Selskap og samarbeid i Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger

Selskap og samarbeid i Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger Bred strek markerer de 14 kommunene som inngår i Stavanger-regionen. 12.12.2006 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Hvorfor samarbeide interkommunalt... 4 1.2 Samarbeid som integrasjonsprosess... 5 1.3 Kontaktpersoner... 5 2 Aksjeselskap... 6 2.1 Lyse Energi AS... 6 2.2 Forus Næringspark AS... 7 2.3 Sola Terminalbygg AS... 9 2.4 Universitetsfondet for Rogaland AS... 9 2.5 Rogaland teater... 9 2.6 Kino 1 Stavanger-Sandnes AS... 9 2.7 Tungenes Ferjeterminal AS... 9 2.8 Nord-Jæren bompengeselskap AS... 10 2.9 Randaberg og Rennesøy bygdeblad AS... 10 2.10 Fjord Norge AS... 10 2.11 Blue Planet AS... 10 2.12 Lysefjorden Utvikling AS... 10 2.13 Filmkraft Rogaland AS... 10 2.14 Ryfylkevegen AS... 10 3 Arbeidsmarkedsbedrifter... 10 3.1 INVIVO AS... 11 3.2 Forus Industri AS... 11 3.3 Allservice AS... 12 3.4 Sandnes Pro-Service AS... 12 3.5 Ranso AS... 12 4 Selskap med begrenset ansvar (BA)... 12 4.1 Stavanger Regionen BA... 12 5 Interkommunale selskap... 12 5.1 IVAR IKS... 12 5.2 Stavanger interkommunale havn IKS... 13 5.3 Brannvesenet Sør-Rogaland IKS... 13 5.4 Rogaland Revisjon IKS... 14 5.5 Stavanger 2008 IKS... 14 5.6 Nytt Konserthus IKS... 14 5.7 Renovasjonen IKS... 14 5.8 Interkommunalt Arkiv Rogaland IKS... 14 5.9 Næringsmiddeltilsynet midt-rogaland (under avvikling)... 15 6 Interkommunalt samarbeid, kommunelovens 27... 16 6.1 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS... 16 6.2 Sørmarka interkommunale kunstisbane IS... 16 6.3 Ryfylke Friluftsråd IS... 16 6.4 Jæren friluftsråd IS... 16 6.5 Randaberg interkommunale PPT IS... 16 7 Stiftelser... 17 7.1 Rogalandsforskning (RF)... 17 7.2 Rogaland Kunnskapspark... 17 7.3 Stavanger Forum... 17 7.4 Offshore Northern Sea (ONS)... 18 7.5 Stavanger Ishall... 18 2

7.6 Rogaland Arboret... 18 7.7 Internasjonalt hus... 19 7.8 Krisesenteret... 19 7.9 Stavanger Fjordsightseeing... 19 7.10 Utstein Kloster... 19 7.11 Jærmuseet... 19 7.12 Norsk Oljemuseum... 19 7.13 Stavanger Museum... 20 7.14 Norsk Lydinstitutt... 20 7.15 Det norske utvandrersenteret... 20 7.16 Stavanger Symfoniorkester... 20 7.17 Musikkhuset Bjergsted... 20 7.18 Utleieboliger Stavanger... 20 7.19 Stiftelsen Huset... 20 7.20 Vinterlandbruksskulen på Jæren... 21 7.21 Jæren Produktutvikling... 21 8 Kommunale foretak og heleide kommunale selskap... 22 8.1 Sandnes kommune... 22 8.2 Sola kommune... 22 8.3 Stavanger kommune... 23 9 Planverktøy som omfatter hele fylket... 24 9.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren... 24 9.2 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturminnevern (FINK)... 24 9.3 Fylkesdelplan for forvaltning av byggeråstoff... 24 9.4 Transportplansamarbeidet på Nord-Jæren... 24 10 Felles kommunale tjenester... 25 10.1 Sandnes og Stavanger landbrukskontor... 25 10.2 Kemneren arbeidsgiverkontroll... 25 10.3 Legevakten Stavanger, Randaberg og Sola... 25 10.4 Legevakten Sandnes og Gjesdal... 25 10.5 Incestsenteret... 25 10.6 Barnevernvakten Stavanger, Sola og Randaberg... 25 10.7 Barnevernvakten Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes... 25 10.8 Interkommunalt Voldtektsmottak... 26 11 Kommunalt samarbeid... 26 11.1 Strategisk næringsplan... 26 11.2 Nettverk innen personalfunksjonen... 26 11.3 Smartkom... 27 11.4 Felles Eierstrategi... 27 11.5 Innkjøpssamarbeidet... 27 11.6 Interkommunalt kulturråd (IKR)... 27 11.7 Samarbeid om sivilforsvar og beredskap. Vertskommune... 27 11.8 Idrett, friluftsliv og naturforvaltning... 27 11.9 Plan og anlegg... 28 11.10 Vann og avløp... 28 11.11 Renovasjon... 28 11.12 Vei og trafikk... 28 11.13 Aksjon Jærvassdrag... 28 11.14 Tilsynsutvalget for jærstrendene... 28 12 Mulige framtidige samarbeidsprosjekt... 29 3

Selskap og samarbeid i Randaberg, Sandnes. Sola og Stavanger 1 Innledning Denne rapporten dokumenterer vesentlige deler av et meget omfattende interkommunale samarbeid i Stavanger-regionen. Samarbeidet er dels formalisert i interkommunalt samarbeid (IS), i interkommunale selskap (IKS) og aksjeselskap (AS), samt stiftelser. Videre har en i begrenset omfang valgt å dokumentere kommunale foretak (KF), og aksjeselskap med bare en kommune som eier, samt stiftelser med en av kommunene som stifter, dersom enheten anses å ha regional betydning. I tillegg finnes en rekke planer, samarbeidstiltak og nettverk rettet inn mot løse felles utfordringer i kommunene. Kommunene yter tilskudd til ulike private lag og organisasjoner, der disse gjerne har formål og oppgaver som grenser inn mot kommunale oppgaver og også på tvers av kommunegrensene. Disse er ikke inkludert i rapporten. Materialet vil også bli gjort tilgjengelig på nettstedet Smartkommune.no med betydelig utvidet dokumentasjon for selskapenes del. Arbeidet med presentasjon av selskap og samarbeid i regionen ble startet opp i 2003, og da finansiert av KS. Høsten 2006 har rådmennene i Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i nært samarbeid foretatt en oppdatering og betydelig utvidelse av rapporten som ledd i utviklingen av kommunenes felles eierstrategi. Rådmennene i Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger kommuner henstiller til de øvrige kommunene i regionen om å utarbeide tilsvarende rapporter over selskap og samarbeid slik at en på sikt kan presentere hele Stavanger-regionens engasjement for å søke løsninger på felles utfordringer. 1.1 Hvorfor samarbeide interkommunalt Årsakene til interkommunale løsninger og samarbeider er flere, og to av de sentrale er: Kostnadseffektive løsninger for innbyggerne Utvikling av en integrert storbyregion som er i sterk vekst I regionen og storbyområdet er avstandene korte. Forholdene ligger godt til rette for interkommunalt samarbeid om oppgaveløsninger og utvikling. Området er å betrakte som en ABS-region ett felles arbeids-, bo- og serviceområde. Dette har også kommet til uttrykk på flere måter. Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren mot 2040 gir rammebetingelsene for arealutviklingen. Langsiktige grenser mellom utbyggingsareal og landbruket er definert, og viktige friluftsområder til bruk for hele regionens befolkning er hjemlet i planen. Utbyggingsarealene til bolig, næring og offentlige formål er konsentrert om aksen i bybåndet og de mindre produktive landbruksområdene på østsiden av Gandsfjorden. Kommunene har samarbeidet om planen, og med godkjenning av Kongen i Statsråd har den fått en helt sentral funksjon for utviklingen fremover i regionen. Erfaringer og resultater fra transportplansamarbeidet som har pågått i flere år, gir regionen en posisjon i Nasjonal transportplan sammenheng. Systematisk samarbeid har gitt resultater som vises igjen for eksempel dobbeltspor på Jærbanen, flytting av godsterminalen til Ganddal med tilknyttet ny Rv44 og 4-felt på E39, samt målrettet tilrettelegging av kollektivtilbud med kobling mellom tog og buss. 4

14 kommuner i storbyområdet har også sammen utarbeidet Strategisk Næringsplan, og samlet sin innsats med sekretariatsfunksjonene lagt til Forus Næringspark AS. Gjennom en felles definering av strategiske satsingsområder for næringsutvikling i regionen har en greid å få til en felles plattform, som kommunene så detaljerer og utvikler i egne planer. Innfor kommunalteknisk infrastruktur har regionalt samarbeid lange tradisjoner. Tjenester som vann, avløpsrensing og avfallsdeponering hånderes i IVAR IKS. Siden er også Brann- og redningstjenestene blitt samlet i felles interkommunalt selskap, som også er tillagt beredskaps oppgaver og tjenester innfor samfunnssikkerhet. Gjennom samarbeid og som eiere i Lyse AS har samarbeidet mellom kommunene bidratt vesentlig til at Universitet i Stavanger nå er en realitet. At målet er nådd har en strategisk viktig betydning for utviklingen videre av regionen. Kompetanse og kunnskap er viktige konkurransefortrinn fremover. Regionen ønsker å fremstå som et utviklingsorientert, brukerorientert, handlekraftig og attraktiv bo-, arbeids- og etableringsområde. Interkommunalt samarbeid om så vel oppgaveløsning og tjenstetilbud som næringsutvikling, kultur og fritid gjør at vår region skal fremstå som en og attraktiv regionen, hvor det er godt å vokse opp og bo i og som byr på muligheter for alle. 1.2 Samarbeid som integrasjonsprosess Det er nevnt ovenfor at samarbeidstiltakene spenner fra uformelle nettverk til større selskap. I mange tilfelle kan også dette beskrive prosessen og utviklingen i samarbeidet. Samarbeidet begynner gjerne i det små, som nettverk og utvikler seg til samarbeidsorgan som formaliseres gjennom vedtak i politiske organer, og selskap etableres når det er enighet og det framstår som hensiktsmessig. Hvem som tar initiativet til nærmere samarbeid har også variert. Noen ganger i form av politiske vedtak eller forslag. Etter en nærmere avklaring etablerer så administrasjonen (rådmennene) en prosjektgruppe som utreder hvordan dette samarbeidet kan formaliseres. I andre tilfeller er det administrasjonen som et uformelt nettverk bør oppgraderes, videreutvikles og formaliseres. Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er et eksempel på samvirke, dvs der kommunene forplikter seg til en arealdisponering i tråd med den strategien som ligger i fylkesdelplanen. En del samarbeidstiltak er nok også i ferd med å gå fra ett nivå til ett annet. Det er nok også en kumulativ effekt her: Jo flere samarbeidstiltak og jo tettere integrasjon, desto mer naturlig å etablere andre nye samarbeidskonstellasjoner og øke integrasjonen. Det vil igjen medvirke til at regionen framstår som enda mer integrert, handlings- og utviklingsorientert og konkurransedyktig. 1.3 Kontaktpersoner Kontaktpersoner for innspill til nyregistreringer og korrigeringer i rapporten er: Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Per Magne Pedersen Ole von Erpecom Vikse, Sidsel Haugen Ingrid Iversen Trond A Skjæveland. 5

2 Aksjeselskap 2.1 Lyse Energi AS Lyse er et energi- og kommunikasjonsselskap som omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Forretningskontoret er i Stavanger kommune. Selskapet har virksomheter spredd i hele Sør-Rogaland, og i andre deler av Norge der Lyse leverer bredbåndstjenester til samarbeidspartnere. Lyse er organisert som et konsern, og Lyse Energi AS, som er morselskapet i Lyse-konsernet, ble stiftet 17. juni 1998. Konsernet ble operativt fra 1. januar 1999, og har 580 årsverk. Lyses produkter er strøm, gass, varme/kjøl, bredbånd (TV/Internett/telefoni i ett) og mobiltelefoni. Konsernet hadde 110 000 kunder i 2005. Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland; Stavanger 43,68 %, Sandnes 19,53 %, Sola 8,74 %, Time 5,83 %, Klepp 4,23 %, Hå 3,79 %, Randaberg 3,28 %, Eigersund 2,95 %, Strand 2,53 %, Rennesøy, Hjelmeland, Gjesdal, Finnøy, Lund, Bjerkreim og Kvitsøy. Selskapet er heleid av kommunene. Det er inngått avtale mellom aksjonærene som regulerer minoritetsinteresser, sammensetning av og representasjon i styrende organer m.v. Selskapets generalforsamling består av ordførerne i kommunene som stemmer i henhold til den enkelte eiers aksjepost. Lyse Energi AS er morselskap i Lyse-konsernet og har som viktigste oppgave å ivareta eierrollen i helog deleide datterselskaper. På vegne av konsernet ivaretar Lyse Energi fellesoppgaver knyttet til strategi og forretningsutvikling, HMS (helse, miljø og sikkerhet), kvalitetssikring, økonomi og finans, administrasjon og IKT, personal og organisasjon, informasjon og samfunnskontakt. Figuren under gir en oversikt over konsernet. Konsernet hadde i 2005 en brutto omsetning på 2.780 millioner kroner. Driftsresultat ble 985 millioner kroner. En godt utbygd infrastruktur er basis og forutsetning for at Lyse skal lykkes innen så vel 6

energi- som kommunikasjonsdelen av virksomheten. Infrastrukturen vil videre være en vesentlig forutsetning for å nå eiernes målsetting om at Stavanger-regionen innen 2020 skal være den storbyregionen i landet som har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne. Lyse hadde ved utgangen av 2005 11 300 km elnett (luftnett og jordkabel), 410 km gassnett, 35 km varme/kjølenett og 519 km fiberbasert bredbånd. Lyse Produksjon AS eier kraftverk og har ansvar for vannhusholdningen og produksjonsstyringen. Ca 35 % av selskapets krafttilgang kommer fra 11 heleide kraftstasjoner i Sør-Rogaland hvor selskapet også står for den tekniske drift og vedlikehold av anleggene. Øvrig krafttilgang kommer fra 41,1 % eierandel i Sira-Kvina kraftselskap, 18,0 % i Ulla-Førre verkene og 66,7 % i Jørpeland Kraft as. I tillegg er Lyse Produksjon AS eier og konsesjonshaver for distribusjonsnettet i Lysebotn. Lyse Nett AS eier og driver all elnettvirksomhet i Lyses konsesjonsområde, og er ansvarlig for bygging og drift av veilysanlegg. Selskapet bygger og drifter infrastruktur for gass, varme, kjøling og bredbånd på oppdrag fra Lyse-konsernets datterselskaper. Lyse Gass AS ble stiftet høsten 2000 og er heleid av Lyse Energi AS. Selskapets hovedformål er å bygge og drive transport- og distribusjonsanlegg for naturgass i Sør-Rogaland, å kjøpe og selge naturgass samt å eie og drive anlegg for produksjon og distribusjon av varme og kjøling. Utbyggingen og markedsaktivitetene skjer i nært samarbeid med flere andre selskaper i Lyse-konsernet. Lyse Handel AS er konsernets redskap i engrosmarkedet for kraft og valuta. Lyse-konsernet har samlet all krafthandelsaktivitet i et eget selskap. Selskapets oppgave er å optimalisere verdien av konsernets produksjons- og sluttbrukerportefølje gjennom handel i engrosmarkedet, samtidig som risikoen holdes på et akseptabelt nivå. Disse oppgavene er organisert som forvaltningsoppdrag hvor handelen skjer for porteføljeeiernes regning og risiko, men utføres av Lyse Handel innenfor vide fullmakter og med avtalte risikorammer. Resultatene fra disse porteføljene blir regnskapsført i henholdsvis Lyse Produksjon og Lyse AS, mens Lyse Handel får en hovedsakelig resultatbasert godtgjørelse for forvaltningen. Selskapet driver også tradingvirksomhet i egen regi. Lyse AS. Lysekonsernets vedtatte strategiske føringer innebærer en selskapsutvikling mot flerprodukts- /flernytte selskap (multi utility). Lyse AS har ivaretar salgs- og kundeserviceoppgavene for samtlige av konsernets produkter som tilbys i sluttbrukermarkedet. Lyse AS er også kontraktsmotpart på vegne av alle produkteiere mot kundene og ivaretar faktureringstjenestene. Selskapet har hovedtyngden av sitt marked i Sør-Rogaland. Lyse Tele AS er et heleid datterselskap av Lyse Energi AS. Selskapet skal utvikle, levere og drifte infrastruktur og kommunikasjonstjenester til Lyses kunder. Selskapet skal bygge et tjenestetilbud som gir verdiskapning for kundene og derved økt omsetning og inntjening. Tjenestene er primært telefoni, mobiltelefoni, bredbånds Internett og digital TV-distribusjon. 2.2 Forus Næringspark AS Forus Næringspark AS er eid av Stavanger 49 %, Sandnes 49 % og Sola kommune 2 %. Forus Næringspark AS er vertskap for Stavanger-regionens strategiske satsing på felles næringsutviklingsprosjekter, som består av Stavanger-regionen Næringsutvikling, Universitetsfondet AS og Sola Terminalbygg AS. Forus Næringspark er ansvarlig for opparbeidelse, klargjøring og salg av tomter regulert til næringsforhold. Ferdig utbygget er næringsområdet på 6.500 DA fordelt på kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. I tillegg kommer områder i Sandnes og Stavanger som grenser opp til området. Forus Næringspark AS er et instrument for bedrifter og bransjer som ønsker å etablere seg på Forus, og har siden oppstarten i 1968 bidratt til å etablere Forus som et av Norges mest vellykkede 7

næringsområder. Selskapet kjøper opp råmark, og legger til rette for infrastruktur som vei, vann og kloakk, samt lager reguleringsplaner/disposisjonsplaner i pakt med kommunens planverk. Dermed kan næringsdrivende få byggeklare tomter på dagen. I utgangspunktet kan hvem som helst kjøpe tomt av Forus Næringspark, men tomtene må bebygges et par år etter kjøp. I dag er rundt 1000 ulike virksomheter etablert på Forus, med til sammen over 20 000 medarbeidere. Her er landets ledende oljeselskaper, entreprenørbedrifter, produksjonsbedrifter, dataselskaper, og handels- og servicevirksomhet. I tillegg til forvaltning og videresalg av næringstomter i det interkommunale nærings- og utbyggingsområdet på Forus, har de tre eierkommunene gitt Forus Næringspark ansvaret for å drive internasjonal og regional markedsføring av regionen. I denne sammenheng deltar selskapet blant annet på de store oljemessene. 2.2.1 Stavanger-regionen Næringsutvikling Stavanger-regionen Næringsutvikling, tidligere kalt ARNE-prosjektet, er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Stavanger-regionen Næringsutvikling er nå utvidet til 14 rogalandskommuner. Stavanger-regionen Næringsutvikling ble etablert for valgperioden 1999-2003. Høsten 2003 ble det besluttet at Stavanger-regionen Næringsutvikling skal fortsette en periode til. Stavanger-regionen Næringsutviklings oppdragsgivere er regionens politiske og administrative ledelse samt våre mange samarbeidspartnere fra næringslivet og kunnskapsmiljøene. Stavanger-regionen Næringsutvikling driver aktivt med markedsføring, kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning. Stavanger-regionen Næringsutvikling har utarbeidet en ny Strategisk Næringsplan for 2005-2020. Fram mot 2020 skal Stavanger-regionen befeste sin posisjon som Norges matregion og Europas energihovedstad.. Stavanger-regionen Næringsutvikling er organisert rundt et eget sekretariat. Sekretariatet trekker inn nøkkelpersoner fra næringsliv og det offentlige med ansvar for utvalgte områder eller delprosjekt. Styret består av sentrale næringslivsledere, ordførerne i de deltakende kommunene og med ordfører i Stavanger som styreleder. 2.2.2 Stavangerregionens Europakontor Stavanger-regionens Europakontor skal fungere som et kunnskapssenter om EU og Europa for regionen. Kontoret er lokalisert i Brussel. Hovedmålgruppen er næringslivet og skal gjennom informasjon, seminarer og direkte hjelp mot Europamarkedet bidra til at veien til Europa blir kortere. For andre målgrupper som offentlig sektor og skoler er det hjelp med prosjektsamarbeide og kunnskapsoverføring som er oppgaver for kontoret. Kontoret drives som et samarbeidstiltak mellom Rogaland fylkeskommune, Sandnes, Stavanger, Haugesund og Karmøy kommune, selskaper som Forus Næringspark AS, Lyse Energi AS, samt Rogalandsforskning, Høyskolen i Stavanger og Stord/Haugesund. 2.2.3 Stavanger-regionens Houston-kontor Stavanger-regionens Houston-kontor er en lyttepost i en av verdens største energibyer. Formålet med kontoret er å følge utviklingen innen energiklyngen og samtidlig være et kontaktpunkt for mulige samarbeidsparter i Stavanger-regionen og Greater Houston. Kontoret ble opprettet i 2004 og drives i dag av følgende likeverdige partnere: Stavanger universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger, IRIS, ONS (Offshore Northern Seas) og Greater Stavanger International, med sistnevnte som administrativt ansvarlig. Kontoret i Houston ledes av tidligere ConocoPhilips-direktør Mike Johnson. 8

2.2.4 Forus Utvikling AS Heleid datterselskap under Forus Næringspark AS opprettet sommeren 2005 som har til formål å gjennomføre rekkefølgetiltakene i 6 i reguleringsplan for Forus Næringspark. 2.3 Sola Terminalbygg AS Selskapet eies av kommunene Sola 12 %, Randaberg 8 %, Sandnes 12 % og Stavanger 20 %, samt fylkeskommunen 20 % og arbeids- og næringslivets organisasjoner. Selskapet skal være en pådriver for videreutvikling av Stavanger Lufthavn, Sola, - for gode fysiske forutsetninger og positive rammebetingelser for flyplassen og dermed næringslivets og regionens behov for luftfartstjenester. 2.4 Universitetsfondet for Rogaland AS I 2000 ble stiftelsen Universitetsfondet for Rogaland omdannet til aksjeselskap under navnet Universitetsfondet for Rogaland AS. Selskapet har som formål å sikre et best mulig tilbud av undervisning og forskning på universitetsnivå innen fagområder som dekker regionens behov,og som yter vesentlige bidrag til landets samlede kunnskapsbehov. Selskapet skal arbeide for at nødvendige bygg for slike formål blir reist. Selskapet skal medvirke til et nært samarbeid og samspill med offentlig og privat virksomhet og lokalt næringsliv samt sikre kvalitet på et internasjonalt nivå og et bredt internasjonalt samarbeid. Selskapet skal være et rådgivende organ for tomteoppkjøp og arealdisponeringer i Universitetsområdet på Ullandhaug. Selskapet kan i forbindelse med arbeidet for å realisere selskapets formål også eie og forvalte eiendommer som benyttes til høyere undervisnings- og forskningsformål. Selskapet har ikke erverv som formål, og aksjeutbytte kan ikke utdeles. Aksjene eies av Rogaland fylkeskommune 37,4 %, Stavanger kommune 36,3 %, Sandnes kommune 13,2 %, Haugesund kommune 7,9 %, Sola kommune og Randaberg kommune. 2.5 Rogaland teater Rogaland Teater ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1947. Teaterbygningen er fra 1883, og det har vært teaterdrift stort sett fra den tid. Rogaland Teater presenterer årlig 10-14 produksjoner på fire forskjellige scener. I gjennomsnitt fremvises det årlig 400-500 forestillinger, for et publikum på mellom 80.000 110.000. Rogaland Teater har 82 fast ansatte, hvorav 24 årsverk er fastsatt til skuespillere. Teatret har egne verksteder som produserer alle kulisser, kostymer, parykker osv. 1957 tok Bjørn Endreson initiativ til en helt unik tilvekst til den ordinære teaterdriften, Barneteatret. Barneteatret ved Rogaland Teater er enestående også i nordisk sammenheng. rlig spiller Barneteatret opp mot 80-100 forestillinger på teatrets Hovedscene for et publikum på 20.000-30.000. Rogaland teater eies av staten ved kultur- og kirkedepartementet 66,7 %, Rogaland fylkeskommune 7,8 % og Stavanger kommune 25,5 %. 2.6 Kino 1 Stavanger-Sandnes AS Kino1 Stavanger-Sandnes AS driver kinoene i Stavanger og Sandnes med totalt 15 saler, 1997 seter og 760 000 besøkende på årsbasis. Selskapet som eies av Kino1 AS, Stavanger Kommune og Sandnes Kommune, har en årsomsetning på ca. 55 mill kr. Stavanger og Sandnes kommuner stiftet i 2000 et aksjeselskap for å samle kommunenes kinodrift. I 2001 ble eierskapet utvidet ved at Det norske Kinoselskap gikk inn på eiersiden med 49 % av aksjene. Stavanger har en eierandel på 33,15 % og Sandnes 17,85 % i selskapet. 2.7 Tungenes Ferjeterminal AS Tungenes Ferjeterminal AS har stått for innkreving av bompenger til finansiering av Rennfastprosjektet. Bomstasjonen ble avviklet 31. juli 2006. Selskapet jobber nå med å kreve tilbake autopassbrikkene. Styret forventer å være ferdig med dette våren 2007. Generalforsamlingen må da ta stilling til om selskapet skal avvikles, eller om det skal påta seg andre oppgaver. Selskapet eies av kommunene Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Finnøy, Bokn, Kvitsøy og Karmøy. 9

2.8 Nord-Jæren bompengeselskap AS Nord-Jæren bompengeselskap AS er opprettet for å drive inn bompenger i Bompengeringen på nord- Jæren for finansiering av veiprosjekt i området. Eiere er Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp kommuner, og Rogaland fylkeskommune, alle med 40 aksjer hver, tilsvarende 16,67 % eierandel. 2.9 Randaberg og Rennesøy bygdeblad AS Bygdebladet er en partipolitisk uavhengig lokalavis for kommunene Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy. Avisen utkommer ukentlig med et opplag i underkant av 3.000. Den eies av Jærbladet AS (51%), Randaberg kommune (34%) og Rennesøy kommune (15%). 2.10 Fjord Norge AS Fjord Norge AS er en service bedrift som arbeider med markedsføring av regionen Fjord Norge rettet mot reisearrangører og publikum i det internasjonale turistmarkedet. Selskapet er eiet av offentlige og private aktører med interesse innenfor turisme. Lokale deleiere er Rogaland fylkeskommune, Region Stavanger BA, Sandnes og Sola. 2.11 Blue Planet AS Blue Planet AS skal drive nettverks- og kommunikasjonsarbeid i tilknytning til moderne akvakultur. Selskapet arrangerer hver annet år den store internasjonale konferansen AquaVision. Eierskapet er fordelt på 39 aksjer, hvorav bl.a. Stavanger kommune, fylkeskommunen, UiS og Ryfylkekommunene har 1 aksje hver. 2.12 Lysefjorden Utvikling AS Stiftelsen Kjerag er under avvikling. Aktiviteten vil bli videreført av selskapet Lysefjorden Utvikling AS. Lysefjorden AS har som formål å utvikle Lysefjorden som et attraktivt reisemål som gir grunnlag for næringsutvikling i og rundt fjorden. Selskapet eies av Rogaland fylkeskommune 16.2 %, Sparebank 1 SR-Bank 16.2%, Stiftelsen Preikestolen 15 %, Lyse AS 9,6 %, Forsand kommune 9,6%, Stavanger kommune 9,6%, Strand kommune 5%, aksjonærer med eierandel under 5%; 18,8%. 2.13 Filmkraft Rogaland AS Filmkraft skal fungere som et ressurssenter som skal forvalte midler til utvikling og produksjon av film og bidra til faglig og kunstnerisk utvikling i regionen. Selskapet er et resultat av initiativ fra filmbransjen og kulturpolitisk samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Randaberg og Haugesund kommuner, som også er medeiere i selskapet. De offentlige deltakerne tar sikte på, sammen med private interessenter, å bidra med 10 mkr årlig til Filmkraft. 2.14 Ryfylkevegen AS Formålet med selskapet er å bedre kommunikasjonen i Ryfylke. Selskapets eiere er Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Sandnes, Stavanger og Sauda. Gjennom Ryfylkevegen AS er eierkommunene deleier i Ryfylkesambandet AS. Ryfylkesambandet AS har ansvar for totalfinansiering av Ryfast. 3 Arbeidsmarkedsbedrifter Herunder framstilles nøkkeltall for arbeidsmarkedsbedriftene basert på årsrapportene fra 2005. Selskap Arbeidstakere a: 31.12.05 Personal/ ledere 31.12.05 Syke fravær Driftsinntekter Årsresultat Sum eiendeler Egenkapitalprosent 10

Invivo AS, konsernet Allservice AS, konsernet Forus Industri AS, konsernet Proservice AS Ranso AS b: i 2005 a: 110 b: 130 a: 184 b: 227 a: 48 b: 66 a: 46 b: 75 a: 40 b: 43 40 6,4 % 32.861.000 2.328.000 38.521.000 30,9 % 37 10,9 % 55.418.000 3.666.000 47.818.000 59,5 % 34 10,8 % 53.211.000 1.451.000 81.403.000 81,0 % 40 6,3 % 40.065.429 341.943 6.025.487 16,5 % 6,5 6,0 % 8.116.691 1.087.480 15.017.361 43,7 % 3.1 INVIVO AS INVIVO AS eies 100 % av Stavanger kommune. Selskapet er godkjent som arrangør av tiltak for yrkeshemmede arbeidstakere. Rehabiliterings-, og attføringsarbeidet drives med grunnlag i forskrifter, kravspesifikasjoner og samarbeidsavtale med Aetat. Bedriften har en egen avdeling for Arbeid med Bistand. Kommunens eierskap er begrunnet med på en best mulig måte å utvikle og tilrettelegge varierte arbeidsplasser for mennesker med en yrkeshemming for på den måten å stimulere den enkeltes utviklingsmuligheter. 3.2 Forus Industri AS Forus Industri as ble etablert i 1963, og tar oppdrag for et bredt spekter av kunder på Sør-Vestlandet, både i offentlig og privat sektor. Selskapet omsetter for 44 millioner kroner pr. år. Bedriften har 75 ansatte, hvorav 40 er under opplæring Da bedriften ble etablert var ett av hovedmålene å skape et godt attføringstilbud i Sør-Rogaland. Oppgaven er å hjelpe mennesker på veien tilbake til det vanlige arbeidslivet og samtidig lage produkter som kunne hevde seg i konkurransen med andre bedrifter i regionen. Satsingsområder er: Medisinsk teknisk utstyr, Totalleveranse innen skilt, service og vedlikehold av verktøy, samt yrkesopplæring. Allservice AS, eiere % Forus Industri AS, eiere % Stavanger Rogaland fylkeskommune Sandnes Sola Randaberg Time Gjesdal Klepp Strand Hjelmeland Private enkeltpersoner Aksjekapital kr 2.957.000 50,38 29,59 9,97 5,75 1,35 1,01 0,85 0,37 0,34 0,17 0,22 Stavanger kommune Rogaland fylkeskommune Sandnes kommune Sinnlidendes venner Rog. Rogaland fylkesl. Av NHF Klepp kommune Randaberg kommune Sola kommune Time kommune Sandnes sanitetsforening Nasjonalforeningen Rog. Norsk Folkehjelp Sandnes næringsforening Aksjekapital kr 2.530.000 34,0 23,7 19,8 4,0 4,0 2,4 2,4 2,4 2,4 2,0 2,0 0,8 0,4 11

3.3 Allservice AS Allservice gir arbeidstrening. Arbeidstrening som resulterer i at man kan få ordinært arbeid andre steder. Selskapet gir kunnskaper og erfaring som skal bygge opp den enkelte til å mestre utfordringene der ute. Som Attføringsbedrift selger en tjenester til stat og kommune - og til andre kunder. De største satsningsområder er grafisk, administrasjon/ kontortrening, og bilverksted. Bedriften har 210 ansatte. 3.4 Sandnes Pro-Service AS Sandnes Pro-Service ble etablert i 1970 av Sandnes kommune. 16. mai 2001 ble det inngått aksjonæravtale med Gjesdal kommune. Sandnes kommune eier 83,33 prosent, mens Gjesdal kommune eier 16,67 prosent av aksjene i Sandnes Pro Service AS. Sandnes Pro-Service skal gjennom produksjon, tjenesteyting og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetning av yrkeshemmede i henhold til Arbeidsdirektoratets retningslinjer. Selskapet skal være tiltaksarrangør for Aetat med ansvar for å opprettholde og utvikle ressurser hos arbeidstakerne gjennom tilrettelagt kvalifisering. Med ressurs menes her personlig ferdigheter som er viktig i tilknytning til arbeidslivet, både arbeidet i tiltaket og ved eventuell overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv. Selskapet er en bedrift for yrkeshemmede, og har virksomheter innen mekanisk, tekstil, næringsmiddel, trevare, pakking, opplæring og attføring. 3.5 Ranso AS Ranso Treindustri AS er eid av Randabeg og Sola kommuner med 50% hver. Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede i Randaberg og Sola kommuner som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Grunnlaget for sysselsettingen skal basere seg på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære markedet. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos de yrkeshemmede. Muligheten for yrkesmessig attføring skal holdes åpen. 4 Selskap med begrenset ansvar (BA) 4.1 Stavanger Regionen BA De tre reiselivsorganisasjonene - Destinasjon Stavanger, Sandnes Reiselivssenter og Reisemål Jæren ble nedlagt 31.12.2003. Ressursene fra disse tre selskapene ble lagt inn i det nye selskapet. Selskapets formål er å være salg- og markedsføringsorgan for bedrifter, kommuner og organisasjoner som har interesser knyttet til reiselivsnæringen og profilering av regionen. Selskapet er et felles destinasjonsselskap for kommunene Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, og er en medlemsorganisasjon. Som medlemmer av selskapet kan opptas bedrifter, kommuner og organisasjoner med tilknytning til, eller interesse for reiselivet og profilering av regionen. Finansiering av selskapets virksomhet er driftstilskudd fra medlemskommunene og hoteller og andre bedrifter innen reiseliv. I tillegg har selskapet inntekter fra diverse prosjekt. 5 Interkommunale selskap 5.1 IVAR IKS Interkommunalt vann-, avløp- og renovasjonsverk (IVAR) er et samarbeidstiltak mellom kommunene Finnøy 1,11 %, Gjesdal 3,6 %, Hå 5,69 %, Klepp 5,58 %, Randaberg 3,55 %, Rennesøy 1,29 %, Sandnes 21,99 %, Sola 7,71 %, Stavanger 43,8 % og Time 5,49 %. IVAR har som oppgave å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg innen vann, avløp og renovasjon i deltakerkommunene, og formålet med samarbeidet er å sikre en mer rasjonell, praktisk og økonomisk drift innenfor VARområdet. 12