Faktahefte om innvandrere og integrering F A K

Transkript

1 Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2014

2 Forord ifakta er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering. Målet er at dette skal være lett tilgjengelig. ifakta publiseres derfor i lommeformat. ifakta har ikke som mål å dekke alle temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være gjenstand for diskusjon. IMDi ønsker derfor tilbakemeldinger på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til [email protected]. Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig takk til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) for gode data og god service. Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3

3 Innhold 1. Nøkkelbegreper 5 2. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 10 TEMA: BEFOLKNING 3. Innvandring i Innvandrerbefolkningen i Norge Bosted og bosetting 35 TEMA: UTDANNING OG ARBEIDSLIV 6. Barnehage Utdanning Kvalifisering av innvandrere til arbeid eller utdanning Sysselsetting og arbeidsledighet 59 TEMA: LEVEKÅR 10. Inntekt Helse Barnevern Kriminalitet 77 TEMA: FELLESSKAP 14. Valgdeltakelse Befolkningens holdninger til innvandring og integrering Referanser 94 4

4 1. Nøkkelbegreper Arbeidsinnvandrer: En arbeidsinnvandrer er en person som har arbeid som oppholdsgrunnlag. Som hovedregel må personer som skal jobbe i Norge ha oppholdstillatelse. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. Nordiske borgere behøver verken oppholdstillatelse eller å registrere seg hos politiet. Det er også noen unntak fra kravet om oppholdstillatelse for borgere fra land utenfor EØS-området, blant annet for en del typer av korte arbeidsforhold/oppdrag. (UDI, 2013) Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får beskyttelse i Norge, får status som flyktninger. (UNE, 2010) Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. UDI opererer med tre typer asylmottak: Ordinære mottak, transittmottak og tilrette- 5

5 lagte avdelinger. Drift av asylmottak krever ikke en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten. IMDi inngår da en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. Kommunen bestemmer selv om de vil bosette flyktninger, og hvor mange personer de eventuelt vil ta imot. Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. I denne betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. (IMDi, 2014a) Dublin-forordningen: Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Den bestemmer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. En søknad blir behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren har: 1) visse typer familierelasjoner i andre land, 2) visum eller oppholdstillatelse i et annet land, 3) ulovlig innreise og/eller 6

6 opphold i et annet land, eller 4) søkt beskyttelse i et annet land. UDI vurderer hver enkelt Dublin-sak, før de tar en beslutning om søkeren skal overføres til et annet land eller få søknaden sin behandlet i Norge. Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av landene som deltar i samarbeidet. Hvis søkeren flytter mellom land, skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden. (UDI, udatert) Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med norske statsborgere eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. I utlendingsloven likestilles personer som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med personer som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. (Lovdata, 2014; SSB, 2013a) 7

7 Innvandrere og innvandring/utvandring: Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. For å komme med i statistikken over personer som har innvandret til Norge eller utvandret fra Norge, skal flyttingen være registrert i folkeregisteret. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke blir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge. (Østby, Høydahl, & Rustad, 2013) Landsgrupper: Tidligere skilte Statistisk sentralbyrå (SSB) mellom vestlige og ikke-vestlige land, men gikk bort fra disse kategoriene i Når det er behov for en todeling, bruker SSB nå følgende kategorier: Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand. (Østby mfl., 2013) Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som «etterkommere». (Østby mfl., 2013) Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU vil 8

8 det ofte bli gitt oppholdstillatelse som gir adgang til arbeid. Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide eller oppholde seg i Norge. (UDI, udatert) Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra regjeringen. (UDI, udatert) Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. (OECD, 2014) Flere sentrale begreper finner du på 9

9 2. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet De viktigste lovene på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven, statsborgerloven og introduksjonsloven. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har overordnet ansvar for integreringsfeltet og er fagdepartement for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan for barnevern, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner. Direktoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet og familievernet og driften av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Frivillige organisasjoner Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og inkludering. IMDi har intensjonsavtaler med Frivillighet Norge, Norges Fotballforbund, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Redd Barna, Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening. 10

10 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter, og skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og mangfoldspolitikk. IMDis viktigste samarbeidspartnere er kommunene. IMDi samarbeider også med statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning, være pådriver for offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap. Som kompetansesenter skal IMDi følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet Utlendingsnemnda (UNE). Kommunene Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDi. Fra 1. september 2004 ble deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opp- 11

11 læring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende team som gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplærings- og foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende ansvaret for teamet. NAV Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere. Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd, er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/ yrkesforberedende kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og forberedende opplæring for arbeidssøkerne. 12

12 Nasjonale ressursmiljø Tilskudd til nasjonale ressursmiljø øremerkes til utvalgte organisasjoner ved vedtak i Stortinget under behandling av statsbudsjettet. Målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i og økt tillit til samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser. I 2014 ble det utbetalt totalt 14 millioner kroner til 12 organisasjoner: Antirasistisk senter, Human Rights Service, Innvandrernes Landsorganisasjon, Kristent Interkulturelt Arbeid, Minotenk minoritetspolitisk tenketank, MiRA Ressursenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Organisasjon mot offentlig diskriminering, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, LIM Likestilling, integrering, mangfold og Utrop. Politiet Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute, fastsette identitet, forberede og iverksette endelige avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet ikke kan behandle selv, sendes til UDI. 13

13 Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge. SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert innvandrings- og integreringsstatistikk. Stortinget Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandringsog integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Utenrikstjenesten Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler også 14

14 søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg vedtak om bortvisning og utvisning. Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Utlendingsnemnda (UNE) UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas praksis er retningsgivende for UDIs praksis. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring. Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 15

15 BEFOLKNING TEMA: BEFOLKNING 16

16 3. Innvandring i 2013 I 2013 ble det registrert innvandringer til Norge og utvandringer. Nettoinnvandringen var , noe mindre enn de tre foregående årene, men likevel fortsatt høy i et lengre perspektiv. I 2013 var , eller 88 prosent, av dem som innvandret til Norge ikke norske statsborgere. Antallet i 2012 og i 2011 var , eller 65 prosent, av de utenlandske statsborgerne som innvandret til Norge i 2013, var statsborgere av medlemsland i EU. I 2013 innvandret flest polske og litauiske statsborgere, henholdsvis og personer. Norske statsborgere sto for 12 prosent av innvandringene. Av de som utvandret i 2013, var utenlandske statsborgere. De to største gruppene var svenske og polske statsborgere, med henholdsvis og personer. Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus var i 2013, mot året før. Hordaland og Rogaland hadde en samlet nettoinnvandring på Med unntak av Oslo, Troms og Oppland hadde alle fylker lavere nettoinnvandring i 2013 enn i BEFOLKNING 17

17 BEFOLKNING Nettoinnvandring fra utlandet, etter statsborgerskap. De ti største gruppene Polen Litauen Eritrea Somalia Romania Filippinene Spania Bulgaria Sverige Afghanistan (SSB, 2014a) Innvandring og utvandring, i perioden 2003 til Innvandring Utvandring (SSB, 2014b) 18

18 Innvandring i 2013 etter innvandringsgrunn personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av Det er færre enn i rekordåret I likhet med alle år fra og med 2006 var arbeid den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske statsborgere. Arbeidsinnvandringen sank med omtrent 4 prosentpoeng fra 2012 til Arbeidsinnvandrere utgjorde personer som innvandret i Sju av ti kom fra EU-land i Øst-Europa, og av disse igjen kom nesten halvparten fra Polen personer innvandret på grunn av flukt i Disse utgjorde 13 prosent av alle som innvandret. De to største gruppene var innvandrere fra Somalia og Eritrea, med henholdsvis og personer personer ble registrert som familieinnvandrere i 2013, litt færre enn i kom samtidig som, eller for å gjenforenes med, familien sin kom for å gifte seg med en person bosatt her kom til Norge for å studere i Den største gruppen var filippinere, med personer. At det er så mange fra Filippinene skyldes at au pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse. BEFOLKNING (SSB, 2014c). 19

19 BEFOLKNING Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn Utdanning; Andre, 299 Flukt, Arbeid, Familie, (SSB, 2014c) Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning (SSB, 2014c) 1 I datagrunnlaget for 2009 er det personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at ordningen med frivillig registrering ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne, hovedsakelig arbeidsinnvandrere. 20

20 Familieinnvandring 2013 Familieinnvandring er svært sammensatt, men kan deles i to hovedgrupper: de som får familien til Norge gjennom familiegjenforening, og de som inngår nye ekteskap og får ny ektefelle til Norge ved familieetablering. BEFOLKNING I perioden har nær fire av ti ikke-nordiske stats borgere kommet som familieinnvandrere, enten for å gjenforenes med nær familie som allerede bor i Norge, eller for å stifte ny familie gjennom ekteskap. I 2013 fikk nesten personer innvilget tillatelse til familieinnvandring, om lag 600 færre enn i Disse tallene gjelder både familiegjenforening og familie etablering. Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen økt. Med arbeidsinnvandring følger også økt familieinnvandring; mange har slått seg ned i Norge og fått familien med seg. I tillegg til personer som fikk en familieinnvandringstillatelse, registrerte EØS-borgere seg for å bo sammen med familiemedlemmer i Norge. Den største nasjonaliteten var Polen med personer. Familieinnvandringstillatelser 2013, totalt og fem største land Statsborgerskap Antall tillatelser Endring fra 2012 til 2013 Totalt Somalia Thailand Filippinene Eritrea India

21 BEFOLKNING Over halvparten av de som fikk innvilget tillatelse var ektefeller, samboere eller partnere til personen de ønsket å komme for å bo sammen med. Om lag 40 prosent var barn som kom for å bo sammen med foreldrene sine. 36 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk borger. 28 prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring, hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller Filippinene. Innvilgelsesprosenten varierer med oppholdsgrunnlaget til personen som bor i Norge. 99 prosent av alle søknader hvor herboende hadde arbeidstillatelse, ble innvilget i For søknader hvor herboende hadde flyktningstatus var innvilgelsesprosenten 66 prosent. For personer med opphold på humanitært grunnlag ble 47 prosent av søknadene innvilget. (UDI, 2014a) Familieetablering og ekteskapsmønstre I perioden innvandret ikke-nordiske statsborgere for å gjenforenes med familie, mens ikke-nordiske statsborgere kom for å etablere familie. Det har i samme periode kommet flere innvandrere gjennom ekteskapsetablering med personer uten innvandrerbakgrunn enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2012 har det kommet personer gjennom familieetablering til en uten innvandrerbakgrunn. Det kom personer til en som selv har innvandret, og til en som er født i Norge med to innvandrede foreldre. 22

22 Etter 2008 har antallet familieetableringer til personer uten innvandrerbakgrunn og personer med innvandrerbakgrunn vært om lag like høyt. Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor Norge før ekteskapsinngåelsen. Det er vanligst å finne ektefeller med bakgrunn fra Thailand, Filippinene og Russland. Ser man på innvandring ved familieetablering fra 1990 til 2010 etter statsborgerskap, er det store variasjoner i hvorvidt referansepersonen 2 har innvandrerbakgrunn eller ikke. Blant statsborgere fra Somalia, Irak, Pakistan og Sri Lanka var mellom 99 og 96 prosent av familieetableringene med en innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. I den andre enden av skalaen finner man statsborgere fra Thailand og USA, der en omtrent like stor andel kom gjennom familieetablering til en person uten innvandrerbakgrunn. Antall og andel norskfødte med innvandrerforeldre stiger. Denne gruppen gifter seg senere enn innvandrere med bakgrunn fra samme land. Innslaget av innvandring ved familieetablering til denne gruppen holder seg lavt. Andelen som gifter seg med bosatte i utlandet, er synkende. Norskfødte med foreldre fra Pakistan utgjør den største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre. I 1998 var 28 prosent av norskfødte med pakistanske foreldre i alderen år gift. I 2013 var andelen sunket til 8 prosent. Andelen familieetableringer i forhold til ugifte over 18 har gått ned fra 6,3 prosent i 1998, til 2,2 prosent i BEFOLKNING 2 Referansepersonen er personen som er bosatt i Norge. 23

23 BEFOLKNING Familieetablering etter referansepersonens innvandrings kategori Absolutte tall Øvrig befolkning Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre (Sandnes & Henriksen, 2014) Arbeidsinnvandring og arbeidstillatelser 2013 For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk, må innvandreren være registrert i folkeregisteret, noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder. Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin nasjonalitet. Det ble i 2013 gitt om lag førstegangs arbeidstillatelser. Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av India, Vietnam, USA, Filippinene og Ukraina. I alt 19 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble gitt 24

24 til personer som ble forent med en arbeidsinnvandrer. Med EØS-avtalen i 1994, senere utvidelsen av EU og endrede regler, har arbeidsinnvandringen til Norge tiltatt. De fleste arbeidsinnvandrere kommer i dag fra de andre nordiske landene, de baltiske landene og Polen EØS-borgere registrerte seg i 2013 som arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller tjenesteyter. Dette kommer da i tillegg til arbeidstillatelser innvilget av UDI. BEFOLKNING Her er det også verdt å merke seg at det kommer relativt få arbeidstakere fra de landene i Sør-Europa som er preget av den økonomiske krisen. Personer fra Spania, Italia, Hellas og Portugal utgjør til sammen mindre enn ti prosent av alle som registrerte seg. (UDI, 2014b). Asylsøkere og flyktninger Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak krever ikke en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2013 søkte personer asyl i Norge av disse opplyste at de var enslige mindreårige. 25

25 BEFOLKNING Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som søkte asyl i Norge, Antall personer i alt Herav enslige mindreårige (UDI, 2014c) Søkerne kom fra 111 ulike land i 2013, mot 107 i Det kom flest asylsøkere fra Eritrea, Somalia, Syria og Afghanistan. Søkerne fra disse landene utgjorde til sammen 54 prosent av alle asylsøkerne til Norge. Over en fjerdedel av alle asylsøkerne som kom til Norge i 2013, kom fra Eritrea. Som i tidligere år var rundt 70 prosent av alle asylsøkerne menn. Det kom 10 prosent flere enslige mindreårige asylsøkere i 2013 enn året før. 85 prosent av dem var gutter. (UDI, 2014d) 26

26 6 800 personer fikk innvilget beskyttelse i Norge i Om lag overføringsflyktninger fikk også innvilget opphold i Norge i Overføringsflyktninger bor hovedsakelig i flyktningleirer rund omkring i verden. De er definert som flyktninger av FN og får saken sin ferdigbehandlet før de kommer til Norge. De fleste som fikk en tillatelse som overføringsflyktning i 2013 kom fra Afghanistan, Eritrea, Kongo, Somalia og Iran. BEFOLKNING Figuren under viser antall personer som har fått opphold innvilget av UDI eller UNE i Norge etter søknad om asyl, og hvor mange som kunne komme til Norge som overføringsflyktning. Vedtakene er fordelt etter hvilket år de fikk innvilget søknaden, uavhengig av når de søkte. Antall personer som fikk opphold etter asylsøknad eller som overføringsflyktning, Asylsøknad Overføringsflyktning (UDI, 2014c, 2014e) 27

27 BEFOLKNING 4. Innvandrerbefolkningen i Norge Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2014 var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til sammen ca personer. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 12 og 2 prosent av befolkningen i Norge eller 55 prosent av alle innvandrere hadde bakgrunn fra Europa, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 68 prosent bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde personer bakgrunn fra Asia, hadde bakgrunn fra Afrika og hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Asia, hadde bakgrunn fra Afrika, og hadde bakgrunn fra land i Øst-Europa utenom EU. (SSB, 2014d, 2014e) 28

28 Innvandrere, etter landbakgrunn. De 15 største gruppene i befolkningen per Antall Folketilvekst Andel av alle innvandrere Polen % Sverige % Litauen % Somalia % Tyskland % Irak % Danmark % Pakistan % Filippinene % Russland % Iran % Thailand % Storbritannia % Vietnam % Bosnia-Hercegovina % BEFOLKNING (SSB, 2014e) 29

29 BEFOLKNING Norskfødte med innvandrerforeldre, etter foreldres landbakgrunn: De 15 største gruppene per Folketilvekst Andel av alle norskfødte med innvandrerforeldre Pakistan % Somalia % Irak % Vietnam % Polen % Tyrkia % Sri Lanka % Kosovo % Marokko % Bosnia-Hercegovina % Iran % India % Litauen % Afghanistan % Russland % (SSB, 2014d, 2014e) 30

30 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn, BEFOLKNING Nord-Amerika, Oseania Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Ikke-EU/EØS-land i Europa per EU/EØS-land per (SSB, 2014d) Internasjonal sammenligning I 2011 var 12 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 15 prosent og i Danmark 8 prosent. (OECD, 2014) 3 Fordelingen mellom EU-land og ikke-eu-land er oppdatert bakover etter medlemskap er inngått. 31

31 BEFOLKNING Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte 4 i prosent av befolkningen i utvalgte OECD-land i 2011 Sveits Australia Israel New Zealand Canada Irland Østerrike Estland Sverige Belgia Spania Tyskland USA Norge Storbritannia Frankrike Nederland Island Italia Portugal Danmark Hellas Finland Ungarn Polen 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % (OECD, 2014) 4 Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs definisjon av innvandrere. 32

32 Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Befolkningsframskrivningene fra SSB i 2014 viser at nettoinnvandringen vil gå noe ned de neste tiårene. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge vil allikevel fortsette å øke de neste tiårene. BEFOLKNING Folketallet i Norge vil være rundt 6,3 millioner i Antall innvandrere vil trolig øke fra i 2014 til noe under 1,3 millioner i Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra til i underkant av i Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6 millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i Disse tallene er hentet fra framskrivningenes mellomalternativ (MMMM), som SSB regner som mest sannsynlig og sitt hovedalternativ. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til framskrivning av innvandringstallene, som varierer sterkt over tid. 33

33 BEFOLKNING Antall innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Registrert ( ) og framskrevet i mellomalternativet (MMMM) Befolkningen ellers Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre (SSB, 2014f, 2014g, 2014h; Tønnesen, Cappelen, & Skjerpen, 2014) 34

34 5. Bosted og bosetting Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunene BEFOLKNING Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus. I antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo, Båtsfjord og Gamvik som har høyest andel innvandrere i forhold til folketallet i kommunen. Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per Antall innvandrere Antall norskfødte med innvandrer foreldre Oslo kommune Oslo kommune Bergen Bergen Stavanger Drammen Trondheim Stavanger Bærum Bærum Drammen Trondheim Sandnes Skedsmo Kristiansand Kristiansand Fredrikstad Sandnes Skedsmo Fredrikstad (SSB, 2014i, 2014j) 35

35 BEFOLKNING Topp ti kommuner med størst andel innvandrere i forhold til folkemengde i kommunen per Antall invandrere Folkemengde i kommunen Andel Oslo kommune % Båtsfjord % Gamvik % Drammen % Hemsedal % Stavanger % Træna % Hasvik % Lørenskog % Skedsmo % (SSB, 2014i, 2014k) Topp ti kommuner med størst andel norskfødte med inn vandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen per Antall norskfødte med innvandrerforeldre Folkemengde i kommunen Andel Oslo kommune % Drammen % Lørenskog % Skedsmo % Rælingen % Askim % Nedre Eiker % Moss % Ullensaker % Lier % (SSB, 2014i, 2014j, 2014k) 36

36 Bosetting av flyktninger Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved IMDi, og kommunene. De fleste bosettes ved at IMDi inngår avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de forplikter seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. BEFOLKNING Det er en politisk målsetting at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder. Det var totalt personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av Av disse var enslige voksne, og 121 var enslige mindreårige under 18 år. I 2013 ble til sammen personer bosatt, herav 421 enslige mindreårige under 18 år. Det er 809 flere enn i De seks største bosettingskommunene i 2013 var Oslo (443 personer), Bergen (314), Trondheim (249), Kristiansand (151), Drammen (115) og Tromsø (113). Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2013 på 7,4 måneder. Til sammenligning var gjennomsnittlig ventetid i 2012 litt over 6 måneder. For enslige mindreårige flyktninger var ventetiden i 2013 på 2,8 måneder. Måltallet for bosetting i 2014 er personer, herav 470 enslige mindreårige. 37

37 BEFOLKNING Antall bosatte , måltall Måltall 2014 Enslige mindreårige Øvrige bosatte (IMDi, 2014a) Beboere i asylmottak Ved utgangen av 2013 bodde det personer i mottak, mot personer ett år tidligere. 51 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av 2013, kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. 35 prosent hadde fått endelig avslag på asylsøknaden, og var dermed pliktige til å forlate Norge. 33 prosent av beboerne hadde fått innvilget beskyttelse og ventet på bosettelse. Bare 15 prosent av dem som bodde i mottak ved utgangen av året, ventet på å få asylsaken sin behandlet av UDI. (UDI, 2014f) 38

38 Sekundærflytting blant personer med flyktninge bakgrunn Stadig flere flyktninger blir boende i de kommunene de først ble bosatt i. Av de vel flyktningene som ble bosatt i norske kommuner i 2008, bodde 78 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år senere. Dette er den høyeste andelen som er registrert, helt tilbake til de bosatte med flyktningebakgrunn i BEFOLKNING Personer med flyktningebakgrunn bosettes i utgangspunktet mindre sentralt enn befolkningen generelt. Selv om tendensen er at flyktninger flytter i mindre grad, flytter de totalt sett fortsatt mer enn befolkningen for øvrig. Etter fem år med flytting bor de mer sentralt enn resten av befolkningen. Det er særlig de minst sentrale kommunene som merker fraflyttingen. Oslo er fortsatt fylket med klart størst innflytting av flyktninger, men tendensen med færre sekundærflyttinger har gitt færre flyttinger også til Oslo. Her er det verdt å merke seg at man ikke finner noen nedgang i flyttinger mellom bydeler i Oslo. Flyttemønsteret til personer med flyktningebakgrunn er mindre knyttet til alder enn for befolkningen som helhet. De mellom 18 og 24 år flytter mest, men ikke like mye som den samlede befolkningen i denne aldersgruppen. Samtidig flytter unge og eldre personer med flyktningebakgrunn langt mer enn tilsvarende aldersgrupper i befolkningen samlet sett. Kommunestørrelse har sammenheng med flytting blant flyktninger. Høyest andel flytter fra de minste kommunene. Antall flyktninger som er bosatt i kommunen påvirker også flytte- 39

39 BEFOLKNING mønsteret: Jo færre flyktninger en kommune har bosatt, desto større er sannsynligheten for å beholde samtlige. (Thorsdalen, 2014) Prognoser for innvandreres bosetting Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i ulike regioner i Norge ble sist publisert i Prognosen gjelder for Her anslår SSB at økningen i antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil være mest markant i og omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet. I denne framskrivningen anslår SSB at andelen innvandrere i Oslo blir 34 prosent av befolkningen i Barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til å utgjøre 13 prosent av Oslobefolkningen i (SSB, 2012) 40

40 41 BEFOLKNING

41 UTDANNING OG ARBEIDSLIV TEMA: UTDANNING OG ARBEIDSLIV 42

42 6. Barnehage Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage. Bruken av kontantstøtte ble redusert kraftig etter at kontantstøtten for toåringer ble fjernet august Minoritetsspråklige barn er i denne sammenheng barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Om lag minoritetsspråklige barn hadde plass i barnehage i 2013, nærmere flere enn i Minoritetsspråklige barn utgjorde 13 prosent av alle barn i barnehage i Det er store variasjoner på fylkesnivå: 27 prosent av barn med barnehageplass i Oslo var minoritetsspråklige, mens det kun var 7 prosent i Nord-Trøndelag. 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år gikk i barnehage i Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage var 77 prosent av det totale antallet innvandrerbarn mellom 1 og 5 år, eksklusivt utvalgte land 5. UTDANNING OG ARBEIDSLIV 5 Antall barn 1-5 år i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk (kilde: Årsmelding for barnehager) sett i forhold til antall innvandrerbarn og norskfødte med innvandrerforeldre 1-5 år ekskl. barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand (kilde: SSBs befolkningsstatistikk). Det er stor usikkerhet knyttet til registrering av disse tallene. 43

43 Minoritetsspråklige barn i barnehage Prosent UTDANNING OG ARBEIDSLIV Troms Finnmark Nord-Trøndelag Nordland Sør-Trøndelag Buskerud Aust-Agder Akershus Sogn og Fjordane Telemark Oslo Hedmark Oppland Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Vest-Agder Vestfold Østfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass (SSB, 2014l; Utdanningsdirektoratet, 2014) 44

44 7. Utdanning Utdanningsnivå blant innvandrere Blant innvandrere over 16 år er litt over personer registrert med lang høyere utdanning (mer enn fire år) i Dette utgjør 14 prosent av alle innvandrere som man kjenner utdanningen til. I befolkningen for øvrig er andelen med lang høyere utdanning på 7 prosent. Samtidig er andelen som er uten noen fullført utdanning eller som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, også høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen; henholdsvis 33 mot 28 prosent. Det er store variasjoner i utdanningsnivå mellom landgrupper. Innvandrere fra Nord-Amerika, Vest-Europa utenom Norden, og Oseania har svært høyt utdanningsnivå. Lavest utdanningsnivå finner man blant innvandrere fra Afrika og Asia med Tyrkia. Andelen med lang høyere utdanning i disse to landgruppene er imidlertid like stor som i befolkningen for øvrig. UTDANNING OG ARBEIDSLIV (SSB, 2014m) 45

45 Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år (for personer med kjent utdanningsnivå), etter landgruppe Sortert etter andel med lang høyere utdanning UTDANNING OG ARBEIDSLIV 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Høyere utdanning, lang Videregående skole Ingen utdanning Høyere utdanning, kort Grunnskole (SSB, 2014n) Blant personer med bakgrunn fra land hvor mer enn innvandrere over 16 år er registrert i Norge, har briter den høyeste andelen med universitets- eller høgskoleutdanning (60 prosent). Deretter kommer tyskere (51 prosent), russere (51 prosent) og filippinere (50 prosent). Somaliere og afghanere har de høyeste andelene som står uten noen fullført utdanning, eller med grunnskole som høyeste fullførte utdanning; henholdsvis 74 og 71 prosent. For en rekke grupper av innvandrere finnes det lite informa- 46

46 sjon om utdanning fullført før innvandring til Norge. Det ble vinteren 2011/12 gjennomført en spørreundersøkelse, som reduserte andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrere fra 43 prosent til om lag 20 prosent. (SSB, 2014m) Deltakelse i utdanning: Grunnskole Resultater fra nasjonale prøver for 8. trinn i 2012 viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng for 10. klasse 2012 er mer enn fem poeng lavere for innvandrere (35,1) enn for elever uten innvandrerbakgrunn (40,4). Med et gjennomsnitt på 38,8 poeng ligger norskfødte med innvandrerforeldre mellom de to gruppene. Av størst betydning for elevenes prestasjoner er imidlertid hvorvidt foreldrene har lang, høyere utdanning. Særskilt norskopplæring er tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk som 2. språk for elever fra språklige minoriteter. På landsbasis fikk elever særskilt norskopplæring høsten 2013, dvs. litt over 7 prosent. En tredjedel av disse var elever i Oslo, noe som betyr at en av fire Oslo-elever fikk særskilt norskopplæring. Antall elever som får morsmålsopplæring går stadig nedover elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring høsten Dette er færre enn forrige skoleår. Elever som får morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring utgjorde dermed 3 prosent av alle elevene i grunnskolen. UTDANNING OG ARBEIDSLIV (SSB, 2014o; Steinkellner, 2013) 47

47 Deltakelse i utdanning: Videregående skole UTDANNING OG ARBEIDSLIV 92 prosent av alle åringer i Norge var registrert som elev eller lærling i videregående opplæring per 1. oktober Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i like stor grad som andre ungdommer i videregående opplæring. Deltakelsen er noe lavere blant innvandrere; 72 prosent av åringene med innvandrerbakgrunn var registrert i videregående opplæring i Innvandrerelever slutter oftere og bruker lengre tid på å fullføre videregående opplæring enn andre elever. Blant alle elevene som startet videregående opplæring høsten 2008, hadde 71 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, mens dette gjaldt kun 53 prosent av innvandrer elevene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fullførtandelen 66 prosent, altså nesten på nivå med elever generelt. 48

48 Andel med fullført videregående opplæring etter fem år, blant alle som startet høsten 2008 Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Alle elever Norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/ EØS Kvinner Menn UTDANNING OG ARBEIDSLIV 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % (SSB, 2014p) Deltakelse i utdanning: Høyere utdanning Det har vært en sterk økning i antall norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen år er det en større andel som deltar i høyere utdanning enn blant gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 41 prosent mot 34 prosent. Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt. Andelen innvandrere i alderen år som tar høyere 49

49 utdanning er, i motsetning til norskfødte med innvandrerforeldre, vesentlig lavere enn for befolkningen generelt. Dette skyldes primært at mange innvandrere i denne aldersgruppen er nyankomne og har kommet hit for å arbeide. Andel åringer i høyere utdanning høsten UTDANNING OG ARBEIDSLIV 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Begge kjønn Menn Kvinner I alt Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere (SSB, 2014q) 50

50 8. Kvalifisering av innvandrere til arbeid eller utdanning Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente mellom 18 og 55 år rett og plikt til deltakelse i kommunenes heldags introduksjonsprogram i inntil to år, med mulighet for utvidelse til tre år. Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) i programmet. Personer som deltar i programmet, har krav på en introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden på to ganger folketrygdens grunnbeløp. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Ifølge SSB hadde introduksjonsprogrammet ca deltakere i løpet av Til sammen personer avsluttet introduksjonsprogrammet samme år. Dette er rekordhøyt antall deltakere og antall som avsluttet siden introduksjonsloven trådte i kraft september (IMDi, 2014b; SSB, 2014r) 51

51 Antall personer som deltok i introduksjonsprogrammet, UTDANNING OG ARBEIDSLIV (SSB, 2014r) Antall personer som avsluttet introduksjonsprogrammet, (IMDi, 2014c) 52

52 Resultater for introduksjonsprogrammet Regjeringens målsetting er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte over i arbeid eller utdanning etter endt program. I 2013 var andelen 47 prosent. Av de resterende gikk 21 prosent inn i kvalifiseringstiltak i regi av NAV, 11 prosent begynte grunnskoleopplæring, og 19 prosent ble registrert med andre avslutningsårsaker, som flytting, svangerskapspermisjon, og så videre. Det er store variasjoner mellom kommunene. En tredjedel av de 158 kommunene hvor mer enn fem registrerte deltakere avsluttet programmet i 2013, nådde regjeringens målsetting og kvalifiserte minst 55 prosent av deltakerne til arbeid eller utdanning. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Det er også en målsetting om at 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. SSBs monitor for introduksjonsordningen viser at i 2012 var 63 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011, enten i arbeid eller i utdanning. 53

53 Overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, etter avslutningsår % 80 % 60 % UTDANNING OG ARBEIDSLIV 40 % 20 % 0 % Direkte etter avslutta introduksjonsprogram Ett år etter avslutta introduksjonsprogram Andelen av kvinner som går inn i arbeid og utdanning etter introduksjonsprogram er betydelig lavere enn menn: henholdsvis 53 og 70 prosent. (Enes, 2014; IMDi, 2014d) 6 Merk at SSB reviderte hvem de teller med i de ulike kohortene i 2014, slik at tallene er noe høyere enn tidligere. Tallene ble kun revidert tilbake til

54 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Introduksjonsloven gir noen grupper nyankomne innvandrere rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for opplæring. Rett på opplæring innebærer at personen har krav på gratis opplæring i kommunen vedkommende er bosatt i. Plikt til opplæring betyr at gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller dokumenterte gode norskkunnskaper er et vilkår for i innvilgelse av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene det gjelder. Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for personer mellom 16 og 55 som har kommet til Norge som flyktninger, familieinnvandrede til flyktninger eller familieinnvandrede til norske eller nordiske borgere. Rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring gjelder for personer mellom 55 og 67 år som kommer inn under ordningen beskrevet over. Plikt, men ikke rett, gjelder arbeidsinnvandrere utenfor EØS-/EFTA- regelverket, mellom år, og deres familieinnvandrede. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Personer som ikke omfattes av introduksjonsloven, og som dermed verken har rett eller plikt til norskopplæring, er personer med midlertidig oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse (eks. student, au pair), de som har opphold etter EØS/EFTA-regelverket, nordiske borgere, norske borgere og personer med oppholdstillatelse innvilget før 1. september

55 Antall personer som deltar i norskopplæring I 2013 mottok personer som omfattes av ordningen beskrevet over minst én time norskopplæring. Av disse var en stor majoritet personer med rett og plikt til opplæring. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Asylsøkere på ordinære mottak kan få inntil 250 timer norskopplæring. Asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, får ikke tilbud om norskopplæring. I perioden mellom 1. juli 2013 og 30. juni 2014 mottok totalt personer minst én time norskopplæring for asylsøkere. Utover de som omfattes av denne ordningen er det også andre som tar opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I løpet av 2013 var det om lag personer som deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere på de kommunale voksenopplæringssentrene. Dette er omtrent like mange som deltok i undervisning i 2012 og 2010, og noe flere enn i Tallet inkluderer imidlertid ikke deltakere i private opplæringstilbud. (IMDi, 2014d, 2014e; Vox, 2014) Avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Fra 1. september 2013 er det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for alle som får et vedtak om opphold etter 1. september 2013 og som etter introduksjonsloven gir dem rett og plikt til norskopplæring. Innføringen gjør at flere får en dokumentasjon på de kunnskapene de har opparbeidet seg. Gjennomført avsluttende prøve 56

56 er ikke vilkår for permanent oppholds tillatelse eller norsk statsborgerskap. Det er to typer avsluttende nasjonale prøver i norsk, Norskprøve 2 og 3. Prøven avlegges både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3 prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Nasjonale prøver i norsk Antall kandidater som møtte til prøver og andel bestått: Antall avlagte Andel bestått Skriftlig prøve Norskprøve % Norskprøve % Muntlig prøve Norskprøve % Norskprøve % UTDANNING OG ARBEIDSLIV (Vox, 2014) 57

57 Jobbsjansen Jobbsjansen er en ordning hvor formålet er å øke sysselsettingen blant innvandrere som er uten tilknytning til arbeidslivet, og som ikke fanges opp av andre ordninger. Hjemmeværende kvinner er den prioriterte målgruppen. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Jobbsjansen erstattet forsøksordningen Ny sjanse sommeren I statsbudsjett for 2014 er det satt av 87 millioner kroner til Jobbsjansen. IMDi tildeler midler til kommunene på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Etter å ha fått tildelt midler, er kommunene selv ansvarlige for gjennomføring av Jobbsjansen. I 2014 har 53 kommuner/bydeler mottatt tilskudd til totalt 54 Jobbsjansen-prosjekter. 47 av disse er videreførte prosjekter. En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse fra 2012 viser at for hver krone stat og kommuner investerte i ordningen, kan det forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon. I tillegg viser analysen at deltakelse i ordningen kan gi økt livskvalitet og økt deltakelse i utdanning, og at deltakerne i større grad blir positive rollemodeller overfor egne barn og i nærmiljøet. (Ekeland, 2012; IMDi, 2014f) 58

58 9. Sysselsetting og arbeidsledighet Sysselsetting Veksten i antallet sysselsatte innvandrere fortsetter. Per 4. kvartal 2013 var innvandrere sysselsatt i Norge, flere enn ett år tidligere. Dette utgjør 63,1 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år. Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og menn, mellom personer med ulik landbakgrunn, etter botid, og årsaken til at de kom. Sysselsettingsandeler blant innvandrere og befolkningen for øvrig, etter landbakgrunn, år, 4. kvartal UTDANNING OG ARBEIDSLIV Menn Kvinner (SSB, 2014s) 59

59 Sysselsettingsandeler blant innvandrere år, etter verdensregion. 4. kvartal Norden EU-land i Øst-Europa 70 Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia UTDANNING OG ARBEIDSLIV Befolkningen eksklusive innvandrere Nord-Amerika og Oseania Sør- og Mellom- Amerika Innvandrere i alt Øst-Europa utenfor EU Asia Afrika (SSB, 2014s) Arbeidsledighet Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk opp fra 6,8 prosent i februar 2013 til 7,3 prosent i februar I resten av befolkningen var det en svak økning i samme periode, fra 2,0 til 2,1 prosent. Den registrerte ledigheten er tilnærmet lik blant innvandrerkvinner (7,3 prosent) og innvandrermenn (7,2 prosent). I resten av befolkningen har derimot menn høyere ledighet enn kvinner, 2,5 mot 1,8 prosent. Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant innvan- 60

60 drerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i befolkningen for øvrig. Andel ledige innvandrere i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av første kvartal 2014, etter verdensregion 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % UTDANNING OG ARBEIDSLIV Menn Kvinner (SSB, 2014t) 61

61 Arbeidsledighet blant befolkningen totalt og alle innvandrere år, etter kjønn, (kvartalsvis) UTDANNING OG ARBEIDSLIV K1 2001K3 2002K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 2009K3 2010K1 2010K3 2011K1 2011K3 2012K1 2012K3 2013K1 2013K3 2014K1 Innvandrere (kvinner) Innvandrere (menn) Befolkningen eksklusive innvandrere (kvinner) Befolkningen eksklusive innvandrere (menn) (SSB, 2014t) Internasjonale sammenligninger OECD sammenligner sysselsettings- og arbeidsledighetsnivået blant innenlands- og utenlandsfødte i ulike OECD-land. Statistikken for de europeiske landene er hentet fra Eurostats arbeidskraftundersøkelse, for de andre landene er det snakk om nasjonale arbeidskraftundersøkelser eller befolkningsundersøkelser (gjelder bl.a. USA). I arbeidskraftundersøkelsene intervjues representative utvalg av befolkningen. Det trekkes 62

62 ikke egne utvalg blant de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt frafall, hefter det seg stor usikkerhet ved sysselsettingstallene for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor forsiktighet. Sysselsatte som andel av personer år, innenlands- og utenlandsfødte, i utvalgte OECD-land (2012) 100 % 80 % 60 % 40 % UTDANNING OG ARBEIDSLIV 20 % 0 % Innenlandsfødte Utenlandsfødte (SSB, 2014t) 63

63 Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, innenlands- og utenlandsfødte, i utvalgte OECD-land (2012) 18 % 16 % 14 % 12 % UTDANNING OG ARBEIDSLIV 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Innenlandsfødte Utenlandsfødte (OECD.statextracts, 2014) 64

64 65 UTDANNING OG ARBEIDSLIV

65 LEVEKÅR TEMA: LEVEKÅR 66

66 10. Inntekt Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen. Forskjeller i yrkestilknytning og inntekt henger sammen med mange forhold, som blant annet alder, omsorgsoppgaver, behov for og deltakelse i utdanning og kvalifisering, innvandringsgrunn og botid i Norge. Generelt øker innvandrerhusholdningenes inntekt med økende botid i Norge. Medianinntekt per forbruksenhet 7 for hele befolkningen var kroner etter skatt i For innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var tilsvarande inntekt på nær kroner. Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand hadde en medianinntekt på kroner. Inntektsnivået for innvandrere fra EU/EØS, etc. har falt fra 95 prosent av hele befolkningens medianinntekt i 2006, til 85 prosent i SSB mener noe av grunnen kan være at mange av innvandrerne som har kommet siden 2006 har vært arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen. Mange av dem hadde kort botid i 2012, og dermed små inntekter det året. I 2012 utgjorde yrkesinntekter 8 i gjennomsnitt 78 prosent LEVEKÅR 7 Forbruksenhet er et standardisert mål på husholdningsstørrelse. Første voksne husholdningsmedlem har vekt på 1,0, neste vokste 0,5 og barn 0,3. 8 En husholdnings inntekter kan deles inn i yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer. 67

67 av en innvandrerhusholdnings inntekt. Tilsvarende tall for hele befolkningen er 71 prosent. I 2011 bodde 27 prosent av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i en husholdning uten yrkestilknyttede personer. For befolkningen sett under ett er andelen 24 prosent. Ser man på personer med flyktningbakgrunn, er andelen 37 prosent. (SSB, 2014u) LEVEKÅR 68

68 Husholdninger med vedvarende lavinntekt over tre år, som andel av alle husholdninger i gruppen, for tre ulike grupper. OECD og EU-skala Prosent Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand (EU-skala) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (EU-skala) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand (OECD-skala) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (OECD-skala) LEVEKÅR Hele befolkningen (eks. studenter, EU-skala) Hele befolkningen (eks. studenter, OECD-skala) 69

69 26 prosent av personene i husholdninger hvor hovedinntektstakeren har innvandrerbakgrunn, tilhører de som opplever vedvarende lav inntekt over en treårsperiode ( , etter EUs målemetode). Til sammenligning gjelder dette 8 prosent av hele befolkningen (uten studenter) 9. Nær halvparten av barna i en husholdning som tilhører lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn, og andelen blir stadig større. Av nærmere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden hadde vel innvandrerbakgrunn. Dette utgjorde 49 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen. Til sammenligning var denne andelen på 39 prosent i perioden Ett av tre barn med to utenlandsfødte foreldre vokser opp med vedvarende lavinntekt. Andelen er høyest blant barn med foreldre fra Somalia (70 prosent) og Irak (54 prosent). (SSB, 2014v) LEVEKÅR 9 OECD sin definisjon av lavinntekt er 50 prosent av medianinntekt i landet. EU sin definisjon av lavinntekt er 60 prosent av medianinntekt i landet. 70

70 Barn som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i husholdninger med vedvarende lavinntekt, etter landbakgrunn og botid. Elleve største grupper i Norge Prosent. Alle Botid 3 år Botid 4-9 år Botid 10 år eller mer Somalia Irak Pakistan Litauen Russland Polen Iran Vietnam Thailand Filippinene Bosnia-Hercegovina (SSB, 2014v) LEVEKÅR 71

71 Sosialhjelp Selv om andelen innvandrere som mottar sosialhjelp er blitt redusert de siste årene, er den fortsatt høyere enn blant resten av befolkningen. Det henger sammen med blant annet botid i Norge og innvandringsgrunn. LEVEKÅR Andelen personer som bor i en husholdning som mottar sosialhjelp har i befolkningen totalt sett, de siste ti årene, ligget på rundt 5 prosent. I samme tiårsperiode er andelen blant innvandrere redusert fra 22 prosent i 2001 til 14 prosent i Det henger sammen med at en større andel av innvandrere kommer til Norge i forbindelse med arbeid, samtidig som sosialhjelp blant flyktninger er redusert. Andelen flyktningehusholdninger med sosialhjelp er redusert fra 45 til 31 prosent i samme periode. Etter innføringen av obligatorisk introduksjonsprogram for flyktninger og deres familieinnvandrede i 2004, er sosialhjelpsbruken redusert både blant dem med kort og noe lenger botid. Som deltakere i program mottar de introduksjonsstønad. Selv om andelen blant innvandrere som bor i hushold som mottar sosialhjelp er redusert, utgjør innvandrere en stadig større andel av mottakerne totalt sett. I 2010 utgjorde innvandrere 31 prosent av alle sosialhjelpsmottakere, i 2013 utgjorde de 36 prosent. De økte andelene må ses i sammenheng med at omfanget av innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i totalbefolkningen har økt med 3 prosentpoeng fra 2010 til Det var relativt flest innvandrere blant mottakere mellom 30 og 39 år, der de utgjorde over 40 prosent. Lavest andel innvandrere var det i mottakergruppene under 25 år, med rundt 25 prosent. 72

72 Personer i husholdninger som mottar sosialhjelp Prosent Hele befolkningen Innvandrere i alt* Flyktninger** * Personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer eller født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. ** Personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker har flyktningbakgrunn. (SSB, 2014w, 2014x) LEVEKÅR 73

73 11. Helse En levekårsundersøkelse gjennomført i blant innvandrere fra ti utvalgte land utenfor EU/EØS viste at det var færre blant voksne innvandrere som opplevde egen helse som god (67 prosent) enn i samme aldersgruppe i befolkningen samlet (87 prosent). Blant de ti gruppene, etter opprinnelse, hadde innvandrere fra Irak og Tyrkia dårligere helse enn de øvrige gruppene, mens innvandrere fra Sri Lanka og Somalia kom best ut. En rapport fra Den norske legeforening forklarer helseforskjellene med at «ikke-vestlige» innvandrere har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen i Norge. Videre stiger sykdomskurven blant innvandrerne brattere med alder enn i resten av befolkningen. Det går også dårligere med dem når de først har fått en sykdom, og mange som har behov for legehjelp, oppsøker ikke lege (Nissen-Meyer mfl. 2008). LEVEKÅR I levekårsundersøkelsen fra ble det også rapportert at samtlige grupper i gjennomsnitt hadde noe færre konsultasjoner med fastlegen enn befolkningen sett under ett. Dette skyldes hovedsakelig at de utgjør en ung gruppe av befolkningen, og fordi bruk av lege øker med alderen. Kunnskapene om helsetjenestene, kulturelle og språklige barrierer, samt mer praktiske hindringer kan også bidra til forskjeller i fastlegebruk. Helseforskjeller spiller også inn. Det er lite tilgjengelig oppdatert kunnskap om innvandreres levekår og helsetilstand. (Blom, 2011; Lunde & Texmon, 2013) 74

74 12. Barnevern Barn og unge som selv har innvandret til Norge, og norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, er overrepresentert når det gjelder mottak av barnevernstjenester. 6,7 prosent av alle barn og unge (0 22 år) som er innvandret til Norge, fikk tiltak fra barnevernet i For barn og unge i befolkningen for øvrig var andelen 2,9 prosent, mens for norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 5,1 prosent. I alle gruppene er det flere gutter enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet. 8,6 per 1000 innvandrerbarn (0 17 år) var under barnevernets omsorg i 2009, mot 4,3 per 1000 norskfødte barn med innvandrerforeldre og 5,9 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn. Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan og Vietnam. De mest brukte barnevernstiltakene for barn både med og uten innvandrerbakgrunn er råd, veiledning og økonomisk hjelp. En stor andel av unge innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor i Oslo. Det gjelder 20 prosent av alle innvandrere i alderen 0-22 år, og 40 prosent av alle norskfødte med innvandrerforeldre i samme alder. Til sammen utgjør disse to gruppene 32 prosent av alle unge i hovedstaden. Andelen med barnevernstiltak er høyere for alle barn og unge i Oslo enn ellers i landet, men lavere for gruppene av innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og barn og unge uten innvandrerbakgrunn. 75 LEVEKÅR

75 Barn og unge 0-22 år med tiltak i løpet av året i Oslo og i resten av landet, etter innvandrerbakgrunn. Absolutte tall og per barn og unge 0-22 år Barn og unge med tiltak i Oslo Prosent av barn og unge 0-22 år Barn og unge med tiltak i resten av landet Prosent av barn og unge 0-22 år Alle barn og unge med tiltak * , ,2 Barn og unge uten innvandrerbakgrunn , ,9 Innvandrere 915 6, ,8 Norskfødte med innvandrerforeldre , ,3 (Kalve & Dyrhaug, 2011) LEVEKÅR I perioden er det registrert totalt enslige mindreårige flyktninger i Norge av dem er registrert som mottaker av barnevernstiltak. Både antallet og andelen enslige mindreårige flyktninger som mottar barnevernstiltak steg kraftig fra 2007 til (Haugen & Dyrhaug, 2014) * I alt var det barn og unge med tiltak i For 329 barn og unge kjenner man ikke bakgrunnen, totalt har tiltak i løpet av året i de tre gruppene. I Oslo er det 58 man ikke kjenner bakgrunnen til, totalt har tiltak. 76

76 13. Kriminalitet Nyere statistikk fra Kriminalomsorgen viser at utenlandske statsborgere er overrepresentert blant de som settes i fengsel. I 2013 var 29 prosent av alle nyinnsatte 10 utenlandske statsborgere. Denne gruppen er også overrepresentert blant nyinnsettelser i varetekt: 51 prosent av alle nyinnsettelser i 2013 var av en person med utenlandsk bakgrunn. Merk at dette er statistikk over utenlandske statsborgere, ikke innvandrere 11. Utenlandske innsatte som andel av alle nyinnsettelser og nyinnsettelser i varetekt 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel utenlandske statsborgere av alle nyinsettelser Andel utenlandske statsborgere av nyinnsettelser i varetekt LEVEKÅR (Kriminalomsorgen, 2014) 10 Antall nyinnsettelser er antallet som har blitt fengslet enten på dom, varetekt eller sikring/forvaring. Personer kan fengsles flere ganger i løpet av et år, og antallet nyinsettelser kan dermed være høyere enn antallet personer. 11 Mens betegnelsen innvandrer brukes om personer som er registrert bosatt i Norge (uavhengig av statsborgerskap), inkluderer utenlandske statsborgere blant annet innvandrere med utenlandsk statsborgerskap, turister, tilreisende, personer med lovlig midlertidig opphold, og personer som ikke har oppholdstillatelse. 77

77 Tidligere forskning har vist at også innvandrere er generelt overrepresentert i kriminalstatistikken. Flertallet av gjerningspersoner, straffede og fengslede, er riktignok uten innvandringsbakgrunn: I 2008 var 87 prosent av alle straffede uten innvandrerbakgrunn. Det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra noen land, blant annet Irak, Kosovo, Somalia, Afghanistan og Iran, har høye andeler gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper, for eksempel fra Nord-Amerika, Filippinene, Vest-Europa, Kina og Thailand, er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Kriminalitet er sterkt knyttet til alder, kjønn og sosioøkonomiske kjennetegn. LEVEKÅR Unge menn er generelt mest utsatt for å begå, bli offer for og bli straffet for kriminalitet. Dermed er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring på kriminalitetsmønstrene. Man vil finne mer kriminalitet i innvandrergrupper med en høy andel unge menn enn i innvandrergrupper med en høy andel voksne kvinner. Dårlige levekår og sosiale problemer gjenfinnes i større grad i de gruppene av innvandrere som er overrepresentert i kriminalstatistikkene, og forklarer en stor del av overrepresentasjonen. Sannsynligheten for å begå forbrytelser synker sterkt når det kontrolleres for andre kjennetegn og levekår. Norskfødte med innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert når det gjelder gjerningspersoner og straffede. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe, hvilket gir stor usikkerhet i tallene. 73 prosent er under kriminell 78

78 lavalder (per 2008). Dermed er det ennå noen år til man kan få et tydeligere bilde av hvordan denne gruppen opptrer i kriminalstatistikkene. Både i befolkningen generelt og blant innvandrere har andel straffede gått ned i perioden Nedgangen blant innvandrere har vært større enn nedgangen ellers i befolkningen, og man ser særlig tegn til nedgang for innvandrere fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Størst nedgang i andel straffede i denne perioden ser man imidlertid blant norskfødte med innvandrerbakgrunn. Antall straffede, etter innvandrerbakgrunn og verdensdel. Per innbyggere per år LEVEKÅR Uten innvandrerbakgrunn Øst-Europa Asia inkl. Tyrkia Alle innvandrere Afrika Sør- og Mellom-Amerika (Skarðhamar, Thorsen, & Henriksen, 2011) 79

79 SSBs levekårsundersøkelse 2005/2006, der innvandrere med bakgrunn fra ti ulike land er intervjuet, viste at disse innvandrergruppene: var noe mer utsatt for vold enn befolkningen i alt var like utsatt for trusler var mindre utsatt for tyveri og skadeverk. (Blom & Henriksen, 2008) Tvangsekteskap Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Tvangsekteskap er forbudt etter straffelovens 222 og har en strafferamme på seks år. LEVEKÅR Regjeringen har siden 1998 hatt en innsats mot tvangsekteskap gjennom flere handlingsplaner. Den gjeldende Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) inneholder en bred satsing som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor mange jenter og gutter i Norge som utsettes for tvangsekteskap. Det er så langt ikke utviklet nasjonale registreringsrutiner og statistikk over antall saker som kommer til hjelpeapparatet. Merk også at samme sak kan være fanget opp flere steder i hjelpeapparatet. 80

80 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har i perioden fra november 2004 til desember 2013 mottatt totalt henvendelser, og svært mange av disse er knyttet til tvangsekteskap. I 2013 kom det inn 372 henvendelser, noe flere enn de 360 henvendelsene som kom inn i De fleste henvendelsene i 2013 omhandlet trusler og vold, frykt for tvangsekteskap og gjennomført tvangsekteskap. IMDis minoritetsrådgivere i skolen har totalt håndtert 1700 saker vedrørende tvangsekteskap og relatert problematikk i perioden fra juni 2008 til desember De fleste henvendelsene i 2013 handlet om ekstrem kontroll, frykt for tvangsekteskap, samt trusler og vold. Antallet saker var 222 i 2013, mot 390 i Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner har totalt håndtert 597 saker i perioden fra juni 2008 til desember Det kom inn 124 nye saker i 2013, mot 159 saker i De fleste henvendelsene i 2013 gjaldt frykt for tvangsekteskap og andre familierelaterte saker. I perioden fra 2008 har det vært en økning i antall saker som omhandler gutter, som nå utgjør ca. 20 prosent av sakene hos minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere og kompetanseteamet. LEVEKÅR (IMDi, 2014g) 81

81 Kjønnslemlestelse I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet er blant de viktigste tiltakene i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet ( ). Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det på verdensbasis finnes millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, og at ca. tre millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. Praksisen er primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara. Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktor for om et barn blir kjønnslemlestet. Noen steder begrunnes inngrepet ut fra religion. Skikken praktiseres både blant muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest utbredt i muslimske land. LEVEKÅR Bråten og Elgvin gjennomførte en studie i 2014, hvor de blant annet vurderer forskning på utbredelsen av kjønnslemlestelse. Studiene tyder på at kjønnslemlestelse fortsatt kan forekomme, men forskerne viser at det er påvist svært få tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge. I de tilfellene hvor det er påvist er det stor usikkerhet om hvorvidt det har skjedd etter at foreldrene innvandret til Norge (Bråten & Elgvin, 2014; Johansen, 2014). 82

82 83 LEVEKÅR

83 FELLESSKAP TEMA: FELLESSKAP 84

84 14. Valgdeltakelse norske statsborgere med innvandrerbakgrunn hadde stemmerett ved Stortingsvalget Dette utgjorde 6 prosent av velgerne. Om lag en tredjedel av dem hadde europeisk bakgrunn, mens to tredjedeler hadde bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika hørte til i Oslo, hvor de utgjorde 17 prosent av velgerne. Valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2013 Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalget i 2013 var 53 prosent, mot 78 prosent i befolkningen i alt. Dette er relativt likt deltakelsen i de tre foregående stortingsvalgene på 2000-tallet. Det var stor variasjon i valgdeltakelsen mellom ulike grupper av innvandrere. 55 prosent av kvinnene deltok, mot 50 prosent av mennene. Man finner både den høyeste og laveste deltakelsen blant personer med europeisk landbakgrunn. Blant dem fra Sverige, Danmark og Tyskland var valgdeltakelsen omtrent den samme som i befolkningen ellers. Av dem med bakgrunn fra Kroatia, Makedonia og Kosovo deltok bare rundt en tredel av de stemmeberettigede. Innvandrere fra Sri Lanka, Somalia og Eritrea har høyest valgdeltakelse av de fra land utenfor Europa, alle med om lag 60 prosent. FELLESSKAP 85

85 Valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013, hele befolkningen og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og kjønn (prosent) Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Kvinner Menn (Bergh, Bjørklund, & Aalandslid, 2014; SSB, 2014y) FELLESSKAP 86

86 Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Utenlandske statsborgere har rett til å stemme ved lokalvalg hvis de har minst tre års botid i landet. Ved kommunestyreog fylkestingsvalget i 2011 utgjorde norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere med stemmerett til sammen personer, det vil si rundt 10 prosent av velgermassen. Dette var en økning på over personer sammenlignet med lokalvalget i Nærmere bodde i Oslo ved valget i Til sammen utgjorde de 25 prosent av de stemmeberettigede i hovedstaden. 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika. Valgdeltakelsen varierte med landbakgrunn: Norske statsborgere med bakgrunn fra EU/EØS og Nord-Amerika hadde høyest deltakelse på rundt 60 prosent, mens de med bakgrunn fra land i Europa utenfor EU/EØS pekte seg ut med særlig lav valgdeltakelse, på 29 prosent. Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenlignet med Det var mindre variasjon i valgdeltakelsen mellom landgruppene for de utenlandske statsborgerne. Innvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og det var de med lengst botid som deltok mest. FELLESSKAP 87

87 Valgdeltakelse ved kommunestyre og fylkestingsvalget i 2011, etter statsborgerskap og landgruppe i prosent Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Utenlandske statsborgere med stemmerett (Aalandslid & Lysø, 2013) FELLESSKAP 88

88 Kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn Etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 var det innvalgt 268 innvandrere som kommunestyrerepresentanter, 45 flere enn ved forrige valg. 67 prosent av de innvalgte representantene hadde sin bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. Med 2,5 prosent av det totale antallet representanter er innvandrere fortsatt underrepresentert i kommunestyrene. I 2007 var andelen 2 prosent. I flere kommuner med høy innvandrerandel er innvandrere overrepresentert i sitt lokale kommunestyre. Dette gjelder blant annet store kommuner som Oslo, Drammen, Trondheim og Stavanger. 55 prosent av kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er fra Arbeiderpartiet. SV er det partiet med høyest andel innvandrere av sine representanter med 5 prosent, etterfulgt av Ap med 4 prosent og Høyre med 2 prosent. Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent. (SSB, 2011) FELLESSKAP 89

89 15. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering SSBs undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring fra 2013 viser små endringer i folks holdninger, sammenliknet med tidligere år. FELLESSKAP 86 prosent mener alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Andelen som sa seg helt eller nokså enige i at «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», var 72 prosent i år, mot 80 prosent året før. Fjorårets måling av tilslutningen til påstanden var den høyeste siden spørsmålet ble innført i 2002, og 2013-målingen er i tråd med tidligere år. 69 prosent synes innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet, på samme nivå som i fjorårets undersøkelse. 66 prosent mener at arbeidsinnvandrere fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Dette er 5 prosentpoeng lavere enn ved forrige måling. Man ser en mindre nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som slutter opp om påstanden: «Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig». Det er likevel fortsatt flest som støtter dette utsagnet, 49 prosent, mot 41 prosent uenige. Det er fortsatt en halvpart som avviser at «Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene», mens en tredel tror at dette er tilfelle. Andelen som er enig i denne påstanden har sunket med 9 prosentpoeng siden første undersøkelse i Omtrent samme svarfordeling gjelder for påstanden om innvandrere flest som en «kilde til utrygghet i samfunnet». 90

90 47 prosent mener flyktninger og asylsøkeres adgang til opphold i Norge bør være uendret, 42 prosent mener det bør bli vanskeligere å få opphold, og syv prosent mener det bør bli lettere. Dette er på samme nivå som i Generelt har kvinner, høyt utdannede, de som er bosatt i tettbygde strøk og aldersgruppen år de mest positive holdningene til innvandrere. En bred kontaktflate til innvandrere går også sammen med mer velvillige holdninger. Eldre og lavt utdannede er blant de mest skeptiske. Andel som er helt eller nokså enig i sju påstander om innvandrere og innvandring Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene FELLESSKAP 91

91 Innsamlingen av data til SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere i 2011 strakk seg over perioden 4. juli til 13. august og pågikk dermed 22. juli da terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya fant sted. Svarene som ble avgitt etter 22. juli var noe mer «innvandrervennlige» enn de som ble avgitt i tiden før. Undersøkelsen fra 2012 viser at holdningene stort sett har vendt tilbake til nivået før terrorhandlingene fant sted. (SSB, 2013b) FELLESSKAP 92

92 93 FELLESSKAP

93 16. Referanser Aalandslid, V., & Lysø, A. (2013). Innvandrere og kommunestyrevalget i 2011 (Rapport No. 25). Oslo: SSB. Bergh, J., Bjørklund, T., & Aalandslid, V. (2014). Innvandrere og Stortingsvalget 2013: Høyrebølge blant innvandrere, men flertallet velger Arbeiderpartiet. Samfunsspeilet, (3/2014). Blom, S. (2011). Innvandreres helse: Dårligere helse blant innvandrere. Samfunsspeilet, (2/2011). Blom, S., & Henriksen, K. (2008). Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 (Rapport No. 5). Oslo: SSB. Bråten, B., & Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskningen på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport No. 16). Oslo: Fafo. Ekeland, A. (2012). Ny sjanse - varige resultater? En vurdering av integreringstiltaket «Ny sjanse» (Rapport No. 17). Oslo: SSB. Enes, A. W. (2014). Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet arbeid, utdanning og inntekt (Rapport No. 15). Oslo: SSB. Haugen, J. Å., & Dyrhaug, T. (2014). Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011 (Rapport No. 7). Oslo: SSB. IMDi. (2014a). Bosetting av flyktninger. Hentet fra no/bosetting/ IMDi. (2014b). Introduksjonsordning. Hentet fra no/introduksjonsordningen/ IMDi. (2014c). Fakta om bosetting og kvalifisering av flyktninger. Hentet fra IMDi. (2014d). Uttrekk fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). IMDi. (2014e). Norskopplæring. Hentet fra Norskopplaering/ 94

94 IMDi. (2014f). Jobbsjansen. Hentet fra Jobbsjansen/ IMDi. (2014g). IMDis arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Oslo: IMDi. Johansen, E. (2014). Kjønnslemlestelse. Store medisinske leksikon. Oslo: Store norske leksikon. Hentet fra kj%c3%b8nnslemlestelse Kalve, T., & Dyrhaug, T. (2011). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 (Rapport No. 39). Oslo: SSB. Kriminalomsorgen. (2014). Kriminalomsorgens årsstatistikk Oslo: Kriminalomsorgen. Lovdata. (2014). Lov Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Hentet fra no/dokument/nl/lov/ /*#* Lunde, E. S., & Texmon, I. (2013). Innvandreres bruk av fastlegetjenesten: Innvandrerens møte med fastlegen. Samfunsspeilet, (5/2013). OECD. (2014). OECD Factbook 2014: Economic, Environmental and Social Statistics. OECD. OECD.statextracts. (2014). Employment and unemployment rates by sex and place of birth. Hentet fra aspx?queryid=48877# Sandnes, T., & Henriksen, K. (2014). Familieinnvandring og ekteskapsmønster (Rapport No. 11). Oslo: SSB. Skarðhamar, T., Thorsen, L. R., & Henriksen, K. (2011). Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning (korrigert versjon ) (Rapport No. 21). Oslo: SSB. SSB. (2011). Kommunestyre- og fylkestingsvalget, formannskaps- og ordførervalg, Hentet fra SSB. (2012). Befolkningsframskrivinger, Hentet fra SSB. (2013a). Personer med flyktningbakgrunn, 1. januar Hentet fra 95

95 SSB. (2013b). Holdninger til innvandrere og innvandring, Hentet fra 19 SSB. (2014a). Flyttinger, Hentet fra SSB. (2014b). Statistikkbanken, tabell 05426: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring (K). Hentet fra SSB. (2014c). Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar Hentet fra SSB. (2014d). Statistikkbanken, tabell 05183: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn. Hentet fra SSB. (2014e). Statistikkbanken, tabell 05184: Innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn. Hentet fra SSB. (2014f). Statistikkbanken, tabell 10212: Framskrevet folkemengde, etter kjønn, alder, innvandringskategori og landbakgrunn, i 15 alternativer. Hentet fra SSB. (2014g). Statistikkbanken, tabell 05182: Personer, etter innvandringskategori og kjønn (F). Hentet fra SSB. (2014h). Statistikkbanken, tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Hentet fra statistikkbanken/ SSB. (2014i). Statistikkbanken, tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Hentet fra SSB. (2014j). Statistikkbanken, tabell 07110: Innvandrere, etter landbakgrunn (verdensdel) og kjønn (K). Hentet fra statistikkbanken/ SSB. (2014k). Statistikkbanken, tabell 03027: Folkemengde, etter sivilstand (K). Hentet fra 96

96 SSB. (2014l). Statistikkbanken, tabell 04903: C. Barnehager - nivå 2 (K). Hentet fra SSB. (2014m). Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober Hentet fra SSB. (2014n). Tabell: Innvandrere 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og landgrupper. Hentet fra innvandrere-16-%c3%a5r-og-over-etter-utdanningsniv%c3%a5- kj%c3%b8nn-og-landgrupper SSB. (2014o). Elevar i grunnskolen, 1. oktober Hentet fra SSB. (2014p). Statistikkbanken, tabell 09330: Gjennomstrømning i videregående opplæring for elever med innvandringsbakgrunn, etter kjønn, landbakgrunn og fullføringsgrad. Hentet fra statistikkbanken/ SSB. (2014q). Statistikkbanken, tabell 08091: Studenter i høyere utdanning i prosent av registrerte årskull, etter innvandringskategori, kjønn og alder. Hentet fra SSB. (2014r). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, Hentet fra SSB. (2014s). Statistikkbanken, tabell 09837: Sysselsatte i alderen år, etter landbakgrunn, kjønn og alder. Hentet fra ssb.no/statistikkbanken/ SSB. (2014t). Statistikkbanken, tabell 07117: Registrerte arbeidsledige år, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tall og i prosent av arbeidsstyrken. 2013K4. Hentet fra SSB. (2014u). Inntektsstatistikk over innvandrere, 2012 Lavere inntekt blant innvandrere. Hentet fra artikler-og-publikasjoner/lavere-inntekt-blant-innvandrere SSB. (2014v). Barn i lavinntektshusholdninger Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Hentet fra 97

97 SSB. (2014w). Statistikkbanken, tabell 06961: Inntektsindikatorer for ulike grupper (prosent). Hentet fra SSB. (2014x). Økonomisk sosialhjelp, Hentet fra ssb.no/soshjelpk/ SSB. (2014y). Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere, Hentet fra Steinkellner, A. (2013). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen. En analyse av karakterdata og resultater fra nasjonale prøver i 2012 (oppdatert utgave) (Rapport No. 65). Oslo: SSB. Thorsdalen, B. (2014). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningebakgrunn bosatt i Norge i (Rapport No. 21). Oslo: SSB. Tønnesen, M., Cappelen, Å., & Skjerpen, T. (2014). Befolkningsframskrivingene : Inn- og utvandring. Oslo: SSB. UDI. (udatert). Dublin-samarbeidet. Hentet fra UDI. (udatert). Personer som kan arbeide i Norge i mindre enn tre måneder uten oppholdstillatelse. Hentet fra UDI. (udatert). Overføringsflyktninger. Hentet fra ord-og-begreper/overforingsflyktninger/ UDI. (2013). Migrasjon Fakta og analyse. Oslo: UDI. UDI. (2014a). Årsrapport 2013: Hvem kom for å bo sammen med familien? Hentet fra UDI. (2014b). Årsrapport 2013: Hvem kom for å arbeide? Hentet fra hvem-kom-for-a-arbeide/ UDI. (2014c). Årstabellene Hentet fra 98

98 UDI. (2014d). Årsrapport 2013: Hvor mange søkte om beskyttelse? Hentet fra UDI. (2014e). Årsrapport 2013: Hvem fikk beskyttelse? Hentet fra hvem-fikk-beskyttelse/ UDI. (2014f). Årsrapport 2013: Hvem bodde i mottakene? Hentet fra hvem-bodde-i-mottakene/ UNE. (2010). Retten til vern som flyktning. Hentet fra no/menneskerettigheter/menneskerettighet2/ Utdanningsdirektoratet. (2014). Barn og ansatte i barnehager Hentet fra Statistikk/Barn-og-ansatte-i-barnehager/Minoritetsspraklige-barn/ Vox. (2014). Statistikkbanken. Hentet fra Østby, L., Høydahl, E., & Rustad, Ø. (2013). Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå (Rapport No. 37). Oslo og Kongsvinger: SSB. 99

99 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Skann inn denne QR-koden og få en pdf av ifakta 2014 lastet inn på din smarttelefon. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Telefon sentralbord: E-post: Bestilling av publikasjoner: Pressetelefon: e-post: Opplag: ISBN ISBN ISSN ifakta 2014 (pdf) ifakta 2014 (trykk)