Møteprotokoll. Til stede: Følgende fra administrasjonen møtte: Saksliste

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Tverlandet kommunedelsutvalg Møtested: Samfunnshuset, møterommet, Tverlandet Dato: Tidspunkt: 19:00-21:00 Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Knut-Ole Nordlie Leder Kristin Sandstrak Nestleder Evy Anne Jeremiassen Torgeir Horn Kirsten Limstrand Marit Jakobsen Bodil Helmersen Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Annelise Bollan Byplansjef Soia Rahasindrainy Arealplanlegger Kari Valberg Arkitekt Innkalling og saksliste godkjent. Saksliste Saksnr PS 12/39 Innhold Behandling av stedsanalyse, kommunedelplan for Tverlandet tettsted. Bodø, 4. januar 2013 Knut-Ole Nordlie leder Synnøve Blix sekretær

2 PS 12/39 Behandling av stedsanalyse, kommunedelplan for Tverlandet tettsted. Tverlandet kommunedelsutvalgs behandling i møte den : Forslag Generelle bemerkninger til stedsanalyseutkastet: Bodø kommune skal ikke oppdatere kommunedelplan, dette er 1.gang det utarbeides kommunedelplan på Tverlandet. Gammel kystriksvei 17 er ikke fylkesvei med kommunal vei har ennå ikke fått navn. Beboerne i strøket kaller den Saltstraumveien Vi skal holde oss konsekvent til navnet Tverlandet tettsted i analysen. Løding, Lahaugen, Furuhaugen etc betegner de ulike boligområdene. Ordet «knoll» er et ukjent begrep for oss. Vi foretrekker at ordet «haug» brukes i stedsanalysen. Ta med et oversiktskart hvor alle navn som refereres, er avmerket. Ikke alle som skal lese analysen er lommekjent på Tverlandet. Kart side 7: alle satelitter bør tegnes inn på kartet Kart side 10: alle identitetsskapende element må tas med; Løding barnehage, grusbanen øst for Kjerran, kulturminner i Hopen bl.a Det er ønskelig å betegne Tverlandet som lokalsamfunn i stedet for tettsted. Knutepunkt: skille mellom nye og gamle knutepunkt. Knutepunktet med nybrua og ny RV 17 tas med. Likeså inngang til Nasjonalparken Det er kanskje feil fokus å vektlegge strøket rundt bensinstasjonen for mye som et sentrum. Trolig vil bensinstasjonen etter hvert orientere seg ut i randsonen av Tverlandet (mot vest eller øst). Strøket rundt bensinstasjonen genererer mye kommers i dag men kanskje ikke om 10 år. Det historiske sentrum dette strøket tidligere har vært vil neppe gi grobunn for en oppblomstring av sentrumsfunksjoner hvis/når bensinstasjonen flytter. Det er større sannsynlighet for at rundkjøringen ved nybrua blir et sentrum hvis det åpnes for forretningsaktivitet her. Tverlandet har lang strandsone, men oppleves som ei innlandsbygd. Det er ønskelig at stedsanalysen orienterer seg mer mot fjorden. Hvordan styrke Tverlandets nærhet til havet? Kapitlene F og G er ikke skrevet Det kommer fram i analysen at Tverlendingene kjører fra dør til dør, og dette legges til grunn i analysearbeidet. Kommunedelsutvalget avkrefter at dette er tilfelle. Tvert imot er Tverlendingene aktive i å bevege seg til fots. Analysen må gjøres mer oversiktlig (når det beskrives 3 vekstretninger må disse klart skilles fra hverandre med nummerering) og mer subjektiv (jeg kommer tilbake til dette i gjennomgangen av hvert enkelt kapittel) Både små og store tomter etterspørres på Tverlandet. I dag er bygningsmassen temmelig homogen som det kommer fram i analysen. Kommunen er opptatt av at bebyggelsen samles i tråd med tanker rundt bærekraft og sunn kommuneøkonomi. Men dette er ikke i motstrid med variasjon i tomtestørrelse. Gjennomgå sidene med mye tekst(s 19,21,23,25 og 26). Vi ønsker at innholdet skal være lett tilgjengelig gjennom kartbruk og punktlister.

3 Spesifikke kommentar til stedsanalyseutkastet: Kart side 8: tegn inn alle sentrale knutepunkt og landemerker Kart side 12: tegn inn nybrua E-knutepunkt: 1.avsnitt i 2.spalte: Tas ut i sin helhet slik det er formulert. Det kan alternativt formuleres slik: Atkomsten inn til Tverlandet tettsted ved Rema 1000 kan strammes opp og tydeliggjøres. Side 20: Dette kartet kan tenkes å komme inn tidligere i analysen. Side 21, 2.avsnitt De seinere år tas ut i sin helhet. Erstattes med: Senterområdet må utvikles videre etter detaljert planlegging hvor trivselsfaktorer og estetikk ute vektlegges. Side 21, 3.avsnitt siste setning tas ut. Vi er uenig i at flytting av skolen ikke vil styrke Tverlandet sentrum. Den nye skolen vil få en allaktivitetsfunksjon som vil generere mye aktivitet utover skoletid. Side 23: uklar formulering siste setning i 2.avsnitt i 1.spalte. Bygger sannsynligvis på feil oppfatning om at Tverlendingene ferdes lite til fots. Side 23, 1.avsnitt 3.spalte:presiser hvilket kryssområde det er snakk om. Det samme i 1.avsnitt 4.spalte Side 23, 2.avsnitt 4.spalte: presiser hvor arealet ligger, med referanser til kart. Side 25, 1.spalte: de 3 vekstretningene nummereres som 3. Kommunedelsutvalget har gitt innspill på at arealene vest for Saltstraumveien må forbeholdes boligbygging ( jfr. grunnlagsmateriell dere har fått på oppstartsmøtet). Side 25: Siste setning i 1.spalte slettes. Det er ikke aktuelt å revurdere nedleggelse av Løding skole. Side 25: konsentrert boligbebyggelse rundt ny togstopp vil ikke ha nok areal hvis ikke landbruksareal skal omdisponeres og det er ikke aktuelt. Dessuten må vi ta hensyn til markagrensen Side 27, 2.spalte siste avsnitt: Kommunen er opptatt av at bebyggelsen samles i tråd med tanker rundt bærekraft og sunn kommuneøkonomi. Arealene vest for Saltstraumveien er positiv for boligbygging av flere årsaker: nærhet til skole og aktivitet (idrett, friluftsliv), orientering mot fjorden, av bebyggelse og mulighet for billigere boliger pga eksisterende infrastruktur og enklere grunnarbeid. Tverlandet kommunedelsutvalg har også gitt innspill på at boligbygging er ønskelig her. Votering Enstemmig. Vedtak Generelle bemerkninger til stedsanalyseutkastet: Bodø kommune skal ikke oppdatere kommunedelplan, dette er 1.gang det utarbeides kommunedelplan på Tverlandet. Gammel kystriksvei 17 er ikke fylkesvei med kommunal vei har ennå ikke fått navn. Beboerne i strøket kaller den Saltstraumveien Vi skal holde oss konsekvent til navnet Tverlandet tettsted i analysen. Løding, Lahaugen, Furuhaugen etc betegner de ulike boligområdene.

4 Ordet «knoll» er et ukjent begrep for oss. Vi foretrekker at ordet «haug» brukes i stedsanalysen. Ta med et oversiktskart hvor alle navn som refereres, er avmerket. Ikke alle som skal lese analysen er lommekjent på Tverlandet. Kart side 7: alle satelitter bør tegnes inn på kartet Kart side 10: alle identitetsskapende element må tas med; Løding barnehage, grusbanen øst for Kjerran, kulturminner i Hopen bl.a Det er ønskelig å betegne Tverlandet som lokalsamfunn i stedet for tettsted. Knutepunkt: skille mellom nye og gamle knutepunkt. Knutepunktet med nybrua og ny RV 17 tas med. Likeså inngang til Nasjonalparken Det er kanskje feil fokus å vektlegge strøket rundt bensinstasjonen for mye som et sentrum. Trolig vil bensinstasjonen etter hvert orientere seg ut i randsonen av Tverlandet (mot vest eller øst). Strøket rundt bensinstasjonen genererer mye kommers i dag men kanskje ikke om 10 år. Det historiske sentrum dette strøket tidligere har vært vil neppe gi grobunn for en oppblomstring av sentrumsfunksjoner hvis/når bensinstasjonen flytter. Det er større sannsynlighet for at rundkjøringen ved nybrua blir et sentrum hvis det åpnes for forretningsaktivitet her. Tverlandet har lang strandsone, men oppleves som ei innlandsbygd. Det er ønskelig at stedsanalysen orienterer seg mer mot fjorden. Hvordan styrke Tverlandets nærhet til havet? Kapitlene F og G er ikke skrevet Det kommer fram i analysen at Tverlendingene kjører fra dør til dør, og dette legges til grunn i analysearbeidet. Kommunedelsutvalget avkrefter at dette er tilfelle. Tvert imot er Tverlendingene aktive i å bevege seg til fots. Analysen må gjøres mer oversiktlig (når det beskrives 3 vekstretninger må disse klart skilles fra hverandre med nummerering) og mer subjektiv (jeg kommer tilbake til dette i gjennomgangen av hvert enkelt kapittel) Både små og store tomter etterspørres på Tverlandet. I dag er bygningsmassen temmelig homogen som det kommer fram i analysen. Kommunen er opptatt av at bebyggelsen samles i tråd med tanker rundt bærekraft og sunn kommuneøkonomi. Men dette er ikke i motstrid med variasjon i tomtestørrelse. Gjennomgå sidene med mye tekst(s 19,21,23,25 og 26). Vi ønsker at innholdet skal være lett tilgjengelig gjennom kartbruk og punktlister. Spesifikke kommentar til stedsanalyseutkastet: Kart side 8: tegn inn alle sentrale knutepunkt og landemerker Kart side 12: tegn inn nybrua E-knutepunkt: 1.avsnitt i 2.spalte: Tas ut i sin helhet slik det er formulert. Det kan alternativt formuleres slik: Atkomsten inn til Tverlandet tettsted ved Rema 1000 kan strammes opp og tydeliggjøres. Side 20: Dette kartet kan tenkes å komme inn tidligere i analysen. Side 21, 2.avsnitt De seinere år tas ut i sin helhet. Erstattes med: Senterområdet må utvikles videre etter detaljert planlegging hvor trivselsfaktorer og estetikk ute vektlegges. Side 21, 3.avsnitt siste setning tas ut. Vi er uenig i at flytting av skolen ikke vil styrke Tverlandet sentrum. Den nye skolen vil få en allaktivitetsfunksjon som vil generere mye aktivitet utover skoletid.

5 Side 23: uklar formulering siste setning i 2.avsnitt i 1.spalte. Bygger sannsynligvis på feil oppfatning om at Tverlendingene ferdes lite til fots. Side 23, 1.avsnitt 3.spalte:presiser hvilket kryssområde det er snakk om. Det samme i 1.avsnitt 4.spalte Side 23, 2.avsnitt 4.spalte: presiser hvor arealet ligger, med referanser til kart. Side 25, 1.spalte: de 3 vekstretningene nummereres som 3. Kommunedelsutvalget har gitt innspill på at arealene vest for Saltstraumveien må forbeholdes boligbygging ( jfr. grunnlagsmateriell dere har fått på oppstartsmøtet). Side 25: Siste setning i 1.spalte slettes. Det er ikke aktuelt å revurdere nedleggelse av Løding skole. Side 25: konsentrert boligbebyggelse rundt ny togstopp vil ikke ha nok areal hvis ikke landbruksareal skal omdisponeres og det er ikke aktuelt. Dessuten må vi ta hensyn til markagrensen Side 27, 2.spalte siste avsnitt: Kommunen er opptatt av at bebyggelsen samles i tråd med tanker rundt bærekraft og sunn kommuneøkonomi. Arealene vest for Saltstraumveien er positiv for boligbygging av flere årsaker: nærhet til skole og aktivitet (idrett, friluftsliv), orientering mot fjorden, av bebyggelse og mulighet for billigere boliger pga eksisterende infrastruktur og enklere grunnarbeid. Tverlandet kommunedelsutvalg har også gitt innspill på at boligbygging er ønskelig her.