LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com
1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet ser han refleksjonen både av seg selv og av kjæresten IDA (23), som ligger urørlig i senga. 2. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD Rommet er mørkt. Bare en lampe lyser ved sykehussenga. (23) leser høyt fra en bok for kjæresten IDA (23), som ligger urørlig i senga. (Vi hører en TV med et dårlig realityprogram. Det ringer på døra.) Vent, Christoffer. (V.O.) Hva er det? Jeg skal bare åpne døra. Nei, ikke gjør det! (V.O.) Jo, det går bra. (Vi hører at Christoffer reiser seg, men at Ida tar tak i skjorta hans.) Ikke åpne! (V.O.) Hva er det for noe? Tenk hvis det er han
2 (Det ringer på på nytt.) Det er han! (V.O.) Ida, det er ikke han. Det er ikke han. (Vi hører at Christoffer reiser seg igjen.) Ikke gå fra meg! (Vi hører at Ida tar tak i Christoffer igjen og drar han ned til seg.) (V.O.) Ai! Ida, slipp! (Vi hører at Ida hyperventilerer.) (V.O.) Ida. Se på meg, Ida. Det kan ikke fortsette sånn her. Du trenger hjelp. 3. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS - KVELD Christoffer ser på Ida, som ligger med ryggen til ham. Han lukker boka forsiktig. IDA (hviskende) Ikke stopp, Christoffer. Jeg trodde du sov. IDA Jeg får ikke sove. Ida åpner øynene og snur hodet mot Christoffer. Hun
3 smiler litt. IDA (FORTS.) Du ser trøtt ut. Ikke tenk på meg. Jeg klarer meg. Christoffer setter seg ned på huk ved senga. Han tar handa til Ida, men Ida trekker den unna. Christoffer ser på Ida. Hun møter ikke blikket hans. Christoffer går ut av rommet. 4. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS - KVELD (22) står og ser ut av vinduet. I vinduet ser hun refleksjonen både av seg selv og av moren, som ligger urørlig i senga. FLASHBACK START: 5. INT. BAD - ETTERMIDDAG Linnea kommer inn på badet. (Vi hører noen komme inn en dør og kle av seg en ytterjakke.) (V.O.) Hei, mamma. Hvordan har du det i dag? ( ) Føler du deg bedre? Badekaret er fullt av blod. Linnea ser at moren har skåret over pulsårene og ligger der, helt livløs. (V.O.) (FORTS.) Er du sulten? Skal jeg hente deg noe å drikke, kanskje? Linnea løper bort til moren og sjekker pulsen hennes på halsen.
4 (V.O.) (FORTS.) Mamma? Du kan i det minste svare meg. Linnea tar opp den ene handa til moren. Den er slapp og full av blod. Linnea roper til henne, men får ingen respons. FLASHBACK SLUTT. 6. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS - KVELD Linnea sitter og ser på moren sin som ligger i senga. Moren har bandasje rundt handleddene. 7. INT. SYKEHUSKORRIDOR - KVELD Christoffer sitter i en sofa ute i gangen. Det er mørkt, og han er helt alene. (Vi hører lyden av mange folk. I bakgrunnen hører vi dundrende dansemusikk.) Hvor skal du? (V.O.) Hæ? Skal vi ikke hjem? Nei, alle andre skal jo videre! (V.O.) Nå har vi jo vært ute Kom igjen, da, Christoffer! Det blir bra! (V.O.) Jeg orker bare ikke. Hvorfor må du alltid være så jævlig kjedelig?
5 (V.O.) Ja? Bare gå og ha det så innmari gøy med de der sossevennene dine, da! Jeg går hjem. Det her gidder jeg ikke. (O.S.) Sykehus er noe dritt. Christoffer ser opp. Der står Linnea. Hun setter seg ned ved siden av Christoffer. Men det her er enda verre. Mhm. Jeg har ikke sett deg her før? Christoffer svarer ikke. Jeg heter i alle fall Linnea. Linnea rekker fram handa. Christoffer ser litt bort på henne, men tar ikke handa. Jeg heter Christoffer. Jeg er ikke gal, hvis det er det du tror. Linnea holder handa en stund, før hun tar den ned igjen. (FORTS.) Så, hvorfor er du her, Christoffer? Fordi jeg er gal. Linnea ser bare på ham. Hun venter litt.
6 Jeg er her med moren min. Christoffer reagerer ikke. (FORTS.) Hun prøvde å ta livet sitt. Christoffer ser på Linnea. Jeg beklager. Det blir stille. Ingen av dem sier noe. (FORTS.) Vil du ha en kopp kaffe? 8. INT. VENTEROM, VED KAFFEMASKIN - KVELD Christoffer står ved kaffemaskinen og lager kaffe. På andre sida av rommet sitter det ei gammel dame i en lenestol og sover. Linnea kommer inn i venterommet. Hun stiller seg i døra og ser på. Christoffer snur seg og får øye på henne. Jeg advarer deg: Kaffen er ikke særlig god. Jeg trenger bare å våkne litt. Christoffer rekker Linnea en kopp med rykende kaffe. Koppen er fylt til randen. Pass på, den ble litt vel full. FLASHBACK START: 9. INT. GANG - NATT (18) siger ned på gulvet hjemme i gangen. Det er tydelig at hun er full. Hun tar av seg jakke og veske.
7 (V.O. Takk. Det går bra. Linnea tar en slurk fra en flaske sprit. (V.O.) (FORTS.) Jeg må nesten ha litt sukker i kaffen. Moren kommer og setter bøyer seg ned til Linnea. (V.O.) (FORTS.) Jeg burde egentlig vite bedre. Han jeg bor sammen med skal bli ernæringsfysiolog. Moren tar Linnea i ansiktet for å se hvilken tilstand hun er i. (V.O.) Og så synder du på denne måten? (V.O.) (hvisker) Ikke si det til noen. Linnea spyr på moren. FLASHBACK SLUTT. (Vi hører at Linnea og Christoffer ler.) 10. INT. VENTEROM, VED KAFFEMASKIN - KVELD Linnea ler og setter kaffen i halsen. Hun hoster så det spruter litt, og skvulper samtidig kaffe ut av den fulle koppen. Kaffen kommer på den lyse genseren. Oida. Linnea gir Christoffer koppen og begynner å gråte. Christoffer setter fra seg koppene, og finner er par servietter han gir henne.
8 Her. Takk. Linnea tørker litt av kaffeflekken på skjorta, og tørker en tåre. Gråten går delvis over i latter. (FORTS.) Beklager. Følelsene mine er bare helt ute av kontroll. Jeg brydde meg ikke om den skjorta en gang. Linnea ler litt, og tørker en tåre til. Latteren går over i gråt igjen. (FORTS.) Jeg vet ikke det er bare hele situasjonen og det her stedet jeg må liksom være her for mamma, og jeg vil jo det. Christoffer legger armene om henne. (FORTS.) Alt er så vanskelig De står der i omfavnelse. Linnea hviler hodet på skulderen til Christoffer. (FORTS.) (hvisker) Kan vi gå ut? 11. I/E. SYKEHUSINNGANG - NATT Linnea og Christoffer står utenfor inngangsdøra til sykehuset og ser ut i den klare natta. Linnea tenner en sigarett, og trekker inn røyken. Hun holder den litt før hun puster den ut, med et lettelsens sukk. Det var deilig å komme ut. Ja. De ser ut i mørket. Det er stille.
9 Vil du ha? Det roer nervene. Hun rekker ham sigaretten. Takk. Christoffer trekker røyken inn, men hoster og skjærer grimaser. Han gir den tilbake. De ler litt. Jeg tror jeg ombestemte meg. Linnea setter seg ned på en benk. Da jeg var lita, var jeg mørkeredd. Nå er det den beste tida av døgnet. Den er liksom et pusterom, der man får samlet tankene. Det blir stille mellom dem. Christoffer setter seg ned ved siden av Linnea. Linnea smiler. Han du bor du sammen med? Er det typen din som er skal bli ernæringsfysiolog? Det er fetteren min. Vi bor på hybel sammen for å spare litt penger. Åja. Det var jo lurt. Christoffer blir stille. Han ser ut i mørket. (FORTS.) Jeg er her med kjæresten min. Linnea stumper røyken. Hun svarer først ikke, men spør så:
10 Hvorfor er hun er? Hun Det var Det går bra, du trenger ikke Jeg kjenner henne ikke igjen lengre. Christoffer. Jeg har nesten ikke sovet den siste uka. (tullete) Det ser jeg. Ja. Christoffer ler litt, men så blir han alvorlig igjen. (FORTS.) Jeg får ikke en gang holde henne i hånden. Linnea tar hånden hans. (FORTS.) Og jeg takler ikke dette stedet lengre. Jeg er så lei av lukta der inne. Alt lukter så kvalmende reint. Ida også. Jeg vet hva du mener. Det er nesten til å bli gal av. Linnea smiler litt og gløtter bort på Christoffer. Han smiler ikke. Det er stille en stund.
11 (FORTS.) De siste dagene har jeg levd i en slags mellomtilstand Christoffer ser kort på Linnea. Han forstår henne. (FORTS.) Men det kan jo ikke vare for alltid Christoffer klemmer handa hennes. (FORTS.) Jeg skulle ønske jeg bare kunne være noen andre Starte på nytt. Linnea lener seg litt nærmere Christoffer. Han kjenner varmen og lukta av henne, og lener seg mot henne. (hviskende) Jeg også. Christoffer legger den andre handa på kinnet til Linnea. De lener seg sakte og forsiktig mot hverandre. De kysser hverandre. Kysset avsluttes varsomt. De legger pannene mot hverandre. Det er veldig nært og intimt. Christoffer lukker øynene. Christoffer kommer til seg selv. Han setter seg opp. Linnea setter seg også opp. Christoffer slipper handa hennes. (FORTS.) Det går bra. Christoffer reiser seg opp og rygger vekk fra henne. Linnea blir sittende og se på ham. Christoffer rygger litt til, før han går inn gjennom inngangsdøra. Han stopper rett innenfor. Christoffer. Elsker du meg?
12 Nei. (V.O.) Christoffer snur seg litt og ser etter Linnea. Gjennom glassveggen ser han at Linnea er begynt å få vekk fra sykehuset. FLASHBACK START: 12. INT. GANG - ETTERMIDDAG (6) står og holder seg hardt for ørene. Hun kniper igjen øynene og prøver å stenge verden ute. Bak henne krangler moren og faren voldsomt, med store bevegelser. Christoffer, se på meg. Elsker du meg? (V.O.) Selvfølgelig elsker jeg deg. Jeg vil alltid elske deg. Moren dytter og drar faren ut av ytterdøra, før hun siger sammen. FLASHBACK SLUTT. 13. EXT. INNGANGSPARTI, PSYKIATRISK SYKEHUS - KVELD Linnea går vekk fra sykehuset. Gjennom glassveggen ser vi at Christoffer fremdeles står lenge stille, før han til slutt tar et skritt innover.