En liten håndbok om hygiene

Transkript

1 En liten håndbok om hygiene Små tips til en stor klinikk eller store tips til en liten, ingenting blir galt så lenge alt blir gjort riktig! B T R Y C K + - Tid A C 2005 Daniel Rulli, W&H Nordic AB

2 En liten håndbok om hygiene av 2005 Daniel Rulli, W&H Nordic AB Grafi sk formgiving: Filip Gloza, W&H Nordic AB W&H Nordic AB Box 7037, Tillverkarvägen 6 SE Täby, Sverige Tlf.: , fax: E-post: offi ce@whnordic.se

3 Forord Denne håndboken er ikke ment å være verken uttømmende eller fullt ut dekkende, men tanken er at den skal fungere som en tankevekker for dere som driver med rengjøring, desinfeksjon og sterilisering til daglig. Også personale som ikke har direkte tilknytning til steriliseringsarbeid har nytte av å sette seg inn i deler av informasjonen. Håndboken vil fremfor alt behandle de aspektene som har med sterilisering å gjøre. Samtidig vil jeg forsøke å belyse hvor viktig det er å huske alt annet som også må til, for at en autoklav skal kunne gjøre sin jobb korrekt. Det hersker nemlig en stor overtro på autoklaver og deres ytelse. Men dette med hygiene dreier seg ikke bare om å fylle opp en autoklav og trykke på en knapp! I løpet av den tiden undertegnede har jobbet i dentalbransjen har det skjedd mye - og det vil helt sikkert komme mange forandringer i fremtiden. Jeg anbefaler at man holder seg løpende oppdatert innen smittevern og hygiene gjennom f.eks. å delta i et eller flere av de mange kurs og seminarer som tar opp disse temaene for oss i tannpleien. Vi har også mye å lære av hverandre, hvorfor ikke gjøre et studiebesøk hos en kollega? Jeg overlater deg nå til denne lille håndboken og ber deg ha følgende ordtak i bakhodet: Ingen kjede er sterkere enn dets svakeste ledd W&H Nordic AB Daniel Rulli Hygieneansvarlig - 3 -

4 Innhold Hvorfor er hygiene så viktig? Hvilke programtyper finnes? Hvilke godstyper finnes? Rengjøring Innpakking Lasting Velge program (syklus) Prosesskontroll Lagring Validering Sluttord - 4 -

5 Hvorfor er hygiene så viktig? Hvorfor er dette med hygiene så viktig? Flere innen tannpleien utfører invasive inngrep nå enn før. Derfor kreves det helt andre hygienerutiner i dag enn tidligere. Implantat, kirurgi, endodonti er noe som veldig mange utfører nå til forskjell fra tidligere, da dette som regel ble utført av spesialister. Dermed er det viktigere enn noensinne å skille mellom termene sterilisert og sterilt. Hvorfor er det viktigere med hygiene i dag enn tidligere? Hygiene er ikke viktigere nå enn før, men det som er forskjellig er at vi i dag kommer i kontakt med flere smitter og smittebærere. Dels reiser vi betydelig mer og lenger enn før, og utsetter oss for smitte vi tidligere sjelden kom i kontakt med. Dels tar det nå så kort tid å dra fra A til B, at man mange ganger ikke merker smitten før en tid etter at man er kommet hjem igjen. I tillegg til økt reising viskes våre nasjonale grenser mer og mer ut i det nye Europa. Dertil kommer at vi har identifisert flere nye sykdommer bare de siste årene. F.eks. SARS og, i skrivende stund, Fugleinfluensaen. Hvem av oss hadde vel hørt om prioner og Creutzfeldt-Jacobs syndrom for 7-8 år siden? Men hvorfor må man behandle alle som smittebærere? Fordi man ikke har en anelse om hvem som sitter i stolen. Som pleiegiver vet man som regel ikke om pasienten bærer på en smittsom sykdom eller ikke. Ikke en gang pasienten selv vet nødvendigvis om hun eller han bærer på en smitte. Skal man da ha særskilte hygienerutiner for kjente smittebærere? Hvordan blir det da med alle ukjente smittebærere? Hvor stort er mørketallet? Slike spesialrutiner kunne få meget liten effekt i praksis. Av denne grunn skal hygienerutinene på deres klinikk holde en slik standard at ingen særskilte skritt må tas mellom behandling av en kjent risikopasient og deg selv - hvis du skulle være pasient i samme stol etterpå. Vi går videre og kikker litt på neste side - 5 -

6 Hvorfor er hygiene så viktig? Frisk eller syk? Se litt på diagrammet nedenfor. Den røde kurven viser mengden smittestoffer i kroppen og den grønne kurven viser mengden antistoffer. Perioden merket med klammer C er den perioden vi er syke og smittefarlige. Perioden merket med klammer B er den perioden vi viser symptom og føler oss syke. Perioden merket med klammer A er den perioden vi er smittefarlige, men verken føler oss syke eller viser noen symptomer på sykdom. Det er først når immunforsvaret begynner å danne antistoffer for å bekjempe smittestoffet at vi føler oss syke. Når vi tar en blodprøve for å se om vi er smittet av noe, måles som regel ikke mengden av smittestoffer, men mengden av antilegemer mot smittestoffet. Blir blodprøven tatt i periode A, vil den gi et negativt resultat - vi er på det tidspunktet friske Periode A er den perioden som kalles inkubasjonstid. I inkubasjonstiden er vi som mest smittefarlige, fordi vi har en stor mengde smittestoffer i kroppen, selv om vi kjenner oss friske. Tar vi en blodprøve vil den også vise at vi er friske. A B C - 6 -

7 Hvorfor er hygiene så viktig? Frisk eller syk? En ekstra forklaring til forrige side av dosent Mikael Zimmerman. En vanlig forekommende misforståelse er at et individ som blir smittet av en sykdomsgivende mikroorganisme raskt utvikler symptom og blir akutt syk, etter en sykdomsutviklingsperiode (inkubasjonstid) på ett eller noen døgn. Hvis smitte vel er overført kan det enten føre til symptomgivende sykdom, sykdom uten symptomer eller at mottaker blir bærer av smittestoffet uten å utvikle sykdom. Hvis mottaker utvikler en infeksjon, kan infeksjonen enten leges eller bli kronisk (f.eks. HIV), eller latent med mulighet for reaktivering (f.eks. herpes simplex). De fleste smittetilfeller leder ikke til noen infeksjon, men smittestoffet tas hånd om av immunforsvaret, og blir fjernet mekanisk eller integrert i normalfloraen i lengre eller kortere tid. I den grad mottaker virkelig får en infeksjon, er det vanlig at den får et helt symptomfritt forløp. Bare noen smittestoffer er så sykdomsfremkallende at de forårsaker symptomgivende sykdom. Smittede personer kan derfor ofte være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer uten at dette medfører noen sykdomsprosess hos vedkommende selv. Mikroorganismene kan imidlertid overføres fra den friske bæreren til andre personer som blir syke. Tid Frisk? Sjuk? Syk? Smitter? Smittar? - 7 -

8 Hvilke programtyper finnes? I henhold til europeisk standard EN er de ulike programtypene (syklusene) for bordautoklaver delt inn som følger: B-syklus (Big) En B-syklus skal klare å sterilisere alle godstyper, slik en stor autoklav (EN 285) kan. S-Syklus (Specific) En S-syklus er et program som er utviklet og testet for en spesifikk gjenstand eller last. N-Syklus (Naked) En N-syklus kan kun sterilisere homogen (massiv), uinnpakket last. Ikke porøst eller hult gods. For ordet syklus benyttes også ordene program og prosess. Man sier ofte at autoklaven har en B-prosess eller et B-program

9 Hvilke godstyper finnes? De ulike godstypene deles inn i 3 hovedgrupper: Homegene (massive) Hule Porøse Disse ulike godstypene krever ulike typer av prosesser når de skal steriliseres. Porøst og hult gods er vanskeligere å sterilisere enn homogen (massiv) last. Husk at en pakning (papir/plast) er å regne som porøs last. På de neste sidene finner du noen eksempler på forskjellig gods og hvordan en syklusprofil kan se ut for sterilisering av vedkommende gjenstander. Syklusprofilen for B-prosessene er hentet fra en Lisa autoklav og kan være litt forskjellig i sin utforming fra andre autoklaver med B-prosesser. Etter at du har lest disse sidene vil du skjønne hvorfor nettopp B-syklusen er den syklusen som tannpleien skal benytte til sterilisering av sitt gods. Se gjerne nærmere på de gjenstandene dere har som må steriliseres, og prøv å sortere de etter de ulike godstypene. B T R Y C K + - Tid A C - 9 -

10 Hvilke godstyper finnes? Homogen last Ikke-porøse gjenstander uten hulrom kalles homogen last. For å kunne sterilisere homogene (massive) gjenstander kreves det ikke mye av autoklavens syklus. Ved å innføre damp i autoklavens kammer presses luften ut av kammeret med et par pulser, slik at dampen kan slippe til, og trenge gjennom alle deler av lasten. Etter dette følger en steriliseringsperiode på minst 3 minutter i 134 grader eller minst 15 minutter i 121 grader. Med prosess type N, kan man ikke sterilisere innpakkede gjenstander - selv om det skulle være homogene (massive) instrumenter. Denne typen programmer er meget raske, men klarer ikke vanskelig last

11 Hvilke godstyper finnes? Hul last Gjenstander med hulrom kalles hul last og deles inn i to ulike klasser, henholdsvis klasse A og B. L: 1500mm Ø: 2mm Klass A 1 < L/Ø < 750 L < 1500mm L: 2mm / Ø: 1mm L: 25mm Ø: 5mm Klass B 1 < L/Ø < 5 Ø > 5mm L: 5mm Ø: 5mm Ved hjelp av verdiene ovenfor kan man dele opp gjenstandene i klasse A og klasse B. For å gjøre det enkelt kan man si at jo lengre og smalere dimensjon en rørformet gjenstand har, desto vanskeligere er den å sterilisere. Enkelte autoklaver har én vakuumpuls og klarer kanskje et lettsterilisert klasse B-objekt, men ikke et klasse A-objekt. I slike tilfeller kreves en S-syklus/et S-program. Dentale turbiner, hånd- og vinkelstykker er typiske klasse A-objekter. Derfor er en vakuumautoklav ikke alltid det samme som en autoklav med B-syklus/B-program

12 Hvilke godstyper finnes? Hul last Gjenstander med hulrom kalles hul last og deles inn i to ulike klasser, henholdsvis klasse A og B. For å kunne sterilisere hule gjenstander kreves dels et såkalt fraksjonert forvakuum (A), deretter en steriliseringsperiode (B) på minst 3 minutter i 134 grader eller 15 minutter i 121 grader, og ønskes tørking kreves et ettervakuum (C). Denne typen syklus krever en vakuumpumpe. For å kunne sterilisere klasse A- objekter kreves flere dype vakuumpulser før steriliseringsperioden. B T R Y K C K + - Tid A C

13 Hvilke godstyper finnes? Porøs last En porøs last er en vanskelig last å sterilisere, fordi den er vanskelig å trenge gjennom og tørke. For å kunne sterilisere porøst gods kreves dels et såkalt fraksjonert forvakuum (A), deretter en steriliseringsperiode (B) på minst 3 minutter i 134 grader eller 15 minutter i 121 grader, og for tørkingen kreves et ettervakuum (C). Denne typen syklus krever en vakuumpumpe. For å kunne sterilisere porøst gods kreves flere dype vakuumpulser før steriliseringsperioden - dessuten kreves en effektiv tørkeprosess i undertrykk på slutten av syklusen. B T R Y C K K + - Tid A C

14 Rengjøring Det som ikke først er rent, kan aldri bli sterilt Rengjøring av godset før steriliseringsprosessen er svært viktig. At godset er ordentlig rengjort før steriliseringen er en forutsetning for at steriliseringen skal lykkes og gi et akseptabelt resultat. Tenk på at en autoklav ikke har noen, eller meget begrenset, rengjøringsevne. Hvis godset ikke er rent kan dampen ikke slippe til for å sterilisere alle deler av lasten. Mengden biologisk last ( bioburden ) har stor innflytelse på resultatet av steriliseringen. Dessuten er det viktig at den biologiske lasten er liten selv etter en vellykket sterilisering, for å minske risikoen for bl.a. betennelser. Thermooppvask er i dag den best egnede metoden for rengjøring av godset før sterilisering. Husk imidlertid å kontrollere at godset virkelig kan kjøres i en slik oppvaskmaskin. Dette skal produsenten av godset gi opplysninger om i bruksanvisningen. Manuell vask skal så langt som mulig unngås. Hvis noe nødvendigvis må vaskes for hånd, skal dette skje under rennende vann. Forsøk å bløtlegge/holde gjenstandene fuktige fra de er brukt inntil de kan tas om hånd. Jo lenger de ligger urene, jo hardere fester biolasten og annen smuss seg til dem. I verste fall hjelper ikke oppvaskmaskinen eller ultralydsbadet når all smuss vel har tørket fast på gjenstandene! Kan gjenstandene plukkes fra hverandre før oppvasken er det å anbefale. Da gir man prosessen enda større sjanse til å lykkes. Prøv alltid å gjøre det enklere for de maskinene som skal rengjøre, desinfisere eller sterilisere! Assistina utmerket for å rengjøre og smøre hånd- og vinkelstykker innvendig! Husk å gjøre rengjøringsprosessen enklere!

15 Rengjøring Det som ikke først er rent kan aldri bli sterilt Turbiner, hånd- og vinkelstykker kan være vanskelig å rengjøre innvendig uten spesielle apparater. Det finnes noen apparater på markedet som er egnet for denne typen rengjøringsprosess. Spraybokser er ikke å anbefale fordi disse kun fyller instrumentet med olje uten noen særlig rengjøring. Den beste måten å rengjøre disse instrumentene på er å smøre dem under rotasjon, samtidig som løsnet olje og smuss blir presset ut. En automatisk prosess er å foretrekke, fordi man eliminerer faren for å utelate et eller flere prosesstrinn eller å utføre dem ulikt. Nedenfor beskrives rengjørings- og smøreprosessen hos en Assistina: Olje føres in i instrumentet. Oljens oppgave er å smøre alle roterende deler inne i instrumentet, og å løsne og transportere vekk smuss. Smøring før steriliseringen er nødvendig. Alkoholbasert rengjøringsmiddel påføres instrumentets spraykanaler. Derved kvitter man seg med uønskede partikler som ellers kan brenne fast i de smale og lange kanalene. Trykkluftens oppgave er å presse ut restolje og smuss av instrumentet, og å blåse rent gjennom spraykanalene. Alle trinn skjer under rotasjon av instrumentets bevegelige deler, slik at smussen løsner og oljen slipper til. Instrumenter må smøres og rengjøres før sterilisering. Ellers vil smuss brenne fast på innsiden av instrumentene, med kostbare reparasjoner som følge!

16 Innpakking En forutsetning for at det steriliserte godset forblir sterilt til det skal brukes, er at godset blir pakket i poser før det steriliseres. Når posene blir fuktige, slipper disse gjennom dampen slik at den kommer i kontakt med godset. Dampen bruker ikke bare varmen i seg, men også sin energi til steriliseringen, og det er derfor nødvendig for dampen å ha kontakt med alle deler av godset. Husk å bruke emballasjemateriale som tilfredsstiller alle krav. Det letteste er å sørge for at det er merket med EN for den standarden som fastsetter kravene. Ikke sveis for nær brettet/kassetten, posene trenger pusterom for ekspansjon og sammentrekning i de ulike trykkfasene i autoklaven. Sveiser man for tett innpå, er det fare for at posene sprekker. Unngå teip så langt det lar seg gjøre, teip har ikke like lang lagringstid som sveis. Slipper ikke dampen til, vil godset heller ikke bli sterilisert. Bruk derfor perforerte brett og kassetter. Igjen - jo lettere du gjør det for maskinene - desto sikrere blir resultatet. God orden reduserer faren for stikk og skjærskader, og også faren for at man putter for mange gjenstander på hvert brett. Husk at dampen skal slippe til i alle gjenstander, bygg ingen fjell og plasser ikke tingene for tett innpå hverandre

17 Lasting Husk ikke å laste for mye eller for tett i autoklaven. Sørg for at du ikke overskrider den maksimale godsvekten som autoklaven er beregnet for. Last heller litt mer glissent og kjør et program ekstra i løpet av dagen, enn å stappe kammeret helt fullt! Hvis du pakker for mye kan verken steriliseringsprosessen eller tørkingen garanteres. Dessuten risikerer du at posene går i stykker, og da må du pakke inn gjenstandene på nytt og kjøre dem en gang til. MAKS. LAST Lisa MB17 Lisa MB Kg METALL Kg PORØS 6.0 Kg METALL Kg PORØS Når det gjelder det evige spørsmålet plasten opp eller ned? så er svaret - i Lisa spiller det ingen rolle. Hvis man fyller opp maskinen helt til maks-grensen, kan det bli noen dråper fuktighet igjen. Snu da pakningene, slik at papiret peker oppover og plasten nedover, så er problemet løst. Se bruksanvisningen for nettopp DERES autoklav når det gjelder maksimal last for hvert program

18 Velge program (syklus) Ettersom Lisa kun har sikre klasse B-sykluser, går det ikke an å velge gal syklus, slik at man risikerer at de godstyper man har lastet ikke blir korrekt sterilisert. Lisa har 3 B-sykluser du kan velge mellom. B-STANDARD 134 Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 134 grader i 4 minutter og et 15 minutter langt tørkeprogram i vakuum. Det er dette programmet som brukes til vanlig. B-PRION 134 Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 134 grader i 18 minutter og et 15 minutter langt tørkeprogram i vakuum. Prion-programmet er utviklet for å deaktivere proteiner/prioner (f.eks. Creutzfeldt-Jakobs syndrom). Dette programmet brukes normalt ikke innen tannpleien hos oss i dag. B-STANDARD 121 Et program med fraksjonert forvakuum, steriliseringstemperatur på 121 grader i 15 minutter og et 20 minutter langt tørkeprogram i vakuum. For temperaturfølsomt gods. Kalles ofte gummiprogrammet

19 Prosesskontroll Prosesskontroll er når dere selv tester og bekrefter funksjonen hos maskinen, slik at alle trinn blir utført med forventet resultat. Enkelte deler blir utført en gang daglig, andre blir utført for hver kjøring. Lekkasjetest Det første som skal gjøres når man starter maskinen for dagen er å kjøre en lekkasjetest (vakuumtest) for å kontrollere at kammeret er tett. Ved denne testen går maskinen ned i et dypt undertrykk og skal beholde dette undertrykket i en bestemt tid uten at trykket i kammeret øker. Dampgjennomtrengningstest Når maskinen har passert lekkasjetesten skal dens evne til dampgjennomtrengning kontrolleres. Dette utføres best med en test som tilfredsstiller standarden EN 867, og er representativ for den godstype man normalt steriliserer. Bowie & Dick benyttes for å kontrollere maskinens evne til å sterilisere porøs last, og Helix-testen benyttes for å kontrollere maskinens evne til å sterilisere hul last klasse A. Bowie & Dick-test Bowie & Dick-test Ikke kjørt Bowie & Dick-test Kjørt - godkjent Bowie & Dick-test Kjørt - ikke godkjent TST-stikke i Helix-testens kapsel - ikke kjørt. Helix-testen kontrollerer prosessen for hult gods klasse A. TST-stikke i Helix-testens kapsel - kjørt. Resultatet ok. Alle disse testene skal kjøres i det spesielle testprogrammet som autoklaven har, for at resultatene ikke skal kunne forvanskes! Testprogrammet har vanligvis en kortere tørkesyklus og en kortere steriliseringsfase! Disse to testene er såkalte Process Challenge Devices, som ofte forkortes til PCD

20 Prosesskontroll TST-strips er vanlige som kjemiske indikatorer. Disse reagerer på tid, damp og temperatur. Akkurat som testene på forrige side, viser stripsen gjennom fargeendring om de blir utsatt for damp ved riktig temperatur og tid. Hvis alle verdier ikke oppnås, kan man lett se dette. TST-strips er billigere enn de tidligere viste testene, men de er ikke ment for å påvise samme forhold. TST-stripsene viser at nettopp de er blitt utsatt for de parametrene de er ment å reagere på, og er ikke utformet slik at de vanskeliggjør for prosessen. Det er hensiktsmessig å plassere TST-strips i den last dere normalt steriliserer, i det program dere normalt bruker, for på en lettvint måte å se om de korrekte parametrene blir oppnådd i lasten. Galt resultat - fargeendringen matcher ikke! Her har de riktige temperaturene ikke blitt oppnådd! For lav temperatur? For kort tid? Dampen slipper ikke til? OK! Riktig fargeendring! Galt resultat! Overoppheting? For lang tid? Akkurat som de øvrige indikatorene skal også TST-strips tilfredsstille en standard, i dette tilfelle ISO Sjekk at den stripsen du benytter er egnet for den syklusen dere kjører på autoklaven. Det finnes ulike varianter, f.eks. de som skal reagere på 121 grader eller 134 grader. Stripsene er også ulike når det gjelder hvor lang tid de skal utsettes for riktig damptemperatur. Det finnes f.eks. strips for PRION-syklusen som krever en 18 minutter lang reaksjonstid på damp i 134 grader, mens dere mest sannsynlig kjører et annet program i dag

21 Prosesskontroll Først når lekkasjetesten og dampgjennomtrengningstesten er utført med godt resultat kan du starte dagens bruk av maskinen, idet du vet at den ser ut til å fungere godt. 1. Last autoklaven med de gjenstandene du skal sterilisere 2. Velg syklus/program og start syklusen/programmet 3. Når programmet er avsluttet, kontrollerer du på displayet eller kvittering en at alt ble greit gjennomført. Her melder Lisa at alt var OK for programmet B- STANDARD 134. Hvis du nå trykker på informasjonstasten oppe i det høyre hjørnet, vises alle opplysninger og oppnådde verdier under syklusen. Kontroller disse på displayet eller kvitteringen. Hvis alle verdier ser ok ut (og det burde de siden Lisa har fortsatt syklusen og vist OK på displayet), så skal dere signere i loggboken. I loggboken noteres minst dato, syklusnummer for kjøringen (på bildet til venstre er nummeret 00207), signatur og om resultatet var OK, eller om noe inntraff og prosessen ble avbrutt

22 Prosesskontroll Når alt ser ut til å ha gått bra, er det greit å åpne luken og se om godset er tørt. Du husker vel hvordan posene fungerte? Når de er tørre, fungerer de som barriere. Når de blir fuktige, kan dampen trenger inn. Det samme gjelder jo de sporstoffer, støv, bakterier og annet vi har rundt oss - derfor er det av største betydning at pakningene er tørre! Hvis de er fuktige, kan alt som er rundt oss ta seg inn og ut gjennom pakningene, som da ikke vil være å anse som sterile. NB! Våte eller fuktige pakninger? Kan ikke lagres sterilt! Brukes umiddelbart eller pakkes og steriliseres på nytt!!

23 Lagring Hvis alt nå har gått bra og du har fått ut tørre, sterile pakninger av autoklaven, skal jo disse lagres frem til bruk. En god idé er å merke pakningene med dagens dato og det nummer som kjøringen i autoklaven hadde. På den måten kan man både spore godset til en bestemt kjøring, og holde kontroll med hvor lenge det har vært oppbevart sterilt. Lagringstiden for gods som er pakket i papir/plast er 6 måneder. NB! Husk ikke å skrive innenfor sveiseskjøtene!! Penn med blekk = vått = brutt barriere = Usterilt Husk også at lagringsplassen skal være: Ren Fri for fuktighet Trekkfri Plasser godset slik at dere lett kan se hva som er i pakningene og slik at de lett kan nås. Har dere sterilisert innpakkede brett, uten lokk, med spisse instrumenter på? Vær varsomme, slik at instrumentene ikke punkterer pakningene - særlig hvis dere stabler brettene oppå hverandre. Husk at fingre normalt er fuktige, og at hver gang du er der og blar blant pakningene, reduseres posenes evne til å fungere som barriere og dermed reduseres også lagringstiden for godset

24 Validering Så kommer vi inn på dette med validering. Hva er egentlig validering? Uten å fordype oss for mye i tekniske detaljer, og for å holde det så enkelt som mulig, kan man si at en validering er en prosess i flere trinn som skal bevise at den måten dere bruker og laster autoklaven på gir sterilt gods. Valideringstjenester tilbys av såkalte valideringsteknikere som har spesialkompetanse på området. Valideringen er like mye en kontroll av brukerne og rutinene som av godset og autoklaven. Nye autoklaver i henhold til EN skal ha et avansert prosesskontrollsystem som varsler hvis noen av dets parameter går feil. Det samme gjelder ikke dersom brukerne f.eks. pakker, sorterer eller laster godset feil. En validering er derfor nødvendig for på en dokumenterbar måte å påvise at alt går for seg som det skal. Validering enligt SS-EN 554 består av följande: Kommissionering: Anskaffande och dokumentering av bevis för att utrustningen levererats och installerats i enlighet med sina specifikationer och att den fungerar inom förutbestämda gränser när den används enligt bruksanvisningen. Prestandakvalificering: Anskaffande och dokumentering av bevis för att den kommissionerade utrustningen ger en godtagbar produkt om utrustningen används i enlighet med processpecifikationen. Kommissionering: Rapporterna om kommissionering, prestandakvalificering och upprepad prestandakvalificering skall utarbetas och undertecknas av personer, som utsetts att vara ansvariga för utarbetande, granskning och godkännande av rapporterna. Validering er det første man skal gjøre, og hvert år deretter bør man igjen kontrollere at alt står riktig til. Dette kalles ofte og feilaktig for re-validering. En re-validering er imidlertid å gjennomføre hele valideringen om igjen. Dette skjer normalt bare dersom man monterer ned autoklaven og bygger den opp igjen på en annen klinikk med nye eller ukjente forutsetninger. Det som bør utføres årlig kalles etter den svenske terminologien UPK for upprepad prestandakvalificering (gjentatt ytelseskvalifisering). Dette er en enklere kontroll der man, hvis forutsetningene er de samme ved klinikken som ved valideringen, kjører samme måling på lik last som ved valideringen, men kun én gang. Ved den innledende valideringen skal man påvise et repeterbart resultat, og dette krever minst 3 kjøringer med godkjent resultat og uten unormale variasjoner

25 Validering Nedenfor vises et eksempel på en utskrift fra en prestandakvalificering (ytelseskvalifisering). Det utstyret som er brukt er det som er mest vanlig. Sjansen er derfor stor at du kjenner igjen en slik utskrift - eller snart gjør det!! En vellykket kjøring. Vakuumpulsene i det fraksjonerte forvakuumet er dype og i henhold til maskinens funksjon. Steriliseringstiden, se søylen i midten, har korrekte temperaturer i løpet av hele fasen. I 134 graders-programmet må temperaturene holde seg mellom grader Celsius. Videre må ikke temperaturen skille mer enn 2 grader mellom det kjøligste punktet i kammeret og det varmeste (fortsatt innen grader), og hvert enkelt målepunkt får ikke variere mer enn 1 grad i løpet av hele målingen. Damptrykket skal også tilsvare steriliseringstemperaturen. Videre kontrolleres bl.a. utjevningstiden, dvs. den tiden det tar fra det at den varmeste delen i kammeret når 134 grader til den kaldeste delen har nådd 134 grader. Dette skal maksimalt ta 15 sekunder på autoklaver hvis kammervolum er mindre enn 800 liter. Husk at den som er ansvarlig for steriliseringsarbeidet bør forespørres om last og godstyper under valideringsteknikerens besøk. Avtal ikke besøket på en fridag eller lignende. Det er mye å lære ved en slik kontroll, og en god anledning til å få svar på mange spørsmål. Benytt denne anledningen! Valideringsteknikerens ansvar er bare å utarbeide og presentere resultatene. Det er leder for virksomheten som er ansvarlig, som skal lese informasjonen og godkjenne maskinen for bruk på klinikken. Det kan i den forbindelse være interessant å sette seg inn i hva som er påkrevd for at maskinen kan eller ikke kan anses som godkjent, og det bør være mulig å kunne rådspørre valideringsteknikeren om dette. I skrivende stund utarbeides en ny standard, som eventuelt vil erstatte SS-EN

26 SLUTTORD Vel, nå har dere tatt alle nødvendige skritt for å kunne gjennomføre en vellykket sterilisering av godset. Nedenfor finner du en kort sjekkliste over de grunnleggende forhold som bør kontrolleres på klinikken. OPPVASKMASKIN Har dere oppvaskmaskin på klinikken? Er den kontrollert med henblikk på oppnådd temperatur? Har dere kontrollert rengjøringsytelsen med noen form for test? Blir det utført service på oppvaskmaskinen i henhold til bruksanvisning/serviceskjema? RENGJØRING AV HÅND- OG VINKELSTYKKER Har dere et apparat med automatisk rengjøringsprosess? Blir det utført service på dette rengjøringsapparatet i henhold til bruksanvisning/serviceskjema? Hvis sprayboks benyttes, kjenner alle brukerne til hvordan slike skal anvendes for best mulig rengjøringsresultat? PAKKETEKNIKK Benytter dere foliesveising? Benytter dere autoklavteip? Kjenner alle til lagringstiden for de ulike forseglingsmetodene? Oppfyller innpakningsmaterialet relevant standard? Er kassetter og brett flate og helt tette, eller er de perforerte? AUTOKLAV Er autoklaven validert? Har dere en autoklav med B-syklus/B-program? Blir det utført service på autoklaven i henhold til bruksanvisning/serviceskjema? Kjenner alle brukerne forskjellene mellom de ulike programmene? Kjenner alle brukerne hvilke maksimale godsvekter som gjelder for de ulike programmene? Finnes tester tilgjengelige, og benyttes de rutinemessig (Bowie & Dick/Helix/ TST-stikker)? Har dere loggbok og skriver, eller annen mulighet til å kontrollere parametrene? LAGRING Er godset og pakningene tørre når autoklavens dør åpnes? Er pakningene hele, uten rifter eller åpne sveiseskjøter? Blir dato samt syklusnummer notert utenfor sveiseskjøten på pakningene? Er lagringsstedet rent, tørt og trekkfritt? Har dere rutiner for å kontrollere at sterilisert gods ikke blir lagret for lenge?

27

28 En liten håndbok om hygiene Små tips til en stor klinikk eller store tips til en liten, ingenting blir galt så lenge alt blir gjort riktig! Denne håndboken er ikke ment å være verken uttømmende eller fullt ut dekkende, men tanken er at den skal fungere som en tankevekker for dere som driver med rengjøring, desinfeksjon og sterilisering til daglig. Også personale som ikke har direkte tilknytning til steriliseringsarbeid har nytte av å sette seg inn i deler av informasjonen. Håndboken vil fremfor alt behandle de aspektene som har med sterilisering å gjøre. Samtidig vil vi forsøke å belyse hvor viktig det er å huske alt annet som også må til, for at en autoklav skal kunne gjøre sin jobb korrekt. Det hersker nemlig en stor overtro på autoklaver og deres ytelse. Men dette med hygiene dreier seg ikke bare om å fylle opp en autoklav og trykke på en knapp! Rev fg 10/2005