GENERELLE FORHOLD. Miljø- & folkehelseprofil. innhold

Transkript

1 Miljø- & folkehelseprofil Versjon februar 2014

2 Miljø- & folkehelseprofil GENERELLE FORHOLD Miljø- og folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over faktorer som påvirker miljø og helse i Sandnes. Som medlem i WHOs europeiske nettverk av sunne byer skal Sandnes utarbeide en egen sunnhetsprofil. Tilsvarende skal kommunene etter den nye folkehelseloven ha oversikt over tilstanden for viktige faktorer som påvirker folkehelsen. Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helse- og miljøfremmende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. innhold side 2 generelle forhold befolkningsstatistikk side 8 miljø side 16 livsvilkår side 28 sosiale forhold Og livsstil side 32 helsestatistikk Og folkehelseprofil 2013 nøkkeltall for sandnes Høyeste topp: Bynuten 671 moh Hensynsart: Fløyelsbjørnebær (Rubus vestitus) Areal, land: 304,2 km 2 Tett bebodde arealer: 13 km 2 Kommunal vei: 330 km Samlet jordbruksareal: dekar Produktiv skog: dekar Innsjøer: 18,9 km 2 Kommuneblomst: Leirfivel (Tussilago farfara) Strandlinje langs fjord: 63 km Miljø & folkehelseprofi l 3

3 befolkningsfordeling i bydelene Alle bydelene med aldersfordeling pr Yngre enn 20 år Fra 20 til 65 år Eldre enn 65 år Om befolkningen (folkehelseinstituttet 2013) Sandnes Fylket Norge Befolkningsvekst 3,3% 2% 1,3% Befolkning over 80 år 2,8% 3,4% 4,1% Befolkning under 18 år 26% 25% 22% Forventet levealder menn 78,3 år 78 år 77,5 år Forventet levealder kvinner 83,2 år 82,9 år 82,3 år En-personshusholdninger 14% 15% 18% Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 18% 15% 14% RISKA Totalt 6786 Høle Totalt 1010 sviland Totalt 1008 figgjo Totalt 1901 ganddal Totalt 6431 sandved Totalt 5337 malm./soma Totalt 1556 Innbyggernes mening om kommunen (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Norske byer Kommunale tjenester Tilbud og muligheter Trygghet i hverdagen Demokrati Kommunen som organisasjon bogafjell Totalt 4595 stangeland Totalt 7460 sentrum Totalt 7608 lura Totalt 8198 hana Totalt 7775 ukjent Totalt 151 austrått Totalt Miljø & folkehelseprofil

4 befolkningens aldersfordeling år > år år år år år år år år < 391 Totalt Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 7

5 Miljø- & folkehelseprofil MILJØFORHOLD Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. drikkevann Og personskader Tallene i fi gurene under viser til analyser som er gjort av drikkevannet i de kommunale vannforsyningsanleggene. Private brønner inngår ikke i dette materialet. Antall personskader er tilsvarende de som er registrert i det offentlige sykehussystemet og fanger ikke opp andre skader. natur, kulturminnevern Og jordvern drikkevann analysert med hensyn til e.coli 100% Fylket: 97% Norge: 94% personskader behandlet på sykehus (per 1000) 11 Fylket: 12 Norge: 13 biologisk mangfold Sandnes kommune har registrert og kartlagt Biologisk mangfold i henhold til Direktoratet for Naturforvaltnings Håndbok nr. 13. Kartleggingen er delt i fi re kategorier; naturtyper, Viltomtåder, Rødlistearter og Ferskvann. Sumkart og temakart for hver av de 4 kategoriene er innarbeidet i Miljøplan for Sandnes. Svært viktige områder for biologisk mangfold er også vist på kommuneplanens arealkart. I 2012 ble det gjennomført omfattende tilleggskartlegginger, blant annet i de regionale utbyggingsområdene i Sandnes øst. Indikatoren uttrykker i hvor stor grad kommunen følger egne regler for forvaltning av viktige og svært viktige områder for biologisk mangfold. biologisk mangfold 2012 Andel saker med viktig/svært viktige områder for biologisk mangfold hvor naturverdiene ble vurdert 100% 8 Miljø & folkehelseprofi l

6 Vassdragsmiljø Ims-Lutsivassdraget og Figgjovassdraget er vernet ved Kongelig Resolusjon i 1973 gjennom Verneplan I for vassdrag. Bystyret har vedtatt at Storånavassdraget skal forvaltes etter de samme retningslinjene som gjelder for Figgjo- og Ims-Lutsivassdraget. Det er i regional regi utarbeidet forvaltningsplan for Figgjovassdraget og det arbeides tilsvarende med egne forvaltningsplaner for vassdragene i Rogaland. Sandnes kommune vedtok i 1997 Vannbruksplan for Storånavassdraget. Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes er i de overordnede styringsdokumentene for vassdragsforvaltningen i Sandnes. Forvaltning av kulturminner Kommune har vedtatt en egen plan for kulturminnevernet i Sandnes, Vel bevart i Sandnes. Planen omfatter fornminner, kulturminner og kulturlandskap. Kulturminnevernet er også satt inn i en helhetlig miljømessig sammenheng i miljøplanen og i kommuneplanen. Indikatoren beskriver hvor stor del av registrerte kulturminner i Sandnes som har gått tapt de siste 10 årene i forhold til nasjonale mål om 0,5 %. kulturminner Tapte kulturminner i perioden som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall Miljøovervåkingsprogrammet feltkontroll i mai 2012 av SEFRAK-registrerte bygninger i Sandnes Snitt per år 1,1% Vassdragsmiljø Tilstand Mål Seldals- og Svihusvatnet 2 2 Skjelbreitjørn 3 2 Kyllesvatn 4 2 Dybingen 4 2 Lutsivatnet 3 2 Forenesvatnet 2 1 Storavatnet 2 1 Imsvatnet 2 1 Frøylandsvatnet 3 1 Jordvern Kommunen har vedtatt egne mål for jordvernet. Målene inngår som en del av miljøplanen og kommuneplanen. I forslag til ny landbruksplan er jordvernpolitikken ytterligere utredet og konkretisert. Jordbruksområdene vest for langsiktig grense for landbruk, kjerneområdene for landbruk på Bråstein og Hogstad + jordbruksområdene i Sandnesmarkå omfattes av kommunens jordvernpolitikk. jordvern Sikret jordbruksareal (dyrket + overflatedyrket + kulturbeite)/totalt jordbruksareal Andel 65% Bråsteinvatnet 3 1 Stokkelandsvatnet 3 1 Storåna nedstrøms Stokkelandsvatnet 4 1 Figgjoelva hovedløp 3 1 Figgjoelva Skas-Heigrekanalen Svært god 2. God 3. Moderat 4. Dårlig 5. Svært dårlig Sandnesmarkå (egne data) Kommunen har vedtatt egne retningslinjer for forvaltningen av Sandnesmarkå. Hensikten er å gi forutsigbarhet for jordbruket samtidig som viktige naturverdier blir bevart og allmennheten får tilgang til store sammenhengende turområder. Indikatoren angir i hvilken grad retningslinjene blir brukt. sandnesmarkå 2012 Antall saker hvor retningslinjene har blitt fulgt i forhold til totalt antall saker i Sandnesmarkå 100 Innbyggernes mening om natur- og friluftsliv (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Storby Tilfredshet med natur- og friluftsliv Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 11

7 miljøkvalitet i jord, vann og luft støy Radon Radon er en radioaktiv gass som finnes naturlig over store deler av Sandnes. Radon i bolighus, skoler og barnehager medfører risiko for sykdom. Kommunen har egne strategier for å redusere risikoen som følge av radon i Sandnes. Dette gjelder først og fremst skoler og barnehager. radon 2013 Antall barnehager som har radon under grenseverdiene mål 100 % innen 2014 Antall barne- og ungdomsskoler som har radon under grenseverdiene mål 100 % innen 2014 alle alle Støy er en faktor som har negativ effekt på helse og trivsel. Kraftig støy kan forårsake helseskade i form av stressrelaterte sykdommer og kan virke negativt på prestasjonsevne, søvn og sosial adferd. I Sandnes er støy en av de viktigste helserelaterte miljøutfordringene kommunen har. Vegtrafikkstøy Antall husstander med vegtrafikkstøy over 65 dba 750* 1190 * Transportplan for Sandnes 1989 Trafikkforurensning og Strategisk støykartlegging Sandnes 2012 Avløp og avløpsrensing Prosent av vannforurensning fjernet fra avløpsvannet. Indikatoren refererer seg til kommunalt avløpsvann som blir behandlet i offentlig kloakkrenseanlegg. I Sandnes er det en betydelig andel husholdninger som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Disse har private avløpsløsninger av varierende kvalitet. Avløp og avløpsrensing 2013 % forurensning fjernet 76% Skytebanestøy fra Vatne (Svartemyr og Vatneli) Boliger med skytebanestøy over grenseverdiene i 2012 (rød og gul sone) Avfall Innbyggernes mening om den kommunale renovasjonsordningen (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) avfall Sandnes Storby Grad av tilfredshet med de kommunale renovasjonstjenestene Forsvarets støykart fra 2013 er grunnlaget for beregningen. Støy fra andre skytebaner i Sandnes er ikke medregnet.. Jernbanestøy 2012 (Strategisk støykartlegging Sandnes 2012) dba dba dba dba hvordan innbyggerne selv behandler avfall Antall boliger med støy over (rød og gul sone) (TNS Gallup 2012 for Framtidens byer) Sorterer avfall (glass, papir og lignende) 87% Returnerer farlig avfall 73% Gjør tiltak for å senke strømforbruket 62% Avfallssorterer mat i hjemmet 89% 12 Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 13

8 klimautslipp (statistisk sentralbyrå) klimautslipp Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser pr. innbygger i Sandnes 4,5 tonn 3,5 tonn 3,5 tonn Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser pr. innbygger i Norge 7,5 tonn 8,6 tonn 10,5 tonn Går og/eller sykler mer 40% Reparerer bevisst mer framfor å kjøpe nytt 46% Bruker ofte(re) offentlig transport framfor egen bil 11% Gjør innkjøp uten bil 24% hva innbyggerne i sandnes gjør for å leve mer klimavennlig? (TNS Gallup 2012 for Framtidens byer) Bruker alternativ oppvarming, eks. pelletsovn eller varmepumpe 41% Kjøper økologisk mat og miljømerkede produkter 16% Velger ofte(re) tog eller buss i stedet for fly 8% Kjøper bevisst mer brukte klær/utstyr 15% Sorterer avfall (glass, papir og lignende) 87% Returnerer farlig avfall 73% Gjør tiltak for å senke strømforbruket 62% Avfallssorterer mat i hjemmet 89% Flyr bevisst mindre 15% Engasjerer seg i en miljøorganisasjon 4% Har byttet til mer miljøvennlig bil 5% Kjøper klimakvoter ved bruk av fly 3% 14 Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 15

9 folkehelseprofilen levekår (folkehelseinstituttet 2013) levekår sandnes fylket norge Videregående eller høyere utdanning, år 84% 85% 83% Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 6,5% 6,9% 9,5% Inntektsulikhet P90/P10 2,7% 2,7% 2,7% Arbeidsledige, år 1,5% 1,6% 2,2% Uføretrygdede, år 1,9% 2,3% 2,5% Barn av enslige forsørgere 12% 13% 16% helsetjenesten allmenn legedekning Antall innbyggere for hver allmennpraktiserende lege helsesøster dekning 2012 Antall innbyggere for hver helsesøster (*43 helsesøstre i 31 årsverk) 1628* Miljø- & folkehelseprofil LIVSVILKÅR innbyggernes mening Om helse- Og sosialtjenestene (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) sandnes Eldreomsorgen Helsetjenesten storbyer Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. 16 Miljø & folkehelseprofi l

10 sysselsetting Grad av sysselsetting i befolkningen regnes som differansen mellom alle arbeidssøkende og arbeidsledighet. Fast arbeid gir stabil inntekt som er en de viktigste faktorene for god helse. sysselsetting Sysselsetting i Sandnes 98% 97,9% Sysselsetting i landet ,8% (gj.snitt) økologisk jordbruk Regjeringen har fastsatt et mål om 15 % produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020 Økologisk jordbruk 2012 Areal økologisk jordbruk i forhold til totalt jordbruksareal (1357 daa/77857 daa) 1,7% utdanning Det er en nøye sammenheng mellom utdanning og helse. Det er derfor en prioritert oppgave å bidra til at alle kan fullføre videregående skole. utdanning Sandnes 2012 VGS skole eller høyere utdanning, år 42% Frafall videregående skole 25% Innbyggernes mening om grunnskolen og barnehagetilbudet (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Storby Tilfredshet med grunnskolen Tilfredshet med barnehagetilbudet arbeidsmiljø Det er en direkte sammenheng mellom arbeidsmiljø og sykefravær. Å fremme godt arbeidsmiljø er helsefremmende og samtidig god samfunnsøkonomi. arbeidsmiljø Sykefravær i kommunen 6,7 6,4 6,5 ASSS-nettverket 8,5 8,5 18 Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 19

11 vannforsyning og sanitære forhold Antall vannprøver i det kommunale vannforsyningsanlegget som tilfredsstiller WHOs kvalitetsnormer. vannprøver 2013 Antall positive prøver 100% Andel husstander med utilfredsstillende vannforsyning I noen områder er det ikke anlagt kommunal vannforsyning. Dette gjelder først og fremst i deler av jordbruksområdene vest i Sandnes og i noen områder øst i Sandnes med spredt bebyggelse. Husholdningene har i disse områdene privat vannforsyning, som oftest brønn. I jordbruksområder med høy husdyrtetthet kan brønnvannet ofte ha dårlig kvalitet. I noen av de samme områdene finnes heller ikke offentlige avløpsanlegg, noe som også kan ha negativ innvirkning på drikkevannskvaliteten. Innbyggernes mening om vann- og avløpstjenestene (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Grad av tilfredshet med vann- og avløpstjenestene Storby vannforsyning 2013 Husstander som ikke tilknyttet kommunalt nett eller annet godkjent anlegg ca 1500 Antall abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen Alle husholdninger omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. I enkelte tilfeller hvor tilkomsten har vært vanskelig er det tidligere gitt dispensasjon. Husstander med utilfredsstillende avløp, ikke tilknyttet offentlig avløp eller har godkjent privat avløpsløsning I områder hvor det ikke er anlagt kommunal kloakk har husstandene private løsninger. Mange av disse er anlagt og drevet i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer. En del husstander har fortsatt avløpsløsninger av eldre dato og som ikke tilfredsstiller gjeldende regler. Slike anlegg bidrar til forurensning av grunnvann, vassdrag og innsjøer. Noen ganger kan utilfredsstillende avløpsanlegg forurense private drikkevannsanlegg. renovasjonsordning Dekningsgrad for den kommunale renovasjonsordningen 86% 100% avløp 2013 Antall husstander med utilfredsstillende avløp (antallet er anslått) Avfallsstatistikk for Sandnes 2012 (SSB) Utsortert husholdningsavfall per innbygger Fraksjon/%/kg 245 kg Andel husholdningsavfall utsortert 63% Husholdningsavfall levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger 210 kg Andel husholdningsavfall levert til materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnyttelse 89% Andel husholdningsavfall levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling 54% Andel husholdningsavfall levert til forbrenning 46% 20 Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 21

12 romfordeling i boliger (2011) Tilgang til tur- og rekreasjonsområder Tilgang til større sammenhengende turområde Det er et mål at alle skal ha tilgang til store sammenhengende turområder innen 500 m fra egen bolig. Dette er viktig for fysisk aktivitet, opplevelse og rekreasjon helse og trivsel. Områdene øst og sør i Sandnes har best tilgang til store sammenhengende turområder. Områdene nord og vest, Lura, Trones, Soma og deler av Stangeland og Sandved mangler eller har mindre god tilgang til slike områder. turområde 2013 Innbyggere med tilgang til stort sammenhengende turområde innen 500 m fra egen bolig ca 80% Boliger med 1 rom : 663 stk Boliger med 2 rom : 2586 stk Boliger med 3 rom : 3287 stk Tilgang til turområder for folk med nedsatt funksjonsevne Kommunen har et mål om å tilby turmuligheter for alle ved å tilrettelegge minst en turløype for personer med nedsatt funksjonsevne i hver bydel. turområder for folk med nedsatt funksjonsevne 2013 Bydeler med spesielt tilrettelagte turløyper for folk med nedsatt funksjonsevne X/Y (*f.o.m. 2014) 9 av 12* Boliger med 4 rom : 4433 stk Boliger med 6 rom : 2415 stk TOTALT hus rom =1,6/innbygger 1998: hus med rom =1,6/innbygger Tilgang til offentlig badeplass Andelen som er angitt i tabellen er anslått. De store befolkningskonsentrasjonene i sentrum og bydelene omkring har badeplasser på Rissebærstraen, i Stokkelandsvatnet, i Bråsteinvatnet, i Lutsivatnet og i Holmavika. offentlig badeplass 2013 Boligforhold Andel av befolkningen som har god tilgang (trygg sykkel og gangveg) til offentlig badeplass nærmere enn 1 km mindre enn 50% Badevannskvalitet i offentlige badeplasser 2005* 2013 Andel badeplasser i ferskvann med god badevannskvalitet 7 av 13: 54% 11 av 11:100% Andel av badeplasser i sjø med god badevannskvalitet 6 av 8: 75% 9 av 9: 100% *) Normene var strengere i 2005 alle badeplassene hadde god kvalitet iht nye normer Antall registrerte bostedsløse i Sandnes (2012) Miljø & folkehelseprofil Miljø & folkehelseprofil 23

13 Vilkår for sykling Sykkelveger i sentrum Sykkelbyprosjektet i perioden hadde som hovedmål å fremme sykling som transportform i sentrum og derigjennom bidra til mindre biltrafikk, bedre bymiljø og mer trivsel. Ved hjelp av store tilskudd fra staten ble det anlagt et omfattende sykkelvegnettet i sentrum. Sykkelveg i sentrum Lengde sykkelveg i sentrum 1,5 km/km 2 5,7 km/km 2 Innbyggernes mening om gang- og sykkelstier (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Storby Grad av tilfredshet med gang- og sykkelveiene Hovedsykkelveger fra bydelene til sentrum Kommunen og vegvesenet har anlagt sykkel- og gangveger fra sentrum til de forskjellige bydelene. I noen tilfeller vil forbindelser mellom bydelene kunne ha stor betydning for økt sykling. Slike forbindelser mangler ennå noen steder. Offentlig transport Reisemiddelfordeling 2005 noen bydeler, sentrum og for hele kommunen Riska bydel har forholdsvis høy andel miljøvennlig transport, til fots, sykkel og, buss/tog/båt. Sviland og til dels Bogafjell har lav andel miljøvennlig transport, til fots, sykkel og buss/tog/båt. Tallene for 2012 gjelder Jæren. Kommunen vil få dataene analysert for Sandnes og bydelene slik som for Tallene for Fredrikstad og 6 byer er fra Sykkelveger fra bydelene STATUS Ganddal Sentrum Ja ikke forbindelse til Malmheim Figgjo Bogafjell Sentrum Ja forbindelse fra Høyland til Ganddal, men ikke til Austrått (Kyrkjevegen) Bydel 2005 Til fots Sykkel Moped/MC Bil (fører) Bil (passasjer) Buss/tog/båt Annet Austrått Sentrum Ja ikke forbindelse til Høyland eller Hana (Kyrkjevegen) Riska 11,2 4,9 0,7 64,2 9,7 8,2 1,1 Hana Sentrum Ja ikke forbindelse til Austrått (Kyrkjevegen) Sviland 7,4 0,8 0,8 72,1 13,0 5,9 0 Sviland Sentrum Ja ikke forbindelse til Høyland eller Bråstein (Kyrkjevegen, Espelandsveien) Bogafjell 6,4 2,9 2,2 73,2 9,0 5,8 0,4 Hommersåk Sentrum Ja Lura 6,8 4,5 0,7 73,3 9,2 5,4 0,1 Gramstad Sentrum Ja Sentrum 11,8 4,5 0,6 62,0 9,1 11,5 0,4 Lura Sentrum Ja traseen gjennom Strandgata er utilfredsstillende Kommunen ,0 5,3 1,4 66,9 8,4 6,6 0,5 Sola (Soma) Sentrum Ja ikke forbindelse til Malmheim, utilfredsstillende forbindelse til Lura Jæren Malmheim Sentrum Ja forbindelse til Soma langs Rv44, men ikke til Ganddal Fredrikstad Forus Dalsnuten Gj.snitt 6 byer E39 Hommersåk Bærheim Lura Gramstad Eksisterende sykkelveg Mangler sykkelveg Utilfredsstillende sykkelveg Årsvoll Soma Stangeland SANDNES Vågen Aspervika Vatne Hana Austrått Dybingen Lutsi Innbyggernes mening om kollektivtilbudet (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Tilfredshet med kollektivtilbudet Storby Malmheim Ganddal Stokkelandsvatnet E39 Melshei Sviland Bogafjell Skjæveland Bråsteinvatnet Bråstein Figgjo Miljø & folkehelseprofil 25

14 anlegg for sport og idrett Figurene under angir antall av ulike anlegg for sport og idrett i hele kommunen (2012). Fotballbaner : 22 stk 1998: 25 stk friidrettsstadion : 2 stk 1998: 1 stk idrettshaller : 0 stk 1998: 4 stk kulturtilbud Innbyggernes mening om kulturtilbudet (Sentio Borgerundersøkelsen 2012) Sandnes Storby gymnastikkhaller : 22 stk 1998: 25 stk ridehaller : 0 stk 1998: 1 stk svømmehaller : 8 stk 1998: 8 stk Grad av tilfredshet med det kommunale kulturtilbudet Egen vurdering av kultur- og fritidstilbud (Norgesprofilen 2007) Norgesprofilen er en stor innbyggerundersøkelse utført i regi av Sunne kommuner i samarbeid med WHO og EU. vurdering av kultur- og fritidstilbud 2007 Grad av likhet Kulturtilbud M: 75 K:79 Øst lavest Mulighet for fritidsaktiviteter M: 74 K: 78 Jevnt fordelt tennisbaner : 7 stk 1998: 3 stk trimløyper : 3 stk 1998: 14 stk 26 Miljø & folkehelseprofil

15 Miljø- & folkehelseprofil SOSIALE FORHOLD og LIVSSTIL Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. 28 Miljø & folkehelseprofi l Miljø & folkehelseprofi l 29

16 sosiale forhold og livsstil Folkehelseprofilen skole og levevaner (Folkehelseinstituttet 2013) Sandnes Fylket Norge Ungdoms vurdering av egne kår (2013) Svar fra Ungdomsundersøkelsen 2010 og 2013, pluss noen svar fra tilsvarende undersøkelser i 1987, 1997 og Tallene under gjengir kun noen få utvalgte resultater fra et svært omfattende materiale. Dataene fra undersøkelsen i 2013 er bearbeidet videre av IRIS og resultatene fra dette arbeidet vil danne grunnlag for videre plan- og tjenesteutvikling, og eventuelle andre formålstjenlige indikatorer. Trives på skolen, 10. klasse 79% 81% 84% Mobbes på skolen, 10. klasse 8,1% 8,7% 8,9% Frafall i videregående skole 25% 23% 25% Røyking kvinner 13% 14% 15% Overvekt inkludert fedme menn 23% 25% 25% Egen vurdering av livsstil (Norgesprofilen 2007) Norgesprofilen er en stor innbyggerundersøkelse utført i regi av Sunne kommuner og i samarbeid med WHO og EU. Egen vurdering av livsstil 2007 Grad av likhet Andel som trives på skolen : : : 95 Går på fottur i skog og mark 40 * 1997: : : 40* Har aldri røykt : : 80 Kontakt med venner M: 65 K: 67 Jevnt i kommunen Fysisk aktiv i fritiden M: 75 K: 77 Jevnt i kommunen Fysisk innaktiv M: 14 K: 12 Menn i øst er mest innaktive Daglig røyking M:19 K: 18 Kvinner i sentrum røyker minst Hyppig høyt inntak av alkohol M:32 K: 16 Flest menn i sentrum Har aldri smakt alkohol : : : 52 Mobber aldri/ nesten aldri : : : 94 Ikke hatt kontakt med politiet pga noe ulovlig : : 92 Miljø & folkehelseprofil 31

17 folkehelseprofil helse Og sykdom (Folkehelseinstituttet 2013/2014) sandnes fylket norge Psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten (per 1000 ib.) Miljø- & folkehelseprofil HELSESTATISTIKK OG FOLKEHELSEPROFIL Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter antall nye tilfeller. Psykiske lidelser, legemiddelbrukere (per 1000 innb.) Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten (per 1000 innb.) Kolesterolsenkende legemidler, brukere (per 1000 innb.) Hjerte- og karsykdom, behandling i sykehus (per 1000 innb.) Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten (per 1000 innb.) KOLS og astma, legemiddelbrukere (per 1000 innb) Type 2 diabetes, legemiddelbrukere Type 2 diabetes, primærhelsetjenesten Kreft totalt, nye tilfeller (per innb.) Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller (per innb) Lungekreft og KOLS, dødelighet (per innb.) Hoftebrudd, behandlet i sykehus (per 1000 innb) 2,2 2 2,1 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten (per 1000 innb) Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer 96,4% 94,8% 94,4% 32 Miljø & folkehelseprofi l

18 Vurdering av egen helse (Norgesprofilen 2007) Norgesprofilen er en stor brukerundersøkelse gjennomført i regi av Sunne kommuner i samarbeid med WHO og EU. vurdering av egen helse 2007 Grad av likhet God opplevd helse M: 80 K: 83 Jevnt i kommunen Langvarig sykdom M: 27 K: 27 Jevnt i kommunen Levekårsindeks (Statistisk sentralbyrå 2008) Tabellen gjengis Statistisk sentralbyrå sin levekårsindeks for Sandnes for levekårsindeksen er ikke oppdatert etter 2008 da dataene ikke er basert på sammenlignbart grunnlag i de enkelte kommunene. Innbyrdes sammenligning mellom kommuner kan derfor være misvisende. For Sandnes har indeksen likevel interesse, først og fremst ved at den tydelig dokumenterer geografiske forskjeller. Kommune/ distrikt Indeks Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledighet Overgangsstønad Lav utdanning Distrikt 1 3, Distrikt 2 2, Distrikt 3 4, Hele Sandnes 3, Distrikt 1, Sentrum: Lura, Trones, Stangeland, Soma og Sentrum Distrikt 2, Sør: Ganddal, Austrått, Figgjo, Malmheim og Sandved Distrikt 3, Øst: Hana, Riska, Sviland, Høle, Vatne, og Aspervika/Dale andel nyfødte med lav fødselsvekt ,1% ,8% ,3% 34 Miljø & folkehelseprofil

19 DESTI.NO Foto: John Sirevåg, Anne Lise Norheim Miljø- og folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over faktorer som påvirker miljø og helse i Sandnes. Sandnes kommune Rådhuset, Jærveien 33, 4319 Sandnes Tlf: , Faks: Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes facebook.com/sandneskommune