AREALUTVIKLING HELSE BERGEN HF Laboratoriebygget HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus 1
INNLEIING Helse Bergen behandla for første gong ein arealplan i 2004. Planen har sidan vore førande for investeringar i bygg, og blir brukt systematisk i samband med utarbeidinga av investeringsbudsjett både for det enkelte år og i langtidsbudsjettet. VI BYGGER NYTT SJUKEHUS! Midt inne blant hus som er over 100 år gamle, veks eit nytt og framtidsretta sjukehus fram. I løpet av dei neste ti åra skal vi investere om lag 8 milliardar kroner i nybygg og ombyggingar. Ei av dei viktigaste oppgåvene mine som administrerande direktør, er å sikre at vi har eit sjukehus som kan ta vare på pasientane - òg om 20 og 30 år. Då trengs langsiktig planlegging, kontroll over økonomien og gode medarbeidarar som kan sette planane ut i livet. Det er fantastisk å sjå nye bygg som reiser seg og ber bod om betre tilhøve for både pasientar og tilsette. Det som ikkje er like tydeleg å sjå frå utsida, men som er like viktig som bygningane, er alt det nye medisinsktekniske utstyret. Vi har prioritert å investere i utstyr innanfor eige budsjett. I tillegg har vi fått store gåver frå eksterne givarar. Det har gjort at Haukeland universitetssjukehus er blant dei sjukehusa i landet som har det mest avanserte og tidsriktige utstyret til behandling av pasientane sine. Vi har fått til mykje bra. Men vi har mange utfordringar igjen. Då har vi berre eitt val: Vi bygger vidare! Stener Kvinnsland Administrerande direktør I løpet av dei neste ti åra skal vi investere om lag 8 milliardar kroner i nybygg og ombyggingar. Strategiplanen (2012 2016) for Helse Bergen inneheld viktige føringar og premissar for arealutviklinga i føretaket. Strategiplanen peikar på følgjande strategiske satsingsområde: Samhandling: Satsingsområdet omhandlar både den eksterne samhandlinga med kommunar og andre samarbeidspartar, og ikkje minst den interne samhandlinga i eige føretak og i regionen. Internt i føretaket er det avgjerande å ha god samhandling på tvers av avdelings- og profesjonsgrenser for å nytte kompetanse og kapasitet på ein best mogleg måte. Intern samhandling kan berre bli betre dersom ein tek bort tradisjonsbundne og kulturelle stengsel mellom avdelingar, postar og yrkesgrupper. Diagnostikk: Rask og rett diagnose er ein føresetnad for gode pasientforløp. Med for låg diagnostisk kapasitet vil behandlinga bli forseinka og påverke heile behandlingskjeda negativt. Høgspesialisert intervensjon og kirurgi: Utviklinga går i retning av meir bruk av skånsame metodar og mindre bruk av open kirurgisk behandling. Slik utvikling finn stad både innan kirurgi, bildediagnostikk og endoskopi. Pasientane kjem raskare tilbake til dagleg aktivitet, og dei samfunnsøkonomiske gevinstane kan bli store. Med meir skånsame inngrep kan ein tilby fleire pasientar behandling. Samstundes skjer det endringar i funksjonsfordeling i regionen slik at vi får ansvar for meir avansert open kirurgi. Auka bruk av moderne intervensjonsmetodar vil òg medføre nye behov for å handtere dei få, men alvorlege komplikasjonane. Kreft: Talet på nye krefttilfelle vil auke med om lag 20 prosent fram til år 2020. Fleire får diagnosen, men betre behandling gjer òg at fleire blir friske. På den andre sida vil det bli ein sterk auke i talet på pasientar som har risiko for seinskadar. Pasientane lever òg lenger med kreftsjukdomen sin. Det er ei stor utvikling i volum og kompleksitet i diagnostikk og behandling. Kreftsjukdom er i dag årsaka til ein fjerdedel av alle dødsfall. Rus: Om lag ein av ti har rusrelaterte helseproblem. Bruk av rusmiddel gir både psykisk og somatisk sjukdom. Det er derfor nødvendig med kompetanse om korleis rus, psyke og somatikk har gjensidig påverknad. Psykisk helsevern for barn og unge: Om lag fem prosent av alle barn og unge har behov for behandling i spesialisthelsetenesta. Desse står i fare for å utvikle kronisk sjukdom om dei ikkje kjem raskt til behandling. Psykiske lidingar hos barn og unge (såkalla milde lidingar) kan gi auka risiko for utvikling av ruslidingar, kriminalitet, åtferdsforstyrringar og vanskeleg skulegang seinare i livet. Strategiplanen seier òg at Helse Bergen skal ha ein fleksibel og framtidsretta infrastruktur, der arealplanlegginga bygger på følgjande prinsipp: Brukarmedverknad i utforminga Fleirbruk og sambruk av areal Unngå faste avdelingsgrenser der dette er føremålstenleg Utvida driftstid for areal og medisinsk-teknisk utstyr Tverrfagleg samarbeid om høgteknologisk utstyr Miljømerksemd HMS-perspektiv Arealplanen er ein delstrategi som skal beskrive konsekvensane av føretaket sin overordna strategi for verksemda når det gjeld bygg- og investeringar. Sidan arealplanen blei ferdigstilt i 2008, har det skjedd mykje på arealområdet i Helse Bergen. Helse Bergen har for tida eit historisk høgt investeringsnivå. Ei rekke store byggeprosjekt er ferdigstilte dei siste åra, og ei rekke nye utbyggingstiltak er starta. Langt på veg er grunnlaget for dette lagt av føretaket sjølv, som over fleire år har generert overskot i drifta som er overført til investeringsbudsjettet påfølgande år. Helse Bergen er òg i ferd med å inngå fleire leigekontraktar knytte til samhandlingstiltak. Det er eit mål at leigeareal blir innarbeidde i arealplanen til føretaket. Det er viktig at leigeareal og bruken av desse areala blir planlagde på dei same premissane som eigde areal. På dei neste sidene vil vi presentere noko av det som har skjedd av arealutvikling i Helse Bergen sidan 2008, og noko av det som skal skje dei neste åra. Dei største og mest kostbare pågåande prosjekta er byggetrinn I av Senter for barn, unge og fødande, Sengebygg sør og Mottaksklinikken. Dei største og mest kostbare framtidige prosjekta vil vere byggetrinn II av Senter for barn, unge og fødande, Senter for partikkelterapi, vidareutvikling av arealet på Nordås (Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering) og Ny poliklinikk og dagbehandling i Sentralblokka. Gjeldande arealplan (2013 2016) blei behandla i styret i Helse Bergen juni 2012, og er sist oppdatert juni 2014. Bergen, mars 2015 2 3
NYTT SENTER FOR BARN, UNGE OG FØDANDE Eit nytt senter for barn og unge har vore under planlegging på Haukeland heilt sidan slutten av 1990-talet. I 2011 gjekk endeleg startskotet for første byggetrinn. Målet er å samle all behandling av barn og unge under same tak, i tillegg til å få føde- og barseleininga ved Kvinneklinikken i same lokale som nyføddeininga ved Barneklinikken. Senter for barn, unge og fødande vil blant anna innehalde sengepostar, poliklinikkrom, operasjonssalar, røntgenavdeling, intensiveining og mottak, og vil gi eit komplett sjukehustilbod til målgruppa. Utanom bygginga av Sentralblokka, er bygginga av det nye sjukehuset det største prosjektet på Haukeland nokosinne. Samla reknar ein med investeringskostnadar på om lag 4,5 milliardar kroner. Eit sjukehus i «barnehøgde» Det er barn og ungdom som skal spele hovudrolla i det nye sjukehuset. Her skal ein samle alle tilbod til dei under 18 år innan psykiatri og somatikk. Grunntanken er at «eksperten skal komme til barnet». Det vil seie at barna og ungdommen skal få både utgreiing, behandling, opphald, skulegang og aktivitetstilbod på same stad. Første byggetrinn Første byggetrinn er alt godt i gang. Først blei bygget som husa Psykiatrisk klinikk rive. Så starta arbeidet med å sprenge ut tomta og køyre bort stein. Heile 70 tonn med sprengstoff måtte til for å gjere plass til dei nye planlagde bygga. 115 000 kubikkmeter med stein er køyrt bort. TAL OG FAKTA Det største byggeprosjektet på Haukeland sidan Sentralblokka blei ferdigstilt i 1983. Byggeprosjektet starta med trinn I i 2011, og er planlagt ferdigstilt med trinn II i 2022. Arealet til det nye sjukehuset vil vere 73 000 kvadratmeter når alt står ferdig. Samla investeringskostnadar er om lag 4,5 milliardar kroner. Første byggetrinn skal stå ferdig i 2016 Dei første som tar plass i det nye bygget er Klinikk psykisk helsevern for barn og unge, Habiliteringstenesta for barn og unge og Energisenteret for barn og unge. Klinikk for psykosomatisk medisin flyttar òg inn i det nye bygget, men berre mellom bels og i påvente av at areal i andre bygningar blir frigjort. Neste byggetrinn Under trinn II av byggeprosjektet skal bygga som i dag husar Barneklinikken og Klinikk psykisk helsevern for barn og unge rivast. Barneklinikken flyttar mellombels inn i eit avlastingsbygg kalla «Sengebygg sør», til det nye bygget står ferdig. Når byggetrinn II er ferdig i 2022, flytter Barneklinikken og Barnekirurgisk post inn. Samtidig flytter òg Fødeavdelinga frå Kvinneklinikken inn i det nye bygget. Då er all behandling av barn, unge og fødande samla under same tak. DESSE FLYTTAR INN I NYTT BYGG 2016: Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Habiliteringstenesta for barn og unge Energisenteret for barn og unge Klinikk for psykosomatisk medisin Barneklinikken flyttar mellombels til «Sengebygg sør» 2022: Barneklinikken Barnekirurgisk post Fødeavdelinga ENERGISENTER FOR BARN OG UNGE Energisenteret for barn og unge er ein in tegrert del av det nye sjukehuset. Energisenteret skal gi eit tilbod til barn og unge med fysiske og psykiske helseproblem. Altfor få barn og unge med sjukdom eller skade får utnytta moglegheitene dei har til fysisk aktivitet. På senteret skal dei bli stimulert til å få realisert sitt fysiske potensial på ein trygg og god måte. Symjebasseng og gymnastikksal I ein stor gymnastikksal med tribune blir det lagt til rette for allsidig aktivitet heile veka frå morgon til kveld. Her kjem det eit 25 meters symjebasseng med tilhøyrande varmtvassbasseng. Meistring og fellesskap Målet er at barn og unge skal få lyst til å vere fysisk aktive, trivast på trening og opp leve fellesskap med kvarandre. Alle som har relasjonar til eller oppgåver knytt til primærbrukarane kan òg bruke senteret. Det kan vere familie, vener, helse perso nell, brukargrupper, idrettslag, lærarar, trenarar, forskarar og studentar. Dette er eit unikt pionerprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Forsking, formidling og samarbeid Energisenteret skal bidra til å opparbeide ny kunnskap om effekt av trening og fysisk aktivitet, og vil innehalde areal for diagnostikk, behandling, rehabilitering, habilitering, undervisning og forsking. Senteret skal bidra til å utdanne trenarar, lærarar, fysioterapeutar, helsesøstrer og andre som har nytte av å lære meir om fysisk aktivitet for barn og unge. Målet er å få meir kunnskap om korleis ein kan lukkast med å integrere barn og unge med kroniske sjukdommar og ekstra ordinære behov, og dele denne kunn skapen med andre. Senteret vil invitere til samarbeid med kommunale etatar, idrettslag og pasientorganisasjonar. 4 5
SENTRALBLOKKA Sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus er viktig i den overordna arealstrategien i Helse Bergen, og skal framleis vere hovudbygget for dei store utgreiingsfunksjonane og den akuttmedisinske aktiviteten i sjukehuset. Det krev modernisering og ombygging. Dette arbeidet starta for alvor med bygginga av ti nye operasjonsstover i andre etasje, som stod ferdige i 2013. Sidan er det sett i gang fleire store byggeprosjekt i Sentralblokka, som for eksempel ny Mottaksklinikk og ny MR-seksjon. Sidan Sentralblokka opna i 1983, har det vore ein stor auke i aktiviteten. Dette vil fortsette i åra framover og sette areala i Sentralblokka under press. For å møte aktivitetsauken har ein jobba systematisk med å reise nye bygg i området rundt Sentralblokka, slik at ein kan flytte nokre funksjonar frå Sentralblokka til desse bygga. Etableringa av Laboratoriebygget og utflytting av laboratorium og universitetsareal frå Sentralblokka var første steg i denne strategien. Parkbygget er eit anna eksempel på dette. Det same er realiseringa av Senter for barn, unge og fødande. Å gjennomføre store ombyggingar parallelt med full drift er svært utfordrande. Den viktigaste avgrensande faktoren for ombygginga av Sentralblokka, er derfor kor mange område ein kan bygge om utan at det reduserer pasientbehandlinga. Nye operasjonsstover Hausten 2013 stod 10 flunkande nye operasjonsstover, 25 opp vakningsplassar og topp moderne medisinsk utstyr klar i andre etasje av Sentralblokka. Dei nye operasjonsstovene skal vere med på å auke operasjonskapasiteten ved Kirurgisk service klinikk med nærmare 50 prosent. Arealet til dei nye operasjons stovene er på 3500 kvadratmeter. Dette er areal som blei frigjort i samband med at laboratorium og Universitetet i Bergen flytta inn i det nye Laboratoriebygget. Lokala er lekre, lyse og med hypermoderne teknologi. Veggane er av lakkert rustfritt stål, taket har eit spesialdesigna ventilasjonsanlegg med mogeleg heit for tilpassa temperaturar i dei ulike sonene i rommet, og operasjonslyset kan varierast i alle mogelege farger. Dei nye operasjonsstovene har i første omgang blitt tatt i bruk av Dagkirurgisk seksjon, Thorax seksjon og Thoraxkirurgisk intensiv- og oppvakingsseksjon. Seks av operasjonsstovene vert brukt til dagkirurgi. Dette betyr at pasientane blir innlagde, opererte og utskrivne same dag. Det er særleg tilbodet innan dagkirurgi, hjartekirurgi, ortopedi og kreftkirurgi som har blitt styrkt. Prosjektet hadde ein prislapp på 380 millionar kroner inkludert utstyr. Det er ikkje det dyraste, men noko av det mest kompliserte sjukehuset har bygd nokon gong. Mottaksklinikken Mottaksklinikken er ein ny måte å tenke mottaksmedisin på i Noreg. Innleggingane i Akuttmottak er dominert av mange kategoriar av øyeblikkeleg hjelp, og talet på pasientar vil auke framover. Mottaksklinikken skal sørgje for god utgreiing av akutt sjuke pasientar, rask diagnose og betre tilrettelegging for dei med samansett sjukdomsbilde. Pasientane vil møte legar med høg kompetanse heilt frå starten av forløpet. Det vil vere fast tilsette legar i Mottaksklinikken, som er spesialistar med ulik bakgrunn og brei erfaring. Mottaksklinikiken skal sikre best mogleg behandling til dei akutte pasientane og samstundes frigjere ressursar i dei høgspesialiserte avdelingane. Mottaksklinikken ligg godt plassert med korte avstandar til både Sentraloperasjonen, Intensiveininga og helikopterdekket. Ei radiologisk eining i Mottaksklinikken og gode avtaler med laboratorieverksemda, skal sikre rask og presis diagnostikk og nødvendig behandling av pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Mottaksklinikken held til i delar av første og andre etasje i Sentralblokka, i tillegg til Akuttpost nær Bergen legevakt. Klinikken opna i 2014, og skal stå heilt ferdig i 2016. Han vil då innehalde Akuttmottak, Korttidspost med 20 senger, Utgreiingsmottak med 40 senger, Diagnostisk senter og Akuttpost. 6 7
SENGEBYGG SØR Landingsplattform I 2012 blei den nye landingsplattforma for helikopter teken i bruk. Luftambulansen har base på Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann, og pasientane må bli frakta med ambulanse opp til sjukehuset. Tidlegare var Grønneviksøren landingsplassen for alle typar oppdrag. No kan dei mest kritisk skadde pasientane bli frakta med helikopter heilt fram til sjukehuset. Landingsplattforma er på over 33 meter i diameter, og er bygd som ei hylle på tredje etasje av Sentralblokka. Den står på eit sjølvstendig fundament, og kan ta i mot dei verkeleg store redningshelikoptera. Etter landing blir pasientane frakta rett frå helikopterdekket og inn i en heis, der tilkomsten til akuttmottak og operasjonsstover er god. Luftverket sin konsesjon har ei avgrensing på 400 landingar årlig. Derfor er det berre dei mest akutte pasientane som blir frakta direkte til Sentralblokka. Ny MR-seksjon I 2015 blei det opna ein ny MR-seksjon på parkeringsdekket i Sentralblokka. To nye MR-maskiner er komne på plass i nye areal i Sentralblokka, begge maskinene er gåver som Trond Mohn har donert til sjukehuset. Det er i tillegg lagt til rette for ei tredje maskin. Dei to MR-maskinene heiter Prisma og Skyra, og begge har ein magnetstyrke på 3 tesla, som er ei måleeining på magnetstyrken til maskina. Dei nye maskinene aukar kapasiteten og gir ein heilt annan kvalitet på bilda som blir tatt. Haukeland er første sjukehus i landet som får installert Prisma-maskina. Sjølv om ein kan utføre mange av dei same undersøkingane på begge maskinene, vil dei ha ulike bruksområde. Maskinene skal brukast både i forsking og klinisk drift. 40 prosent av drifta på kvar maskin skal gå til forsking, det vil seie to dagar i veka. Tre dagar i veka skal maskinene brukast til undersøking av pasientar. I samband med byggetrinn II for Senter for barn, unge og fødande, skal bygget som i dag husar Barneklinikken rivast. Barneklinikken flyttar i denne perioden mellombels inn i eit nytt bygg, foreløpig kalla «Sengebygg sør». Her skal Barneklinikken vere fram til det nye senteret for barn, unge og fødande står ferdig i 2022. På den måten kan ein skjerme dei aller yngste pasientane for den pågåande byggeprosessen. Sengebygg sør er eit sentralt element i den langsiktige arealutviklinga ved Haukeland universitetssjukehus. Nybygget vil bidra til å nå to viktige mål. For det første vil bygget gi ei betre mellombels løysing for Barneklinikken medan ein ventar på innflytting i det nye senteret for barn, unge og fødande. For det andre vil nybygget sikre kapasitet som gjer at ein på lengre sikt kan starte arbeidet med å rehabilitere sengepostane i Sentralblokka. Ein har høge miljøambisjonar for bygget. Dette blir Haukeland universitetssjukehus sitt første passivhus. Bygget har ein enkel struktur som legg til rette for å få dette fram som eit godt miljøbygg. Andre byggeprosjekt knytt til Sentralblokka Ny poliklinikk og dagbehandling: Det har vore ein vesentleg auke i poliklinikkaktiviteten sidan Sentralblokka vart bygd. Samla sett er dagens areal lite eigna til dette formålet, med låg arealeffektivitet og dårleg logistikk. Arbeidet med å utvikle konseptet for ny poliklinikkfunksjon er i gang, og sjølve ombygginga vil starte etter at Mottaksklinikken står ferdig i 2016. Sengeetasjane: Det har ikkje blitt gjort vesentlege endringar i sengeetasjane i Sentralblokka sidan bygget blei tatt i bruk. Kvar sengepost er på om lag 600 kvadratmeter, og rommar i overkant av 20 senger. Det er laga ein forstudie på korleis sengetasjane i Sentralblokka kan utbetrast. Ei viktig målsetting med dette er å heve kvaliteten på pasientarealet, blant anna med fleire einerom. Ferdigheitssenter: Ferdigheitssenteret har vore ein del av arealplanen over fleire år. Formålet med senteret er å gi tilsette i Helse Bergen og medisinarstudentar praktisk trening i generelle medisinske prosedyrar, akuttmedisinske ferdigheiter og teamtrening. Senteret vil bli lokalisert i tredje etasje av Sentralblokka, og er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen, UiB og Høgskolen i Bergen. Det skal stå ferdig våren 2015. Foajéområdet: Helse Bergen er godt i gang med eit prosjekt som skal gjere foajé og tilhøyrande areal og funksjonar betre for pasientane ved Haukeland universitetssjukehus. Tanken er å samle fleire funksjonar på eitt område i Sentralblokka, i eit nytt pasientservicesenter. TAL OG FAKTA Sengebygg sør vil få eit samla areal på 9300 kvadratmeter. Barneklinikken vil bruke 8000 av desse, medan dei resterande 1300 skal brukast til andre formål, mellom anna biobank. Andre tenestetilbod som skal på plass i bygget er røntgen, laboratorieverksemd, fysioterapi, skule og førskulepedagogisk tilbod. Bygget vil få fire etasjar over bakken og to etasjar delvis under bakken. Sengepostane vil hovudsakleg vere einerom, supplert med dobbeltrom i kvar fløy. Det vil vere 72 senger fordelt på tre etasjar. Sengebygg sør er forventa klart til bruk i første halvdel av 2016. Den samla kalkylen for byggeprosjektet er på 380 millionar kroner. 8 9
PSYKISK HELSEVERN ANDRE BYGGEPROSJEKT Sjukehusdelen av Divisjon for psykisk helsevern sitt tilbod til vaksne, er i all hovudsak samla i Sandviken. På Haukelandsområdet vidareutviklar Helse Bergen det psykiatriske sjukehustilbodet til barn og unge, i tillegg til det psykosomatiske tilbodet til vaksne. Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar er desentraliserte til fleire stadar i Bergensområdet, til liks med det allmennpsykiatriske tilbodet. Dei seinaste åra er det gjort store ombyggingar ved området i Sandviken, og det er bygd to nye distriktspsykiatriske senter. PARKBYGGET Det nye Parkbygget blei tatt i bruk i 2008. Bygget husar Radiologisk avdeling og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, i tillegg kjem forskingsareal for Universitetet i Bergen. Her ligg òg Senter for nukleærmedisin og PET (positronemisjonstomografi). Senteret var i si tid det andre av sitt slag i Noreg, og inneheld svært avansert utstyr. Det bidrar til betre diagnostisering og oppfølging av kreftpasientar. Parkbygget tel 6500 kvadratmeter, og kosta 250 millionar kroner. LABORATORIEBYGGET I 2010 opna det nye Laboratoriebygget. Her er alle laboratoriefag samla, med unntak av patologi. Bygget ligg mellom Sentralblokka og Bygg for biologiske basalfag, med gangbruer i mellom. Det gir eit unikt høve til kommunikasjon og samarbeid mellom laboratoriefag, klinikk og forsking. Med sine 23 000 kvadratmeter er Laboratoriebygget det største bygget som er oppført ved Haukeland universitetssjukehus sidan Sentralblokka sto ferdig i 1983. Bygget kosta 750 millionar kroner. Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) I mai 2013 opna nye Kronstad DPS dørene. Kronstad DPS er eit lokalsjukehus innan psykisk helsevern for vaksne, inkludert rusproblem. Senteret tilbyr gode og trygge tenester til innbyggarane i bydelane Bergenhus, Ytrebygda og Årstad. Det vil seie om lag 86 000 vaksne over 18 år. Kronstad DPS er sentralt plassert, og lokalsjukehuset er lett å nå med bybanestopp like utanfor inngangsdøra både for pasientar, pårørande og tilsette. Bygget rommar 40 senger i einerom for korttidsopphald, polikliniske behandlingskontor og rom for dagbehandling og grupper. I tillegg er det senter for ambulerande verksemd. Det moderne bygget har òg eit spesialrom for musikkterapi, bildeterapi og trening. Oppvarming av bygget skjer i hovudsak med radiatorar basert på fjernvarme. Ventilasjonen er balansert og har varmegjenvinning. Sidan Danmarksplass tidvis kan ha høg luftforureining er det plassert City-Flo-filter ved luftinntaket og ved aggregatet. Det er lagt stor vekt på at bygget har fått ei utforming som tar omsyn til å redusere støy frå trafikken. Altanar, verandaer og takterrassar er bygde for å kompensere for eit avgrensa uteområde for pasientane. I tillegg er det bygd ein bakhage, og nord for bygget er det etablert eit større offentleg torg i samråd med Grøn etat i Bergen kommune. Øyane distriktspsykiatriske senter (DPS) I august 2011 opna nye Øyane DPS på Straume i Fjell kommune utanfor Bergen. Senteret gir tilbod om psykisk helsevern til menneske over 18 år som bur i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Tilbodet omfattar poliklinisk behandling, ambulant team og 20 sengeplassar for kort- og langtidsbehandling. I tillegg er Psykiatrisk team i Fjell kommune lokalisert i same bygg. Med fasadar av trepanel, grå tegl og sink kombinert med pent opparbeidde uteområde, står Øyane DPS fram som eit bygg med gode kvalitetar. Eit inntrykk som blir forsterka av lyse lokale med fint tilpassa inventar. Øyane DPS har hatt Fjell kommune som utbyggar, medan Helse Bergen er leigetakar. Dette er eit av fleire unike samarbeidsprosjekt som Helse Bergen har hatt med kystkommunen. Bygget er 3900 kvadratmeter, i tillegg til ein garasje på 800 kvadratmeter i underetasjen, og hadde ein totalkostnad på 108 millionar kroner eksklusiv kjøp av tomt. MURHJØRNET Mot slutten av 2012 samla Avdeling for rusmedisin poliklinikkar, stab og støttefunksjonar i nyrenoverte lokale i det såkalla «Murhjørnet» i Bergen sentrum, med adresse Østre Murallmenningen 7. Murhjørnet har eit areal på 4800 kvadratmeter, og Helse Bergen leiger lokala. VOSS SJUKEHUS Det er gjennomført fleire prosjekt ved Voss sjukehus dei seinaste åra, mellom anna ny MR-installasjon, oppgradering av sjukehusbustader og bygging av eit nytt laboratorium i den fløya som tidligare husa administrasjonen. Det blir arbeidd med ein samla plan for den vidare utviklinga av Voss sjukehus. NORDÅS PARTIKKELTERAPI Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er ein del av Re- Helse Bergen planlegg eit senter for partikkelterapi. Partikkelterapi er Habiliteringsklinikken, og held til på Nordås omlag ei mil sør for ei form for strålebehandling som gir ei meir målretta stråling med Bygget har eit areal på 11 700 kvadratmeter, med ein totalkostnad Bergen. For rehabilitering etter traumatisk hovudskade, har avdelinga mindre biverknader enn dagens tilbod. Føretaket har kjøpt tomta på 440 millionar kroner inkludert kjøp av tomt. I 2013 regionsfunksjon. Dette tilbodet omfattar Hordaland, Rogaland i Haukelandsbakken der sjukepleierutdanninga ved Høgskolen i og Sogn og fjordane. Arbeidet med å vidareutvikle arealet på Nordås Bergen tidlegare heldt til, og ser på dette arealet som ei aktuell plassering av eit slikt senter. Kalkylen på prosjektet varierer etter val av blei bygget nominert til Bergen kommune sin Arkitektur- og vil starte i løpet av 2015. Det inneber både nybygg og vidareutvikling byformingspris. av eksisterande bygningsmasse. utstyr og kapasitet, men anslagsvis dreier det seg om i underkant av 1 milliard kroner. Ein håper å komme i gang med byggeaktiviteten 10 i 2017 eller 2018. 11
12 Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus, Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen Tlf. 05300, Org. nr: 983 974 724, postmottak@helse-bergen.no HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nor PR, trykk: Bergen Grafisk