Allmenngjøring og minstelønn

Like dokumenter
Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer

Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport

Allmenngjøring av tariffavtaler

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Arbeidsinnvandring fra øst

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

på petroleumsanlegg på land

Fremtidens tariffavtaler. Kristin Alsos

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Treffer Langtidsplanen?

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo

Internasjonale FoU-trender

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Jeg er skuffet over at ikke Norsk Industri er her for å redegjøre for sine synspunkter.

Fagorganisering og fradrag for kontingent

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Presentasjon. Lønns- og arbeidsvilkår Harde tiltak i bransjen Oppdatering av indikatorer fra 2012

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

7. Elektronisk handel

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Den norske arbeidslivsmodellen

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

Tjenestemarkedet større og gråere?

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

Er det arbeid til alle i Norden?

Line Eldring og Kristin Alsos. Lovfestet minstelønn: Norden og Europa

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink.

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Internasjonale trender

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Bedriftenes motiver, erfaringer og oppfølging

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004

Poliklinikk korrekt oppgjør av konsultasjoner

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Arbeidstakere som går tjenestevei

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Lovfestet minstelønn i Norge?

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

En ny type arbeidsmarked

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

V129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Transkript:

Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015

Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt Bygg Utstasjonerings -direktivet Transport NormallønnA Høyesterett AEEtterlevelse PetroleumsanleggA Elektro Tariffnemnda Sanksjoner MinstelønnA Forskrifter Lovlig/ulovlig lønnsdumping Kontroll Fiskeindustri Virkninger RenholdA Lov vs avtale Forbedringe HandlingsplanerA Lavlønnskonkurranse TjenestemobilitetA SSolidaransvar Allmenngjøring Gratispassasjerer

Ulike former for minstelønnsregulering Tariffavtalt minstelønn: Forhandlet frem mellom tariffparter. Suppleres med lokale tillegg. Allmenngjort minstelønn: Utvidelse av den tariffavtalte minstelønnens dekningsområde, slik at den gjelder i en hel region, bransje og/eller yrke uavhengig av om arbeidsgiver og/eller arbeidstaker er tariffdekket. Lovfestet minstelønn: Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere i hele arbeidsmarkedet.

Organisasjonsgrader i Europa Island 85 Sverige Finland Danmark 69 69 69 Norge Belgia 50 52 Italia 35 Østerrike Storbritannia 28 27 Portugal Nederland Tyskland 19 19 18 Polen 14 Frankrike 8 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Main source: ICTWSS Data Base (2013)

Organisasjonsgrader og avtaledekning Island Østerrike 28 85 99 99 Belgia 50 96 Portugal 19 90 Frankrike 8 90 Finland Sverige Nederland 19 69 69 84 90 88 Danmark Spania 16 69 73 83 Norge Tyskland 18 52 61 67 Storbritannia 27 31 Polen 14 29 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Organisasjonsgrad Avtaledeknning Hovedkilde: ICTWSS Data Base (2013)

Lovfestet minstelønn og allmenngjøring i Europa Belgia Bulgaria Estland Frankrike Hellas Irland Latvia Litauen Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Tjekkia Ungarn Kypros Malta Storbritannia Tyskland Østerrike Island Finland Norge Danmark Sverige Italia Lovfestet minstelønn Allmenngjøring av tariffavtaler JA NEI Kilde: Alsos & Eldring 2014

Allmenngjøring i Europa Flertallet av EU-landene har ordninger, men store variasjoner i: hvor ofte allmenngjøring brukes hva som allmenngjøres hvilke kriterier som legges til grunn prosedyrer og hvem som avgjør tilsyn og sanksjoner Mange land har både allmenngjøringsordning og lovfestet minstelønn

Hovedtrekk ved norsk allmenngjøring Lov om allmenngjøring vedtatt i 1993, første gang tatt i bruk i 2004 Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samt å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet Krav om allmenngjøring av tariffavtale behandles av Tariffnemnda Organisasjonen som framsetter krav må fremlegge dokumentasjon som gir grunn til å tro at lovens vilkår for å treffe vedtak om allmenngjøring er oppfylt Allmenngjøringsvedtak kan bare omfatte de deler av tariffavtalen som regulerer de enkelte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår

Tidslinje allmenngjøring i Norge 160 000 140 000 120 000 100 000 Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn (EU8) inn i EU Bulgaria og Romania (EU2) inn i EU Kroatia inn i EU 158 374 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 80 000 60 000 Allmenngjøring syv petroleumsanlegg Allmenngjøring bygg Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Allmenngjøring elektro for Oslo og Akershus Allmenngjøring bygg Hordaland Allmenngjøring bygg hele landet Allmenngjøring verftsindustri hele landet Allmenngjøring landbruk hele landet Allmenngjøring petroleumsanleggene og elektro fases ut Allmenngjøring renhold hele landet Allmenngjøring fiskeindustrien hele landet 40 000 20 000 0 6 856 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 (=allmenngjorte områder per 1. februar 2015) Aksen viser antall bosatte fra EU-10 (øst) i Norge 2004-2014

Norske bedrifter: Stort sett positive til allmenngjøring Bedriftenes holdninger til allmenngjøring i ulike bransjer til ulike tidspunkter. Prosent (Bedrifter omfattet av allmenngjøring, som hadde brukt østeuropeisk siste 12 måneder). Bygg 2006 (N=127) 35 46 12 23 Bygg 2009 (N=513) 33 37 23 41 Svært positiv Ganske positiv Verken positiv eller negativ Ganske negativ Industri 2009 (N=209) 23 28 28 9 9 Svært negativ Ikke sikker Landbruk 2010 (N=339) 25 40 25 4 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2013: 75 % av bedriftslederne i bygg mente at det fortsatt var behov for allmenngjøring Kilder: Eldring et al. (2011), Alsos & Eldring (2014)

Fagforeningenes erfaringer Ikke økning av gratispassasjerproblemet Verktøy for å rekruttere arbeidsmigranter Skepsis er stort sett vendt til entusiasme Men, mener at ordningen bør forbedres 2013: 94 % av tillitsvalgte i Fellesforbundet mener at allmenngjøring er et godt tiltak for å hindre uakseptable vilkår Kilder: Eldring et al. (2011, 2012), Alsos & Eldring 2014

Lønnseffekter av allmenngjøring Evaluering av tiltak mot sosial dumping(eldring et al. 2011): Få tjente mindre enn minstesatsene i de allmenngjorte avtalene, og få tjente mer Østeuropeere tjente mindre enn nordmenn I områder uten allmenngjøring; større andel under tariffavtalenes minstesatser Allmenngjøring hadde positiv effekt, selv om ikke alle fikk det de hadde krav på Bratsberg & Holden (2014): Gjennomsnittslønnen blant bygningsarbeiderne økte Andelen med lønn under den tariffestede minstesatsen gikk ned som følge av allmenngjøringen. Forskning pågår: Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse undersøker betydningen av allmenngjøring, på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. Rapportering høsten 2015.

Lovfestet minstelønn i Europa mange varianter Hovedprinsipp: Et ufravikelig lønnsgulv, fastsatt gjennom lov eller forskrift Formål: Sikre et lønnsnivå som gir en akseptabel levestandard Hvordan fastsettes minstelønnen? Oftest av staten, etter konsultasjoner med partene I noen land gjennom forhandlinger mellom partene Automatisk indeksering Ulike modeller når det gjelder antall og type lønnssatser Oftest satser etter alder (voksne/ungdom) Håndheving: Oftest Arbeidstilsynet og den enkelte arbeidstaker Kilde: Eldring & Alsos (2012)

Lovfestet minstelønn per time (euro), 2014 Luxembourg Frankrike Nederland Belgia Irland UK Slovenia Malta Spania Hellas Portugal Polen Kroatia Estland Slovakia Ungarn Tsjekkia Latvia Litauen Romania Bulgaria 1,1 1,0 2,3 2,3 2,1 2,0 2,0 2,0 1,9 1,8 2,9 3,4 3,9 4,2 4,6 7,4 9,5 9,1 9,1 8,7 11,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 Kilde: WSI-Mindestlohndatenbank 2014

Lovfestet minstelønn i % av medianlønn (2012) Frankrike Slovenia Portugal Ungarn Latvia Belgia Litauen Irland Slovakia Polen UK Nederland Romania Spania Hellas Luxembourg Tsjekkia Estland 36 36 54 51 51 48 48 47 47 47 47 45 44 43 42 58 60 62 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Median Kilde: OECD

Eksempel på land som nylig har innført minstelønn: Tyskland Bakgrunn: Synkende avtaledekning og økning i antall lavlønte Eksisterende allmenngjøringsordning lite brukt Allmenngjøring/minstelønn basert i loven for utsendte arbeidstakere i en del bransjer Kampanje for lovfestet minstelønn Drevet fram tysk fagbevegelse Stor interesse for en europeisk ordning Inntil nylig, ikke politisk flertall 1. januar 2015: Tarifautonomiestärkungsgesetz: Lovfestet minstelønn innføres Kilde: Eldring & Alsos (2014)

Den tyske Tarifautonomiestärkungsgesetz (Loven for styrking av kollektive forhandlinger) Lovens formål er å sikre et generelt minstelønnsgulv, samt å styrke det kollektive forhandlingssystemet: Enklere kriterier for ordinær allmenngjøring Allmenngjøring gjennom loven for utsendte arbeidstakere kan nå brukes i alle bransjer Innføring av lovfestet minstelønn fra 1.1. 2015: Alle over 18 år har krav på minstelønn (8,50 euro i timen) Allmenngjorte satser gjelder foran minstelønnssatsen (hvis høyere) Minstelønnssatsen fastsettes av en partsammensatt minstelønnskommisjon Tollvesenet (avdeling Finanzkontrolle Schwartzarbeit) som skal kontrollere styrkes med opptil 1600 stiliinger Manglende etterlevelse straffes med høye bøter Overgangsordninger fram til 2017 Kilde: Eldring & Alsos (2014)

Europeisk minstelønn? Det foreligger ikke noe formelt forslag, men følgende momenter nevnes ofte: Det bør innføres en EU-standard for minstelønnsnivå for eksempel 50 % av nasjonal gjennomsnittslønn eller 60 % av medianlønn Dette kan gjennomføres gjennom lovfesting av minstelønn, allmenngjøring eller tariffavtaler Uproblematisk? Norske tariffavtaler vil neppe kunne sikre alle arbeidstakere et minstelønnsnivå EU sentralt kan overvåke at landene har et tilstrekkelig minstelønnsnivå

Ny EU-president ny politikk? Men er det mulig? Lønnsforhold er utenfor EUs myndighet (traktatens art 153) På tross av dette; minstelønn har de siste årene vært hyppig tema i EU-parlamentet og i europeisk fagbevegelse

Virkningene av lovfestet minstelønn på kollektivavtalesystemet Er lovfestet minstelønn et supplement eller erstatning for tariffavtaler (og allmenngjøring)? Lite forskning om virkningene på / samspillet med kollektivavtalesystemet Mest forskning på sysselsettingseffekter, lønnseffekter, produktivitet m.m. Sprikende resultater i eksisterende studier: Lovfestet minstelønn kan både fremme og hemme kollektive forhandlinger Ulike vurderinger på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden...

Nordisk fagbevegelse argumenterer mot lovfestet minstelønn: Lovfesting av lønn griper inn i partenes avtalefrihet Tariffavtalenes normative effekt vil antagelig svekkes; lønnspress nedover Kan føre til svekkelse av organisasjonene og forvitring av den nordiske modellen..selv om: Lovfestet minstelønn kan gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder og sikre alle lønnstakere et minimum. Arbeidsgiversiden er til dels enig, til dels avventende, og enkelte organisasjoner har tatt til orde for lovfestet minstelønn

Norsk minstelønnsregulering: Utfordringer framover Det store spørsmålet er fortsatt: Hvordan håndtere lavlønnskonkurranse og lønnsdumping? og hvordan sikre et god organisert arbeidsliv? Lov om allmenngjøring er den god nok? Bør formålet utvides og prosedyrene forenkles? Blokkerer diskusjonen om lovfestet minstelønn en videreutvikling av allmenngjøringsinstituttet? Utvikling av gode verktøy tar tid hva trenger vi i 2025?

Se også: Eldring L. og K. Alsos (2014), Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering. Fafo-notat 2014:20 Eldring, Line og Kristin Alsos (2012), Lovfestet minstelønn: Norden og Europa. Fafo-rapport 2012:07 Eldring, Line, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos (2011), Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Fafo-rapport 2011:09 Torgeir Aarvaag Stokke, red., Allmenngjøring i EU og Norge. Fafo-rapport 2010:14 Fafo Østforums temaside om allmenngjøring: http://www.fafooestforum.no/kunnskapsbase/temasider/allmenngj.htm