Rapportering til Utdanningsmeldingen Det juridiske fakultet

Transkript

1 Rapportering til Utdanningsmeldingen Det juridiske fakultet Ved Det juridiske fakultet har vi følgende studieprogram Masterstudiet i rettsvitenskap (5 - årig integrert masterutdanning, 300 sp) LLM- program i miljø og havrett (engelskspråklig masterprogram, 90 sp) PhD-utdanning i rettsvitenskap (opplæringsdel, 30 sp) Rapporten omfatter status og analyser fra masterstudiet i rettsvitenskap og status og analyser fra, LLMprogrammet i miljø og havrett og skal sammen med rapport fra Phd utdanningen videreformidles til universitetsstyret innen På grunn av arbeidet med, og gjennomføring av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø, ble der ikke gitt spesifikke styringssignaler for studieåret 2009/2010. Det ble imidlertid presisert at fakultetene måtte videreføre kvalitetssikringsarbeidet ved enhetene, og fortsatt ha et særlig fokus på gjennomstrømming og rekruttering. Utdanningsmeldinga er tidligere sendt ut til Studieutvalgets medlemmer Masterstudiet i rettsvitenskap Studenttall og rekruttering Masterstudiet i rettsvitenskap har godt søkertilfang til sine 100 plasser. For 2009, var det totalt 1722 som søkte masterstudiet i rettsvitenskap, av disse hadde 279 søkere jusstudiet i Tromsø på førsteprioritet. Dette utgjør om lag 2,8 søkere pr studieplass, noe vi må si oss godt fornøyd med. Gjennomføring og frafall Opptaket til masterstudiet i rettsvitenskap skjer via Samordna opptak. Som nevnt er søkertilfanget til jusstudiet god, og vi konstaterer at søkerne er godt kvalifiserte. Poengrensen for ordinære førstegangsvitnemålssøkere var for 2009 på 47,8 poeng. Dette er en liten nedgang fra i 2008, der tilsvarende poengrense var på 51,9. Variasjonen her er vanskelig å forklare utover at det ligger innenfor en akseptabel variasjoner fra år til år. Masterstudiet i rettsvitenskap har 100 studieplasser, og vi har valgt en opptaksprosedyre med såkalt overbooking. Dette gjøres ut fra den hensikt å få best mulig kvalifiserte søkere til våre 100 plasser, samt at vi tar høyde for en naturlig avskrelling av studenter første studieår. Dette innebærer at vi tilbyr flere enn 100 studieplass ved hovedopptaket. Erfaringsmessig er det en del søkere som faller fra i tiden fra hovedopptaket skjer (20 juli) til semesterstart en måned etter fordi de heller velger å takke ja til konkurrerende studier. For 2009 registrerte 127 studenter seg på første studieår. Studieutvalget har gjennom flere år fulgt med gjennomføring og frafall i første studieår, og vi konstaterer at det er et sted mellom studenter som faller fra i løpet av første studieår. Dette mener vi er innefor hva som er en naturlig utvikling i forhold til hvilken motivasjon, og innsats som forventes av studentene allerede fra starten av. Det er et langt studie - løp, som krever stor innstas og tilstrekkelig motivasjon for gjennomføring. Oppfyllingsgraden for studentene på masterstudiet er meget god. Denne beregnes ut fra antall registrerte studenter høsten 2009 og full kapasitet. Full kapasitet ved masterstudiet er 500 studenter.

2 For 2009 var denne på 104 %. At oppfyllingsgraden er over 100 %, skyldes at vi har noen flere registrerte studenter enn full kapasitet (522). Oppfyllingsgraden indikerer at vi har lite frafall fra masterstudiet. Studiepoengproduksjonen var for 2009 på 399,8. Dette tallet fremkommer ved at man legger sammen det totale antall produserte studiepoeng for 2009, og deler disse på 60 studiepoeng enheter. Fakultetet har våren 2010 vedtatt følgende måltall for masterstudiet: 1. studieår: studieår: studieår: studieår: studieår: 65 Totalt: 410 Måltallene forsøker å gi et reelt anslag av antall studenter på det enkelte studieår, slik at det er mulig å planlagge undervisningsressurssene på en god måte. Måltallene tar høyde for avvik fra normal studieprogresjon som stryk til eksamen, sykdom, permisjon, samt de som tar valgdelen ved andre læresteder i Norge, og utlandet. Vi konstaterer at antall studiepoengproduksjon ligger nært opp til fakultetets måltall for studiet. Dette må vi si oss fornøyd med. Studieprogramporteføljen Masterstudiet i rettsvitenskap (5 - årig integrert masterutdanning, 300 sp) LLM- program i miljø og havrett (masterprogram, 90 sp) PhD-utdanning i rettsvitenskap (opplæringsdel, 30 sp) Fakultetet har tre studieprogram, og har ingen umiddelbare planer om å opprette flere. Implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Kvalitetssystemet er implementert fullt ut ved fakultet. Det er innarbeidet gode rutiner for evaluering og rapportering. Vi er av den oppfatning at systemet er godt kjent både blant studenter og ansatte. Når det gjelder studentene er det verd å merke at Studieutvalget ved fakultetet ble tilkjent Utdanningsprisen for Begrunnelsen for at fakultetet ble tildelt prisen var at studentene i stor grad er involvert i alle prosesser som er av betydning for deres studiehverdag. Vi har et nært og godt samarbeid med studentene når det gjelder kvalitetssikring av studiene. Når det gjelder fakultetets prosedyrebeskrivelser er disse stort sett på plass. Det arbeides kontinuerlig med forbedring og justering av eksisterende prosedyrebeskrivelser. For neste studieår vil vi prioritere en gjennomgang av våre nettsider på dette området. Evaluering av studieprogram og emner Dette anser vi for å være en av de viktigste oppgavene for programstyret. For at evalueringen av studieprogrammene og emnene skal fungere godt er vi helt avhengi av innspill og engasjement fra studentene. Juridisk studentutvalg gjør her en meget viktig jobb med å rekruttere studenter til tillitsmannsoppgaver, samt å skolere dem i kvalitetssikringsarbeidet. Uten denne involveringen fra studentenes side vil vi ikke få mulighet til å videreutvikle og kvalitetssikre studiene på en god måte.

3 Det gjennomføres samtalebaserte evalueringsmøter hvert semester. I tillegg benytter vi oss av evalueringsskjemaer fra studenter og lærere på all undervisning. Det har vært utfordringer knyttet til innkomne skjemaer fra eksterne lærere, men her har vi tatt administrative grep for å bedre svarprosenten fra denne gruppen. Konkret informeres det i eget brev til de eksterne timelærerne om hvorledes evalueringsarbeidet foregår, og den enkeltes lærer ansvar her (sørge for å studentene besvarer utdelte skjemaer, samt at lærer fyller ut et eget lærerevalueringsskjema). Videre får den enkelte timelærer utdelt evalueringsskjemaer i det de ankommer fakultetet for å få gjestenøkkel/gjestekontor. Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen 2009/2010 viste at % av kandidatene fra Det juridiske fakultet var meget godt fornøyde med jussutdanningen ved Universitetet i Tromsø. De anså utdanningen som relevant. I tillegg anså kandidatene at utdanningen sikrer gode kvalifikasjoner i muntlig og skriftlig framstillingsevne, selvstendig arbeid, strukturere og effektivisere tidsbruken samt å utvikle evnen til å arbeide under press. De områdene kandidatene fra Det juridiske er mindre tilfredse med er kvalifikasjoner i fremmedspråk, samt kvalifikasjoner i IT- kompetanse. Dette er momenter vi må ta med oss videre når studiet skal videreutvikles. Innslag av internasjonalt pensum i de ordinære delene av masterstudiet må vurderes. Læringsmiljøarbeid Læringsmiljøet ved fakultetet tas opp jevnlig med studentene. Både i de månedlige møtene med Juridisk studentutvalg og i de samtalebaserte evalueringsmøtene i slutten av hvert semester. Studentene fremholder at det er et godt læringsmiljø ved Fakultetet. Forholdene er relativt små og oversiktelige. Det er imidlertid et stort fokus på karakterer noe som gjør at mange studenter sliter med bla. eksamensangst i forkant av eksamen. Dette forsøker vi å bøte på med skolering av våre studiekonsulenter og samarbeid med Studentrådgivningen. Vi tror også at det enorme karakterfokuset bidrar til en del særlige problemstillinger som vi ved vårt fakultet ser i større grad enn andre. Eksempelvis ser vi at vi har et sort antall saker som gjelder tilrettelegging ved eksamen, klagesaker etter sensur og stort omfang av gjentak av allerede beståtte eksamener. Disse utfordringene trekker mange ressurser hos oss, og det er en kontinuerlig diskusjon i vårt fagmiljø hvordan man kan imøtekomme disse utfordringene på best mulig måte. Annet Overholdelse av sensurfrister. Fakultetet har til enhver tid stort fokus på å overholde sensurfristene. Det har imidlertid vist seg at det kan være problematisk i forhold til klagesensur, som går gjennom sommerferien, da store deler av sensorkorpset avvikler ferie. Det er iverksatt rutiner som innebærer at sensoroppdrag til ordinær eksamen kun gis, dersom sensorene også er villige til å påta seg klagesensur. Det blir orientert skriftlig om de sensurfrister som gjelder. Klagesaker År Klagesaker

4 Vi ser at det er en formidabel økning i antallet klagesaker, noe som utgjøre en stor utfordring både med tanke på bruk av ressurser, og selve den praktiske gjennomføringen av klagesaksbehandlingen. Vi mener at det store fokus som har vært rettet mot selve klageinstituttet i den senere tid har bidratt til den store økningen ved vårt fakultet. Videre har pålegget om å benytte blindsensur i klageomgangen feilaktig bidratt til en oppfatning blant studentene om at det lønner seg å klage. Fakultetet innehar fremdeles den prinsipielle holdning om at praktiseringen av blindsensur i klageomgangen er lovstridig. Klageinstituttet er en rettighet som studentene har, og kan ikke innskrenkes på noen som helst måte. Vi er også pålagt å benytte ekstern sensor i klageomgangen jf eksamensforskriftens 39. Dette betyr at vi må ut av universitetet, til domstoler, påtalemyndighet og advokater for engasjere klagesensorer. Aller helst skal disse også ha vært med i den opprinnelige sensuren. Det sier seg selv at når vi nå nærmer oss 100 klagesaker, så må vi også engasjere det samme antall eksterne sensorer. Denne gruppen praktiserer rettsferie på det tidspunktet klagesensuren foregår (juli måned) og dette gjør det ekstremt vanskelig å finne godt kvalifiserte personer til denne viktige oppgaven. Vi vil jobbe for å finne praktiske løsninger på dette, og vil prioritere rettssikkerhetsmessige gode løsninger som tar hensyn til disse spesielle forhold. Gjentak av eksamener Det juridiske fakultet har høy grad av gjentak av allerede beståtte eksamener. Gjentak beregnes ut fra antall ganger studentene har framstilt seg til eksamen. Alle som avlegger eksamen i et emne får registrert ett tellende forsøk i det aktuelle emnet. Tellende forsøk innebefatter også studenter som ikke møter til eksamen, ikke leverer deleksamen innen fristen, eller trekker seg etter at annulleringsfristen er utløpt, jf. Forskrift for eksamen 16. Erfaringene våre viser likevel at de aller fleste som tar eksamen på nytt har bestått det aktuelle emnet tidligere. På fellesdelen av Masterstudiet i rettsvitenskap (1. 4. studieår) avholdes alle ordinære prøver, med unntak av ex.fac. i vårsemesteret, i alt ni prøver. Våren 2010 møtte gjennomsnittlig 101 studenter på hver prøve. I gjennomsnitt hadde 28 % framstilt seg til samme prøve tidligere. En så høy gjentaksprosent er uheldig av flere grunner. Det er for det første ressurskrevende for fakultetet. Videre viser det seg at gjentaksstudentene gjerne ikke oppnår bedre karakter enn de allerede har. En ytterligere uheldig konsekvens er at studentene utilsiktet forsømmer det faget de skal ta ordinært, som de i neste runde kanskje ønsker å ta på nytt. Fakultetet vil se på muligheten for å innskrenke muligheten til å ta opp igjen eksamener som allerede er bestått. Dette er et arbeid som vil påbegynnes neste studieår. Tilrettelegging til eksamen Fakultetet behandlet 20 saker om tilrettelegging til eksamen, våren Siden saksfeltet ble delegert til Fakultetet tok det noe tid å sette seg inn i gjeldende regelverk og saksbehandlingsrutiner. Den største utfordringen i forhold til dette saksfeltet var å få inn tilstrekkelig gyldig dokumentasjon før vedtak kunne fattes. Vi vil igjen peke på viktigheten av likebehandling av disse sakene mellom enhetene, og det er viktig at Universitetets saksbehandlere på området jevnlig blir skolert, slik at lik praksis i størst mulig grad oppnås.

5 LLM programmet i miljø og havrett kull 2009/2010 Studenttall og rekruttering Programmet markedsføres aktivt opp mot partnerinstitusjoner, det benyttes nettforum samt word of mouth. Markedsføringen er ment å henvise til nye og informative nettsider særlig laget for programmet. Vi ser at dette er en virkningsfull markedsføring. Videre er det enklere å benytte seg markedsføring via web med tanke på oppdatering. Brosjyrer og plakater er kostbart, og blir raskt utdatert. Programmet har hatt en jevn vekst i antall søkere, til tross for at det er et ungt program. Samtidig er antall plasser på programmet begrenset, hittil har man sett for seg et maksimalt antall aktive studenter på rundt 10 studenter. På sikt bør målet være å øke slik at man når et antall på rundt 20 aktive studenter pr kull. Dette vil være i samsvar med det antall øvrige norske LLM-program har. Gjennomføring og frafall Høst 2008 Høst startet på studiet, 5 fullførte. 10 startet på studiet, 9 har levert/skal levere masteroppgave. Programmet er enda ungt, og det er vanskelig å se hvilke tendenser som vil kunne utvikle seg. Så langt har programmet hatt frafall av en student. Samtidig er det viktig å understreke at studentantallet er lavt, noe som muliggjør god oppfølging av den enkelte student. Programmet er også lagt opp slik at man i størst mulig grad skal tilby en bred tilnærming til fagene, gjennom ikke bare ordinære forelesninger og seminar, men også gjesteforelesninger og ekskursjoner. Dette har fått gode tilbakemeldinger fra studentene. Implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Programmet er kjent med og jobber ut ifra de prosedyrebeskrivelser som foreligger for Det juridiske fakultet. Programmet gjennomfører skriftlig evaluering blant studentene etter gjennomført undervisning, samt tilbakemelding fra forelesere og seminarledere. I tillegg gjennomfører man semestervise evalueringsmøter hvor alle studentene har vært invitert. Imidlertid ser vi at studentene til dels ikke svarer på evalueringsskjema, ei heller møter på evalueringsmøter. Dette kan synes bekymringsverdig, men all den tid de tilbakemeldinger vi får fra studentene er positive, samt at studentene gir uttrykk for at det er enkelt å gi tilbakemeldinger direkte når problemer oppstår, synes dette å være tilfredsstillende for disse. Det er vanskelig å se hvordan man kan få flere tilbakemeldinger fra studentene. Det å gi tilbakemelding er ikke obligatorisk, ei heller kan vi forplikte noen til å delta på evalueringsmøtene. Et alternativ ville kunne være å sette av en time hvor programansvarlig/administrativt ansvarlig gikk gjennom eksamensinfo, etter at undervisningen er avsluttet og før eksamen skal gjennomføres. Der ville man evt. kunne brukt noe tid på å la studentene fylle ut et mer generelt evalueringsskjema, slik at man i alle fall hadde noen tilbakemeldinger for semesteret.

6 Læringsmiljøarbeid Fakultetet har også på dette programmet et ønske og mål om å sikre et godt læringsmiljø for studentene. Temaet har vært tatt opp med studentene, og studentene har blitt oppfordret til å ta kontakt/gi tilbakemelding dersom det er ting som ønskes endret. Samtidig forsøker fakultetet å bidra til at studentene blir kjent og utvikler en god relasjon innad i kullet, gjennom blant annet sosiale happenings hvor både faglige og studenter deltar.