EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Løsning til øving 3



Like dokumenter
Finn Haugen. Oppgaver i reguleringsteknikk 1. Nevn 5 variable som du vet eller antar kan være gjenstand for regulering i industrianlegg.

EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Øving 3

Løsning til sluttprøve i IA3112 Automatiseringsteknikk ved Høgskolen i Telemark

Løsningsforslag til sluttprøven i emne IA3112 Automatiseringsteknikk

Løsning til sluttprøve i EK3114 Automatisering og vannkraftregulering ved Høgskolen i Telemark

Reguleringsstrukturer

Løsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk

SLUTTPRØVE. EMNEANSVARLIG: Finn Aakre Haugen. Tlf Epost: Antall sider: 14 (medregnet denne forsiden)

Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Fag ITD Industriell IT. Laboppgave 2. Del 1. Temperatur-regulering

Løsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk ved Høgskolen i Sørøst- Norge

Løsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk ved Høgskolen i Sørøst- Norge

Løsningsforslag til sluttprøven i emne EK3114 Automatisering og vannkraftregulering

Løsning til eksamen i EK3114 Automatisering og vannkraftregulering ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Løsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk

Reguleringsteknikk. Finn Aakre Haugen. 16. juni 2014

EKSAMENSOPPGAVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: IA3112 Automatiseringsteknikk. EMNEANSVARLIG: Finn Haugen (tlf ). EKSAMENSTID: 5 timer

Reguleringsteknikken kan ha stor (ofte avgjørende) betydning for blant annet følgende forhold:

Foroverkopling. Kapittel Innledning

SLUTTPRØVE. EMNEANSVARLIG: Finn Aakre Haugen. Tlf Epost: Antall sider: 15 (medregnet denne forsiden)

Modellbasert regulering: Foroverkopling

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Kybernetikk DATO: OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING

48 Praktisk reguleringsteknikk

Emnekode: LO 358E. OYAo~~ Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator

Eksperimentell innstilling av PID-regulator

Automatiserte anlegg

Spørretime / Oppsummering

TTK 4140 Reguleringsteknikk m/elektriske kretser Dataøving 1

Kapittel 6 Stabilitetsanalyse Oppgave 6.1 Stabilitetsegenskap for transferfunksjoner

1 Tidsdiskret PID-regulering

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

NB! Vedlegg 2 skal benyttes i forbindelse med oppgave 3a), og vedlegges besvarelsen.

Inst. for elektrofag og fornybar energi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Formelliste til boken Reguleringsteknikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

EDT211T-A Reguleringsteknikk PC øving 5: Løsningsforslag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Finn Haugen. Reguleringsteknikk. 100 NOK techteach.no/shop. TechTeach. techteach.no

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

Emnekode: Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Ena~bretsen. Gruppe(r): I Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator

EKSAMENSOPPGAVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: EK3112 Automatiseringsteknikk for elkraft. EMNEANSVARLIG: Finn Haugen (tlf ).

Control Engineering. State-space Models. Hans-Petter Halvorsen

Del 1. Skisse av reguleringsteknisk system

Hva er styring og regulering

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Inst. for elektrofag og fornybar energi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

So303e Kyb 2: Løsning til øving 11

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

SLUTTPRØVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: IA3112 Automatiseringsteknikk. EMNEANSVARLIG: Finn Aakre Haugen (tlf ). TID: 5 timer

ù [rad/sek] h O [db] o o o o o o o o o o o

Eksamensbesvarelse. Pål Robin og Torstein,

Eksamensoppgave i TELE2001 Reguleringsteknikk

GRUPPE 1 Beskrivelse av siloanlegget Anlegget består av en silo som kan skal påfylles med tørrstoff. Siloen har en sylinderpåvirket ventil som styrer

NTNU Fakultet for teknologi

Generell trykkluftteori / luftkvalitet

Løsning til eksamen i EK3112 Automatiseringsteknikk for elkraft

Sammenlikningav simuleringsverktøyfor reguleringsteknikk

Artikkelserien Reguleringsteknikk

1.2 Programvare for analyse og design av reguleringsystemer. Fagmiljøerpåweb

Vil du si at en nybegynner i felespill baserer sitt spill hovedsakelig på foroverkopling eller på tilbakekopling? Hva med en profesjonell utøver?

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Tappevannsoppvarming. System

Tilstandsestimering Oppgaver

Reguleringsutstyr. Kapittel Prosessregulatorer

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Timer mulig med frikjøling Ser man på snitt av mange år så er temperaturen slik for Oslo basert på døgnverdier

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS3 MOTOR GENERATOROPPGAVE I

Kurs TEP4195 TURBOMASKINER

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

B r u k e r m a n u a l

Luftporter ELiS B. Egenskaper. Dimensjoner JUSTERBARE LAMELLER RADIAL VIFTE BMS KONTROLL SYSTEM ENKEL KONSTRUKSJON

Luftporter ELiS G. Spesielle egenskaper. Dimensjoner DEKSEL AV ENHET HØYEFFISIENT VIFTE BMS KONTROLLSYSTEM INSTALLASJON HOLDERE SOM STANDARD

SLUTTPRØVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: EK3114 Automatisering og vannkraftregulering. EMNEANSVARLIG: Finn Aakre Haugen (tlf ).

2 dagers dop samling, Ålesund 3 4 desember 2014.

Program for elektro- og datateknikk

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

Utledning av Skogestads PID-regler

Stopp Kompressor. 1 Stopp kjøleren. 2 Stopp kompressoren med Stopp knappen. 3 Drener kjøler og sikre at alt vann er ute

Simuleringsnotat. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 6. av Stian Venseth og Kim Joar Øverås

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Slik skal du tune dine PID-regulatorer

Rambøll Norge AS STATENS VEGVESEN SNØSMELTEANLEGG HOLDEPLASS PRINSEN KINO FUNKSJONSBESKRIVELSE

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

Driftsassistansen Møre og Romsdal

Fagnr: SO318E. Veslemøy Tyssø Eksamenstid, I fra - til: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall oppgaver: 5

B r u k e r m a n u a l

Førebuing/ Forberedelse

Vedlegg 10. til. Anskaffelse 10/1651. Rammeavtale for klima- og energitekniske anlegg, herunder også filter for luftbehandlings systemer.

Motor - generatoroppgave II

Transkript:

Høgskolen i Buskerud Finn Haugen (finn.haugen@hibu.no) 6.10 2008 EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Løsning til øving 3 Løsning til oppgave 1 Eksempler på anvendelser: Produktkvalitet: Regulering av slipekraft for sliperobot slik at arbeidsstykket får passe jevn overflate. Driftsøkonomi: Temperaturregulering av luften i et drivhus. Dersom temperaturen blir for høy eller for lav, kan plantene få skader og måtte kasseres, hvilket er negativt for driftsøkonomien. Sikkerhet: Regulering for optimal bremsing av bil (medfører bl.a. at hjulene ikke låses). Miljøvern: Regulering av jernkloridtilsetning i kloakkrenseprosess slik at utfellingen foregår som ønsket. Komfort: Stabilisering (bølgekompensering) av luksuslugar 1 ifartøy. Teknisk gjennomførbarhet: Posisjonering av lesehodet i en harddisk i en PC (nødvendig for hurtig datalesing) Automatisering: Posisjonsregulering av sveiserobot, slik at mennesker slipper å gjennomføre gjentatte og slitsomme sveisebevegelser. Løsning til oppgave 2 Systemets hensikt er (åpenbart) å fylle passende mengde væske i koppen, altså nivåregulering. Dette er realisert ved at innløpet er åpent og det fylles væske fra flasken opp i koppen så lenge det er lite væske i koppen. Jo mer væske i koppen, jo tyngre blir koppen m/væske og jo nærmere innløpet kommer tetningsskiven. Til slutt er det blitt så mye væske i koppen at innløpet stenges, og da er koppen full. Det antas at systemet er dimensjonert slik at innløpet stenges før væsken flyter over i koppen. 1 Blir nok en høy leiepris pga. kostnadene med servosystemene. 1

Løsning til oppgave 3 1. Robotarm: Pådrag: Styresignal til den elektriske motoren. Forstyrrelse: Momenter pga. tyngdekraften og pga. koplingen til andre robotarmer. 2. Varmeveksler: Pådrag: Styresignal til dampventil. Forstyrrelser: Produktets innløpstemperatur. Trykk i dampen. 3. Fartøy: Pådrag: Styresignal til propellene (trusterne). Forstyrrelser: Vind, strøm, og bølger. Løsning til oppgave 4 Prosessen er en tank der bunntrykket og papimassenivået reguleres. LC er nivåregulator, som styrer nivået via en ventil som styrer tilbakeløpet forbi en pumpe. LT er nivåmåler. PC er trykkregulator, som styrer bunntrykket via en ventil som åpner til atmosfære. PT er trykkmåler. Trykkreguleringen sikrer en presis utstrømning av papirmasse fra innløpskassen. Nivåreguleringen sikrer at det til enhver tid er en passende mengde papirmasse i innløpskassen. Løsning til oppgave 5 Figur 1 viser hastighetsreguleringssystemet. Referanse Regulator Motor Malt hastighet Effektforsterker Tachometer Figur 1: Komponent-blokkdiagram for hastighetsreguleringssystemet Løsning til oppgave 6 K p = 100 PB = 100 =0, 4 (1) 250 2

Løsning til oppgave 7 1. Blokkdiagrammet er vist i figur 2. Spjeldåpning (forstyrrelse) y r Temp.- referanse Reg. u Pådrag Varmluftrør (prosess) y Temp. Temp.- måler Figur 2: Blokkdiagram av temperaturreguleringssystem 2. Siden u 0, som er konstant, ikke påvirkes av referansen, blir pådraget konstant, og referansen kan da ikke påvirke temperaturen. Endringen (økningen) av spjeldåpningen derimot vil påvirke temperaturen da det med økt åpning slippes inn mer kald luft slik at temperaturen synker. 3. P-regulatoren reduserer det statiske avviket sammenliknet med åpen sløyfe-regulering, men avviket blir forskjellig fra null, se figur 3. 4. PID-regulatoren gir null statisk (midlere) avvik, se figur 4. 5. Responsen blir oscillatorisk fordi reguleringssystemet er ustabilt. Ustabiliteten skyldes dels at den reduserte luftstrømmen gir økt tidsforsinkelse i prosessen, fra heteelement til temperaturmåling, dels at prosessforsterkningen blir større da den reduserte luftgjennomstrømningen øker temperaturens følsomhet eller forsterkning med hensyn på pådraget (eller tilført effekt). Økt prosessforsterkning gir økt sløyfeforsterkning. Med økt tidsforsinkelse og/eller økt sløyfeforsterkning blir reguleringssystemets stabilitet dårligere, og ustabilitet kan oppstå. Løsning til oppgave 8 1. Transporttiden fra tanken til målepunktet blir større. Dermed øker tidsforsinkelsen i reguleringssløyfen, og stabiliteten blir dårligere. Er tidsforsinkelsen for stor, blir reguleringssystemet ustabilt. 3

Figur 3: Responsen i temperaturen y med P-regulator 2. Ved redusert væskestrømning blir transporttiden eller tidsforsinkelsen større, og stabiliteten blir dårligere. 3. Stabiliteten blir dårligere ved at sløyfeforsterkningen blir større. 4. Som deloppgave 3. Løsning til oppgave 9 Vi kan anta at økt pådrag gir økt ventilåpning og dermed redusert trykk (trykkmåleverdi), dvs. negativ prosessforsterkning, skal regulatoren ha direktevirkning (negativ regulatorforsterkning). 4

Figur 4: Responsen i temperaturen y med PID-regulator 5