentet. Dette ble gjort under mudringer av Trondheim havn i 2002/2003 (Berger 2003). Mudrede masser ble tilsatt blandinger av sement, filteraske og kalk for å oppnå byggegrunn med tilstrekkelig geoteknisk stabilitet. Stabiliseringen medførte redusert vanngjennomstrømning i deponerte masser og derfor potensielt mindre transport av miljøgifter ut av deponiet. 2.4 Kostnadsoversikt Vi har ikke grunnlag på det nåværende tidspunkt å anslå kostnader forbundet med tiltaket. I forbindelse med Hammerfest kommunes "Ren havn"-prosjekt ble kostnadene anslått som vist i tabellen under. Mudring og deponering av masser er anslått til 77,5-137 Mkr. Deponering er relatert til tiltaket som planlegges av Hammerfest Maritime Service. Tabell 3 Tiltaksløsninger og kostnader Hammerfest havn. Kilde: Fylkesmannen i Finnmark, tiltaksplan 2006. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 15

2.5 Fremdrift Fjerning av de mest forurensede masser på land og etablering av sjøfylling med rene masser (trinn 1) planlegges satt i gang sommeren 2012. Etablering av strandkantdeponi og utfylling med masser her skal gjøres i samarbeid med prosjektet "Ren havn", ettersom det er masser fra Hammerfest havn som skal deponeres i strandkantdeponiet. Fremdrift vil dermed være relatert til dette prosjektet. 2.6 Massedisponering I forbindelse med trinn 1 vil arealet som fylles ut i sjø være på ca. 1500 m 2, fortrinnsvis rene masser. Forurensede masser håndteres i forhold til gjeldende regelverk. Videre utfylling av masser fra Hammerfest havn/ren Havn-utbyggingen skal håndtere et massevolum på ca 200 000 m 3, hvorav Fugleneset utgjør 70 000 m 3 (telefonsamtale med Tor Harry Bjørn, "Hammerfest Ren Havn"). Utfyllingsarealet i sjø ved Fugleneset er ikke kjent pt. 2.7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak på land kan være støvdempende tiltak for å hindre spredning av forurenset jord, evt. sikre at personell er iført støvmasker. Tiltaket i sjø skal foregå i grunne områder rett utenfor verftet, der det ikke er påvist forurensning av betydning, med unntak av tributyltinn (Götsch et al. 2006). Oppvirvling av forurenset sediment kan forekomme, men om det legges duk i forkant av tiltaket vil dette begrense problemstillingen betydelig. Bruk av siltskjørt er også en mulighet for å hindre spredning av oppvirvlet sediment, men siltskjørt er vanskelig å bruke dersom det er mye strøm i området. 2.8 Overvåking i sjø Hammerfest Maritime Service AS planlegger å etablere et strandkantdeponi for forurensede masser på sin eiendom og stille det til disposisjon for Hammerfest kommune ("Hammerfest ren havn"). Etablering av et deponi for forurensede masser vi sannsynligvis utløse krav om overvåking i mange år fremover for å påse at forurensning ikke lekker ut av deponiet. Det er viktig at ansvarsforhold omkring overvåking avklares før deponietableringen. Etter at de forurensede massene på land er fjernet er det ikke nødvendig med videre overvåking på land. Aktivitetene i sjø bør imidlertid overvåkes både i tiltaksfasen og etter at deponiet er etablert. Dersom det planlagte tiltaket ved Fugleneset ikke samkjøres med en opprensing i tilgrensende deler av Hammerfest havn kan dette være en utfordring for overvåkingen av deponiet ettersom det kan bli vanskelig å avgjøre om forurensning som måles på overvåkingsstasjonene skyldes utlekking fra deponiet eller transport av sediment fra tilgrensende områder. En overvåkingsplan må alltid tilpasses de aktivitetene som til en hver tid skal pågå. En detaljert overvåkingsplan med nøyaktige tidsangivelser kan derfor først utarbeides når en detaljert plan for gjennomføring av tiltak foreligger fra entreprenør. En optimal overvåking Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no

forutsetter et godt samarbeid med utførende entreprenør, og ansvarlig for miljøovervåkingen bør delta på regelmessige byggemøter. Ulike former for tiltak krever ulik overvåking, men det finnes en del generelle metoder som er vanlig å benytte ved ulike former for tiltak. En oversikt over noen av disse er gitt i den følgende teksten. 2.8.1 Metoder For overvåkning av tiltak brukes ofte turbiditetsmålinger, vannprøver, sedimentfeller og passive prøvetakere. Turbiditetsmålinger gjøres kontinuerlig under tiltaksperioden. Dette krever at man også har målere ute på en upåvirket referansestasjon i nærheten da turbiditet kan endre seg naturlig. Automatiske, forhåndsprogrammerte turbiditetsmålere bør settes ut i faste oppankrede rigger. Disse kan programmeres til å utføre hyppige målinger, men resultatene vil kun vise forholdene i et forhåndsbestemt dyp. Målerne må sende data til ansvarlig overvåker, for eksempel via mobilnettet, og være tilknyttet en alarmfunksjon. Dersom turbiditetsmålingene viser forhøyede verdier i forhold til en forhåndsdefinert verdi, bør man ta en vannprøve som analyseres for miljøgifter. Manuelle turbiditetsmålinger bør benyttes ved vannprøvetaking for miljøgiftsanalyser, slik at vannprøvene kan tas i området med høyest turbiditet. Sedimentfeller er mest effektive der det er lite strøm og høy sedimentasjon. De må stå ute i flere uker for å få nok sediment til analyser av miljøgifter, men gir således et bilde på tiltaket over tid. Resultatene fra analyser av sedimentert materiale vil hovedsakelig kunne benyttes til evaluering i ettertid, men i liten grad til korrigeringer underveis. Passive prøvetakere måler vannløselige miljøgifter, og kan si noe om spredningen av slike forbindelser i tiltaksperioden. Ulike prøvetakere, som f.eks. SPMD (Semi Permeabel Membrane Devices) og DGT (Diffusive Gradients in Thin films) (Figur 5; Figur 6), må brukes for å måle henholdsvis organiske miljøgifter og metaller. Det må også plasseres ut prøvetakere i forkant av tiltaket for å måle vannets bakgrunnsnivåer av miljøgifter. Utplassering av blåskjell er en annen metode som kan benyttes til å detektere partikkelbundne miljøgifter. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 17

Figur 5. Venstre bilde viser en Semi Permeabel Membrane Devices (SPMD) montert på en spindel. Høyre bilde viser et metallbur med SPMDer montert. Figur 6. Passiv prøvetaker - Diffusive Gradients in Thin films (DGT). 2.8.2 Før tiltak Før tiltakene starter må det etableres referanseverdier for de parameterne som skal inngå i overvåkingen. Disse referanseverdiene vil være sammenlikningsgrunnlaget for senere prøver tatt ved overvåkning av deponiet. Hvis sedimentfeller skal benyttes betyr det at miljøgiftnivået i sedimenterende materiale bør måles før tiltakene starter. Ved turbiditetsmålinger må referanseverdi måles kontinuerlig parallelt med målinger på potensielt påvirkede stasjoner. Også ved bruk av passive prøvetakere bør referanseverdier etableres i forkant av tiltak. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no

2.8.3 Under tiltak Tiltak i forurenset sjøbunn blir vanligvis pålagt overvåking for å forsikre seg om at spredning av forurensning ikke forekommer. Ved trinn 1 av tiltak i sjø (utlegging av rene masser nært land) vil behovet for overvåking være begrenset dersom forhåndsregler for å hindre spredning av finkornet sediment fra underlaget tas. Turbiditetsovervåking vil være lite egnet under denne fasen av tiltakene ettersom eventuelle partikler i vannmassene i stor grad vil være partikler fra de rene massene. Ved trinn 2 - etablering av strandkantdeponi og innfylling med forurensede masser bør overvåking i sjø gjennomføres. Selve mudringen bør også overvåkes, men dette tiltaket inngår ikke i foreliggende tiltaksplan (del av prosjektet "Hammerfest ren havn"). Ved mudring vil store mengder vann følge med de forurensede sedimentene som skal deponeres, og dette vannet må behandles før det slippes ut til sjø igjen. Sugemudring vil føre til at mye vann følger med massene sammenlignet med mekanisk mudring (grabb, bakgraver) og avvanningsanlegget må tilpasses mudringsmetoden som velges. For å påse at det ikke foregår spredning av miljøgifter ved vannbehandling og utslipp må overvåkingsstasjoner plasseres i nærheten av anleggsområder på land hvor avvanning gjennomføres. I tillegg bør det etableres overvåkingsstasjoner utenfor deponiet (på hver side av deponiet i hovedstrømretning) og disse bør overvåkes så lenge innfylling i deponiet pågår. 2.8.4 Etter utført tiltak Det er ikke nødvendig med overvåking etter tiltakene på land, evt. kan det tas blandprøver i sjikt i gravegropa etter fjerning av massene. Dette for å sikre at tilstrekkelig masser er fjernet. Strandkantdeponiet overvåkes i etterkant av utført tiltak for å påse at forurensede masser ikke lekker ut av deponiet. Vanlige metoder er jevnlige dykkerinspeksjoner, passive prøvetakere og overvåking av biota (f.eks. blåskjell). For å forhindre utlekking er det viktig at vannstanden i deponiet holdes konstant. Dette kan kontrolleres ved å sette brønner i deponiet. Vannstandsmålinger kan da enkelt gjennomføres fra overflaten av deponiet. Dersom vannstanden er konstant er det en god indikasjon på at deponiet fungerer som forutsatt. Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 19

3 Referanser Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012. Grunnforurensing bransjer og stoffer. Faktablad 2876/2012. Bakke, T., Oen, A., Kibsgaard, A., Breedveld, G., Eek, E., Helland, A., Källqvist, T., Ruus, A., Hylland, K., 2007. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA- 2229/2007) Berger, M., 2003. Pilotprosjektet i Trondheim havn. Lokale tiltaksfond delrapport 1. Wikborg, Rein & Co rapport n 2003-017. Götsch, A., 2006. Miljøundersøkelse av eiendom nr. 21/86 (Nestle Norge - Slippen) i Hammerfest. APN-411.3345,16 s. Götsch, A., 2010. Risikovurdering Trinn 2 - Hammerfest Maritime Service 2010. APN-4671 1, 13 s. Fylkesmannen i Troms 2007. Tillatelse til mudring av havnesediment og etablering og drift av stranddeponi for forurenset sediment samt vedtak om gebyr for behandling av saken. Hansen, H.J. & Danielsberg, A. 2009. Tilstandsklasser for forurenset grunn. TA 2553/2009. SFT-veileder. Jahren, T. 2009. Hammerfest havn KF. Miljøtekniske undersøkelser og tiltaksvurderinger. Rambøll. Ref. 1090157/TOJOSL. Jørgensen, E., Velvin, R., Killie, B., 2000. Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg 1997-98. Statlig program form for forurensningsovervåking. Rapport TA 786/00. 123 sider Nilsen, B.& Julshamn, K. 2011. Overvåking av forurensede havner og fjorder 2009/2010. En undersøkelse av kvikksølv i torskefilet fra 15 fjorder og havner langs norskekysten. NIFES. Nilsen, B., Frantzen, S., Julshamn, K. 2011. Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann. NIFES. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-1467/1997. SFT veiledning 97:03. 36 s. Skjegstad, N., Larsen, L.-H. & Skedsmo, M., 2003. Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftsbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november 2003. Akvaplan-niva rapport APN- 412.2749, 133 sider. Rasmussen, S. E., Jørgensen, N. M., Dahl-Hansen, G. A. P., 2011. Undersøkelse av forurenset grunn - Hammerfest maritime Service AS. APN-5447 1, 25 s. TA 2044/2004. Kartlegging av skipsverft. SFT 2004. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no

TA-2143/2005. Tildekkingsveilederen. Klima og forurensningsdirektoratet 2005. Valen, V., 2006. Torsvika Tiltaksplan i forbindelse med etablering av filter. Sørlandskonsult AS. 14 s + vedlegg http://www.klif.no/artikkel 34875.aspx Tiltaksplan Hammerfest maritime Akvaplan-niva AS Rapport 5724 21