Kjære medlem i Nei til EU

Transkript

1 rientering Medlemsblad for Rogaland Nei til EU nr. 1/2012 Kjære medlem i Nei til EU Velkommen til årsmøte i Rogaland Nei til EU på hotell Residence i Sandnes laurdag 4. februar kl Nei til EU har fått ein eventyrleg støtte i arbeidet om å halda Norge utafor EU med omlag 80% oppslutning. Me er klar over at noko av bakgrunnen for denne støtta er basert på dei store problema EU har, og me håpar at dei finn ein vei ut av uføret for desse landa som og er våre viktigaste handelspartnarar. Rogaland Nei til EU er med sine vel 2700 betalande medlemmer, det største fylkeslaget. Me vil takka dykk alle for denne viktige støtta. Det er nødvendig å ha ein levande debatt om EU for å vera oppdaterte og ha kunnskap om utviklinga i EU slik at folket har ein rotfeste grunn for mostand mot norsk medlemskap. På årsmøtet vil me fokusera på EØS etter at me har fått ei offentleg regjeringsoppnemnd utval si innstilling om erfaringer med EØS avtalen. Me vil og diskutera om det fins betre alternativ for Norge enn det direktivstyret som me opplever. Eit direktiv som er oppe til behandling, er vikarbyrådirektivet som det er stor skepsis til. Odd Inge Godhavn frå Aker Solutions klubben vil innleia. Nei til EU håpar at det vert lagt ned veto mot direktivet, og har fått brei støtte frå LO. Velkomne skal de vera Olaf Gjedrem

2 Landsmøtet 2011 Rogaland Nei til EU var godt representert på landsmøtet til Nei til EU i Molde november. Fylkesleder Olaf Gjedrem deltok som representant for styret i Nei til EU, i tillegg til ham var syv delegater fra Rogaland samt fylkessekretæren til stede. På landsmøtet ble det vedtatt ny arbeidplan, leder Heming Olaussen og nestleder Hildegunn Gjengedal ble gjenvalgt og det ble valgt inn en ny nestleder, Britt Tønne Haugan. møtet, og her utpekte særlig Jens Peter Hansen seg som et stort talent. I tillegg til det politiske innholdet på landsmøtet vartet vertsfylket opp med kulturelle innslag, og et av høydepunktene på møtet var avdukingen av Rolf Grovens nye maleri Sorrya Euroria (fritt etter Kittelsen). Du kan lese mer om landsmøtet og vedtakene på Landsmøtedelegatene fikk også aktivisert seg med en ververunde under Rogalandsdelegasjonen på landsmøtet: Bak fra venstre: Jens Peter Hansen, Åge Erås, Tron Håland, Olaf Gjedrem. Foran fra venstre: Trude Koksvik Nilsen (fylkessekretær), Samuel Thengs, Berit Braut, Ingrid Schjelderup, Inger Erås. Alternativprosjektet På årsmøtet er vi så heldige at Tale Marte Dæhlen kommer og innleder for oss. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale ble etablert i februar Målet med prosjektet er fra grunnleggernes side å supplere Europautredningen, et utvalg oppnevnt av regjeringen for å foreta en gjennomgang av Norges avtaler med EU. Europautredningen kom i stand etter krav fra flere partier og organisasjoner, men da utvalget ble nedsatt, valgte regjeringen å ikke gi mandat til å utrede alternative avtaler med EU. Denne mangelen ved utredningen førte til at flere uavhengige organisasjoner gikk sammen for å undersøke alternativene til dagens EØS-avtale. Les mer på 2

3 Besværlig belåning Eurosamarbeidet har skapt kredittkrise og lav konkurransedyktighet. Av Maria Walberg Maria Walberg er samfunnsøkonom og rådgiver i LO Det er en bredt anerkjent påstand at euroen først og fremst ble lansert av politiske ikke økonomiske grunner. Nær sagt det eneste økonomiske argumentet for innføringen av euro var at dette ville sikre landene mot en valutakrise. Små og sårbare valutaer skulle erstattes av en sterk og motstandsdyktig euro. Flere økonomer advarte riktignok allerede den gang mot at kredittkriser ville erstatte valutakrisene som følge av valutaunionen. Hvordan kan en felles valuta i euroområdet føre til kredittkriser? Det er temaet den framtredende kommentatoren Martin Wolf har tatt for seg i Financial Times. En årsak, skriver Wolf, er at de store forskjellene i relative kostnader fører til strukturelle ubalanser i handelen med andre land. Sagt på en annen måte: Mindre konkurransedyktige land bygger opp store underskudd i utenriksøkonomien. For å motvirke en stigende arbeidsløshet er gjerne svaret at offentlig eller privat sektor bruker mer penger enn de har i inntekter. I lengden er vanligvis ikke en slik lånebasert utvikling bærekraftig. Hvis lånene tas opp via banksektoren, som i Irland og Spania, vil landet først rammes av en finanskrise. Dersom lånene tas opp av det offentlige, som i Hellas, vil krisen først komme innen statlige finanser. Valutakrise bedre enn kredittkrise? Landene i euroområdet har en felles sentralbank som setter en felles rente for alle landene. Sentralbankens 17 siktemål er at prisstigningen i euroområdet skal være to prosent. Men ettersom eurolandene er svært ulike, blant annet når det gjelder prisstigning, kan den felles rentepolitikken umulig være tilpasset alle lands behov. I årene før finanskrisa ble det særlig fokusert på at renta var altfor høy for den tyske økonomien som slet med svært høy arbeidsledighet. Den siste tiden har det vært mer snakk om at renta i mange år også har vært for lav for mange land. Konsekvensen har vært utviklingen av prisbobler innen bolig- og finansmarkeder, og en skyhøy oppbygging av gjeld. Euroområdets rentepolitikk kan altså forsterke den negative effekten av underskudd i utenriksøkonomien. Resultatet er kredittkrise. Et land som har flytende valutakurs vil kunne dempe disse virkningene med en stigende valutakurs under boomen og en fallende kurs når boblen sprekker. Et slikt fall vil 3

4 kunne bidra til at landets konkurranseevne og økonomi kommer seg på fote igjen, som i flere land etter Asia-krisen på 90-tallet. I en valutaunion har man gitt slipp på en slik sikkerhetsventil. I stedet opplever landene kredittkrise og lav konkurransedyktighet på samme tid. Løsningen for den svekkede konkurranseevnen er en reduksjon også i prisnivå. Problemet er at dette samtidig forverrer kredittkrisen. Dette er, ifølge Wolf, en av grunnene til at en valutakrise hadde vært å foretrekke fremfor en kredittkrise. Irsk ironi Under det «gamle» valutaregimet ville det nå sannsynligvis vært valutakriser i land som Hellas, Irland, Portugal, Spania og Italia. Nå må euroområdet håndtere kredittkriser i stedet. Det går foreløpig ikke særlig bra. Irland er det siste eurolandet som har trengt krisehjelp utenfra. Ironisk nok er det ikke mange månedene siden landets kraftige budsjettkutt og motstandsdyktighet overfor forslag om motkonjunkturpolitikk ble løftet fram som et eksempel til etterfølgelse. Tidligere i år proklamerte den europeiske sentralbanksjefen Jean- Claude Trichet at «Hellas har en rollemodell, og den rollemodellen er Irland. Irland har hatt ekstremt vanskelige problemer, og tok tak i disse på en seriøs måte det er nå anerkjent av alle». I dag er ikke lenger Irland «alles» ledestjerne, men ideen om at kraftige innsparinger er veien ut av uføret har fortsatt gjennomslagskraft hos europeiske ledere. Prosjektet er ikke dømt til å lykkes. Mer politikk enn økonomi I dag er trolig det mest stilte spørsmålet i europeisken økonomispalter dette: «Kommer euroen til å overleve?» Svaret avhenger av effekten av krisepakkene, og om behovet for akutt brannslukking sprer seg til flere land. Men det avhenger vel så mye av EUs evne til å få finans- og rentepolitikken til å fungere innenfor rammene av en valutaunion på lengre sikt. I dagens situasjon gir dette arbeidet vind i seilene for en sterkere sentralisering av den økonomiske politikken i EU, noe som igjen reiser kjente problemstillinger om demokrati og medvirkning. Derfor vil spørsmålet om euroens levevilkår også i fremtiden være et politisk spørsmål, mer enn et økonomisk spørsmål. Teksten har tidligere stått på trykk i Vett og i Klassekampen 4

5 FORSLAG TIL ARBEIDSPLAN FOR ROGALAND NEI TIL EU 2012 Rogaland Nei til EU skal i 2012 halda fram arbeidet med å styrka folkeopinionen mot norsk medlemskap i EU. Det er gjennom å ta del i den offentlege debatten og å halda oppe og vidareutvikla organisasjonen Nei til EU, at me kan lukkast med denne oppgåva. Rogaland Nei til EU viser elles til arbeidsplanen for heile organisasjonen, vedteke på landsmøtet Rogaland Nei til EU skal i 2011 ha minst 6 styremøte og eit fungerande arbeidsutval (AU). Hovudtema i 2012 er EØS og EUkrisa. Me skal bidra til å prege samfunnsdebatten om EØS-avtalens konsekvensar, samt få fram at alternativa finst, er mogelege og ynskjelege. Me skal vere oppdatert på, og i stand til å analysere, krisa og kriseutviklinga i EU. Verving til organisasjonen skal vera ei sentral oppgåve for fylkeslaget. Målet for 2012 er 3000 betalande medlemmer. Oppdatering av heimesida skal vera ei prioritert oppgåve. Me vil ta initiativ til felles opne møte med ulike fagleg organisasjonar, miljøorganisasjonar, landbruksorganisasjonar, solidaritetsorganisasjonar og fiskeriorganisasjonar. Fylkeslaget vil driva målretta ungdoms- og studentarbeid. Me vil støtta Ungdom mot EU i Stavanger og studentlaget ved Universitetet i Stavanger i deira arbeid. Fylkeslaget skal senda ut minst to nyheitsbrev («Orientering») til alle medlemmene i fylket. Nyheitsbrevet skal gje oppdatering om medlemsverving og anna arbeid i organisasjonen. Fylkeslaget skal gjera ein innsats for å delta på dei viktigaste marknadene og messene i fylket. Arbeidet med å sikra kommunekontaktar i alle kommunar skal halda fram, og der det er mogleg, skal fylkeslaget trø til for å organisera lokallag. Me vil ha eit spesielt fokus på å få fleire kvinnelege kommunekontaktar i Rogaland. 5

6 ÅRSmELDING FOR ROGALAND NEI TIL EU 2010 Rogaland Nei til EU er det størst fylkeslaget i Nei til EU. Det meste av arbeidet i Rogaland Nei til EU er knytta til fylkesstyret og fylkesstyremøtene. Kommune- og fylkestingsvalget ble vedtatt som den viktigste oppgaven for fylkeslaget på årsmøtet. Grunnet hendelsene 22. juli ble valgkampen og aktivitetene rundt denne annerledes enn planlagt, og dette rammet også Nei til EUs arbeid. Fylkeslaget hadde like fullt en del aktivitet i valgkampen, se punktet om standsvirksomhet. Verving var også satt opp som prioritert punkt i arbeidsplanen. Rogaland vervet 130 nye medlemmer i 2011 og var fjerde beste fylke på nyvervinger. Kari Bukve Emma Watne Asgeir Bell Jens Peter Hansen Ingrid Schjelderup Jan Refsnes Bjarne A. Undheim Kjell Jamne Tron Håland Olav Lian Tønnes Thorsen Gerd-Irene Dahl Wenche Haugen Havrevoll Truls Drageset Dydland Varamedlem Varamedlem Ungdom mot EU Olaf Gjedrem og Samuel Thengs ble valgt til AU på styremøtet 10. mars. Det lyktes ikke å finne en tredjeperson til å sitte i AU. AU har ikke hatt noen møter, men har kommunisert på e-post og telefon og vært til støtte for fylkessekretæren. Revisor Årsmøtet valgte Asgeir Bell som revisor. Standsvirksomhet Fylkeslaget har hatt stands på Etnemarknaden, Dyrskun i Seljord, Bjerkreimsmarken og Orremessa. Standen på Etnemarknaden var i samarbeid med Hordaland Nei til EU, standen på Dyrskun var i samarbeid med Telemark, Vest- Agder og Aust-Agder Nei til EU. I september hadde fylkessekretæren og to representanter fra Nei til EU sentralt sin sommerpatrulje stand på Universitetet i Stavanger og i Stavanger sentrum. Orientering Orientering er medlemsbladet til Rogaland Nei til EU. Det kom ut ett nummer i Dette er ett nummer mindre en det som var målet i arbeidsplanen. Årsmøtet, fylkesstyret og andre verv Årsmøtet i Rogaland Nei til EU fant sted på Havly Hotell i Stavanger 12. februar personer møtte. Styret 2011 valgt på årsmøtet Olaf Gjedrem Samuel Thengs Gunnar Sirevåg Leder Nestleder Valgkomite Ingeborg Sanner, Tove Solli og Arne Kverneland ble valgt inn i valgkomiteen på årsmøtet etter forslag fra styret. Fylkesstyret har hatt seks styremøter i løpet av Det har vært godt oppmøte på alle styremøtene. På styremøtet i mars var Anders M. Andersen tilstede og fortalte om historiebokprosjektet. På styremøtet i oktober var leder i Nei til EU, Heming Olaussen, på besøk og innledet om temaet EØS på dagsorden - enten vi vil eller ikke. Historiebokprosjektet På styremøtet i mars ble det satt ned en historiebokgruppe bestående av Samuel Thengs, Anders M. Andersen, Tove Sollie, Eldar Myhre, Tønnes Thorsen og Kjell Jamne. Gruppa har i løpet av året jobbet med å dokumentere historien til Rogaland Nei til EU i forbindelse med Nei til EU sentralt sitt historiebokprosjekt. Økonomi (Regnskapet for 2011 var ikke klart når årsmeldingen ble skrevet) Rogaland Nei til EU bevilget i kr til Alternativer til EØS-prosjektet. På slutten av året fikk Rogaland Nei til EU reduserte utgifter i forbindelse med framleie til Mimi Britt Vindenes, som i tillegg til å betale noe husleie også har tatt over strøm og telefonabonnementet på kontoret i Øvre Holmegate. Signe Henriksen som til daglig jobber i Rogaland Bondelag fører fortsatt regnskap for Rogaland Nei til EU. Denne ordningen fungerer svært godt. Ungdom mot EU og Studenter mot EU 6

7 Ungdom mot EU hadde et godt besøkt årsmøte 7. desember 2011 der Ella Einang ble valgt som ny leder etter Truls Drageset Dydland. Drageset Dydland holdt innledning for Rogaland SV om EØS 19. november, som representant for Nei til EU. Studenter mot EU har ikke hatt mye aktivitet dette året, men var behjelpelige med å skaffe standsplass på Universitetet i Stavanger i september. Fylkessekretær Eva Marie Mathisen er ansatt som fylkessekretær for Rogaland i 40 % stilling, og har jobbet fra Oslo. Hun skulle etter planen ut i svangerskapspermisjon 1. mai. Trude Koksvik Nilsen gikk inn i et vikariat for Mathisen fra 1. mai, og har hatt funksjonen ut Koksvik Nilsen er også fylkessekretær for Hordaland Nei til EU og bor og jobber fra Bergen. Grunnet uforutsette omstendigheter ble det ingen skikkelig overlapping mellom de to fylkessekretærene, noe som til en viss grad har preget arbeidet i fylkeslaget siste halvdel av året. Fylkessekretæren er formelt daglig leder for styret. Fylkessekretæren deltar på regelmessige samlinger for fylkes- og regionssekretærer i Nei til EU og på telefonmøter for henholdsvis staben og sekretærene. Organisasjon Stavanger Nei til EU avholdt årsmøte 29. januar 2011, Sandnes Nei til EU avholdt årsmøte Leder i Rogaland Nei til EU, Olaf Gjedrem, innledet på årsmøtet til Sandnes Nei til EU. Vi har ikke fått flere aktive lokallag eller kommunekontakter i Kontoret Fylkesleder Olaf Gjedrem ble kontaktet av Mimi Britt Vindenes som ønsket å leie deler av lokalet Nei til EU disponerer i Øvre Holmegate. Med fylkessekretær med kontorplass i Bergen var kontoret i Øvre Holmegate lite brukt. På styremøtet i september gikk fylkesstyret inn for å framleie deler av lokalet til Vindenes og hennes butikk som selger danseutstyr. 15. november flyttet Vindenes inn i lokalet. Nei til EU disponerer fremdeles hoveddelen av lokalet, inkludert det ene av de to store vinduene slik at det kan benyttes til vinduseksponering. Samarbeidet med Vindenes har fungert svært godt. Medlemsutvikling og verving Rogaland Nei til EU hadde per medlemmer. På landsbasis hadde Nei til EU medlemmer ved årsslutt. Av Rogalands medlemmer var 130 nyvervinger. Rogaland er fortsatt det største fylkeslaget i Nei til EU. Medlemsutvikling i Rogaland Nei til EU År Antall medlemmer: Fylkesstyret har arbeidet med gjenverving ved å ringe til medlemmer som ikke har betalt. Det ble også vervet medlemmer på messene og marknadene fylkeslaget deltok på. I tillegg deltok Rogalands representanter på landsmøtet på ringedugnaden der, noe som også ga nye medlemmer. Media, debatt og hjemmesiden Det ble ikke skrevet noen leserbrev fra styret i Lokalmedia ble kontaktet i forbindelse med Heming Olaussens besøk i oktober uten at dette førte til oppslag. Hjemmesiden har blitt oppdatert sporadisk. Møter og konferanser sentralt På Nei til EU sin landskonferanse Kampen om kommunene 2. april deltok Olaf Gjedrem, Tron Håland, Ingrid Schjelderup, Berit Braut og Jens Peter Hansen fra Rogaland. Rådsmøtet i vår ble arrangert 3. april. Berit Braut og Jens Peter Hansen møtte som representanter for Rogaland. På rådsmøtet oktober var Rogaland representert ved Samuel Thengs. 30. september arrangerte Nei til EU sentralt en faglig konferanse, der Tron Håland deltok fra Rogaland. Ingrid Schjelderup deltok på Nei til EUs sentrale kvinnekonferanse oktober som representant for Rogaland. Olaf Gjedrem har hatt fast plass i styret sentralt i Nei til EU, og ble gjenvalgt på landsmøtet i Landsmøtet i Nei til EU ble avholdt november 2011 på Rica Hotell Seilet i Molde. Fylkesleder Olaf Gjedrem deltok på landsmøtet som representant i styret. Rogalands delegasjon bestod av Samuel Thengs (delegasjonsleder), Ingrid Schjelderup, Tron Håland, Berit Braut, Jens Peter Hansen, Inger Erås og Åge Erås. Fylkessekretær Trude Koksvik Nilsen var også tilstede som en del av staben. 7

8 Returadresse: Rogaland Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo INNKALLING TIL ÅRSmØTE I ROGALAND NEI TIL EU 2012 Med dette kaller vi inn til årsmøte i Rogaland Nei til EU. Alle medlemmer er hjertelig velkomne! Forslag til uttalelser kan sendes til [email protected]. Ta gjerne kontakt med fylkessekretær Trude Koksvik Nilsen på eller om det er noe du lurer på. Lørdag 4. februar, kl , Quality Hotel Residence, Julie Eges gate 5, Sandnes. SAKLISTE FOR ÅRSmØTET Velkomst og behandling av årsmøtesaker Konstituering Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av ordstyrer Valg av referent Årsmelding for Rogaland Nei til EU for 2011 Regnskap for 2011 Arbeidsplan 2012 Innkomne forslag og uttalelser Budsjett for 2012 Valg av styre, revisor og ny valgkomité Lunsj Innledning om alternativ til EØS ved Tale Marte Dæhlen fra prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale Pause Innledning om vikarbyrådirektivet v/ Odd Inge Godhavn, nestleder i klubben ved Aker Solutions Avslutning Alle som har bilder, presseklipp eller lignenede fra EU-kampen mellom 1972 og 1994 liggende oppfordres til å ta dette med på årsmøtet. Vi ønsker kopier av dette til historiebokprosjektet til Nei til EU.