SKATTE BETALEREN Nr 4 2012 www.skattebetaleren.no Betaler du 28 eller 51 prosent? Få lavere utleieskatt BOLIG Så dårlig har BSU blitt SKATTEREGLER Når er hytta fritidsbolig? SKATTEOPPGJØRET Disse avgjør klagene Nye regler: Skatteetaten får vite mer om deg
Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet. Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra! Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram. Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen. Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør. Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg! Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen! Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer. Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør. Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker Minihjelp -malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt. Mokastet Data AS overtar Sticos Årsoppgjør! Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør med virkning fra 1. januar 2013. I den anledning vil vi ønske alle tidligere kunder av Sticos Årsoppgjør velkommen til Total. Vi lover å gjøre vårt beste for at også dere blir fornøyde! Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og Adm. direktør i Mokastet Data AS, Roar Mokastet supergod service! Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode informasjonskapsler i saldobalansen. Notesenteret var HELT TOPP dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av. Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem. Å bytte til Total Årsoppgjør er enklere enn du tror. 99% kundetilfredshet sier sitt om brukeropplevelsen... Les mer på www.mokastet.no/bytt årsoppgjør forspranget ligger i automatikken Tlf: 69 15 84 00 - firmapost@mokastet.no
SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 3 Innhold Leder 4 Siden sist 6 Optimal pensjon 8 Selvstendig næringsdrivende kan i mye større grad enn lønnsmottakere styre hva de får i pensjon. Neste år er det for sent 14 Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter fjernes helt fra 2015. Frykter færre vil klage på skatten 15 Folk vet ikke hvor ofte det er feil i skatteoppgjørene eller hvor lett det er å klage. Her er eiendomsskatten høyest Hytte eller ikke? 18 Ektefeller kan spare utleieskatt 20 Det er surt å betale 51 prosent skatt når du kunne sluppet med 28 prosent. Unngå utleiefeller 24 Utleiegevinsten kan forsvinne fort dersom du ikke har sikret deg. Skattekartet Eiendomsskatten blir stadig mer omfattende. Dette er de dyreste kommunene. Side 16 Så dårlig har BSU blitt Fikk medhold til slutt 28 Skattyter risikerte å miste millionfradrag etter å ha glemt det i selvangivelsen. Folk skjønner ikke regelen 30 En tømrer fikk momskrav på 106.000 kroner etter å ha bygget hytte på dugnad sammen med resten av familien. Når er et bygg ferdig? 32 Finansdepartementet er ikke enige med Skattedirektoratet. Disse avgjør skatteklagene 34 75 håndplukkede personer sitter i skatteklagenemndene. Får vite mer om deg 36 Skatteetaten nyter godt av nye regler. Skattefag: 38 Bedrifters fradragsrett for sponsing. Oss skattebetalere imellom 40 Vi svarer deg 42 Gry kommenterer 46 Så du trodde du hadde en hytte? Fordi du bruker den som det? Ikke vær for sikker. Side 18 BSU er lite verdt For 20 år siden kunne du faktisk bruke BSU-kvoten til egenkapital ved kjøp av en leilighet. Side 26
4 SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 Tall som teller Skattefritt 90 Forventet levealder for norske menn i år 2100 93 Forventet levealder for norske kvinner i år 2100 1.947 Antall personer som arvet mer enn 2 millioner kroner i 2010. 832.000 Prognose på antall innbyggere i Oslo i 2040 992.000 Gjennomsnittlig gjeld for en norsk husholdning i 2010 KILDE: SSB Lex Skattekrim 22 ikke har skapt de store juni kom det en proposisjon som enn så lenge STIG FLESLAND overskriftene. Proposisjonen er basert på forslag fra Skatteunndragelsesutvalget som la frem sin rapport i februar 2009. Det tok dermed tre år, godt og vel, fra Skatteunndragelsesutvalgets rapport var ferdig på høring til proposisjonen var ferdig. Og selv om det har tatt lang tid å komme frem til de foreslåtte endringene i ligningsloven, vil vi tro at man i Skatteetaten er fornøyde. Frykten for skatteunndragelser i milliardklassen er nemlig stor i Norge. Så stor at man nå vil gi Skatteetaten svært vide hjemler til å avkreve både deg som privatperson og næringslivet for øvrig informasjon som er eller kan være nødvendig for å fastsette hvor mye «noen» skal betale i skatt og/ eller avgift. Denne «noen» kan være hvem som helst, og proposisjonen vil derfor gi Skatteetaten en svært innholdsrik verktøykasse når det gjelder å avsløre skatteunndragelser. Det gir derfor ikke særlig høye odds å gjette på at den hyppig omtalte Skattekrimavdelingen i Skatteetaten jublet eller i det minste smilte bredt 22. juni. I utgangspunktet er kampen mot svart økonomi en kamp vi håper blir tronet med seier. Men samtidig er det viktig å kunne balansere behovet for kontroll med kravet om personvern. I så måte er vi usikre på om den nye proposisjonen innehar den rette balansen. For å ta et eksempel. Med vide fullmakter kan vi fort havne i en situasjon der Skatteetaten samler inn store mengder såkalt «overskuddsinformasjon». Dette er for øvrig et uttrykk som er flittig brukt når man snakker om etterretning og overvåkning. I sitt høringssvar poengterte Datatilsynet at det «fremstår som nødvendig å presisere nærmere hvilke opplysninger det er tale om» å innhente nettopp for å hindre innsamlingen av for mye informasjon. Det avfeier Finansdepartementet i proposisjonen. I stedet skriver de at kontrollhjemlene bør være vide nok til å ta høyde for senere endringer i skatteog avgiftsreglene. Dessuten gjøres det et poeng av at hensynet til personvern uansett teller tyngre enn skattereglene, og derfor er det unødvendig å presisere dette i regelverket. Avgrensningen mot personvernet gjøres åpenbart best i rettssaker, ikke i loven. Finansdepartementet ser imidlertid behovet for enkelte presiseringer, men det er mer av praktisk art. En utvidet hjemmel kan nemlig by på praktiske problemer for deg og meg når vi skal oppfylle opplysningsplikten. Rett og slett at det kan ta lang tid. Det problemet skal løses ved at skatteog avgiftsmyndighetene må derfor spesifisere sin forespørsel på en slik måte at det ikke «byr på for store vanskeligheter for de opplysningspliktige å oppfylle sine plikter.» I sin høringsuttalelse skriver Skattedirektoratet at det «ikke gis eksempler på hvilke opplysninger som kan kreves, da dette vil kunne sette en standard og medføre diskusjoner om rekkevidden av bestemmelsen». En slik uttalelse setter i grunnen standarden for hva vi kan forvente oss av «Lex Skattekrim». SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner. ANNONSER: John Larsen, Media Team Telefon: 22 09 69 19 john@mediateam.no GRAFISK PRODUKSJON: Fora Medier AS Telefon: 22 310 210 TRYKK: Kroonpress, Estland UTGIVER: Skattebetalerforeningen ISSN 0333 3868
Lukker du øynene når du betaler skatt? Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I tillegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig. Vil du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noensinne har gjort. Meld deg inn i Skattebetalerforeningen. Skatt.no Skattebetalerforeningen Øvre Vollgate 13 - Pb 213 Sentrum - 0103 Oslo - Telefon 22 97 97 00 - skatt.no
6 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Siden sist Hvilke renter beregnes ved restskatt/skatt til gode? Lønnstakere og pensjonister får sammen med utsendelsen av selvangivelsen en oversikt over hvor mye skatt som er innbetalt samt en foreløpig skatteberegning. Her vil det fremgå om du ender opp med restskatt eller penger til gode. Husk at de fleste endringene du gjør i selvangivelsen vil påvirke skatteberegningen. Når det gjelder selvstendig næringsdrivende så får de kun opplysninger om hvor mye skatt som er innbetalt, men ingen skatteberegning siden skattemyndighetene ikke har opplysninger om selve næringsinntekten. De må således beregne skatten selv for å finne ut om de skal betale inn noe mer for å unngå en eventuell restskatt. Siden det fra og med inntektsåret 2010 er innført flere skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister, så er også rentebestemmelsene om rentetillegg ved restskatt og rentegodtgjørelse ved tilgodebeløp endret. Styringsrenten i Norges Bank per 1. januar det aktuelle året er utgangspunktet for både rentetillegg og rentegodtgjørelse. Denne renten skal reduseres med 28 %. For inntektsåret 2011 settes denne renten til 1,26 % (2010: 1,44 %). Nytt i år er at skatteoppgjørene ikke blir sendt ut på spesifikke datoer, men så snart selvangivelsen er ferdig behandlet. Det vil si at du kan dit skatteoppgjør i løpet av juni, juli, august eller september, senest i oktober. Restskatt Dersom du innbetaler restskatten innen 31. mai slipper du å betale renter. Dette gjelder både for lønnstakere/ pensjonister og næringsdrivende. Ved restskatt beregnes det renter fra 1. juli 2011 (15. mars 2012 for upersonlige skattytere) frem til tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt. Husk at restskatt under 100 kroner (inkl. renter) ikke kreves inn. Penger tilgode Dersom du har penger til gode, vil det også bli beregnet renter. Ved for mye innbetalt utskrevet forskuddsskatt og forskuddstrekk innbetalt innen utgangen av inntektsåret, er rentegodtgjørelsen 1,26 prosent pro anno av det som er for mye innbetalt, beregnet fra 1. juli 2011(15. mars 2012 for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt skattyter i 2012. Ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i året etter inntektsåret og senest 31. mai, godtgjøres renter med 1,26 prosent pro anno fra 31. mai 2012 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Økning: Frankrike planlegger å skjerper skatten på fritidsboliger eid av utlendinger. Skatteøkning for utenlandsboliger Den økonomiske krisen sydover i Europa har skapt kjøpsmuligheter for solhungrige nordmenn på jakt etter feriebolig. Men det er ikke gitt at det er gull alt som glimrer. Nå varsler nemlig flere land at skattenivået skjerpes inn, skriver Kapital som omtaler det som et «Skattesjokk i vente?» Ifølge Kapital har Frankrike annonsert skatteskjerpelser som rammer utenlandske eiere av fritidseiendommer i landet. I tillegg har Spania varslet at merverdiavgiften økes. For boligmarkedet innebærer dette at nye boliger får en merverdiavgift på 10 prosent mot 4 prosent nå. Endringen skal komme fra nyttår.
SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 7 Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Velger bort revisor Mange selskaper har benyttet seg av anledningen til å droppe revisjonen av årsregnskapet etter at regjeringen åpnet for dette. Men hvilke selskaper? Det har Jon Vestrum og Håvard Gjerding-Smith, to mastergradsstudenter ved BI sett på. Funnet er blant annet presentert i bladet Revisjon og Regnskap, og her skriver de to studentene at «selskaper med anmerkninger fra revisor velger bort revisor». Det er spesielt selskaper med flere Endrer praksis I januar i år uttalte Sivilombudsmannen i en avgjørelse at det var det strafferettslige beviskravet, altså bevist utover enhver rimelig tvil, som måtte gjelde ved ileggelse av tilleggsavgift med høyere sats enn 30 prosent i merverdiavgiftssaker. Tidligere hadde ikke Skatteetaten praktisert dette. Nå varsler Skattedirektoratet at reglene vil bli endret, og at Sivilombudsmannens uttalelse vil bli lagt til grunn for praktiseringen av tilleggsavgift. Dette innebærer at det strafferettslige beviskravet gjelder ved ileggelse av tilleggsavgift der avgiftssubjektet har utvist forsett eller grov uaktsomhet (sats på 40 prosent eller 60 prosent). Skatt på rentefordel Dersom jeg tar opp et fastrentelån i min bank som per i dag er dyrere enn lån til flytende rente. Hva vil skje dersom den flytende renten stiger og blir høyere enn avtalt fastrente - skal jeg skatte av en slik fordel - (differansen mellom alminnelig rentenivå og fastrente? Såfremt det er snakk om et ordinært låneforhold, mellom deg og en bank, så skal du ikke skatte av eventuell fordel av fastrentelån kontra lån til flytende rente. (Dette i motsetning til rimelige lån i arbeidsforhold.) Bakgrunnen for dette er at slike avtaleforhold typisk ikke er påvirket av relasjonene mellom avtalepartene, slik anmerkninger i revisjonsberetningen som gjerne velger bort revisor. Nær halvparten av de undersøkte selskapene som hadde tre anmerkninger fra revisor ved sist avlagte årsrapport, hadde benyttet anledningen til å velge bort revisor. Vestrum og Gjerding-Smith skriver at det virker som om selskaper har forhold det ønsker å skjule, og derfor velger bort revisor. UTOVER ENHVER RIMELIG TVIL: Sivilombudsmann Arne Fliflet har fått Skatteetaten til å skjerpe kravene for ileggelse av tillegsavgift for mva. På bakgrunn av Sivilombudsmannens uttalelse har Skattedirektoratet foretatt enkelte endringer i retningslinjene samt gjort andre presiseringer. De nye retningslinjene er gjeldende umiddelbart. en låneavtale mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker ofte er. Innfrir du imidlertid et fastrentelån før bindingstiden har gått ut, og det alminnelige rentenivået har sunket, så må du erstatte bankens eventuelle rentetap for resten av bindingen. Dette kalles overkurs - og denne erstatningen likestilles med gjeldsrenter for deg slik at du kan få fradrag i selvangivelsen for dette beløpet. Har imidlertid rentenivået øket (underkurs), og du får en godtgjørelse for den rentegevinst långiver oppnår ved førtidig innfrielse (underkurs), skal dette beløpet skattelegges som kapitalinntekt for deg som lånetaker. Økonomiske indikatorer 287 sider Thomas Hilmersen Hegnar Media, 2012 Aktuell bok Økonomisk værmelding Hvis du har investert penger i aksjemarkedet kjenner du til at børsene har et stort fokus på såkalte nøkkeltall. Disse nøkkeltallene, eller økonomiske indikatorene, sier noe om enten fortiden, nåtiden eller fremtiden, og det er mange som følger dem nøye. I boken «Økonomiske indikatorer» får vi en gjennomgang av 50 viktige indikatorer, sett fra et norsk ståsted, hva de betyr og hva tallene har å si for investorer. Så kan du kanskje spørre deg: Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Forfatteren svarer selv i innledningen: «Økonomiske indikatorer ( ) kan avgjøre hvorvidt du taper eller tjener penger som investor, hvor stor bolig du vil ha råd til å kjøpe, hvordan du planlegger veksten i din private bedrift, hva slags karriere du velger kanskje til og med hvor du drar på ferie i år.» I boken gjennomgår forfatteren de forskjellige indikatorene systematisk, og viser oss hva tallene beskriver, og hvilken betydning norske sjeføkonomer legger i nøkkeltallene. I tillegg er det et eget kapittel som heter «Slik bruker du indikatorene», slik at du virkelig kan komme under huden på økonomien. Skal du så stole på alt du får servert? Igjen svarer forfatteren: «Økonomiske indikatorer er viktige, men gir ikke alltid et korrekt bilde av virkeligheten. De er skapt og offentliggjort av mennesker, og mennesker har en tendens til å mele sin egen kake.» Kanskje nettopp derfor er det viktig å kikke økonomene i kortene. I så måte er denne boken et godt bidrag.
8 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Selvstendig næringsdrivende og pensjonsopptjening: Optimal pensjon Selvstendig næringsdrivende kan i mye større grad enn lønnsmottakere styre hva de får i pensjon. Pensjonsekspert Birger Myhr beskriver her hvordan denne gruppen kan komme bedre ut. Av Birger Myhr Selvstendig næringsdrivende har en spesiell situasjon i forhold til pensjon. Dette skyldes delvis at regelverket er forskjellig i forhold til vanlige lønnsmottakere, delvis også at inntjeningen av næringsvirksomheten svinger fra år til annet slik at pensjonsgrunnlaget blir langt mer varierende. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at næringsdrivende har dårligere forutsetninger for å få en god pensjon enn lønnsmottakere. Næringsdrivende har derimot langt større grunn for å sette seg inn i det regelverket som gjelder enn lønnsmottakere. På den måten kan de også utnytte smutthullene som finnes - samtidig som de kan unngå fallgrubene. Mangfold av muligheter Innledningsvis er det selvsagt også viktig å presisere at «selvstendig næringsdrivende» er en særdeles uensartet gruppe. Dette mangfoldet innebærer at det ikke finnes to næringsdrivende som er i samme situasjon med tanke på sparing til pensjon. Derfor er det helt umulig å gi råd som er allmenngyldige og enhver selvstendig næringsdrivende må gjøre en vurdering av sin pensjonssituasjon basert på de kriteriene som gjelder spesielt for seg. Hensikten med denne artikkelen er således ikke å gi spesifikk veiledning til hvordan man bør forholde seg pensjonsmessig, men heller å gjøre oppmerksom på en del forhold som alle næringsdrivende bør være opp-
Skattebetaleren nr 4 / 2012 9 merksom på samt å skissere en del muligheter som kan passe for noen, men ikke for andre. Uansett gjelder at valgmulighetene og potensialet for lønnsomme tilpasninger blir mindre og mindre desto nærmere man kommet det tidspunktet hvor man planlegger å slutte å jobbe. En generell anbefaling er derfor at næringsdrivende bør starte planleggingen tidligere enn lønns mottakere. Jo tidligere man tilegner seg en grunnleggende forståelse for pensjonsopptjening og utarbeider en generalplan frem mot pensjonstidspunktet, desto bedre forutsetninger vil man ha for å få en tilstrekkelig god pensjonsøkonomi til å kunne finansiere planene for perioden etter yrkesaktiv alder. Alderspensjon fra Folketrygden Alderspensjonen fra folketrygden er «grunnfjellet» i det norske pensjonssystemet og er for mange næringsdrivende den eneste pensjonsopptjeningen man har opptjent rettigheter i. Etter pensjonsreformen opptjenes disse rettighetene som en pensjonsformue. Regelverket for utbetaling er utformet slik at man selv innenfor visse begrensninger kan bestemme når utbetalingen skal skje. Desto tidligere man starter utbetalingen, desto lavere vil det årlig utbetalte beløpet bli. Alderspensjonen fra folketrygden har et betydelig element av grunnsikring, hvilket gjør at alle som har vært bosatt i Norge hele eller mesteparten av sitt liv er sikret et minstepensjons-
10 SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 FIGUR 1: Opptjening av alderspensjon frem til nå Mulig antall PP Pensjonspoeng Besteår Sluttpoengtall 17 20 23 26 29 32 35 38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74 FIGUR 2: Opptjening av alderspensjon frem til 66 år (alternativ 1) 17 20 23 26 29 32 35 38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74 FIGUR 3: Opptjening av alderspensjon frem til 66 år (alternativ 2) 17 20 23 26 29 32 35 38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74 nivå. Omregnet til en pensjonsbeholdning er minstepensjonen verdt om lag 2 millioner kroner. Verdien på en pensjonsbeholdning i folketrygden basert på full opptjening og høy inntekt er godt over 5 millioner kroner. Reglene for opptjening av pensjonsrettigheter avhenger av hvilket årskull man tilhører. Dette skyldes at årskullene til og med 1953 fortsatt skal opptjene pensjonsrettigheter basert på de gamle reglene. 1963-årgangen er de første som fullt ut skal omfattes av de nye reglene. Derimellom er det altså 9 årganger som vil omfattes av en gradvis innfasing, hvor opptjeningen altså delvis opptjenes etter nytt og delvis etter gammelt system. Opptjening med gammelt regelverk Personer med folketrygd opptjent etter gammelt regelverk får en pensjon bestående av grunnpensjon og tilleggspensjon (personer med lav opptjening kan få særtillegg i stedet for tilleggspensjon, men dette beskrives ikke videre her). Grunnpensjonen er avhengig av sivilstand og er derfor heller ikke spesielt interessant i sammenheng med optimering av pensjonsopptjening. Fokus er altså på tilleggspensjon. Opptjening av tilleggspensjon skjer i henhold til besteårsregelen og 40-årsregelen. Besteårsregelen sier at sluttpoengtallet skal beregnes som gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene. 40-årsregelen sier at du trenger 40 poengår for å få full opptjening. Personer med full opptjening får en pensjonsprosent i intervallet 42 prosent til 45 prosent. Tilleggspensjonen (før levealdersjustering) beregnes ved å multiplisere sluttpoengtallet med pensjonsprosenten. Effekten av å optimere pensjonsopptjening basert på gamle opptjeningsregler kan illustreres ved hjelp av følgende konkrete eksempel: En person født i 1953 har hatt høy pensjonsgivende inntekt i perioden 30 til 40 år. Man kan tenke seg at han har vært lønnsmottaker i denne perioden. Fra han var 42 år har han vært næringsdrivende med eget AS, og har tatt ut mesteparten av selskapets inntjening i form av utbytte for å redusere skatt. Frem til nå er hans opptjening som vist i Figur 1. Dersom han fortsetter å ta ut mesteparten av inntjeningen som utbytte til fylte 66 år, blir opptjeningen som vist i Figur 2. Sluttpoengtallet beregnes av de 20 beste pensjonspoengene (markert med rød farge) til 5,58 G og han har 40 år med inntekt over 1 G, altså full opptjening, som gir en pensjonsprosent på 42,9 prosent. Total verdi på hans folketrygdopptjening blir dermed på 4,1 millioner kroner. Dersom han imidlertid velger å ta ut hele inntjeningen som inntekt de siste årene, vil opptjeningen bli som vist i Figur 3. Sluttpoengtallet blir nå hele 7,28 G og totalverdien på folketrygdopptjeningen øker til over 5 millioner kroner. Ved å endre praksis på utbetaling av selskapets overskudd, vil altså nåverdien av fremtidige pensjonsutbetalinger øke med 900.000 kroner. Som vi skal vise senere er økningen i skatter og avgifter i det enkelte år liten i forhold til den økte pensjonsutbetalingen. Opptjening med nytt regelverk De rye reglene for opptjening av al- VIKTIGE FORSKJELLER Selvstendig næringsdrivende er en stor gruppe med få felles kjennetegn. Når det gjelder pensjonssparing er følgende momenter spesielt relevante å se nærmere på: Fødselsår Personer født før 1955 vil få sin pensjonsopptjening i folketrygden beregnet helt eller hovedsakelig basert på gamle opptjeningsregler og må planlegge pensjonsopptjeningen på en helt annen måte enn personer som er født i 1960 eller senere Størrelsen på årlig inntjening av virksomheten Noen har en næringsvirksomhet som genererer et overskudd og dermed grunnlag for uttak av lønn som er svært høyt (gjerne langt over 12 G), mens andres virksomhet kun gir grunnlag for små utbetalinger. Desto høyere verdi på den årlige opptjeningen, desto mer fleksibilitet vil man ha til å benytte fleksibiliteten i de relevante ordningene Næringsvirksomhet på heltid eller deltid Vurdering og beregning av pensjonsopptjening må alltid utføres på grunnlag av samlede inntekter. Utfordringen for en person som har næringsvirksomheten ved siden av en deltidsstilling som lønnsmottaker vil alltid være annerledes enn for en person som driver sin næringsvirksomhet på full tid. Hele karrieren eller kun deler av karrieren En stor del av de
SKATTEBETALEREN NR 4 / 2012 11 derspensjon i folketrygden er grunnleggende forskjellig fra de gamle reglene. De nye reglene er basert på et prinsipp om innskuddsbasert alleårsopptjening. Dette innebærer at en fast del av pensjonsgivende inntekt (18,1 prosent) blir regnet som innskudd i pensjonsordningen. Inntekt over 7,1 G (for 2012: 576.000 kroner) gir imidlertid ikke slik opptjening. Personer som er født etter 1963 og som har en lønnseller næringsinntekt i 2012 på 576.000 kroner eller høyere, oppnår altså maksimalt opptjening på 104.000 kr. Pensjonsbeholdningen i folketrygden øker dermed med dette beløpet. For selvstendig næringsdrivende er den prinsipielle forskjellen mellom gamle og nye opptjenings regler følgende: Verdien av opptjeningen beregnes utelukkende på grunnlag av verdier fra inneværende år. Inntekt over 7,1 G er aldri pensjonsgivende Alle år teller med For personer med midlere eller høyere opptjening, er pensjonen uavhengig av sivilstand Mens det i de gamle reglene var lønnsom å ha noen år med høy opptjening (inntil 12 G) og noen svært lave (men over 1 G), er det i de nye reglene gunstig å ligge tettest mulig opptil 7,1 G hvert enkelt år. næringsdrivende har vært lønnsmottakere i offentlig eller privat sektor tidligere. Art og omfang av slike perioder i tid kan ha betydelig påvirkning på hvilke valg som er pensjonsmessig gunstig fremover i tid. For noen kan det være aktuelt å avslutte næringsvirksomheten på slutten av den yrkesaktive perioden for å benytte seg av de spesielt gunstige pensjonsopptjeningsreglene for arbeidstakere i alderen 50+ som finnes både i offentlig og privat sektor. Organisering Næringsvirksomhet er normalt organisert som enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS), men det finnes også en lang rekke andre organisatoriske rammer. AS gir betydelig mer fleksibilitet i forhold til planlegging av pensjonsopptjening enn ENK. Alene eller sammen med andre Betegnelsen «selvstendig næringsdrivende» forbeholdes strengt tatt personer som driver sin virksomhet alene. I gitte situasjoner vil problemstillingene likevel bli tilsvarende selv om bedriften har flere aktive eiere, spesielt dersom disse er gift eller er i nær familie. Mulighetene for tilpasninger vil i mange henseender være større dersom foretaket har flere aktive eiere.
12 Skattebetaleren nr 4 / 2012 Optimalt utbytte For eiere av AS er optimal fordeling mellom inntekt og utbytte en svært relevant problemstilling, som til en viss grad har blitt neglisjert. Mange næringsdrivende har latt det kortsiktige fokuset på minimering av skatter og utgifter styre dette valget uten å ta hensyn til opptjening av pensjon. Derfor er virksomhetens overskudd i stor grad blitt utbetalt eier som utbytte. Når man skal optimere pensjonsutbetalingen må regnestykket ta hensyn til følgende faktorer: overskuddsbeskatning i selskapet, arbeidsgiveravgift, beskatning av utbytte som kapitalinntekt, beskatning av inntekt, opptjening av alderspensjon i folketrygden og fremtidig beskatning av den ekstra pensjonsopptjeningen som pensjonsinntekt. Hva som er optimalt avhenger igjen av fødselsår, altså om opptjeningen i folketrygden skjer basert på nye eller gamle regler. For personer som er født i 1963 eller senere er svaret enkelt: Inntekt inntil 7,1 G bør beskattes som lønnsinntekt, overskytende bør tas ut som utbytte. Dette fremgår av Figur 4, hvor beregningen viser hvor stor del av et overskudd på 1 million (før lønn og arbeidsgiveravgift) som bør benyttes til lønn. Dersom man ikke tar hensyn til opptjening av alderspensjon i folketrygden, vil optimum ligge på en brutto inntekt til eier lik innslagspunkt for toppskatt 1. Dersom vi derimot tar hensyn til pensjonsopptjening, forskyver optimum seg til 7,1 G. Er du født i 1953 eller tidligere er det umulig å si generelt 660 000 640 000 620 000 600 000 580 000 560 000 540 000 520 000 500 000 0 hva som er mest lønnsomt. For personer som ikke har mulighet til å forbedre sitt sluttpoengtall (se eksempelet over), vil en pensjonsgivende inntekt utover 1 G ikke gi ytterligere pensjonsopptjening i det heletatt. I slike tilfeller bør lønnsinntekten settes lik innslagspunktet for toppskatt 1. I andre tilfeller vil en høy pensjonsgivende inntekt (opptil 12 G) gi en vesentlig økning av folketrygden. Ettersom arbeidsgiveravgiften er differensiert, vil personer i deler av landet med høy sats til en viss grad ha høyere motivasjon for å ta ut utbytte enn personer i områder med lav sats. Et annet viktig hensyn i forhold til Eks. pensjon Inkl. pensjon 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 4: Optimal fordeling av lønnsinntekt og utbytte fra heleid AS, forutsatt arbeidgiveravgift 14,1% denne optimeringen, er at de fleste trygdeytelser også er knyttet opp mot størrelsen på lønnsinntekt. Dette gjelder spesielt arbeidsledighetstrygd og sykepenger samt det nye regelverket for uføretrygden som innføres fra 2015. Hensyntatt dette, vil det i mange tilfeller uansett være hensiktsmessig å ta ut 6 G (som er maksimalt beregningsgrunnlag i trygdeytelsene) som inntekt og eventuelt overskytende som utbytte. For personer tilhørende de årskullene som omfattes av den gradvise innføringen av de nye reglene må man balansere ut begge hensynene i en individuell beregning.
Skattebetaleren nr 4 / 2012 13 Den enkleste måten å gjøre dette på er at man tar en hel- eller deltidsstilling i en slik bedrift i det nødvendige antall år. For enkelte vil dette være ekstremt gunstig. Ettersom AFP i privat sektor ikke avkortes mot annen inntekt, vil dette passe for personer som ønsker å videreføre næringsvirksomheten i flere år etter fylte 62 år. Frivillig tjenestepensjon Næringsdrivende faller normalt utenfor definisjonen av selskaper som er forpliktet til å etablere tjenestepensjon for sine ansatte. De er også avskåret fra å etablere slik sparing etter ordinært regelverk. Næringsdrivende kan imidlertid etablere en frivilling tjenestepensjon som er noe mer begrenset i omfang, nemlig 4 prosent av den delen av inntekten som er mellom 1 og 12 G. En slik frivillig tjenestepensjon vil aldri være ekstremt gunstig, men kan være ekstremt ugunstig. Følgende kriterier er avgjørende: Personer født etter 1963 (og som derfor har opptjening i folketrygd etter nytt regelverk) og hvor overskuddet i næringsvirksomheten er lavere enn 7,1 G, vil tape mye på å etablere slik frivillig tjenestepensjon Desto høyere inntekt næringsvirksomheten gir, desto mer lønnsomt vil ordningen være Desto lavere pensjonsopptjening man ellers har, desto gunstigere vil ordningen være For personer som betaler formuesskatt (eller som vil komme i slik posisjon før utbetalingen starter) vil det være mer gunstig enn ellers Hva så med individuell tjenestepensjonssparing? Personer kan benytte den nye formen for skattemotivert pensjonssparing som tillater sparing av inntil 15.000 kroner per år. Dette vil imidlertid aldri være lønnsomt ettersom de samme pengene delvis må beskattes to ganger. Alternativet kan derfor være å etablere en langsiktig fondsbasert sparing med ferdig beskattede penger. Mye tyder på at det over tid er lønnsomt å minimere de løpende administrasjonsog forvaltningskostnadene ved å velge passivt forvaltede fond (indeksfond) som de fleste finansinstitusjoner tilbyr. Ny AFP i privat sektor Opptjening av ny AFP i privat sektor fungerer etter tilsvarende innskuddsbaserte alleårsprinsipp som den nye folketrygden. Det innebærer at AFPbeholdningen opptjenes basert på den inntekten man har (oppad begrenset til 7,1 G) gjennom alle yrkesaktive år fram til fylte 61 år uavhengig av om man jobber i en AFP-bedrift (bedrift med tariffavtale) eller ikke. Verdien av Ny AFP er således om lag 1 million kroner for alle med «normal» lønn og karrierelengde. For å kvalifisere til Ny AFP, må man imidlertid oppfyller spesielle vilkår. Spesielt viktig i denne sammenhengen er ansiennitetsvilkåret som krever at du har en AFP-bedrift som hovedarbeidsgiver i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Tidligpensjon i offentlig sektor Offentlig ansatte har en svært god tidligpensjonsordning. For enkelte yrkesgrupper (leger, tannleger, advokater etc.) er det langt enklere å skifte mellom stillinger i offentlig sektor og privat sektor enn for andre yrkesgrupper. Alternativt kan man ha en deltidsstilling i offentlig sektor og kombinere dette med næringsvirksomhet. Ved å ha en deltidsstilling i offentlig sektor i perioden 50 til 62 år, vil man kvalifisere til en svært gunstig tidligpensjon. Verdien på denne er gjerne på 1,5 2 millioner kroner. Dette alternativet kan være spesielt gunstig for personer som allerede tidligere i karrieren har en del år ansettelse i offentlig sektor, slik for eksempel helsepersonell ofte har. Ettersom tidligpensjonen i offentlig sektor imidlertid skal avregnes som annen inntekt, vil denne løsningen passe best for personer som ikke ser for seg å jobbe mye etter fylte 62 år. Merk også at det er gunstigere regler for personer i KLP-regelverket enn i SPK. Det er også viktig å merke seg at hele pensjonssystemet i offentlig sektor er overmodent for endringer slik at det blir tilpasset prinsippene i pensjonsreformen. Ansettelse av egne barn i selskapet Frikortgrensen for 2012 er på knappe 40.000 kroner. Dette innebærer at ungdommer fra fylte 13 år (1999-årgangen og eldre) kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Etter pensjonsreformen starter opptjening av pensjonsrettigheter fra samme alder. Dette gjør det ekstremt gunstig for ungdommer å ha inntekt inntil dette beløpet. En inntekt på 40.000 kr skal altså ikke beskattes, men i tillegg til lønnen får de altså en bonus på 7.240 kroner ettersom pensjonsopptjeningen utgjør 18,1 prosent av inntekt fra første krone. Foretakets kostnader er altså begrenset til arbeidsgiveravgiften, som i de fleste deler av landet er 14,1 prosent, men mange steder lavere. Marginalskatten for slik ungdomsinntekt blir altså negativ selv om man tar hensyn til arbeidsgiveravgiften!