Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet

Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet Johan Giertsen (red.) Hans Fredrik Marthinussen (red.) DET JURIDISKE FAKULTETS SKRIFTSERIE NR. 108

Forord Den omfattende studiereformen Det juridiske fakultet gjennomgikk i 2003, førte til en betydelig økning av behovet for undervisningspersonell. Dette førte igjen til at det ble ansatt en lang rekke relativt nyutdannede jurister ved fakultetet. Som følge av den hierarkisk oppbygde kontorfordelingsprosessen, det vil i hovedtrekk si at kontorer velges etter ansiennitet innenfor de enkelte stillingskategorier, 1 ble de fleste unge nyansatte universitetslektorene plassert i nederste etasje i kontorfløyen på fakultetet. Et blomstrende sosialt miljø ble raskt resultatet av denne samlingen i bånn. At et annet miljø etablert som følge av studiereformen, den såkalte Folkets husgruppen, har valgt å gi ut sin egen publikasjon, har selvsagt inspirert den yngre garde til å markere at det her nede i den doktorgradsløse 4. etasje ikke bare er et blomstrende sosialt miljø, men også er et fremragende forskningsmiljø. 2 Hva gjelder tittelen på publikasjonen, har dette vært et tema gjenstand for omfattende diskusjoner i fagmiljøet. 3 Personer utenfor forskningsmiljøet har ved enkelte anledninger antydet at den sosiale stemningen i 4. etasje best kan sammenlignes med russefeiring, og Russeavisa dukket derfor opp som forslag til tittel på tidsskriftet. Da det viste seg at denne tittelen visstnok allerede var i bruk, endte vi til slutt opp med tittelen Tidsskrift uten tilsyn (Tut). 4 I forbindelse med fakultetets 25 års jubileum fant vi imidlertid at vi i denne omgang ønsket å gi vår lille artikkelsamling ut som et festskrift, for å feire den betydelige foryngelsen av staben ved et fakultet som fortsatt selv må kunne 1 2 3 4 Som seg hør og bør ved et universitet er disse prinsippene for kontorfordeling utredet av en særskilt oppnevnt komité, og vedtatt i fakultetsstyret styresak 27/96. Dessverre tildeles utmerkelser for fremragende yngre forskere visstnok ikke særskilte etasjer ved det enkelte fakultet. Denne utgivelsen er således intet forsøk på å oppnå noe annet enn status for ansatte som jobber uten voksentilsyn i 4. etasje. Første epost med tittelforslag er sendt ut på 4. etasjes legendariske epostliste den 15. desember 2004, så dette har vært en lang prosess. Andre forslag verdt å nevne er Ghettoblekka, Sub Cultur og Varme pølser og juss på kjøpet. Det siste forslaget ble av kritiske røster kritisert for å være useriøst. Dessuten er det muligens i strid med markedsføringsloven, siden det faktisk aldri har eksistert planer om å legge ved varme pølser. Forkortelsen Tut passer for øvrig godt sammen med undertittelen og kjør, men diskusjonen om en eventuell undertittel får vente til tidsskriftet eventuelt kommer ut under sitt egentlige navn.

betegnes som relativt ungt. Det kan i den forbindelse nevnes at ingen av bidragsyterne til dette festskriftet på tidspunktet for etableringen av Det juridiske fakultet hadde nådd skolepliktig alder. En særskilt takk må gå til professor Johan Giertsen som har påtatt seg å være faglig redaktør for vårt festskrift, som dermed ikke lenger er helt tilsynsløst. Til slutt vil vi ønske vårt kjære juridiske fakultet hjertelig til lykke med 25-årsdagen og årene fremover. Det kan det trenge når denne gjengen her vokser til. 5 Bergen, desember 2005 På vegne av bidragsyterne, Hans Fredrik Marthinussen 5 Dette er selvfølgelig ingen oppfordring til, eller varsel om, væpna revolusjon, men kun en konsekvens av fakultetets demografi (den som måtte ønske en nærmere presentasjon av denne, kan henvende seg til Bjarte Askeland som er i besittelse av en utmerket graf). Hva gjelder styring av fakultetet ser vi nemlig frem til en videreføring av det (delvis) opplyste eneveldet, når det en gang skal bli vår tur.

Innhold Poker og straff... s. 1 Erik Wold Poker og kredittkort... s. 9 Lars Erik Steinkjer Poker og skatt... s. 17 Jan-Inge Wensell Raanes Rettskildefaktorene i EF- og EU-retten... s. 27 Christian Franklin Cupfinalebillettsalg i strid med konkurranseloven?... s. 49 Ronny Gjendemsjø EF-domstolens effektivitetsdoktrine og norsk sivilprosess s. 63 Halvard Haukeland Fredriksen Hvor aktiv kan rettsmekler være under meklingen? - Noen sentrale problemstillinger... s. 75 Camilla Bernt-Hamre En badeball på kjøpet - markedsføringslovens 4 og tilleggsytelser i ukebladbransjen... s. 87 Jan-Ove Færstad Verkshøgdevurderinga for fotografi... s. 99 Eirik Holmøyvik Krever renter hjemmel i lov, avtale eller sedvane?... s. 113 Hans Fredrik Marthinussen Forfatterbibliografi... s. 125

Poker og straff Av universitetslektor Erik Wold 1. Innledning Gambling skaper problemer for mange, og vi har i lang tid hatt bestemmelser som skal begrense utbredelsen av lotteri og pengespill. Mange er nok derfor av den oppfatning at poker er ulovlig. Tatt i betraktning den enorme iveren rundt dette spillet nå ikke minst som følge av den eksplosive utbredelsen nettpoker har fått de siste årene kan det være grunn til å se nærmere på dette. 6 Er det slik at lovgivningen kriminaliserer de som arrangerer eller deltar i pokerspill? 2. De aktuelle forbudsbestemmelsene I straffeloven 298 heter det at [d]en, som gjør sig en Næringsvei af Lykkespil, som ikke ved særskilt Lov er tilladt, eller af at forlede dertil, straffes med Fængsel indtil 1 Aar. Næringsvei tar sikte på tilfeller hvor lykkespillet er en jevnlig inntektskilde. 7 Lykkespil defineres i 299 som alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende. Begrepet må forstås slik at det primært tar sikte på spill hvor utfallet utelukkende beror på tilfellet, men at det også omfatter spill der ferdigheter har en viss betydning såfremt det spilles med høy innsats. 8 Poker er et spill der både tilfeldigheter og ferdigheter får betydning for utfallet, se nærmere nedenfor. Det må på denne bakgrunn legges til grunn 6 7 8 Ladbrokes har stipulert at så mange som 85.000 nordmenn spiller nettpoker, et tall som visstnok stadig er stigende, se http://www.aftenposten.no/forbruker/pengenedine/article1056731.ece. I 2004 spilte nordmenn nettpoker for 1,8 milliarder kroner, og det er forventet en dobling i 2005, se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1082694.ece. Rt. 1980 s. 1088 på s. 1096. Jf. Udkast til Almindelig borgerlig Straffelov, Kristiania 1896 s. 253. Noenlunde tilsvarende Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, Straffeloven med kommentarer, Forbrytelser, Oslo 1995 s. 809, men de formulerer forutsetningen slik at det må spilles om høye gevinster. I enkelte tilfeller vil det kunne ha betydning om man fokuserer på innsatsens eller gevinstens størrelse. For eksempel vil det ved pokerturneringer med mange deltakere kunne være et lavt innskudd fra hver deltaker, men likevel en høy gevinst for den som vinner turneringen. 1

at straffeloven 298 forbyr det å ha jevnlige inntekter fra pokerspill med høy innsats. Mens straffeloven 298 ikke skiller mellom privat og offentlig pokerspill, heter det i straffeloven 383 første ledd at [d]en, som paa offentligt Sted foranstalter eller yder Husrum til Lykkespil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder. Bestemmelsen innebærer et forbud mot å drive kasino eller stille lokaler til disposisjon for slik drift. Men det er ikke et vilkår at driften er vedvarende. Ordlyden omfatter også det å ta initiativ til eller bringe i stand enkeltstående offentlige spillarrangement, eller stille lokaler til disposisjon for sådant. Etter 383 annet ledd forbys også det å delta på slike arrangement. Straffeloven 383 knytter i likhet med 298 sitt virkeområde til begrepet Lykkespil, og dette omfatter som vi har sett pokerspill med høy innsats, jf. definisjonen i straffeloven 299. For å unngå omgåelse er for øvrig offentlig Sted i 383 definert videre enn den alminnelige definisjonen i 7 nr. 1, jf. 383 fjerde ledd. 9 Etter lotteriloven er det i utgangspunktet forbudt å avholde lotteri uten tillatelse, jf. 6 første ledd. Lotteri er i 1 første ledd bokstav a definert som virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. Definisjonen er som vi ser svært vid. Etter ordlyden omfattes alle spill eller konkurranser med innskudd og mulighet for gevinst, såfremt ikke resultatet fullt ut beror på deltakernes ferdigheter. 10 At definisjonen også omfatter spill der utfallet delvis er avhengig av tilfeldigheter, representerer en utvidelse i forhold til den tidligere lotteriloven av 1939. Hensikten bak utvidelsen var å fange opp arrangementer som har så mye til felles med lotterier at de bør omfattes av loven. 11 Det var her særlig de mange spilleautomater som etter den tidligere lovgivningen ble ansett som ferdighetsspill man hadde i tankene. 12 9 10 11 12 Se nærmere Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, Straffeloven med kommentarer, Forseelser, Oslo 1998 s. 205. Det er litt uheldig at lovteksten benytter ordet "virksomhet" ettersom dette i øvrig lovgivning stort sett betegner aktivitet av et visst omfang og en viss varighet. Det er imidlertid klart at definisjonen her også er ment å omfatte enkeltstående arrangement, i likhet med det som gjaldt etter den tidligere lotteriloven av 1939. I denne benyttet man ordet "tiltak" og det var etter mitt syn mer rettledende. Ot.prp. nr. 58 (1993-94) s. 22. Ot.prp. nr. 58 (1993-94) s. 5. 2

Det vil nok på denne bakgrunn kunne argumenteres for at poker faller utenfor det utvidelsen var ment å omfatte. En slik argumentasjon kan underbygges med forarbeidenes uttalelser om at endringene i ordlyden ikke tok sikte på en vesentlig utvidelse av virkeområdet. 13 Ved å vise til det faktum at hukommelse samt psykologiske, matematiske og taktiske ferdigheter er viktige faktorer for utfallet i poker, vil man da kunne hevde at poker ikke er et lotteri i lovens forstand. Selv om deltakernes ferdigheter nok vil gi tydelige utslag ved en større mengde spillomganger, er likevel tilfeldighetene av vesentlig betydning hvis man betrakter omgangene mer isolert. Med den utforming ordlyden har fått må det etter mitt skjønn derfor være riktig å legge til grunn at pokerspill med innsats omfattes av lovens lotteribegrep. Slik har definisjonen også blitt forstått av Lotteri- og stiftelsestilsynet. 14 Lotteriloven 7 første ledd bokstav c gjør, gjennom en henvisning til 5 annet ledd, unntak for kravet om tillatelse for lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet. Slike lotteri er også unntatt fra lovens krav om at inntektene må gå til et humanitært eller samfunnsnyttig formål, jf. 5. Grunnen til at det stilles krav til hensikten ved de lukkede arrangementene, er at man skal unngå de rene spilleklubber. 15 I praksis vil det kunne være vanskelig å fastsette om det er selve gamblingen eller f.eks. sosiale aspekter som er hovedhensikten ved et lukket pokerlag. Vurderingen må nødvendigvis bli svært konkret, men generelt vil nok særlig innsatsens størrelse og den sosiale tilknytningen mellom deltakerne være viktige momenter. Departementet (KKD) kan ved forskrift fastsette maksimalverdier for gevinst og nedlegge forbud mot slike arrangement, se 7 tredje ledd, men denne adgangen er så langt ikke benyttet. Lotteri- og stiftelsestilsynet fastslår uten nærmere begrunnelse at unntaket i 5 annet ledd bare gjelder tradisjonelle lotterier og ikke pokerspill, jf. informasjonsskrivet nevnt i note 9. Jeg kan for min del ikke se at det er rettskildemessig grunnlag for å tolke begrepet lotteri snevrere her enn ellers i loven. Etter mitt syn må den nevnte definisjonen i 1 første ledd bokstav a gjelde også for 5 annet ledd, med den følge at lukkede pokermøter omfattes av unntaket. 13 14 15 Ot.prp. nr. 58 (1993-94) s. 22. Jf. Lotteri- og stiftelsestilsynets Informasjonsskriv om poker m.v. av 19.4.2005 (tilgjengelig på www.lotteritilsynet.no). Ot.prp. nr. 58 (1993-94) s. 22. 3

Det er videre viktig å merke seg at det lotteriloven forbyr er å avholde lotteri, jf. 6 første ledd. Forbudet retter seg følgelig mot den eller de som er ansvarlige for avholdelsen av pokerarrangementet (evt. medvirker til dette, jf. lotteriloven 17), og ikke de som kun deltar. Den som for eksempel spiller poker på nettet overtrer ikke lotteriloven selv om arrangementet er et ulovlig avholdt lotteri. Pokerarrangement som fremsendes fra server i utlandet rammes ikke av lotteriloven. Departementet har i påvente av internasjonale avklaringer ikke ønsket å gi lotterilovens bestemmelser anvendelse på utenlandske Internettlotteri, se Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) s. 47. Markedsføring og formidling av slike lotterier er imidlertid forbudt etter lotteriloven 11. Og i den grad virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt i Norge vil utenlandske Internettlotteri i prinsippet rammes av bestemmelsene i straffeloven, jf. dens 12 annet ledd. 3. Sanksjoner og tvangsmidler Alle de nevnte forbudene er straffesanksjonert. Strafferammen for den som gjør seg næring av poker er fengsel inntil ett år, jf. straffeloven 298. Den som overtrer straffeloven 383 ved å bringe i stand offentlige pokerarrangement eller stille lokaler til disposisjon for sådant risikerer bøter eller fengsel inntil 3 måneder, mens deltakerne bare risikerer bøter. For simple brudd på lotterilovens forbud er straffen bøter eller fengsel inntil ett år, mens grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, jf. lotteriloven 17. Utbytte fra pokerspill i strid med disse bestemmelsene kan inndras etter straffeloven 34. Er bestemmelsene overtrådt ved flere anledninger, kan det tenkes at enkelte av de straffbare handlingene har gitt overskudd, andre tap. Da oppstår spørsmålet om det skal gjøres fradrag for tapsbringende disposisjoner ved beregningen av utbyttet. Ved lov nr. 39/1999 ble straffeloven 34 endret, og det fastsettes nå i annet ledd annet punktum at utgifter ikke kommer til fradrag. Dette har blitt tolket dit hen at hele bruttoutbyttet kan inndras, med mindre lempningsregelen i første ledd annet punktum kommer til anvendelse. 16 Etter mitt syn må det som et 16 Magnus Matningsdal og Anders Bratholm, Straffeloven med kommentarer, Første del, 2. utg. Oslo 2003 s. 225-226. 4

utgangspunkt være riktig å se hver spillekveld som en sammenhengende virksomhet der utbyttet er det eventuelle overskudd vedkommende sitter igjen med til slutt. 17 Det vil by på store praktiske komplikasjoner om man skulle la utbyttet fra hver enkelt spillomgang være avgjørende, og en slik løsning vil også fortone seg som ganske underlig ettersom alle deltakerne da normalt vil bli ansett å sitte igjen med et betydelig utbytte ved endt spill. Ved inndragning fra flere straffbare handlinger som utgjør ett straffbart forhold enten ut fra en konkret vurdering eller fordi handlingene samlet sett innebærer en overtredelse av tilstandsdeliktet i straffeloven 298 ( gjør sig en Næringsvei ) kan imidlertid ikke tapskveldene komme til fradrag. Krav på pokergevinst fra en som kan påberope seg straffelovens ikrafttredelseslov 12 er ikke gjenstand for inndragning. Inndragning kan bare skje dersom utbyttet faktisk er oppnådd, jf. Rt. 2005 s. 779. Forbudene er undergitt offentlig påtale, jf. straffeloven 77. Straffeloven 383 og simple overtredelser av lotteriloven påtales av politiet, jf. straffeprosessloven 67 annet ledd bokstav a. Ved overtredelse av straffeloven 298 har politiet ordinær kompetanse til bøteleggelse, mens spørsmålet om tiltale for øvrig (med mindre det er gitt utvidet påtalekompetanse) avgjøres av politimesteren, jf. straffeprosessloven 67 annet ledd bokstav b, jf. tredje ledd. Grove overtredelser av lotteriloven påtales av statsadvokaten, jf. straffeprosessloven 66. Kontrollfunksjonen er lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, se lotteriloven 4. Overtredelse av bestemmelsene i lotteriloven kan videre medføre tilbaketrekning av gitte tillatelser ( 14) og pålegg om retting av det ulovlige forhold eller opphør og stengning av den ulovlige virksomheten ( 14 a). Mot den som ikke etterkommer slike pålegg innen en fastsatt frist kan Lotteri- og stiftelsestilsynet utferdige administrative forelegg ( 14 b) eller fastsette tvangsmulkt ( 14 c). 17 At utbyttet fra en sammenhengende virksomhet beror på totalresultatet var oppfatningen forut for endringslov nr. 39/1999, jf. NOU 1996:21 s. 33. Forarbeidene til endringsloven tilsier ikke at man mente å endre på dette. Jf. også Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett, 5. utg. ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn, Oslo 2004 s. 519 og Anne-Mette Dyrnes, Inndragning, Oslo 2004 s. 43-44. 5

Den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven 298 eller bestemmelsene i lotteriloven kan pågripes og fengsles etter de nærmere vilkår i straffeprosessloven kapittel 14. Ved slik mistanke kan også personer eller lokaler ransakes med hjemmel i straffeprosessloven kapittel 15. Ransaking er det også adgang til ved overtredelse av straffeloven 383 første ledd. Penger, sjetonger m.m. som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges eller kreves utlevert etter reglene i straffeprosessloven kapittel 16. 4. Konklusjon Straffelovens forbud retter seg mot pokerspill med høy innsats. Det å ha jevnlige inntekter fra slikt spill er en forbrytelse, mens det å ta initiativ til/bringe i stand, stille lokaler til disposisjon for, eller delta på offentlige pokerarrangement er en forseelse. Lotteriloven forbyr i utgangspunktet alt pokerspill som det ikke er gitt særskilt tillatelse til, men disse forbudene retter seg kun mot den som avholder arrangementet eller medvirker til dette. Ren deltakelse faller utenfor. Lukkede pokerlag er unntatt fra lotterilovens forbud såfremt hovedhensikten ved møtet ikke er selve gamblingen, men f.eks. det å ha en sosial hyggestund. Vi ser at forbudene i langt større grad rammer pokerspill på offentlig sted enn pokerspill som skjer privat. Dette er en naturlig følge av at hensynet til den personlige handlefrihet gjør seg særlig sterkt gjeldende i det private rom. Etter min oppfatning gir forbudsbestemmelsene en god balanse mellom hensynet til folks handlefrihet og hensynet til å motvirke negative sosiale konsekvenser av gambling. Det er likevel et vesentlig problem at norske myndigheter i dag står relativt maktesløse overfor utenlandske nettsteder som arrangerer pokerspill. Skal denne situasjonen forbedres er vi nok avhengig av at det etableres et tilfredsstillende internasjonalt regelverk. Når det gjelder utformingen av forbudene er det uheldig at bestemmelsene er spredt på to forskjellige lover med til dels overlappende virkeområde. Dette gjør det unødvendig komplisert å trekke opp grensen mellom lovlig og ulovlig pokerspill. 6

7

Poker og kredittkort Av stipendiat Lars Erik Steinkjer 1. Et bakgrunnsbilde I grålysningen, inne på en liten hybel, sitter den unge vit.ass. Ronny Rånæs foran en pc med svetteperler i pannen. Natten har gått med til å spille poker på et av de utallige nettstedene som tilbyr denne type spill med tilhørende mulighet for gevinst. Likevel har en kombinasjon av overdreven tro på egne ferdigheter, stahet og uflaks i løpet av natten hjulpet den unge vit.ass. til å spille bort dette semesterets studielån. Det som startet som uskyldig tidsfordriv forrige kveld har sakte, men sikkert blitt en ubehagelig opplevelse gjennom natten. Ved enkle tastetrykk har vår vit.ass. gjentatte ganger overført penger fra sitt kredittkort til sin spillkonto for å kunne fortsette gamblingen, men nå er kredittgrensen nådd. Ettersom muligheten for å vinne det tapte tilbake forsvant samtidig med muligheten for ytterligere spill på kreditt, blir Ronny endelig tvunget til å avslutte spillet. Noen uker senere dumper regningen fra kredittkortselskapet ned i posten. En regning som Ronny Rånæs er smertelig klar over at han ikke er i stand til å betale. Fru Fortuna har åpenbart ikke vært på vår vit.ass. sin side, men muligens er fru Justitia det? 2. Problemstilling Det selvfølgelige utgangspunkt i norsk rett er at gjeld må tilbakebetales i henhold til det avtaleforhold som er grunnlaget for gjeldsforpliktelsen. En viktig forutsetning for dette utgangspunktet er imidlertid at gjeldsforpliktelsen er stiftet på en måte som rettsordenen anerkjenner. Med andre ord, gjelden må være gyldig stiftet. Dette bringer oss til vår overordnede problemstilling for denne øvelsen. Anses kredittkortgjeld, pådratt i forbindelse med pengespill på nett, som gyldig stiftet? 3. Noen faktiske utgangspunkter For å kunne spille om penger over internett er det som oftest en forutsetning fra pengespillselskapet som driver det aktuelle nettstedet, at 8

det på forhånd etableres en kundekonto hos selskapet. Til denne kundekontoen kan så spillerne overføre det beløp de ønsker tilgjengelig for spill. Det er ved denne forskuddsvise innbetaling at man, som en av flere alternative betalingsmåter, som regel kan benytte kredittkort. 1 Noe forenklet forklart fungerer en betaling med kredittkort slik at det aktuelle kredittkortselskapet, etter en anvisning fra kortinnehaveren, betaler inn det ønskede beløp til pengespillselskapet. 2 Transaksjonen blir så ført opp på en samlefaktura som etter en avtalt tidsperiode blir sendt ut til kortinnehaveren, med krav om betaling for de transaksjoner hvor kortet er benyttet. 3 På denne måten yter kredittkortselskapet kortinnehaveren en midlertidig kreditt i forhold til de nevnte transaksjoner. 4 Forutsetningen for den videre gjennomgangen, er at spillerne ved innbetaling til spillkontoene har anvendt kort som gir denne type midlertidig kreditt. 4. Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden 12 I Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden (heretter strl.ikrl) 12 (1) heter det [a]f Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet Gjæld er uforbindende. Bestemmelsen slår fast at det ikke kan oppstå noen gyldig gjeldsforpliktelse med grunnlag i spill eller veddemål på kreditt. 5 I likhet med andre kortspill, er det klart at for eksempel poker regnes som Spil. 6 1 2 3 4 5 6 Dette er ikke bare en ordning som gjenfinnes hos utenlandske pengespillselskap, også Norsk tipping benytter seg av en slik ordning. Med kredittkortselskap tar jeg her sikte på finansieringsselskap som utsteder kredittkort til sine kunder, for eksempel en alminnelig bank. Disse selskapene må i den videre gjennomgangen ikke forveksles med selskapene bak betalingsnettverkene. Som eksempler på kjente betalingsnettverk kan nevnes American Express, Diners Club, Mastercard og VISA. For en nærmere beskrivelse av hvordan betalingskort, herunder kredittkort, fungerer ved betalingsformidling, se Olav Torvund, Betalingskort ( kredittkort ) betalingsinstrumenter på uryddig grunn, Lov og Rett 1986, s. 336-352. Merk at Torvund benytter betegnelsen faktureringskort for betalingskort som i dagligtalen omtales som kredittkort. Jeg går ikke nærmere inn på hvilke betalingskort eller kredittkort som kan etablere et slikt kredittforhold i forhold til kortholderen. Strl. ikrl. 12 (1) kommer likevel ikke til anvendelse overfor pengespill som er tillatt etter pengespilloven. Dette er ikke uttrykkelig slått fast i lovgivningen, men følger av lex specialisprinsippet jfr. Rt. 2003 s. 1210, avsnitt 22. At kortspill er omfattet av bestemmelsen går også frem av uttalelser i forarbeidene. Se Udkast til Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden, Kristiania, 1896, s. 46. 9

At spillet foregår over internett, og ikke rundt et bord med en kortstokk, kan i denne sammenheng ikke tillegges noen betydning. Ved første øyekast kan det derfor virke som om bestemmelsen fritar en kredittkortkunde fra å betale kredittkortgjeld pådratt gjennom pengespill på internett. Men så reiser spørsmålet seg: er grunnlaget for gjeldsforpliktelsen i dette tilfellet et Spil jfr. strl.ikrl. 12? Problemet er at pengespillselskapene neppe kan sies å gi kreditt, ettersom de krever dekning for spill på spillernes kundekontoer. 7 Det er derimot den forskuddsvise innbetalingen til kundekontoene som i disse tilfellene danner grunnlaget for gjeldsforpliktelsene. Dette bringer oss over i strl.ikrl. 12 (2) med følgende ordlyd: [d]et samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal. 8 Bestemmelsen er et resultat av et ønske om å beskytte personer mot å falle for fristelsen for å spille for høyere innsats enn de har dekning for jfr. Rt. 2003 s.1210, avsnitt 24. Det første spørsmålet som reiser seg i vårt tilfelle er om kredittkortselskapene gir kundene et Laan eller Forskud. Selv om kredittkort kan sies å inneha en praktisk funksjon ved betalingsformidling, er det klart at det dominerende elementet i slike avtaleforhold er den midlertidige kreditt som kredittkortselskapene yter kortinnehaverne ved bruk av kortene. 9 At det ved bruk av kortene etableres kredittforhold mellom kredittkortselskapene og kortinnehaverne, som faller inn under vilkåret Laan eller Forskud, synes derfor ikke å være særlig tvilsomt. Ved betaling via debetkort vil det som regel ikke bli etablert noe kredittforhold mellom kortinnehaver og kortutsteder, ettersom det i utgangspunktet må være dekning på kortinnehavers konto for transaksjonen, dersom den skal kunne gjennomføres. Skulle enkelte transaksjoner likevel gå gjennom i et betalingssystem, og føre til at kontoer tilhørende kortene overtrekkes, kan det stilles spørsmål om også disse overtrekkene må regnes som Laan jfr. strl. ikrl. 12 (2). Som et 7 8 9 Samme syn ble for øvrig lagt til grunn av Kultur og kirkedepartementet i forhold til Norsk tipping, se Ot. prp. nr. 44 (2002-2003) kap. 6.4. I motsetning til første ledd gjelder bestemmelsen både lovlige og ulovlige pengespill, se Rt. 2003 s.1210, avsnitt 24. Dette illustreres av at det finnes en rekke betalingskort der bruken ikke kan sies å innebære noen form for kreditt fra kortselskapets side. Se Torvund, LoR 1986, s. 338. 10

utgangspunkt må man kunne anta at personer som lider av spilleavhengighet vil benytte seg av de muligheter som er tilgjengelig for å skaffe seg ytterligere penger til spill. Formålet bak strl. ikrl. 12 (2) om å beskytte personer mot å spille med høyere innsatser enn de har dekning for, tilsier dermed at man anser vilkåret som oppfylt også i disse tilfellene. Hva som er gjeldende rett må imidlertid anses som uklart. Videre stiller bestemmelsen et krav til kunnskap hos den som yter kreditten når det gjelder formålet pengene skal brukes til jfr. vilkåret vitende om Øiemedet. Spørsmålet i vårt tilfelle blir dermed om kredittkortselskapene yter kundene kreditt vidende om [at] Øiemedet til kundene er pengespill jfr. strl.ikrl 12 (2). Etter ordlyden må kredittkortselskapene altså forstå at formålet til kundene er pengespill, for at vilkåret anses oppfylt. At kredittkortselskapene burde ha forstått at kreditten ble opptatt med pengespill som formål, er i følge ordlyden ikke nok. Dermed oppstår det et spørsmål om vilkåret kan tolkes utvidende slik at strl.ikrl 12 (2) også rammer tilfeller der kredittyter burde ha forstått at lånet ble opptatt med pengespill som formål. Til fordel for en utvidende tolkning kan det blant annet anføres bevistekniske hensyn, ettersom det i praksis kan være vanskelig å bevise at kredittyter hadde faktisk kunnskap om lånetakers formål. En tolkning som omfatter uaktsomhet vil således gjøre bestemmelsen mer effektiv. Samtidig er det vanskelig å se at det foreligger sterke beskyttelsesverdige interesser hos en kredittyter som har opptrådt uaktsomt, i hvert fall dersom uaktsomheten kan karakteriseres som grov. Om bestemmelsen kan tolkes utvidende i slike tilfeller må likevel sies å være usikkert. Selv om kredittkortselskapene i dag lar sine transaksjoner bli behandlet gjennom automatiserte systemer, må det legges til grunn at kredittkortselskapene får kjennskap til transaksjoner hvor deres kort benyttes i det øyeblikk de blir gjennomført i det aktuelle systemet. Dette følger av at transaksjonene blir foretatt gjennom et system som de selv har valgt å benytte, og som først og fremst ivaretar deres egne interesser. Det vil derfor være urimelig om kredittkortselskapene skulle kunne høres med at de ikke hadde kjennskap til spillernes transaksjoner på det tidspunkt de ble foretatt, av den grunn at transaksjonene ble foretatt gjennom et automatisert system. 11

Spørsmålet blir deretter om kredittkortselskapene kan sies å ha kjennskap til at kundenes transaksjoner har pengespill som formål. I utgangspunktet tar kredittkort sikte på å gi kortinnehaverne en generell forbrukskreditt som de står fritt til å bruke på det de måtte ønske, og kredittkortselskapene legger seg som regel ikke opp i hva denne kreditten brukes til. Men det forhold at kortinnehaverne gis en generell forbrukskreditt, betyr selvfølgelig ikke at kredittkortselskapene aldri har kunnskap om hva innehaverne benytter kreditten til. I vurderingen av hvilken kunnskap kredittkortselskapene kan anses å ha, er det et poeng at muligheten til å benytte et kredittkort til betaling forutsetter at det foreligger en avtale mellom selskapet som står bak betalingsnettverket, og betalingsmottaker. 10 Ved avtaleinngåelse er det fast praksis at selskapene bak betalingsnettverkene krever at avtalemotparter som ønsker å bli brukersted oppgir hvilken type virksomhet som drives. På bakgrunn av denne informasjonen har selskapene bak betalingsnettverkene etablert et system som identifiserer hvilken type virksomhet hver enkelt transaksjon i betalingsnettverkene knytter seg til. Systemet er bygget opp ved å benytte såkalte Merchant category classification (MCC)-koder, der hver kode representerer en gruppe brukersteder som driver en bestemt type virksomhet. 11 Ved at en slik MCCkode er knyttet opp mot hver eneste transaksjon i betalingsnettverkene, blir det gjennom dette kodesystemet mulig for kredittkortselskapene å identifisere hvilken type virksomhet hver enkelt transaksjon i betalingsnettverkene knytter seg til. Brukersteder som baserer sin virksomhet på pengespill er klassifisert som en egen gruppe, og har dermed sin egen MCC-kode. På denne måten får kredittkortselskapene kunnskap om hvilke transaksjoner som knytter seg til virksomheter basert på pengespill. 12 Når kredittkortselskapene har kunnskap om at transaksjoner til en bestemt brukerstedsgruppe er transaksjoner til virksomheter som driver 10 11 12 Se Torvund, LoR 1986, s. 343. Eksempel på et av betalingsnettverkenes Merchant category classification -koder finner man på denne linken: http://www.usda.gov/procurement/card/card_x/mcc.pdf. Teknisk sett lar det seg derfor gjøre å blokkere transaksjoner inn til brukersteder som tilbyr pengespill, noe som nylig ble gjort av en del banker i Norge. Se artikkel i Aftenposten 21.11.2005, http://forbruker.no/pengenedine/article1161928.ece. Tilsvarende blokkering av kredittkort er tidligere foretatt av enkelte banker i USA. Se pressemelding av 11. februar 2003 fra New Yorks generaladvokat Eliot Spitzer, http://www.oag.state.ny.us/press/2003/feb/feb11b_03.html. 12

pengespill, har de naturligvis også kunnskap om at disse betalingstransaksjonene har pengespill som formål. At kredittkortselskap må anses å ha kjennskap til formålet med transaksjoner foretatt til pengespillvirksomhet, måtte man nok lagt til grunn selv om selskapene bak betalingsnettverkene ikke hadde operertemed koder for de ulike typer virksomhet. For det første kan det hevdes at denne kunnskapen må følge av det avtaleforhold som knytter kredittkortselskapet og deres kort opp mot det aktuelle betalingsnettverket. En annen tilnærming er å identifisere det aktuelle kredittkortselskapet med selskapet bak betalingsnettverket når man skal ta stilling til spørsmålet om hvilken kunnskap kredittkortselskapet innehar. Grunnlaget for en slik identifikasjon kan søkes i det nære faktiske tilknytningsforholdet mellom selskapene, ettersom både betalingsnettverket og kredittkortselskapet utgjør hver sin nødvendige del i den samlede kredittordning som tilbys kortinnehaverne. Samtidig vil en identifikasjon av selskapene sikre at de ikke splitter opp sin virksomhet i flere mindre selskaper for å unngå at kunnskapsvilkåret anses som oppfylt. Etter dette må det legges til grunn at kredittkortselskapene gir kunder som bruker sine kredittkort til innbetaling til pengespillselskaper kreditt vidende om [at] Øiemedet er pengespill jfr. strl. ikrl. 12. 13 Som gjennomgangen ovenfor viser vil kredittkortgjeld som spillere har pådratt seg ved pengespill på nettet måtte anses som ugyldig stiftet gjeld etter strl.ikrl. 12 (2) jfr. (1). Konsekvensen er altså at det ikke foreligger noen rettslig betalingsplikt for denne type kredittkortgjeld. 5. Noen generelle tilleggsbemerkninger Internett har åpnet opp for nye og store muligheter for selskaper som tilbyr pengespill, og kredittkortselskapene har kastet seg på karusellen for å sikre seg en del av kaken. Som nevnt i note 9, har riktignok enkelte norske aktører nylig blokkert sine kredittkort i forhold til brukersteder som tilbyr pengespill, men et flertall blant aktørene holder fortsatt muligheten åpen for 13 Dersom brukerstedet også driver annen virksomhet enn pengespill reiser spørsmålet mer tvil. For eksempel dersom noen tar ut penger til spill gjennom sitt kredittkort i en kiosk som også tilbyr pengespill gjennom Norsk tipping. I slike tilfeller skal det nok særlige forhold til for at man skal kunne legge til grunn at kredittkortselskapene hadde kjennskap til at kreditten skulle anvendes til pengespill. 13

at kundene kan finansiere pengespill ved bruk av kredittkort. Dette har ført til at det finnes mange Ronny Rånæser der ute i det virkelige liv, og utviklingen går i retning av at det blir flere og flere. 14 Samtidig er det nok grunn til å tro at de fleste betaler, eller i hvert fall forsøker å betale, sin spillegjeld selv om det neppe foreligger noen betalingsplikt på rettslig grunnlag. 15 Selskapene som utsteder kredittkort er på sin side selvfølgelig uenig i at spillerne ikke har noen rettslig plikt til å betale sin gjeld. Men foreløpig er det eneste som har fremkommet fra deres side, og som kan ligne på et argument, at strl.ikrl. 12 må anses som en utdatert regel. 16 Situasjonen må vel heller sies å være den motsatte. Etter at internett ble allemannseie har det aldri vært enklere å få tilgang til forskjellige typer pengespill enn i dag. Samtidig øker antallet spilleavhengige. Situasjonen gjør at en lovbestemmelse som tar sikte på å beskytte personer mot å falle for fristelsen til å spille med høyere innsats enn de har dekning for, aldri har fremstått som mer aktuell og velbegrunnet enn i dag. Et slikt syn underbygges av at Høyesteretts kjæremålsutvalg anvendte bestemmelsen så sent som i 2003. 17 Etter min mening er derfor ikke spørsmålet om vi trenger en regel som strl.ikrl. 12, men om vi trenger regler som går enda lenger enn strl.ikrl. 12 i å verne den enkelte mot å pådra seg spillegjeld. 14 15 16 17 Se SIRUS rapport nr. 2/2003 fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Undersøkelsen viste at ca. 1,4 % av Norges befolkning har eller har hatt problemer med pengespill. Dette utgjør et antall på ca. 49.000 personer. Blant personer mellom 14 og 24 år var tilsvarende tall 3,8 %. Problemstillingen har riktignok fått økt oppmerksomhet i media de siste årene. Se blant annet artikler i Aftenposten av 16. mars 2005, 17. mars 2005 og kommentaren fra Professor dr. juris Olav Torvund i Aftenposten 29. mars 2005. Se uttalelse fra informasjonsansvarlig for SEB Kort i Aftenposten i artikkel av 17. mars 2005. Se Rt. 2003. s. 1210. 14

15

Poker og skatt Av universitetslektor Jan-Inge Wensell Raanes 1. Innledning Pokerspill på internett og i mer eller mindre private sammenkomster har den siste tiden blitt svært populært. For noen er dette en fritidssyssel av begrenset omfang, for andre har poker erstattet annen inntektsgivende aktivitet. For begge disse gruppene av pokerspillere oppstår det spørsmål om og i hvilken grad gevinster er skattepliktige. Det alminnelige utgangspunkt i norsk skatterett er at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet er skattepliktig. Dette er kommet til uttrykk i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (sktl.) 5-1. I tillegg følger det av sktl. 5-50 at som skattepliktig inntekt regnes også tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende, når verdien overstiger 10.000 kroner. De skatterettslige spørsmålene som reiser seg i forbindelse med poker, er på den ene siden om pokerspill kan være skattepliktig virksomhet i skattelovens forstand, og på den andre siden rekkevidden av skattefritaket for tilfeldige gevinster som ikke overstiger 10.000 kroner. 2. Kan gevinster fra pokerspill være skattepliktig fordel vunnet ved virksomhet? 2.1 Generelt Et helt grunnleggende spørsmål er om den som spiller poker utøver virksomhet etter skatteloven. Dersom pokerspill anses som virksomhet, vil skatteplikten følge av hovedregelen i sktl. 5-1 jf. 5-30, og unntaksbestemmelsen i sktl. 5-50 1. ledd vil ikke komme til anvendelse. 1 1 Skattelovens 5-50 1. ledd krever som nevnt at gevinsten er tilfeldig og overstiger 10.000 kroner for å være skattepliktig. Dersom pokergevinsten har nær sammenheng med mottakerens utdanning, arbeid eller virksomhet, vil den uansett neppe være tilfeldig. Mer om dette under pkt. 3. 16