1. INNLEDNING. 2. Vi mener at regjeringenbør lage en ny og omfattende <Forbrukerklagenemnd>, og at. Çà!:'.,,... rl,,'iombudet

Transkript

1 Çà!:'.,,... rl,,'iombudet Barne-, I i kesti ll i n gs- og i n kl uderi n gsdepartementet Sendt via www. reqierinqen. no Deres ref Vår ref. Sak nr: Saksbehandler: Morten Grandal Dir.tlf: l Dato: Forbru kerom budets høri n gsuttalelse ti I Difis ra pport om gjen nomgan g av forbrukerapparatet 1. INNLEDNING Vi viser til høringsbrevet av 18. mai 2015, hvor Difis rapport om gjennomgang av forbrukerapparatet sendes på høring. Forbrukerombudet (FO) er positive til den gjennomgangen av forbrukerapparatet som nå er igangsatt. Hvis man skal gjøre endringer av organiseringen, så bør det imidlertid være fordi man kan sannsynliggjøre en klar forbedringsgevinst. Vi er enige i enkelte av forslagene i Difi-rapporten, men vi har også forslag til andre løsninger. Her er Forbrukerombudets forslag til konkrete forbedringer av forbrukerapparatet 1. Vi mener at Forbrukerrådets (FR) forbrukerpolitiske avdeling vil styrkes ved at den skilles ut som en frittstående interesseorganisasjon, som f. eks. kan hete <<Forbrukernes lnteresseorganisasjon>. Dette vil gi en tydeligere og sterkere forbrukerstemme enn i dag, fordi interesseorganisasjonen kan være fri og uavhengig, og vil slippe å ta forvaltningsrettslige hensyn. Se punkt nedenfor. 2. Vi mener at regjeringenbør lage en ny og omfattende <Forbrukerklagenemnd>, og at mekling av tvister og informasjon til forbrukere bør skilles, slik at mekling legges til sekretariatet til FTU (<Forbrukerklagenemnda>>), mens ansvaret for å gi informasjon tilforbrukere beholdes i FR. Se punkt nedenfor. Forbrukerombudet. Sandakerveien 138, 0484 Oslo. Telefon 23 40O 600. Telefaks E-post post@forbrukerombudet.no. lntemett wr nry.forbrukerombudet.no. Foretaksnummer

2 3. Dersom man skiller ut FR forbrukerpolitisk og legger tvisteløsning til en utvidet <Forbrukerklagenemnd>, foreslår vi at det resterende forbrukerapparatet samles i ett organ ved at FO, FR forbrukerservice og Forbruker Europa går sammen i et <nytt FO>. Modellen ligner på Difis "Modell med funksjonsspesialiseringr>, men altså med noen justeringer. Se punkt nedenfor. 4. Dersom man ikke samler forbrukerapparatet i et felles organ, men i stedet beholder FO og FR forbrukerservice/forbruker Europa som selvstendige organer, mener vi det bør etableres en formell samarbeidsavtale mellom FO og FR, for å klargjøre rolle- og arbeidsfordeling mellom organene og utad til forbrukere, næringsdrivende og media. Se punkt nedenfor. 5. Uansett hvilken løsning man velger bør det etableres et felles kontaktpunkt for forbrukerne. Se punkt nedenfor. 6. Det bør uansett etableres et tettere og mer formalisert samarbeid mellom BLD og forbrukerapparatet. Se punkt nedenfor. 7. Navnet <Forbrukerombudet> bør videreføres uansett valg av løsning. Se punkt nedenfor. 8. Det bør vurderes å effektivisere ressursbruken ved å redusere antallet regionskontorer, slik at man kan frigjøre ressurser som kan brukes til økt tilsynsarbeid, informasjon og tvisteløsning. Se punkt nedenfor. 9. Markedsrådet bør eventuelt gå inn i en ny felles klagenemnd for flere tilsyn, eller sakene bør gà for Oslo tingrett. Se punkt nedenfor. 2. NÆRMERE OM FORBRUKEROMBUDET (FO) 2.1 lnnledning Hovedfokus i rapporten er Forbrukerrådets organisering, og da særlig spørsmålet om den forbrukerpolitiske virksomheten bør skilles ut som et eget organ. Ettersom forslagene i rapporten også berører Forbrukerombudet i vesentlig grad, finner vi det hensiktsmessig innledningsvis å trekke frem viktige sider ved Forbrukerombudets virksomhet, som vi mener er viktige i helhetsvurderingen av hvordan det fremtidige forbrukerapparatet bør se ut. Vi kommer tilbake med kommentarer til Difis forslag nedenfor i punkt 3. 2

3 2.2 Forbrukerombudets mandat FO er en tilsynsmyndighet, som fører tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår ikke er i strid med markedsføringsloven. Markedsføringsloven regulerer all kommunikasjon mellom næringsdrivende og forbruker, fra reklame, via salgsprosess og standardkontrakter til kundeoppfølging. Loven er av preventiv art: den skal sørge for at forbrukerne kan ta kjøpsbeslutninger på riktig og informert grunnlag, og hindre at det oppstår tvister i etterkant av kjøpet som følge av villedende og urimelig kommunikasjon. Markedsføringsloven er bransjenøytral, og gjelder alle livsområder forbrukerne ferdes på. Forbrukerombudet er med andre ord et tilsyn med tilsvarende generelt ansvarsområde som Konkurransetilsynet, men ombudetfører tilsyn ut fra forbrukerhensyn. Mens Konkurransetilsynets mandat er å vurdere om det er god nok konkurranse i markedene, er FOs mandat å vurdere om markedene, til tross for god konkurranse, fungerer på tilfredsstillende måte for forbrukerne som skal ferdes i disse markedene. God konkurranse er som hovedregel en forutsetning for at markedet også er godt for forbrukerne, slik at både det arbeidet Konkurransetilsynet gjør generelt, og det arbeidet sektorspesifikke tilsyn som Finanstilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), er til fordel for forbrukerne. Men det er ikke alltid slik at markedet fungerer for forbrukerne. Selv om det f.eks. anses å være god nok konkurranse i TV-markedet, vil ikke denne konkurransen komme forbrukerne til gode dersom operatørene opererer med lange bindingstider, lange oppsigelsestider, høye oppsigelsesgebyrer, tvungent koblingssalg etc. Da ligger det i Forbrukerombudets mandat å forsøke å fjerne disse hindringene ved hjelp av markedsføringsloven, slik at forbrukerne rent faktisk får benyttet seg av den konkurransen som finnes. På denne måten utfyller og korrigerer FO konkurransemyndighetene og de sektorspesifikke tilsynene. I tillegg til àtøre tilsyn med markedsføringsloven, fører FO også tilsyn med spesiallovgivning som finansavtaleloven kapittel 3 (kredittavtaler mv.), angrerettloven, forskrift om alternativ behandling, visse bestemmelser i kringkastingsloven, tekstilforskriftene, visse bestemmelser i loven om e-handel samt "svartebørsloven". FO fører også tilsyn med annen ufravikelig forbrukerlovgivning gjennom det såkalte lovstridsprinsippet, som går ut på at brudd på slik lovgivning også som hovedregel vil være i strid med markedsføringsloven. Vi fører også tilsyn med at forbrukerne blir kjent med og lettere får benyttet seg av de rettighetene de har etter generell og spesiell kontraktsrett gjennom tilsynet vårt med standardkontrakter. 2.3 Organisering og prioritering Tiltross for et svært stort arbeidsfelt, har FO bare totalt2t ansatte og et årlig budsjett pà23 mill. Det er nødvendig med strenge prioriteringer for å oppnå effektivt tilsyn innenfor disse moderate rammene. a J

4 Hovedprioriteringene de siste årene har vært saksområder som har størst økonomisk betydning for flest forbrukere: finansielle tjenester (bankavtaler, kreditt, betalingsformidling, forsikring), bolig (eie og leie) og IKT (tele, TV, bredbånd). Dette er i seg selv store områder som krever omfattende fagkompetanse dersom FO skal drive troverdig og effektivt tilsyn overfor aktørene i disse markedene. FOs tilsyn bygger på tradisjonell rettsanvendelse, og alle saksbehandlerne i FO er jurister, herunder ombudet selv og ledergruppen (unntatt avdelingsdirektør administrasjon). FO har bygget opp juridisk fagkompetanse og erfaring som gjør oss til et av Norges fremste fagmiljøer innen markedsrett. Vi har formelle samarbeidsavtaler med Finanstilsynet og Nkom, noe som bidrar både til bedre og mer effektiv håndheving og bedre ressursutnyttelse på henholdsvis finans- og ekommarkedet. Tatt i betraktning den enorme mengden av markedsføring og standardkontrakter, og en stadig utvidelse av tilsynsoppgaver fra EU, må FO dessverre nedprioritere mange saker og hele fagområder ut fra ressurshensyn. 2.4 Tilsyn og ombud FO ble etablert i Siden den gang har markedsføringsloven gradvis fått strengere sanksjoner, blant annet hjemmeltil å ilegge forbudsvedtak med tvangsmulkt og fatte vedtak om overtredelsesgebyr, jf. mfl. SS I mange saker er det snakk om å fastsette omfattende økonomiske sanksjoner mot både firmaer og personer, og overtredelsesgebyr regnes også som straff etter EMK. Selv om FO i navnet er et ombud, er det ingen tvil om at FO som en følge av endringene i markedsføringslovgivningen de siste 20 årene har utviklet seg til en typisk tilsynsmyndighet. Tilsynsoppgavene følger klart av blant annet mfl. $ 34: <Forbrukerombudet skalføre tilsyn med at bestemmelser idenne lovens kapittel 1 til 5, eller bestemmelser gitt i medhold av denne loven, overholdes. Forbrukerombudet skal videre føre slikt tilsyn som Forbrukerombudet er tillagt efter annet regelverk. Forbrukerombudet fører tilsyn etter ovennevnte bestemmelser ut fra hensynet til forbrukerne. [...].v FO er dermed et tilsyn på lik linje med blant annet Konkurransetilsynet, Finanstilsynet, Datatilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Medietilsynet og Lotteritilsynet. 4

5 FO er imidlertid også et ombud for forbrukerne, ettersom vi målbærer forbrukernes interesser ved at tilsynet skjer <ut fra hensynet til forbrukerne)). Forbrukerombudet skiller seg imidlertid fra de andre ombudene ved at vi ikke har noen pådriverrolle for å ivareta bestemte hensyn eller formål utover det som øvrige tilsynsmyndigheter har. I realiteten er kanskje Forbrukerombudets rolle som pådriver innen vårt ansvarsområde mer begrenset enn for andre tilsyn, ettersom Forbrukerrådet har hatt en så betydelig pådriverrolle på forbrukersiden. Forbrukerombudet har selv definert og avgrenset sin pådriverrolle i pkt. 3 i strategiplanen fra Her går det frem at all virksomhet som har karakter av påvirkning skal skje i forlengelsen av Forbrukerombudets tilsynsarbeid. Nærmere bestemt skal FO 1) i forhandlinger med næringsdrivende og bransjeorganisasjoner anvende det skjønnsmessige handlingsrommet i lovverket til beste for forbrukerne (noe som er alminnelig juridisk metode), 2) vi skal skrive gode høringsuttalelser på saksfeltsom er viktige for områder vi fører tilsyn med, og ta initiativ til ny eller endret lovgivning på områder som vi gjennom vårt tilsyn avdekker ikke er godt nok fra et forbrukersynspunkt (alminnelig for alle tilsyn), 3) vi skal delta i arbeidsgrupper og lovutvalg hvor det anses relevant ut fra våre prioriterte oppgaver (alminnelig for alle tilsyn) og 4) vi skal aktivt følge opp internasjonale prosesser som får betydning for utviklingen av norsk forbrukerlovgivning og -praksis innen EU og evt. andre internasjonale fora (alminnelig for alle tilsyn). Moderne tilsynsmyndigheter tar i stadig større grad i bruk nye virkemidler og arbeidsmetoder Det synes å være en generell oppfatning at den tradisjonelle tilsynsmodellen, som går ut på å først og fremst gripe inn med sanksjoner og forby virksomhet, ikke er den beste måten å oppnå formålet med tilsynsarbeidet på. Vi ser at flere tilsyn går inn og forhandler konstruktive løsninger så langt det er mulig innenfor lovens rammer, istedenfor kun å forby lovstridig handling. Vi ser også en vridning i retning av at tilsynsvirksomhetene driver mer informasjonsarbeid for å spre kunnskap om lovgivning, slik at de næringsrivende lettere får kjennskap til relevant lovgivning og hvordan denne håndheves. Når Difi i sin rapport viser til at FO bruker media i større grad enn andre tilsyn, ser det ut til at tendensen er at de andre tilsynene også går i retning av mer aktiv bruk av media. Det vil være offentlighetsloven som setter grensene for hvilken informasjon som kan gis på hvilken måte til enhver tid, og så lenge man følger denne, er vårt synspunkt at offentlig informasjonsvirksomhet fra tilsynsmyndigheter er et samfunnsgode. 2.5 InternasjonaliseringogEU-lovgivning Etter som Difi i sin rapport tar for seg internasjonalisering som et særlig tema, vil vi også understreke FOs viktige rolle i internasjonalt arbeid, og da spesielt det europeiske arbeidet. 5

6 En stor del av det regelverket FO fører tilsyn med - både markedsføringsloven og spesiallovgivningen - er implementering av EU-direktiver og forordninger, herunder blant annet direktivet om urimelig handelspraksis, direktivet om urimelige avtalevilkår, forbrukerkredittdirektivet og forbrukerrettighetsdirektivet. FOs tilsynsoppgaver følger i stor grad av forpliktelser Norge er pålagt som følge av EØSavtalen. EU-kommisjonen har de siste årene i økende grad satt fokus på behovet for bedre rettigheter og beskyttelse av forbrukeres interesser, samt effektiv håndheving av dette regelverket for å bidra til et mer velfungerende indre marked. Hjørnesteinen i denne strategien er den såkalte CPC-forordningen ( /EF). Gjennom denne forordningen pålegges alle EUIEØS-landene å etablere et system for effektiv beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser. Det skjer ved at det føres tilsyn med at næringsdrivende overholder kravene som følger av 17 forskjellige forordninger og direktiver som inneholder regler som gir rettigheter til forbrukere og beskytter forbrukerinteresser. Det er også i forbindelse med EUkommisjonens store satsing på "Digital Single Market" satt i gang arbeid med å utforme et direktiv om forbrukeres rettigheter ved lgøp av digitale ytelser, samt en revidering av forbrukerkjøpsdirektivet. Disse rettsaktene vil etter hvert også komme inn under CPCforordningen med tilhørende krav om at nasjonale tilsynsmyndigheter som Forbrukerombudet driver effektivt tilsyn med at regelverket overholdes. Forbrukerombudets arbeid som tilsynsmyndighet har, som følge av den nevnte utviklingen, endret seg vesentlig de siste årene. Vi utfører nå i stadig større grad arbeid som er initiert av nettverket av europeiske tilsynsmyndigheter som er oppnevnt gjennom CPC-forordningen. Som en del av dette arbeidet er vi forpliktet til å behandle klager på norske næringsdrivende fra andre lands tilsynsmyndigheter. Det settes også i gang flere prosesser hvor tilsynsmyndigheter fra flere land sammen tar initiativ overfor bestemte bransjer eller større næringsdrivende hvor man har registrert de samme overtredelsene i mange europeiske land. A oppfylle forpliktelsene som følger av CPC-forordningen er både tid- og ressurskrevende for FO. Vi vil derfor understreke at det er viktig å ha dette aspektet med seg i vurderingen av hvordan det norske forbrukerapparatet bør organiseres. I tillegg til det pålagte arbeidet gjennom EØS-avtalen, er det viktig å delta i påvirkningen av utformingen av EU-regelverket slik at reglene blir best mulige sett fra et forbrukerståsted, og også å delta i utviklingen av praksis isamråd med andre land og EU-kommisjonen. Samarbeid med forbrukerombudene i de andre nordiske landene er viktig både for mer effektiv utnyttelse av ressurser, men også for å bidra til at det stilles samme krav til aktører som opererer i hele Norden. Forbrukerombudet deltar også i et globalt samarbeidsfora av tilsynsmyndigheter (ICPEN) for både å lære, lære bort og samordne tilsyn på tvers av landegrenser. Når viktige markedsaktører er globale, bør også tilsynsmyndighetene samarbeide for å stille samlede eller uniforme krav til dem. Forbrukerombudet har også, når ressurshensyn har gjort det mulig, deltatt i OECD. Vi ser at vår tilsynserfaring kommer godt med som faktagrunnlag når politikkområder skal utformes. 6

7 FOs begrensede ressurser, både i penger og antall ansatte, gjør at vi p.t. ikke deltar i OECD. I valget mellom å drive tilsyn (kjerneoppgave) og å påvirke internasjonal regelverksutforming, må vi først og fremst velge tilsyn. 3 MERKNADER TIL FORSLAG TIL ORGANISERING AV FORBRUKERAPPARATET 3.1 lnnledning Difi konkluderer med at forbrukerapparatet fungerer bra, og at de ulike virksomhetene oppnår gode resultater hver for seg, men at samlet sett fremstår apparatet som fragmentert og lite kostnadseffektivt. Difi har derfor gitt flere anbefalinger for å forbedre apparatet, blant annet at FR forbrukerpolitisk skilles ut som et selvstendig organ, samt at myndighets- og forvaltningsoppgavene samles i et felles organ under BLD. Difi har drøftet tre alternative løsninger for hvordan dette kan organiseres: 1. <Direktoratsmodellen> 2. <Modell med funksjonsspesialisering>, og 3. <Dagens modell med justeringer>. Difi har fokusert på at alternativene skal oppfylle sentrale forvaltningsfaglige kriterier, herunder:. tydelighet i rolle- og ansvarsfordelingen mellom institusjonene. faglig legitimitet og styring o effektiv ressursbruk, og o ivareta BLD sitt styringsbehov Vi er enig i at dette er viktige kriterier, men vi vil også legge til et kriterium som åpenbart må veie tungt når man skal vurdere organiseringen av forbrukerapparatet: a Hva som vil være den enkleste og beste løsningen for forbrukerne Vi vil i det følgende ta for oss temaene i Difis rapport. Noen av forslagene er vi enige i, og på andre områder foreslår vi andre forbedringer. 3.2 Forbrukerombudets forslag til organisering av forbrukerapparatet interesseorqan isasion 7

8 For forbrukerne er det viktig at det finnes en sterk stemme som kan fremme forbrukernes interesser overfor næringsliv og myndigheter. Det er denne rollen FRs forbrukerpolitiske avdeling (FR forbrukerpolitisk) har i dag. Vi er enig med rapporten i at FR forbrukerpolitisk bør skilles ut og bli en frittstående interesseorganisasjon utenfor staten. Dette vil etter vår mening gi en tydeligere og sterkere forbrukerstemme enn i dag, fordi interesseorganisasjonen kan være fri og uavhengig, og slippe å ta forvaltningsrettslige hensyn. Etter vårt syn kan den nye organisasjonen f. eks. gis navnet <Forbrukernes lnteresseorganisasjon> ((Flu). Navnet vil gjøre det klart at det er snakk om en forbrukerpolitisk rnferesseorganrsasjon, og ikke et forvaltningsorgan eller et tilsyn. En uavhengig interesseorganisasjon vil løse dagens hovedutfordring med at FR både har interessepolitiske oppgaver og forvaltningspolitiske oppgaver. Kombinasjonen av interesseorganoppgaver og forvaltningsoppgaver kan lett skape en uryddig rolleblanding, som kan svekke FRs legitimitet og till t, jf. Difi-rapporten s. 41 og s. 44. Det er f. eks. uheldig at FR som forvaltningsorgan kan drive lobbyvirksomhet overfor stortingspolitikere, uten at forvaltningsloven og offentlighetsloven følges, med den konsekvens at offentligheten ikke får innsyn i hva som diskuteres, og uten at det gis anledning til kontradiksjon slik at motforestillinger og motargumenter kan fremsettes. Vi er også enig i at lobbyvirksomheten blir særlig problematisk når resultatet av denne er at nye forvaltningsoppgaver legges til FR, jf. f. eks. prosessen omkring ny dagligvareportal. En uavhengig interesseorganisasjon vil også sørge for at man får en <vaktbikkje> for FRs servicedel. Det er viktig at forbrukerne gjennom en slik interesseorganisasjon står fritt til å kunne kritisere alle deler av forvaltningen, også bistanden som offentlige organer gir forbrukere, dersom man ser behov for det. Slik er det ikke i dag. En utskillelse vil også være i samsvar med organiseringen ellers i Europa, hvor forbrukerorganisasjoner er uavhengige av staten Hva gjelder finansiering er det viktig med en tilstrekkelig og god finansiering, slik at man sikrer en sterk interesseorganisasjon. Vi er derfor i utgangspunktet positive til en delvis statsstøttet stiftelsesform som Difi foreslår. I tillegg er det mulig å se for seg at man får et visst krav til egenfinansiering, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Hva gjelder demokratisk forankring av den nye interesseorganisasjonen - dvs. hvem som skal bestemme hva <Forbrukernes lnteresseorganisasjon> skal mene - er vi enig i at dette kan gjøres gjennom styresammensetning og budsjettbehandling i Stortinget. Det fordrer imidlertid at styret utvides noe og at det gis føringer på hvilke målgrupper og organisasjoner som skal være representert i styret. Det bør dessuten vurderes hvordan Fls planer og resultater skal behandles i Stortinget. I tillegg bør det vurderes andre måter å få inn <publikums stemme> i planleggingen av hva Fl skal beskjeftige seg med. 8

9 Det bør også ses på hvordan Fl skalforholde seg til andre interesseorganisasjoner som opptrer på forbrukernes vegne. Skal f.eks. arbeidet i Fl avgrenses mot disse, eller skal det etableres samarbeid? Forbrukerrådet har i medieoppslag vist til at FR forbrukerpolitisk ikke bør skilles fra FR forbrukerservice fordi denne koblingen etter Forbrukerrådets syn gir viktige bidrag til det interessepolitiske arbeidet, og fordi Forbrukerrådet mener at veilednings- og tvisteløsningsarbeidet også gir en god indikasjon på hvilke type saker forbrukerne er opptatt av. Men Difi har i rapporten på s. 41 pekt på at det i praksis ikke er noen klar sammenheng mellom type saker som forbrukerne klager på og sakene Forbrukerrådet jobber med politisk. Difi viser til at mens lgøp av bruktbil og håndverkertjenester dominerer klagesakene, er det andre typer saker Forbrukerrådet er opptatt av i det politiske arbeidet. Etter Forbrukerombudets syn vil en bedre demokratisk forankring som berørt ovenfor, gi den nye interesseorganisasjonen tilstrekkelig god kontakt med forbrukere og sørge for informasjon om hva forbrukerne er opptatt av og har behov for. I tillegg vil interesseorganisasjonen kunne ha god kontakt og dialog med forbrukere gjennom å tilby juridisk rådgivning og prosessbistand til sine medlemmer, slik som eksempelvis NAF, se nedenfor i punkt Det kan også diskuteres hvorvidt Fl skal ha representanter i tvistenemnder. Allerede i dag er FR forbrukerpolitisk sin virksomhetsretning styrt av langt flere forhold enn klagene fra forbrukere. Det ligger en bred samfunnsanalytisk vurdering til grunn for hvor det er viktig å gå inn og jobbe på forbrukernes vegne. Etter vårt syn bør FRs meklingsvirksomhet legges til et nytt og utvidet Forbrukertvistutvalg (FTU), som omfatter alle forbrukertvister og som skifter navn til <Forbrukerklagenemndan, slik som vi har foreslått i høringsuttalelsen av , som er vedlagt. Ved å skille ut mekling og legge det til FTU, vil man løse utfordringen med at FR blir ansett for ikke å være en tilstrekkelig nøytral part i meklingene, jf. innvendingene fra næringslivet om at FR kan oppfattes som <forbrukers advokat>, jf. NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister. Vi viser også til Difis rapport på s. 40 hvor det heter: <Sentrale aktører, bàde fra næringslivet og fra forvaltningen, stiller imidlertid spørsmål om Forbrukerràdet kan utøve rollen som nøytraltvisteløser nàr det samtidig er en aktiv interessepolitisk aktør som skal ivareta forbrukerhensyn.)) Vi viser her til Forbrukerombudets høringsuttalelse av , hvor vi tar til orde for at forslaget om minimumsløsning med mekling ved FRs Tromsø-kontor ikke er en tilfredsstillende løsning for norske forbrukere. Vi foreslo derfor at regjeringen nå bør lage et helhetlig system for utenrettslig tvisteløsning, hvor man bygger ut Forbrukertvistutvalget til å bli en omfattende <Forbrukerklagenemnd>> som sikrer nemndsbehandling av alle typer forbrukertvister. En slik nemnd vil ha likhetstrekk med ARN i Sverige og FKN i Danmark. 9

10 32 3FR forbruke rse rvtce ôn ker Eurooa semles i <<nve FO> Dersom man skiller ut FR forbrukerpolitisk og legger mekling til sekretariatet til FTU, så foreslår vi at forbrukerapparatet kan samles i ett organ, ved at FO, FR forbrukerservice og Forbruker Europa går sammen i et <nytt FO>. Modellen ligner på Difis <Modell med funksjonsspesialisering >. Man beholder navnet <Forbrukerombudet>, som da vil passe enda bedre hvis man får inn sivilrettslig klagemottak og informasjon tilforþrukere også. Ettersom navnet <FR> da forsvinner, vil dagens navneforvirring være løst. (Se mer om navn i punkt nedenfor.) <Nye FO> ledes av et Forbrukerombud, og man slår sammen/utvider ledergruppen, juridisk enhet, kom m u nikasjonsenhet og admi nistrasjon. Man oppretter fagavdelinger i <nye FO>: - Tilsyn med markedsføring og avtalevilkår (fortsettelse av dagens FO) - Opplysning og informasjon til forbrukere (tidligere FR forbrukerservice) - Forbruker Europa Hovedlinjene i en slik ny organisering kan illustreres ifølgende figur: Bt-D Sekretariat for < Forbr uker klage rì\,nìiì(l(ì), o8 M r ketl:r årlet Forbru kerom budet i i svr, nt,, i rlt,tr Kt'tl:lo, rrrrì, rtl v r,r it,viìk.r r I lt)r)ly\lì n l rrrl r ì[otllìrìsl()rì rl i,r', [p r. i 11 l 1i16,, i ur oo., i F, r il uket,ìn.iiysr, r.,rl lrrrt, j ì M r kr,tl.,frt rt.rier ] Kort fremstilling av de ulike avdelingene: Opplvsning oo informasion til forbrukerne Forbrukerne som ringer til <nye FO> vil bli satt direkte i kontakt med avdelingen for tilsyn dersom henvendelsen gjelder markedsføring eller avtalevilkår, og til avdelingen for informasjon dersom det gjelder sivilrettslige spørsmå. Forbrukerne vil få informasjon og veiledning til å vurdere hva de bør og kan gjüe, og om de i det hele tatt har en god nok sak å gå videre med. F. eks. vil informasjon om angrerett gi mange forbrukere hjelp til å komme 10

11 seg ut av en uønsket avtale. Dersom henvendelsen f. eks. gjelder en forbruker som har kjøpt en bruktbil, vil <<nye FO> typisk kunne gi råd om: 1) hvilke rettsregler som gjelder 2) hvilke krav som stilles til å bevise feil og mangler 3) hvorvidt forbrukeren basert på det opplyste/oversendte pr. epost vil ha en prosedabel sak eller ikke, og 4) hvordan forbrukeren må gå frem for å sikre sitt krav (rettidig reklamasjon, innhente sakkyndig vurdering etc.), hvilken nemnd som vil kunne behandle saken, f. eks. den nye <Forbrukerklagenemnda>. Slik informasjon kan gis på telefon/epost, og vil kunne gjøres raskt. Vi bemerker at FO også i dag i mange saker gir sivilrettslige råd til forbrukerne, typisk fordi forbrukeren også har sivilrettslige spørsmål som har oppstått som følge av brudd på lovgivningen FO fører tilsyn med. Forbrukere som trenger mer rådgivning ut over generell informasjon om hva som følger av gjeldende rett, og en rask vurdering av hvorvidt de har en sak å gå videre med, vil måtte henvende seg andre stederfor å få dekket dette behovet. Det kan f. eks. tenkes at den nye <Forbrukernes lnteresseorganisasjon> kan tilby rådgivning og prosessbistand til sine medlemmer på samme måte som NAF gjør i dag. En slik medlemsfordel kan være attraktiv for mange forbrukere, og kan være en måte å gjøre det lettere å få betalende medlemmer. lnformasion imedia Difi peker i sin rapport på at det kan være overlapp i informasjonen som blir gitt fra hhv FO og FR i media i dag. Når det gjelder denne type overlapp mellom FO og FR forbrukerpolitisk, vil det i denne modellen løses ved at FR forbrukerpolitisk ikke lenger vil fremstå som en otfentlig myndighet fordi det er skilt ut som eget organ og har skiftet navn. Når det gjelder overlapp mellom FO og FR service vil problemet løses ved at informasjonen, ifølge denne modellen, vil komme fra ett og samme organ. Forbruker Europa Som Difi peker på i rapporten på s. 52 øker antall transaksjoner som foregår over nettet og/eller ved hjelp av digitale løsninger. Forbrukerapparatet må derfor rigges for å kunne håndtere flere og mer komplekse netthandelssaker i årene fremover - nasjonalt og på tvers av grenser. Ved å legge Forbruker Europa til <nye FO> vil man kunne hente ut synergieffekter ved at tilsyn og forbrukerinformasjon legges til samme organ. Markedsportaler FR har i dag ansvar for Finansportalen.no og Hvakostertannlegen.no. Det arbeides med å utvikle ny strømprisportal og å utvide Finansportalen til å omfatte pensjon. I tillegg ligger det ifølge rapporten an til at FR også kan få ansvaret for å etablere en <dagligvareportal>. Etter vårt syn er det stor forskjell på disse portalene, og ansvaret for disse kan tenkes å ligge l1

12 enten hos <nye FO>r, hos <Forbrukernes lnteresseorganisasjon> eller hos bransjeorganisasjoner. Vi vil derfor ikke ta stilling dette nå, men blir gjerne med på å drøfte dette på et senere tidspunkt, herunder muligheten for at dette kan deles opp og ligge flere steder. Faktainnhentinq Etter vårt syn er det ikke behov for å ha langsiktig forskning i <nye FO). Slik forskning tror vi vil være bedre ivaretatt i et eget organ. Men det kan vurderes om det er hensiktsmessig å bygge opp en <fakta- og analyseavdeling> i <nye FO). Vi har iflere saker sett behov for økonomisk og/eller teknisk utredning, f. eks. hvordan konkrete markeder fungerer. Men det kan være at dette behovet for utredning i konkrete saker best løses ved å innhente bistand eksternt, f. eks. fra et forskningsorgan eller konsulentfirma, og at det ikke er behov for å ha en fast intern avdeling for dette. Vi blir gjerne med på å diskutere dette nærmere. Lokaliserinq Det er viktig at FO ligger i Oslo, i nærhet til departementene og de store næringsdrivende og deres organisasjoner (NHO, Virke, Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Eiendom Norge, ANFO mv.). FO gjennomfører hvert år hundrevis av møter med næringsdrivende, dels fordi det følger av markedsføringsloven at Forbrukerombudets hovedarbeidsmetode er forhandlinger med næringslivet, og dels fordi vi har jevnlige kontaktog dialogmøter med hele bransjer eller enkeltaktører. Det er svært viktig for alle parter at FO har nærhet til store næringslivsaklører for å kunne drive tett dialog for eventuelt å oppnå endringer i selskapenes praksis uten å måtte fatte formelle vedtak. A kunne fortsette å benytte denne effektive arbeidsformen er derfor av stor betydning for Forbrukerombudets måloppnåelse. Dagens plassering er i tillegg viktig for å beholde kompetente jurister og annet personell, og for å sikre fortsatt god rekruttering. Det kan imidlertid diskuteres hvorvidt deler av forbrukerapparatet kan legges til ulike steder i landet, men vi er enig med Difi i at man bør jobbe for å finne en løsning som sikrer mest mulig effektiv ressursbruk. Fordeler med <nve FO> Nevnte forbedringer vil etter vårt syn i stor grad løse flere av de utfordringene som Difi har pekt på, og vi mener grepene samlet sett vil bidra til:. økttydelighet i rolle- og ansvarsfordelingen mellom institusjonene. økt faglig legitimitet og styring. mer effektiv ressursbruk. ivaretakelse av BLD sitt styringsbehov. enklest og best system for forbrukerne (kontakt, informasjon og tvisteløsning) t2

13 Man slipper overlappende roller og oppgaver, og man kan hente ut synergieffekter mellom klagemottak, tilsyn og politikkutforming/prioritering i <nye FO>. Videre vil det antakelig være rom for en viss grad av effektivisering av administrative funksjoner. Man får også mulighet for bedre balansering og styring av ressurser mellom preventivt tilsynsarbeid og etterfølgende tvisteløsning. Det vil gi bedre muligheter enn i dag for kommunikasjon mellom BLD og <nye FO>, ettersom Forbrukerombudet vil lede hele enheten. Dette kan genere kunnskap og råd om politikkutvikling og gjennomføring av forbrukerpolitikken, samt gi bedre mulighet for påvirkning innad i regjeringen og overfor EU Formell samarbeidsavtale mellom FO oq FR Dersom man ikke skiller ut mekling fra FR forbrukerservice, og ikke samler forbrukerapparatet i ett felles organ, men i stedet beholder FO og FR forbrukerservice (inkl. mekling) /Forbruker Europa som selvstendige organer, mener vi at samarbeidet og oppgavefordelingen mellom FO og FR forbrukerservice kan reguleres gjennom en formell samarbeidsavtale mellom organisasjonene hvor man koordinerer strategier, oppgaver og informasjonsutveksling. FO og FR har i mange år samarbeidet godt i prosjekter og i enkeltsaker, f. eks. i Uno Life-saken, som både omhandlet brudd på markedsføringsloven og sivilrettslige krav fra forbrukere om å få pengene tilbake. En formell samarbeidsavtale vil styrke og avklare samarbeidet ytterligere. Hovedinnholdet i en slik samarbeidsavtale vil være at FO som tilsynsmyndighet er ansvarlig lor à gjøre de nærmere vurderingene av hvordan regelverket man fører tilsyn med skal forstås. Dette formidles så til FR, som baserer sin informasjon til forbrukerne på FOs utredninger, og som legger dette til grunn i sin rådgivning og mekling. FO har inngått flere formelle samarbeidsavtaler med andre forvaltningsorganer, herunder med Finanstilsynet og NKOM. Dette har fungert godt og har medført bedre informasjonsutveksling og bedre koordinering av tilsynsvirksomhetene. Vi understreker at en slik samarbeidsavtale mellom FO og FR fordrer at FR forbrukerpolitisk ikke inngår i FR Felleskontaktpunkt Uansett løsning bør det vurderes å opprette et felles kontaktpunkt for mottak av spørsmål og klager fra forbrukere. Det vil gjøre det enklere for forbrukere, næringsdrivende og media, som etter å ha tatt kontakt enten vil få svar på henvendelsen sin direkte eller bli overført til riktig sted. Et slikt felles kontaktpunkt kan enkelt etableres selv om deler av forbrukerapparatet er lokalisert på ulike steder. Man kan se hen til den helt nye svenske løsningen med <Hallå konsument)), som er en opplysningstjeneste tilforbrukere, og som koordineres av Konsumentverket. Her kan forbrukerne få informasjon om lgøp av varer og tjenester, avtalevilkår, reklamasjoner mv. Formålet er à gjøre det enklere for forbrukerne ved at de kan henvende seg ett sted, fordi <Hallå konsument> samarbeider med organer som f. eks. Allmänna reklamationsnämnden (ARN), Finansinspektionen, Konsument Europa, Kronofogden, Pensionsmyndigheten og 13

14 Post- och telestyrelsen. "Hallå konsument" samarbeider også med byråer som Konsumenternas Bank- och finansbyrå og Konsumenternas försäkringsbyrå. Uansett løsning mener vi det også er naturlig å se på ulike muligheter for å styrke BLDs rolle som forbrukerpolitisk aktør. Dette kan gjøres ved enkle grep som å formalisere samarbeidet mellom BLD og FO/FR, f. eks. ved å gjennomføre faste møter med informasjonsutveksling og diskusjoner med BLD om pågående saker og prosesser, slik at BLD i større grad enn i dag kan gi faglige styringssignaler til forbrukerapparatet. Men det er likevel viktig at man viderefører den faglige uavhengigheten som et tilsyn bør ha. Difi har pekt på at det kan være vanskelig å få gjennomslag for forbrukersaker i regjeringen Vi mener derfor det kan være naturlig å vurdere hvilket departement forbrukerspørsmål bør høre inn under. Det er ulike departementer som har ansvaret for forbrukersaker i ulike europeiske land Navnet <Forbrukerombudet> videreføres Etter vårt syn både kan og bør navnet <<Forbrukerombudeb under alle omstendigheter videreføres. Navnet er godt innarbeidet og har høy troverdighet, og det samme navnet brukes på de tilsvarende tilsynsmyndighetene i Sverige, Danmark og Finland. Det er også et viktig poeng at forbrukere hver eneste dag tar kontakt med Forbrukerombudet for spørsmå, informasjon og klage på markedsføring eller avtalevilkår. Navnet på virksomheten må speile den tette kontakten med forbrukerne, og gjøre det lett å forstå at dette er riktig sted for forbrukere å henvende seg. Navnet <ombud> gjør det lett for forbrukere å forstå at de kan ta kontakt. Den tette kontakten med forbrukerne skiller seg fra andre tilsynsmyndigheter, f. eks. NKOM eller Finanstilsynet, som i mindre grad har daglig kontakt med forbrukere. Dersom man likevel skalvurdere å skifte navn til noe som gjenspeiler at virksomheten i hovedsak er et tilsyn, foreslår vi f. eks. <Forbrukertilsynet> eller <Forbrukermyndigheten>. Det er i alle fall avgjørende at navnet inneholder <Forbruker), og navnet må heller ikke være for snevert slik at det ikke omfatter viktige sider ved den virksomheten som drives. Rapporten nevner <Markeds(førings)tilsyn) som et mulig forslag til nytt navn. Etter vårt syn er ikke det et godt alternativ, dels fordi navnet ikke omfatter det viktige tilsynet med urimelig avtalevilkår, dels fordi navnet ikke inneholder <forbruker> og dels fordi navnet sannsynligvis vil medføre at man også får henvendelser fra næringsdrivende som klager på konkurrenter. Heller ikke <Direktorat> vil være et godt navn, fordi det ikke er naturlig for forbrukere å ringe et direktorat for hjelp eller klage på forbrukerproblemer FRsreqionskontorer Vi er enig med rapporten i at det bør vurderes å redusere antall distriktskontorer. Ved å ha færre og større kontorer vil man spare midler som følge av redusert husleie, stedlig ledelse og administrasjonskostnader. En reduksjon av antall distriktskontorer vil frigjøre ressurser som kan ogbør brukes til økt tilsynsarbeid, informasjon og tvisteløsning. t4

15 3.2.9 Markedsrådet Hva gjelder Markedsrådet viser vi til Forbrukerombudets høringsuttalelse til forslaget om ny Konkurranseklagenemnd av , som er vedlagt, hvor vi foreslår at klager på FOs vedtak enten bør gà til Oslo tingrett eller til en ny Konkurranseklagenemnd. For det tilfelle at Markedsrådet består, mener vi det er viktig at det fortsatt er lokalisert i Oslo. Det avholdes gjennomgående muntlige forhandlinger i MR, og de fleste store selskapene som det behandles saker mot har kontor i Oslo. Det er derfor klart mest samfunnsøkonomisk at sakene prosederes i Oslo. Dersom departementet ønsker at vi skal utdype nærmere de synspunktene vi har gitt uttrykk for i dette høringssvaret, står vi selvsagt til disposisjon. nnlig hilsen Gry erg forbrukerombud Vedlegg: Bilag 1 FOs høringsuttalelse om klageorganer for forbrukersaker av þ Forbrukeronùudets høringsuttalebe om k] Bilag 2 FOs høringsuttalelse om ny Konkurranseklagenemnd av Forbrukeronbudets høringsuttalebe om n 15

16

17 i3ìr-r 6 1 FORBRUKEROMBUDET Barne-, likestillings- og in kluderingsdepartementet Sendt pr. epost til: Deres ref Vår ref. Sak nr: Saksbehandler: Morten Grandal Dir.tlf: l Dato: Høringsuttalelse - forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker 1. lnnledning Jeg viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av med forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker, med tilhørende forskrift. Forslaget er av meget stor betydning for norske forbrukere. Gjennom erfaringene fra mitt arbeid som forbrukerombud har jeg fått innsikt i hvordan tvisteløsningssystemet fungerer i dag, og jeg har ut fra dette gjort meg tanker om hvordan detbør fungere ifremtiden. Forbrukerombudet driver preventiv forbrukerbes( ttelse gjennom å forsøke å stoppe villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår på alle de markedene som forbrukerne opptrer på, og dermed bidra til å redusere antallet potensielle tvister. Dette er viktig for forbrukerne og for at markedene skalfungere best mulig, og dette arbeidet sparer forbrukerne og samfunnet for store tvistebeløp hvert eneste år. Det er positivt at tvisteløsningssystemet skal bygges ut, men jeg mener også at det nå fremover bør diskuteres hvor store ressurser som skal brukes til etterfølgende opprydding ved mekling og tvisteløsning, sammenlignet med forebyggende arbeid som Forbrukerombudet kan bidra med. Min hovedkommentar til forslaget er at man nå burde bruke denne anledningen til å lage et helhetlig system for utenrettslig tvisteløsning, hvor man bygger ut Forbrukertvistutvalget til å bli en mer omfattende <Forbrukerklagenemnd> for å sikre nemndsbehandling av alle typer forbrukertvister. Forslaget om en minimumsløsning med mekling i Forbrukerrådet er etter mitt syn ikke en tilfredsstillende løsning for norske forbrukere. Dette utdypes nedenfor. 2. Merknader til forslaget 2.1 Behov for et helhetliq svstem for utenrettsliq tvisteløsninq Det er viktig at forbrukerne gis adgang til god og effektiv utenrettslig klagebehandling. Det er viktig for den enkelte forbruker, for at markedene skal fungere best mulig og for å avlaste domstolene. Det synes å være relativt bred enighet om at nemndsbehandling av forbrukertvister i Norge i hovedsak er velfungerende. Dersom en forbruker har en tvistesak som faller utenfor nemndsbehandling, er alternativet å klage/stevne den næringsdrivende til forliksrådeutingretten, med den prosessrisiko det medfører, herunder risiko for å bli ilagt Forbrukerombudet ' Sandakerveien 1 38, 0484 Oslo. Telebn Telefaks Forbrukerornbudet Trondheim 'Dronningens gate 108 (inngang fra Borkeplassen), Trondhdm E-post post@forbrukerorrbudet no. fnternett wwwforbrukerombudet,no. Forctaksnummer

18 erstatningsansvar for den næringsdrivendes saksomkostninger dersom forbruker ikke vinner frem med sitt krav. Mange forbrukere vil antakelig derfor avstå fra å forfølge sitt krav i saker som faller utenfor nemndsystemet, særlig i saker med lav tvistesum. Det utenrettslige tvisteløsningssystemet i Norge strekker seg tilbake til opprettelsen av Forbrukertvistutvalget (FTU) i Siden den gang har det kommet til en rekke lovbaserte, avtalebaserte og bransjefinansierte tvisteløsningsnemnder, og systemet har etter hvert vokst seg temmelig stort og uensartet, uten en overordnet og helhetlig tilnærming. Dette var litt av bakgrunnen for at det i 2009 ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere systemet. Forbrukerombudet deltok i utvalget (heretter benevnt <Utvalget>), som skrev NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukeñvister, som forslaget nå delvis bygger på. Utvalget foreslo at FTUs saklige kompetanse skulle utvides til også å omfatte avhending av fast eiendom etter avhendingsloven og oppføring av ny bolig etter bustadoppføringsloven. Utvalget foreslo videre at all saksforberedelse, herunder mekling, skal gjøres i FTU. Utvalget foreslo også at det ikke skulle opprettes alternative meklingsorgan, men at mekling bør skje i tilknytning til saksforberedelse i den enkelte nemnd. Utvalget foreslo at Forbrukertvistutvalget endrer navn til <<Forbrukerklagenemnda)), og forslo en ny <lov om nemndsbehandling av forbrukertvister>, forko rtet <forbru kertvistloven >. I Utvalgets mandat (NOU 2O10:11, s. 7) heter det blant annet: <Det er ikke foretatt noen systematisk og helhetlig gjennomgang av det utenreftslige tvisteløsningstilbudet siden de første elementene i dette ble etableñ for drøyt 30 âr siden.>> Videre: 2007 <A få rett- når du har rett>] konkluderer med at det <SlFO-rapporten [nr. 4 - utenrettslige tvistetilbudet har fâtt et sammensatt og tilfe preg.)) I NOUen på s. 55 heter det også: <Det kan synes noe tilfeldig hvilke saker som behandles av FTU og hvilke som behandles ien av de fivillige nemndene. Dette er uheldig fordidet kun er avgjørelser fra FTU som har retts- og tvangskrav, slik af drsse sakene fär et bedre rettsvem enn andre.>t I høringsnotatet fra departementet av heter det på s. 1 31: <Bakgrunnen var at dette tilbudet hadde vokst frem over en trettiärsperiode uten en helhetlig plan.> I høringsnotatet på s. 5 heter det videre at oppfølgningen av NOU 2010:11 har awentet ADR-direktivet og ODR-forordningen. Etter mitt syn burde man derfor nå benytte anledningen til å se det utenrettslige tvisteløsningssystemet i Norge under ett, i en overordnet sammenheng, for å lage et best mulig system for forbrukerne. Jeg er overrasket over og kritisk til at man i stedet beholder det I Det bemerkes at det foreligger to versjoner av høringsnotatet (én versjon oversendt fra departementet og én versjon på departementets hjemmeside) med ulik sidenummerering og nummering av overskrifter. Forbrukerombudet bygger på den oversendte versjonen. 2

19 eksisterende systemet, kun supplert med en minimumsordning med mekling for <restsakene), noe som etter mitt syn ikke vil være et godt nok tilbud til forbrukerne Det er videre uheldig at departementet i denne omgang bare sender på høring forslag til lov om klageorganer for forbrukersaker, samtidig som det planlegges en ny høring på et senere tidspunkt om en ny lov om FTU. Etter mitt syn burde man gjøre dette samlet, da dette er spørsmål som henget nøye sammen. Høringsfristen for det foreliggende forslaget bør derfor utsettes til høringsfristen for ny FTU-lov, slik at høringsinstansene kan vurdere de to forslagene samlet. Det bemerkes også at det i forslag til statsbudsjett ble bevilget penger til meklingsløsningen samtidig som forslaget ble sendt på høring. Det kan derfor synes som om høringsrunden er mer av formell enn reell karakter, noe som etter mitt syn er underlig ettersom man nå foreslår en løsning som awiker vesentlig fra det som ble foreslått av Utvalget i NOU 2010:11. Rent prinsipielt mener jeg at alle tvister av en viss økonomisk betydning som forbrukere har mot næringsdrivende, bør kunne behandles i en fuistenemnd. Etter min oppfatning vil det beste alternativet være å bygge ut FTU til en <Forbrukerklagenemnd>, som da behandler alle typer tvister mellom forbrukere og næringsdrivende, samt en rekke tvister mellom forbrukere, f. eks. K øp og salg av bolig etter avhendingsloven. <Forbrukerklagenemnda>> bør organiseres med flere avdelinger som behandler hver sine bransjer/saksområder. Disse kan f. eks. hete <Forbrukerklagenemnda, avdeling Finans>, <Forbrukerklagenemnda, avdeling Tran sport>, < Forbru kerklagenem nda, avdeling Bol ig > osv. Man kan tenke seg at flere av dagens nemnder kan videreføres som en avdeling under <Forbrukerklagenemnda>. Det bør også opprettes en avdeling som fungerer som en <<restnemnd> for de saker som faller utenfor avdelingene. Videre bør det helt klart være et felles sekretariat for <<Forbrukerklagenemnda), men man kan godt se for seg at mange av de ansatte i dagens ulike sekretariater kan ansettes i det nye, felles sekretariatet. Dermed vil man videreføre meget av den kompetanse og erfaring som er opparbeidet. I korte trekk mener jeg man kan se for seg følgende system for <Forbrukerklagenemnda>: - Det bør være en felles inngang/portal hvor forbrukere ledes videre til riktig avdeling. - Et felles, samlokalisert sekretariat som mottar klager/henvendelser og forbereder sakene. - Det opprettes en avdeling som fungerer som en <<restnemnd> for de sakene som ikke hører inn under andre avdelinger. - Leder av hver avdeling bør væ e dommer. - Nemndsmedlemmene bør oppnevnes av Kongen i statsråd for en bestemt periode - Medlemmene skal ikke være partsrepresentanter. - Ved behov for fagekspertise, kan sekretariatet innhente dette i saksforberedelsen. - Bransjene bør pålegges å bidra økonomisk, og forbrukerne kan eventuelt avkreves et mindre beløp igebyr. J

20 - Det kan eventuelt settes en nedre og øvre grense for tvistesum/tvistegjenstand, avhengig av hvilke saksområder man snakker om. - <Forbrukerklagenemndas> vedtak har retts- og tvangskraft. En betydelig fordel med en slik modell er at den i all hovedsak vil være regulert i én lov og én forskrift. Aktørene trenger da kun å forholde seg til én og samme regulering, og man unngår det fragmentariske bildet man har i dag. Dette vil innebære en betydelig rettsteknisk forenkling, som vil bidra til à gjøre den utenrettslige tvisteløsningen enklere, mer oversiktlig, mer forutberegnelig og mer effektiv. En annen betydelig fordel er at man får én nettside/portal å forholde seg til, f. eks. << Dette vil gjøre det lettere for forbrukerne å orientere seg Det vil også bli langt enklere å finne frem til nemndspraksis, og dette øker sannsynligheten for en ensartet praksis og saksbehandling. Et sentralt spørsmål er naturligvis hvor mye en slik modell med <<Forbrukerklagenemnda> vil koste, sammenlignet med dagens ordning. Den økonomiske kostnaden ved å bygge ut <Forbrukerklagenemnda> til å behandle alle tvistesaker på forbrukerområdet, vil isolert sett bli dyrere enn dagens FTU-ordning. Men jeg mener man må sette opp et samlet regnestykke over hva dagens FTU-ordning koster, og hva bransjen betaler for dagens avtalebaserte og bransjebaserte nemnder, samt hva det er beregnet å koste med mekling i Forbrukerrådet. Et slikt samlet regnestykke er viktig for å vise den totale kostnaden pr. år for dagens løsning, og for å vurdere hvorvidt det med forslaget om <<Forbrukerklagenemndr> kan bli et mer kostnadseffektivt system, fordi man får et felles sekretariat og man effektiviserer saksforberedelsen, og fordi man unngår dobbeltbehandling ved at det først skal mekles hos Forbrukerrådet og så saksbehandles i nemndene. Jeg mener det er viktig nå å gjøre en grundig vurdering av hvordan fellesskapets midler blir brukt til utenrettslig tvisteløsning, slik at man kan finne en best mulig løsning. Som nevnt mener jeg også at de ulike bransjene bør bidra økonomisk, hvilket vil utgjøre en betydelig del av finansieringen, i tillegg til at det kan avkreves et mindre beløp i gebyr fra forbrukerne. 2.2 Forslaqet om minimumsløsninq med meklinq i Forbrukerrådet I høringsnotatet heter det at det norske systemet ikke fullt ut oppfyller kravene etter ADRdirektivet og ODR-forordningen, fordi rettsaktene pålegger myndighetene å tilby forbrukere utenrettslig klagebehandling på de fleste områder. Departementet foreslår derfor at mekling i Forbrukerrådet trer inn som tilbud på alle områder hvor det ikke foreligger et annet notifisert tilbud. Videre heter det at ADR-direktivet overlater til medlemslandene å organisere utenrettslig klagebehandling, og at direktivet legger opp til 3 hovedmodeller: 1) Mekling 2) Nemnd med bindende avgjørelse 3) Nemnd med rådgivende uttalelse Forutsatt at mekling oppffller direktivet, så er det etter mitt syn uheldig at Norge skal velge en minimumsmodell som ikke sikrer forbrukere at tvisten deres blir tatt stilling til gjennom at det fattes vedtak i en nemnd. Dersom saker kun skalvære gjenstand for mekling og ikke nemndsvedtak, vil dette medføre en fare for at det ikke dannes ensartet praksis på området og at det ikke vil bli kjent for andre enn partene i den enkelte sak hva utfallet av tvisten blir. 4