Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Forslag til vedtak: Styret tar saken om arbeidet i samarbeidsprosjektet til orientering og slutter seg til anbefalingene som er gitt i statusrapporten for det videre arbeidet med miljø- og klimautfordringene i sektoren. Hamar, 12. november 2014 Peder Olsen administrerende direktør 1

2 1. Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) formidlet gjennom foretaksprotokollene til de regionale helseforetakene i 2008, det første styringspålegget om å ta et samordnet grep om miljø- og klimapolitikken i sektoren. Helse Vest RHF ble bedt om å lede et nasjonalt arbeid for å kartlegge etablerte miljøtiltak i sektoren med overføringsverdi og å utrede mulige nye klimatiltak innenfor spesialisthelsetjenesten. Allerede samme året ble det avlevert en kartleggingsrapport til HOD som omtalte hvilke miljø- og klimatiltak som var iverksatt i helseforetakene. Bortsett fra at tre helseforetak var miljøsertifiserte etter ISO standarden for deler av virksomheten, var det generelt lite som var iverksatt av miljø- og klimatiltak i sektoren. I foretaksprotokollene for 2009 ble miljøbudskapet videreført med pålegg om å organisere arbeidet som et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene samt å gjennomføre en vurdering om helseforetakene burde miljøsertifiseres. Det ble organisert et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene ledet av Helse Vest RHF og med RHF/ AD- møtet som styringsgruppe. I 2010 avleverte samarbeidsprosjektet rapport til HOD med anbefaling om at alle HFene og RHFene skulle miljøsertifiseres etter den internasjonale miljøstandarden ISO I styringspålegget fra HOD for 2011 ble de fire RHFene bedt om å sørge for at alle helseforetakene etablerte miljøledelse og miljøstyringssystem etter ISO standarden innen utgangen av Å innfri dette kravet har vært en hovedmålsetting for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og har preget aktivitetene både i helseforetakene og i det nasjonale miljø- og klimaprosjektet (samarbeidsprosjektet). Vedlagte statusrapport omhandler arbeidet som er utført i regi av det nasjonale samarbeidsprosjektet for miljø- og klimasaker i spesialisthelsetjenesten i perioden og hvordan dette arbeidet knytter seg opp mot de nasjonale miljø- og klimamålene. 2. Faktabeskrivelse Vedlagte statusrapport omhandler i hovedsak tre forhold: Arbeidet og prosessen som er gjennomført i helseforetakene og de regionale helseforetakene med å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem og påfølgende sertifisering av styringssystemet. Arbeidet som er gjennomført i regi av det nasjonale samarbeidsprosjektet for å understøtte og samordne miljøsatsningen for å nå de felles målsetningene som er satt for sektoren ref. del 1, pkt. 3 i rapporten. Innspill og anbefalinger for den videre oppfølgingen av miljø- og klimautfordringene i sektoren etter 2014, ref. del 2 i rapporten. 2

3 Ved utformingen av den vedlagte statusrapporten er det hensyntatt at rapporten er ment for en relativt bred målgruppe. Dette har sammenheng med at miljø- og klimautfordringene omfatter hele sektoren og stiller krav til holdning og involvering både hos ledelse, tillitsvalgte og medarbeidere på alle nivå. Organisering av miljøarbeidet Samarbeidsprosjektet er organisert med AD- ene i de fire regionale helseforetakene som styringsgruppe og en nasjonal prosjektgruppe med representanter fra de regionale helseforetakene, noen av helseforetakene og konsernhovedverneombud og felles tillitsvalgt. Prosjektgruppa har vært ledet av Helse Vest RHF v/eierdirektør. Det har i hele prosjektperioden vært knyttet et sekretariat opp mot prosjektgruppen bestående av to personer med miljøkompetanse. I 2009 ble det etablert et nasjonalt Miljø- og klimaforum i samsvar med styringspålegg fra HOD. Forumet består av representanter fra alle helseforetakene, den nasjonale prosjektgruppen og sekretariatet. Siden 2011 har det i tillegg vært etablert regionale miljøfaggrupper i de fire regionene med særlig ansvar for å følge opp prosessen med etablering av miljøledelse og miljøstyringssystem i sine respektive helseforetak. Dessuten har helseforetakene etablert lokale prosjektgrupper i arbeidet med å etablere miljøstyringssystem. Miljø- og klimaoppdraget Hovedmålsettingen i perioden har vært å sørge for at det blir etablert miljøledelse og miljøstyringssystem som er sertifisert i alle helseforetakene. ISO standarden fastsetter ikke miljømål eller standarder for miljøprestasjon. Dette skal hvert helseforetak selv gjøre med utgangspunkt i egen situasjon og konkret miljøstatus i egen virksomhet. Slik sett er ikke styringssystemet det endelige miljømålet, men et virkemiddel. Dette er bakgrunnen for at det nasjonale samarbeidsprosjektet med tilhørende miljøsekretariat parallelt med å understøtte prosessen med sertifisering i HFene og RHFene, også har gjennomført et omfattende arbeid med flere delprosjekt samt tilrettelegging for felles kompetanseheving for hele sektoren på miljøområdet. Samarbeidsprosjektet har vektlagt å legge til rette for felles arbeidsprosesser i helseforetakene for å nå hovedmålsettingen om etablering av miljøledelse og sertifisering innen utgangen av I prosjektperioden er det lagt stor vekt på opplæring og erfaringsutveksling på miljøområdet gjennom etablerte, felles møtearenaer i sektoren og gjennom felles temasamlinger for å tilføre helseforetakene nødvendig miljøkompetanse. Erfaringene som er gjort med et fagsekretariat for det nasjonale samarbeidsprosjektet som planlegger og tilrettelegger for felles møtearenaer og felles kompetanseheving og som alle helseforetakene kan kontakte, viser at dette har vært et helt nødvendig og vellykket tiltak. Utenom arbeidet med å understøtte prosessen med miljøsertifisering, har det blitt etablert delprosjekt med egne arbeidsgrupper innen følgende område: Innkjøp, transport, bygg og eiendom, legemidler, mat, avfall og opplæring. Bakgrunnen for iverksetting av delprosjektene er behovet for å øke kunnskapen om hvordan spesialisthelsetjenesten kan redusere sitt samlede «miljøfotavtrykk» og stimulere helseforetakene til å gjennomføre tiltak på disse områdene. Helseforetakene sitt arbeid i prosjektperioden med å etablere miljøledelse etter den internasjonale miljøstandarden ISO 14001, innebærer at helseforetakene skal kartlegge sine aktiviteter, produkter og tjenester med tanke på hvilke miljøpåvirkning disse aktivitetene har, og sette seg mål og tilhørende tiltak for å redusere denne miljøpåvirkningen. 3

4 For å vinne erfaring i prosessen med å etablere miljøledelse, har noen utvalgte helseforetak tatt på seg rollen som piloter og startet prosessen på et tidligere stadium. I hver region er det organisert regionale miljøfaggrupper der pilotene har hatt en sentral rolle med å dele erfaringer og veiledet de andre helseforetakene i prosessen med å etablere miljøstyringssystem. Arbeidet videre framover Del 2 i vedlagte statusrapport omhandler arbeidet videre framover. Miljøarbeidet i spesialisthelsetjenesten kan deles inn i 2 faser: Oppbygging og innføring av miljøstyringssystem Bruk og vedlikehold av miljøstyringssystemet. Den første fasen er naturlig nok mer krevende i form av tid og ressurser enn fasen med bruk og vedlikehold av systemet. Det er likevel krevende, men på en annen måte, å holde systemet levende og samtidig utvikle dette i organisasjonen. Gjennom å følge opp og vedlikeholde miljøstyringssystemet vil det videre miljøarbeidet i større grad handle om å oppnå og dokumentere resultat av miljøforbedringsarbeidet. Prosjektgruppen for samarbeidsprosjektet nedsatte i 2013 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gi anbefalinger for det videre arbeidet etter at sertifiseringsprosessen var avsluttet ved utgangen av Arbeidsgruppen avleverte en delrapport med navn «Veien videre», som er lagt ved statusrapporten. Delrapporten nevner 9 sentrale satsingsområder som er vurderte som viktige forutsetninger for å lykkes med miljøarbeidet videre framover. Under hvert satsingsområde er det pekt på tiltak som bør iverksettes, eventuelt videreføres. Disse 9 satsingsområdene med tilhørende tiltak danner grunnlag for å utarbeide en handlingsplan for det videre arbeidet. Satsingsområdene i delrapporten er følgende: Lederforankring og lederfokus Miljøresultat må bli etterspurt Informasjon og kommunikasjon Videreføring av etablerte miljønettverk og årlig miljøkonferanse Vedlikehold av og fokus på miljøstyringssystemet Kompetanseutvikling innen miljøområdet Samordning av og samarbeid mellom fagmiljø i sektoren og mot eksterne fagmiljø Sterkere involvering av klinisk personell i miljøarbeidet Spesialisthelsetjenesten som pådriver for miljøvennlige og etiske innkjøp I delrapporten er det også pekt på behovet for å opprette en sentral ressurs- og kompetanseenhet for miljøsatsingen i sektoren, som kan erstatte fagsekretariatet som prosjektgruppen i dag har til rådighet. Nå har styringsgruppa for det nasjonale samarbeidsprosjektet, etter at delrapporten er avlevert, besluttet at samarbeidsprosjektet med tilhørende fagsekretariat skal videreføres med samme organisering ut Samarbeidsprosjektet har derfor mer tid på seg til å vurdere den framtidige organiseringen av felles ressurs- og kompetansebase for miljøarbeidet. 4

5 3. Kommentarer Miljø- og klimasatsingen som del av samfunnsansvaret Spesialisthelsetjenesten er en tung samfunnsaktør som må ta sin del av samfunnsansvaret på alvor. HOD har i sitt styringsbudskap til RHFene bedt om at sektoren foretar en helhetlig tilnærming til miljøutfordringene. Organiseringen av samarbeidsprosjektet og arbeidet som her er gjort viser at sektoren tar samlet og samordnet grep for å møte miljøutfordringene. Etablering av miljøledelse er et tydelig skritt i den retningen og innebærer at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den overordnede virksomhetsstyringen i helseforetakene. De nasjonale miljømålsettingene og folkehelseperspektivet Regjeringen har sammenfattet norsk miljøpolitikk i 11 miljømål. Disse miljømålene bygger blant annet på de internasjonale miljøutfordringene. Sektoransvaret i norsk miljøpolitikk innebærer at alle aktører i samfunnet har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sine aktiviteter og medvirke til at de overordnede målene i miljøpolitikken blir nådd. Det er flere grunner til at det er naturlig for helseforetakene å arbeide med miljøspørsmål samt områder der sektoren kan medvirke til en bærekraftig utvikling. Folkehelseperspektivet har stått som en sentral premiss for arbeidet i samarbeidsprosjektet og den tette koblingen det bør være mellom miljøsatsing og helsefremmede arbeid. Miljødirektoratet har nylig pekt på at naturen er vårt største helsestudio og framhevet verdien av at vi i størst mulig grad skåner naturen mot negativ miljøpåvirkning. Det er helt naturlig at helsesektoren går foran i dette arbeidet. Både mennesker som spesialisthelsetjenesten skal yte sine tjenester til og de mange medarbeiderne som er ansatt i sektoren, har i dag en forventning om at virksomheten blir drevet på en miljømessig og sosialt bærekraftig måte. Dette har positive konsekvenser for arbeidsmiljøet til den enkelte og fremmer god HMS- kultur. Dessuten bør det nevnes at både styrings- og kostnadsmessig effektivitet kan være tilleggseffekter en oppnår ved integrering av miljøhensyn og effektiv ressursbruk i overordnet virksomhetsstyring. Samlet arbeid langs flere akser Arbeidet i samarbeidsprosjektet har siden 2011 utviklet seg langs 3 parallelle akser: Prosessen med innføring av miljøledelse og etablering av miljøstyringssystem i helseforetakene Omfattende tiltak for å understøtte denne prosessen i form av felles kompetanseheving og drift av fora for erfaringsutveksling Gjennomføring av flere delprosjekt med målsetting om å styrke miljøarbeidet på utvalgte områder innen spesialisthelsetjenesten På denne måten har prosjektet hatt et perspektiv som går utover det å sørge for at det ble etablert miljøstyringssystem i helseforetakene. Både tiltakene som er gjennomført innen kompetanseheving og erfaringsutveksling og delprosjektet innen utvalgte miljøområder som er utfordrende for spesialisthelsetjenesten, har medvirket til at vi pr. i dag har en sektor som er forberedt og rustet til å møte miljøutfordringene framover. 5

6 Organisering og forankring av samarbeidsprosjektet Samarbeidsprosjektet har dratt nytte av å være sammensatt av representanter med tydelig forankring i eier- og styringslinja i de regionale helseforetakene og med deltakelse av sentralt tillitsvalgte som har tilsvarende forankring i sine respektive organisasjoner. Disse forholdene har blitt ytterligere forsterket ved at det nasjonale RHF/ AD- møtet har fungert som styringsgruppe i hele prosjektperioden. På den måten har prosjektet skaffet seg nødvendig lederaksept ved naturlige milepæler i arbeidet. Det bør også nevnes som en styrke for gjennomføringen av prosjektet at det overordnede styringsbudskapet er gitt av HOD. På den måten har det ikke vært grunnlag for å stille spørsmål ved årsaken for og hensiktmessigheten ved arbeidet. Samtidig bør det nevnes at siden målsettingene for prosjektet nok ligger i ytterkantene av det som en til daglig forventer at spesialisthelsetjenesten skal befatte seg med, og derfor lett kan bli utsatt for spørsmål og kritikk m.h.t. ressursbruk, har det nok vært en nødvendig suksessfaktor å sikre prosjektet med såpass tydelig lederforankring. Utfordringene framover Utfordringene framover blir å vedlikeholde og videreutvikle miljøstyringssystemet og tilpasse dette inn mot de øvrige styringssystemene i organisasjonen og sørge for at miljøhensyn inngår som en naturlig del av ordinær drift. Dette er en dynamisk prosess som krever tid, solid lederforankring og motiverte medarbeidere. Det blir derfor viktig å sørge for at det på virksomhetsnivå alltid er dedikerte kompetansepersoner med rolle og ansvar innen miljøsatsingen og med innsikt i og forståelse for miljøsatsingen sin plass i den totale organisasjonsutviklingen. Disse personene må knyttes opp mot leder- og styringslinja på hensiktsmessig måte. Prestasjoner og resultat på miljøområdet må bli etterspurt og målt på lik linje med andre områder av driften. Dokumentasjon og rapportering av miljøresultat må inngå som naturlig del av den samlede virksomhetsstyringen. Skal sektoren klare disse utfordringene på miljøområdet, er en også framover i tid avhengig av en nasjonal ressurs- og kompetansebase som fungerer som bindeledd mellom virksomhetene og som kan understøtte behovet for felles kompetanseutvikling og tilrettelegge for felles arenaer for erfaringsutveksling. Trykte vedlegg Ingen Utrykte vedlegg Ingen 6