Klager på helsepersonell Molde 3. november 2015 Cato Innerdal Ass. fylkeslege Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Hva er tilsyn? Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er å ivareta pasientsikkerheten og bidra til kvaliteten helsetjenesten. Tilsyn utøves gjennom planlagt eller hendelsesbasert tilsyn, og gjennom «områdeovervåkning».
Hva/hvem kan utløse tilsynssak? Pasient/pårørende eller pasient- og brukerombud. Helsepersonell, arbeidsgiver, apotek, politi/påtalemyndighet eller ved «melding»/«varsling». Tilsynsmyndigheten på bakgrunn av opplysninger, eksempelvis fra media, internett osv.
Hvordan håndteres klager av Fylkesmannen? Avvises Lokal avklaring «Vanlig» tilsynssak
Hva legger tilsynet til grunn? Den skriftlige klagen og evt. klagers kommentarer til uttalelser i saken Helsepersonellets uttalelse (etter anmodning fra Fylkesmannen) Pasientens journal (inkl. bilder, kurver osv.) Evt. arbeidsgivers uttalelse, rutiner/prosedyrer på arbeidsplassen osv.
Hva gjør tilsynsmyndigheten? De medisinskfaglige vurderingene tar utgangspunkt i anerkjent og vanlig brukt litteratur/oppslagsverk, f.eks. NEL, nasjonale retningslinjer eller andre kliniske retningslinjer. I sin redegjørelse om sin handlemåte bør helsepersonellet ta utgangspunkt i «sine kildereferanser».
Utfall av behandling hos Fylkesmannen: Ikke påvist lovbrudd. Påvist avvik fra god praksis, men ikke lovbrudd. Lovbrudd uten oversendelse til Statens helsetilsyn. Lovbrudd med oversendelse til Statens helsetilsyn med «anmodning om vurdering av administrativ reaksjon».
Utfall ved behandling hos Statens helsetilsyn: Veiledning Advarsel Tilbakekall eller begrensning av autorisasjon og lisens Tilbakekall av spesialistgodkjenning Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Suspensjon av autorisasjon/lisens eller retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
Administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn:
Grunnlag for tilbakekall av autorisasjon/lisens:
Rett til å tie, plikt til å tie og plikt til å varsle Molde 3. november 2015 Cato Innerdal Ass. fylkeslege Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Kasuistikk 1 Du er i festlig lag, og utpå «kvelden» kommer en perifer bekjent bort til deg og dere kommer i prat. Til tross for at det ikke er et spesielt godt sjekketriks, dreier samtalen over til å handle om hans helsetilstand, særlig hans obstipasjonplager. Han vet at du er sykepleier og spør råd... Du får etter hvert avbrutt samtalen og «sklir videre» til neste samtalepartner, hvor du i spøkende ordelag refererer fra samtalen du nettopp hadde. Har du i dette tilfellet brutt taushetsplikten?
Taushetsplikten hva omfatter den? Helsepersonelloven 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Kasuistikk 2 Du har en pasient inne på diabeteskontroll. I journalen er det beskrevet at pasienten har hatt hatt årevis med alkoholmisbruk. Det lukter alkohol av vedkommende, og han framstår også beruset. Hva vil du gjøre i forhold til at de «planlegger» å kjøre hjem igjen? Vil ikke taushetsplikten hindre deg i å gjøre noe som helst? Kan du ringe politiet?
Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre 5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Kasuistikk 3 Du er helsesøster og undersøker en femåring på helsestasjon. Du kjenner ikke familien særlig godt. Under undersøkelsen finner du at barnet har flere kraftige blåflekker. Bl.a. på overarm, og på ryggen. Mor forteller at gutten er aktiv, og at han slår seg ofte. I journalen finner du at pasienten også tidligere har hatt blåmerker ved kontroll på helsestasjonen. Det står også at han har skal ha hatt «tannskade» og hjernerystelse. Hva gjør du i aktuelle situasjon? Er det noe du har plikt til?
Opplysningsplikt til barnevernet Helsepersonelloven 33. Opplysninger til barneverntjenesten. Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
Når har man opplysningsplikt? «Grunn til å tro» Mest sannsynlig Opplysningsplikt Helt usikker Grad av sikker kunnskap Helt sikker
Kasuistikk 4 Du er sykepleier på medisinsk avdeling. En kollega av deg virker trøtt og sløv på ei ettermiddagsvakt. Tilfeldigvis ser du at hun tar tabletter fra medisinglasset til en av pasientene, som hun straks «inntar». Hva gjør du? Har du noen plikter i denne sammenhengen? Hva sier regelverket om ruspåvirkning? Kan sykepleieren pålegges å avlegge rusprøver, og ev. av hvem?
Pliktmessig avhold Helsepersonelloven 8. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.
Pliktmessig avhold Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell 2. Plikt til å avlegge prøve Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør, jf. helsepersonelloven 12. Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille helsepersonellet for prøvetaking.
Meldeplikt til tilsynsmyndighet Helsepersonelloven 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
Kasuistikk 5 Lise på 12 år kommer for å få sin HPV-vaksine (på helsesøster sitt kontor på skolen). Hun er ny på skolen, og forteller at foreldrene har sagt at det er greit. Du blir usikker... Har jenta samtykkekompetanse? Hvem kan gi samtykke til helsehjelp? Hva om jenta var 16 år?
Hovedregel om samtykke Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
Hovedregel om samtykke Pasient- og brukerrettighetsloven 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, og b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
Samtykke på vegne av barn Pasient- og brukerrettighetslovens 4-4 (siste ledd): Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet
Kasuistikk 6 Per, som i mange år har slitt psykisk, mener seg feilbehandlet og har bedt om fullstendig utskrift av sin pasientjournal. Du er sykepleier i kommunens psykiske helseteam, og har vært primærkontakten til pasienten i årevis. Du ser for ordens skyld gjennom notatene før du trykker «print». Da oppdager du et notat skrevet av en kollega, hvor en nabo, har lettet sitt hjerte om hvilken belastning Per representerer for nabolaget. En noe omformulert utgave av notatet, uten kildeangivelse, er brukt i en melding til fastlegen. Denne meldingen resulterte i at pasienten ble innlagt til tvungen observasjon. Du tenker at her kan det bli baluba om Per får vite hva naboen har fortalt. Kan man unnlate å utgi det aktuelle notatet, hva må ev. til? Har du ev. rett til å «advare» naboen?
Hvem har rett til innsyn i pasientjournal? Pasient- og brukerrettighetslovens 5-1 (første og andre ledd). Rett til innsyn i journal Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.
Kasuistikk 7 Datter til pasient som bor på sykehjem ber om utskrift av sykehjemsjournalen uten nærmere begrunnelse utover at det har vært oppslag i media om ulovlig bruk av tvang. Kan datteren få innsyn? Innebærer et innsyn ev. «komplett journal»? Hva om kravet om innsyn kom etter pasientens død?
Hvem har rett til informasjon? Pasient- og brukerrettighetslovens 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2.
Hvem andre har rett på innsyn i pasientjournal? Pasient- og brukerrettighetslovens 5-1 (tredje og fjerde ledd). Rett til innsyn i journal En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette.
Hvem er nærmeste pårørende? Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3, bokstav b: pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
Kasuistikk 8 Foreldrene til ei 15-årig jente ringer helsestasjonen og ber om informasjon om jenta. De lurer på om hun er seksuelt aktiv, og om du vet om hun ev. har brukt illegale rusmidler. Foreldrene er bekymret etter å ha snakket med andre foreldre på samme klassetrinn. Har du som helsestasjonslege anledning til å fortelle noe om jenta? Ev. hva bør/må gjøres først?
Hvem har krav på informasjon? Helsepersonelloven 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd.
Hvem har rett til informasjon? Pasient- og brukerrettighetslovens 3-4. Informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år.
Kasuistikk 9 Du er sykepleier på psykiatrisk poliklinikk. Du har samtale med middelaldrende mann med alvorlig sinnslidelse. Pasienten er «til vanlig» en ivrig friluftsmann, jeger og heimevernssoldat. Har følgelig tilgang på flere våpen. Tidligere kjent suicidalforsøk. Nå innlagt med et depressivt symptombilde med psykotiske trekk. Hva gjør du? Bør/skal politiet, evt. andre underrettes?
Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Kasuistikk 10 Du er sykepleier ved medisinsk avdeling. En ansatt ved sykehuset spør deg om du ikke kan sjekke blodprøveresultatene fra en kontroll hun har vært på. Dette vil gjøre at hun slipper å bestille time til fastlegen Hva gjør du? Hva gjør du når kolleger ber deg sjekke journalopplysninger på seg selv (blodprøvesvar, røntgensvar osv.)?
Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Kasuistikk 11 Lise på 7 år er på helsestasjonen for å bli vaksinert. Foreldrene er skilte, og mor har den daglige omsorgen. Hun forteller at far er blitt en «svoren vaksinemotstander» og har engasjert seg i en Facebookgruppe. Han har sagt at hans datter ikke skal vaksineres flere ganger. Er det nok med samtykke fra et av foreldrene? Hva om det handlet om øyeblikkelig hjelp, behov for blodoverføring og begge foreldre nektet?
Hvem er «barn» og hvem kan da samtykke? Pasient- og brukerrettighetslovens 4-4: Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova 37 og 42 andre ledd, eller b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
Kasuistikk 12 Foreldrene til 8-årige Jonas er skilt, og faren har i stor grad meldt seg ut etter at han mistet omsorgsansvaret. I perioder kunne han imidlertid vise noe interesse for gutten. Nå ringer han og vil ha opplysninger om guttens helsetilstand siden han observerte gutten tilfeldig utenfor helsestasjonen. Du vet at moren til Jonas, som altså har daglig omsorg og foreldreansvar, ville motsette seg at eks-mannen fikk vite noe som helst, bortsett fra reiseruten til stedet der pepper n gror. Har du anledning til å fortelle noe om Jonas? Hadde svaret vært et annet om han også hadde mistet foreldreansvaret?
Hvem har krav på informasjon? Pasient- og brukerrettighetslovens 3-4. Informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år.
Hvem har krav på informasjon? Barnelova 47. Rett til opplysningar om barnet. Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.