Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010

Transkript

1 FORSVARETS HØGSKOLE Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010 En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater under seleksjonsperioden Annett V. Stornæs og Kari Fasting Rapportserie Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt 03/2011 Befalsskolestidien.indd

2 Forfattere: Annett V. Stornæs og Kari Fasting Utgiver: FORSVARETS HØGSKOLE Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt Trykk: Beta Grafisk as Befalsskolestidien.indd

3 Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater under seleksjonsperioden Annett V. Stornæs og Kari Fasting [15. juni 2011] Befalsskolestidien.indd

4 Befalsskolestidien.indd

5 INNHOLD Innhold FIGUR- OG TABELLOVERSIKT 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL MED STUDIEN... 1 PROBLEMSTILLINGER METODE DESIGN OG DATAINNSAMLING... 3 DATABEHANDLING... 3 UTVALG... 4 ANONYMITET OG ETIKK RESULTATER FRAFALL FRA SELEKSJONSPERIODEN OG OPPTAK TIL SKOLE BLANT DELTAKERE I UNDERSØKELSEN ANDEL OG REGISTRERTE ÅRSAKER Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole Registrerte årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden blant deltakere i undersøkelsen... 6 DEMOGRAFISKE DATA Oppvekstfylke og oppvekstmiljø Sivil utdanning Militær erfaring AKTIVITETS- OG TRENINGSVANER OG VURDERING AV EGNE FYSISKE EVNER I FELT Fysisk aktivitetsnivå Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS INTERESSE FOR VIDERE MILITÆR UTDANNING OG JOBB I FORSVARET DELTAKERNES SYN PÅ HVEM SOM PASSER INN PÅ FORSVARETS SKOLER OG SYN PÅ KVINNELIGE BEFAL Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler Syn på kvinnelige befal DISKUSJON UTVALG REGISTRERTE ÅRSAKER TIL FRAFALL UNDER FOS Data fra tidligere opptak Fysiske testkrav Offisersvurderingen LIKHETER OG FORSKJELLER MELLOM KVINNELIGE OG MANNLIGE DELTAKERE Demografiske faktorer Førstegangstjenesten en arena for rekruttering til Forsvarets skoler? Aktivitetsnivå Vurdering av egen fysiske yteevne under feltøvelse Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal OPPSUMMERING, PRAKTISKE KONSEKVENSER OG VIDERE FORSKNING 44 REFERANSER VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA VEDLEGG 2 TABELLER Befalsskolestidien.indd

6 Befalsskolestidien.indd

7 Figur- og tabelloversikt Figuroversikt Side: Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden 6 Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken) 7 Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS (aspirantperioden) 8 Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse 9 Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS 11 Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS 11 Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS 13 Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste 14 Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole 17 Figur 3.10: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole Figur 3.11: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS 20 Figur 3.12: Utsagn jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS 23 Figur 3.13: Utsagn det er et steg mot videre utdanning på KS 23 Figur 3.14: Utsagn jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass 25 Figur 3.15: Utsagn jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret 25 Figur 3.16: Utsagn jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 26 Tabelloversikt Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS 5 Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten 12 Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på at noen av deres fem beste venner er i gang med eller har gjennomført førstegangstjenesten 15 Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole 16 Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter 18 Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS 21 Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn 29 Tabell 3.8: Syn på kvinnelige befal. 12 utsagn 31 Befalsskolestidien.indd

8 Tabeller i vedlegg 2 Kapittel 2 Metode Tabell 2.1: Antall n og prosent av kvinnelige og av mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS Tabell 2.2: Kvinnelige og mannlige deltakere som er født i et annet land enn Norge som har oppgitt sitt fødested i andre deler av verden Tabell 2.3: Fødselsår / årskull. Prosentvis fordeling innen kjønn Kapittel 3 Resultater Tabell 3.1 b: Frafall opptaksuke, registrerte årsaker til at deltakerne faller fra Tabell 3.1 c: Registrerte årsaker til at deltakerne faller fra i aspirantperioden Tabell 3.9a: Oppvekstfylke Tabell 3.9b: Deltakernes oppvekstmiljøet Tabell 3.10a: Andel deltakere som har generell studiekompetanse Tabell 3.10b: Deltakernes fagretning på videregående skole Tabell 3.11a: Utdanningsnivået til deltakernes mor Tabell 3.11 b: Utdanningsnivået til deltakernes far Tabell 3.12: Andel deltakere blant kvinner og blant menn med tidligere militær erfaring Tabell 3.13: Deltakere med familiemedlemmer som har førstegangstjeneste Tabell 3.14: Varighet på aktivitets-/ treningsøkter Tabell 3.15: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne Tabell 3.16: Deltakernes rangering av egen yteevne på feltøvelsen under FOS Tabell 3.17: Ønske om videre utdanning og karriere etter endt befalsutdanning. 5 utsagn Tabell 3.18: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn Tabell 3.19a: Deltakernes syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. (3 delt skala) Tabell 3.19b Deltakernes syn på kvinnelige befal ut fra 12 utsagn. (7 delt skala) Kapittel 4 Diskusjon Tabell 4.1: Hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon 2010 Tabell 4.2: Årsaker til at kvinner på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009 Tabell 4.3: Årsaker til at menn på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009 Befalsskolestidien.indd

9 Befalsskolestidien.indd

10 Befalsskolestidien.indd

11 1.0 Innledning Denne rapporten er en del av leveransen fra Forsvarets høgskole Norges idrettshøgskole/ Forsvarets institutt (FHS NIH/F) til prosjekt Forskning på årskull. Prosjektet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt. 1.1 Bakgrunn og formål med studien Prosjekt Forskning på årskull er et oppdrag gitt til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) av Forsvarsdepartementet (FD). Utgangspunktet for oppdraget er St. meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. I denne meldingen pekes det på at Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt (St. meld. nr 36 ( ), s. 5). For å imøtekomme stortingsmeldingen om Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret anses det nødvendig å undersøke ulike faktorer i forhold til hva som motiverer kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret, hvordan kvinner og menn oppfatter Forsvaret og hva det er som gjør at kvinner og menn blir værende eller slutter i Forsvaret (FFI, 2011). Prosjektgruppen i Forskning på årskull består av ulike sivile forskningsinstitusjoner og interne aktører i Forsvaret som er ansvarlig for ulike delprosjekter. Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt (NIH/F) er i denne sammenheng gitt i oppdrag å forske på befalsskolene, og i 2010 ble Befalsskolestudien Felles Opptak og Seleksjon (FOS) 2010 gjennomført. Formålet med Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon 2010 var å undersøke faktorer som synes å hemme og fremme opptak til Forsvarets skoler 1. For å belyse dette ble en kvantitativ kartlegging gjennomført under seleksjonsperiodens tre første dager (opptaksuken) samt et kvalitativt feltarbeid under seleksjonsperiodens feltøvelse med varighet av en uke 1 Forsvarets skoler refererer i denne rapporten til alle Forsvarets skoler (Hærens Befalsskole, Luftforsvarets Befalsskole, Befalsskolen for Sjøforsvaret, Befalsskolen for Sjøforsvaret Ingeniør, Forsvarets Tekniske Befalsskole, Heimevernets Befalsskole UB jeger, Krigsskolen 4-årig operativ, Sjøkrigsskolen 4 årig (marineing/elektronikk/data), Luftkrigsskolen 4 årig, Forsvarets ingeniørhøgskole (FK KKIS), Befalsskolen for etterretning og språk) som er representert ved Felles opptak og seleksjon BS 2010 (FOS BS). 1 Befalsskolestidien.indd

12 (aspirantperioden) (Rones og Fasting, 2011). Målet med studiens kvantitative kartlegging, som presenteres i denne rapporten, var å gi en beskrivelse av kvinner og menn som 1) ble tatt opp på en av Forsvarets skoler etter FOS, 2) falt fra under opptaksuken og 3) falt fra under aspirantperioden Problemstillinger Rapporten besvarer følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling: Hvilke faktorer synes å bidra til å hemme eller fremme kvinnelige og mannlige kandidaters muligheter for opptak til Forsvarets skoler under Felles opptak og seleksjon? Underproblemstillinger: 1. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under opptaksuken? 2. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under aspirantperioden? Er det forskjeller mellom kvinner og menn som ble tatt opp som elever på en av Forsvarets skoler etter FOS og er det forskjeller mellom kvinner og menn som falt fra under seleksjonsperioden FOS i forhold til: 3. demografiske variabler? 4. omfang av fysisk aktivitet? 5. hva fysisk aktivitet og idrett betyr for dem? 6. hvordan de rangerer egen yteevne under aspirantperiodens feltøvelse? 7. interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret? 8. syn på kvinnelige befal? 9. synet deltakerne har på hvem de synes passer og ikke passer som elever på Forsvarets skoler? 2 Disse to gruppene 1) falt fra under opptaksuken, 2) falt fra under aspirantperioden blir slått sammen til en gruppe i enkelte analyser: Denne gruppen vil bli omtalt som: Falt fra under seleksjonsperioden FOS 2 Befalsskolestidien.indd

13 2.0 Metode 2.1 Design og datainnsamling Undersøkelsen ble gjennomført som en elektroniskbasert spørreundersøkelse, basert på standardiserte tester og egenutviklede spørsmål (spørsmålene det rapporteres på her er vedlagt i Vedlegg 1). De fleste spørsmålene var lukkede, men det var også noen åpne spørsmål med mulighet for å utdype svar. Spørreundersøkelsen ble besvart i et klasserom på FOS med ferdig oppsatte datamaskiner med plass til 40 deltakere av gangen. Den elektroniske spørreundersøkelse ble distribuert ved bruk av programvaren Conformit. I tillegg til spørreundersøkelsen ble det hentet inn data på hvem av deltakerne som ble tatt opp og hvem som falt fra under FOS, og årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden. Disse dataene ble hentet fra Vernepliktsverket etter at FOS var gjennomført (Høsten 2010) og plottet inn i SPSS filen med dataene fra spørreundersøkelsen. 2.2 Databehandling Dataene ble behandlet ved å benytte det statistiske analyseverktøyet SPSS versjon 18. Statistiske analyser som ble benyttet er frekvensanalyser og krysstabeller. Forskjeller mellom gruppene ble testet ved bruk av Pearsons kji-kvadrattest. P-verdi på < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. Resultatene er fremstilt ved bruk av figurer samt tabeller. 3 Utfyllende tabeller med signifikansnivå er lagt i vedlegg. 3 Prosentene i hele rapporten og i tabellene i rapporten er rundet av til nærmeste hele tall (unntaket er der hvor andelen som har besvart er mindre enn 0,5 %). 3 Befalsskolestidien.indd

14 2.3 Utvalg Det ble registrert totalt 1503 kandidater første dag under seleksjonsperioden FOS. Av disse var det 1105 (74 %) kandidater som fikk informasjon om Befalsskolestudien og invitasjon til å delta 4. Totalt 1073 (71 %) kandidater takket ja til å delta i spørreundersøkelsen og samtykket i at svarene kunne benyttes til forskning (n=32 samtykket ikke). 22 av deltakerne ble ekskludert fra studien på grunn av duplisering av id nummer eller at id nummer ikke var gyldig. Totalt ble 1051 (70 %) av kandidatene på FOS inkludert i studien, hvorav 920 (88 %) deltakere 5 er menn og 131 (13 %) deltakere er kvinner (Vedlegg 2 Tabell 2.1). 6 Det er disse 920 mannlige og 131 kvinnelige deltakerne som blir beskrevet i denne rapporten. Nesten alle deltakerne (96 %) i studien er født i Norge, og blant de som ikke er født i Norge er den største andelen født i Europa. Deltakernes alder er fra år (median: 19 år). Årskullene 1991 og 1992 utgjør 75 % av alle deltakerne. (Vedlegg 2 Tabell 2.2 og 2.3). 2.4 Anonymitet og etikk Studien er meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle respondentene ble informert om studien muntlig og skriftlig, og informert samtykke ble innhentet i forbindelse med gjennomføringen av den elektroniskbaserte spørreundersøkelsen. Deltakerne ble bedt om å legge inn et ID-nummer før de svarte på undersøkelsen, slik at vi kunne sammenligne svarene til deltakerne som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Det er kun prosjektleder ved Norges idrettshøgskole/forsvaret institutt (NIH/F) som har tilgang på direkte personidentifiserbare data (koblingsnøkkel). NIH/F og Forsvarets forskningsinstitutt har tilgang til datamaterialet (SPSS-fil). 4 De resterende 398 kandidatene fikk av ulike årsaker ikke anledning til å få informasjon om studien og mulighet til å delta i studien. Årsaken til dette var tiden som var til disposisjon for å gjennomføre spørreundersøkelsen under FOS. 5 Studiens 1051 inkluderte respondenter blir enten omtalt som deltakere eller respondenter i rapporten. 6 Vedlegg 2 Tabell 2.1 viser antall og prosent av kvinnelige og mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole og falt fra under de ulike fasene under FOS. 4 Befalsskolestidien.indd

15 3.0 Resultater 3.1 Frafall fra seleksjonsperioden og opptak til skole blant deltakere i undersøkelsen andel og registrerte årsaker Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole Relativt sett falt like mange kvinnelige deltakere (54 %) som mannlige deltakere (53 %) fra under seleksjonsperioden FOS (Tabell 3.1a). Imidlertid faller flertallet av kvinnene og mennene fra i forskjellige perioder i løpet av seleksjonsperioden. Flertallet blant de kvinnelige deltakerne faller fra under første del av seleksjonsperioden (opptaksuken) og flertallet blant de mannlige deltakerne faller fra under siste del av seleksjonsperioden (aspirantperioden) (Figur 3.1). Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. Mann Kvinne Total n % n % n % Tatt opp på skole Frafall under FOS Totalt antall deltakere i spørreundersøkelsen Befalsskolestidien.indd

16 50 40 Mann Kvinne Prosent % Tatt opp på skole Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (signifikante forskjeller mellom kvinner og menn p<0,05) Registrerte årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden blant deltakere i undersøkelsen I opptaksuken blir kandidatene på FOS vurdert ut fra ulike tester som omfatter fysiske tester 7, psykologiske prøver, intervju og helseundersøkelse, og i aspirantperioden blir de blant annet vurdert ut fra hvordan ulike oppgaver løses i felt, herunder aspirantenes lederegenskaper 8. Resultatene fra testene som ble gjennomført i opptaksuken viser at årsakene til frafallet i denne perioden i hovedsak skyldes fysiske tester og psykologiske prøver for både kvinnelige og mannlige deltakere. I tillegg er eget ønske en av hovedårsakene til at de mannlige deltakerne faller fra. Relativt sett er andelen som faller fra blant de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne for hver av disse registrerte årsakene ulik (p<0,05). (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 3.1 b). 7 Utholdenhetstest 3000 meter løp, tre styrketester bestående av sit-ups, push-ups og hang-ups og en 200 meters svømmetest (Forsvaret, 2011a). 8 Befalsskolekandidatene blir målt ut fra sine evner til å 1) Ta initiativ, 2) Håndtere usikkerhet, 3) Skape tillit, 4) Vise omsorg, 5) Ta selvstendige beslutninger (Forsvaret, 2011b). 6 Befalsskolestidien.indd

17 Styrke- og 3000 m test Mann Kvinne 3000 m test Styrketester Svømmetest Psykologiske prøver Eget ønske Intervju Helseårsaker Samlet vurdering Kvalifisert takket nei til annen skole Takket nei til elevplass Andre årsaker Prosent % Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken). Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05) Det er relativt sett flere kvinnelige deltakere (56 %) enn mannlige deltakere (35 %) som faller fra i opptaksuken grunnet fysiske tester (totalt summert alle fire variablene for fysiske tester: styrkeog 3000m test, styrketest, 3000m test og svømmetest ). (Figur 3.2). Resultatene indikerer at det er prosentvis flere som ikke består styrketestene enn 3000 meter testen. Dette gjelder både blant kvinnelige og mannlige deltakere som faller fra i opptaksuken. Blant de kvinnelige deltakerne er det 18 % som stryker på kun styrketesten, mens det er 12 % som stryker på kun 3000 meter testen. Blant de mannlige deltakerne er andelen henholdsvis 15 % stryk på kun styrketest og 5 % på kun 3000 meter test (Figur 3.2). 7 Befalsskolestidien.indd

18 Blant deltakere som faller fra i opptaksuken er det relativt sett flere blant kvinnelige deltakere (26 %) enn blant mannlige deltakere (21 %) som ikke består de psykologiske testene. Motsatt er tilfelle for frafall som skyldes at deltakerne selv ønsker å avslutte opptaksprøvene (kvinner: 10 %, menn 20 %). (Figur 3.2). Under aspirantperioden er hovedårsaken til at de kvinnelige deltakerne faller fra offisersvurderingen av dem. Av totalt 21 kvinnelige deltakere som falt fra under aspirantperioden er det 43 % (n=9) som ikke ble tatt opp på skole på grunn av offisersvurderingen. Av totalt 277 mannlige deltakere som falt fra under aspirantperioden er det 21 % (n=58) som ikke ble tatt opp på skole på bakgrunn av den samme vurderingen. Hovedårsaken til frafallet blant de mannlige deltakerne under aspirantperioden skyldes at de selv ønsker å slutte (52 %). I denne perioden av seleksjonen er det, som i opptaksuken, relativt sett færre blant de kvinnelige deltakerne som slutter av eget ønske (33 %) enn blant menn. (Figur 3.3 og Vedlegg 2 Tabell 3.1 c). Eget ønske Mann Kvinne Offisersvurdering Styrke - og eller 3000 m test Helse Kvalifisert - nådde ikke opp Takket nei til annen skole Takket nei til elevplass Andre årsaker Prosent % Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS aspirantperioden). Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05) 8 Befalsskolestidien.indd

19 3.2 Demografiske data Oppvekstfylke og oppvekstmiljø Deltakerne ble spurt om hvilket fylke de har vokst opp i og hvordan de vil karakterisere miljøet der de har vokst opp (tettbygd strøk, by, jordbruksmiljø osv). De tre fylkene som flest kvinnelige og mannlige deltakere oppgir at de har vokst opp i er Akershus (kvinner: 12%, menn: 17%), Hordaland (kvinner: 14 %, menn: 11 %) og Oslo (kvinner: 10 %, menn 10 %). Alle 19 fylker er representert med deltakere i studien (Vedlegg 2 Tabell 3.9a). Over en tredjedel av deltakerne karakteriserte sitt oppvekstmiljø som tettbygd strøk (38 %) og over en fjerdedel som bymiljø (26 %) (Vedlegg 2 Tabell 3.9b). Det ble ikke funnet forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp til skole eller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS Sivil utdanning Deltakernes utdanning på videregående skole Det er relativt sett flere kvinnelige (92 %) enn mannlige deltakere (79 %) som har generell studiekompetanse (Vedlegg 2 Tabell 3.10 a). Blant deltakerne som ble tatt opp på skole har alle de kvinnelige deltakerne generell studiekompetanse, mens blant det mannlige utvalget er prosentandelen med generell studiekompetanse 78 % (figur 3.4) * Mann Kvinne Prosent % Tatt opp på skole med generell studiekomp Frafall under FOS med generell studiekomp Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. (* signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05,) 9 Befalsskolestidien.indd

20 Flertallet av deltakerne har fagretningen allmenne, økonomiske og administrative fag fra videregående skole (62 %). Det er relativt sett flere kvinnelige (70 %) enn mannlige (56 %) deltakere som ble tatt opp på skole som har denne fagretningen. Blant de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne som falt fra er det relativt sett like mange (65 %) som har fagretningen allmenne, økonomiske og administrative fag. (Vedlegg 2 Tabell 3.10 b). Idrettsfag er den fagretningen som nest flest av deltakerne har fra videregående skole (18 %) (ikke forskjell mellom kvinner og menn). Relativt sett er det en større prosentandel blant både de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne (22% blant begge kjønn) som ble tatt opp på skole som har idrettsfag, enn blant kvinnelige (14%) og mannlige deltakere (17 %) som falt fra under seleksjonsperioden. Den tredje største fagretningen fra videregående skole er elektrofag. Av de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er det 18 % som har fagretningen elektrofag. Blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole er det ingen med elektrofag. (Vedlegg 2 Tabell 3.10 b) Foreldrenes utdanningsnivå Mors og fars utdanning ble brukt som mål på deltakernes bakgrunn. Resultatene indikerer at både de kvinnelige og de mannlige deltakerne kommer fra hjem med mye kulturell kapital. Dette gjelder for både de som ble tatt opp og de som falt fra, og det er ikke forskjell på kjønn (Figur 3.5 og 3.6). Totalt oppgir femti prosent at både mor og far har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Blant kvinnelige deltakere tatt opp på skole er det 52 % som har en mor og 57 % som har en far med universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er 54 % for mor og 55 % for far. Blant de som falt fra under FOS er andelen kvinnelige og mannlige deltakere med foreldre som har utdanning på universitets- og høgskolenivå noe lavere. Blant kvinnelige deltakere som falt fra er andelen 42 % for mor og 39 % for far, og blant menn er andelen 47 % for mor og 46 % for far med universitets- eller høgskoleutdanning (Figur 3.5 og 3.6). 10 Befalsskolestidien.indd

21 Prosent % Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 10 0 Gr.skole/ ungdomskole Videregående skole el. yrkesrettet utd Universitet el. høgskole Vet ikke Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Prosent % Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 10 0 Gr.skole/ ungdomskole Videregående skole el. yrkesrettet utd Universitet el. høgskole Vet ikke Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. 11 Befalsskolestidien.indd

22 3.2.3 Militær erfaring Deltakernes militære erfaring Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (30 %) enn blant de mannlige deltakerne (23 %) som har vært i førstegangstjenesten før FOS (Tabell 3.2). Blant deltakerne som ble tatt opp på Forsvarets skoler er det 35 % av de kvinnelige og 26 % av de mannlige deltakerne som har førstegangstjeneste. Blant deltakerne som falt fra under FOS er andelen med førstegangstjeneste noe lavere (kvinner: 25 %, menn: 21 %). Blant de deltakerne som har førstegangstjeneste før FOS var det litt over halvparten som ble tatt opp på skole etter FOS (Tabell 3.2). Deltakere med førstegangstjeneste faller i større grad fra under opptaksuken enn under aspirantperioden. Frafallet fra FOS blant kvinnelige og mannlige deltakere med førstegangstjeneste var relativt sett likt under opptaksuken mellom kvinner (30 %) og menn (29 %) og det var likt under aspirantperioden mellom kvinnelige (14 %) og mannlige (14%) deltakere med førstegangstjeneste (Figur 3.7). Tre prosent av de mannlige deltakerne og en prosent av de kvinnelige har jobbet i Forsvaret som grenaderer. Tre prosent av deltakerne har vært HV-ungdom. (Vedlegg 2 Tabell 3.12). Totalt har 17 respondenter (kun menn) tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent av alle kvinnelige og alle mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Tatt opp på skole Frafall FOS Totalt Deltakere m f. tjeneste Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne n % n % n % n % n % n % Deltakere med førstegangstjeneste % av deltakere med førstegangstjeneste Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 12 Befalsskolestidien.indd

23 40 Mann Kvinne 30 Prosent % Tatt opp på skole med førstegangstj. Frafall opptaksuke med førstegangstj. Frafall aspirantperiode med førstegangstj. Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS. Prosentandel blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under seleksjonsperioden FOS. 13 Befalsskolestidien.indd

24 Familie og venners militære erfaring Deltakerne fikk spørsmål om det var noen i familien (foreldre og søsken) som hadde førstegangstjeneste og befals- eller krigsskoleutdanning. Samt at de ble spurt om det var noen blant deres fem beste venner som hadde eller var i gang med førstegangstjenesten. Flertallet av deltakerne oppgir at far har gjennomført førstegangstjenesten. Det er ikke forskjell mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, men det er signifikante forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. (Figur 3.8) * Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS Prosent % Far Mor Bror Søster * * Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. ( *Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p<0,05). 14 Befalsskolestidien.indd

25 Blant de kvinnelige deltakerne oppgir 31 % av de om ble tatt opp på skole og 30 % av kvinnene som falt fra under FOS at de har kvinnelige venner som har eller er i gang med førstegangstjenesten. Det er 66 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og 62 % blant de mannlige deltakerne som falt fra under FOS som oppgir at de har mannlige venner som har eller er i gang med førstegangstjenesten. (Tabell 3.3). Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på om noen av deres fem beste venner er i gang med eller har gjennomført førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Mann Kvinne Total menn og kvinner Venner Deltakere n % n % n % Kvinnelige venner m førstegangstjeneste 1, 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Mannlige venner m førstegangstjeneste 1, 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Venner m førstegangstjeneste 1 Tatt opp på skole Frafall FOS Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 15 Befalsskolestidien.indd

26 Det er Far som oftest oppgis å ha befals- eller krigsskoleutdanning blant deltakerne (Tabell 3.4). Relativt sett er det flere blant de mannlige deltakerne enn blant de kvinnelige deltakerne som har en far med befals- eller krigsskoleutdanning. En høyere prosentandel blant kvinnelige deltakere som ble tatt opp på skole (17 %) enn blant kvinnene som falt fra (7 %) har en far med befals- eller krigsskoleutdanning. (Tabell 3.4, Figur 3.9). Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole. Prosent og antall (n) blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Mann Kvinne Total, menn og kvinner Deltakere: n % n % n % Far 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Mor Tatt opp på skole Frafall FOS Søster Tatt opp på skole Frafall FOS Bror Tatt opp på skole Frafall FOS Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p<0, Befalsskolestidien.indd

27 Prosent % * Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 5 0 Far med BS eller KS Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole eller falt fra under FOS. ( * Signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) 17 Befalsskolestidien.indd

28 3.3 Aktivitets- og treningsvaner og vurdering av egne fysiske evner i felt Fysisk aktivitetsnivå Deltakerne ble spurt om hvor ofte de driver fysisk aktivitet 9 i form av trening eller mosjon. Flertallet av deltakerne oppgir at de er fysisk aktive 3-4 ganger i uken. Dette gjelder begge kjønn. Resultatene viser en tendens til at kvinner og menn som ble tatt opp på skole har et noe høyere aktivitetsnivå per uke enn de som falt fra under opptaksuken og aspirantperioden (Tabell 3.5). De fleste deltakerne bruker fra 46 minutter til 1,5 time på en vanlig treningsøkt (Vedlegg 2 Tabell. 3.14). Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter. Antall (n) prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. Mann Kvinne Total, menn og kvinner Antall økter n % n % n % Tatt opp på skole 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Frafall opptaksuke 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Frafall aspirantperiode 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 9 Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning av utøverens energiforbruk utover hvilemetabolismen (Bouchard og Shepard, 1993, s.11). 18 Befalsskolestidien.indd

29 3.3.2 Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett Deltakerne ble spurt om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for dem. Spørsmålet ble besvart ut fra 12 utsagn på en tredelt skala, meget stor betydning, en viss betydning og liten/ ingen betydning. Resultatene som fremstilles i figurene 3.10 og 3.11 viser prosentandelen deltakere som har besvart meget stor betydning på de ulike utsagnene. Kvinner og menn oppgir stort sett de samme begrunnelsene for å drive fysisk aktivitet og idrett. Flertallet av deltakerne, både blant de kvinnelige og de mannlige (totalt 80 % av alle), oppgir at utsagnene gir fysisk og mentalt overskudd og ha det gøy moro har meget stor betydning for dem når de driver fysisk aktivitet og idrett (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 3.15). Tre utsagn, holde vekten nede, gir bedre selvtillit og gir avstressing/ avkobling viser signifikante forskjeller både mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som falt fra under FOS (Vedlegg 2 Tabell 3.15). På alle tre utsagnene er det relativt sett flere av kvinnene som svarer at disse utsagnene har meget stor betydning enn blant mennene i utvalget. Det er relativt sett flere blant kvinnelige (40 %) enn blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (18 %) som oppgir at å holde vekten nede har meget stor betydning for dem. Det samme forholdet mellom kvinner og menn gjelder også blant kvinnelige (38 %) og mannlige (22 %) deltakere som falt fra under FOS. På utsagnet gir bedre selvtillit svarer 80 % blant de kvinnelige deltakerne og 61 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har meget stor betydning for dem, og blant deltakere som falt fra er det 73 % blant de kvinnelige og 59 % blant de mannlige deltakerne som oppgir dette. På det tredje utsagnet, gir avstressing/ avkobling, svarer 78 % av de kvinnelige deltakerne og 62 % av de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har meget stor betydning. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer henholdsvis 78 % av kvinnene og 62 % av mennene meget stor betydning på dette utsagnet. (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 3.15). 19 Befalsskolestidien.indd

30 * * Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole Prosent % * * Gir fysisk og mentalt overskudd Forebygger helseplager Gir spenning utfordringer Hensyn til utseendet Ha det gøy moro Oppleve sosialt fellesskap Konkurrere måle krefter Holde vekten nede Gir bedre selvtillit Gir avstressing avkobling Bygge opp etter sykdom / skade Synes jeg bør Figur 3.10: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole. Kun svarkategorien meget stor betydning vises i figuren. (* Signifikante forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) * * Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Prosent % * Gir fysisk og mentalt overskudd Forebygger helseplager Gir spenning utfordringer Hensyn til utseendet Ha det gøy moro Oppleve sosialt fellesskap Konkurrere måle krefter Holde vekten nede Gir bedre selvtillit Gir avstressing avkobling Bygge opp etter sykdom/ skade Synes jeg bør Figur 3.11: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. Kun svarkategorien meget stor betydning vises i figuren. (* Signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) 20 Befalsskolestidien.indd

31 3.3.3 Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS Deltakerne ble spurt om hvordan de ville rangere egen forventet fysiske yteevne på den kommende feltøvelsen under FOS i forhold til de andre kandidatene i gruppen sin. Spørsmålet ble besvart på en skala fra 1 Dårligere enn de andre til 7 Bedre enn de andre. Denne skalaen er omgjort til en tredelt skala i tabellen under (Tabell 3.6). Generelt rangerer mennene i utvalget seg selv bedre enn det kvinnene gjør. De fleste deltakerne rangerer egen fysiske yteevne som verken bedre eller dårligere enn de andre (totalt 70 % blant deltakere tatt opp på skole og 76 % blant deltakere som falt fra under FOS). Det er en høyere prosentandel blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (29 %) som rangerer seg i kategorien litt bedre eller bedre enn de andre enn det er blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (18 %). Denne forskjellen mellom kvinnelige (7 %) og mannlige (17 %) deltakere finner vi også blant de som falt fra. Ser vi på de som rangerer seg noe dårligere eller dårligere enn de andre, er det relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som plasserer seg i denne kategorien enn blant menn. Blant deltakere som ble tatt opp på skole er det 7 % blant de kvinnelige deltakerne og 2 % blant de mannlige som rangerer egen fysiske yteevne noe dårligere eller dårligere enn de andre, og blant deltakere som falt fra under FOS er det 23 % blant kvinnene og 6 % blant mennene som rangerer seg i den dårligste kategorien. (Tabell 3.6). Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Tatt opp på skole 1 Rangering Mann n % Kvinne n % Total, menn og kvinner n % Noe dårligere eller dårligere enn de andre Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Totalt Frafall under FOS 2 Noe dårligere eller dårligere enn de andre Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Totalt Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 21 Befalsskolestidien.indd

32 3.4 Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret Ut fra ulike utsagn på en skala fra 1 fullstendig usant til 7 fullstendig sant 10 skulle deltakerne svare på spørsmålet hvorfor har du søkt befalsutdanning? Fem av disse utsagnene omhandler ønske om videre utdanning ( jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS, det er et steg mot videre utdanning på KS ), jobb ( jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass, jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret ) og å tjenestegjøre i internasjonal operasjoner ( jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste ) etter befalsutdanningen. Det er relativt sett omtrent like mange kvinnelige (77 %) som mannlige deltakere (74 %) som ble tatt opp på skole som vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. Prosentandelen blant kvinnelige (64 %) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS er noe lavere enn blant deltakere som ble tatt opp på skole. (Figur 3.12). Det er relativt sett omtrentlig like mange blant de mannlige deltakerne (46 %) som blant de kvinnelige deltakerne (48 %) som ble tatt opp på skole som svarer at befalsutdanningen det er et steg mot utdanning på krigsskolen. Det er samtidig mange som sier at det ikke er et steg mot utdanning på krigsskolen. (Figur 3.13). 10 Skalaen var opprinnelig 7 delt, i fremstillingen i figurene er skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 = 1: Usant (litt usant til fullstendig usant) og 5-->7= 3: Sant (ganske sant til fullstendig sant). 22 Befalsskolestidien.indd

33 Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.12: Utsagn jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.13: Utsagn det er et steg mot videre utdanning på KS. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 23 Befalsskolestidien.indd

34 Det er relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne enn blant de mannlige deltakerne som svarer sant på utsagnet jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass og jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. 70 % blant de kvinnelige deltakerne og 55 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole svarer sant på utsagnet jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass, og det er omtrentlig det samme forholdet på utsagnet jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret (kvinner tatt opp: 70 % og menn tatt opp: 56 %). Det er også relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som falt fra som svarer jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass (65 %) og jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret (63 %) enn blant de mannlige deltakerne som falt fra under FOS (henholdsvis 56 og 55 %). (Figur 3.14 og 3.15). 24 Befalsskolestidien.indd

35 Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.14: Utsagn jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS 10 0 Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.15: Utsagn jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 25 Befalsskolestidien.indd

36 Det er relativt sett færre kvinnelige deltakere enn mannlige deltakere som vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste. Blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole svarer 47 % sant på at jeg vurderer å gå ut i internasjonale tjeneste og blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er det 54 % som svarer det samme. Blant kvinner og menn i utvalget som falt fra under FOS er andelen som vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 42 % blant kvinner og 51 % blant menn. (Figur 3.16). Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.16: Utsagn jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. De kvinnelige og mannlige deltakerne svarer tilnærmet likt på spørsmålene vedrørende om de vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. På spørsmålene om de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass og å gjøre karriere i Forsvaret, er de kvinnelige deltakerne noe mer positive til dette enn de mannlige deltakerne. Mens de mannlige deltakerne vurderer i noe større grad enn blant de kvinnelige deltakerne å gå ut i internasjonal tjeneste. 26 Befalsskolestidien.indd

37 3.5 Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler Spørsmålene som omhandler deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler ble fremstilt gjennom 18 utsagn om kjønn, religionstilhørighet, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og utdanning. Dette ble besvart under hovedspørsmålet: Hvilke av disse gruppene mener du passer som elever på befalsutdanning?. Utsagnene ble besvart på en firedelt skala, samt en femte kategori helt umulig å svare på. Svaralternativene på den firedelte skalaen var Har ingen ting på en befalsskole å gjøre, Vil nok ha problemer med å passe inn, Vil mest sannsynlig kunne passe inn og Passer veldig godt. Resultatene fra denne firedelte skalaen viste at de kvinnelige deltakerne i større grad enn de mannlige deltakerne svarer i ytterpunktet på den positive delen av skalaen; passer veldig godt, mens de mannlige deltakerne fordeler svarene i større grad mellom vil mest sannsynlig passe inn og passer veldig godt inn. Ut fra en slik inndeling av svarene kan det generelt synes som at kvinnene i utvalget er noe mer positive enn menn i forhold til hvem de synes passer på Forsvarets skoler (Vedlegg 2 Tabell 3.18). Denne firedelte skalaen ble slått sammen til en todelt skala, med en positiv kategori vil mest sannsynlig kunne passe inn til passer veldig godt og en negativ kategori har ingenting på BS å gjøre til vil nok ha problemer med å passe inn. Det er resultatene fra denne todelte skalaen som omtales videre. På 3 av 18 utsagn på den todelte skalaen svarer kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig ( jenter som har barn, homofile og innvandrere fra muslimske land ). Kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS svarer signifikant forskjellig på 2 av 18 utsagn ( jenter over 25 og homofile ) (Tabell 3.7). Resultatene indikerer at det kvinnelige utvalget generelt er mer positive til hvem som passer inn og hvem som ikke passer inn på en befalsutdanning enn det mannlige utvalget. Flertallet blant både kvinner og menn svarer i den positive svarkategorien på alle utsagn med unntak av jenter som har barn. På dette utsagnet svarer relativt sett kun flertallet blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (65 %) at de mest sannsynlig vil passe inn til passer veldig godt, mens det er 46 % blant mannlige deltakere som ble tatt opp på skole som 27 Befalsskolestidien.indd

38 svarer det samme. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer 46 % blant kvinnelige og blant mannlige deltakere at jenter som har barn mest sannsynlig vil passe inn til passer veldig godt (Tabell 3.7). På utsagnet om gutter som har barn vil passe inn på en befalsutdanning er flertallet enig i dette blant både de kvinnelige (85 %) og mannlige (77 %) deltakerne som ble tatt opp skole, og kvinnelige (80 %) og mannlige deltakere (74 %) som falt fra. På utsagnet om homofile vil passe inn på en befalsutdanning svarer kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig og det samme gjelder mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. Relativt sett svarer flere kvinner (80 %) enn menn (62 %) som ble tatt opp på skole positivt på utsagnet om homofile, og det samme gjelder for kvinner (79 %) og menn (63 %) som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). På utsagnet om innvandrere fra muslimske land vil passe inn svarer relativt sett flere kvinner enn menn positivt på dette. Resultatene viser signifikant forskjell mellom kvinnelige (84 %) og mannlige (70 %) deltakere som ble tatt opp på skole, men det er ikke signifikant forskjell mellom kvinnelige (75 %) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). 28 Befalsskolestidien.indd

39 Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. ( : mann :kvinne) Har ingenting på BS å gjøre til vil nok ha problemer med å passe inn Vil mest sannsynlig kunne passe inn til passer veldig godt Jenter Gutter Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Jenter som har barn 1 Tatt opp skole % Frafall FOS % Gutter som har barn Jenter under 25 år Gutter under 25 år Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % 0, Jenter over 25 år 2 Tatt opp skole % Frafall FOS % Gutter over 25 år Kristne Muslimer Homofile 1, 2 Innvandrere fra europeiske land Innvandrere fra Afrika Innvandrere fra Asia Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Innvandrere fra Tatt opp skole % muslimske land 1 Frafall FOS % Innvandrere; skandinavia De som har generell stud. komp De som IKKE har generell stud. komp Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 29 Befalsskolestidien.indd

40 3.5.2 Syn på kvinnelige befal Deltakerne svarte på 12 utsagn om kvinnelige befal på en skala fra 1 fullstendig uenig til 7 fullstendig enig 11. De kvinnelige deltakerne synes, ut fra utsagnene i denne spørreundersøkelsen, å være mer positive til kvinnelige befal enn de mannlige deltakerne (Tabell 3.8). På 6 av 12 utsagn svarer de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig. Blant deltakere som falt fra under FOS svarer kvinner og menn signifikant forskjellig på 5 av 12 utsagn (Tabell 3.8). Fire av disse utsagnene ( Kvinnelige befal må jobber hardere enn gutta for å bli akseptert, det betyr ingenting om befalet er kvinne eller mann, kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt og kvinnelige befal ville jeg sett som positivt å ha som leder i en krig ) viser signifikant forskjell både mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp skole og mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. På utsagnet kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert svarer 70 % blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole at de er enige i dette, mens det er 40 % blant menn som ble tatt opp på skole som mener det samme. Forskjellene mellom hva kvinner og menn svarer på dette utsagnet er omtrentlig det samme blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra (kvinner 65 % og menn 38 %). Et annet utsagn som viser store forskjeller på kvinner og menns syn på kvinnelige befal er kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig. Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (73 %) enn blant de mannlige (37 %) deltakerne som ble tatt opp på skole som sier seg enige i dette utsagnet, og det samme gjelder mellom de kvinnelige (66 %) og mannlige (40 %) deltakerne som falt fra under FOS. (Tabell 3.8). 11 Skalaen var opprinnelig 7 delt. Denne skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 =1: Uenig (litt uenig til fullstendig uenig) og 5-->7=3: Enig (ganske enig til fullstendig enig) og den midterste kategorien er beholdt og kalles middels ( verken enig eller uenig. 30 Befalsskolestidien.indd

41 Tabell 3.8: Syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. ( : mann :kvinne) Uenig Verken enig eller uenig Enig Kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert 1, 2 Kvinnelige befal trenger ikke jobbe hardt for å bli 1 akseptert Kvinnelige befal vil jeg ha like stor respekt for som mannlige befal 1 Det betyr ingen ting om befalet er kvinne eller mann 1, 2 Kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i 1, 2 væpnet konflikt Kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig 1, 2 Kvinnelige befal er like flinke som mannlige befal 2 Kvinnelige befal er mer sjefete enn mannlige befal Kvinnelige befal vil jeg ikke ha like stor respekt for som mannlige befal Kvinnelige befal ville jeg ikke hatt som min leder i internasjonale operasjoner Kvinnelige befal er mer autoritære enn mannlige befal Kvinnelige befal er like dårlige som mannlige befal Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 31 Befalsskolestidien.indd

42 4.0 Diskusjon I dette kapitlet vil vi oppsummere og diskutere hovedfunnene i studien. 4.1 Utvalg Totalt ble 70 % (n=1051) av alle kandidatene på FOS inkludert i Befalsskolestudien FOS Dette utgjorde 88 % (n=920) mannlige deltakere og 13 % (n=131) kvinnelige deltakere. Vi fikk ikke kontakt med alle kandidatene på FOS. Det var således 398 av kandidatene som ikke fikk mulighet til å delta i studien. Andelen kvinnelige og mannlige deltakere i studien er derfor ikke lik som andelen kvinner og menn som var på FOS (populasjonen) 12. Det var totalt 1503 kandidater som ble registrert på FOS første dag og av disse var 84 % (n=1269) menn og 16 % (n=234) kvinner (Vedlegg 2 Tabell 4.1). Dette viser at det relativt sett er færre kvinnelige deltakere i studien enn i populasjonen og at det relativt sett er en høyere prosentandel mannlige deltakere i studien enn i populasjonen på FOS Registrerte årsaker til frafall under FOS Studien viser at kvinnelige og mannlige deltakere faller fra under FOS under forskjellige faser. Relativt sett faller flere av kvinnene enn mennene i utvalget fra under opptaksuken og flere menn enn kvinner faller fra under aspirantperioden (Figur 3.1). Frafallet blant kvinnene under opptaksuken skyldes hovedsakelig at de ikke består de fysiske testene (56 %) og de psykologiske prøvene (26 %). Frafallet blant menn i opptaksuken skyldes også hovedsakelig fysiske tester (35 %) og de psykologiske prøvene (21 %), men det er også en høy andel menn som slutter av eget ønske (20 %). (Figur 3.2). Som resultatene viser er det de fysiske testene som gir det største frafallet i opptaksuken blant både kvinner og menn. Blant hele det kvinnelige utvalget i studien var det 18 % (28 av 130) som ikke bestod en eller flere av de fysiske testene under opptaksuken, mens det blant de mannlige deltakerne bare var 8 % (72 av 920). 12 Vedlegg 2 Tabell 4.1 viser hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon Antall og prosent blant alle kvinnelige og mannlige kandidater som var på FOS som ble tatt opp på skole og som falt fra under seleksjonsperioden. 32 Befalsskolestidien.indd

43 Under aspirantperioden var det relativt sett flere menn enn kvinner som falt fra. Hovedgrunnene var eget ønske og offisersvurdering blant både kvinnelige og mannlige deltakere. Imidlertid var det relativt sett flere menn som sluttet av eget ønske (52%) enn blant de kvinnelige deltakerne (33%), og på offisersvurderingen var det relativt sett flere kvinner (43 %) enn menn (21 %) som falt fra (Figur 3.3) Data fra tidligere opptak Data hentet fra Vernepliktsverket, som er fra Felles opptak og seleksjon i 2007, 2008 og 2009, viser også at det er fysiske tester og psykologiske prøver som står for den største andelen av frafallet blant kvinner i opptaksuken, mens blant menn er den hyppigste årsaken til frafall eget ønske, og i aspirantperioden er hovedårsakene til frafallet blant både kvinner og menn eget ønske og offisersvurdering (Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). Når vi ser på andelen som falt fra av ulike årsaker på FOS i 2007 til 2009 og andelen i studien fra FOS 2010, ser vi noen endringer fra år til år. Blant kvinner som falt fra i opptaksuken var det 53 % som ikke bestod fysisk test i 2007, som er om lag det samme som i Befalsskolestudien 2010 (56 %), men dette er relativt sett flere enn i både 2008 (37 %) og 2009 (34 %). Blant menn som falt fra under opptaksuken var andelen som ikke bestod fysisk test på det laveste i 2007 (15 %), mens det var relativt sett en økning i 2008 (18 %) og 2009 (21 %). I Befalsskolestudien 2010 var det imidlertid relativt sett flere mannlige deltakere (35 %) som falt fra i opptaksuken på grunn av fysisk test enn det var i alle de foregående årene. (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). Resultatene fra de psykologiske prøvene viser også at det er forskjeller mellom kvinner og menn. Blant kvinner som falt fra i opptaksuken var andelen som falt fra grunnet psykologiske prøver relativt sett lavere i 2007 (24 %), 2008 (28 %) og i Befalsskolestudien 2010 (26 %) enn det var blant kvinnene i 2009 (40 %). Blant menn ser vi ikke de samme store endringene i andelen som faller fra grunnet psykologiske prøver fra et år til et annet som blant kvinnene (2007: 24 %, 2008: 17 %, 2009: 21 %, BS studien 2010: 21 %). (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). 33 Befalsskolestidien.indd

44 Andelen kvinner og menn som faller fra grunnet offisersvurderingen i aspirantperioden har også endret seg i perioden I 2007 var andelen som falt fra i aspirantperioden grunnet offisersvurderingen relativt sett om lag lik blant kvinnelige (46 %) og blant mannlige aspiranter (44 %), mens i 2008 og 2009 var det relativt sett flere menn (2008: 39 % og 2009: 42 %) enn kvinner (2008: 21 % og 2009: 25 %) (Tabell 4.2 og 4.3). Dette forholdet mellom andelen kvinner og menn som faller fra grunnet offisersvurderingen er motsatt av det vi fant i Befalsskolestudien 2010, hvor det relativt sett var flere kvinner enn menn som ikke bestod offisersvurderingen (Figur 3.3). Ut fra funnene i denne studien kan det synes som det er behov for en grundig evaluering av testene som gjennomføres under Felles opptak og seleksjon. Dette er i samsvar med tidligere foreslåtte tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret. I rapporten Utvalg for høyere kvinneandel (2007) foreslås En kritisk gjennomgang av alle seleksjonsverktøy i Forsvaret (s.11). Denne studien har pekt på tre forhold som utmerket seg som de viktigste årsakene til frafall blant kvinnene i studien under FOS i 2010, og det er de fysiske testene, de psykologiske prøvene 13 og offisersvurderingen. Med referanse til regjeringens ønske om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret kan det synes som at dette er forhold som det kan være verdifullt å se nærmere på i fremtidige arbeider. På bakgrunn av at resultatene fra tidligere seleksjonsperioder ( ) viser at andelen som faller fra på grunn av de nevnte faktorene ikke er stabil fra år til år, vil det også være av betydning å følge opptakene til Forsvarets skoler videre for å se om denne tendensen endrer seg over tid. 13 Vi har ikke kunnskap om innholdet i de psykologiske prøvene og vil således ikke diskutere disse nærmere. 34 Befalsskolestidien.indd

45 4.2.2 Fysiske testkrav Det fysiske testregime som benyttes som grunnlag for seleksjon av kandidater til Forsvarets skoler i dag ble iverksatt i (med noen revideringer etter dette). Når disse fysiske testene, og således de nye opptaksprøvene, skulle innføres for tretti år siden i forbindelse med at kvinnene fikk tilgang til befalsutdanning og å tjenestegjøre i militære stillinger i Forsvaret 15 kom Testutvalget fram til følgende: Kvinner og menn bør gjennomføre de samme fysiske opptaksprøvene. Kravet til kvinner bør være i samsvar med de påviste forskjeller mellom kjønnene mht fysisk prestasjonsevne ( Testutvalget - Innstilling nr 1, 1979, s. 74) og [ ] Utvalget mener det er rimelig at kvinnene innrømmes tillegg/fradrag i øvelser hvor det er påvist fysiske forskjeller mellom kvinner og menn ( Testutvalget - Innstilling nr 1, 1979, s. 48). Ut fra Befalsskolestudien 2010 og tidligere resultater på de fysiske testene kan det se ut som at årskullene blant menn som søker og møter på opptaksprøver til Forsvarets skoler er i bedre fysisk form enn årskullene blant kvinner. Eller, sagt med andre ord, menn som er på opptaksprøver er i bedre fysisk form sett i forhold til Forsvarets opptakskrav på 3000 meter utholdenhetstest og styrketestene push-ups, sit-ups og hang-ups. De fysiske testene ble evaluert i forhold til fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn for over tretti år siden. På bakgrunn av at det er relativt sett flere kvinner enn menn som ikke består de fysiske testene og at kvinner og menn i studien rapporterer et omtrentlig like høyt aktivitetsnivå, kan det imidlertid se ut som at det er behov for å undersøke og gjøre en ny evaluering i forhold til om dagens testkrav tar høyde for fysiologiske kjønnsforskjeller Arbeidet startet i 1977 og ble avsluttet i 1979 ( Testutvalget, 1979). 15 Stortinget vedtok i 1976 at kvinner skulle få tilgang til å tjenestegjøre i militære stillinger. Befalsutdanning ble åpnet for kvinner i Det var 255 kvinner som søkte dette året (St. meld. nr 36 ( ), s. 8) 16 Studier som har sammenliknet kvinner og menns absolutte muskelstyrke indikerer at kvinner oppnår omtrent 50 % lavere resultater på styrketester enn menn på overkroppen og 30 % lavere for benstyrke (Mc Ardle et al, 2007). Kjønnsforskjellene i aerob utholdenhet målt ved oksygenopptak, VO2 max relatert til kroppsvekt (ml kg -1 min -1 ), viser at kvinner oppnår gjennomsnittlig omtrent % lavere resultater enn menn. (Det vil være individuelle variasjoner og dette bør det tas høyde for). Den høyeste målingen som er registrert på menn er 94 ml kg -1 min -1 og for kvinner 77 ml kg -1 min -1. (Mc Ardle et al, 2007; Åstrand et al, 2003). 35 Befalsskolestidien.indd

46 Det kan også synes som at det vil være verdifullt å se nærmere på om de fysiske testene har relevans i forhold til hvilke fysiske ferdigheter og kapasiteter som kreves av kandidatene, og således som kandidatene må inneha for å kunne gjennomføre utdanningen på Forsvarets skoler og i jobben som befal i Forsvaret etter utdanningen. Kan dagens testregime medføre at Forsvaret går glipp av kandidater med kvaliteter som Forsvaret har behov for i dag og i fremtiden fordi de ikke tilfredsstiller de fysiske innledende testkravene i opptaksuken? Bør kvinner og menn gjennomføre de samme fysiske opptaksprøvene med samme minimumskrav uten at man tar høyde for påviste kjønnsforskjeller, men at minimumskravet for menn settes likt som for kvinner? Bør de fysiske kravene være like for alle skolene i Forsvaret? Dette er spørsmål vi ikke kan besvare ut fra denne undersøkelsen, men dette er noen av spørsmålene som bør inngå i evalueringen av de fysiske opptaksprøvene 17. Fysiske tester trekkes ofte fram i ulike fora der seleksjonsprosessen og økt rekruttering av kvinner til Forsvaret blir diskutert. Det kan imidlertid synes som at det ikke har vært like stort fokus på andre frafallsårsaker. Kan det være sannsynlig at det fokuset Forsvaret har på det fysiske også har en effekt på søkergrunnlaget? Studier viser at kvinner velger bort Forsvaret fordi de tror det er for fysisk krevende, og dette gjelder også for kvinner som driver aktivt med idrett og trening (Hennes, 2009). Hennes (2009) stiller spørsmål ved om dette kan skyldes Forsvarets egen rekrutteringspraksis. Kanskje tar det fysiske for stor plass? Er Forsvaret bare å løpe fort og løfte vekter? (Hennes, 2009, s.6) Offisersvurderingen Når det gjelder offisersvurderingen hadde det vært interessant å undersøke om det er noen forskjell mellom kvinnelige og mannlige offiserer i måten de gjennomfører vurderingene av kandidatene på, hva offisersvurderingen inneholder og hvilke kriterier som legges til grunn for de vurderingene som gjøres. Vi har ikke inngående kunnskap om dette, men mener at man bør gå igjennom og evaluere disse for å undersøke relevans og validitet. 17 Det er nedsatt en gruppe som skal gjennomgå nåværende testregime beskrevet i Tjenestereglement for Forsvaret Gruppe 43. Fysisk Fostring i Forsvaret (1995) og det skal utarbeides nye Fysiske prøver for Forsvaret (Forsvarssjefens virksomhetsplan). 36 Befalsskolestidien.indd

47 4.3 Likheter og forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere Demografiske faktorer Resultatene viser at de kvinnelige og mannlige deltakerne er nokså like når vi ser på demografiske faktorer som hvor de har vokst opp (fylke og oppvekstmiljø), mors og fars utdanningsnivå, og om de har familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste og familiemedlemmer med befals- og/eller krigsskoleutdanning. De kvinnelige og mannlige deltakerne i undersøkelsen kommer fra hjem med mye kulturell kapital (utdanningskapital). En høy andel både blant de som ble tatt opp på skole (52-57 %) og blant de som falt fra under FOS (39-47 %) av de kvinnelige og mannlige deltakerne har foreldre som har universitets eller høgskoleutdannelse (Figur 3.5 og 3.6). Til sammenlikning viser Statistisk sentralbyrå (SSB) sine undersøkelser om utdanningsnivå i befolkningen blant kvinner og menn (som kan antas å være omtrent i samme aldersgruppe som foreldrene til deltakerne i studien) at omlag 30 % av alle menn i alderen 40 til 59 år og 30 til 38 % av alle kvinner fra 40 til 59 år har utdanning fra universitets- eller høgskolenivå (SSB, 2009b). Det kan følgelig synes som at foreldrenes utdanningsnivå kan ha en viss betydning for hvorvidt ungdom søker seg til Forsvarets skoler. Deltakerne fikk spørsmål om deres foreldre og søsken hadde førstegangstjeneste og befals- eller krigsskoleutdanning. Videre ble de spurt om det var noen blant deres fem beste venner som hadde eller var i gang med førstegangstjenesten. Disse spørsmålene ble stilt på bakgrunn av at vi ønsket å se om de kvinnelige og mannlige deltakerne med foreldre, søsken og/ eller venner med militær erfaring hadde et fortrinn i forhold til at det ville fremme deres muligheter for opptak til skolene. Resultatene viste at det var en høyere prosentandel blant mannlige deltakere (20 %) i forhold til blant kvinnelige deltakere (7 %) som hadde en far med befals- eller krigsskoleutdanning. Det var ingen forskjell blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og de som falt fra. Imidlertid var det forskjeller blant de kvinnelige deltakerne. Det var relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (17 %) i forhold til kvinnene som falt fra (7 %) som hadde en far med befals- eller krigsskoleutdanning. 37 Befalsskolestidien.indd

48 Mens på disse spørsmålene om tidligere militær erfaring blant andre familiemedlemmer og venner er det ikke disse forskjellene mellom kjønn eller mellom kvinner og menn som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. (Tabell 3.3 og 3.4, Figur 3.8 og 3.9). Ut fra disse resultatene kan det se ut til at spesielt fars militære erfaring kan ha en viss betydning for kvinner. Andre studier har også vist at det å ha militær familiebakgrunn er en viktig faktor for rekrutteringen til Forsvaret (Caforio & Garb, 2007 i Ellingsen, Karlsen, Kirkhaug, & Røvik, 2008) Førstegangstjenesten en arena for rekruttering til Forsvarets skoler? Nesten en fjerdedel av utvalget i studien har førstegangstjeneste før FOS, og prosentandelen blant de kvinnelige deltakerne er høyere enn blant de mannlige. Resultatene viste at over en tredjedel av kvinnene i utvalget som ble tatt opp på skole har førstegangstjeneste før seleksjonsperioden. Dette indikerer at førstegangstjenesten er en arena for rekruttering av begge kjønn til utdanning på Forsvarets skoler, men særlig synes det å gjelde for kvinnene i studien Aktivitetsnivå Utvalgets aktivitetsnivå ble registrert gjennom at deltakerne svarte på hvor ofte de driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon og hvor lang tid de vanligvis bruker på en økt. Dataen fra spørreundersøkelsen viser at de kvinnelige og mannlige deltakerne har et omtrentlig like høyt aktivitetsnivå målt i antall økter og varighet per økt (Tabell 3.5 og Vedlegg 2 Tabell 3.14). Det at det ikke er forskjeller mellom kvinner og menn i totalt fysisk aktivitetsnivå er i samsvar med en rapport utgitt av Helsedirektorat som omhandler fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge der aktivitetsnivå ble målt med objektive målemetoder (Andersen et al., 2009) og en annen norsk studie, Levekårsundersøkelsen, som viser små forskjeller mellom kjønn der aktivitetsnivå er selvrapportert (Statistisk sentralbyrå (SSB), 2009a). Imidlertid, sammenligner vi omfanget av fysisk aktivitetsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere i Befalsskolestudien - FOS 2010 med aldersgruppen åringer i Levekårsundersøkelsen, rapporterer deltakerne på FOS et betraktelig høyere fysisk aktivitetsnivå. Dette gjelder både for kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole hvor 84 % trener 3-4 ganger per uke eller mer og deltakere som falt fra under FOS hvor 78 % trener 3-4 ganger per uke eller mer. I Levekårsundersøkelsen var det 43% blant gruppen år som trente 3-4 ganger per uke eller mer (SSB, 2009). 38 Befalsskolestidien.indd

49 Disse funnene tyder på at befalselevene har en meget aktiv livsstil før de starter i Forsvaret. Det kan således stilles spørsmål om hvorfor så mange av deltakerne ikke består de fysiske kravene. Studier har vist at respondenter ofte overestimerer aktivitetsnivå ved selvrapportering (Troiano, 2007; Freedson & Miller, 2000), og det kan være tilfelle også i denne studien. Imidlertid kan vi ikke si dette med sikkerhet, og det kan være flere årsaker til at deltakere, selv om de oppgir at de er aktive i over en time 3-4 ganger per uke, ikke består de fysiske testene (f.eks treningsmetoder, type trening, er treningen rettet mot opptaksprøvene, osv) Vurdering av egen fysiske yteevne under feltøvelse På spørsmålet om egen forventet fysiske yteevne under feltøvelsen rangerer de fleste blant både kvinner og menn seg i den midterste kategorien ( verken bedre eller dårligere enn de andre ). Likevel viser resultatene at de kvinnelige og mannlige deltakerne svarer signifikant forskjellig. Årsaken til disse forskjellene er at relativt sett flere av mennene enn kvinnene i utvalget rangerer seg i kategorien litt bedre eller bedre enn de andre, mens relativt sett flere blant kvinnene enn mennene plasserer seg i kategorien noe dårligere eller dårligere enn de andre. Kvinnene som ble tatt opp på skole ser imidlertid ut til å ha større tiltro til egen fysiske yteevne enn kvinnene som falt fra, og det samme gjelder blant menn som ble tatt opp i forhold til menn som falt fra. (Tabell 3.6). Et spørsmål som kan stilles i denne sammenheng er om kvinnenes lavere selvtillit i forhold til fysiske evner i felt bidrar til å hemme disse kvinnenes mulighet for opptak til Forsvarets skoler. Ut fra funnene i studien kan det synes som at mange av kvinnene ikke tror de vil mestre det fysiske under feltøvelsen like bra som sine mannlige konkurrenter, og denne lavere selvtilliten kan trolig bidra til at kvinnene oppnår dårligere resultater enn det menn gjør på helhetsvurderingen av dem under feltøvelsen. Men, hva er så årsaken til at relativt sett flere kvinner enn menn rangerer seg selv som dårligere enn de andre? Dett er funn som er i tråd med generelle kjønnsstereotyper som viser at menn generelt vurderer seg bedre enn kvinner. 39 Befalsskolestidien.indd

50 4.3.5 Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret Mange i både det kvinnelige og mannlige utvalget kan tenke seg Forsvaret som fremtidig arbeidsplass og å gjøre karriere i Forsvaret. Imidlertid er prosentandelen noe høyere blant de kvinnelige deltakerne enn blant de mannlige (Figur 3.14 og 3.15). Flere av deltakerne kan tenke seg videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen (Figur 3.12), men på spørsmålet om befalsutdanningen er et steg mot videre utdanning på krigsskole er utvalget noe mer delt (Figur 3.13). På begge disse spørsmålene svarer det kvinnelige og mannlige utvalget som ble tatt opp på skole tilnærmet likt og det samme gjelder kvinner og menn som falt fra. På utsagnet om de vurderer internasjonal tjeneste er også kjønnsforskjellene små, men resultatene tenderer til at de mannlige deltakerne er noe mer positive til internasjonal tjeneste enn kvinnene i utvalget (figur 3.16). Disse resultatene kan gi en indikasjon på at de kvinnene som søker seg til grunnleggende befalsutdanning og møter på opptak har et mål og ønske om at Forsvaret skal bli deres fremtidige arbeidsplass. Det vil være interessant å følge denne gruppen for å se hva som skjer fremover med de kvinnelige deltakerne som oppgir at de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass. Statistikken viser at det kun var 8 % kvinnelige militært tilsatt personell ved utgangen av 2009 (Prop. 1S ( )). Kan det derfor tenkes at kvinnene endrer sitt ønske om at Forsvaret skal bli deres arbeidsplass i løpet av befalsutdanningen og etter endt befalsutdanning, og hvis så er tilfelle, hva kan årsakene være? Her er det behov for et longitudinelt studie. 40 Befalsskolestidien.indd

51 4.3.6 Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal På utsagnene om hvem deltakerne synes passer inn på en befalsutdanning ser vi at de kvinnelige deltakerne generelt svarer noe mer positivt på de fleste av utsagnene enn det de mannlige deltakerne gjør (Tabell 3.7). Dette gjelder også for utsagnene syn på kvinnelige befal 18,19. (Tabell 3.8). På utsagnene om hvem deltakerne synes passer eller ikke passer inn på en befalsutdanning viser resultatene at både de kvinnelige og mannlige deltakerne svarer på den positive delen av skalaen på alle utsagn, men med ett unntak: jenter som har barn (Tabell 3.7). Det kan synes som at de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og de kvinnelige og mannlige deltakerne som falt fra under FOS har en oppfatning om at det vil være problematisk å kombinere en befalsutdanning med det å ha barn for kvinner, mens deltakerne er ikke av den samme oppfatning når det gjelder gutter som har barn. (Tabell 3.7). To andre utsagn vi vil fremheve er homofile og innvandrere fra muslimske land. Funnene indikerer at det mannlige utvalget generelt er mer negative til at homofile og innvandrere fra muslimske land vil kunne passe inn på en befalsskole enn det kvinnene i utvalget er. (Tabell 3.7). På utsagnet om homofile vil passe inn på en befalsutdanning eller ikke er det signifikante forskjeller mellom de kvinnelige og mannlige deltakernes svar, og resultatene viser at kvinnelige (80 %) deltakere som ble tatt opp på skole er mer positive enn de mannlige deltakerne (62 %). Det samme gjelder mellom kvinner (79 %) og menn (63 %) som falt fra under FOS. På utsagnet om innvandrere fra muslimske land vil passe inn på en befalsutdanning ble det kun funnet signifikante forskjeller mellom kvinner og menn som ble tatt opp på skole, men det er en tendens også på dette utsagnet at alle de kvinnelige deltakerne er mer positive (Tatt opp på skole: 84 % og Frafall FOS: 75 %) enn de mannlige deltakerne (Tatt opp på skole: 70 % og Frafall FOS: 68 %). (Tabell 3.7). 18 I denne sammenheng må det påpekes at flertallet av deltakerne ikke har vært i kontakt med kvinnelige befal før (1/4 av alle deltakere har førstegangstjeneste før FOS), noe som kan ha påvirket deres svar. 19 Syn på kvinner i militæret og kvinnelige befal blir diskutert ytterligere i rapporten fra Befalsskolestudiens kvalitative feltarbeid som ble utført under aspirantperioden på FOS (Rones & Fasting, 2011). 41 Befalsskolestidien.indd

52 Det er en politisk målsetting om økt mangfold i organisasjonen, og i St. meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret er dette beskrevet å omfatte: Begrepet mangfold i organisasjoner kan blant annet forstås som organisasjoner med stor bredde i sammensetningen av personellet. Dette omfatter blant annet kjønn, seksuell legning, etnisk bakgrunn og alder. For å løse oppgavene på en god måte, er det viktig med team som er sammensatt av personell med forskjellig bakgrunn og erfaringer. For Forsvaret innebærer dette blant annet at begge kjønn skal være godt representert, og at personell med annen kulturell bakgrunn enn den etnisk norske, utgjør en representativ andel. For å bidra til mangfold i Forsvaret, er det også viktig med variert kompetanse som følge av ulik utdanning, erfaringer og livsløp. ( St. meld. nr. 36 ( ) s.11). Ut fra det politiske ønske om mangfold i Forsvaret, og ut fra funnene i studien, kan det synes som at det å få inn flere kvinner vil kunne føre til større mangfold ikke bare ved at de er kvinner, men også ved at kvinnene i utvalget generelt synes å ha et mer positivt syn enn mennene i utvalget på at det er plass til et mangold av mennesker på Forsvarets skoler (Tabell 3.7). På utsagnene om syn på kvinnelige befal ser vi de største forskjellene mellom kvinner og menns svar på utsagnene kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert (70 % av kvinnene tatt opp på skole er enig og kun 40 % av mennene) og kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig (73 % av kvinnene tatt opp på skole er enig og kun 37 % av mennene). Forskjellene mellom de kvinnelige og mannlige deltakernes svar blant de som ble tatt opp på skole og de som falt fra er omtrentlig det samme. (Tabell 3.8). Ut fra disse funnene synes det som at menn, allerede før de starter på utdanningen i Forsvaret, har et mer negativt syn enn kvinnene i forhold til det å ha kvinnelige befal som sin leder i en krigssituasjon. Studier gjort på menn som er i militære kan tyde på at dette er en generell oppfatning og et syn mange menn har til kvinner, og dette blir ofte relatert til kvinners fysiske kapasitet (Totland, 2009; Kovitz, 2003; Cohn, 2000). Mange menn ser ut til å ha en oppfatning om at kvinner ikke kan gjøre den samme jobben like godt som en mann, og dette kan således se ut til å ha innvirkning på menns syn på det å ha en kvinne som befal i en stridssituasjon. 42 Befalsskolestidien.indd

53 Jeg tror jeg snakker for 99 prosent av gutta i troppen når jeg sier dette, og det er at jenter kan ikke gjøre den jobben vi gjør. Vi har så mye tungt utstyr og opererer jo ganske hardt når vi er ute, og det er nå en gang sånn at damer er laget sånn at de er svakere enn oss gutta. Jeg har i alle fall til gode å se ei jente som klarer å gjøre den jobben jeg gjør like godt som meg, jeg tror bare ikke det hadde funka (Totland, 2009, s ). Et slikt kvinnesyn ser ut til å gjelde i alle militære kulturer. En studie fra Israel har vist at menn ikke sammenligner seg med kvinner (eller homofile), men med andre heteroseksuelle menn som ikke har lykkes eller menn som mangler den fysiske kapitalen som disse mennene anser å være nødvendig for å lykkes i militære, samt som ser ut til å være sentral for den maskuline identiteten for menn i militæret: The literature often specifies female or homosexual bodies as representatives of the wrong military body. However, the soldiers I talked to did not compare themselves to women or homosexuals but mostly to other male heterosexual soldiers who had failed to endure physical training that is the fat soldier, the lazy soldier, the crybaby, or the soldier who is too small (Sasson-Levy, 2009., s. 306). Det vil være interessant å se om de mannlige og kvinnelige deltakerne i denne Befalsskolestudien endrer sitt syn ved at de blir mer negative eller mer positive til kvinnelige befal når de har vært i Forsvaret en periode, samt om kvinner og menn fortsetter å svare forskjellig på de samme utsagnene. Gjennom å gjøre en oppfølgingsstudie blant de deltakere som var med i denne studien og som nå er befalselever vil man kunne fange opp dette. 43 Befalsskolestidien.indd

54 5.0 Oppsummering, praktiske konsekvenser og videre forskning Befalsskolestudien Felles Opptak og Seleksjon 2010 har hatt til hensikt å undersøke hvilke faktorer som kan være med å hemme og fremme opptak til Forsvarets skoler. Metodisk har studien bestått av en spørreundersøkelse og et kvalitativt feltarbeid (Rones og Fasting, 2011). Denne rapporten omhandler spørreundersøkelsen og har til hensikt å gi et innblikk i og en beskrivelse av likheter og forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som har søkt utdanning i Forsvaret og som er på opptaksprøver, herunder de deltakerne som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Utvalget i studien utgjør 70 % (n=1051) av alle kandidatene på FOS. Totalt er det 920 mannlige og 131 kvinnelige deltakere med i studien. Resultatene fra studien avdekker kjønnsforskjeller. Særlig ser vi forskjeller mellom kjønnene i forhold til når de faller fra i løpet av seleksjonsperioden, og på årsakene til frafall i opptaksuken og i aspirantperioden. Det ble også funnet forskjeller mellom kvinner og menns svar på noen av de ulike spørsmålene i spørreundersøkelsen ( rangering av egen fysiske yteevne, interesse for videre jobb i Forsvaret, syn på kvinnelige befal, syn på hvem som passer inn som elever på Forsvarets skoler ). Befalsskolestudiens hovedproblemstilling var Hvilke faktorer synes å bidra til å hemme eller fremme kvinnelige og mannlige kandidaters muligheter for opptak til Forsvarets skoler under Felles opptak og seleksjon? Ut fra denne problemstillingen vil vi trekke fram fire forhold fra funnene i studien som kan indikere å ha bidratt til å hemme kvinnelige deltakere i større grad enn mannlige deltakeres muligheter for opptak til Forsvarets skoler. Disse er: Fysiske tester, psykologiske prøver, offisersvurdering og rangering av egen fysiske yteevne under feltøvelsen. Motsatt vil man kunne trekke fram at de mannlige deltakernes større tro på egne fysiske evner gjennom rangering av egen fysiske yteevne under feltøvelsen kan bidra til å fremme deres muligheter for opptak. Det kan også se ut til at det å ha en far med befals- og eller 44 Befalsskolestidien.indd

55 krigsskoleutdanning kan ha en viss betydning ved at dette fremmer særlige kvinnelige deltakeres, men også mannlige deltakeres, muligheter for opptak til Forsvarets skoler. Disse faktorene som er trukket fram i forhold til om de hemmer eller fremmer kandidatenes muligheter for opptak til skolene må tolkes med forsiktighet. Funnene fra studien viser imidlertid noen tendenser til at det er faktorer som kan ha innvirkning for kvinner og menns muligheter for opptak til Forsvarets skoler. I rapporten viser vi til tidligere opptak, og dataene som omhandler årsaker til frafall fra FOS i perioden viser at andelen som faller fra på grunn av de fysiske testene, de psykologiske prøvene og offisersvurderingen ikke er stabil fra år til år. Det vil derfor være betydningsfullt å følge opptakene til Forsvarets skoler videre for å se om denne tendensen endrer seg over tid. Når vi ser på de tidligere opptakene er det imidlertid en klar tendens til at det relativt sett er flere blant kvinnene som faller fra på grunn av fysiske tester enn blant menn. Funnene i rapporten leder til noen nye spørsmål. Hvis denne studien skal gjennomføres på flere befalsskolekull vil vi anbefale at det gjøres endringer på problemstillingene og at metoden endres slik at det gjøres en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode for å besvare problemstillingene som blir berørt. Med referanse til Stortingsmelding nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret peker funnene i rapporten på at det er behov for å gjøre noen tiltak, evalueringer og mer forskning. Noen av de forholdene som er trukket fram i denne rapporten, og som det synes å være verdifullt å se nærmere på i fremtidige arbeider, er å: Undersøke nærmere årsakene til forskjellene mellom kvinner og menns frafall under FOS for å kunne forstå og forklare årsakene til disse forskjellene, og herunder besvare: - Hva er årsaken til at det er relativt sett flere kvinner enn menn som stryker på fysiske tester og de psykologiske prøvene i opptaksuken? - Hva er årsakene til at det er relativt sett flere menn enn kvinner som slutter av eget ønske? Tiltak: Følge flere kull under FOS. Longitudinelt studie. 45 Befalsskolestidien.indd

56 Evaluere de fysiske opptaksprøvene. Det er behov for en grundig evaluering av de fysiske opptaksprøvene. Dette for å sikre at Forsvarets testapparat for fysiske opptaksprøver er pålitelig og relevant, slik at kandidater blir selektert inn i eller selektert ut av Forsvaret på riktig grunnlag for dette ene kriteriet. Det bør undersøkes om de fysiske testene tar høyde for kjønnsforskjeller og at de har relevans i forhold til hva som kreves av kandidatene for å kunne gjennomføre utdanningen på Forsvarets skoler og i jobben som befal etter utdanningen. Tiltak: Evaluere dagens opptaksprøver som benyttes på FOS. Undersøke om det skjer en endring i aktivitetsvaner under utdanningen. (Kvinner og menn i undersøkelsen oppgir å ha et høyere aktivtetsnivå enn alderssamsvarende kvinner og menn i befolkningen). Tiltak: Oppfølgingsstudie 20 Undersøke hva som skjer fremover med de kvinnelige deltakerne som oppgir at de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass. Tiltak: Følge de kvinnelige deltakerne. Longitudinelt studie. Undersøke om kvinner og menn som tas opp på Forsvarets skoler etter FOS endrer sitt syn på kvinnelige befal, ved at de blir mer negative eller mer positive, når de har vært i Forsvaret en periode. Tiltak: Oppfølgingsstudie. Det er behov for videre forskning på flere av temaene som er berørt i denne rapporten. Spørreundersøkelsen vil bli fulgt opp i 2011 ved at de deltakerne som ble tatt opp på skole vil bli kontaktet og forespurt om de ønsker å delta i en oppfølgingsstudie. Det er behov for en kombinasjon av både kvantitativ og kvalitativ metode i den videre forskningen. 20 Det vil bli gjennomført en oppfølgingsstudie i Befalsskolestidien.indd

57 Referanser Anderssen, S. A., Hansen, B. H., Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Børsheim, E., Holme, I., & Kan1- Gruppen. (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet. Bouchard, C. & Shepard, R. J. (1993). Physical Activity, Fitness, and Health: The Model and Key Concepts. In: C. Bouchard, R.J. Shepard, & T. Stephens (Eds.), Physical activity, fitness and health. Consensus Statement. (pp ). Champaign IL: Human Kinetics Publishers. Caforio, G., & Garb, M. (2007). Effects of the Socialisation Process on the Cultural Attitudes of Future Elites. In Cafario, G. (ed.) Cultural Differences Between the Military and Parent Society in Democratic Countries (pp ). Oxford UK: Elsevier. Cohn, C. (2000). How Can She Claim Equal Rights When She Doesn t Have to Do as Many Push-Ups as I Do? : The Framing of Men s opposition to Women s Equality in the Military. Men and Masculinities, 3 (2), Ellingsen, M.-B., Karlsen, G. R., Kirkhaug, R., & Røvik, K. A. (2008). Monolitt eller mosaikk? Pilotundersøkelse med særlig fokus på rekruttering av kvinner i Forsvaret og programutkast for studier av kultur i Forsvaret. Tromsø: NORUT Tromsø. FFI (2011). Forskning på årskull. Hentet 18.mai 2011: Forsvaret (2011a). Fysiske krav. Hentet 18.mai 2011: Forsvaret (2011b). Andre kriterier. Hentet 18.mai 2011: Forsvarssjefens virksomhetsplan (2011) Vedlegg G Oppdragsoversikt. Oppdrag Revidere TfF Gr 43, Tjenestereglement for idrett og trening i Forsvaret. Freedson, P.S., & Miller, K. (2000). Objective Monitoring of Physical Activity Using Motion Sensors and Heart Rate. Research Quarterly for Exercise and Sport, 71, Befalsskolestidien.indd

58 Kovitz, M. (2003). The Roots of Military Masculinity. In P. R. Higate, Military Masculinities: Identity and the State (pp. 1-14). Westport: Praeger Publishers. McArdle, W.D., Katch, F.I., & Katch, V.L. (2007). Exercise fysiology: energy, nutrition, and human performance. 6 th ed. Philadelphia: Lipincott Williams & Wilkins,. Hennes, K.F. (2009). Delrapport fra Vernepliktsverket ifm Forskning på årskull. Vernepliktsverket. Prop. 1S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Oslo: Det Kongelig Forsvarsdepartement. Rones, N. & Fasting, K. (2011). Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon Hva skjer i felt(et). Rapportserie. Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt 2011/01. Oslo: Forsvarets høgskole, Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt. Sasson-Levy, O. (2008). Individual Bodies, Collective State Interests. The case of Israeli Combat Soldiers. Men and Masculinities, 10 (3), Statistisk sentralbyrå. (2009a). Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter Resultater fra Levekårsundersøkelsene fra 1997 til Rapport 2009/15. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2009b). Utdanningsstatistikk. Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2009 Hentet 11. mai 2011: Stortingsmelding nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Oslo: Det Kongelig Forsvarsdepartement. Testutvalget. (1979). Testutvalget Innstilling nr 1: Fysisk testing i Forsvaret. (Inr JUNI 1979). Totland, O. M. (2009) Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og identiet blant norske soldater i Telemark Bataljon. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, Sosialantroplogisk institutt. 48 Befalsskolestidien.indd

59 Troiano, R.P. (2007). Large-scale applications of accelerometers: new frontiers and new questions. Med Sci Sports Exerc, 39, Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret, rapport 31.mars Åstrand, P-O., Rodahl, K., Dahl, H.A, & Strømme, S.B. (2003). Textbook of Work Physiology. Physiological Bases of Exercise. 4 th ed. Champaign, Il: Human Kinetics. 49 Befalsskolestidien.indd

60 VEDLEGG 1 Spørreskjema Prosjekt: Befalsskolestudien - Felles opptak og seleksjon 2010 Informasjonsskriv Bakgrunn for studien Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) er av Forsvarsdepartementet (FD) gitt i oppdrag å forske på årskull i Forsvaret. Bakgrunnen for oppdraget er St. meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Her påpekes det at Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt (St. meld. nr 36 ( ), s. 5). For å kunne øke mangfoldet i Forsvaret ansees det nødvendig å finne ut mer om hva som motiverer ulike jenter og gutter til å søke seg til Forsvaret, hva som gjør at de blir værende, og hva som gjør at de slutter. Forskning på årskull er ett av tiltakene som foreslås iverksatt i stortingsmeldingen. I den forbindelse er Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt (NIH/F) gitt et underoppdrag der vi skal bidra med kunnskap fra vårt fagområde. Hensikten med studien Formålet med Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon 2010 er å undersøke faktorer som kan være med å hemme/ekskludere og fremme/inkludere opptak til befalsskolen. Det innebærer at vi ønsker å undersøke hvem det er som blir tatt opp til befalsskolene, og hvem det er som faller fra. For dette formål vil vi kartlegge noen bakgrunnsvariabler som demografiske data, fritidsinteresser, forhold knyttet til egenmotivasjon for å ta befalsutdanning med mer. Prosjektet er tverrfaglig. Utvalg Alle som møter til Felles opptak og seleksjon blir forespurt om å delta på denne spørreundersøkelsen (ca ). Metode Elektronisk spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen gjennomføres under Felles opptak og seleksjon av NIH/F fra mandag 28.juni til onsdag 30.juni Det tar om lag 30 min å besvare undersøkelsen. Anonymitet, konsekvenser og etiske spørsmål Det er frivillig å delta i studien. Du har anledning til å unnlate å svare på enkeltspørsmål og du har full rett til å trekke deg fra undersøkelsen når som helst, uten å måtte oppgi årsaken til dette. Du kan også kreve å få dine data slettet på et senere tidspunkt hvis du ønsker det (gjelder ikke dersom dataene allerede inngår i vitenskapelig publikasjoner). Ingen av svarene vil få konsekvenser for deg i forhold til opptak på befalsskolen/krigsskolen eller for dine senere studier på befalsskolen/krigsskolen. Dataene og informasjonen som registreres om deg skal kun brukes til forskningsformål og med hensikt som beskrevet ovenfor. Det er kun prosjektleder på Forsvarets Institutt ved Norges idrettshøgskole som vil ha tilgang på direkte personidentifiserbare data (koblingsnøkkel), og vedkommende har taushetsplikt. To prosjektmedarbeidere fra Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt og en forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt vil ha tilgang til rådataene fra spørreundersøkelsen (indirekte personidentifiserbare data), og disse har taushetsplikt. Personidentifiserbare data kan ikke spores av personell på Felles opptak og seleksjon, befalsskolene eller krigsskolene og alle data anonymiseres i utrapporteringen. Data fra studien vil ikke benyttes i kommersiell sammenheng. Prosjektet vil sluttføres og alt datamaterialet vil da avidentifiseres. Koblingsnøkkel makuleres. Studien er innmeldt til Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste og har prosjektnummer Det er betydningsfullt for studiens styrke at vi får svar fra alle, og det er viktig at du leverer ærlige svar. Vi håper at du vil gi oss 30 minutter av din tid og takker for din innsats. Vi ønsker deg også lykke til med opptaket! Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

61 Informert samtykke Studien krever samtykke fra den enkelte respondent (befalsskole-/krigsskolekandidat) og vi ber deg derfor om å trykke på knappen på neste bilde hvis du ønsker å delta i studien. Har du spørsmål til studien, kan du kontakte prosjektleder Annett V. Stornæs ved Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt (ansvarlig institusjon), på sivil e-post adresse: [email protected]. Samtykkeerklæring Jeg samtykker i at mine svar kan brukes i forskningsøyemed. (Hvis du ikke ønsker å delta i studien skal du ikke trykke på knappen under eller signere) Ja, jeg ønsker å delta i Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon 2010 Jeg er klar over at jeg kan trekke meg fra hele eller deler av studien når som helst og uten begrunnelse. KNAPP for godkjennelse (kommer videre i spørreundersøkelsen når respondenten har gitt sin godkjennelse) Spørreundersøkelsen Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon 2010: 21 Kjønn: mann kvinne Hvilket år er du født? [Nedtrekksboks med fødslesår] eller før 21 Spørreundersøkelsen som ble gjennomført på FOS inneholdt flere spørsmål. Spørsmålene som vises i dette vedlegget er spørsmålene som behandles i denne rapporten. Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

62 Etnisitet: Sett kryss: a) Født i: Norge Annet land Spesifiser hvilket land (nedtrekksboks) eller åpent felt for å skrive inn Antall år bodd i Norge [nedtrekksboks]: Osv til 30 eller mer b) Mor født i: Norge Annet land Hvis annet land: Spesifiser hvilket land (nedtrekksboks) eller åpent felt for å skrive inn Antall år bodd i Norge [nedtrekksboks]: Osv til 40 eller mer c) Far født i: Norge Annet land Hvis annet land: Spesifiser hvilket land (nedtrekksboks) eller åpent felt for å skrive inn Antall år bodd i Norge [nedtrekksboks]: Osv til 40 eller mer Hvordan vil du karakterisere oppvekstmiljøet ditt best? Sett kryss: a) Oppvekstmiljøet mitt karakteriseres av: Bymiljø Jordbruksmiljø Skogbruksmiljø Tettbygd strøk Kystmiljø Fjellmiljø Viddemiljø Annet: [Åpent felt] b) Hvilket fylke har du vokst opp i? [nedtrekk med alle fylkene her]: Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

63 Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vestfold Vest-Agder Østfold Egen utdanning Dersom nødvendig; sett flere kryss: Har du videregående skole? Nei Ja Hvis ja, hvilket studieretningsfag har du: [nedtrekk med alle studieretningsfagene her]: Allmenne, økonomiske og administrative fag Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Helse- og sosialfag Hotell- og næringsmiddelfag Idrettsfag Kjemi- og prosessfag Medier og kommunikasjon Mekaniske fag Musikk, dans og drama Naturbruk Salg og service Tekniske byggfag Trearbeidsfag Har du generell studiekompetanse? Nei Ja Har du fagbrev? Nei Ja Har du militær erfaring fra før? Dersom nødvendig; sett flere kryss: Nei, ingen Ja, førstegangstjeneste Ja, grenader Hvis ja, antall år? [nedtrekk] eller mer Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

64 Ja, HV-ungdom Hvis ja, antall år? [nedtrekk] eller mer Har du tjenestegjort i internasjonale operasjoner? Sett kryss: Nei Ja Hvis ja, hvor? [nedtrekk med de store kontingentene Norge har vært siden 1990 tallet] Libanon Balkan (Kosovo, Bosnia, Makedonia mv) Somalia Irak Afghanistan Tsjad Adenbukta Hvis ja, hvor mange mnd total tjenestetid? [nedtrekk med tall] Under 3 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd 15 mnd 18 mnd 21 mnd 24 mnd 24 måneder eller mer Har noen i din familie gjennomført førstegangstjenesten? Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss: Ingen Ja, mor Ja, far Ja, søster Ja, bror Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

65 Er det noen i din familie som har befalsutdanning eller krigsskole? Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss: Ingen Ja, mor Ja, far Ja, søster Ja, bror Hvis du tenker på dine 5 beste venner, er det noen som er i gang med eller har gjennomført førstegangstjenesten? Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss Ingen Ja, kvinnelige Ja, mannlige Hvis du tenker på dine 5 beste venner, er det noen som er i gang med eller har gjennomført grunnleggende befalsutdanning eller krigsskole? (dette gjelder også hvis de er søkere sammen med deg her på FOS 2010) Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss Ingen Ja, kvinnelige Ja, mannlige Hvilket utdanningsnivå har mor (kryss av for høyeste utdanning) [nedtrekk] Grunnskole-/Folkeskolenivå (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/Realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Videregående skole-/gymnasnivå (inntil års skolegang) Yrkesskole/yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Hvilket utdanningsnivå har far (kryss av for høyeste utdanning) [nedtrekk] Grunnskole-/Folkeskolenivå (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/Realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Videregående skole-/gymnasnivå (inntil års skolegang) Yrkesskole/yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? Sett kryss: Aldri Sjeldnere enn 1 gang hver 14.dag 1 gang hver 14.dag 1 gang i uken 2 ganger i uken 3-4 ganger i uken 5-6 ganger i uken 1 eller flere ganger pr. dag Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

66 Hvor lang tid bruker du vanligvis på en mosjons-/treningsøkt? Svaralternativ, sett kryss: Under 15 min min min min 1 time 1,5 timer Over 1,5 timer I forhold til de andre i gruppen din her på FOS, hvordan rangerer du deg selv i forhold til forventet fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS? Skala, 7 punkts likertskala: Dårligere enn de andre Som de fleste Bedre enn de andre Hvorfor har du søkt befalsutdanning? Marker på skalaen det som passer best for deg. Skala: 7 punkts likert skala Fullstendig usant Fullstendig sant Jeg vurderer videre utdanning etter endt BS Det er et steg mot videre utdanning på KS Jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret Jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass Jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste Hvilke av disse gruppene mener du passer som elever på befalsskolen? Skala, 5 punkter: Har ingen ting på en befalsskole å gjøre Vil nok ha problemer med å passe inn Vil mest sannsynlig kunne passe inn Passer veldig godt Helt umulig å svare på jenter gutter jenter som har barn gutter som har barn jenter under 25 år gutter under 25 år jenter over 25 år gutter over 25 år kristne muslimer innvandrere fra skandinaviske land innvandrere fra europeiske land innvandrere fra Afrika innvandrere fra Asia innvandrere fra muslimske land homofile de som har generell studiekompetanse de som ikke har generell studiekompetanse Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

67 Hva synes du om kvinnelige befal? Under er det listet noen utsagn som du skal vurdere på en skala fra 1 fullstendig usant til 7 fullstendig sant. Skala: 7 punkts likert skala Fullstendig usant Fullstendig sant Kvinnelige befal er mer sjefete en mannlige befal Kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert Kvinnelige befal vil jeg ikke ha like stor respekt for som mannlige befal Kvinnelige befal ville jeg ikke hatt som min leder i internasjonale operasjoner Kvinn Kvinnelige befal vil jeg ha like stor respekt for som mannlige befal elige befal trenger ikke jobbe hardt for å bli akseptert Kvinnelige befal er like flinke som mannlige befal Det betyr ingen ting om befalet er kvinne eller mann Kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt Kvinnelige befal er mer autoritære en mannlige befal Kvinnelige befal er like dårlige som mannlige befal Kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig Vedlegg 1 Spørreskjema Befalsskolestidien.indd

68 VEDLEGG 2 Tabeller Prosentene i tabellene i hele rapporten er rundet av til nærmeste hele tall (unntaket er der hvor andelen som har besvart er mindre enn 0,5 %). Kapittel 2 Metode: Utvalg Tabell 2.1: Antall n og prosent av kvinnelige og av mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS, samt fordelingen av frafallet under opptaksuken og under aspirantperioden. Mann Kvinne Total n % % innen kjønn n % % innen kjønn n % % av alle innen tatt opp og frafall Tatt opp på skole Totalt frafall under FOS Totalt antall deltakere Frafall i opptaksuken og aspirantperioden: Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode Kji-kvadrat test: Value df Asymp. Sig.(2-sided) Pearson Chi-Square a 2,000 Likelihood Ratio 19,269 2,000 Linear-by-Linear Association 2,527 1,112 N of Valid Cases 1051 a. 0 cells (,0%) have expected count less than 5. The minimum expected count is 32,16. Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

69 Tabell 2.2: Kvinnelige og mannlige deltakere som er født i et annet land enn Norge som har oppgitt sitt fødested i andre deler av verden. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. n % Mann Kvinne Total Antall tatt opp på skole n % Antall tatt opp på skole n % Europa Afrika Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Tabell 2.3: Fødselsår / årskull. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. Mann Kvinne Total n % n % n % , , , , , eller før 1 0,1-1 0,1 Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

70 Kapittel 3: Resultater Registrerte årsaker til frafall under FOS Tabell 3.1 b: Frafall opptaksuke, registrerte årsaker til at deltakerne faller fra. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under opptaksuken. Total Årsak til Frafall: Mann Kvinne Total n % n % n % Styrke- og 3000 m test Styrketest m test Svømmetest Eget ønske Psykologiske prøver Intervju Helseårsaker Samlet vurdering Kvalifisert Nei til annen skole Takket nei til elevplass Andre årsaker Total Kji-kvadrattest Value df Asymp. Sig. (2-sided) Pearson Chi-Square a 11,039 a. 12 cells (50,0%) Likelihood Ratio 24,329 11,011 have expected count less than 5. The Linear-by-Linear,468 1,494 minimum expected Association count is,39. N of Valid Cases 258 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

71 Tabell 3.1 c: Registrerte årsaker til at deltakerne faller fra i aspirantperioden. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra i aspirantperioden. Mann Kvinne Total Årsaker til frafall: n % n % n % Eget ønske Offisersvurdering Kvalifisert nådde ikke opp Takket nei til annen skole Takket nei til elevplass Styrke- og eller utholdenhetstest Helse 1 0, ,3 Andre årsaker Total Kji-kvadrattest Value df Asymp. Sig. (2-sided) Pearson Chi-Square a 7,013 a. 9 cells (56,3%) Likelihood Ratio 15,590 7,029 have expected count less than 5. Linear-by-Linear Association,288 1,591 The minimum expected count is N of Valid Cases 298,07. Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

72 Oppvekstfylke og oppvekstmiljø Tabell 3.9a: Oppvekstfylke. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere Fylke vokst opp Mann Kvinne Total n % n % n % Akershus Hordaland Oslo Buskerud Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Nordland Troms Hedmark Oppland Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark Total Kji-kvadrattest Value df Asymp. Sig. 2-sided) Pearson Chi-Square a 18,203 a. 7 cells (18,4%) Likelihood Ratio 20,920 18,283 have expected count less than 5. Linear-by-Linear,129 1,720 The minimum Association N of Valid Cases 1049 expected count is 1,25. Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

73 Tabell 3.9b: Deltakernes oppvekstmiljøet. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Mann Kvinne Total Opptak skole Oppvekstmiljø n % n % n % Tatt opp på skole Tettbygd strøk Bymiljø Jordbruksmiljø Kystmiljø Fjellmiljø Skogbruksmiljø Viddemiljø ,4 Annet Total Frafall under FOS Tettbygd strøk Bymiljø Jordbruksmiljø Kystmiljø Fjellmiljø Skogbruksmiljø Annet Total Kjikvadrattest Uttak til skole og frafall under FOS Value df Asymp. Sig. (2-sided) Tatt opp på skole Pearson Chi-Square a 7,441 Frafall under FOS Likelihood Ratio 8,190 7,316 Linear-by-Linear 1,439 1,230 Association N of Valid Cases 495 Pearson Chi-Square b 6,214 Likelihood Ratio 7,228 6,300 Linear-by-Linear Association N of Valid Cases 556 1,809 1,179 a. 6 cells (37,5%) have expected count less than 5. The minimum expected count is,24. b. 3 cells (21,4%) have expected count less than 5. The minimum expected count is 1,79. Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

74 Sivil utdanning Tabell 3.10a: Andel deltakere som har generell studiekompetanse. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Mann Kvinne Total n % n % n % Tatt opp på skole Frafall under FOS Total; alle deltakere Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

75 Tabell 3.10b: Deltakernes fagretning på videregående skole. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Tatt opp på skole Frafall under FOS Mann Kvinne Mann Kvinne Total, alle deltakere n % n % n % n % n % Allmenne, økonomiske og administrative fag Idrettsfag Elektrofag 1, Mekaniske fag Kjemi- og prosessfag Medier og kommunikasjon Byggfag Salg og service Formgivingsfag Musikk, dans og drama Naturbruk Helse- og sosialfag Hotell- og næringsmiddelfag , Tekniske byggfag , Trearbeidsfag 1 0, ,1 Har ikke videregående skole ,3 1 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

76 Tabell 3.11a: Utdanningsnivået til deltakernes mor. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Grunnskole/ folkeskole Mann Kvinne Total n % n % n % (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/ realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Videregående skole/ gymnas (inntil års skolegang) Tatt opp på skole Yrkesskole/ yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/ høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Frafall under FOS Total Grunnskole/ folkeskole (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/ realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Videregående skole/ gymnas (inntil års skolegang) Yrkesskole/ yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/ høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Total Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

77 Tabell 3.11 b: Utdanningsnivået til deltakernes far. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Grunnskole/ folkeskole Mann Kvinne Total n % n % n % (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/ realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Videregående skole/ gymnas (inntil års skolegang) Tatt opp på skole Yrkesskole/ yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/ høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Total Grunnskole/ folkeskole (inntil 8 års skolegang) Ungdomsskole-/ realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) Frafall under FOS Videregående skole/ gymnas (inntil års skolegang) Yrkesskole/ yrkesrettet utdanning med fagbrev Universitets-/ høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) Vet ikke Total Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

78 Militær erfaring Tabell 3.12: Andel deltakere blant kvinner og blant menn med tidligere militær erfaring. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, som falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. Tatt opp på skole Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode Totalt Deltakere som har vært: Mann n % Kvinne n % Mann n % Kvinne n % Mann n % Kvinne n % Mann n % Kvinne n % Grenader HV-ungdom Tabell 3.13: Deltakere med familiemedlemmer som har førstegangstjeneste. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Mor Far 2 Deltakere Tatt opp på skole Mann Kvinne Total n % n % n % Frafall FOS Tatt opp på skole Frafall FOS Søster 1, 2 Bror Tatt opp på skole Frafall FOS Tatt opp på skole Frafall FOS Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

79 Aktivitetsvaner Tabell 3.14: Varighet på aktivitets-/ treningsøkter. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Mann Kvinne Total n % n % n % Under 15 min 2 0, , min min Tatt opp på skole min time 1,5 timer Over 1,5 timer Total Under 15 min 1 0,5 1 0, min min Frafall opptaksuke min time 1,5 timer Over 1,5 timer Total Under 15 min 1 0, , min Frafall aspirantperiode min min time 1,5 timer Over 1,5 timer Total Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

80 Tabell 3.15: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Mann Kvinne Total (kvinner og menn) Gir fysisk og mentalt overskudd Tatt opp på skole Frafall under FOS n % n % n % Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Tatt opp på skole Forebygger helseplager Frafall under FOS Gir spenning/ utfordringer Tatt opp på skole Frafall under FOS Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Hensyn til utseendet Ha det gøy/ moro Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

81 Tabell 3.15: fortsetter fra forrige side Mann Kvinne Total (kvinner og menn) Oppleve sosialt fellesskap Konkurrere/ måle krefter Holde vekten nede 1, 2 Gir bedre* selvtillit 1, 2 Gir avstressing/ avkobling 1, 2 Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS n % n % n % Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

82 Tabell 3.15: fortsetter fra forrige side Mann Kvinne Total (kvinner og menn) Bygge opp etter sykdom/ skade/ barsel 1, 2 Synes jeg bør Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS n % n % n % Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Meget stor betydning En viss betydning Liten/ ingen betydning Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

83 Rangering av egen yteevne på feltøvelsen Tabell 3.16: Deltakernes rangering av egen yteevne på feltøvelsen under FOS. Antall (n) og prosent innen kjønn og blant de som er tatt opp på skole, som falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden (opprinnelig 7 delt likert skala, slått sammen til tredelt skala). Mann Kvinne Total n % n % n % Noe dårligere eller dårligere enn de andre Tatt opp på skole 1 Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Total Noe dårligere eller dårligere enn de andre Frafall opptaksuke 2 Frafall aspirantperiode Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Total Noe dårligere eller dårligere enn de andre Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Total Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

84 Interesse for videre militær utdanning, jobb i Forsvaret og karriere Tabell 3.17: Ønske om videre utdanning og karriere etter endt befalsutdanning. 5 utsagn Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Mann Kvinne Total Jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS Tatt opp på skole Frafall under FOS n % n % n % Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Det er et steg mot videre utdanning på KS Jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

85 Tabellen 3.17 forts. fra forrige side Jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass Tatt opp på skole Frafall under FOS Mann Kvinne Total n % n % n % Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste Tatt opp på skole Frafall Under FOS Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Usant (litt til fullstendig) Middels (verken usant eller sant) Sant (ganske til fullstendig) Total Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

86 Syn på hvem som passer og ikke passer inn på Forsvarets skoler Tabell 3.18: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. ( : mann :kvinne) Har ingen ting på en befalsskole å gjøre Vil nok ha problemer med å passe inn Vil mest sannsynlig kunne passe inn Passer veldig godt Helt umulig å svare på Jenter 1 Tatt opp skole % 0, Frafall FOS % 0, Gutter Jenter som 1 har barn Gutter som har barn Jenter 1 under 25 år Gutter under 25 år Jenter 1, 2 over 25 år Gutter over 25 år Kristne Muslimer Tatt opp skole % 0, Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % 0, Tatt opp skole % Frafall FOS % - - 0, Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Homofile 2 Tatt opp skole % Frafall FOS % Innvandrere; europeiske land Innvandrere; Afrika Innvandrere; Asia Innvandrere; muslimske land Innvandrere; skandinavia De som har generell stud. komp De som IKKE har generell stud. komp Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % 0, Frafall FOS % 0, Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

87 Syn på kvinnelige befal Tabell 3.19a: Deltakernes syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. Antall (n) og prosent blant alle kvinnelige og mannlige som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 3 delt skala 22. Tatt opp på skole Mann Kvinne Total n % n % n % Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal er mer sjefete en mannlige befal Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli aksepter 1, 2 Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal vil jeg ikke ha like stor respekt for som mannlige befal Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Opprinnelige 7 delt likert skala, i denne tabellen er kategoriene 1-3 slått sammen til Uenig, kategori 4 Middels er beholdt og 5-7 er slått sammen til Enig. Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

88 Tabellen 3.19a forts. fra forrige side Kvinnelige befal ville jeg ikke hatt som min leder i internasjonale operasjoner Tatt opp på skole Frafall under FOS Mann Kvinne Total n % n % n % Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal vil jeg ha like stor respekt for som mannlige befal 1 Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal trenger ikke jobbe hardt for å bli akseptert 1 Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

89 Tabellen 3.19a forts. fra forrige side Kvinnelige befal er like flinke som mannlige befal 2 Tatt opp på skole Frafall under FOS Mann Kvinne Total n % n % n % Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Det betyr ingen ting om befalet er kvinne eller mann 1, 2 Kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt 1, 2 Tatt opp på skole Frafall under FOS Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

90 Tabellen 3.19a forts. fra forrige side Kvinnelige befal er mer autoritære en mannlige befal Tatt opp på skole Frafall under FOS Mann Kvinne Total n % n % n % Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal er like dårlige som mannlige befal Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig 1, 2 Tatt opp på skole Frafall under FOS Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Uenig (litt til fullstendig) Middels (verken uenig eller enig) Enig (ganske til fullstendig) Total Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

91 Tabell 3.19b: Deltakernes syn på kvinnelige befal ut fra 12 utsagn. Antall (n) og prosent blant kvinner og blant menn. Kvinnelige befal er mer sjefete en mannlige befal (n=953) Kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert * (n=951) Kvinnelige befal vil jeg ikke ha like stor respekt for som mannlige befal (n=943) Kvinnelige befal ville jeg ikke hatt som min leder i internasjonale operasjoner (n=946) Kvinnelige befal vil jeg ha like stor respekt for som mannlige befal * (n=944) Kvinnelige befal trenger ikke jobbe hardt for å bli akseptert * (n=942) Kvinnelige befal er like flinke som mannlige befal * (n=945) Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne *signifikante forskjeller (p<0,05) mellom kvinner og menn Fullstendig Fullstendig uenig 1 enig 7 n % 17 % 12 % 15 % 32 % 12 % 8 % 4 % n % 13 % 11 % 13 % 30 % 17 % 12 % 3 % n % 12 % 15 % 14 % 20 % 23 % 10 % 5 % n % 6 % 3 % 9 % 16 % 25 % 19 % 23 % n % 47 % 19 % 10 % 11 % 6 % 4 % 3 % n % 53 % 22 % 8 % 8 % 5 % 5 % 0 % n % 52 % 19 % 9 % 9 % 5 % 3 % 3 % n % 64 % 13 % 8 % 7 % 2 % 3 % 3 % n % 12,8 % 6,9 % 6,5 % 9,1 % 8,6 % 15,9 % 40,1 % n % 17 % 3 % 2 % 4 % 3 % 15 % 56 % n % 22 % 20 % 21 % 17 % 8 % 6 % 5 % n % 33 % 28 % 18 % 10 % 5 % 2 % 6 % n % 3 % 2 % 6 % 11 % 10 % 25 % 42 % n % 3 % 0 % 3 % 3 % 4 % 17 % 70 % Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

92 Tabellen 3.19b forts. fra forrige side Fullstendig uenig Fullstendig enig 7 Det betyr ingen ting om befalet er kvinne eller mann * (n=941) Kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt * (n=939) Kvinnelige befal er mer autoritære en mannlige befal (n=929) Kvinnelige befal er like dårlige som mannlige befal (n=931) Kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig * (n=937) Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne n % 2 % 4 % 7 % 10 % 8 % 18 % 51 % n ingen % 0,80 % 4,10 % 3,30 % 5,70 % 10,70 % 75,40 % n % 2 % 8 % 13 % 28 % 13 % 14 % 22 % n % 1 % 3 % 6 % 28 % 11 % 16 % 36 % n % 16 % 14 % 21 % 34 % 8 % 5 % 2 % n % 17 % 12 % 13 % 38 % 13 % 5 % 3 % n % 19,7 % 8,0 % 9,4 % 29,2 % 8,7 % 8,6 % 16,4 % n % 27 % 8 % 8 % 26 % 6 % 7 % 19 % n % 3 % 7 % 17 % 34 % 16 % 10 % 12 % n % 1 % 2 % 6 % 23 % 20 % 15 % 34 % *signifikante forskjeller (p<0,05) mellom kvinner og menn Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

93 Kapittel 4: Diskusjon Tabell 4.1: Hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon Antall (n) og prosent av alle kvinnelige og mannlige kandidater som var på FOS som ble tatt opp på skole og falt fra under seleksjonsperioden, samt fordelingen av frafallet under opptaksuken og under aspirantperioden. n % Kvinner Menn Total % blant kvinner n % % blant menn n % % blant alle kvinner og menn Tatt opp på skole Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode Totalt antall kandidater på FOS (registrert første dag) Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

94 Tabell 4.2: Årsaker til at kvinner på FOS falt fra i 2007, 2008 og Antall (n) og prosent blant de som falt fra under opptaksuken og de som falt fra under aspirantperioden (Tall fra VPV) Opptaksuke % av 201 møtt på FOS 2007 Opptaksuke Årsak n % n % n % Aspirantperiode Aspirantperiode n % % av 223 møtt på FOS 2008 Fysiske tester Eget ønske Intervju Psykologiske tester Offisersvurdering Helse Samlet vurdering Narkotika Total Opptaksuke Årsak n % 2009 Aspirantperiode % av 232 n % møtt på FOS 2009 Fysiske tester Eget ønske Intervju Psykologiske tester Offisersvurdering Helse Samlet vurdering - - Narkotika - - Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

95 Tabell 4.3: Årsaker til at menn på FOS falt fra i 2007, 2008 og Antall (n) og prosent blant de som falt fra under opptaksuken og de som falt fra under aspirantperioden (Tall fra VPV) Årsak Opptaksuke n % % av 1173 møtt på FOS 2007 Opptaksuke n % Aspirantperiode n % Aspirantperiode n % % av 1075 møtt på FOS 2008 Fysiske tester Eget ønske Intervju Psykologiske tester , Offisersvurdering Helse Samlet vurdering 1 0,3 0,1 1 0,3 1 0,4 0,2 Narkotika 4 1 0,3 Total Årsak Opptaksuke n % 2009 Aspirantperiode n % % av 1340 møtt på FOS 2009 Fysiske tester Eget ønske Intervju ,3 5 Psykologiske tester Offisersvurdering Helse Samlet vurdering 1 0,3 0,07 Narkotika 4 1 0,3 Total Vedlegg 2 - Tabeller Befalsskolestidien.indd

96 FORSVARETS HØGSKOLE Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt Sognsvn. 220 Postboks 4014 Ullevål stadion 0806 Oslo Befalsskolestidien.indd