Blåsledarsymposium. Nässjö, oktober 2013 Birgi=e Grong

Transkript

1 Blåsledarsymposium Nässjö, oktober 2013 Birgi=e Grong

2 Birgi=es bakgrunn Startet å spille fløyte i korps 9 år gammel, Skien Startet som instruktør/dirigent før studier Studerte Musikk og sosialpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole, utbyte Il Göteborg 5. året. ParIlle kulturskola Blåsorkester m.m. Trondheim Viderutdanning i korpsledelse ved siden av jobb Blanda drops ble IlJ Skien Utdanning i Kulturformidling og ledelse Fast jobb i Skien kommune og enkeltmannsforetak, - jobber bl. a. en del for Norges musikkorps forbund (NMF)

3 Skiens skolemusikk 60 medlemmer 2 dirigenter Fly=et inn i kulturskolens nye lokaler Står bak konseptet SFO- korps Vant 2. divisjon i Regionsmesterskapet på søndag Konkurranse fra nybegynnere Il og med 1. divisjon. Egen aspirant/junior- divisjon Som dommer i aspirant/junior- klassen de=e året, - størst opplevelse med de som har spilt i 7 uker.

4 Samspill fra første stund!

5 Skolekorpsdri\ i Norge Lang tradisjon Drevet av frivillige /styret=foreldre Dirigenter o\e ansa= i kulturskolen Ulike økonomiske ordninger Dirigenten får lønnen fra kulturskolen, men styret/foreldrene bestemmer innholdet i sillingen. (Dirigenten har o\e stor påvirkning).

6 Hovedtanker Starten avgjørende Læring gjennom lek Organisering skaper kontroll, kvalitet og utvikling Bakgrunn for Blanda drops Ganske tradisjonell korpsopplæring Noter og gehør hånd i hånd Ørene er vikige og få med fra starten

7 Grunnmur Starten er avgjørende for om man får et langt liv i som korpsmusikant, eller en kort karriere Vranglære Mestring

8 Status Mi= budskap i Norge gjennom de siste årene Starten er avgjørende Det er de som underviser de ferskeste musikantene som som har den vanskeligste jobben Se= de beste Il den vikigste jobben! Få de=e inn i utdanningssystemet! Økt status på det å være aspirant/juniordirigent

9 Hvordan jobber man med de yngre barna?

10 Hva har skolekorpsiden betydd for deg som musikant/menneske?

11

12 Hva skal aspirant/juniorperioden gi? Se= opp mål! - Hva skrev du om hva skolekorps1den har betydd for deg som musikant/menneske?

13 Mål for aspirant/juniorperioden oppleve spilleglede sammen med andre gi brede grunnkunnskaper, altså. gi stødig plaeorm som kan det bygges på med ny og dypere kunnskap. skal være en vikig og delakig part på linje med hovedkorpset i korpsets akiviteter skal gjøre musikanten rustet Il å gå over i hovedkorpset lære seg hvordan man er på korpsøvelsen gi et posiivt bilde av korpslivets ulike sider mestringsfølelse!

14 Musikalske mål Avklare hva man ønsker at musikantene skal kunne i løpet av for eksempel et år Ha fellesforståelse med hovedkorpsdirigenten om hva man skal kunne før overgangen Il hovedkorpset

15 Hvem er eleven?

16 Ønske om å lære et instrument Spille sammen med andre Det sosiale Foresa=e/familie/miljø Preget av Ida vi lever i Shopping og kvalitet Ønsker å mestre raskt/noen få tastetrykk. Tekniske muligheter!

17 8-12 år en brytnings0d mellom å være barn og ungdom

18 +7- åringen! (mange starter) - Mestrer store deler av 1lværelsen - Behersker kroppen (6- åringen vokser mye) - Forstår språk og følelser - Har evne 1l å omgås andre mennesker - Hjemmet er trygt og skolen den nye arenaen for nye oppdagelser og læring - Leker ofe med jevnaldrende av samme kjønn - I en prosess der de iden1fiserer og sammenlikner seg med andre grupper enn familien

19 8- åringen! - Våre grunnleggende karakter er stort sej lagt. - En åjeåring viser mye av hvilken personlighet han/hun vil ha som voksen. - Vet hvilke regler som gjelder og bruker minimalt med 1d for å seje spørsmålstegn ved deje - Utviklingen av finmotorikken skyter fart - ÅJeåringen kaster loss og starter en reise man ejer hvert må klare på egen hånd.

20 9- åringen! - Barndommens gullalder - Får mange nye interesser, lærer seg nye 1ng. - Vil gjerne finne ut mer om verden, vitenskap, datamaskiner, kultur, fysisk upoldelse og musikk - Posi1v 1l å være med familien! - Vet at det går an å diskutere 1ng og at du ikke er ufeilbar

21 10- åringen! - Oppdager at livet er mer komplisert og vanskelig enn de har kunnet fores1lle seg. (- Full av selv1llit den ene dagen/små og fortapte den neste dagen) - Mester i fysiske ferdigheter (Før puberteten) - Stadig bedre på strategier. Lager plan for å løse problemet. - Ser forskjeller. OpptaJ av reuerdighet. - Bevisst på egen posisjon. Trenger trygghet i jevnaldringsgruppa for å hevde sine synspunkter og meninger. VENNSKAP! - Vik1g å være flink i noe

22 Alle trenger å bli se= og oppleve omsorg og oppmuntring!

23

24 Momenter å ha i bakhodet Ingen har lik utvikling 9 åring i hodet Fysikk og motorikk Konsentrasjon Leseferdigheter Sosiale ferdigheter Diagnoser osv

25 Unge musikanters utgangspunkt Vil! (eller mamma vil.. ) Åpen! Alt er mulig! (Tør!) Nysgjerrig! Lekende! Ulorskende! KreaIv! - Humor! Moro!

26 VÅRT ANSVAR! Gi! Vise hva som er mulig Fylle musikantene med kunnskap Leke med! By på oss selv! Vise motsetningen Il kjappe tastetrykk Å være i musikken, nyte og øve

27 Mer om musikanten Hvorfor slu=er noen? Hvordan unnviker vi at de slu=er? Kan Når hornet er lagt på hylla gi noen svar?

28 Fra: Når hornet er lagt på hylla KonInuerlig fokus pa Ilre=elegging for egne medlemmer og rekru=ere gjennom dialog og samhandling er vikigere enn å friste og motvirke generelle eksterne faktorer. Det er god rekru=ering og mange godt voksne, men problem med å holde på ungdom.

29 Engasjerte foreldre, søsken og venner i korps er vikige for at barn selv skal starte i korps. Når ungdom vurderer å slu=e, ser det ut Il at press frå venner om å forse=a er mer effekivt enn press frå korpsledelse og foreldre.

30 KollekIv akivitet. Man kan ikke spille hva som helst og nivået er gjerne ulikt. I gruppen som var undersøkt var det svært få som syntes de ikke var flinke nok. Det er naturlig da disse mest sannsynlig allerede har slu=et før de kommer Il denne alderen. Heller Ilbakemelding om for lite ulordringer. De=e tyder pa at korpsene i større grad bør sørge for individuell Ilre=elegging.

31 Venner er vesentlig både i forbindelse med sosialt Ilknytning i korpset og sosial aksept ellers. Mange opplever en Idsklemme mellom skolearbeid og korps. Dersom man ikke klarer å organisere øving og spilling slik at det er mulig å legge vekt pa skolearbeid, vil mange slu=e. Rådet fra informantene er et bevisst og akivt samarbeid og kommunikasjon mellom ulike aktører, slik at de som vil prioritere flere akiviteter kan få muligheter Il det.

32 I samfunnsmessig forstand er det mye vikigere at innbyggerne trives med det de gjør, enn at lag og foreninger isolert se= har mange medlemmer. Alle passer ikke Il den akiviteten de Il en hver Id er med pa, og det er derfor naturlig (og bra) at mange slu=er, for så å starte med noe annet.

33 Klare råd fra informantene: sats pa kvalitet i repertoar og framføring, distrikts/regionkorps, egne ungdoms/ talentkorps, nasjonale (og internasjonale) samlinger samt et økt fokus pa individuelle behov innad i korpsene. En måte å gjøre de=e pa er en mer utstrakt bruk av solister og egne presentasjoner av talent. Noen av informantene forteller at korps ikke allid blir oppfa=et som like kult som annen ungdomskultur. Slike foresillinger er likevel raskt ski\ende i vårt moderne samfunn. Det er mye vikigere å arbeide i egne rekker med trivsel, samhold og selvillit enn å bruke kre\er pa å endre eksterne oppfatninger av virksomheten.

34 Tilpasse Hvordan bruker vi denne Gi ulordringer informasjonen videre? Noe frafall er normalt, - ok at ikke alle skal spille i korps Få opp stolthet og status Gi ansvar

35 Ulike innfallsvinkler Ulike metoder/innfallsvinkler Visuelle - bruke øyne, lese og se AudiIve - ly=e og bruke hørselen TakIle - kjenne på, ta på og bruke fingrene KinesteIske - bruke hele kroppen - Ved å bruke flere innfallsvinkler lærer vi bedre! Gehør/Noter Ly=e, herme, komponere, lese, med kroppen.. Mange vinklinger/utgangspunkt for innlæring av en låt.

36 Bevisstgjøre Hva kan vi? Oversikt Trygg Mestre Ulordre

37

38 Arbeid med esteiske fag utvikler HELE mennesket. Kunst og kulturopplevelser er først og fremst en opplevelse i seg selv.