DOKUMENT 16. Redegørelse om tiltag der fremmer forståelsen af dansk, norsk og svensk blandt børn og unge og de der arbejder for og med den målgruppe

Transkript

1 DOKUMENT 16 Redegørelse om tiltag der fremmer forståelsen af dansk, norsk og svensk blandt børn og unge og de der arbejder for og med den målgruppe har siden 2006 arbejdet kontinuerligt på at forbedre rammerne for det officielle nordiske sprogsamarbejde, således at arbejdet med at styrke børn og unges sprogforståelse kan få de mest optimale betingelser ud fra de eksisterende ressourcer og strukturer. På uddannelses- og forskningsområdet blev det i 2009 besluttet, at indsatsen på sprogområdet i rettes mod målgruppen børn og unge i hele Norden og styrkelsen af deres sprogforståelse primært i dansk, norsk og svensk. På kulturområdet fremgår det af Det fællesnordiske kultursamarbejde - Handlingsplan for , at et af de seks prioriterede temaer er nordisk sprogforståelse. Derudover prioriteres også kultur for børn og unge, kulturel mangfoldighed og den nordiske kulturarv. Målet er, at kunst og kultur skal bidrage til øget nordisk sprogforståelse. De nordiske sprog skal være tilstrækkelig synlige i det offentlige liv, i medier og i film. Bøger på Nordens samfundsbærende sprog skal være lettere tilgængelige. s Kultur- og uddannelsesudvalg har sprogfællesskab og sprogforståelse nævnt i sin strategiplan for : [ ] Kultur- og utddanningsutvalget har språkfellesskap og språkforståelse i Norden som prioritering, og arbeider for kontinuerlig dialog med Ministerrådet om nye politiske prioriteringer og satsninger. Nordisk Kulturfond har i mange år prioriteret nabosprogsforståelse, og fra og med 2010 prioriterer Kulturfonden også børn og unge: Fonden støtter nordisk samarbejde i det professionelle kulturliv og i frivilligsektoren i bred forstand med særlig prioritering af: Side 1 af 21

2 Aktiviteter for og med børn og unge, Aktiviteter, der bidrager til at øge nabolandssprogforståelsen, herunder bidrager til øget kendskab til forskellige sprog i Norden som kulturbærere [ ] Alle tre aktører;, og Nordisk Kulturfond, har således børn og unge og sprogforståelse i Norden som prioriterede temaer. Det er for Ministerrådet vigtigt at fokus fastholdes på børn og unge og styrkelse af deres sprogforståelse i dansk, norsk og svensk. Alt hvad Ministerrådet foretager sig på det sprogpolitiske område gennemsyrer dette. Et eksempel på at satsningen på børn og unge slår igennem på alle områder er det kommende Nordplus program, som i perioden vil have tre ud af sine seks overordnede målsætninger relateret til sprogområdet, blandt andre disse: Styrke sprogforståelsen særligt blandt børn og unge i de nordiske sprog, primært dansk, norsk og svensk, Stimulere interessen for, kundskab om og forståelse for de nordiske sprog. Delprogrammet Nordplus nordiske sprog vil i samme periode have følgende målsætninger: Støtte aktiviteter som styrker børn og unges sprogforståelse i nordiske sprog, primært i dansk, norsk og svensk, Udvikle materialer, metoder og strategier til at styrke nordisk sprogforståelse på alle niveauer i uddannelsessystemerne. ønsker at styrke koordineringen af aktiviteter på sprogområdet med både og Nordisk Kulturfond. Ministerrådet ønsker også en fortsat dialog om indsatser på sprogområdet der på bedst mulig måde styrker børn og unges sprogforståelse i hele Norden med Sprogdeklarationens mål som pejlemærker. s Kultur- og Uddannelsesudvalg anmodede i 2009 om at blive orienteret ved et senere tidspunkt om, hvorledes den nyoprettede funktion under undervisnings- og forskningsministrene, Nordisk Sprogkoordination, vil blive varetaget med henblik på en integration og konsolidering af indsatser på sprogområdet. 1 I det tilhørende bilag er der derfor en redegørelse om Nordisk Sprogkoordination og dens virke samt en redegørelse om Sprogkampagnen, som er s konkrete satsning på sprogområdet. Nordisk Sprogkoordination er i øvrigt kampagneleder for Sprogkampagnen. Redegørelsen viser, at Nordisk Sprogkoordination udfylder et behov på sprogområdet for koordinering og kontakt med aktører på sprogområdet. Under Sprogkampagnen er det lykkedes at samle godt og vel 25 forskellige aktører på sprogområdet, og Ministerrådet vil gøre sit for at fastholde det engagement, som aktørerne har udvist i de seneste år. Redegørelsen viser også, at på forskellig vis bidrager til opfølgningen af Sprogdeklarationen (se desuden Redegørelse om opfølgning af sprogdeklarationen - Dokument 15 under denne session). Et nationalt engagement i hvert enkelt land er i den forbindelse helt central for virkelig at give nordisk sprogforståelse et løft. 1 I en betænkning fra 2009 om Sprogdeklarationen. Side 2 af 21

3 Kapitlerne om Sprogkampagnens nordiske tiltag, Sprogkampagnens nationale tiltag og resultater hidtil er leveret af Nordisk Sprogkoordination, og er derfor på norsk. BILAG Baggrund I 2006 fremfører s Kultur- og uddannelsesudvalg følgende i betænkningen Ministerrådsförslag om Deklaration om nordisk språkpolitik (Sprogdeklarationen): Utvalgets inntryk er at innsatsen på språkområdet er noe fragmentert både hva gjelder tiltak og organisering. Kultur- og utdanningsutvalget [vil] foreslå at området språkforståelse gis høyest prioritet de kommende årene, og de språkpolitiske tiltakene bør da i størst mulig grad fokuseres på dette området. På daværende tidspunkt har de nordiske undervisnings- og forskningsministre (MR-U) et hovedansvar for koordineringen af sprogområdet, men det er ikke tilstrækkeligt klart, hvad dette ansvar indebærer, og hvilken rolle de nordiske kulturministre (MR-K) har. Desuden er der spørgsmålet om, hvor sprogområdet bedst hører hjemme; under MR-U, med ansvar for skole og uddannelse, eller MR-K, med ministre som nationalt har ansvar for sprogpolitikken, i hvert fald for de fleste landes vedkommende. Det norske formandskabsprogram konstaterer i 2006 at; språk og språkpolitikk er et tverrgående samarbeidsområde i Ministerrådet. Norge vil under sitt formannskap nøye vurdere hvordan området språk og språkpolitikk best kan organiseres, og bidra til økt satsning på tiltak med sikte på å styrke nabospråkforståelsen i Norden, i grenseflaten mellom utdannings- og kultursektoren. I 2006 vedtager MR-U Deklaration om nordisk sprogpolitik (Sprogdeklarationen). Af Sprogdeklarationen fremgår det, at det nordiske samarbejde også i fremtiden vil foregå på de skandinaviske sprog, dvs. dansk, norsk og svensk. Den nordiske sprogpolitik tager udgangspunkt i, at alle nordboere blandt andet har ret til at tilegne sig forståelse af og kundskaber i et skandinavisk sprog og forståelse af de øvrige skandinaviske sprog, således at de kan tage del i det nordiske sprogfællesskab. Der er identificeret en række mål, som en nordisk sprogpolitik bør tilstræbe, og et af dem er, at alle nordboere kan kommunikere med hinanden, først og fremmest på et skandinavisk sprog. De nordiske ministre forpligter sig til at realisere de langsigtede mål i deklarationen. Umiddelbart kan det ved første øjekast se ud som om, at et fokus på dansk, norsk og svensk udelukker de ikke-skandinaviske lande, men det gælder også og endda i nogle tilfælde især for finner, færinger, grønlændere og islændinge, at de ligesom danskere, nordmænd og svenskere (og ålændinge) skal lære at forstå dansk, norsk og svensk og/eller styrke deres forståelse af dansk, norsk og svensk. Som følge af disse hændelser og udsagn nedsætter Embedsmandskomitéen for Uddannelse og Forskning (EK-U) et sprogorganiseringsudvalg, med repræsentanter fra Embedsmandskomitéen for Kultur (EK-K) og EK-U. Arbejdet resulterer i en ny organisering af sprogområdet i, som træder i kraft den 1. januar Side 3 af 21

4 Ny organisering på sprogområdet Ansvaret for sprogområdet i er tydeliggjort med den nye organisering fra De overordnede resultater af sprogorganiseringen er følgende: De nordiske undervisningsministre (MR-U) har hovedansvaret for sprogområdet i, De nordiske kulturministre (MR-K) har et sektoransvar, Indsatsen på sprogområdet i rettes mod målgruppen børn og unge og styrkelsen af deres sprogforståelse (primært i dansk, norsk og svensk). Under behandlingen af sprogorganiseringen beslutter EK-U derudover at invitere EK-K til en styrket indsats på sprogområdet. Den samlede koordinering og slagkraft på sprogområdet skal styrkes, og følgende to koordineringstiltag skal gennemføres: Styrket koordinering mellem MR-U og MR-K og mellem Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og med henblik på styrket sprogindsats, specielt når det gælder sprogforståelsen blandt børn og unge, Nordisk Sprogkoordination oprettes for sprogaktiviteter under MR- U samt mellem sprogaktiviteterne under MR-U og aktører med relevante sprogaktiviteter i øvrigt i det nordiske samarbejde, særlig med henblik på styrket sprogforståelse blandt børn og unge. Den nye organisering resulterer blandt andet i følgende nye enheder/nye ordninger: Oprettelsen af Nordisk Sprogkoordination for en 3-årig periode med et budget på 1 MDKK pr. år fra MR-U s dispositionsmidler. Dansk Sprognævn er værtsorganisation, Rådgivningsgruppen Nordisk Skolesamarbejde (NSS) er styregruppe for Nordisk Sprogkoordination og for de nordiske aktiviteter under Netværket for Sprognævnene i Norden, Oprettelsen af Program for Sprogkurser (Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler) 2 for en 3-årig periode, som koordineres af Nordisk Sprogkoordination, Oprettelsen af en ny gruppe på sprogområdet, Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS). Inden udgangen af 2012 skal beslutte hvorvidt de nye enheder på sprogområdet kan/skal fortsætte med den nuværende struktur og det nuværende indhold. Dette gøres blandt andet ved en evaluering af de nye enheder på sprogområdet, som skal besvare disse tre overordnede spørgsmål: Er strukturen i den nye organisering af sprogområdet hensigtsmæssigt indrettet? Er indholdet i arbejdsopgaverne for de nye enheder på sprogområdet hensigtsmæssige, set i lyset af det politiske fokus på at styrke børn og unges sprogforståelse i primært dansk, norsk og svensk? Hvordan har en styrket koordineringsindsats på sprogområdet mellem uddannelsessektoren (hovedansvar) og kultursektoren (sektoransvar) fungeret siden 2009? 2 Nordkurs: Sprogkurser for universitetsstuderende. Nordspråk: Sprogkurser for lærere som underviser i et nordisk sprog som modersmål eller fremmedsprog. De nordiske Perler: Sprogkurser for lærerstuderende. Side 4 af 21

5 Nordisk Sprogkoordination Nordisk Sprogkoordination blev oprettet i 2009 som følge af den nye organisering på sprogområdet. Nordisk Sprogkoordination har en fast bemanding på 1,2 årsværk, og er i forbindelse med opgaven som kampagneleder for den nordiske sprogkampagne styrket med 0,7 årsværk i Nordisk Sprogkoordination refererer til NSS (rådgivningsgruppen Nordisk Skolesamarbejde) hvad angår sin egen virksomhed, men også for de nordiske aktiviteter som Netværket for Sprognævnene i Norden varetager efter aftale med. Nordisk Sprogkoordination får 1 MDKK årligt, mens Netværket for Sprognævnene i Norden får DKK årligt fra MR-U s budget. Nordisk Sprogkoordination har følgende opgaver: Koordinere aktiviteter, der foregår i regi af Netværket for Sprognævnene i Norden og Program for Sprogkurser, dvs. Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler, for eksempel ved at samle repræsentanter for Netværket for Sprognævnene i Norden og Program for Sprogkurser for at drøfte arbejdet og retningen på arbejdet. Sikre at programaktiviteter under Program for Sprogkurser bliver koordineret, for eksempel ved at samle repræsentanter for Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler og drøfte kursusvirksomheden og mulighederne for samspil og synergi mellem sprogkurserne. Foretage opsøgende virksomhed for at informere brugere (skoler, gymnasier, erhvervsuddannelser, læreruddannelser, universiteter) om aktiviteterne som foregår i Netværket for Sprognævnene i Norden og Program for Sprogkurser. Styrke information og kommunikation når det gælder sprogområdet, fx ved at udarbejde et nyhedsbrev hvert kvartal. Information og kommunikation koordineres med s Sekretariat (NMRS), som har ansvaret for information og kommunikation i det nordiske samarbejde. Indsamle erfaringer og resultater fra Nordplus Nordiske Sprog- og Kulturprogrammet og bidrage til, at resultaterne nyttiggøres og omsættes i god praksis inden for de sektorer, der arbejder med børn og unge. Styrke sprogforståelsen hos børn og unge ved særskilte tiltag, for eksempel ved at koordinere fællesnordiske indsatser for og med børn og unge. Fra 2010 er Nordisk Sprogkoordination også kampagneleder for Sprogkampagnen. Netværket for Sprognævnene i Norden har følgende opgaver: Arrangere møder, konferencer og seminarer om sprogpleje og sprogbevaring, sprogrådgivning og sprogteknologi. Udgive rapporter, årsskriftet Sprog i Norden og andre skrifter. Side 5 af 21

6 Drive en fælles hjemmeside for Netværket for Sprognævnene i Norden. Fra 2009 skal en del af netværksaktiviteterne rettes mod børn og unge og deres sprogforståelse af dansk, norsk og svensk. Dette kan for eksempel gøres ved at mindst én af de årlige konferencer som afholdes har en bred og udadvendt målgruppe hvor børn, unge og deres sprogforståelse indgår som tema, eller ved at målgruppen børn og unge i skolen berøres i relevant materiale. Nordisk Sprogkoordination og Netværket for Sprognævnene i Norden skal én gang årligt fremlægge sin arbejdsplan for EK-U, NSS (rådgivningsgruppen Nordisk Skolesamarbejde) og ENS (Ekspertgruppen Nordens Sprogråd) med projektforslag, projektbeskrivelse og budget. Arbejdsplanen leveres til NMRS den 15. oktober hvert år. Nordisk Sprogkoordination og Netværket for Sprognævnene i Norden skal én gang årligt fremlægge sin årsrapport for NSS og ENS. Årsrapporten leveres til s Sekretariat den 15. februar hvert år. Nordisk Sprogkoordination udtaler sig om arbejdsplanen for Program for Sprogkurser (Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler). Nordisk Sprogkoordination og Netværket for Sprognævnene i Norden skal evalueres inden udgangen af Ny satsning i 2012 Når det gælder målgrupperne år, år, studerende og undervisere, er der i perioden iværksat en række tiltag og aktiviteter. Den målgruppe som det ville være interessant at gøre en målrettet indsats mod i 2012, er de yngre elever i folkeskolen, gerne efter mønster af den dansk-tyske sprogkampagne I 2012 vil Nordisk Sprogkoordination derfor iværksætte et pilotprojekt rettet mod netop denne målgruppe i samarbejde med udvalgte sprogpiloter. Faglig projektleder for denne aktivitet vil være projektleder for Sprogpiloterne. Sprogkampagnen Du forstår mere end du tror hvis du tør er sloganet i Sprogkampagnen, som gennemfører i Kampagnen er initieret af Island i 2009, og findes beskrevet i Islands formandskabsprogram (i sektorplanen om forskning, kultur og uddannelse). Målene for Sprogkampagnen er følgende: At synliggøre nordiske sprog og kultur med fokus på sprogforståelse (dansk, norsk og svensk), At børn og unge bliver opmærksomme på nordisk sprogforståelse, At stimulere børn og unge til at lære at forstå dansk og/eller norsk og/eller svensk, At imødekomme nogle børn og unges behov for at styrke deres sprogforståelse, At børn og unge selv får mulighed for at komme i tale, At give skolelærere og andre der arbejder for og med børn og unge, redskaber til at medvirke til at styrke børn og unges sprogforståelse, Side 6 af 21

7 At udvikle metoder der fremover kan benyttes af både børn, unge og voksne, når børn og unges sprogforståelse skal styrkes. Et Sprogkampagneråd er nedsat som referencegruppe. Kampagnerådet er rådgivende for Sprogkampagnen. Rådet har muliggjort en koordinering af tiltag. Rådet har fulgt fremdriften i kampagnen, og været sparringspartner for kampagnelederen om fokus, indhold, retning, effekt, samt information og kommunikation. Rådet er udnævnt af Generalsekretæren, og dets sammensætning afspejler hovedelementerne i den nordiske del af Sprogkampagnen, som er beskrevet i næste kapitel. Rådet består af repræsentanter for følgende aktører (i alfabetisk orden): Danmarks Radio (Nordvision) Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS) Foreningerne Nordens Forbund (FNF) Foreningerne Nordens Ungdomsforbund (FNUF) Landene og de selvstyrende områder under MR-K og MR-U Nifin (under MR-K) NORDBUK (under MR-SAM) NordForsk Nordisk Klimadag ved UNI C 3 Nordisk Kulturfond Nordisk Sprogkoordination (NOSK) Nordisk Universitetssamarbejde (NUS) Program for Sprogkurser (Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler) Programkomite for Nordplus Junior Programkomite for Nordplus Nordiske Sprog- og Kulturprogrammet Sprogpiloterne Samarbejdsnævnet for Nordenundervisning i Udlandet (SNU) Tekstkompetence i Norden Ungdommens Nordiske Råd (UNR) Sprogkampagnens nordiske tiltag Det var i utgangspunktet pekt på 6 suksessprosjekter blant eksisterende nordiske tiltak, og disse utgjør hovedelementer i kampanjen: Nordisk klimadag Nordisk klimadag gjør bruk av nordiske internettressurser i naturfagsundervisningen og demonstrerer dermed at språkkunnskaper ikke kun angår språkfagene. Facebook-siden og nettsiden inneholder lenker til flere nordiske digitale ressurser og aktiviteter både for 5-åringer og 19-åringer. Nordisk Klimadag gjør dessuten bruk av resultatene fra tidligere nordiske tiltak. Eksempler på dette er f.eks. resultatene fra Foreningene Nordens Forbunds filmkonkurranse for unge, REClimate, fra Flere av kortfilmene, som er produsert av unge fra hele Norden ligger på nettet, og det er utviklet en lærerveiledning til bruk sammen med ca. 20 av dem. Til konkurransene i 2011 pekes det også på Foreningene Nordens Forbunds Nordisk Madordbog over alle de nordiske språk som er ressurs. Se 3 UNI C er Danmarks IT-Center for uddannelse og forskning. UNI C er en styrelse under Undervisningsministeriet. Side 7 af 21

8 Konkurransene under Nordisk klimadag i 2010 dreide seg om klimautfordringer og hvordan nordboere kan møte disse, mens konkurransene i 2011 handler om mat og klimavennlighet og dreier seg om alt fra å finne frem til klimavennlig mat til å bidra på nettet til en ny kokebok for nye nordiske og klimavennlige snacks. Lærere vil gjerne at instruksjoner til dem finnes på deres eget språk, og dette ønsket imøtekommes fra 2011, selv om resten av materialet på nettsiden er lagt opp sånn at det også skal kunne brukes til språktrening i å lese dansk, norsk og svensk. Kampanjeledelsen i NOSK samarbeider med Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) om å få værmeldingstjenestene i Norden til å omtale klimadagen 11. november, og eventuelt ha en liten aktivitet knyttet til klimadagen på sine hjemmesider. Kampanjeledelsen samarbeider også med CopyDan om sponsing av rettigheter til materiale til bruk under selve klimadagen. Prosjektlederen for klimadagen er medlem av Sprogkampagnerådet. Se også og Facebook-sidene Nordisk Klimadag 2010 og Nordisk Klimadag. Informasjon om Nordisk klimadag vil dessuten spres via beslektede Facebook-sider som Bruk skandinavisk og Falske venner/falska vänner. Norden før og nu Norden før og nu er Danmarks Radios undervisningsside på nettet for emnene historie, samfunnskunnskap og geografi. Sidene blir med øremerkede midler fra NORDBUK styrket med språkaktiviteter som kan brukes i undervisningen for nordiske åringer. Instruksjoner til læreren oversettes til nordiske språk, men resten av materialet er på dansk, norsk og svensk og skal synliggjøre morsomme forskjeller og likheter mellom språkene dansk, norsk og svensk. Undervisningsmaterialet er lagt opp i form av quiz og enkle spill. Det legges vekt både på lese- og lytteforståelse og på å ha aktiviteter med ulik vanskegrad, f.eks. ved at man kan gå fra et nivå til det neste, som de er vant til fra dataspillverdenen. DR lager et pressekit i tillegg til at kampanjeledelsen bidrar med en artikkel om Norden før og nu og hvordan de nye aktivitetene der kan supplere Norden-undervisningen. Artikkelen blir oversatt til de nordiske språk og publisert i nordiske lærertidsskrifter eller via nasjonale nettsider for lærere. Den nye språkdelen vil lanseres under Tør-du?-konferansen i oktober Informasjon vil dessuten spres via Facebook-sider som Bruk skandinavisk, Sprogpiloter, Nordspråk og Falske venner/falska vänner og flere workshops, seminarer og konferanser i forbindelse med kampanjen. NORDBUK har et medlem i Sprogkampagnerådet og prosjektlederen for Norden før og nu i DR har holdt en presentasjon for rådet. Se også Norden i bio Foreningene Nordens Forbunds (FNF) tre film- og undervisningspakker med temaene Humor, Oppvekst og Toleranse kombinerer språk- film- og samfunnsundervisning. Undervisningsmaterialet ligger gratis til nedlasting fra nettsiden og filmpakkene er delvis kjøpt fri og ligger gratis på Skolverkets nettside som en del av det svenske nasjonale tiltak under språkkampanjen. Det gjelder tre av de norske filmene og to av de danske. Den tredje danske filmen ble vurdert som uegnet i svenskundervisningen og er derfor ikke med. De svenske filmene har det imidlertid vist seg å være vanskeligere og dyrere å frikøpe rettigheter til enn de andre, så foreløpig ligger ingen av dem gratis tilgjengelig på internett. Side 8 af 21

9 FNF har dessverre ikke serverkapasitet til selv å hoste filmene, hvilket gjør at de foreløpig kun kan nås via nettsidene til det svenske Skolverket. Informasjon om at filmene ligger gratis på nettet og ikke minst hvor de ligger, er sendt ut til nasjonale skolekontakter, Nordspråk-nettverket og Sprogpiloter-nettverket. Generalsekretæren i Foreningene Nordens Forbund er medlem av Sprogkampagnerådet. FNF deltar dessuten med et konkurransebidrag til NSK s konkurranse, Norden i skolen, som er ett av to nominerte til premien på DKK. Informasjonen kan finnes på prosjektnettsiden med direkte lenke til /2.2406/norden-i-bio Nordiske Sprogpiloter Blant de allerede 108 utdannede språkpilotene blir flere brukt som foredragsholdere og fagkonsulenter for andre kampanjetiltak. Dette er spesielt relevant i aktiviteter og arrangementer som henvender seg direkte til lærere, for på den måten å spre viten om god undervisningspraksis, så vel som prosjektet Nordiske Sprogpiloter. Eksempler på kampanjestøttede arrangementer der språkpiloter har holdt foredrag er Foreningene Nordens workshops i Stockholm, Göteborg, Malmö og Happaranda, den svenske ambassadens konferanse i København, de nordiske ambassadenes konferanse i Reykjavík, de nordiske kulturhus og informasjonskontorer i Göteborg, Helsingfors, Reykjavík, Akureyri og Oslos konferanser, Svenska.nu s arrangementer f.eks. i Lappland og mange flere. En utdannet språkpilot har dessuten skrevet en artikkel om nabospråksundervisning til Nettverket for språknemndene i Nordens årbok Sprog i Norden Prosjektleder for Nordiske Sprogpiloter er av kampanjeledelsen invitert til å skrive en artikkel om pilotene og det nordiske perspektiv i fagene dansk, norsk og svensk i Norden og det er utarbeidet en oversettelses og publiseringsplan for den når den kommer. Disse artiklene vil bli lagt ut på nettet i forbindelse med åpningen av en ny publiseringsportal for flere nordiske språkfaglige skriftserier i Prosjektleder for språkpilotene er medlem i Sprogkampagnerådet og to utdannede språkpiloter fra henholdsvis Svenska nu- og Rap-it upprosjektene har holdt presentasjoner for Sprogkampagnerådet. Se også og Facebook-siden Sprogpiloter. Nordisk projektbank/tekstkompetence i Norden Nordisk projektbank/tekstkompetence i Norden er et prosjekt som (delvis) er initiert av Rådgivningsgruppen Nordisk Skolesamarbejde (NSS). I prosjektbanken ønsker man å registrere små og store språk-, lese- og skriveprosjekter med et formidlingsaspekt fra hele Norden. Målet er å få en gratis database til inspirasjon for nordiske lærere. Kampanjeledelsen har invitert prosjektlederen til å skrive en artikkel som redegjør for prosjektbanken og denne er allerede oversatt og publisert i lærertidsskrifter i Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt i Nettverket for språknemndene i Nordens årbok Sprog i Norden Utfordringen for prosjektbanken er ikke kun å spre informasjon om databasen, men også å få lærere til å ta seg tid til å gå inn og registrere pro- Side 9 af 21

10 sjektet sitt. I forbindelse med konferansen Tekstkompetence i Norden i 2010 ble det derfor utlovet friplasser til de første som registrerte sine prosjekter. Kampanjeledelsen har dessuten orientert om prosjektet Nordisk Projektbank via Nordspråk- og Sprogpiloter-nettverkene. Prosjektleder har holdt en presentasjon for og er medlem i Sprogkampagnerådet. Se også Digitale undervisningsmidler via itunes U Det er en målsetning at universitetene bidrar til å styrke de nordiske språkene i konkurransen med engelsk på formidlingssiden. I forbindelse med det parallellspråklige arbeidet har flere universiteter opprettet et nettverk for parallellspråksutredning, se Fra kampanjens side ønsker man å sette fokus på muligheten for studenter til å høre en forelesning om et interessant emne på et annet nordisk språk de kjenner. Tanken er at dette som tilleggsverdi til det rent faglige vil styrke deres språkkompetanser og ikke minst opplevelsen av Norden som et stort forskningssamfunn, og dermed på sikt kunne bidra til økt studentmobilitet i Norden. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vil som en del av kampanjen arrangere et seminar om universitetets meget positive erfaringer med å finne frem til gode formidlere og legge undervisningsmateriale gratis ut via itunes U for en rekke nordiske universiteter. Seminaret arrangeres høsten Universitetenes rektorsamarbeid har hatt en representant i Sprogkampagnerådet. Se også Andre tiltag under Sprogkampagnen I tillegg vil det i forbindelse med kampanjen: Ytes støtte til nasjonale og regionale tiltak, særlig for områder som ikke har fått midler til nasjonale tiltak: Færøyene, Grønland og samene. Et av tiltakene under Sprogkampagnen er en konkurranse om å utvikle forslag til produkter av høy kvalitet på kultur- eller utdannelsesområdet. Det er Nordisk Samarbeidskomité (NSK) som har stilt DKK til rådighed til premiering av de beste konkurransebidrag til språkverktøy for og med barn og unge. Produktene kunne for eksempel være undervisningsmaterialer, kursforløp, film, teaterforestillinger og medieproduksjoner. Se også s bidrag til Sprogkampagnen er knyttet til Nordisk Råds journaliststipender, siden språkforståelse i Norden er et prioritert tema ved fordelingen av journaliststipendene i Se også Arrangeres en serie minikurs i samarbeid med Nordisk Kulturfond, de nordiske husene/instituttene, Norden i Fokus, de nordiske informasjonskontorene om støttemuligheter for mobilitet (studiereiser, klasseturer osv.) og hvordan språkundervisning på en morsom måte kan bidra til å bygge nordisk identitet og kommunika- Side 10 af 21

11 sjonskompetanser. Målet er at lærere og andre som arbeider med barn og unge skal få informasjon om hvilke muligheter som finnes til å levendegjøre Norden-undervisningen. Arrangementene ligger i siste halvår av 2011 og er spredt over hele Norden. Foreløpig har følgende huse/institutter og informasjonskontorer sagt ja til å medvirke i minikurs (i alfabetisk orden): Foreningen Norden i Oslo, Nordens hus i Reykjavík, Nordens institut i Finland (Nifin), Nordens hus på Færøyene, Nordens institut på Åland, Nordisk Informationskontor i Akyreyri, Nordisk Informationskontor i Göteborg, Nordisk Informationskontor i Jyväskylä, Nordisk Informationskontor i Sydnorge, Nordisk Informationskontor i Sønderjylland, Nordisk Informationskontoret i Vasa, Språkrådet i Oslo. Arrangeres workshops om språkundervisning med et nordisk perspektiv, der språkpiloter bidrar til oppleggene. Arrangør er Foreningen Norden Sverige og Skolverket, og arrangementene ligger i Stockholm, Malmö, Göteborg og Haparanda. Arrangementene er åpne for andre nordiske lærere og markedsføres spesielt via Foreningene Norden nasjonalt i Skandinavia. Se også Arrangeres flere konferanser som også kan inkludere workshops for lærere eller de som arbeider med undervisningsspørsmål i Oslo, Stockholm, Helsingfors, Reykjavík, Tórshavn og København. Arrangeres en konkurranse for nordiske lærerstudenter om den beste oppgave om nabospråk. Prisen er på DKK. Prosjektleder for Nordiske Sprogpiloter er juryformann. I juryen sitter dessuten leder for Nordisk Sprogkoordination, som har lang undervisningserfaring fra språkkurs for lærerstudenter, og en utdannet svensk språkpilot. Premien vil overrekkes under kampanjekonferansen 30. november 2011 Hvorfor er dansk så svært?. Utarbeides undervisningsmaterialer som kombinerer musikkspråk- og tekstundervisning og som er en oppfølging til Foreningene Nordens Forbunds rap-konkurranse Rap it up. Se også og Facebook-siden Rap it up. Undervisningsmaterialet utarbeides av Norden i Bio-avdelingen ved Foreningene Nordens Forbund og publiseres i løpet av høsten samtidig med at vinneren kåres. DR har også en hiphop/rapnettside til bruk i språk- og musikkundervisning De to prosjektgruppene samarbeider ikke direkte, men vil lenke til hverandres prosjektnettsteder. Opprettes en Facebook-side (Falske venner/falska vänner) med konkurranser, quizer og aktiviteter for unge. Tilknyttet Facebooksiden vil det være danske, finske, norske og svenske ambassadørklasser som har i oppgave å poste morsomme og interessante nordiske nyheter, videoer, ordleker osv. Det er en aldersgrense på 13 år for å ha en profil på Facebook, og en del lærere har rapportert at de har hatt suksess ved å la elevene benytte nye, sosiale medier som Facebook, chat eller blogg i språkundervisningen, selv Side 11 af 21

12 om det kan være vanskelig å integrere en hyggekommunikasjonskanal inn i en undervisningsramme. Det lages egne quizer til arrangementerne Tør-du?-konferansen og Nordisk Klimadag. Opprettes en undervisningsnettside. Herunder ytes støtte til Nordisk Barneordbok på nettet, som ligger under Netværket for Sprognævnene i Norden. Arrangere minikampanje i samarbeid med flyselskapet Norwegian der unge nordboere ved å legge bilder av nordiske destinasjoner inn i Norwegians nanotrip-filmmaker kan bidra til nye og positive Norden-bilder. Disse kan man dele via sin egen Facebook-profil. SAS hadde også via sin Facebook-side en nordisk kampanje 21. september, der de ba de reisende om å dele sine ultimate opplevelser i de nordiske hovedstedene, se Sprogkampagnens nationale tiltag De nasjonale tiltak er en del av de nasjonale oppfølginger av arbeidsspørsmål 1 i den nordiske språkdeklarasjonen, som er språkforståelse og språkkunnskap. Danmark Undervisningsministeriet har bedt Dansk Sprognævn, som også er vertsorganisasjon for Nordisk Sprogkoordination, om å ivareta de nasjonale tiltak i Danmark. Ministeriet ønsket seg en oppfølging av det danske formannskapets konference Nordiske sprog sprog i Norden i 2010 i form av en fagkonferanse for lærere og andre som beskjeftiger seg med undervisning, der temaet er hva det er som gjør dansk så vanskelig for andre nordboere. Forskningsundersøkelsen Internordisk språkforståelse i en globalisert tid (se Håller språket ihop Norden? fra 2005) viser at det er særlig dansk talespråk som volder andre nordboere forståelsesbesvær. Konferansen vil se på hva det konkret er ved dansk uttale som gjør den spesielt utfordrende for nordboere, enten de lærer dansk som fremmedspråk eller har det som nabospråk. Dernest vil konferansen dreie seg om hvordan man kan gjøre språkundervisningen enda bedre med nye undervisningsmetoder og materialer som tar hensyn til de unges krav til bruk av film og nye medier. Konferansen vil i tillegg til plenumsforedrag ved f.eks. det danske medlem av Ekspertgruppen Nordens Sprogråd og direktør i Dansk Sprognævn også ha mindre cafépresentasjoner og workshops der utfordringer og eksempler på god praksis presenteres, også med spesielt inviterte opplegg fra Færøyene og Grønland. Det er reservert midler til reisestipender for færøyske og grønlandske deltagere. Se også og Språkkampanjen har vært omtalt i danske medier. Finland Det finske Undervisnings- og kulturministeriet har pekt på prosjektet Svenska nu som prosjektleder for kampanjeaktiviteter under de nasjonale tiltak. Svenska nu har i flere år formidlet svensk ungdomskultur og møter med det svenske språket til finske unge. Målet er at finske unge skal få interesse for det svenske gjennom positive forbilder og moderne undervisning. Svenska nu ligger som en del av programaktiviteten på Hanaholmen, en av De nordiske Perler. Side 12 af 21

13 Under kampanjen har Svenska nu arrangert Fokus på Norden-aktiviteter som en del av etterutdannelsen for svensklærere. Områdene i det nordre og østre Finland har blitt prioritert fordi de i mindre grad kommer i kontakt med det svenske og fordi disse lærerne sjeldnere kan ta seg til konferanser og andre arrangementer i de store byene. I tillegg arrangeres etterutdannelseskurs for svensklærere i det øvrige Finland i samarbeid med fagforbundet Svenskläraren i Finland og andre lokale aktører. Nordisk temadag i skolen er et kampanjetiltak som kombinerer undervisningsmaterialer med Lån en nordbo-konseptet og filmfremvisning. Under kampanjen er det også mulig å låne en annen nordbo enn en svenske. Nordisk temadag i skolen arrangeres i samarbeid med Nifin, som er et av de fem nordiske husene. Også her prioriteres det nordlige og østlige Finland. Nordisk temadag i skolen kommer som et supplement til Lån en nordbo-prosjektet som låner svenske ungdommer ut til finske skoler. Se også I samarbeid med Pohjola-Nordens ungdomsforbund (Pohjola betyr Norden) arrangeres det nordisk informasjonsdag for høyskolestudenter og gymnasiaster om utvekslings-, studie- og jobbmuligheter i Norden. CIMO, Pohjola-Norden og Nifin arrangerer dessuten informasjonsmøter for lærere om utvekslingsmuligheter og finansiering av nordiske samarbeidsprosjekter. Svenska nu har i 2011 arrangert en rap-workshop og henvist til Foreningene Nordens Forbunds Rap it up-konkurranse. Svenska nu er en viktig kommunikasjonskanal for nordiske nyheter i Finland. Prosjektet har presentert sine aktiviteter for Sprogkampagnerådet og i flere kampanjekonferanser og workshops. Prosjektets koordinator er sprogpilotutdannet og fungerer som fagkonsulent for flere andre kampanjetiltak. Se også Det er avsatt nordiske kampanjemidler til en finsk del i prosjektet Nordisk Barneordbok på nettet. Den norske ambassaden i Finland har arrangert en Norge-konkurranse for skoleelever sommeren Språkkampanjen er omtalt i finske og finlandssvenske lærertidsskrifter. Færøyene Det er etter ønske fra Kulturministeriet på Færøyene bevilget nordiske kampanjemidler til å etablere en nordisk temaside (Grannamál) på undervisningsportalen etter inspirasjon fra Skolverkets satsning i Sverige. Færøyene får nye læreplaner for fagene færøysk og dansk høsten Det er lagt vekt på å styrke språkundervisningen ved å tilrettelegge for at lærerne skal kunne finne materiale som hjelper dem å oppfylle læreplanens kompetansemål for et nordisk perspektiv i fagene dansk og færøysk, der danskfaget fokuserer på lese og lytteforståelse i forhold til svensk og norsk (bokmål), mens fokus i færøyskfaget ligger på det språkhistoriske og slektskapet til islandsk og norsk (nynorsk). Det legges dessuten vekt på å gjenbruke resultater fra fellesnordiske prosjekter, som for eksempel Norden i Bio og Norden før og nu. Nye undervisningsforløp lages av språkpiloter og lærere som har stor erfaring i undervisning i nabospråk. Det er avsatt nordiske kampanjemidler til en færøysk del av prosjektet Nordisk Barneordbok på nettet. Det tildeles reisestipender til færøyske lærere og andre som arbeider med danskundervisning for at de skal kunne Side 13 af 21

14 delta i kampanjekonferansen Hvorfor er dansk så svært?, og det holdes et færøysk opplegg under workshop-delen av konferansen. I mars 2011 arrangerte Norrøna Felagið í Føroyum (Foreningen Norden Færøyene) et seminar om det nordiske perspektiv i dansk- og færøyskfaget med innlegg fra Kulturministeriet om de nye læreplanene og fra Nordisk Sprogkoordination om den nordiske språkkampanjen. Arrangementet ble omtalt i færøysk radio. Grønland Etter avtale med Grønlands selvstyre er det satt av nordiske kampanjemidler til et tiltak som ivaretar grønlandske barn og unges særlige behov i møtet med dansk og eventuelt også norsk og svensk. Oppgaven løses av Inerisaavik (Institut for Uddannelsesvidenskab under Grønlands universitet Ilisimatusarfik). Det er avsatt nordiske kampanjemidler for å få en grønlandsk del inn i prosjektet Nordisk Barneordbok på nettet. Det tildeles reisestipender til grønlandske lærere og andre som arbeider med danskundervisning for at de skal kunne delta i kampanjekonferansen Hvorfor er dansk så svært?. Kalaallit Nunaata Radioa (Grønlands radio) har både i 2010 og 2011 bragt nyheter om det nordiske språksamarbeidet. Island Island besluttet å utlyse midlene og delte dem mellom seks ulike prosjekter. Prosjektlederne er blitt oppfordret til å legge sitt prosjekt inn i Nordisk Projektbank. PAXEL er et samnordisk prosjekt som skal resultere i et nettsted med små språkspill og oppgaver om språkene dansk, norsk og svensk laget for eldre førskolebarn og de yngste barna i grunnskolen. Prosjektet har i tillegg fått midler fra Nordplus Sprog- og kulturprogrammet i Nettsiden publiseres våren Se også Mange understreker viktigheten av det personlige møtet når det gjelder å vekke interessen for andre språk enn engelsk, som jo også for mange er et rent redskapsfag. Men ikke alle har mulighet til å reise på besøk til en vennskapsklasse. Via nettstedet vil man forsøke å styrke kontakt mellom unge nordboere, blant annet gjennom felles arbeidsoppgaver som skal løses online. Oppgavene skal basere seg på lydog billedmateriale som elevene produserer, og som kan publiseres som en serie på nettsiden. Via Tungumálatorg skal også de eldre elevene i grunnskolen enten kunne komme i kontakt med hverandre via SMS/GSM eller i lukkede prosjektgrupper på Språktorget (der man bruker Moodle, Ning, ETwinning eller andre kommunikasjonsmåter tilpasset elevgruppen). Foreningen Norden Island arrangerer språkkurs for yngre barn som har bodd i Danmark, Norge eller Sverige, eller som av en annen grunn behersker et av disse språkene. Elevene skal ikke enda ha begynt å lære dansk, norsk eller svensk i skolen. Se også ISLEX er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal resultere i en islandskdansk, islandsk-norsk og islandsk-svensk ordbok. Samarbeidspartnerne er Stofnun Árna Magnússonar under Islands Universitet, Det Danske Sprogog Litteraturselskab, Universitetet i Bergen, og Göteborgs universitet. Side 14 af 21

15 Kampanjen støtter utviklingen av materiale rettet mot unge brukere, som kan gi dem en morsom og instruktiv introduksjon til ISLEX. ISLEX lanseres på Island den 16. november på Islands språkdag. Se også Islands Universitet, Forskningsinstitutt for utdanning og undervisning av fremmede språk vil som en del av kampanjen gjøre en undersøkelse av hvor stort ordforråd elever i 9. klasse og 2.-års gymnasiaster har i dansk. Denne undersøkelsen kommer i tillegg til et prosjekt om lesekompetanse i danskundervisningen i Island, som gjennomføres av Islands universitet, Den pædagogiske universitetsskole. Dette prosjektet er støttet av Nordplus Sprog- og kulturprogrammet. Den islandske undervisningsminister åpnet en konferanse om det nordiske språkfelleskapet arrangert av de nordiske ambassadene i april Arrangementet ble holdt for lærere og andre språkinteresserte i Nordens Hus i Reykjavík. Både Nordisk Sprogkoordination, Skolverket i Sverige og de ansvarlige for undervisningen i henholdsvis dansk, norsk og svensk på Island holdt opplegg, i tillegg til at det ble utdelt materiale om svenskundervisningen i Finland til deltagerne. Norge I Norge har Kunnskapsdepartementet foretatt en undersøkelse blant et representativt utvalg skoleeiere, skoleledere og lærere for å kartlegge hvordan arbeidet med nabospråkforståelse blir fulgt opp i undervisningen i henhold til læreplanene. Resultatet viser at arbeid med nabospråk i liten grad prioriteres. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å inkludere lesing av danske og svenske tekster i arbeidet med leseopplæring og Kunnskapsdepartementet har valgt å støtte fire prosjekter. Se også I forlengelsen av dette får Foreningen Norden Norge i 2011 kampanjemidler til å utvide sin kampanje Bruk skandinavisk! med flere nordiske forfatterturneer, der de kan tilby skoleklasser på og 10. årstrinn besøk av en nordisk skandinaviskspråklig forfatter. Til besøket er det dessuten utarbeidet et undervisningsopplegg tilpasset målene i læreplanen. Tilbudet kan dessuten bidra til å informere om Foreningen Nordens øvrige skoletilbud. Se også og og Facebook-sidene Bruk skandinavisk og Foreningen Norden. Som en del av språkkampanjen utvider Foreningen!les leselystprosjektene txt ( klasse) og rein tekst (gymnasiet) til også å omfatte språkene dansk og svensk. Det utarbeides materiale og veiledninger til lærerne, tekstutdrag på svensk og dansk i pocketbøker som deles ut til elevene. Gjennom lydbokutgaven av samme bok ønsker man å styrke lytteforståelsen av dansk og svensk blant unge nordmenn. Tekstene tilgjengeliggjøres for redaktørene for Nordisk Barneordbok, så de kan være en del av grunnlaget for ordutvalget. Se også Språkrådet i Norge deltar i to prosjekter under den nordiske språkkampanjen. Det ene er prosjektet Nordisk Barneordbok, som også støttes av andre kampanjemidler, Nordplus Sprog- og kulturprogrammet, Nordisk Kulturfond og Språkrådet i Norge og Sverige. Det andre prosjektet er kurs i nabospråksundervisning for lærere i ungdomsskolen, som arrangeres i samarbeid med Utdanningsforbundet, Foreningen Norden og Nordiske Sprogpiloter. Kurset tar utgangspunkt i læreplanens kompetansemål og Side 15 af 21

16 støtter opp om Foreningen!Les sine skoleprosjekter, Foreningen Nordens forfatterturné og Sprogpilotenes tilbud. Språkkampanjen har vært omtalt i norske medier. Samerne Det har ikke vært satt av midler til nasjonale tiltak øremerket samerne. Det er imidlertid avsatt nordiske kampanjemidler for å få en samisk del inn i prosjektet Nordisk Barneordbok på nettet. Sverige I Sverige har Utbildningsdepartementet bedt Skolverket ivareta oppdraget med den nordiske språkkampanjen. Skolverket har prioritert å innsamle, presentere og kvalitetskontrollere nettressurser som kan være en inspirasjon for svenske lærere som skal undervise i og om nabospråkene dansk og norsk etter kunnskapsmålene i den nye læreplanen som trådte i kraft høsten I tillegg arrangerer Skolverket i samarbeid med Foreningen Norden Sverige høsten 2011 filmkonkurransen Snacka går ju som retter seg mot svenske skoleelever. Førsteprisen er på SEK. Skolverket og den svenske ambassaden i Danmark arrangerte i 2010 en konferanse med workshop for lærere i København, der de fraktet svenske lærere til Danmark og lot dem arbeide med oppgaver utarbeidet av en dansk språkpilot. Skolverket og Foreningen Norden Sverige arrangerer dessuten en workshop-serie for lærere. Serien støttes i tillegg av nordiske kampanjemidler og av den danske og norske ambassaden, det norske og svenske Språkrådet, Norden i Fokus, Nordplus Sprog- og kulturprogrammet, Nordisk Kulturfond og bilaterale fond. Skolverkets nordiska språk-nettside er dessuten en viktig kommunikasjonskanal for kampanjenyheter og andre Norden-nyheter i Sverige. Nettsiden hoster dessuten de frikjøpte Norden i Bio-filmene i samarbeid med Foreningene Nordens Forbund. Prosjektledelsen hos Skolverket har presentert sitt arbeid for Sprogkampagnerådet og ved flere konferanser og workshops. Prosjektlederen er medlem i Sprogkampagnerådet. Se også og Språkkampanjen har vært omtalt i svenske medier. Norden i et nøtteskall Resultater hidtil Den utadrettede virksomheten i Nordisk Sprogkoordination omfatter flere elektroniske ressurser. Til nettsiden hører et nyhetsbrev og en kalender over nordiske arrangementer det kan abonneres på. I tillegg utsendes en halvårlig internrapport på e-post. Nettsiden fungerer som en informasjonsbrosjyre om Sprogkampanjen på nettet. Sprogkampagnerådets medlemmer har dessuten hatt sin egen informasjonskanal i den adgangsbegrensede bloggen blog.nordisksprogkampagne.org. Spesielt i forbindelse med etableringen av Nordisk Sprogkoordination og lanseringen av den nordiske språkkampanjen har det vært stor interesse fra media i hele Norden. Det varierer fra land til land hvorvidt det dreier seg om radioprogrammer, aviser eller fagtidsskrifter, og hvorvidt intervjuobjektet er Nordisk Sprogkoordination eller en stedfortreder. I 2011 har Side 16 af 21

17 mediestrategien vært å skape oppmerksomhet omkring de enkelte kampanjetiltak, da det er disse som har hatt størst nyhetsverdi. Nordisk Sprogkoordination er hovedredaktør for årboken Sprog i Norden etter oppdrag fra Netværket for Sprognævnene i Norden. I tillegg distribuerer koordinasjonen konferanserapporter i klarspråk og språkteknologi på vegne av nettverket. Da færre og færre etterspør en papirutgave, og studenter typisk foretrekker å lese korte artikler på nett eller i e- bokformat, vil i løpet av opprettes en elektronisk publiseringsportal. Relevante skriftserier om språkpolitikk, språkrøkt og leksikografi vil heretter kunne publiseres til nett, epub og PDF på grunnlag av samme xml-fil. I tillegg til å spare trykkeutgifter til bøker produsert for lager er løsningen også miljøvennlig da den hverken krever papir eller transport, i tillegg til at man sikrer maksimal tilgjengelighet for brukere. Netværket for Sprognævnene i Nordens publiseringsportal er støttet av Nordplus Sprog- og Kulturprogrammet. Både i regi av Nordisk Sprogkoordination og den nordiske språkkampanjen har det i perioden blitt arrangert en lang rekke konferanser, seminarer og workshops som enten har vært åpne for tilmelding fra interesserte, eller har vært arrangert for en krets inviterte spesialister med et konkret resultat for øye. Et av de største arrangementene i året, er Netværket for Sprognævnene i Norden som hvert år arrangerer sitt sprogmøde i tilknytning til sitt administrative nettverksmøte. Møtet i Finland i 2009 handlet om språknormering og tegnspråk, møtet på Færøyene i 2010 handlet om språkundervisning med et nordisk perspektiv, der også språkkampanjens faglige innhold ble presentert, og møtet på Grønland i 2011 handlet om språk: Morsmål, annetspråk, nabospråk og fremmedspråk. Konferansen ble åpnet ved kulturministeren, og talen er lagt ut på nettet: milie_kultur_kirke_ligestilling/nyhedsforside/nyheder_fra_dep_fam/2011/08 /mimis_tale_nordisk_sprognaevn_ilulissat.aspx Språkmøtet i Grønland var i tillegg til nettverkets egne prosjektmidler støttet av Nordplus Sprog- og Kulturprogrammet og Nordens Institutt i Grønland. Under foredragsrekken om grønlandske forhold var også studentene ved Socialpædagogisk Seminarium i Ilulissat til stede (forelesningsspråket var dansk) som en del av språkkampanjens målsetning. I forbindelse med språkmøtene i 2010 og 2011 har også språklovene i Island, Grønland og Sverige blitt presentert. Der Nordisk Sprogkoordination ikke direkte er en del av aktiviteten, men der det bedømmes at det er viktig at koordinasjonen er orientert om virksomheten og eventuelle forskningsresultater, inviteres Nordisk Sprogkoordination med som observatør til beslutningsmøter, f.eks. til forskningsnettverket for parallellspråklighet ved nordiske universiteter og forskningsnettverket for Nordiske sprog og sprogforståelse i de nye kommunikasjonskanaler, se henholdsvis og blog.nossink.org. Parallelspråknettverket er av spesiell interesse fordi det angår arbeidsspørsmål 2 i språkdeklarasjonen, som er parallellspråklighet. Nordisk Sprogkoordination har i 2011 fått en ekstra bevilgning på DKK til å styrke nettverkene i og mellom språkkursene og språknemndene. Det vil arrangeres et arbeidsseminar og etableres en adgangsbegrenset blog etter mønster av Sprogkampagnerådets. Det sikrer at alle får tilgang til de samme saksarkiver. I en blog av denne typen kan man dessuten kommentere direkte til nyheter, man kan ha en felles intern kalender Side 17 af 21

18 og man kan styrke fellesskapsfølelsen ved å legge inn bilder fra kursaktiviteter og prosjekter. Nordisk Sprogkoordination holder kontakt med administrator for Nordplus Sprog- og Kulturprogrammet og Nordisk Kulturfond med tanke på å gjensidig kunne peke på eksempler på god praksis og viderebringe informasjon om og erfaringer derfra til andre, f.eks. nye prosjektsøkere. Arrangørene er kommet frem til en av foredragsholderne ved Tør du?- konferansen på denne måten. Netværket for Sprognævnene i Norden Netværket for Sprognævnene har i perioden iverksatt følgende prosjekter: Nordsvar.org Sprognævnene har koordinert svarbasene sine så de på sikt kan få en felles base der de kan orientere seg i hverandres svar på spørsmål om f.eks. språknormering, språkplanlegging, rettskrivning, anglisismer, slang, banneord. Prosjektet kan i løpet av 2011 åpnes for publikum, som kan lese de ferdigredigerte svarene vedrørende språkpolitikk og språkrøkt i Norden på mens ansatte også kan lese upubliserte svar. (Domenenavnet er bestilt, men nettstedet er ikke åpnet for publikum enda). Sprognævnene avsetter selv arbeidstid til å bearbeide og legge inn svar, men den tekniske løsningen er felles for alle. Arbeidsgruppen for språkteknologi i Norden (ASTIN) er styregruppe for prosjektet. Nordisk Sprogbarometer Målet for Språkbarometerprosjektet er å komme frem til felles målingspunkter som man siden kan be de nasjonale statistikkbyråer om å følge opp i forbindelse med de nasjonale språkstatusredegjørelser. Det samarbeides med europeiske språkbarometerprosjekter i regi av European Federation of National Institutions for Language (EFNIL), META-NET (Multilingual Europe Technology Alliance) og British Council, som alle tre utarbeider språkstatusrapporter. Språkrådet i Norge arrangerte i 2010 et seminar med inviterte nordiske språkrådsdeltagere og statistikere og i arbeides det videre med barometerprosjektet. Nordisk børneordbog på nettet Prosjektet Nordisk børneordbog på nettet er det prosjektet under Netværket for Sprognævnene i Norden som tydeligst svarer på s politiske satsningsområde for inneværende periode: Barn og unges språkforståelse og språklæring. Prosjektet er også nettverkets kampanjetiltak under språkkampanjen. Resultatet skal være en nettordbok for barn i alderen +/-12 år. Nettordboken kommer i første omgang til å inneholde danske, norske og svenske ord og fraser, men vil i løpet av 2012 også gjøre det mulig å søke i ordboken via finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk og samisk. Ordboken skal kunne brukes til å trene både lese- og lytteforståelse, da ord og ordforklaringer også finnes som lydfiler. Prosjektet har fått midler fra Nordplus Sprog- og kulturprogrammet, Nordisk Kulturfond, Språkrådet i Sverige, Språkrådet i Norge, språkkampanjen (nordiske midler og nasjonale midler fra Norge) og fra Netværket for Sprognævnene i Norden. Det forutsettes et samarbeid med prosjektet Nordisk Nettparlør (Finland) og Foreningen!Les (Norge). Side 18 af 21

19 Nettordboken skal være en gratis tjeneste og ligge på nettadressen: (Domenenavnet er bestilt, men nettstedet er ikke åpnet for publikum enda). Del en ferdigstilles i 2011 og del to påbegynnes i ASTIN (Arbeidsgruppen for språkteknologi i Norden) ASTIN er nettverkets arbeidsgruppe for språkteknologi i Norden sett i et språkpolitisk perspektiv og i et språkrøktsperspektiv. Språkteknologi er et særlig viktig spørsmål for språk som grønlandsk og samisk. ASTIN arrangerer workshop i tilknytning til språkteknologikonferanser, eller arrangerer selv konferanser. ASTIN har som eneste gruppe i Netværket for Sprognævnene i Norden en fast bevilgning til sine aktiviteter. ASTIN har i 2011 utgitt en rapport fra 2010-konferansen om økt tilgjengelighet på nettet, som kan leses på: tillgaenglighet-rapport-fraan-ett-nordiskt-seminarium-linkoeping oktober-2010 NoSSinK (Nordisk sprogforståelse og sprog i nye kommunikationsformer) Dansk Sprognævn har etablert et forskningsnettverk med partnere fra universitetene i Göteborg, Oslo, Bergen og Trondheim. Forskningsnettverket har fått støtte til en serie arbeidsseminarer fra Nordplus Sprog- og Kulturprogrammet for perioden Forskningsnettverket vil samle og tilgjengeliggjøre eksisterende viten på området språkendring og språklig fornyelse i nye kommunikasjonsformer i Norden. Informasjon om nettverkets arbeid vil være tilgjengelig på Nordisk Sprogkoordinations hjemmeside. For språknemndenes arbeidsgruppe og selve forskningsnettverket vil det bli opprettet en blogg med adgangsbegrensning blog.nossink.org. Nordisk Sprogkoordination er representert med observatørstatus i forskningsnettverkets møter. Klarspråk Språknemndene arrangerer klarspråkskonferanser for offentlige myndigheter og andre som arbeider med eller forsker på myndighetenes språk i kontakt med borgerne. I 2011 arrangeres en nordisk konferanse om juridisk språk ved Árni Magnússon-instituttet, Islands universitet med over 100 deltagere. Konferansen støttes i tillegg til nettverksmidler med midler fra Nordplus Sprog- og Kulturprogrammet. Det er tildelt friplasser til alle språkrådene for å sikre deltagelse fra hele Norden, inklusive samene. Tildelingen av friplasser har skjedd i samråd med Nordisk Sprogkoordination. Informasjon om klarspråkskonferansen er her: Arbeidsgruppen for klarspråk har avholdt et planleggingsmøte i forbindelse med Det nordiske språkmøtet på Færøyene i 2009 og vil i tilknytning til Det nordiske språkmøtet 2012 arrangere et planleggingsseminar for å utrede behovet for forsking på hvilke klarspråksinitiativer som fungerer i praksis. Dette er den største arbeidsgruppen i Netværket for Sprognævnene i Norden, med aktive medlemmer frå alle nordiske språkråd og -nemnder. Klarspråksarbeidet er del av oppfølgingen av arbeidsspørsmål 4 i språkdeklarasjonen, som er Norden som språklig foregangsregion. Side 19 af 21

20 Tegnspråk Språkrådene i Finland, Norge og Sverige har tegnspråk som sitt relativt nye ansvarsområde, og språkrådene i Grønland og Island har fått utpekt nordiske tegnspråkskontakter i andre nasjonale organisasjoner. Det er ikke tidligere etablert et nordisk nettverk for tegnspråk. Netværket for Sprognævnene i Norden har derfor avsatt midler til et arbeidsseminar for 1-2 medarbeidere som arbeider med tegnspråk fra hvert land i 2012 med henblikk på å etablere et nytt språknettverk. På grunn av historisk slektskap mellom tegnspråkene, er det tilstrekkelig med en svenskspråklig og en danskspråklig tolk. Dette er en del av oppfølgingen av arbeidsspørsmål 3 i språkdeklarasjonen, som er mangespråklighet og flerspråklighet. Sprogpiloterne Sprogpiloterne er et etterutdannelseskonsept for språklærere i grunnskolen i Norden som ønsker å vite mer om språklæring i et nabospråksperspektiv og hvordan dette kan bidra til et nytt perspektiv på og til en bedre språkundervisning. Sprogpiloterne er et samarbeidsprosjekt mellom, Nordisk Kulturfond og De nordiske Perler (Hanaholmen kulturcentrum i Finland, Lysebu og Voksenåsen i Norge samt Schæffergården i Danmark). Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid er forvaltningsorgan for Sprogpiloterne. Siden prosjektets oppstart i 2007 er det utdannet 108 språkpiloter fra alle de nordiske landene unntatt Grønland. Språkpilotene planlegger å utvide virksomheten til også å omfatte gymnasielærere. Se og Facebook-siden Sprogpiloter. Program for Sprogkurser Program for Sprogkurser består av Nordkurs, Nordspråk og De nordiske Perler. Nordisk Sprogkoordination holder regelmessig kontakt med de enkelte språkkurs og deltar i deres årsmøter. De ulike språkkursene har i tillegg vært samlet en gang i 2009 og på ny i Program for Sprogkurser har særlig stor betydning når det gjelder å styrke mobilitet blant studenter. Spesielt vigtig bliver kursene når stadig flere læresteder nedlegger sine nordiske lektorater. Nordkurs er universitetenes sommerkurs i språk, litteratur og kultur for nordiske studenter. Nordkurs tilbyr kurs i alle de nordiske språk. Kursene har eksistert i over 40 år, og det arrangeres omkring 11 kurs for ca. 300 studenter hvert år. Kursene gir inntil 10 ECTS og kan i de fleste tilfeller inngå som en del av studiet hjemme. Universitetenes nye finansieringsmodell med krav om dekning av administrasjonskostnader og deres uavhengighet med hensyn til å godkjenne hverandres kurser, er en utfordring for Nordkurs. Se også Nordspråk er et nettverk for lærere som underviser i nordiske språk som morsmål eller fremmedspråk, med nasjonale kontaktpersoner, gjerne tilknyttet lærerforeninger eller andre lærerressurser. Nordspråk arrangerer nordiske konferanser og seminarer, og har et samarbeid med De nordiske Perler og med Sprogpiloterne gjennom en felles prosjektleder. Temaene for kursene er ungdomsspråk, språk- og litteraturdidaktikk, ny nordisk kultur osv. Se også og Facebook-siden Nordspråk. Side 20 af 21