Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Kulturjournalistikk er et studium som arrangeres i samarbeid mellom NKS Nettstudier og Fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Emnet har et omfang på 15 studiepoeng, og er et nettbasert deltidsstudium av ett semesters varighet. Studiet avsluttes med levering av en semesteroppgave. Emnet kan i kombinasjon med Journalistikk årsstudium og Featurejournalistikk inngå som breddeenhet på 90 studiepoeng i en Bachelorgrad i kultur og samfunnsfag. Forkunnskapskrav Studiet egner seg for journalistikk- og kulturinteresserte som ønsker å fordype seg i et tema knyttet til kulturjournalistikk, men er spesielt rettet mot de studenter som har tatt Journalistikk årsstudium (i samarbeid med NKS Nettstudier), og andre interesserte med tilsvarende kompetanse. Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler. kan anvende dette på eget materiale. har en grunnleggende innsikt i kulturjournalistikk og de ulike sjangrene. Ferdigheter Studenten kan bruke praktiske og teoretiske kunnskaper til å gjennomføre et fordypningsprosjekt. presentere et tema og utvikle en problemstilling. bruke relevant teori og metode. drøfte en problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper. Generell kompetanse Studenten er i stand til å gjennomføre et selvstendig utviklingsarbeid. å formidle resultatet av arbeidet på en forståelig måte. å reflektere over eget arbeid og sette det inn i en kontekst. å utøve praktisk kulturjournalistikk i ulike sjangrer
Arbeids- og undervisningsformer Emnet gjennomføres som et nettbasert deltidsstudium over ett semester. Studiet blir normalt tilbudt hvert semester. Studentene får adgang til studiets nettressurser, der de holder kontakt med lærere og medstudenter gjennom diskusjonsforum, meldingsfunksjoner og e-post. Emnet er inndelt i sju studieenheter. Studentene skal i løpet av de to første studieenhetene få innføring i metode og hvordan man skriver en semesteroppgave. I de neste fem studieenhetene skal studentene gis opplæring i ulike sider av kulturjournalistikken og bli fortrolig med uttrykk og sjangrer som brukes innenfor denne typen journalistikk. Det er knyttet en innsendingsoppgave eller et arbeidskrav til hver av de seks første studieenhetene. Disse blir kommentert av veileder/faglærer. Kurset skal munne ut i en semesteroppgave, som skal være et vitenskapelig arbeid og følge de nødvendige sjangerkravene for denne typen oppgaver (bl.a. ved bruk av referanser). Semesteroppgaven skal være et selvstendig arbeid under veiledning. Veiledningen vil foregå gjennom at to av innsendingene er direkte knyttet til fremdrift av semesteroppgaven. I tillegg vil det endelige resultatet bli kommentert av veileder. I emnet skal studenten utvikle en egen problemstilling innenfor det kulturjournalistiske feltet. Denne problemstillingen skal godkjennes av veileder. Oppgaven studenten skriver som sitt fordypningstema blir gjenstand for eksamen som en individuell oppgave på 20-25 sider som tilsvarer mellom 7 000 og 10 000 ord (semesteroppgaven). Det stilles krav til at studenten utviser selvstendig refleksjon i oppgaven. Arbeidskrav/Innhold Studentene skal gjennomføre syv obligatoriske innsendinger i løpet av kurset. Disse er arbeidskrav som må godkjennes for at studenten skal kvalifisere for eksamen. Den syvende innsendingen er den samlede semesteroppgaven. Studieenhet 1: Metode Studieenhet 1 tar for seg metode i forbindelse med forskning innenfor journalistikkfaget. Målet med den første studieenheten er at studenten skal få innsikt i både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder og kjenne til fordeler og ulemper med disse. I og med at valg av metode er nært knyttet til hvilken problemstilling som skal belyses, vil utforming av problemstilling også stå sentralt i denne studieenheten. Innsending 1: Oppgave hvor studenten viser forståelse for kvalitativ og kvantitative forskningsmetoder og hvordan disse brukes innenfor journalistikk-forskning. Teoretisk oppgave på ca. 650 ord. Studieenhet 2 Studieenhet 2 handler om det å skrive en semesteroppgave og hvilke elementer som inngår i en slik oppgave. Samtidig tar studieenheten for seg formelle krav til referanser, oppsett etc. Hvordan man utformer en prosjektbeskrivelse, vil også bli viet oppmerksomhet. Innsending 2: Et forslag til 2
problemstilling og prosjektbeskrivelse for arbeidet med semesteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal være på ca. 1000 ord. Formålet med prosjektbeskrivelsen er at studenten skal tydeliggjøre retningen for semesteroppgaven, både for seg selv og veilederen. Det selvvalgte pensumet er på dette stadiet et forslag og ikke nødvendigvis det endelige pensumet. En endelig liste leveres først inn sammen med den ferdige oppgaven. Semesteroppgaven skal bygge på et selvstendig pensum på minimum 450 sider. Dette pensumet kan bygge på pensum studenten har hatt tidligere i studiet, men det er ikke lov å gjenbruke pensum innenfor rammen på 450 sider. Det er både tillatt og kan være fornuftig å benytte pensum fra tidligere kurs som utgangspunkt for arbeidet med semesteroppgaven, disse pensumsidene vil da komme i tillegg til de 450 sidene selvvalgt pensum som studenten her skal benytte seg av. Prosjektbeskrivelsen skal også inneholde en praktisk plan over progresjonen for studiet fram til innlevering. Planen skal inneholde: dato for innlevering av innsendingene. Dette plottes direkte inn i Luvit slik at systemet kan sende ut en påminnelse hvis fristene ikke overholdes. en refleksjon over framdriften i studiet sett i lys av andre forhold som kan påvirke studieprogresjonen - jobb, familie og lignende (500 ord). Samlet vil innlevering 1 derfor bestå av 1 500 ord (1 000 i prosjektbeskrivelse og 500 i praktisk planlegging). Dette leveres samlet i samme Word-dokument. Studieenhet 3 I studieenhet 3 skal studenten få grunnleggende forståelse for hva kultur er og hvordan kulturjournalistikken har utviklet seg i et historisk perspektiv. I tillegg vil ulike kulturideologier bli belyst i studieenheten. Studieenheten berører samtidig ulike sjangrer innenfor kulturjournalistikken. Innsending 3: En anmeldelse av en selvvalgt kulturproduksjon. Lengde ca. 550 ord. Studieenhet 4 I denne studieenheten drøftes globalisering av kulturen, og kultur som underholdning. Innsending 4: Studenten leverer første del av semesteroppgaven (ca. 2500 ord). Studieenhet 5: I denne studieenheten drøftes populærkultur versus elitekultur i kulturjournalistikken. Innsending 5: Reportasje fra et kulturarrangement. Lengde ca. 650 ord. Studieenhet 6: I denne studieenheten drøftes det kritiske blikket i kulturjournalistikken. Innsending 6: Studenten leverer første del av semesteroppgaven oppdatert i henhold til veileders tilbakemeldinger i innsending 4 samt andre del av semesteroppgaven (til sammen 5-6000 ord). 3
Studieenhet 7: I denne studieenheten drøftes hva som karakteriserer god kulturjournalistikk. Innsending 7: Studenten leverer den ferdige semesteroppgaven på 7000 til 10 000 ord med en fullstendig pensumliste. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Semesteroppgaven leveres som helhet ved slutten av kurset. Besvarelsen skal være på 7000 til maksimalt 10 000 ord som er mellom 20 og 25 sider. Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det benyttes intern og ekstern sensor på alle besvarelser. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Kandidater som ikke består ordinær eksamen kan levere en omarbeidet besvarelse til vurdering en gang. Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling neste gang eksamen gjennomføres. Informasjon om publisering av eksamensarbeid. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom tidligere arbeider har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. Pensum Oppgaven skal underbygges med et selvvalgt pensum på minimum 450 sider, se egen beskrivelse i Luvit. I tillegg er følgende pensum obligatorisk (559 sider). Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe. 2013. Metodebok for mediefag 4. utgave Bergen: Fagbokforlaget (280 sider) ISBN 978-82-450-1455-6 Aas Olsen, Trygve. 2014. Kritisk kulturjournalistikk. Oslo: Cappelen Damm IJ-forlaget. (145 sider) ISBN978-82-02-40583-0 Vold, Tonje (2012) Kulturanalyse og 22. juli. I: Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur s. 269-296. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget 4
Kjos Fonn, Birgitte, Kristin Skare Orgeret og Anne Hege Simonsen (2012) Marginalisering og normalisering i norske kvinneblader. I: Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur s. 297-321. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget Engelstad, Audun (2012) Filmnarratologi. I: Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur s. 322-348. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget Roksvold, Thore (2012) Retorikk. I: Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur s. 349-384. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget Simonsen, Anne Hege (2012) Visuell kultur bilder, blikk, betydning. I: Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk og kultur s. 385-403. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget Pensum i alt: ca. 1000 sider 5