NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Problembeskrivelse Utførte undersøkelser Feltarbeid Analyser Områdebeskrivelse Henvisninger Beliggenhet Historikk Grunnforhold Resultater Løsmasser Sjøbunnsedimenter Kjemiske analyser Vurderinger Forurensningsgrad Løsmasser Sjøbunnssedimenter Geografisk utbredelse Tiltak På land I sjøen Behandling av forurensede masser Sluttkommentar...12 Tegninger Oversiktskart - 1 Plan miljøundersøkelse - 10 Sjaktprofil, PG.1-11 Sjaktprofil, PG.2-12 Sjaktprofil, PG.3-13 Sjaktprofil, PG.4-14 Sjaktprofil, PG.5-15 Borprofil, SK.1 Vedlegg A Analyserapport fra Tauw laboratory /TUT 6. juli 2000 Side 2 av 12

3 1. Innledning AS planlegger å flytte sin virksomhet til Skattøra. Det er da aktuelt å selge skipsverftets tomt i Skansegata 1. Fremtidig arealbruk er ikke bestemt, men i følge oppdragsgiver er det i henhold til Sentrumsplanen aktuelt å benytte området til boliger og næringsbygg. er i den forbindelse engasjert til å foreta en innledende miljøundersøkelse av området for å få et inntrykk av forurensningstilstanden. har tidligere utført grunnundersøkelser lengst sørvest i det aktuelle området, utenfor slipp I. Det vises til rapport , Problembeskrivelse Det har vært drevet skipsverft på tomten siden Slik drift medfører mange potensielle forurensningskilder. I forbindelse med et eventuelt salg ønsket oppdragsgiver å få et inntrykk av forurensningsomfanget på området. Før undersøkelsene ble utført, ble det avholdt flere møter mellom oppdragsgiver og. Oppdragsgiver la frem opplysninger om dagens arealbruk, og om driften opp gjennom årene. Det ble også fremlagt eldre kart som viste utviklingen av bedriften. 3. Utførte undersøkelser Ut fra opplysninger fra oppdragsgiver om tidligere og pågående aktiviteter på tomta er undersøkelsene konsentrert om områdene med forventet høyest forurensning. Fire områder er undersøkt og prøvetatt : Slippen, gammelt fyllingsområde mot NV som i dag er parkeringsplass, spilloljelager og maskinverkstedhallen. 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i perioden mai Det var lettskyet, stille og C. Prøvetakingen på land ble utført ved sjaktegraving og skovelboring. Det ble gravd 4 prøvesjakter med gravemaskin av typen Åkerman EW 150. I forbindelse med annet arbeid på tomta var det gravd en grop i slipp III, som også ble kartlagt og prøvetatt. I tillegg ble det utført skovelboring i 1 punkt. Boringen ble utført med helhydraulisk borerigg av typen GEONOR GM100GTT. Det ble til sammen tatt 22 jordprøver og 5 vannprøver fra prøvepunktene på land. Prøvetaking av sjøbunnsedimentene ble utført med dykker fra båt. Dykkerarbeidet ble gjort av dykker fra AS. Det ble tatt opp sedimentprøver fra 3 forskjellige punkter i området utenfor skipsverftet. Det ble tatt tre parallelle prøver fra hvert punkt. Alle prøvene ble hentet opp i gjennomsiktige akrylrør med indre diameter 46 mm. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem /TUT 6. juli 2000 Side 3 av 12

4 3.2 Analyser 4 jordprøver og 3 sedimentprøver ble analysert på miljøgifter: PG.1 0,2-0,5 m, 0,2-0,4 m, 0,6-0,7 m, PG.2 2,0 m, PR.I 0-2 cm, PR.III 0-2 cm og 2-13 cm. De kjemiske analysene er utført av Tauw laboratory i Nederland. Prøvene ble analysert for metallene kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber, nikkel, sink og arsen samt for totale hydrokarboner (THC), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), tributyltinn (TBT) og totalt tørrstoffinnhold (TS). På sedimentprøvene er det også analysert på totalt organisk karbon (TOC) og utført korngraderingsanalyser. Fullstendig analyserapport fra Tauw er vist i vedlegg A. 4. Områdebeskrivelse 4.1 Henvisninger Oversikt over området og plassering av prøvepunktene er vist på situasjonsplan, tegning nr Resultatene fra laboratorieundersøkelsene er vist i vedlagt analyserapport fra Tauw laboratory. Informasjon om området og opplysninger om verftsdriften er innhentet fra AS. 4.2 Beliggenhet Den aktuelle tomten ligger på østsiden av Tromsøya, like sør for bruhodet på Tromsøbrua. Området på land er ca. 120 x 130 m stort, og planert på ca. kote 2,5. Området er i all hovedsak asfaltert. Like nord for skipsverftet er det en bukt. På nordsiden av bukta ligger en bensinstasjon med tilhørende tankanlegg / bunkringsanlegg. Aktivitetene her kan ha innvirkning på miljøtilstanden i havneområdet nord og nordøst for skipsverftet. Syd for skipsverftet er det kaier hvor det har vært aktivt fiskemottak. Mot vest ligger Tromsø bymuseum og et område hvor det har vært maskinverksted. 4.3 Historikk Det har vært drevet skipsverft på den aktuelle tomten siden Skipsverftet var opprinnelig anlagt i den gamle fjæresonen. Med årenes løp har området blitt utvidet med stadige utfyllinger i sjøen. Fyllingene består dels av tilførte stein- og jordmasser, dels av avfall fra verftet. Antatt opprinnelig strandlinje er inntegnet på tegning nr Grunnforhold Tidligere geotekniske undersøkelser viste at løsmassene i sørvest, i sjøen utenfor slipp I, bestod av løst lagrete masser øverst, som er antatt skjellsand, over fast grunn som er antatt /TUT 6. juli 2000 Side 4 av 12

5 bunnmorene, jfr. NOTEBY-rapport For øvrig antas store deler av skipsverftet å ligge på fylling. 5. Resultater 5.1 Løsmasser Slipp prøvegrop 1 (PG.1) I forbindelse med støping av nytt betongdekke på slipp III var det gravd mellom 0,3 og 1,0 m ned under betongdekket. Betongdekket var 0,2-0,7 cm tykt. Sjøvannet kom inn 1,0 m under betongen. Under betongdekket var det et 0,2-0,4 m tykt, mørkt brunt lag med fyllmasser som bestod av sandig grus og stein med mye flisrester og en del glassprott, jern og teglstein. Under dette laget var det sand. Mot sjøen, dvs. mot SØ i gropen, var de øverste 0,4 m av sanden helt svart med sterk lukt av olje. Videre nedover var det hvit strandsand med lite oljelukt. Det oljeholdige laget synes å tynnes helt ut mot V. Ca. 1,0 m under betongdekket ble det registrert grovere grus med høyt innhold av stein og skjell. Det lå mye store tømmerstokker nedgravd i slippen, antakelig fra tidligere slipparrangement. P-plass mot NV - PG.2 og PG.4 Asfalten var 3-5 cm tykk. Under asfalten var det 0,3-0,5 m med velgraderte avrettingsmasser. Under avrettingsmassene var det i PG.2 ca. 1,5 m med sandige, grusige, steinige fyllmasser med rustrød farge. PG.4 ble avsluttet på 1,8 m dybde fordi floa kom inn å dette nivået. Materialet var samme type fyllmasser som i PG.2. Fyllmassene inneholdt store mengder vinsje-wire, jernskrap, motordeler, trevirke, armeringsjern, teglstein og noen tomme oljefat. Under fyllmassene i PG.2 var det i ca. 2,0 m dybde et 10 cm tykt, svart sandlag. Det var imidlertid ikke spesiell oljelukt av massene. Sjøvannet antas å komme inn på dette nivået. Under det svarte sandlaget var det 0,3 m med lys grå skjellsand. Fra 2,3 m var det gråblå siltig leire. Spilloljelager - PG.3 og PG.5 I PG.3 var det øverst ca. 0,4 m avrettingsmasser. Under avrettingsmassene var det 0,3 m med grått, sandig, grusig materiale med sterk oljelukt. Derunder var det et 0,1 m tykt svart lag med kullrester. Videre nedover bestod materialet i all hovedsak av dreiespon, mer eller mindre rustet. Det var også en god del sveiseelektroder, teglstein og annet skrot. Nederst i gropa, på 1,7-1,9 m dybde, var det svart gjørme med sterk oljeforurensning og fortsatt mye dreiespon. Vannet kom inn 1,9 m under terreng. PG.5 ble gravd ca. 15 m lenger mot NV. Under asfalten var det lyse, sandige, grusige fyllmasser uten oljelukt. Prøvegropen ble avsluttet på 1, 0 m dybde fordi det var svært mye ledninger i grunnen i området. Verkstedhall SK.1 Inne i verkstedhallen ble det tatt opp en prøveserie ved hjelp av skovelboring. Betonggulvet var 42 cm tykt. Derunder var det 0,6 m med brungrått, siltig, sandig materiale, antatt rent. Fra /TUT 6. juli 2000 Side 5 av 12

6 1,0-2,0 m dybde var det lys, fin strandsand, uten lukt til 1,4 m. Fra 1,4 m var det lukt, som ble gradvis sterkere nedover, med antatt sterk forurensning fra 1,8 m dybde. Fra 2,0 m var sanden gjennomtrukket av olje, med sølvglinsende farge. Boringen ble stoppet i antatt fjell eller blokk på 2,2 m dybde. 5.2 Sjøbunnsedimenter Den antatt mest forurensende aktiviteten har sannsynligvis foregått ved slippene. Punkt I ligger lengst unna slippene og utenfor moloen der utvaskingen antas å være størst. Punkt II og III ligger innenfor moloen, og punkt II ligger i tillegg svært skjermet mot eventuell utvasking. Punkt I var derfor antatt å representere det minst forurensede partiet, og punkt II det mest forurensede partiet. PR. I Prøvetakingsdybden er beregnet til kote 3,4 m. De tre parallelle prøvene var mellom 7 og 14 cm lange. Materialet bestod av skjellsand, med vekslende lag av svart og lysere sand. I følge dykker var det mye kråkeboller og makk på sjøbunnen. PR. II Prøvetakingsdybden er beregnet til kote 5,1 m. De tre parallelle prøvene var mellom 9 og 20 cm lange. Materialet bestod av helt svart sand, som luktet sterkt av olje - ammoniakk. Det ble registrert små hvite svømmende organismer i alle sylinderene, og i den ene sylinderen var det en del større levende organisk materiale, som for eksempel fjæremakk. Rørene kunne lett trykkes helt ned, men materialet rant lett ut igjen ved opptak. PR. III Prøvetakingsdybden er beregnet til kote 6,1 m. De tre parallelle prøvene var mellom 9 og 12 cm lange. Materialet bestod av svart sand, til dels grusig, til dels leirig. I den ene sylinderen luktet det sterkt olje på splitteflaten ved 2,0 cm. Materialet helt nederst, dvs. ca. 10 cm under sjøbunnen var lys brun sand, og sannsynligvis mindre forurenset enn over. I følge dykker bestod sjøbunnen av grus, skjellsand og korallerrester, med mulig leire under. 5.3 Kjemiske analyser De viktigste analyseresultatene er vist i tabell 1 for jordprøvene, og i tabell 2 for sjøbunnsedimentene, på de neste to sidene /TUT 6. juli 2000 Side 6 av 12

7 Tabell 1: Analyseresultater jordprøver PARAMETER PG. 1 0,2-0,5 m (under betong) PG. 1 0,2-0,4 m (under betong) PG. 1 0,6-0,7 m (under betong) PG. 2 2,0 m Norm*, mest følsomt arealbruk Kvikksølv (Hg) [mg/kg TS] 3,4 1,3 0,6 0,2 1 Bly (Pb) [mg/kg TS] Kadmium (Cd) [mg/kg TS] 0,3 0,5 0,1 < 0,1 3 Σ PAH (16 EPA)** [mg/kg TS] ,25 0,15 2 Benzo(a)pyren [mg/kg TS] 4,2 0,06 < 0,01 0,01 0,1 Σ PCB (7Dutch)** [mg/kg TS] 0,85 0,05 0,015 0,002 0,01 TBT [µg/kg TS] < 1 < 1 3 i.a. - THC [mg/kg TS] < Totalt tørrstoff (TS) [%] 81,8 80,3 78,6 82,4 - * Iht. SFT-veiledning 99:01 A «Risikovurdering av forurenset grunn», normverdier for mest følsom arealbruk ** Enkelt-forbindelser og deres konsentrasjoner er gitt i vedlegg A i.a. ikke analysert /TUT 6. juli 2000 Side 7 av 12

8 Tabell 2: Analyseresultater sedimentprøver PARAMETER PR. I 0-2 cm PR. III 0-2 cm PR. III 2-13 cm TILSTANDSKLASSE* Grenseverdi for tilstandsklasse IV Kvikksølv (Hg) 0,1 7 10,5 I-V lite meget sterkt forurenset 3 [mg/kg TS] Bly(Pb) I-III lite markert forurenset 600 [mg/kg TS] Kadmium (Cd) 0,2 1 < 0,5 I-III lite markert forurenset 5 [mg/kg TS] Σ PAH (16 EPA)** II-V moderat meget sterkt forurenset [µg/kg TS] Benzo(a)pyren III-V markert meget sterkt forurenset 200 [µg/kg TS] Σ PCB (7Dutch)*** II-IV moderat sterkt forurenset 100 [µg/kg TS] TBT < 1 I-V lite meget sterkt forurenset 20 [µg/kg TS] THC [mg/kg TS] Tot.org.karbon (TOC) II-IV god - dårlig 34 [g/kg TS] Totalt tørrstoff (TS) [%] 70,3 72,7 69,0 - - * Klassifisering iht. SFT-veiledning 97:03 «Klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystfarvann» ** Enkelt-forbindelser og deres konsentrasjoner er gitt i vedlegg A *** For klassifisering i tilstandsklasser etter SFT-veiledning 97:03 er PCB 7 multiplisert med 3,5. 6. Vurderinger 6.1 Forurensningsgrad Løsmasser Slippen PG.1 Prøven fra 0,2-0,5 m under betongdekket var antatt å representere den verste oljeforurensningen i PG.1. Tabell 1 viser at materialet ligger langt over normverdiene for mest følsomt arealbruk for totale hydrokarboner (THC). Analysene viser videre at materialet ligger over normverdiene også for kvikksølv, bly, kobber og sink, og langt over normverdiene for PAH, B(a)P og PCB, mens innholdet av TBT er svært lavt /TUT 6. juli 2000 Side 8 av 12

9 Prøven fra 0,2-0,4 m under betongdekket var antatt å representere rent materiale. Analyseresultatene viser at dette materialet ligger innenfor normverdiene for mest følsomt arealbruk for de fleste analyserte parameterene. Verdiene for kobber, sink, kvikksølv og PCB ligger imidlertid noe over normverdiene. Det er også påvist noe oljeforurensning i denne prøven. Materialet fra 0,6-0,7 m under betongdekket, som er tatt like under det antatt mest forurensede materialet vurderes som rent. P-plass mot NV - PG.2 og PG.4 Prøven fra 2,0 m dybde i PG.2 ligger innenfor normverdiene for mest følsomt arealbruk for alle de analyserte parameterene, og anses som rent. Det er ikke utført analyser på fyllmassene over dette nivået da det ikke ble registrert synlig forurensning eller lukt. Spilloljelager PG.3 og PG.5 I PG.3 var det sterk oljeforurensning i hele gravedybden, ca. 2,0 m. Det er ikke foretatt analyser på materialet herfra som i all hovedsak bestod av dreiespon. I PG.5 ca. 15 m mot NV ble det ikke registrert lukt eller synlig forurensning, og massene antas å være rene. Verkstedhall SK.1 På grunn av visuell bedømming og sterk lukt antas partiet fra ca. 1,7-2,2 m dybde å være sterkt oljeforurenset Sjøbunnssedimenter PR. I Analyseresultatene viser at overflateprøven fra punkt I er ubetydelig-lite forurenset for alle de 8 analyserte metallene. Analysene viser at prøven er moderat forurenset av PAH, markert forurenset av B(a)P, moderat forurenset av PCB, meget sterkt forurenset av TBT og forurenset av olje. PR.II PR.II var visuelt ganske lik PR.III. PR. III Analyseresultatene for overflateprøven fra 0-2 cm og prøven fra 2-13 cm fra punkt III er svært like. Prøvene er lite-moderat forurenset av metallene kadmium, krom, nikkel, arsen og sink, lite-markert forurenset av TBT, markert forurenset av kobber og bly og meget sterkt forurenset av kvikksølv. Analysene viser at prøvene også er meget sterkt forurenset av PAH og B(a)P, sterkt forurenset av PCB og olje. Generelt for PR.I og PR.III gjelder at de er moderat til sterkt forurenset av PCB (Polyklorerte bifenyler). I 1979 ble all bruk av PCB forbudt, men forbindelsen finnes i en lang rekke stoffer /TUT 6. juli 2000 Side 9 av 12

10 fra før den tiden, blant annet i fugemasse, maling, betong, trykksverte og forskjellige elektriske apparater. PCB er også benyttet i bunnstoff og beskyttende maling på båter. Prøvene er moderat til meget sterkt forurenset av PAH (polyaromatiske hydrokarboner). PAH og TBT er utbredt i marine havneområder langs hele norskekysten. TBT har blant annet blitt brukt til stabilisator i plast, vakuumimpregnert trevirke, antigromiddel i selvpolerende bunnstoff på båter og impregneringsmiddel til nøter og for eksempel oppdrettsanlegg. Det må antas at bruken i bunnstoff utgjør den største kilden i maritimt miljø. PAH forekommer i gamle hydrauliske oljer m.m. Miljøgiftene TBT og PAH er påvist ved de fleste lignende undersøkelser som er utført i havnebassenger og andre industrinære sjøområder. Forekomsten av TBT og PAH i relativt høye konsentrasjoner betraktes således ikke som noen uvanlig forurensningssituasjon. 6.2 Geografisk utbredelse I sjøen I 1997 foretok SFT / NIVA en undersøkelse i flere nord-norske havnebasseng. Det ble blant annet tatt prøver av sjøbunnsedimenter, med en prøve like nord for, TRO 7, og en prøve ca. 100 m sør for skipsverftet,tro 6. Resultatene foreligger i SFT-rapport 786/00 1. Ved å sammenholde disse prøvene med de prøvene som nå er tatt i sjøen utenfor skipsverftet ser man at TRO 7, som er tatt i bukten nord for skipsverftet har den klart høyeste bly-forurensningen (8120 mg/kg). Forurensningen av TBT er høyest ved TRO 6 (6124 µg/kg). For de øvrige analyse-parameterene finnes de høyeste forurensningsverdiene sørøst for skipsverftet, representert ved PR.III og antatt ved PR.II. Forurensningen som er påvist i TRO6, som er tatt ca. 100 m sør for skipsverftet, klassifiseres for øvrig i samme tilstandsklasser som PR.III for alle parameterene, bortsett fra for kvikksølv som er en del lavere i TRO 6. På land I PG.1 ved slipp III er det påvist forurensning ned til ca. 0,5 m dybde under betongdekket i den østlige delen av prøvegropa. Situasjonen antas å være representativ for alle slippene. Begrensningen mot sjøen er ikke klarlagt. I PG.3 ved spilloljelageret er det påvist kraftig forurensning i hele prøvedybden. I PG.5 ca. 15 m lenger mot V synes massene å være rene. I SK.1 i verkstedhallen ble det påvist kraftig oljeforurensning fra ca. 1,8 m dybde og ned til stopp på 2,2 m. Forurensningen kan stamme fra graven ved dreiemaskinen, ca. 5 m mot nord. Graven var fylt med stålskrap og oljesøl. Vi kjenner imidlertid ikke til hvorvidt det tidligere har vært andre tilsvarende forurensningskilder i verkstedet, eventuelt om det har vært grusdekke en periode slik at det også kan finnes mer diffus forurensning under verkstedet. Dersom det er flere forurensningskilder vil forurenset område kunne være større enn det som er stipulert på bakgrunn av eksisterende grav ved dreiemaskin og den ene boringen. Forurensningen antas å sive ned til tidevannssonen og vaskes ut mot sjøen. I PG.2 og PG.4 på P-plassen ble det registrert mye skrot i fyllingen, men det ble ikke påvist forurensning av noen av de analyserte parameterene. 1 SFT, Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg ; Overvåkingsrapport. SFT-rapport 786/ /TUT 6. juli 2000 Side 10 av 12

11 7. Tiltak 7.1 På land På land antar vi at det vesentlige av forurensningen er knyttet til de områder som er undersøkt. Det må imidlertid understrekes at det ikke er gjort omfattende undersøkelser, og at store deler av området ikke er undersøkt. Nødvendige opprenskingstiltak vil avhenge av hvilken aktivitet som planlegges på området. Ved for eksempel boligbygging på området antar vi foreløpig at følgende tiltak kan bli nødvendig: Ved spilloljelageret, PG.3, vil det være aktuelt å skifte ut de forurensede massene. På grunnlag av de utførte undersøkelsene, og forutsatt utskiftningsdybde til 2,0 m, kan det her dreie seg om et volum på mellom 200 og 450 m 3. Også ved slippen, PG.1, er det aktuelt å skifte ut de forurensede massene. Dersom den påviste forurensningen kun er lokal i slipp III, og forutsatt utskiftningsdybde lik 0,5 m, utgjør dette ca. 50 m 3. En stor del av disse massene ble for øvrig fjernet i forbindelse med arbeidene med nytt betongdekke. Man må imidlertid anta at forholdene ved slipp III er representative for alle slippene. Dersom man går ut fra at forurensningen går ned til sjøen, vil det her være snakk om ca. 400 m 3 som må skiftes ut. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forurensningen også strekker seg utover i sjøen. Store deler av dette området har betongdekke. Dersom det blir stilt krav om masseutskiftning under verkstedbygget, må massene nederst mot fast grunn behandles som spesialavfall, med antatt mektighet på 0,2-0,5 m. Massene over ca. 1,8 m dybde kan være rene, bortsett fra like under forurensningskilden. På grunnlag av bare ett borepunkt er det vanskelig å anslå mengden her, vi har heller ikke oversikt over eventuelle andre potensielle forurensningskilder. Men et areal som antydet på plankartet vil utgjøre ca m 3 med oljeforurensede masser. Under P-plassen er det påvist diverse avfall. Ved eventuell graving her, må slike masser fjernes. Hvorvidt påvist forurensning må fjernes, kan behandles på stedet, eller ivaretas akseptabelt ved hjelp av bygningstekniske installasjoner, må vurderes på grunn av hvordan arealene konkret er tenkt benyttet. Ved overflatenær forurensning vil det være naturlig å behandle massene, mens dypereliggende forurensning kan tenkes ivaretatt ved bygningstekniske installasjoner. Muligheten for spredning må i tilfelle hindres. 7.2 I sjøen I sjøen er den høyeste forurensning påvist i området innenfor moloen. Forurensningssituasjonen antas å være gradvis bedre utover fra land. Vi er usikre på hvilke krav til tiltak som vil bli stilt dersom det ikke planlegges utbygging i sjøen. PR.I tatt utenfor moloen viser kun liten-moderat forurensning av alle de analyserte parameterene, bortsett fra for B(a)P der forurensningsgraden er markert og for TBT der forurensningen er meget sterk. Vi antar at det ikke vil bli stilt krav om tiltak i dette området. PR.III viser kraftig forurensning av alle de analyserte parameterene. Spesielt er innholdet av kvikksølv, bly, PAH og B(a)P høyt. Vi antar at forholdene lenger nord innenfor moloen /TUT 6. juli 2000 Side 11 av 12

12 (PR.II) er tilsvarende. Forurensningstilstanden lenger inne i havnebassenget, representert ved TRO 6, er imidlertid i tilsvarende tilstandsklasser som PR.III, med unntak for kvikksølv som er en del lavere. Ved eventuell utfylling / utbygging i sjøen antar vi at det vil bli stilt krav om tiltak i området innenfor moloen. Dersom det planlegges dumping / mudring i området vil det bli stilt krav om dokumentasjon av forurensningen, og at forurensede masser blir behandlet etter forurensningsgrad. Dersom de forurensede massene skal fjernes, vil det i praksis si ned til 0,2-0,4 m dybde. Ved en opprensking innenfor moloen / piren vil det dreie seg om anslagsvis 1500 m 3 dersom man klarer å begrense mudringen til 0,2 m dybde. Tildekking av massene på stedet kan være et alternativt tiltak. 7.3 Behandling av forurensede masser Dersom forurensede masser skal fjernes må de fraktes til godkjent mottak. I Troms kan slike masser leveres for eksempel i Salangen og i Harstad. Som alternativ til å kjøre bort forurensede masser, kan massene behandles på stedet. Ved vasking av massene kan volumet av behandlingstrengende masser reduseres. Det kan alternativt lages deponi på området. Dette kan gjøres i sjøen like utenfor skipsverftet, dersom det er aktuelt å fylle ut i sjøen for å oppnå større areal. Det må da bygges en tett barriere i sjøen utenfor slippene og massene anbringes bak denne. Det forurensede materialet må forsegles, og det må anbringes tilstrekkelig med rent materiale over. Det vil være forurensningsmyndighetene ved Fylkesmannens miljøvernavdeling som eventuelt gir tillatelse til en slik løsning. 7.4 Sluttkommentar Når det foreligger mer konkrete arealbruksplaner må behovet for nye undersøkelser og eventuelle tiltak vurderes på nytt. Før opprenskingsarbeid eventuelt starter vil det være nødvendig med mer detaljerte undersøkelser for å få mer eksakt oversikt over forurensingsomfanget /TUT 6. juli 2000 Side 12 av 12

13