Fiasposten. Ny sjef i FIAS. Informasjon for husholdninger nr. 2/15. Europas beste resirkulerte plastprodukt. Lokal avfallsbehandling

Transkript

1 Fiasposten Informasjon for husholdninger nr. 2/15 Ny sjef i FIAS Side 3 Europas beste resirkulerte plastprodukt Side 2 Lokal avfallsbehandling på Torpet Side 4 og 5 Kostbar forsøpling Side 6 og 7

2 Sitter godt med gjenvunnet plast For Scandinavian Business Seating (SBS) på Røros er gjenvunnet plast en viktig del av produksjonen. Og nå er deres kontorstoler kåret til Europas beste resirkulerte plastprodukt i 2015, av EPRO, foreningen for europeiske plastgjenvinningsorganisasjoner. Vi ønsker å ta samfunnsansvar. Derfor er det viktig for oss å være bevisste og produsere så miljøvennlig så mulig og bruke så mye resirkulerte og gjenvinnbare materialer som mulig, sier kvalitetssjef Ole Eliassen hos SBS på Røros. Dessuten tror vi det er salgsfremmende med en god miljøprofil. Folk blir mer og mer miljøbevisste. Det gjelder også våre kunder, så vi er overbevist om at det er lønnsomt med et tydelig miljøbudskap tonn plast SBS på Røros bruker rundt tonn plast årlig i produksjonen av de ulike typene kontorstoler som lages på Røros. Vi har en policy om at andelen gjenvunnet og resirkulert plast i produksjonen skal være så høy som mulig, I 2015 er 57% av plasten vi benytter gjenvunnet. For 2016 er målet 80%, forteller Eliassen. Det er målet rett og slett fordi vi ønsker å være så miljøvennlige som vi kan, understreker han. 100% gjenvunnet plast når man trolig aldri, for den resirkulerte plasten har noen andre egenskaper og er litt mer «sprø» og ikke så fleksibel. Dermed er det ikke riktig alt den kan brukes til. Kildesorterer du? Visste du at: 95% av innbyggerne i Fjellregionen oppgir at de sorterer papir 92% sorterer ut glass- og metall 91% sorterer ut ee-avfall 88% sorterer plastemballasjen 84% passer på at farlig avfall leveres for seg 77% sorterer bølgepapp, og 75% sorterer kartong Bare 1% av innbyggerne svarer at de ikke kildesorterer avfall *Kilde: FIAS' brukerundersøkelse hos husholdninger, mai Plast overalt De 168 ansatte hos SBS på Røros produserer i løpet av et år enormt mange varianter av kontorstoler med utgangspunkt i 11 ulike grunnmodeller. Totalt rullet det i fjor kontorstoler ut av fabrikken på Røros. På alle modellene er plast en viktig del enten som seteskall, ryggskall, setebeslag eller deksler av ulike slag. SBS leverer også modeller der sete og rygg hovedsakelig er laget av plast. 2

3 LYKKE TIL: Morten Sandbakken (til høyre) overlater FIAS-ansvaret til Jan Otto Saur. Førsteinntrykket er at FIAS er et velsmurt maskineri, sier den nye sjefen. Vaktskifte i FIAS Etter 18 år som daglig leder i FIAS har Morten Sandbakken pakket sakene og reist nordover for å blir rådmann i Herøy i Nordland. Jan Otto Saur har overtatt FIAS-ansvaret. MILJØPROFIL: Kvalitetssjef Ole Eliasssen hos SBS på Røros med eksempler på kontorstoler der plast og framfor alt gjenvunnet plast er viktige bestanddeler. Plastsortering nytter FIAS startet innsamling av plastemballasje fra husholdninger 1. juli I 2014 ble det samlet inn 53 tonn, og første halvår 2015 ble det samlet inn 61 tonn. Totalt 114 tonn plastemballasje de første 12 månedene. 114 tonn plast tilsvarer produksjon av 228 tonn råolje, og utslipp av CO2 reduseres med ca. 110 tonn (jfr. FIAS' klimaregnskap). Når vi vet at 1 liter bensin slipper ut 232 gram CO2, tilsvarer innsparingen utslipp fra mer enn liter bensin eller over kjørte kilometer. Den nye sjefen kommer hjem til Fjellregionen etter 33 år i Trondheim. Jan Otto Saur er født på Røros, og nå bosatt på Os. Han kjenner regionen, men er forsiktig med bastante tiltredelseserklæringer, etter bare noen dager i jobben. Men førsteinntrykket er at FIAS er et velsmurt maskineri, et selskap med dyktige medarbeidere på alle områder. Utviklingsmuligheter Saur kom i gang for fullt fra 1. september, men har brukt en god del tid siden han ble ansatt på å sette seg inn i utfordringer og muligheter som venter ham som sjef for det interkommunale avfallsselskapet for ti kommuner i Fjellregionen fra Holtålen til Stor-Elvdal, fra Engerdal til Folldal. Etterhvert som jeg blir litt mer kjent med organisasjonen vil jeg også kunne si mer om hva vi kan utvide og utvikle i virksomheten, men jeg tenker spesielt på det med FIAS Proff og de tjenestene vi tilbyr næringslivet. Der er det utviklingsmuligheter, tror Saur. Beslektet virksomhet Sjøl betegner han stillingen som daglig leder for FIAS som en jobb han virkelig ønsket seg da han så stillingsannonsen. Jeg har ikke jobbet med renovasjon tidligere, men med lang erfaring fra transportbransjen er virksomheten absolutt beslektet, sier Saur. Som i transportbransjen handler det om å drive mest mulig rasjonelt, økonomisk og miljøeffektivt. Utfordringen her er at vi skal samle inn avfall fra en stor region hvor det bor forholdsvis få folk. Det betyr at vi må tenke smart. Miljøfokus Han lover at FIAS skal holde miljøfanen høyt også framover, og gjøre det som er mulig for å øke folks bevissthet rundt miljø hver dag hele året. FIAS er en stor samfunnsaktør, og innenfor renovasjon skal vi stimulere til nytenking hele tida og bidra til et godt miljøarbeid i hele regionen, mener Jan Otto Saur. 3

4 Lokal behandling og verdiskapning SLAM BLIR JORD: På Torpet legges slam i ranker og blandes med kvernet rent trevirke og hageavfall. I løpet av to år med jevnlige vendinger omdannes det til kompostjord. Før snakket man om "søppel på dynga", men det er lenge siden. Nå heter det "deponi", og for å unngå utslipp og forurensning er det klare krav fra myndighetene om hva som kan oppbevares på denne måten. Allerede i 1999 ble det forbudt å kaste matavfall på dynga, og i 2009 ble det også slutt på deponering av andre organiske materialer. Men fortsatt har FIAS to deponier i drift, på Torpet i Tolga kommune og på Kjemsjøhøgda i Stor-Elvdal, noe som bidrar til lokale arbeidsplasser og verdiskapning. Deponi Materialer som ikke omdannes over tid har ingen utslipp, og slike rene/inerte masser kan fortsatt deponeres. Eksempler er mur og stein, ren betong, isolasjonsmaterialer, keramikk, speil- og vindusglass. Fylkesmannen i Hedmark har nå endret konsesjonen, slik at FIAS ikke lenger har tillatelse til å deponere gips og lett forurenset betong. Betong med maling og murpuss kan inneholde giftige stoffer, og må derfor sendes til deponier som har bunntetting og kontroll på sigevannet. Dette for å unngå forurensning av jord og vann. Også tillatelsen til å oppbevare gips er trukket tilbake, ettersom gips som kommer i kontakt med vann og organiske materialer gir vond lukt. Dette betyr at FIAS må sende disse fraksjonene ut av distriktet til deponier med slik godkjenning. Endringen vil bety at prisen for levering av gips og lett forurenset betong øker for bedrifter. For husholdninger vil fortsatt mindre mengder kunne leveres gratis til gjenvinningsstasjonen. De ekstra transport- og behandlingskostnadene dekkes av renovasjonsgebyret. KOMPOSTJORD: FIAS leverer både grov kompostjord og siktet, sandblandet plenjord. 4

5 FIAS mottok i tonn slam og tonn trevirke og hageavfall, og produserer tonn kompostjord årlig. Hva gjør jeg med vinduer? FIAS tar imot alle typer vinduer på sine gjenvinningsstasjoner, men mange lurer på hvordan de skal sortere gamle vinduer, de inneholder jo både trevirke og glass, og kanskje PCB? DEPONI: Materialer som ikke omdannes over tid har ingen utslipp, og slike rene/inerte masser kan fortsatt deponeres. FIAS har deponi på Torpet i Tolga og Kjemsjøhøgda i Stor-Elvdal. Kompostproduksjon FIAS tar imot store mengder slam hvert år, både fra kommunale renseanlegg og fra slakterier (vom- og tarminnhold). Dette blandes sammen med kvernet, rent trevirke og hageavfall, og omdannes til kompostjord i løpet av en prosess som tar omlag to år. Grov kompostjord kan benyttes til jordforbedring i landbruket og på anlegg, og er blant annet benyttet på skiskytteranlegget på Os og i lysløypene på Tolga. En del av kompostjorda siktes og blandes med sand, og er da velegnet som plenjord. Dette selges på gjenvinningsstasjonene på Røros, Tynset, Alvdal og Koppang. Beredskap På sine deponier har FIAS tillatelse til å motta lett oljeforurensede masser. Dette fungerer som en beredskap i regionen ved lekkasjer fra oljetanker, trafikkulykker og annen forurensning. Det første du må sjekke, er om det er isolerglass. De kan inneholde PCB eller klorparafiner, og skal da leveres som farlig avfall. Vinduer som er omrammet av trevirke kan ikke leveres som trevirke, da kan det blir glassbiter i plenjorda, og det kan heller ikke leveres som rene masser, ettersom det inneholder trevirke som råtner. Konklusjonen er at vinduer med ramme må leveres som grovavfall. Da blir det brent i godkjente ovner, og aske med glassbiter deponeres på godkjente mottak. PCB-ruter: Norske isolerglass datert , utenlands datert til og med Udaterte isolerglass som kan være produsert i aktuell periode. Produsent og dato avleses i avstandslisten mellom glassene. I tillegg skal isolerglass med klorparafiner leveres som farlig avfall. Undersøkelsene har påvist bruk av klorparafiner i lim og tetningslister i isolerglass laget fra midten av 1970-tallet og fram til rundt 1990 (Kilde: Miljødirektoratet). Hva er rent trevirke? Rent trevirke kvernes og benyttes til kompostproduksjon. For å unngå giftstoffer i komposten benyttes rent trevirke. FIAS godtar rent og malt trevirke, men laminerte plater, huntonitt og sponplateprodukter inneholder mye lim, og impregnert trevirke er giftig, så dette kan ikke leveres som trevirke. Større metalldeler må fjernes, men spiker og mindre beslag tas ut med magnet ved kverning. TREVIRKE: Rent trevirke kvernes og benyttes til kompostproduksjon. Her sjekkes det for forurenset og impregnert virke på Torpet. 5

6 Forsøpling på returpunktene Snylter på fellesskapet FIAS har over 80 ubetjente returpunkter i Fjellregionen, der både innbyggere og hyttefolk kan levere kildesortert avfall. Dessverre hender det litt for ofte at noen snylter på fellesskapet og forsøpler returpunktene. På returpunktene er det egne containere for restavfall, men disse er kun for hytteabonnenter. FIAS betjener over hytter og fritidsboliger, og naturlig nok kan ikke disse få hentet restavfallet sitt slik vi gjør det for husholdninger og bedrifter, sier markedssjef Hanne Maageng Olsen i FIAS. Hvitevarer og elgkadaver Som de fleste andre avfallsselskaper i Norge, opplever FIAS at tilbudet på de ubetjente returpunktene misbrukes. I hyttecontainerne, som er ment for kjøkkenavfall fra hytter, finner vi alt fra hagemøbler og madrasser til sauenetting og elgkadaver. Og ofte settes det igjen både møbler, hvitevarer og diverse skrot utenfor containerne. Det toppet seg i sommer, da vi fant store mengder avfall, pent stablet riktignok, utenfor en hyttecontainer på Kvikne (se bildet), sier markedssjefen videre. Hvorfor? Misbruk og forsøpling er noe de fleste avfallsselskaper i Norge sliter med. Men hvorfor velger folk å sette fra seg søppel på denne måten? Er det fordi de ikke har fått informasjon om hva de skal gjøre med avfallet? Er det for langt til gjenvinningsstasjonen, eller passer ikke åpningstiden? Det kan jo også være at noen tror det er dyrt å levere på gjenvinningsstasjonen, men ofte setter folk også igjen avfall som er gratis å levere. Er det da ren latskap? Noen gjør det nok for å spare penger, PENT STABLET: Dette synet møtte FIAS utenfor en hyttecontainer på Kvikne i sommer. for det koster penger å levere restavfall og grovavfall på gjenvinningsstasjonen. Bedrifter, som ikke betaler renovasjonsgebyr, må dessuten betale for de fleste avfallstyper, sier Maageng Olsen. Men når avfall settes på returpunktene, må FIAS rydde opp, og det koster mye mer. På Kvikne brukte vi flere timer, og vi måtte kjøre to turer for å få med alt skrotet. Når vi ikke vet hvem som eier avfallet, må kostnadene dekkes av renovasjonsgebyret. Det betyr at alle må være med å betale for at noen forsøpler. Det er ikke greit! Heldigvis velger de fleste å benytte returpunktene slik de er ment, og benytter gjenvinningsstasjonen i åpningstiden. Det er flott, og helt i tråd med FIAS sitt motto: Nyttig for folk og miljø! Sekk eller dunk valget er ditt FIAS har siden 1999 samlet inn restavfall og papir i sekker. Mange er fornøyd med det, men andre lurer på hvorfor FIAS ikke kan bruke dunk, slik de har mange andre steder. Hva foretrekker du? Diskusjon om sekk eller dunk har til tider gått høyt, og FIAS valgte derfor å spørre innbyggerne om hva de ønsker. På spørsmål om kundene, mot et tilleggsgebyr, ville velge dunk i stedet for sekk, svarte 26% at det er sannsynlig eller svært sannsynlig. Det tyder på at mange ikke er helt fornøyd med dagens sekke-løsning, men samtidig viser undersøkelsen at for 44% av abonnentene er det lite eller svært lite sannsynlig at de vil bytte til dunk. Så hva skal FIAS velge som fremtidig løsning? Fra neste år vil FIAS la abonnentene selv velge om de vil ha sekk eller dunk. Endelig beslutning tas som en del av budsjettvedtaket i desember 2016, og da fastsettes også prisen på tjenesten. 6

7 BEVISST: Nyvalgt kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne på Tynset, Sindre Sørhus, er bevisst på kildesortering av avfall. MinRenovasjon Strålende med plastsortering Sindre Sørhus er nyvalgt kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne på Tynset, og er naturlig nok opptatt av både miljø og kildesortering av avfall. Han ser en god utvikling i FIAS. OVERRASKET OG GLAD: Solveig Øynes var både overrasket og glad etter å ha blitt trukket ut som vinner av kroner i kartonglotteriet. Her flankert av Henning Alme og Arve Fossen fra FIAS. Belønning for kartongbretting vant kr Solveig Øynes i Alvdal fikk overraskende belønning for at hun i mange år har levert tilbake kubber av drikkerkartonger i FIAS sine kartongcontainere. Hun ble trukket ut som vinner av kroner i kartonglotteriet. Gjennom kartonglotteriet premieres kartongbrettere over hele landet fire ganger i året. Seks tomme drikkekartonger skal stappes ned i den sjuende, til en kubbe. Så er det bare å skrive navn og telefonnummer på og levere kubben der du leverer returkartong, forteller Arve Fossen hos FIAS. Jeg har brettet kartonger i mange, mange år, forteller en overrasket vinner Solveig Øynes fra Alvdal. Jeg er konsekvent på å benytte alle de avfallssorteringene som FIAS legger til rette for. Kildesortering lønner seg, og det benytter jeg meg av, sier Øynes. Det er strålende at FIAS har fått på plass plastsortering. Det er også veldig bra at vi kan levere veldig mye forskjellig avfall direkte på gjenvinningsstasjonene og at det meste er gratis å levere, sier Sindre Sørhus og roser betjeningen på gjenvinningsstasjonene. De er behjelpelige og serviceinnstilte, sier Sørhus. Det jeg kunne ønsket meg av FIAS er at de i framtida også kunne få på plass en ordning med sortering av matavfall. Når vi nå sorterer papir, papp og plast er en stor del av restavfallet matavfall, og det er et naturlig neste steg å få en sorteringsordning for det også. Praktiserer du sjøl kildesortering hjemme? Her sorterer vi det vi kan. Vi har en bøtte i skapet for hver av avfallstypene vi sorterer. Det er ikke noe merarbeid med det, det er bare en vanesak. Sekk eller dunk, valget er ditt? Dunk høres veldig bra og smart ut. Vi kaster jo ekstra plast når vi kaster i sekken, så det er bra om vi kan unngå det. Få melding om hentedag på mobilen Skann QR-koden for å laste ned app-en til din telefon. 7

8 Smårusk Gratis skolemateriell Alle skoler i Fjellregionen kan bestille gratis undervisningsmateriell på Nyttig på nett NYHET: Loop Miljøskole tilbyr nå et eget Knutsen og Ludvigsen-hefte om kildesortering og gjenvinning. Heftet passer for barnehage og barnetrinn. Det består av en tegneserie og morsomme oppgaver som er ment å engasjere og glede barna, samtidig som de lærer om viktigheten av kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskole tilbyr undervisningsopplegg om kildesortering og gjenvinning for alle alderstrinn. Opplegget er variert og består av hefter, tegneserier, musikk, film, spill, en teaterforestilling og oppgaver. LOOP Miljøskole er tilpasset kompetansemålene i læreplanene, og kan brukes i ulike fag og i tverrfaglige prosjekter. Miljøskolen gjennomfører også andre tiltak som bidrar til å spre kunnskap om kildesortering og gjenvinning. Nytt i år er eget hefte om kildesortering med Knudsen og Ludvigsen, som passer for barnehage og barnetrinn Bytte til miniabonnement? Har du mange grå sekker til overs? Med plastsortering er det mange som får mindre restavfall. Da kan du spare penger ved å bytte til miniabonnement med 15 sekker restavfall, og samme antall papir- og plastsekker som på det vanlige abonnementet. Ta kontakt med kommunen din for å bytte abonnement. Lørdagsåpent FIAS har hatt lørdagsåpne gjenvinningsstasjoner 44 ganger i sommer, og mobil gjenvinningsstasjon 12 ganger. Ca. 20% av de som bruker lørdagstilbudet er hytteabonnenter. Snart snø og is Hjelp oss å gjøre arbeidsdagen sikrere for renovatøren. Husk snørydding, så renovatøren kommer frem til sekken, og strø når det er glatt! Snart jul Gavepapir er restavfall, og FIAS deler også i å ut en ekstra sekk til gavepapir før jul. Sammen med neste års Miljøkalender. FIAS samlokaliseres I ekstraordinær generalforsamling 16. september ble utvidet låneramme godkjent, og FIAS kan gå i gang med planlegging av byggetrinn 2 for servicebygget på Eid. Dermed kan 10 ansatte i administrasjon og marked, som i dag har kontor på Tolga Handelssenter, samlokaliseres med resten av virksomheten i Beregnet kostnad er om lag 7 millioner kroner. Grunnlaget for vedtaket er kalkyler som viser at kostnadene med nytt bygg mer enn dekkes inn av de innsparinger som oppnås ved samlokalisering. I dette ligger effektiviseringsgevinster ved at kontorhold samles på ett sted, bortfall av husleie på Tolga og doble driftskostnader ved aktivitet på to steder. Men, ikke minst oppnår FIAS bedre arbeidsforhold og kommunikasjon når alle kontoransatte samles på ett sted, med tett kontakt med sjåfører og andre ansatte. Fiasposten er en informasjonsavis for husholdninger og utgis av FIAS. Ansvarlig redaktør: Jan Otto Saur Tekst/foto: DMT Alvdal AS Grafisk utforming: DMT Alvdal AS Forsidefoto: DMT Alvdal AS 2041 MILJØMERKET Trykksak 0148 FIAS, 2540 Tolga Tlf.: Faks: E-post: firmapost@fias.no