LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Driftskomité TID: 12.02.2003 Kl. 15:00 STED: Rådhuset, kantina Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 004/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 005/03 HØRING- FORSLAG OM ENDRING AV LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (OPPLÆRINGSLOVEN) Det vil i møtet bli orientert om Cittaslow og Samkommune. Levanger, 05.02.2003 Edvard Øfsti komiteleder
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: 2003000948 Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité 12.02.2003 RMK 004/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra utvalgets møte den 22. januar 2003 godkjennes.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR HØRING- FORSLAG OM ENDRING AV LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (OPPLÆRINGSLOVEN) Saksansvarlig: Hans Jakob Krabseth Arkiv: A20 &13 Arkivsaknr: Objekt: 2002000879 Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité 12.02.2003 HJK 005/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Bestemmelsene om klassedeling a. Levanger kommune er positiv til en endring fra de gjeldende klassedelingsbestemmelser i 8 2 / 8 3 & 8 4 til organisering av elevene i grupper. Dette styrker den lokale pedagogiske friheten ved den enkelte skole, og samsvarer med en styrket utvikling i retning mer tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Forslaget gir skolens ledelse i samarbeid med lærerne bedre muligheter til å styre ressursbruken i forhold til elevenes forutsetninger og individuelle behov, og ikke etter sentralt vedtatte regler ut fra et bestemt antall elever. Også de mange forsøkene med altenativ ressursutnyttelse som har foregått blant annet på Levanger viser at en mer fleksibel utnyttelse av ressursene er nødvendig for å få en bedre skole tilpasset et moderne samfunn. b. Levanger kommune går i mot at det sentralt innføres en ny veiledende ressursnorm. En har merket seg at departementet foreslår en ny 13-10 som understreker kommunens ansvar for å stille nødvendige ressurser til disposisjon og ber om at departementet utarbeider en rutine for oppfølging av forslaget gjennom kvalitetskontroll. En sentral norm vil kunne undergrave den lokale handlefriheten til å disponere ressursene til beste for elevene ved den enkelte skole. 2. Bestemmelsene om klassestyrer a. Levanger kommune støtter at klassestyrerbegrepet erstattes med begrepet elevkontakt, og har ingen innvending mot å bruke betegnelsen elevkontakt. Det viktig er at elev og heim har en kontaktperson å forholde seg til, samtidig
som hver elev får tilgang på flere pedagoger i undervisningen. Den nye ordninga gjør det også mulig å endre kontaktperson underveis i skoleløpet, dersom eksisterende forhold ikke fungerer optimalt. I dag er det ofte slik at en elev har samme klasselærer/klassestyrer hele barneskolen og eneste mulighet for bytte ligger i å skifte klasse eller skole. 3. Bestemmelser om rektor. a. Levanger kommune er enig i at det nå understrekes at en skole/enhet skal ha en samlet ledelse. Det er viktig at ledelsen skal ha et helhetlig ansvar for en enhet og at enheten kan ha personer med ulik bakgrunn og kompetanse. En lærerkompetanse i seg selv gir ikke tilstrekkelig kompetanse til å inneha en lederstilling. Vi vil ha skoleledere som er ledere og ser derfor et stort behov for å styrke lederkompetansen generelt og hos skoleledere spesielt. b. Levanger kommune støtter Departemenetets forslaget om bortfall av lovfestede formelle kompetansekrav til rektor. Det må være en tilstrekkelig forutsetning at skolene har pedagoger i lederteamet.. c. Levanger kommune støtter muligheten for at en rektor skal kunne være rektor for flere skoler, men anbefaler at det tas inn en veiledende norm for hvor store skoler som kan omfattes av dette. Dette forutsetter at noen ivaretar de daglige lederoppgavene på den enkelte enhet/skole. Vedlegg: ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsdokument. Lenke finnes i saklista på internett. Saksopplysninger: Utdannings- og forskningsdepartementet har sendt ut et høringsnotat angående revisjon av opplæringsloven. Høringsnotatet har tittelen Lokalt handlingsrom i organisering av grunnopplæringa. Statens utdanningskontor har frist til 10.02.03 med innsending av høringsbrev. I høringsnotatet foreslås det endringer i opplæringsloven som vil øke den lokale handlefriheten i organiseringen av grunnopplæringen. Forslagene gjelder: Bestemmelsene om klassedeling erstattes av en bestemmelse om pedagogisk forsvarlig størrelse på elevgruppene. Bestemmelsen om klassestyrer erstattes av en bestemmelse om en elevkontakt i forhold til den enkelte elev. Bestemmelsen om formelle kompetansekrav for rektor faller bort, samtidig som rektorkravet utvides til å gjelde alle skoler. Dagens begrensning når det gjelder muligheten til å være rektor for flere skoler foreslås opphevet. Bestemmelsene om opplæringsordningen for den videregående opplæringen
Forslagene er en del av Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor, der økt lokal handlefrihet er et viktig element. I denne saken vil de tre første strekpunktene bli behandlet da punkt 4 gjelder videregående opplæring. Både i saksopplysninger, vurdering og forslag til høringsuttalelse vil denne disponeringsplanen følges. Bestemmelsene om klassedeling og klassestyrer Dagens krav: Bestemmelsene om organisering av undervisninga er i dag hjemlet i 8 i opplæringsloven. I 8-2 går det bl.a. fram at alle elever har rett til å høre til i en klasse og at hver klasse skal ha sin klassestyrer. Videre går klassedelingstallet fram av 8-3 og regelen om forsterka pedagogressurs i 1. klasse går fram av 8-4. (1 pedagog pr. 18 elever) Forslag til ny lovregulering: Departementet foreslår at de gjeldende paragrafene 8-2, 8-3 og 8-4 i opplæringsloven blir opphevet, og at det blir vedtatt en ny 8-2 med følgende ordlyd som gjelder både for grunnskolen og den videregående skolen: " 8-2 Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (elevkontakt) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, blant anna kontakten med heimen." Forslaget innebærer at den organisering av elevene i klasser som i dag gjelder, blir erstattet av et lovverk som gir kommunene/skolene anledning til å organisere elevene i grupper slik skolene selv finner det hensiktsmessig ut fra lokale pedagogiske behov. Dette vil gi lederne i samarbeid med lærerne anledning til å utnytte ressursene mer fleksibelt som for eksempel å sette inn ekstra ressurser i enkelte fag eller i grupper med spesielt krevende elever. Skoleledelse og rektorkrav Dagens krav: I dag er det blant annet opplæringslovens 9 og 10 som stiller kvalifikasjonskrav til ledelsen av grunnskoler. Lovens krav blir ytterligere spesifisert i forskrift til opplæringsloven 14 Krav til kompetanse hos undervisningspersonalet. Det er for det første i 9 Leiing stilt et generelt og skjønnsmessig utformet krav om at alle
skoler skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Dernest er det et tilleggskrav om at hver enkelt skole skal ha en rektor som faglig, pedagogisk og administrativ leder. Det er imidlertid gjort unntak fra rektorkravet for grunnskoler for klassetrinnene 1-7 med 30 elever eller mindre. Loven inneholder også en dispensasjonsadgang, der departementet etter søknad fra skoleeieren kan gjøre unntak fra rektorkravet og åpne for andre måter å organisere ledelsen på. Videre stilles det i 10-2 et krav om at den som tilsettes som rektor, må oppfylle nærmere spesifiserte kompetansekrav. Det kreves tre års praksis fra undervisning eller administrativt arbeid i skolen eller i annen utdanningsadministrasjon. Videre må rektor oppfylle de kompetansekrav som gjelder for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling. Forslag til lovregulering Departementet foreslår at en ny setning tilføyes i opplæringsloven 9-1 første ledd. De to neste leddene i paragrafen foreslås opphevet. Utkastet til ny paragraf 9-1 har følgende ordlyd. " 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Rektor skal vere øvste leiar for skolen." Forslaget innebærer at også små skoler skal ha en rektor som leder, men at dagens strenge krav om at det ikke er tillatt at skoler har felles rektor blir opphevet. I tillegg foreslår Departementet at opplæringsloven 10-2 om kompetansekrav for rektor blir opphevet. Forslaget innebærer at skoleeierne i større grad kan legge vekt på søkerens og skoleledelsens samlede pedagogiske kompetanse når de ansetter rektor. Forslaget fra departementet innholder også en gjennomgang av loven med tanke på å tilpasse resten av lovteksten til de nye bestemmelsene som er foreslått. Denne gjennomgangen inneholder ikke noen reelle forslag til endringer i selve loven. Vurderinger: Arbeidsformene i skolen i dag er i stadig utvikling, på samme måte som arbeidsformene ellers i samfunnet. Det er vanlig at elevene arbeider i prosjekter som kan favne over flere fag på samme tid. De kan arbeide selvstendig eller i små eller store grupper, noen ganger på tvers av klasser og klassetrinn, og i lengre perioder enn en tradisjonell skoletime. Lærerens rolle er også mer mangfoldig enn tidligere. Han eller hun skal forestå og lede undervisning, men er også deltaker, veileder og en faglig ressursperson. Dette gjør at dagens bestemmelser, som bygger på begreper som klasse og skoletime, ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens skolevirkelighet.
Opplæringsloven åpner i 1-4 for forsøk med avvik fra lovens bestemmelser. I tillegg har de sentrale tariffpartene i skolen åpnet for at det kan gjøres forsøk med avvik fra avtaleverkets bestemmelser om arbeidstid. Hovedmålsettingen med slik forsøksvirksomhet er å bidra til bedre kvalitet på opplæringen og en opplæring best mulig tilpasset elevenes behov. I Norge blir det nå gjennomført 343 godkjente lokale forsøk med avvik fra dagens bestemmelser i loven. Den aller største andelen av disse forsøkene gjelder avvik fra reglene om klasseorganisering og bestemmelsene i arbeidstidsavtalen. Også i Levanger har vi positive erfaringer med slike forsøk bl.a ut fra ekstern evaluering av forsøkene ved Skogn ungdomsskole og Åsen barne- og ungdomsskole. Disse forsøkene viser at det er behov for større frihet til å utnytte ressursene lokalt og at den sentrale detaljstyringa i 8 i opplæringsloven da må endres. Det er derfor behov for endring av dagens bestemmelser om organisering av opplæringen. Ved å variere undervisningsformer og organisering kan lærerressursene bli mer effektivt utnyttet, og det faglige arbeidsmiljøet for lærerne kan bli bedre. Flere av skolene som gjennomfører forsøk, viser til at lærerne får mer tid til å følge opp elevene og gi bedre tilpasset opplæring når skolen organiseres annerledes. Skolen vil også stå friere til selv å bestemme at lærerressursene skal fordeles på en annen måte mellom alderstrinnene enn i dag. En innføring av en veiledende norm for forsvarlig ressursbruk vil kunne stå i motsetning til prinsippene om økt lokal handlefrihet og mer fleksibel ressursbruk. Departementets egne tall viser at kommunesektoren i dag på mange punkter ligger langt over dagens minimumskrav for ressurser til skolen. Dette skulle tyde på at det ikke er behov for en slik norm. Det er positivt at vårt land bruker mye ressurser på grunnopplæringen, men kommunene er også opptatt av at de som bevilger og bruker ressursene skal få mest mulig igjen. Så forskjellige som behovene er i kommunene i dag, vil den beste utnyttelsen av de midler som er til rådighet være at hver kommune og hver skole til enhver tid har mulighet for å fordele ressursene dit behovene er størst. Kombinert med nasjonale mål, en nasjonal tilsynsmyndighet og lokal analyse og oppfølging, mener rådmannen at en slik modell også vil gi det mest likeverdige undervisningstilbudet på landsbasis. For at kommunesektoren skal lykkes i sin del av dette arbeidet, er det vesentlig at nasjonale myndigheter viser kommunene tillit. Forslaget til lovendring innebærer likevel ikke at alle nasjonale føringer i loven når det gjelder organiseringen av opplæringen blir opphevet. Det foreslås et generelt krav om at organiseringen må være pedagogisk forsvarlig i den konkrete opplæringssituasjon. Både det at elevene skal få oppleve sosial tilhørighet og ha en lærer som har hovedansvaret for kontakten med hjemmet og for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene, er en positiv føring i forslaget. Det vil ivareta den rett foreldrene har til kontakt med skolen. En slik modell vil også gjøre det lettere å bytte kontaktperson for elever/foreldre som ønsker det. I dag må eleven ofte bytte klasse eller også kanskje skole for å oppnå en slik endring. Med hensyn til ledelseskravet mener rådmannen at god skoleledelse er helt avgjørende for hvordan en skole fungerer, for dens evne til å nå målet om opplæring av høy kvalitet for barn, og for å møte de utfordringer skolen står overfor. Skolens ledelse er ansvarlig for det pedagogiske arbeidet, for forvaltning av skolens økonomiske midler og de øvrige administrative sider av skolens virke.
De forskjellige skolene kan også ha forskjellig ledelsesstruktur, med forskjellig mulighet til å ivareta behovet for nødvendig kompetanse med flere personer i ledelsen. De formelle kravene som stilles i dag, gir ingen garanti for at den som ansettes vil bli en god leder, og kan føre til en for stor fokus på formell kompetanse i forhold til reell kompetanse. Hvilken kompetanse det er behov for hos lederen ved den enkelte skole, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det må være skolens eier som er mest kompetent til å foreta denne vurderingen. Eieren kjenner skolen og de utfordringer lederen vil møte, og eieren er den som blir ansvarlig for resultatene av lederens arbeid. Det er også eieren som i forbindelse med ansettelsen må vurdere om søkeren oppfyller de kompetansekravene som stilles. Valg av leder er et av de viktigste virkemidlene skolens eier rår over for å ivareta sitt generelle ansvar for kvaliteten i skolen. Rådmannen er derfor enig i at dagens formelle krav til kompetanse hos rektor oppheves, men at det satses enda mer på å gi skoleledere god kompetanse med hensyn til lederopplæring. Faglab grunnskole har behandlet denne saken og Levanger kommunes høringsuttalelse er i samsvar med innspillet fra Faglaben med unntak av kompetansekravet til skoleledere. Faglab ønsker å opprettholde dette kravet da de mener at det vil være med på å øke kvaliteten på norsk skole. Rådmannen er ut fra den argumentasjon som er gitt over uenig i dette punktet, men støtter seg til Faglabens uttalelse på alle andre punkt. Økonomiske og organisasjonsmessige konsekvenser: Rådmannen har også merket seg at det foreliggende utkastet til lovendring ikke legger noen nye oppgaver på kommuner eller fylkeskommuner. Innenfor eksisterende pålagte oppgaver vil forslaget stille skoleeier og skole friere i organiseringen og fordelingen av ressursene, så langt lovens skjønnsmessige krav ellers blir oppfylt. Forslaget i seg selv vil derfor verken føre til innsparing eller økning i bruken av lærerressurser i landet totalt sett, og det forutsetter heller ikke omorganiseringer. Dette er etter rådmannens syn en viktig forutsetning for de endringer som er foreslått.