Navn Funksjon Medl. Varamedl. for Knut-Ole Nordlie

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Tverlandet kommunedelsutvalg Møtested: Samfunnshusets møterom, Tverlandet Dato: Tidspunkt: 12:00-15:15 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedl. for Knut-Ole Nordlie Leder Torgeir Horn Medlem Bodil Helmersen Medlem Jan Storteig Medlem Raymond Andreassen Varamedlem Kristin Sandstrak Willy Woje Varamedlem Evy Anne Jeremiassen Wiggo Nilsen Varamedlem Kirsten Limstrand Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Tomas Lønsetteig Synnøve Blix Stilling Prosjektleder for byjubileet, Samfunnskontoret Sekretær I tillegg møtte: Navn: Ida Maria Pinnerød Funksjon: Arbeiderpartiet Innkalling og saksliste godkjent. Møteprotokoll fra godkjent. Ettersendt: PS 14/13 Skolestrukturplan med perspektiver til Orientering: Skjerstad kommunedelsutvalg foreslår et felles møte i løpet av september for alle kommunedelsutvalgene. Annet: Det legges videre opp til at representant fra alle partiene i bystyret inviteres til å møte kommunedelsutvalget.

2 Saksliste Saksnr PS 14/12 Innhold Bodøs 200 års jubileum. Anmodning om sammensetning av jubileumskomite for Tverlandet PS 14/13 Skolestrukturplan med perspektiver til Bodø, 5. juni 2014 Knut-Ole Nordlie leder Synnøve Blix sekretær PS 14/12 Bodøs 200 års jubileum. Anmodning om sammensetning av jubileumskomite for Tverlandet Forslag til vedtak Følgende oppnevnes personer oppnevnes til jubileumskomite for Tverlandet: 1. Historie:.. 2. Arrangement og kultur: 3. Våre fremtidsbarn:. 4. Byfornyelse / forskjønnelse:. 5. Bodø 2030:. Tverlandet kommunedelsutvalgs behandling i møte den : Prosjektleder Tomas Lønsetteig orienterte kommunedelsutvalget om prosjektet byjubileet. Det blir avholdt møte i programkomiteen 16. juni. Det sendes invitasjon til lag og foreninger med anmodning om forslag på arrangementer. Det er også en stimuleringspott der det kan søkes økonomi til arrangementer. Tverlandet kommunedelsutvalg er det anmodet om å velge en lokal komite. Forslag Lokal komite: Historie: Kirsten Limstrand, forespørres Arrangement og kultur: Knut Ole Nordlie Våre fremtidsbarn: Marit Jakobsen, forespørres Byfornyelse / forskjønnelse: Torgeir Horn Votering Enstemmig.

3 Vedtak Lokal komite: Historie: Kirsten Limstrand, forespørres Arrangement og kultur: Knut Ole Nordlie Våre fremtidsbarn: Marit Jakobsen, forespørres Byfornyelse / forskjønnelse: Torgeir Horn PS 14/13 Skolestrukturplan med perspektiver til Forslag til innstilling 1. Bystyret tar skolestrukturplanen til orientering og legger den til grunn for videre arbeid. 2. Skolestrukturplanen er samordnet med perspektivmeldingen. Forslagene i denne planen konkretiseres ytterligere både kostnadsmessig og tidsmessig i økonomiplan Eventuelle utbyggingsprosjekter for skole kan, på grunn av kommunens økonomi, bli skjøvet ut i tid. Bystyret forutsetter at det er nær kontakt mellom aktuelle utbyggere av boliger slik at boligprosjekter bygges først og fremst der det er skolekapasitet, eller der det er vedtatt utbygging av ny eller utvidet skolekapasitet. Tverlandet kommunedelsutvalgs behandling i møte den : Forslag Skolestruktur på Tverlandet Tverlandet kommunedelsutvalg er ikke lenger sikker på om kommunen vet hva som skjer rundt den nye skolen på Tverlandet. Vedtakene vingler fra nybygg og nå over til renovering av bygg fra I tillegg legges det føringer innen økonomi. Da kommunen startet prosessen var det helt annet vedtak som da lå til grunn, enn det vedtaket som nå sendes Komite for Levekår 5/ Vi viser her til Vedtak 13/ Ny skole på Tverlandet bygges som et OPS-prosjekt. Det tas utgangspunkt i saksfremleggets alternativ Saken innarbeides i økonomiplanen Det er ikke lengre 1-10 skole på Tverlandet som ligger til grunn, men en flytting av Løding skole. Vi mistenker at dette gjøres for å frigjøre plass til barn fra Engmark barnehage, og for å avvikle innleide moduler i samme barnehage. Dvs at økonomi er det som er drivkraften og ikke dyktige elever, ansatte og god økonomisk drift som ligger til grunn. Hvilken skole ønsker kommunen for elevene? Hvilke skoleorganisasjon er ønskelig? Hvor skal det spares inn? Hva er gode inndelinger?

4 Ledelse. Hva er betydningen av støtte fra ledelse og nærhet til ledelse og de du leder? Kommunen har satt i gang et ledertreningsprogram der ledere blir målt på relasjoner og anerkjennelse. Inndeling: Ledelse, funksjoner og fagpersoner Spesialrom Læreplanmålene er inndelt: , , og Småtrinn: Mellomtrinn: Ungdomstrinn: SFO: I tillegg har skolen ekstra SFO fra Ledelse, SFO-leder, Sekretærer, Vaktmester, PPT Helsesøster, IKT veileder Bibliotek/mediatek Naturfagrom Heimkunnskap: må være lett tilgjengelig for 6. og 9. trinn Musikkrom Kunst og håndverk Møterom Pr i dag er skolen inndelt og Dette er det enighet om fra ledelse og lærere, om er en dårlig løsning. Hva er god inndeling og hva er faglig forsvarlig inndeling? Faglig er og som kan forvares, men da må det være to skoler på grunn av elevtall og personalstørrelse. Da blir det ingen innsparinger i forhold til administrasjon. Disse funksjonene har kontor på skolen og benyttes av alle trinn? Hvordan sikre nærhet og effektiv bruk av disse ressursene i skolen slik at alle elevene og ansatte får lik oppfølging? Rom som det er knyttet større kostnader til å bygge, drifte og renovere, men som alle elevene bør få tilgang til. Nærhet til ledelse og kollegialt samhold/arbeidsmiljø. En kollektiv skole. Slik skolene i kommunen er i dag, er det svært viktig at ledelsen er nær, og støtter opp om læringsarbeidet og oppfølging av elever og ansatte. Tverlandet og Løding er skoler hvor stor andel av elevene har ekstra oppfølging av PPT, innsatsteam, BUP/psykiatri eller barnevern. Her er ledelsen sterkt involvert. Vi ser ikke hvilke trinn som kan «fungere for seg selv». Kanskje 1. og 2. trinn, men hva da med SFO? Vi frykter at det kan oppstå en «skole i skolen». Pr i dag har hele personalet på Tverlandet 1 ½ - 2 timer i uka hvor ansatte arbeider sammen med skoleutvikling, faglig samarbeid og oppdatering. Tid er et problem i skolen, og dette vil bli en stor utfordring med personalet fordelt på to bygg med store avstander mellom. «God ledelse gir bedre læring» Eirik Irgens (professor i utdanningsledelse, doktorgrad i organisasjonsendring og hovedfag i pedagogikk) Det er som i fotball: Gode enkeltspillere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til gode resultater. For å kunne ta ut ditt potensial, er du avhengig av et godt lag og god organisering. Slike er det også i skoler, sier Irgens. Han understreker at et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø. Irgens understreker at en viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet. Skolene blir stadig større og oppgavene mer komplekse, noe som krever stadig mer av ledelsen i forhold til tilrettelegging og organisering. Skolens evne til organisasjonslæring er en kritisk faktor. Altså hvordan skoler, og ikke bare enkeltlærere lærer, og hvordan ny kunnskap kan tas vare på i skolen slik at den blir uavhengig av enkeltpersoner. Hvis

5 skolen er dårlig på organisasjonslæring, er det stor fare for at de samme problemene dukker opp år etter år, og at motivasjonen i personalet når det gjelder utviklingsprosjekter blir lav: «Hva kom det egentlig ut av det vi var med på forrige gang?», er noe jeg stadig får høre ute i skolene, forteller Irgens. Personalkostnader - innsparinger Tverlandet skole har et fleksibelt personale og bruker lite vikarer. Skolen er en skole og flytter på personalet ved fravær for å sikre et like godt tilbud til alle elever. Denne organiseringen vil begrenses ved to bygg. Samhandling mellom trinn, ledelse og andre hjelpefunksjoner blir vanskelig med to bygg. Brukervennlighet og handikapvennlig? Hvilke tanker er gjort i forhold til dette? Elever med funksjonshemming skal ha lik mulighet til å nå alle fasiliteter på sin skole som sine medelever. Hvordan tenkes det i forhold til inneklima og garderobe? Nye skole har innesko og garderober for elevene. Tenkes det ekstra garderober på begge bygg slik at elevene kan benytte hele skolen? FAU ved Tverlandet- og Løding skole har vært involvert i prosjektet rundt ny skolestruktur på Tverlandet sammen med TKDU fra år 2007, og har brukt mye fritid i møter med kommuneansatte der forslag og planlegging samt skisser har vært drøftet. FAU og TKDU skulle sammen med skolene være referansegruppe underveis i planleggingen av skolestrukturen på Tverlandet. FAU ved begge skoler samt TKDU fikk også i oppdrag fra kommunen å stemme inn det forslaget som vi mente var den beste løsningen og som ble vedtatt i bystyret. TKDU forventet derfor at Bodø kommune som en oppfølgning av vedtaket, satte i gang en prosess med kvalifisert personell på skole- og areal bygging, samt grunnskolekontoret med rektorer. Dette for å gi bystyret svar på om dette var den beste løsningen, eller om denne måtte justeres. Dere har ansatt prosjektleder i denne saken men denne har fått ferdige føringer fra politikere og økonomikontorer. Hele prosessen med å lage en god skole virker styrt via kommunens økonomisystem, og ikke via gode forslag fra fagpersoner som er kvalifisert til oppgaven med å prosjektere skolen. Kommunen har sendt flere av rektorene og fagpersoner fra grunnskolekontoret, rundt og sett på skolebygg, i Norden og Europa. Tusenvis av kroner er brukt her. Skal ikke deres kompetanse benyttes i en slik prosess. 22. august 2016 vil det, hvis vedtaket står ved lag, stå et OPS prosjekt Løding skole i Havgulheia et sted. Da skal hele uteområdet og kommunale veier være ferdige til denne skolen. Tverlandet skole derimot skal renoveres. Hvis det ikke er penger, vil dette prosjektet bli utsatt. Hva med opparbeidelse av uteareal og adkomst til det nye bygget? Det er ikke lenger en 1-10 skole bystyret gir Tverlandet, men en ekstremt dårlig løsning, langt fra det både vi og politikerne ble forespeilet i prosessen som vi har deltatt i, gjennom syv år. Vi er veldig redd for at den OPS statuen dere er i ferd med å sette opp på Tverlandet, vil bli et svært mislykket prosjekt, med tanke på drift og skolestruktur, som ikke er satt i en sammenheng. Tverlandet skole er ikke bare et skolebygg på dagtid, men det brukes også til mange fritidsaktiviteter samt andre ulike aktiviteter for befolkningen på Tverlandet. Er det tatt høyde for dette i den nye prosessen? Hele kommunen jobber med innsparing, noe vi i TKDU får erfare hvis innstillingen går gjennom. I denne saken vil dere bygge skolene så langt ifra hverandre, at dere må etablere funksjoner innen ledelse for å binde sammen strukturen. Stordriftsfordelen og felles løft innen elever og personal blir satt til side. Vi er en del av Bodø kommune og synes den løsning som nå kommer frem er dypt tragisk. Nei takk Bodø kommune dette ønsker vi ikke på Tverlandet. TKDU foreslår derfor at skolesaken ikke sendes til behandling i bystyret før et skikkelig forprosjekt med arkitekttegninger og kostnader er gjennomført og sendt ut til høring på skolene og TKDU for innspill.

6 Henviser også til opplæringsloven, Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Votering Enstemmig Uttalelse Skolestruktur på Tverlandet Tverlandet kommunedelsutvalg er ikke lenger sikker på om kommunen vet hva som skjer rundt den nye skolen på Tverlandet. Vedtakene vingler fra nybygg og nå over til renovering av bygg fra I tillegg legges det føringer innen økonomi. Da kommunen startet prosessen var det helt annet vedtak som da lå til grunn, enn det vedtaket som nå sendes Komite for Levekår 5/ Vi viser her til Vedtak 13/ Ny skole på Tverlandet bygges som et OPS-prosjekt. Det tas utgangspunkt i saksfremleggets alternativ Saken innarbeides i økonomiplanen Det er ikke lengre 1-10 skole på Tverlandet som ligger til grunn, men en flytting av Løding skole. Vi mistenker at dette gjøres for å frigjøre plass til barn fra Engmark barnehage, og for å avvikle innleide moduler i samme barnehage. Dvs at økonomi er det som er drivkraften og ikke dyktige elever, ansatte og god økonomisk drift som ligger til grunn. Hvilken skole ønsker kommunen for elevene? Hvilke skoleorganisasjon er ønskelig? Hvor skal det spares inn? Hva er gode inndelinger? Ledelse. Hva er betydningen av støtte fra ledelse og nærhet til ledelse og de du leder? Kommunen har satt i gang et ledertreningsprogram der ledere blir målt på relasjoner og anerkjennelse. Inndeling: Ledelse, funksjoner og fagpersoner Læreplanmålene er inndelt: , , og Småtrinn: Mellomtrinn: Ungdomstrinn: SFO: I tillegg har skolen ekstra SFO fra Ledelse, SFO-leder, Sekretærer, Vaktmester, PPT Helsesøster, IKT veileder Pr i dag er skolen inndelt og Dette er det enighet om fra ledelse og lærere, om er en dårlig løsning. Hva er god inndeling og hva er faglig forsvarlig inndeling? Faglig er og som kan forvares, men da må det være to skoler på grunn av elevtall og personalstørrelse. Da blir det ingen innsparinger i forhold til administrasjon. Disse funksjonene har kontor på skolen og benyttes av alle trinn? Hvordan sikre nærhet og effektiv bruk av disse ressursene i skolen slik at alle

7 elevene og ansatte får lik oppfølging? Spesialrom Bibliotek/mediatek Naturfagrom Heimkunnskap: må være lett tilgjengelig for 6. og 9. trinn Musikkrom Kunst og håndverk Møterom Rom som det er knyttet større kostnader til å bygge, drifte og renovere, men som alle elevene bør få tilgang til. Nærhet til ledelse og kollegialt samhold/arbeidsmiljø. En kollektiv skole. Slik skolene i kommunen er i dag, er det svært viktig at ledelsen er nær, og støtter opp om læringsarbeidet og oppfølging av elever og ansatte. Tverlandet og Løding er skoler hvor stor andel av elevene har ekstra oppfølging av PPT, innsatsteam, BUP/psykiatri eller barnevern. Her er ledelsen sterkt involvert. Vi ser ikke hvilke trinn som kan «fungere for seg selv». Kanskje 1. og 2. trinn, men hva da med SFO? Vi frykter at det kan oppstå en «skole i skolen». Pr i dag har hele personalet på Tverlandet 1 ½ - 2 timer i uka hvor ansatte arbeider sammen med skoleutvikling, faglig samarbeid og oppdatering. Tid er et problem i skolen, og dette vil bli en stor utfordring med personalet fordelt på to bygg med store avstander mellom. «God ledelse gir bedre læring» Eirik Irgens (professor i utdanningsledelse, doktorgrad i organisasjonsendring og hovedfag i pedagogikk) Det er som i fotball: Gode enkeltspillere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til gode resultater. For å kunne ta ut ditt potensial, er du avhengig av et godt lag og god organisering. Slike er det også i skoler, sier Irgens. Han understreker at et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø. Irgens understreker at en viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet. Skolene blir stadig større og oppgavene mer komplekse, noe som krever stadig mer av ledelsen i forhold til tilrettelegging og organisering. Skolens evne til organisasjonslæring er en kritisk faktor. Altså hvordan skoler, og ikke bare enkeltlærere lærer, og hvordan ny kunnskap kan tas vare på i skolen slik at den blir uavhengig av enkeltpersoner. Hvis skolen er dårlig på organisasjonslæring, er det stor fare for at de samme problemene dukker opp år etter år, og at motivasjonen i personalet når det gjelder utviklingsprosjekter blir lav: «Hva kom det egentlig ut av det vi var med på forrige gang?», er noe jeg stadig får høre ute i skolene, forteller Irgens. Personalkostnader - innsparinger Tverlandet skole har et fleksibelt personale og bruker lite vikarer. Skolen er en skole og flytter på personalet ved fravær for å sikre et like godt tilbud til alle elever. Denne organiseringen vil begrenses ved to bygg. Samhandling mellom trinn, ledelse og andre hjelpefunksjoner blir vanskelig med to bygg. Brukervennlighet og handikapvennlig? Hvilke tanker er gjort i forhold til dette? Elever med funksjonshemming skal ha lik mulighet til å nå alle fasiliteter på sin skole som sine medelever. Hvordan tenkes det i forhold til inneklima og garderobe? Nye skole har innesko og garderober for elevene. Tenkes det ekstra garderober på begge bygg slik at elevene kan benytte hele skolen? FAU ved Tverlandet- og Løding skole har vært involvert i prosjektet rundt ny skolestruktur på Tverlandet

8 sammen med TKDU fra år 2007, og har brukt mye fritid i møter med kommuneansatte der forslag og planlegging samt skisser har vært drøftet. FAU og TKDU skulle sammen med skolene være referansegruppe underveis i planleggingen av skolestrukturen på Tverlandet. FAU ved begge skoler samt TKDU fikk også i oppdrag fra kommunen å stemme inn det forslaget som vi mente var den beste løsningen og som ble vedtatt i bystyret. TKDU forventet derfor at Bodø kommune som en oppfølgning av vedtaket, satte i gang en prosess med kvalifisert personell på skole- og areal bygging, samt grunnskolekontoret med rektorer. Dette for å gi bystyret svar på om dette var den beste løsningen, eller om denne måtte justeres. Dere har ansatt prosjektleder i denne saken men denne har fått ferdige føringer fra politikere og økonomikontorer. Hele prosessen med å lage en god skole virker styrt via kommunens økonomisystem, og ikke via gode forslag fra fagpersoner som er kvalifisert til oppgaven med å prosjektere skolen. Kommunen har sendt flere av rektorene og fagpersoner fra grunnskolekontoret, rundt og sett på skolebygg, i Norden og Europa. Tusenvis av kroner er brukt her. Skal ikke deres kompetanse benyttes i en slik prosess. 22. august 2016 vil det, hvis vedtaket står ved lag, stå et OPS prosjekt Løding skole i Havgulheia et sted. Da skal hele uteområdet og kommunale veier være ferdige til denne skolen. Tverlandet skole derimot skal renoveres. Hvis det ikke er penger, vil dette prosjektet bli utsatt. Hva med opparbeidelse av uteareal og adkomst til det nye bygget? Det er ikke lenger en 1-10 skole bystyret gir Tverlandet, men en ekstremt dårlig løsning, langt fra det både vi og politikerne ble forespeilet i prosessen som vi har deltatt i, gjennom syv år. Vi er veldig redd for at den OPS statuen dere er i ferd med å sette opp på Tverlandet, vil bli et svært mislykket prosjekt, med tanke på drift og skolestruktur, som ikke er satt i en sammenheng. Tverlandet skole er ikke bare et skolebygg på dagtid, men det brukes også til mange fritidsaktiviteter samt andre ulike aktiviteter for befolkningen på Tverlandet. Er det tatt høyde for dette i den nye prosessen? Hele kommunen jobber med innsparing, noe vi i TKDU får erfare hvis innstillingen går gjennom. I denne saken vil dere bygge skolene så langt ifra hverandre, at dere må etablere funksjoner innen ledelse for å binde sammen strukturen. Stordriftsfordelen og felles løft innen elever og personal blir satt til side. Vi er en del av Bodø kommune og synes den løsning som nå kommer frem er dypt tragisk. Nei takk Bodø kommune dette ønsker vi ikke på Tverlandet. TKDU foreslår derfor at skolesaken ikke sendes til behandling i bystyret før et skikkelig forprosjekt med arkitekttegninger og kostnader er gjennomført og sendt ut til høring på skolene og TKDU for innspill. Henviser også til opplæringsloven, Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.