Prosjekt Saltens Flora kartlegging av floraen i Saltdal 2014 og status for floraprosjektet per

Transkript

1 Prosjekt Saltens Flora kartlegging av floraen i Saltdal 214 og status for floraprosjektet per Trond Skoglund, Meløysjøen, 8157 Meløy e post: trskoglu@online.no 1. februar 215 Innledning Aktiviteten i Prosjekt Saltens Flora (PSF) og plantefunn i prosjektområdet er beskrevet i flere artikler publisert i det nordnorske botaniske tidsskriftet Polarflokken og gjort tilgjengelige som pdf filer på prosjektets nettside Skoglund & Nettelbladt (29) beskriver aktiviteten i årene 23 27, mens Skoglund (214) gir en oppsummering av årene Registreringssamling på Rognan Sommeren 214 arrangerte Prosjekt Saltens Floras (PSF) en registreringssamling i Saltdal kommune. I alt 22 personer deltok, se tabell 1. Tabell 1. Deltakere på Prosjekt Saltens Floras samling på Rognan juli 214. Amundsen, Cathrine (CA) Tromsø Nettelbladt, Mats G. (MN) Arjeplog Bjørklund, Per K. (PB) Bardufoss Norum, Lars (LN) Bodø Brattland, Eli (EB) Halsa Olsen, Aud Borgsø (AO) Bodø Brun, Knut (KB) Rognan Rønning, Gunhild (GR) Beitstad Dalen, Lars (LD) Ølensvåg Skoglund, Trond (TS) Meløy Dalen, Randi (RD) Ølensvåg Stensland, Magne (MS) Moldjord Henriksen, Espen O. (EH) Bodø Strand, Kjartan (KSt) Straumen Isachsen, Anne Marit (AI) Bodø Swensen, Kjersti (KSw) Lillehammer Isachsen, Live (LI) Saura Tveiterås, Øyvind (ØT) Kabelvåg Knutssøn, May-June (MK) Bodø Vik, Helga (HV) Bodø Kristensen, Per Martin (PK) Saura Østerkløft, Bernt-Gunnar (BØ) Bodø Formålet med samlinga var å registrere plantelivet i en del utvalgte områder i Saltdal kommune, fra Dverset i nord til Saltfjellet i sør. De 22 deltakerne ble fordelt på seks lag: Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Bernt Gunnar Mats Trond Per K Lars D Aud Anne Marit Live Knut Randi Magne Eli Lars N Helga Per M Øyvind Gunhild Kjersti Cathrine Espen Kjartan May June Side 1 av 11

2 Kartlagte områder 24 atlasruter ble undersøkt under samlinga i Saltdal, se også kart i figur 1. Tabell 2. Kartlagte områder i Saltdal kommune 214. Nr Område Atlasrute Observatører Dato FØR ETTER 1 Semska BØ, AI, LN Kjemåvatnet PB, ØT, RD Lønsdal-Dypen NR TS, KB, KSt, PK Junkerdalen sør PB, ØT, RD Junkerdalsura øst AO, EB, KSw / TS, KB, PK 24.7/ Junkerdal TS, KB, PK Skaitidalen MN, HV, LI Arggaláj LD, RD Kjeggen NR - Lifjell MN, EH, HV, LI Salberg LD, RD Skiejdevagge LD, RD Jarbrudalen LD, MK, GR, MS Storengdalen LD, MK, GR, MS Salfjellet nord LD, RD Salfjellet øst LD, RD Sørdalen AO, EB, KSw Balvatnet vest LD, RD Drageid LD, MK, GR, MS Nes-Krykkjo AO, EB, KSw Skar-Nestbyfjellet BØ, CA, LN, AI / BØ, AI, LN, PK, LI 24.7/ Knallerdalen vest PB, ØT, RD Fiskvågvatnet NR-Rognan MN, EH, HV, LI Østerdalen LV BØ, AI, LN Dverset TS, KB, KSt, PK / BØ, AI, LN 24.7/ Nummerering av atlasrute i henhold til Observatørenes initialer er forklart i tabell 1 på side 1. De to kolonnene til høyre i tabellen viser antall observerte arter i atlasrutene før og etter 214-sesongen, basert på tall fra Atlasrutene 8, 1, 11, 14, 15 og 17 er undersøkt av Randi og Lars Dalen Side 2 av 11

3 Figur 1. Kartlagte områder i Saltdal 214, se beskrivelse i tabell 2. Side 3 av 11

4 Metodikk og rapportering I hvert område ble alle observerte karplantearter notert. De fleste vanlige arter registreres bare en gang i hvert område. Rødlistearter og regionalt sjeldne arter er registrert med nøyaktig UTM for hver forekomst. Tabell 3 viser en oversikt over rødlistearter og noen regionalt sjeldne arter som ble observert. Alle forekomster av fremmede arter i kategoriene SE (Svært høy risiko) og HI (Høy risiko) ble registrert med nøyaktig UTM for hver forekomst. Tabell 4 viser en oversikt over fremmede arter som ble observert. Kritiske arter ble samlet inn for nærmere gransking og artsbestemmelse. Om lag 2 plantebelegg ble presset og sendt til Tromsø museum. Der vil materialet bli kontrollert og oppbevart i det offentlige herbariet, tilgjengelig for vitenskapelige formål. Alle registrerte funn, totalt om lag 4 1 observasjoner, er lagt inn i rapportsystemet på I alt ble det observert 56 karplantetaksa. Rødlistearter og regionalt sjeldne arter Arter på «rødlista» kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne i Norge. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer, som reduksjon og oppstykking av leveområder, som fører til at arter får en økt risiko for å dø ut. I Saltdal ble 1 ulike rødlistearter observert, noen av disse på flere lokaliteter, se tabell 3. Her er det også tatt med noen arter som er sjeldne i Salten. Tabell 3. Forekomster av rødlistearter og regionalt sjeldne arter i Saltdal Art Kategori Funnsted Snøgras VU 5 obs. i området Salberget-Salfjellet og Storengskaret Brannmyrklegg NT 2 obs. på nordsida av Salfjellet Finnmarksfrøstjerne NT 1 obs. på Dverset Grannsildre NT 6 obs. i området Salberget-Balvatnet Grynsildre NT 4 obs. i Arggalajvagge, Salfjellet, Salberget og Skiejdevagge Kalklok NT 3 obs. i Østerdalen LV, Salfjellet og vestsida av Balvatnet Klåved NT 5 obs. på Brenne, Kvæl og Kjeggen Lodnemyrklegg NT 1 obs. på Salfjellet Nebbstarr NT 1 obs. ved Fiskvågvatnet Snøsoleie NT 4 obs. i området Salberget-Balvatnet Rødlistekategorier: VU = sårbar, NT = nær truet. Regionalt sjeldne arter Funnsted Åkergråurt 1 obs. på Rognan jernbanestasjon. Sist funnet i Saltdal i Belegg. Murburkne 1 obs. på Nes. Tidligere bare funnet i Saltdal av sogneprest Søren Christian Sommerfelt tidlig på 18-tallet. Belegg. Beitestarr 1 obs. ved Øksengården. Ny for Saltdal. Belegg. Veikveronika 1 obs. i Kjeggen NR. Sist funnet i Saltdal i 1916, da Randor Eretius Fridtz samlet den inn fire steder i kommunen. Belegg. Dvergmaure 1 obs. i Fiskvågvatnet NR. Få funn i Salten. Belegg. Kvastsveve cf. 1 obs. i Junkerdal. Få funn i Nordland. Belegg, må granskes av spesialist. Kjevlestarr 2 obs. ved Fiskvågvatnet og Nestbyfjellet. Opptrer spredt i Salten. Belegg. Side 4 av 11

5 Figur 2. Murburkne (Asplenium ruta muraria) ble funnet Aud Borgsø Olsen, Kjersti Swensen og Eli Brattland i Høglia ved Nes. Den lille bregnen er tidligere bare funnet i Saltdal av sogneprest Søren Christian Sommerfelt en gang tidlig på 18 tallet. Foto: Eli Brattland Figur 3. Kjartan Strand, Per Martin Kristensen og Knut Brun kartlegger floraen i skogsliene vest for Øksengården. Foto: Trond Skoglund Side 5 av 11

6 Fremmede arter Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Ved å fortrenge hjemlige arter og forstyrre økosystemene, kan fremmede arter endre norsk natur. 2 ulike fremmede arter ble observert i Saltdal. Av disse er ni vurdert av Artsdatabanken å ha «svært høy risiko» (kategori SE) for norsk natur, mens tre har «høy risiko» (kategori HI), se tabell 4. Fremmede arter i kategoriene SE og HI står på den norske svartelista. Tabell 4. Forekomster av fremmede arter i Saltdal Art Kategori Funnsted Balsampoppel SE 1 obs. i Fiskvågflåget Blankmispel SE 1 obs. i Fiskvågflåget Blåleddved SE 3 obs. i Fiskvågflåget, Lifjell og Junkerdal Europalerk SE 2 obs. i Fiskvågflåget og Kjeggen Hagelupin SE 1 obs. ved Botnvatnet Hagerips SE 2 obs. på Drageid og Sørdal Rynkerose SE 1 obs. ved Botnvatnet Ugrasmjølke SE 1 obs. på Rognan jernbanestasjon Vinterkarse SE 1 obs. i Junkerdalen Bladfaks HI 1 obs. ved Kjeggen, E6 Hagestemorsblom HI 1 obs. på Lifjell gård Rognspirea HI 2 obs. på Røkland og Lifjell gård Prakthjelm PH 1 obs. ved Krykkjovatnet Rabarbra PH 1 obs på Skar Sandskrinneblom PH 2 obs. i Skaitidalen og langs bilveien mot Skaiti Sibirvalmue PH 1 obs. på Lifjell gård Skogforglemmegei PH 4 obs. på Nes, Junkerdalen, Skar og Dverset Lutzgran LO 1 obs. ved Fiskvågflåget Stormaure LO 3 obs. på Fiskvågflåget, Botnvatnet og Junkerdalen Tunbalderbrå LO 7 obs. på Fiskvågflåget, Dverset, Kristendalsnes, Drageid, Sørdalen og Junkerdalen Svartelistekategorier: SE = svært høy risiko, HI = høy risiko, PH = potensielt høy risiko, LO = lav risiko. Fremmede arter i kategoriene SE og HI står på den norske svartelista. Tidsbruk Under samlinga i Saltdal ble det utført 74 timeverk feltarbeid / etterarbeid. I løpet av høsten 214 er det utført i snitt to timeverk per kryssliste under innlegging av observasjoner i rapportsystemet på totalt 48 timeverk, 2 timer etterarbeid med beleggsmaterialet, samt 2 timer til utarbeiding av rapport og regnskap. Totalt har Prosjekt Saltens Flora utført 828 timeverk dugnadsarbeid i forbindelse med registrering av plantelivet i Saltdal i 214. Dette tilsvarer 13 dagsverk. Her er ikke planlegging og forberedelser i forkant av samlinga tatt med. Side 6 av 11

7 Figur 4. Aud Borgsø Olsen og Kjersti Swensen samler vannplanter i Littjvatnet ved Vassbotnfjell. Foto: Eli Brattland Figur 5. Springfrø (Impatiens noli tangere) ble funnet på Dverset i 214. Den er nå kjent på 15 lokaliteter i nordlige deler av Saltdal kommune, fra Os i sør til Kvænflåget i nord. Foto: Trond Skoglund Side 7 av 11

8 Status for floraprosjektet ved utgangen av 214 Nordland er det fylket i Norge med flest antall karplanteobservasjoner innlagt i rapportsystemet på artsobservasjoner.no. Av totalt 22 nordlandsobservasjoner (fig. 6), er 158 lagt inn med formål Prosjekt Saltens Flora, det vil si av observatører tilknyttet prosjektet Figur 6. Antall karplanteobservasjoner totalt i hvert fylke per Kilde: Artsobservasjoner.no Figur 7. Fylkesvis tilvekst av karplanteobservasjoner i 214. Kilde: Artsobservasjoner.no. Side 8 av 11

9 År Figur 8. Antall PSF observasjoner årlig i perioden Kilde: Artsobservasjoner.no. Av totalt karplanteobservasjoner i Nordland i 214 (fig. 7), er gjort av PSFobservatører (fig. 8). Figur 9 viser økningen i det totale antall karplanteobservasjoner i hver av de ti prosjektkommunene i årene I Saltdal økte antall observasjoner med 4933 i løpet av 214, slik at det ved utgangen av 214 er totalt observasjoner i Saltdal Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tysfjord Figur 9. Figuren viser økning i det totale antall karplanteobservasjoner i hver av de ti prosjektkommunene i årene I Saltdal økte antall observasjoner med 4933 i løpet av 214. Kilde: Artsobservasjoner.no. Side 9 av 11

10 Figur 1. Skjematisk framstilling av de 734 atlasrutene i Salten med antall observerte karplanter i hver rute per Et detaljert kart over atlasrutene med antall observerte arter kan lastes ned fra nettsida Kilde: artsobservasjoner.no/vekster arter 1 99 arter arter arter arter >4 arter Før Etter Figur 11. Rutestatus i det geografiske området til PSF før og etter 214 sesongen. Kilde: artsobservasjoner.no/vekster +3 1 Side 1 av 11

11 Figur 1 gir en skjematisk oversikt over de 734 atlasrutene i prosjektområdet, med antall observerte karplantearter i hver rute per 31. desember 214. De røde rutene er såkalte nullruter, det vil si atlasruter hvor det i henhold til artsobservasjoner.no ikke er observerte noen karplanter. Prosjektområdet har 155 nullruter, se figur 11. Det tilsvarer 21 % av det totale antall atlasruter. Det er 159 gule atlasruter i prosjektområdet, hvor det er observert mellom 1 og 99 karplantearter. I 42 av 734 atlasruter (57,2 %) er det registrert mer enn hundre plantearter. Disse er vist med grønn farge og ulike blåfarger i fig. 1 og 11. Antall atlasruter hvor det observert 4 eller flere karplantearter, er redusert fra fem til fire i løpet av 214. Dette skyldes at antall arter i atlasrute Tvervik i Beiarn, av en eller annen årsak ble redusert fra 4 til 399. Et detaljert kart over atlasrutene med antall observerte arter kan lastes ned fra nettsida Takk Prosjekt Saltens Flora retter en stor takk til Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), som har støttet kartleggingsarbeidet i Salten gjennom flere år. I 214 mottok vi 25 kroner til dette arbeidet. Saltdal kommune takkes for at vi vederlagsfritt fikk benytte Rognan ungdomsskole som base. Litteratur Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 29. Prosjekt Saltens Flora florakartlegging i Salten Polarflokken 31 (2): Skoglund, T Prosjekt Saltens Flora status 213. Polarflokken 35 (2): Figur 12. Kveldsarbeid på Rognan ungdomsskole. May June Knutssøn (fra venstre), Gunhild Rønning, Lars Dalen og Magne Stensland går gjennom dagens feltnotater og artsbestemmer plantebelegg.. Foto: Trond Skoglund Side 11 av 11