Læringsmål for speidertiden "Norges KFUK KFUM speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi" KFUK KFUM speiderne har som mål å utvikle hele mennesket. Hos oss skal barn, ungdom og voksne få tilegne seg erfaring, holdninger og ferdigheter gjennom våre aktiviteter, metoder og fellesskapet. Gjennom vår tilknytning til både den internasjonale speiderbevegelsen, YMCA og YWCAbevegelsen har vi en dobbel tilhørighet til bevegelser som ønsker å utvikle unge mennesker og forandre verden gjennom de unge sitt engasjement. Alle våre fire verdensorganisasjoner (WOSM, WAGGGS, YMCA og YWCA) vektlegger å utvikle hele mennesket, og at læring og utvikling skjer gjennom erfaring og fellesskap. Vi ønsker at våre medlemmer skal vokse som mennesker, som kristne og som borgere gjennom alvor og lek, gjennom fellesskap og utfordring, gjennom erfaring og ved å få ansvar og tillit. Som bevegelse tar vi på dypt alvor at det å vokse også krever kunnskap, støtte og oppmuntring. Vi tror at våre feil kan gjøre oss bedre og at den gode læringen alltid skjer tett på praksis.
Læringsmålene for Kristen tro OPPDAGER (1. 2. KLASSE) Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager erfart kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i flokken og deltagelse i menighetens gudstjenester. En oppdager har utviklet trygghet i møte med kirken og kristen trospraksis. Ved avslutningen av sin oppdagertid: Kan en oppdager følgende bibelhistorier: Skapelsen (1. mosebok 1.1 2.25) Velsignelsen (4. mosebok 6, 22 27) Herren er vår Gud (5. mosebok 6, 4 9) Jul (Lukas 2, 1 20) Jesus tar imot barna (Markus 10, 13 16) Den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25 37) Sauen som ble funnet (Lukas 15, 1 7) Sønnen som kom hjem (Lukas 15, 11 32) Den gylne regel (Matteus 7,12) kan en oppdager og den 1. trosartikkel i den apostoliske trosbekjennelsen. kan en oppdager speiderbønnen og en kveldsbønn utenat. kjenner en oppdager det lokale kirkebygget, navnet og funksjonen til kirkerommets ulike deler, kirkeårets farger (Speiderhåndboken s. 60) og noen som jobber i den lokale kirken. har en oppdager deltatt på minst en gudstjeneste i den lokale kirken. har en oppdager deltatt på minst en Scouts own. kjenner en oppdager til hvordan dåp gjennomføres og hva dåpen betyr i deres kirke. kjenner en oppdager tre kristne symboler (Speiderhåndboken s. 58). har en oppdager deltatt i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt som f.eks. besøk på et eldretreff, sykehjem, innsamlingsaksjon o.l.
STIFINNER (3. 4. KLASSE) Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner erfart kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i troppen og sammen med andre speidere og deltagelse i menighetens gudstjenester. En stifinner har utviklet trygghet og nysgjerrighet i møte med kirken og kristen trospraksis. Ved avslutningen av sin stifinnertid: Kan en stifinner følgende bibelhistorier: Påske (Matteus 26, 1 28,10) Den lille bibel (Johannes 3, 16) Jesus og Tomas (Johannes 20, 24 29) Enkens sønn i Nain (Lukas 7, 11 17) Jesus metter 5000 (Johannes 6, 1 15) Jesus går på vannet (Johannes 6, 16 20) Det dobbelte kjærlighetsbudet (Matteus 22, 37 40) Samuel i templet (1. Samuelsbok 3) Guds løfte til Abraham (1. mosebok 12, 1 3) Mirjam redder Moses (2. Mosebok 2, 1 10) Gud kaller Moses (2. Mosebok 2,23 3,15; 4, 10 16) kan en stifinner den 1. og 2. trosartikkel i den apostoliske trosbekjennelsen. kan en stifinner speiderbønnen og Vår Far utenat. vet en stifinner hva misjon betyr, og kjenner minst et konkret misjonsprosjekt. har stifinner deltatt i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt som f.eks. besøk på et eldretreff, sykehjem, innsamlingsaksjon e.l. vet en stifinner hvordan nattverd gjennomføres og hva hva nattverden betyr i deres kirke. kjenner en stifinner hovedtrekkene i gudstjenesten i den lokale kirken, og har hatt en oppgave i en gudstjeneste. kjenner en stifinner seks kristne symboler (Speiderhåndboken s. 58). kjenner en stifinner historien om de St. Olav og to andre helgener. har en stifinner besøkt en lokal gravlund sammen med andre stifinnere og vet hvordan man skal opptre på en gravlund har en stifinner deltatt på minst en Scouts Own utendørs.
VANDRER (5. 10. KLASSE) Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer erfart kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i patruljen, troppen, kretsen og på landsplan, og gjennom deltakelse og oppgaver i menighetens gudstjenester og aktiviteter. En vandrer har utviklet forståelse og trygghet på hva kristen tro og tradisjon betyr for egen livstolkning og trospraksis. Ved avslutningen av 7. klasse: Kan en vandrer følgende bibelhistorier: Vår Far (Matteus 6, 6 13) Dåps og misjonsbefalingen (Matteus 28, 16 20) Kristi himmelfart (Apostlenes gjerninger 1,1 14) Pinse (Apostlenes gjerninger 2, 1 13) Jesus som 12 åring i tempelet (Lukas 2, 41 52) Jesus hos Marta og Maria (Lukas 10, 38 42) Tolleren og fariseeren (Lukas 18, 9 14) De ti bud (2. mosebok 20, 1 20) Jesus og den rike unge mannen Sennepsfrøet Bergprekenen kan en vandrer den apostoliske trosbekjennelsen. kan en vandrer speiderbønnen og Vår Far utenat. Kan en vandrer slå opp i en bibel. vet en vandrer hva bønn er og kjenner til ulike måter man kan be. vet en vandrer hva misjon betyr, kjenner minst et konkret misjonsprosjekt og en misjonsorganisasjon. vet en vandrer hva diakoni betyr, har deltatt i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt eller nasjonalt og kjenner en organisasjon som driver diakonalt arbeid. vet en vandrer hva deres kirke mener skjer når man feirer til dåp og nattverd. kjenner en vandrer gangen i gudstjenesten i den lokale kirken, og har hatt minst to ulike oppgaver i forskjellige gudstjenester. har en vandrer vært med å planlegge og gjennomføre en Scouts Own utendørs. Ved avslutningen av 10. klasse: Har en vandrer lest et evangelium i sammenheng.
Kan en vandrer slå opp i en bibel, og finne parallellhistorier i evangeliene. Kan en vandrer sammen med andre speidere lage en andakt, lysløpe eller liknende og gjennomføre den med en patruljen eller troppen eller på et arrangement for oppdagere eller stifinnere. Kjenner en vandrer Frans av Assisis sin bønn. Har en vandrer sammen med andre speidere vært med å planlegge og gjennomføre en Scouts own på et speiderarrangement. Kan en vandrer forklare for andre speidere betydningen av dåp, nattverd, misjon og diakoni, hvordan dette praktiseres i kirken i dag, og hvorfor dette er en del av kirkens liv. Kjenner en vandrer gudstjenesten i den lokale kirken, og har sammen med andre speidere vært med å planlegge speiderguppens deltakelse i en gudstjeneste. Har en vandrer gjort seg kjent med tre bygg eller steder som er knyttet til kristendommens historie lokalt. ROVER (16 20 år) Ved avslutningen av sin rovertid har en rover erfart kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i laget, kretsen og på landsplan, og gjennom deltagelse og ansvar i menighetens gudstjenester og aktiviteter. En rover har utviklet en dypere forståelse og trygghet på hva kristen tro og tradisjon betyr for egen livstolkning og trospraksis. Ved avslutningen av sin rovertid: Er en rover godt kjent med hovedlinjene i det gamle og det nye testamentet. Er en rover godt kjent med gudstjenestetradisjonen i sin egen kirke, og har deltatt i planlegging og gjennomføring av ulike typer gudstjenester. Har en rover deltatt på gudstjeneste i andre kirker enn den man selv tilhører. Kan en rover lage en andakt, lysandakt eller liknende og gjennomføre den med roverlaget eller på et speiderarrangement. Har en rover deltatt i samtaler over tid som sikter mot å la den enkelte rover vokse i bevissthet om egen tro. Har en rover et reflektert forhold til sammenhengen mellom egen tro og eget liv. Her en rover et reflektert forhold til sammenhengen mellom egen tro og aktuelle samfunnsspørsmål. Er en rover kjent med forskjeller og likheter mellom kristen tro og andre verdensreligioner.
Læringsmål for Fellesskap OPPDAGER (1. 2. KLASSE) Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager erfart speiderfellesskap i flokken gjennom vennskap, aktivitet, felles seremonier og idealer. En oppdager har gjennom speiderarbeidet utviklet sin rettferdighetssans, vilje til å inkludere og vente på andre. Ved avslutningen av sin oppdagertid: kjenner en oppdager speiderloven og har deltatt i samtale om speiderlovens betydning. kan en oppdager speiderløftet og speidernes valgspråk utenat. kjenner en oppdager flokkens seremonier ved møtets start og slutt. vet en oppdager hvem som grunnla speiderbevegelsen. evner en oppdager å delta i demokratiske avgjørelser i flokken. har en oppdager gjennom lek og lagkonkurranser trent på å tape og vinne, vente på tur og opptre rettferdig. har en oppdager deltatt på dagsturer både vår og høst. har en oppdager deltatt i markering av Tenkedagen og/eller St. Georgsdagen. kjenner en oppdager legenden om St. Georg. STIFINNER (3. 4. KLASSE) Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner erfart speiderfellesskap gjennom vennskap, aktivitet, felles seremonier, felles idealer og kontakt med andre speidere. En stifinner har gjennom speiderarbeidet utviklet sin rettferdighetssans, vilje til å inkludere og medfølelse med andre. Ved avslutningen av sin stifinnertid: Kan en stifinner speiderløftet og speidernes valgspråk utenat og kjenner innholdet i speiderloven.
Kan en stifinner forklare symbolikken i logoen til KFUK KFUM speiderne, WOSM og WAGGGS. Vet en stifinner hvem som grunnla speiderbevegelsen, når og hvor den første speiderleiren fant sted og litt om speiderbevegelsens historie. Vet en stifinner hvorfor og når man feirer Tenkedagen og St. Georgsdagen. Vet en stifinner hvordan man kan fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser i stifinnertroppen. Evner en stifinner i lek og konkurranse både å tape og vinne, vente på tur og opptre rettferdig. Evner en stifinner å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i sin stifinnertropp. VANDRER (5. 10. KLASSE) Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer erfart speiderfellesskap gjennom aktiv deltagelse og gjennom vennskap, aktivitet, seremonier og felles idealer med andre speidere i Norge og internasjonalt. En vandrer har utviklet en demokratisk holdning, empati og solidaritet med andre mennesker i Norge og internasjonalt. Ved avslutningen av 7. klasse: Kan en vandrer speiderloven, speiderløftet og speidernes valgspråk. Vet en vandrer hvem som grunnla speiderbevegelsen, når og hvor den første speiderleiren fant sted og litt om speiderbevegelsens historie internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Vet en vandrer hvorfor og når man feirer Tenkedagen og St. Georgsdagen og har deltatt i feiringen av begge disse dagene. Vet en vandrer hva JOTA/JOTI er. Kjenner en vandrer til de fire internasjonale organisasjonene WAGGGS, WOSM, YMCA og YWCA sin logo og deres særpreg. Vet en vandrer hvordan hvordan patruljen, troppen og gruppa er bygd opp, og hvordan han/hun kan fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser. Evner en vandrer å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i sin patrulje og tropp. Ved avslutningen av 10. klasse:
Kjenner en vandrer WAGGGGS og WOSM, og har sammeliknet speiderloven og speiderløftet fra et annet land med vår speiderlov og vårt speiderløfte. Har en vandrer på leir, via nett, radio eller brev hatt kontakt med minst en speider utenfor Norden, og kan presentere hva som kjennetegner speiderarbeidet i dette landet, sammen med bilder av uniformer, logo, speiderlov og speiderløfte i dette landet. Kjenner en vandrer i store trekk KFUK KFUM speidernes historie, og vårt fellesskap med Norges speiderforbund og resten KFUK KFUM bevegelsen i Norge. Har en vandrer vært med å planlegge og lede gjennomføringen av Tenkedagen eller St. Georgsdagen og kjenner disse dagenes betydning i internasjonal speiderbevegelse. Vet en vandrer hvordan KFUK KFUM speiderne er bygd opp, og hvordan han/hun kan fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser i gruppa, kretsen og på nasjonalt plan. Evner en vandrer å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i førerpatruljen. ROVER (16 20 år) Ved avslutningen av sin rovertid har en rover erfart speiderfellesskap gjennom aktiv deltagelse på turer og arrangementer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En rover har utviklet et reflektert forhold til sammengen mellom egne idealer og KFUK KFUM speidernes idealer. En rover har utviklet en demokratisk holdning, empati og solidaritet med andre mennesker i Norge og internasjonalt. Ved avslutningen av sin rovertid: Kjenner en rover til ulikheter og likheter i det internasjonale speiderfellesskapet, og vet hva som kjennetegner den norske speidertradisjonen. Er en rover fortrolig med, og har vært med på å arrangere internasjonale markeringer/merkedager fra WOSM, WAGGGS, YMCA og YWCA, som Tenkedagen, St. Georgsdagen, internasjonal bønneuke o.l. Kjenner en rover KFUK KFUM bevegelsen i Norge, dens historie og ideologiske særpreg som en kristen ungdomsbevegelse. Har en rover tatt aktivt del i lederoppgaver knyttet til den lokale gruppen, kretsen eller på nasjonalt plan. Vet en rover hvordan hvordan KFUK KFUM speiderne er bygd opp, og har erfaring med å fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser i laget, gruppa, kretsen eller på nasjonalt plan.
Læringsmålene for Personlig utvikling OPPDAGER (1. 2. KLASSE) Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager erfart å bli tatt på alvor, mestre nye utfordringer og få mulighet til å lede andre i lek. En oppdager har utviklet tro på egen evne til å mestre nye utfordringer og lede andre barn. Ved avslutningen av sin oppdagertid: kan en oppdager forklare en lek og lede andre barn i lek. har en oppdager deltatt på utemøter til alle årstider og kan kle seg riktig for alle årstider. kan en oppdager opptre forsvarlig rundt et bål. har en oppdager prøvd å overnatte borte fra hjemmet minst en natt, på hytte, i kirke, i telt e.l. sammen med andre speidere. kan en oppdager lage en nyttegjenstand med kniv på tur. kan en oppdager lage en nyttegjenstand for tur, som f.eks et sitteunderlag, en kopp el.l. kan en oppdager lage et fuglehus, fuglebrett eller en annen type foringsstasjon for fugler. STIFINNERE (3. 4. KLASSE) Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner erfart å bli tatt på alvor, mestre nye utfordringer, sette seg mål, og lede andre i lek og på tur. En stifinner har utviklet tro på egen evne til å mestre nye utfordringer, planlegge og lede andre barn. Ved avsluttningen av sin stifinnertid: kan en stifinner lede andre stifinnere i lek. kan en stifinner lede en gruppe/patrulje med stifinnere gjennom en postløype eller en konkret oppgave på tur eller møte. kan en stifinner kle seg riktig for alle årstider og pakke sin egen dagstursekk. kan en stifinner opptre forsvarlig i forhold til åpen ild og kulde. har en stifinner erfaring med å overnatte borte fra hjemmet sammen med andre
speidere. kan en stifinner bruke ulike nevenyttighetsteknikker til å lage nyttegjenstander til bruk på tur eller leir. kan sette seg et personlig mål (som f.eks. å ta et merke), planlegge hvordan han/hun skal nå det, og gjennomføre planen. VANDRER (5. 10. KLASSE) Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer erfart å lede og bli ledet. Mestret nye utfordringer, nådd egne mål, og skapt forandring i eget og andres liv. En vandrer har utviklet et realistisk selvbilde til evnen å mestre nye utfordringer, lede andre og skape endring. Ved avslutningen av 7. klasse: kjenner en vandrer patruljesystemet godt, og kan aktivt ta del i patruljens aktiviteter, beslutninger og har hatt ansvar for egne oppgaver i patruljen. kan en vandrer kle seg riktig for alle årstider og pakke sitt eget utstyr for overnatting utendørs til alle årstider. kan en vandrer, sammen med sin patrulje, klare seg utendørs i et døgn uten kontakt eller hjelp fra andre. har en vandrer erfaring med deltagelse på leir. kan en vandrer ulike nevenyttighetsteknikker til å lage nyttegjenstander til bruk på tur eller leir. kan en vandrer sette seg mål sammen med patruljen, være med å planlegge hvordan patruljen skal nå det og og gjennomføre planen sammen med patruljen. kan en vandrer lede sin patrulje i en aktivitet, instruksjon eller aktivitet. Ved avslutningen av 10. klasse: kjenner en vandrer patruljesystemet godt, og har tatt del i planleggingen og hatt lederansvar i gjennomføringen av patruljen eller førerpatruljens program gjennom et år. kan en vandrer planlegge og delta i ledelsen av en patruljetur. kan en vandrer bruke og vedlikeholde vanlig turutstyr i troppen som sag, øks, kniv, telt, kokekapparater. kan en vandrer klare seg alene utendørs i et døgn uten kontakt eller hjelp fra andre. har en vandrer valgt og gjennomført et større selvstendig prosjekt under veiledning fra en person utpekt i samarbeid mellom den enkelte vandrer og troppsledelsen. Kan en vandrer lede oppdagerflokken, stifinnertroppen eller vandrertroppen gjennom en
instruksjon eller aktivitet. har en vandrer laget sin egen kniv e.l. ROVERE (16 20 år) Ved avslutningen av sin rovertid har en rover erfart å lede og bli ledet. Mestret nye utfordringer, nådd egne mål, og skapt forandring. En rover har utviklet et realistisk selvbilde knyttet til mestring, ledelse og skape endring for seg selv og andre, og er fortrolig med hvordan utvikle disse evnene hos seg selv og andre. Ved avslutningen av sin rovertid: kjenner en rover speidermetoden godt og har erfaring med lederansvar for andre speidere i ulike sammenhenger. kan en rover planlegge og lede en tur for laget eller en annen speiderenhet. kan en rover planlegge og lede et prosjekt/arbeid som krever jevn innsats i minst tre måneder. kan en rover ta vare på eget og gruppas utstyr. kan en rover klare seg alene utendørs i en helg uten kontakt eller hjelp fra andre. Har en rover, sammen med andre rovere, valgt, planlagt og gjennomført et større selvstendig prosjekt innenfor kristen tro, fellesskap, personligutvikling, friluftsliv eller samfunnsengasjement. har en rover erfart å motta og gi veiledning/mentorering til andre speidere. Kan en rover lede oppdagerflokken, stifinnertroppen, vandrertroppen eller roverlaget gjennom en instruksjon eller aktivitet.
Læringsmålene for Friluftsliv OPPDAGERE (1. 2. KLASSE) Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager erfart enkelt friluftsliv gjennom lek, undring og læring utendørs til alle årstider. En oppdager har utviklet respekt for naturen, glede over friluftsliv og mot til å prøve nye ting. Ved avslutningen av sin oppdagertid: kan en oppdager tenne et bål med tørr ved og har erfaring med å grille mat på bål. kan en oppdager knivreglene og bruker kniv på en forsvarlig måte. kan en oppdager bruke naturmateriale til å bygge seg et le med enkle metoder. kan en oppdager båtmannsknop og knyte sine egne skolisser, og har brukt dem. kan en oppdager to stjernebilder og kan finne dem på himmelen. kan en oppdager de vanligste karttegnene og de fire himmelretningene. kan en oppdager bruke et kart til å finne en skatt på et kjent område. kan en vandrer navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyr, treslagene og blomstene i sitt nærområde. Tilsammen minst tolv ulike enheter (en fisk er en enhet, et dyr er en enhet, en blomst er en enhet). kan en oppdager navn og utseende på noen spiselige vekster i sitt lokalmiljø, og har vært med å sanke og tilbrede et måltid av disse. er en oppdager godt kjent i minst et turområde i oppdagerflokkens nærmiljø. er en oppdager bevisst på at man tar med søppel hjem fra tur. STIFINNERE (3. 4. KLASSE) Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner erfart enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og lek, undring og læring utendørs til alle årstider. En stifinner har utviklet respekt for naturen, glede over friluftsliv og mot og evne til å prøve nye ting. Ved avslutningen av sin stifinnertid:
kan en stifinner tenne et bål på tur uten andre medbragte hjelpemidler enn en avis og fyrstikker. har en stifinner erfaring med minst to ulike teknikker (som steke, bake, koke, innbakt, glør, spyd osv) for å lage primitiv mat ved hjelp av åpen ild. kan en stifinner bruke kniv, øks og sag forsvarlig. kan en stifinner båtmannsknop, knyte sine egne skolisser, flaggstikk, dobbelt halvstikk og tømmerstikk, og har brukt dem. kan en stifinner vinkelsurring og kryssurring. kan en stifinner sammen med sin patrulje og under ledelse av en voksen bygge et enkelt pioneringsprosjekt. kan en stifinner fire stjernebilder og kan finne dem på himmelen. kan en stifinner de vanligste karttegnene og vet hva høydekurver og målestokk på kartet betyr. kan en stifinner orientere et kart med et kompass. kan en vandrer navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyr, treslagene, blomstene og de spiselige vekstene i sitt nærområde. Tilsammen minst 24 ulike enheter (en fisk er en enhet, et dyr er en enhet, en blomst er en enhet). kan en stifinner navn og utseende på flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø, og har vært med å sanke og tilbrede et måltid av disse. er en stifinner godt kjent i flere turområde i stifinnertroppens nærmiljø. VANDRERE (5. 10. KLASSE) Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer erfart enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og allsidige friluftsaktiviteter til alle årstider, og erfart naturen som en arena for utfordring, utfoldelse og læring. En vandrer har utviklet respekt for naturens verdi, glede over friluftsliv, mot og evne til å prøve nye ting. En vandrer har utviklet en en realistisk holdning til naturen og egne krefter. Ved avslutningen av 7. klasse: kan en vandrer tenne et bål på tur uten andre medbrakte hjelpemidler enn fyrstikker. kan en vandrer tilberede minst to matretter ved hjelp av åpen ild. kan en vandrer bruke minst en type kokeapparat beregnet til bruk i friluft. kan en vandrer bruke kniv, øks og sag forsvarlig. kan en vandrer båtmannsknop, flaggstikk, dobbelt halvstikk, åttetallsknute, tømmerstikk og pålestikk, og har brukt dem. kan en vandrer vinkelsurring, kryssurring og åttetallssurring. kan en vandrer, sammen med sin patrulje, bygge et pioneringsprosjekt, som f.eks. et
bord, en portal e.l. kan en vandrer fem stjernebilder og kan finne dem og Nordstjernen på himmelen. kan en vandrer bruke kart og kompass til å finne fram i ukjent terreng, samt ta ut en kompasskurs. kan en vandrer bruke GPS som et nyttig verktøy. kan en vandrer navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyr, treslagene, blomstene og insekter i sitt nærområde. Tilsammen minst 36 ulike enheter (en fisk er en enhet, et dyr er en enhet, en blomst er en enhet). kan en vandrer navn og utseende på flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø, og har vært med å sanke og tilbrede et måltid av disse vår, høst og sommer. er en vandrer godt kjent i flere turområder i troppens nærmiljø. kan en vandrer, sammen med sin patrulje, sette opp telt, pakke sammen telt, og vet hvordan teltet skal oppbevares når det ikke er i bruk. har en vandrer erfaring sammen med andre speidere å sette opp en gapahuk eller liknende primitivt overnattingsted, overnatte her, og rydde området før overnattingsstedet blir forlatt. kan en vandrer relevante sikkerhetsrutiner og regler for de turformene (f.eks. kano, båt, fjell, skog, skitur, snøhuleovernatting) som de deltar på regelmessig. Ved avslutningen av 10. klasse: kjenner en vandrer KFUK KFUM speiderne sitt sikkerhetshefte og har brukt dette ved planlegging av turer og arrangementer. kjenner en vandrer KFUK KFUM speiderne sin beredskapsplan, og har øvd på hvordan man skal opptre ved en eventuell ulykke på en tur man leder selv. kan en vandrer gjøre en risikovurdering knyttet til arrangement for patruljen og troppen og finne relevante tiltak for å senke risikoen f.eks. knyttet til bruk av åpen ild, kulde, pionering i høyden, tur i kano/båt o.l. kan en vandrer planlegge og bruke en variert og sunn meny for en overnattingstur der åpen ild er den eneste varmekilden. kan en vandrer instruere andre speidere i sikker bruk av minst en type kokeapparater beregnet til bruk i friluft. kan en vandrer instruere og påse forsvarlig bruk av kniv, øks og sag hos andre speidere. kan en vandrer lede planleggingen, risikovurderingen og byggingen av et pioneringsprosjekt, som f.eks. et bord, en portal e.l. kan en vandrer lære andre å bruke kart og kompass slik at de kan finne fram i ukjent terreng. kan en vandrer lære bort til andre navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyr, treslagene, blomstene og insekter i sitt nærområde. Tilsammen minst 36 ulike enheter (en fisk er en enhet, et dyr er en enhet, en blomst er en enhet). kan en vandrer lære bort navn og utseende på flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø vår, høst og sommer.
kan en vandrer navn og utseende på flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø, og har vært med å sanke og tilbrede et måltid av disse vår, høst og sommer. vet en vandrer hvordan troppens turutstyr skal lagres, hvilket ettersyn det trenger og hvordan det vedlikeholdes. har en vandrer erfaring med å overnatte under åpen himmel, i snøhule eller igloo på vintertid. Når dette ikke regnes som gjennomførbart skal troppsledelsen avgjøre hva som skal erstatte dette kravet. ROVERE (16 20 år) Ved avslutningen av sin rovertid har en rover erfart enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og allsidige friluftsaktiviteter til alle årstider. En rover har erfart naturen som en arena for utfordring, utfoldelse, læring og ledelse. En rover har utviklet respekt for naturens verdi, og et reflektert forhold til sammenhengen mellom egen livsstil og naturens begrensninger. En rover kan gi gode friluftsopplevelser til andre, og gi andre mot og trygghet til å prøve nye ting. En rover har utviklet en realistisk holdning til naturen og egne krefter. Ved avslutningen av sin rovertid: kjenner en rover KFUK KFUM speiderne sitt sikkerhetshefte og har brukt denne ved planlegging av turer og arrangementer. kjenner en rover KFUK KFUM speiderne sin beredskapsplan, og er fortrolig med rutiner for hvordan man forebygger og håndterer ulykker på en tur. kan en rover lede arbeidet med en risikovurdering knyttet til arrangement for laget, gruppen eller en annen enhet man skal lede på tur. Lede arbeidet med å finne og iverksette relevante tiltak for å senke risikoen f.eks. knyttet til bruk av åpen ild, kulde, pionering i høyden, tur i kano/båt o.l. kan en rover planlegge en variert og sunn meny for en ukes leir enten for laget, troppen eller en annen enhet. kan en rover lede planleggingen, risikovurderingen og byggingen av et større pioneringsprosjekt. evner en rover å planlegge og gjennomføre en helgetur i ukjent terreng. er en rover fortrolig med naturen og dyrelivet på sitt hjemsted, og er fortrolig med mange turområder i sitt lokalmiljø. har en rover turerfaring fra fjell, kyst og innland. har en rover erfaring med å lage eget turutstyr. har en rover erfaring med å planlegge, lede og gjennomføre overnattingsturer utendørs til alle årstider.
Læringsmål for Samfunnsengasjement OPPDAGER (1. 2. KLASSE) Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager erfart å bidra til solidaritet med andre barn gjennom aksjoner. En oppdager har begynt å utvikle engasjement for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern, og fred. Ved avslutningen av sin oppdagertid: har en oppdager lært at barn kan hjelpe barn f.eks. ved å delta i Globalaksjonen. vet en oppdager at man alltid skal si fra til en voksen man stoler på hvis noen blir mobbet. kan en oppdager rense et sår og sette på plaster. kan en oppdager nødnummeret 1 1 3, og vet hva man skal si når man ringer dette nummeret (Speiderhåndboken s. 145). kan en oppdager teknikker for å finne ut om en person er bevistløs, sikre frie luftveier og kan legge en bevistløs person i stabilt sideleie. kan en oppdager reglene for bruk av åpen ild i skog og mark, og for levende lys innendørs. kan en oppdager slukke et bål ved hjelp av vann eller sand. har en oppdager øvd på hvordan man skal evakuere fra speiderlokalet eller speiderhytta e.l. når brannalarmen går. har en oppdager deltatt i samtaler om risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann. vet en oppdager hvordan man bruker refleks og hvorfor. vet en oppdager at et flagg aldri skal være i bakken, og hva det betyr når man flagger på halv stang. STIFINNER (2. 3. KLASSE) Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner erfart å bidra til utvikling av eget lokalmiljø og internasjonal solidaritet gjennom aksjoner og kunnskap. En stifinner har utviklet engasjement for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern, og fred.
Ved avslutningen av sin stifinnertid: vet en stifinner hvilke energikilder som er miljøvennlige. kjenner en stifinner til sammenhengen mellom utslipp og klimautfordringer, og kjenner handlingsalternativer for seg selv og sin familie som kan redusere klimautslippene. kjenner en stifinner et konkret solidaritetsprosjekt (f.eks. Globalaksjonen), og har deltatt i dette. vet en stifinner hvordan man skal ta opp mobbeproblem på skolen eller på fritiden. kan rense et sår, sette på plaster og kan legge en trykkbandasje. kjenner til viktigheten av frie luftveier, og kan legge en bevisstløs person i stabilt sideleie. kjenner prinsippene for, og har øvd, på hjerte og lungeredning. kjenner reglene for bruk av åpen ild i skog og mark og levende lys innendørs. kan slukke ild ved hjelp av vann, sand, teppe og brannslukningsapparat. vet hva man skal gjøre når brannalarmen går hjemme, i offentlig bygg eller på speiderhytta. Kan nødnumrene 1 1 0, 1 1 2 og 1 1 3 og hvem de går til, og hvilken informasjon man skal oppgi når man ringer nødnumre. har øvd på å vurdere risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann. kan heise og senke et flagg korrekt og kjenner de viktigste flaggdagene. kan det rette forholdet mellom fargene i flagget. VANDRER (5. 10. KLASSE) Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer erfart å bidra til utvikling av eget lokalmiljø. En vandrer har erfart og vet hvordan man bidrar til internasjonal solidaritet gjennom aksjoner og kunnskap. En vandrer har utviklet engasjement knyttet til sikkerhet, rettferdighet, miljøvern,og fred. Ved avslutningen av 7. klasse: har en vandrer kunnskap om klimautfordringene og konsekvensene av disse, og kjenner handlingsalternativer som kan føre til færre klimautslipp. har en vandrer kunnskap om konkrete solidaritetsprosjekt gjennom Globalaksjonen, hva som skaper behovet for dette prosjektet og hvordan prosjektet svarer på dette behovet. kan reglene for nettvett og vet hvordan man skal oppføre seg for å skape trygghet for seg selv og andre på nettet. kjenner patruljens førstehjelpsskrin og vet hvordan innholdet brukes.
kan rense et sår, legge en bandasje, en trykkbandasje, og kan lage minst to ulike typer båre. kan forebygge og behandle mindre brannskader og frostskader. kan nødnumrene 1 1 0, 1 1 2 og 1 1 3 og hvem de går til, og hvilken informasjon man skal oppgi når man ringer nødnumre. kjenner til farene ved store blødninger og kan stanse blødninger ved hjelp av trykkbandasje. kjenner til viktigheten av frie luftveier, kan legge en bevistløs person i stablit sideleie og gjennomføre hjerte og lungeredning. kjenner reglene for bruk av åpen ild i skog og mark og kjenner nødvendige sikkerhetsrutiner for bruk av gass eller væske i ulike kokeapparater. kan slukke en ild ved hjelp av vann, sand, teppe og brannslukningsapparat. kan varsle brann, ulykke og politi på korrekt måte. kan være med å vurdere risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann. kan en vandrer behandle et flagg korrekt og kjenner de viktigste flaggdagene. Ved avslutningen av 10. klasse: har en vandrer kunnskap om fattigdomsutfordringene i verden og konsekvensene av disse, og kjenner handlingsalternativer som vil være effektive for å bekjempe fattigdom. har en vandrer kunnskap om diskriminering og vold basert på kjønn, seksuell legning, eller etnisitet, og kjenner handlingsalternativer som vil være effektive for å bekjempe dette. har en vandrer kunnskap om FNs menneskerettigheter og kjenner til aktuelle utfordringer knyttet til disse. kjenner en vandrer til YMCA, YWCA, WOSM og WAGGGS sitt arbeid for fred og solidaritet internasjonalt. kan reglene for nettvett og vet hvordan man skal oppføre seg for å skape trygghet for seg selv og andre på nettet. kan varsle, ta ledelsen på et skadested og behandle sår, kutt, brudd, sjokk, manglende puls og pust. kan varsle og ta ledelsen, og starte relevante slukningstiltak ved brann utendørs og i hus. ROVER (16 til 20 år) Ved avslutningen av sin rovertid har en rover erfart å bidra til utvikling av eget lokalmiljø. En rover har erfart og vet hvordan man bidrar til internasjonal solidaritet gjennom aksjoner og kunnskap. En rover har utviklet holdninger og ferdigheter for å være en samfunnsaktør for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern og fred.
Ved avslutningen sin rovertid: har en rover kunnskap om fattigdom, klimaendringer og demokratiutfordringer som lokalt, nasjonalt og globalt problem, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endringer på disse områdene. har en rover kunnskap om diskriminering og vold basert kjønn, seksuell legning, etnisitet eller religion, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endringer på disse områdene. har en rover et reflektert forhold til egen seksualitet, og hva som er gode grenser der barn, unge og voksne deltar på samme arena. har en rover kunnskap om FNs menneskerettigheter og kjenner til aktuelle utfordringer knyttet til disse, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endring på disse områdene. kjenner en rover til YMCA, YWCA, WOSM og WAGGGS sitt arbeid for fred og solidaritet internasjonalt, og har deltatt på minst et internasjonalt arrangement knyttet til en av disse organisasjonene. har en rover et reflektert forhold til egen bruk og egne handlinger på sosiale medier, nettforum m.m. kan varsle og ta ledelsen på et skadested og behandle sår, kutt, brudd, sjokk, manglende puls og pust. kan varsle og ta ledelsen, og starte relevante slukningstiltak ved brann utendørs og i hus. kjenner til folkehelseproblemene i Norge og internasjonalt og har et reflektert forhold til sammenhengen mellom egen helse og livsstil. kjenner symptomer ved diabetes, epilepsi, astma og allergi.