Møteinnkalling. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom 700, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom 700, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Saken om I UNG vil bli lagt fram på Utdanningsutvalet sitt møte i mars. Det blir fortsatt arbeidt med å utarbeide ein kravspesifikasjon.

2 Saksnr Innhald Uoff UD 1/18 Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 UD 2/18 Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret 2020/2021 UD 3/18 Skolevalet 2017 UD 4/18 Budsjettendring februar UD 5/18 Orienteringssak - Aktivitet - Karriere Møre og Romsdal UD 6/18 Orientering om skolesatsinga for barn og unge busett i barrneverninstitusjon i Møre og Romsdal UD 7/18 Psykisk helse - orientering RS 1/18 Møteplan for utdanningsutvalet 2018 RS 2/18 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet RS 3/18 Innhenting av halvårsvurdering frå ungdomsskolane januar 2018 RS 4/18 Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 1/18 Regional- og næringsutvalet UD 1/18 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen skal følgjast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Desse skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett for regionalt forvalta statlege verkemidlar. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Skal planen vere eit verktøy for regional utvikling må den kople saman ulike sektorar, forvaltingsnivå, virkemiddel og aktørar. Utdanningsavdelinga og regional- og næringsavdelinga samarbeider For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping eitt felles innsatsområde og handlingsprogram. Endringar skjer raskt både i offentleg og privat sektor. Utdanningssektoren må difor vere tett på arbeidslivet og aktørane der. Assisterande fylkesutdanningssjef er med i Partnerskap for kompetanse og verdiskaping. I 2017 har Møreforsking, på oppdrag frå fylkeskommunen, kartlagt kompetansebehov i næringslivet og sett på korleis vi betre kan legge til rette for samhandling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonane på vgs og høgare nivå. Dette arbeidet vert følgt opp i I utviklinga av studietilbod på Fagskolen i Kristiansund har regional- og næringsavdelinga deltatt med kompetanse og finansiert fleire delprosjekt. I tett samarbeid med næringslivet i 2017 vart kjemi og prosess-studiet på Fagskolen starta opp. I 2018 skal vi greie ut nye tilbod innanfor dei to områda digital kompetanse og havromsteknologi.

4 Ungt Entreprenørskap (UE) er eit viktig verktøy for å gje elevar kunnskap om næringslivet i fylket og om korleis ein kan etablere eigne verksemder. Aktivitetane i UE er omfattande og aukande, og også her samarbeider avdelingane tett. Viktige strategiar og planer som ligg til grunn for handlingsprogrammet Det er fleire viktige strategiar og planer som ligg til grunn ved utarbeiding av Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping. Internasjonal strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Regional plan for vassforvaltning i vassregion Møre og Romsdal Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Regional- og næringsavdelinga og utdanningsavdelinga har hatt prosessar med ulike avdelingar i fylkeskommunen og eksterne partar i prosessen med å prioritere tiltak for I oppfølging av Forskings- og innovasjonsstrategien for næringsliv, arrangerte fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet hausten 2017 dialogmøte i Ålesund, Rauma, Volda og Kristiansund. På desse fire dialogmøta deltok om lag 110 personar frå bedrifter, kommunar, høgskulane og innovasjonsmiljø, for å diskutere utfordringane for næringslivet og oppfølging av FoI-strategien. Innspela frå desse møta er viktig grunnlag for prioriteringane i Om Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Innsatsområde kompetanse og verdiskaping har seks hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane For kvart hovudmål er det 3-4 prioriterte område med tilhøyrande tiltak. Handlingsprogrammet prioriterer dei største utviklingstiltaka for Dette synleggjer kva som er viktigast for å nå måla i fylkesplanen. Andre, meir avgrensa tiltak er tatt med i fagavdelingane sine verksemdsplanar. Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 er eit omfattande dokument. Fylkeskommunen vil fram mot endeleg godkjenning i fylkesutvalet 26. februar, arbeide med korleis vi kan kommunisere innhaldet på ein oversikteleg og lett forståeleg måte. Det vert ingen endringar i sjølve innhaldet i handlingsprogrammet.

5 Handlingsprogrammet har tidlegare omfatta tiltak der virkemiddelaktørar utanfor fylkeskommunen har hatt hovudansvar. For 2018 har vi inngått eigen samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet. Derfor har fylkeskommunen ansvar for alle tiltaka i handlingsprogrammet, med unntak av tiltak retta mot landbruksnæringa, mål 6.4, der fylkesmannen si landbruksavdeling har hovudansvaret. For dei tiltaka som blir gjennomført i tett samarbeid med andre organisasjonar, står samarbeidspartane oppført. Bakgrunn for tiltak innan vidaregåande opplæring i handlingsprogrammet Utdanningsavdelinga har lagt vekt på å samordne planverka ved utarbeiding av handlingsprogrammet for at måla og planane heng saman på ein god måte. Spesielt er det viktig å sjå handlingsprogrammet i samanheng med Kvalitetsplanen og Kvalitetsmeldinga. Alle planar for utdanningssektoren set betre gjennomføring som hovudmål. Fortsatt er den viktigaste samfunnsoppgåva å få flest mogleg gjennom med best mogleg resultat. Dette hovudmålet har vore ein raud tråd i arbeidet over fleire år, og vil bli det også i I den samanhengen er arbeidet med å etablere fleire lærlingplassar viktig. I tillegg til dei tiltaka som blei gjennomført i 2017 er det sett inn ytterlegare tiltak. Vi skal i 2018 ha ein heilskapleg gjennomgang av heile formidlingsprosessen for å gjere den så effektiv som mogleg og dermed få fleire elevar ut i lære. Tett oppfølging er eit viktig stikkord for å førebyggje fråfall. Dei ulike nivå og instansane må arbeide godt saman slik at elevane får mest mogleg «saumlause» overgangar og at tiltaka blir koordinerte på ein god måte. Yrkesopplæringsnemnda vil vere med å etablere ei lokal samfunnskontrakt for å få fleire læreplassar og lærebedrifter. I samfunnskontrakten vil det ligge ein konkret handlingsplan som forpliktar alle partar. Dette er ei nyvinning i vårt fylke. I år er også det første heile året vi har formidlingskoordinatorar i eit toårig prosjekt er yrkesfaga sitt år i Noreg, og Møre og Romsdal vil vere med å markere dette på ulike måtar. Vi ønskjer at elevane, og dei vaksne, skal ha ei eit best mogleg grunnlag når dei tek val om utdanning og yrke. Vi har fortsatt utfordringar med det vi kan kalle «jente-» og «gute-fag» i Møre og Romsdal. Det er fortsatt ein sterk samanheng mellom kjønn og val av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Møre og Romsdal får gode tilbakemeldingar frå brukarane på måten vi har organisert Karriere Møre og Romsdal på, dvs karriererettleiing for dei vaksne. God trivsel og motiverande læringsmiljø er med på å halde elevane på skolen. Undersøkingar syner at elevane trivst godt på skolane våre. Dessverre hender det likevel at det førekjem tilfelle av mobbing. I 2018 vil det bli satsa på kompetanseheving av alle tilsette i skolen for å gjere dei betre rusta i kampen mot mobbing. Vi vil også, som eit forsøk, innføre innsatsteam som skal arbeide med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Vi har dei seinaste åra skåra for dårleg på elevmedverknad. Det er viktig at elevmedverknad skal prege skolen sin praksis. Vi vil difor legge ekstra vekt på dette i 2018.

6 Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr våre elevar og lærlingar ei rekke tilbod innan internasjonalisering, kfr rapporten som blei lagt fram i I 2018 vil det bli endå fleire av våre elevar og lærlingar som får delta i ulike prosjekt og program. Ei nyvinning er at vi no utformer ein rammesøknad i utdanningsavdelinga, det gjer at den enkelte skole sparer mykje tid i søknadsprosessen. Vi ser at vi no får med skolar som det er lenge sida har hatt internasjonale tiltak. Fylkeskommunen er også skoleeigar for fagskolane. Det er eit ønske å vidareutvikla fagtilbodet ved fagskolane, slik at dei framleis framstår attraktive for studentane og at dei er relevante for arbeidslivet i Møre og Romsdal. I 2018 går søknad til NOKUT for å få starte opp eit fagtilbod innan Havromsteknologi ved Fagskolen i Kristiansund. Vi vil også starte arbeidet med eit fagtilbod innan digital kompetanse ved same institusjon. Vi vil auke innsatsen på å rekruttere fleire studentar. Det er tett samarbeid mellom utdanningsavdelinga og regional- og næringsavdelinga i dette arbeidet. Vi vil også gjennomføre ein OU-prosess for fagskolesektoren i Møre og Romsdal i Folkehelse er ein integrert del av handlingsprogrammet. Det har dei seinaste åra blitt arbeidt godt med ein rusførebyggande plan for dei vidaregåande skolane. Vi er no i avslutningsfasen i implementeringa av den. Det har også blitt arbeidt godt med innhaldet i skolekantinene, og vi hadde i 2017 fleire møteplassar med temaet sunn kantinemat. Arbeidet vil fortsette i Utdanning er ein arena for integrering både av unge og vaksne innvandrarar. Vi må ha målretta tiltak for denne gruppa, og skape moglegheiter for at den einskilde lukkast med å byggje sin kompetanse. Særskilte prioriteringar for regional- og næringsutvikling Denne delen av saksframlegget omhandlar arbeid og virkemidlar som Regional- og næringsavdelinga har ansvaret for. Ny samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA Fylkeskommunen er pålagt leiaransvaret for utvikling, samordning og oppfølging av regionale mål og strategiar for næringsutvikling i godt samarbeid med virkemiddelaktørane. Fylkeskommunane, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har på nasjonalt nivå gått saman om ein samarbeidsmodell. Avtalen gir rammer for dialogen mellom dei fire aktørane, på nasjonalt og regionalt nivå. Målet er å forsterke arbeidet for ei positiv samfunnsutvikling gjennom sektorovergripande og heilskaplege løysingar der virkemidlane blir sett i samanheng. Samarbeidsmodellen legg opp til at det vert underteikna forpliktande samarbeidsavtalar på regionalt nivå. Formålet er ein sterkare styringsdialog og retning for samfunnsutviklingsarbeidet, basert på regionale forutsetningar og prioriteringar. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i Fylkesplan og FoI-strategiane for næringslivet og kommunal sektor. I samarbeidsavtalen ligg dei felles strategiske prioriteringane for fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. I tillegg dei særskilte forventningane til dei fire ulike partane. Avtalen er lagt ved saka.

7 Økonomiske rammer for utviklingsarbeidet Regional- og næringsavdelinga disponerer fleire økonomiske rammer for å støtte opp om utviklingsprosjekt i Møre og Romsdal: Fylkeskommunalt tiltaksfond. Ramme 59 fylkeskommunen sin økonomiplan. Ramme 60 og 61 i økonomiplanen. Fordelt av fylkestinget til formål som byutviklingsfond, støtte til FoU-miljø og reiseliv. Regionale utviklingsmidlar. Tildelt årleg frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, over Statsbudsjettet. Til disposisjon er også overføringar frå tidlegare år som inkluderer renter, inndratte midlar og ubrukte rammer. I dette saksframlegget fordeler fylkeskommunen dei regionale utviklingsmidlane frå Statsbudsjettet. Handlingsprogrammet for kompetanse og verdiskaping 2018 skildrar fylkeskommunen sin totale bruk av virkemidlar. Stor etterspørsel og stor tildeling av støtte til utviklingsprosjekt i 2017 Behov for, og vilje til omstilling i Møre og Romsdal gir stor etterspurnad etter våre virkemiddel. Fylkeskommunen fordelte i 2017 nær 108,6 mill. kroner, fordelt på 77 mill. kroner frå KMD, 11 mill. kroner frå fylkeskommunalt tiltaksfond og overføringar frå tidlegare år. Vesentleg lågare rammer tildelt i 2018 Fylkeskommunalt tiltaksfond er på 11,1 mill. kroner i 2018, om lag same nivå som i Derimot er tildelinga av regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kraftig redusert for 2018, som denne tabellen viser: Hovudmål Delmål Post Nemning Omstillingsdyktig næringsliv i lokalsamfunn og distrikta. 1.1 Eit verdiskapande næringsliv i område med spreidd busetjing og store avstandar Bedriftsretta låneog tilskotsordningar i distrikta 34,17 32,66 2.Omstillingsdyktige regionar. 1.2 Inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn i område med særlege distriktsutfordringar 2.1 Velfungerande næringsmiljø og tilgang til relevant kompetanse 2.3 Nye arbeidsplassar som er ramma av vesentleg reduksjon i sysselsetjinga Inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljø og tilgang til kompetanse Omstillingsprogram ved akutte endringar i arbeidsmarknaden 26,88 10,07 7,0 7,0 9,0 9,0 Sum 77,05 58,73

8 Virkemiddel under hovudmål 1 skal brukast i distriktskommunar, medan virkemiddel under hovudmål 2 kan gå til tiltak i heile fylket. Fylkeskommunen kan ikkje omdisponere midlar mellom hovudmål ein og to, men ein kan overføre midlar mellom delmåla under same hovudmål. Det er pengar til distriktsutvikling som blir redusert i statsbudsjettet Kuttet i overføringane for 2018 er gjort på hovudmål 1 (sjå tabell), som skal gå til å oppnå omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta. Post som skal gå til bedriftsretta tiltak er redusert med om lag 2 mill. kroner, medan post som skal gå til inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn i distrikta er redusert med heile 16,8 mill. kroner (60 prosent). Det får verknader, mellom anna for påfyll til kommunale næringsfond, som tidlegare har vore henta frå denne posten. Prioriteringar av regionale utviklingsmidlar for 2018 Fylkeskommunen ønskjer å stimulere til fleire prosjekt i distrikta, både fleire gründerbedrifter, nyskaping i etablerte bedrifter, tilretteleggande tiltak for næringslivet og stedsutviklingsprosjekt. Den store reduksjonen på post gjer dette krevjande, og gjer at vi må prioritere for å få mest mulig effekt av midlane til utvikling i distrikta. Høg aktivitet i Innovasjon Norge, men for få prosjekt frå distrikta Innovasjon Norge har aldri løyvd meir lån og tilskot til prosjekt i bedriftene i Møre og Romsdal enn i Innovasjon Norge Møre og Romsdal har vore dyktige å utnytte landsdekkande rammer for å støtte bedrifter i Møre og Romsdal. Når det gjeld bruken av dei regionale utviklingsmidlane er tilbakemeldinga at etterspørselen burde vore høgare frå bedrifter og nyetablerarar i distriktskommunane i Møre og Romsdal. Difor har Innovasjon Norge overføringar av ubrukte midlar på 15,9 mill. kroner av dei regionale utviklingsmidlane frå 2017 til Det viser at det er behov for å få opp enda fleire utviklingsprosjekt frå bedrifter i distriktsområde. Kutt i overføringane hindrar tildeling av kommunale næringsfond Fylkeskommunen foreslår at det ikkje blir tildelt rammer frå dei regionale utviklingsmidlane til kommunale næringsfond i Den utløysande årsaka er den reduserte overføringa til nærings- og samfunnsutvikling i distrikta, post , som gjer at det ikkje pengar til det. Med i vurderinga høyrer også andre problemstillingar rundt kommunale næringsfond: -Reduserte rammer gir lite forsvarleg forvaltning Fram til tidleg på 2010-talet vart det tildelt øyremerka midlar til kommunale næringsfond. I dei seinare åra har det vore opp til fylkeskommunen å bestemme om ein del av overføringane skal brukast til dette. I fjor tildelte fylkeskommunen totalt 15 mill. kroner til kommunale næringsfond. For at kommunale næringsfond skal vere eit relevant verkty, må ramma for den enkelte kommune vere stor nok til at det blir verdt kostnaden å drifte det som eigne tilskotsordningar med forsvarleg saksbehandling: Tildelinga for 2017 heldt til saker per år i kvar kommune. Det bør ikkje bli færre saker enn det, om kommunale næringsfond skal ha nytteverdi, og kommunane skal ha god nok kvalitet på saksbehandlinga.

9 -Effekten av kommunale næringsfond er usikker Det er usikkert kva effekt kommunale næringsfond har for sysselsetjing og verdiskaping i det lokale næringslivet. Fylkeskommunen skjerpa retningslinene i 2017, då næringsfondstøtte vart avgrensa til å berre kunne tildelast bedrifter med mål om å behalde eller skape nye arbeidsplassar. Kommunane har rapporteringsfrist 1. februar, så fylkeskommunen har i skrivande stund ikkje oversikt over bruk og måloppnåing for næringsfond Bruken av kommunale næringsfond har variert mykje mellom kommunar. Vi manglar fakta om resultat og effektar i Møre og Romsdal. Kontrollutvalet har vedtatt å gjennomføre eit forvaltningsrevisjonsprosjekt på regionale utviklingsmidlar i løpet av 2018, og vi vil foreslå at kommunale næringsfond blir omfatta av dette. -Fare for at kommunale næringsfond kan hindre bruk av andre virkemiddel Støtte frå kommunale næringsfond skal ikkje konkurrere med støtte frå Innovasjon Norge, men ideelt sett vere eit trinn på stigen som kvalifiserer bedrifter til hjelp frå Innovasjon Norge eller private kapitalkjelder. Det er forhold som kan tyde på at støtte frå kommunale næringsfond erstattar at ein søker etablerartilskot eller anna støtte frå Innovasjon Norge. Vi trur at bedriftene taper på det. Støtte frå Innovasjon Norge er ikkje berre pengar, men prosjektet kan bli betre ved at det blir stilt krav, at ein får tilgang på kompetanse og at ein kan bli kopla med andre bedrifter eller etablerarar. Ressursar kommunane i dag brukar på forvaltning av næringsfond kan nyttast på å rettleie etablerarar og bedrifter inn mot Innovasjon Norge og andre støtteordningar. Dei lokale hoppid.no-kontora bør ha den oppgåva. Virkemiddel for meir næringsaktivitet i distriktskommunane Vi er opptekne av å styrke næringslivet i distrikta i Dette blir ein felles innsats frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Handlingsprogram for kompetanse og verdiskaping 2018 inneheld mange tiltak som skal bidra til næringsvekst og nyskaping i kommunane. Vi tilrår følgjande grep som inneber omfordeling av pengar: 4 mill. kroner til hoppid.no styrking av førstelinjetenesta i distrikta hoppid.no si rettleiing kombinert med avklaringsmidlar har vist seg å vere eit effektivt virkemiddel for mobilisering og som tidleg starthjelp for nyetablerarar. For 2018 foreslår vi å overføre 4 mill. kroner frå post , som vanlegvis går uavkorta til Innovasjon Norge, til fylkeskommunen post , som fordeler desse midlane til hoppid.no-kontora i distriktsområde. Det vil gje distriktskommunane auka rammer i denne ordninga og mulighet til også å mobilisere utviklingsprosjekt i etablerte bedrifter. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge vil styrke førstelinja på utviklingsmetodikk og virkemiddelkompetanse. Fylkeskommunen vil til neste møte i regional- og næringsutvalet legge fram sak om fordeling og innretning av hoppid.no-avklaringsmidlar for 2018, og herunder vurdere evt ei mindre ramme også til kommunar utanfor distriktsområde, frå post

10 2 mill. kroner til kommunale næringsutviklingsprosjekt i distriktskommunane Fylkeskommunen meiner det er viktig å ha handlingsrom til å støtte viktige næringsutviklingsprosjekt frå kommunar og innovasjonsmiljø i distriktsområde, som kan vere med å utløyse nye utviklingsinitiativ. Vi foreslår derfor å auke ramma til slike tiltak på post , ved overføring av 2 mill. kroner frå post Behov for ekstra innsats på Nordmøre 2,4 mill. kroner til stilling i Innovasjon Norge Nordmøre har ein struktur med mindre lokalt eigarskap, nyetableringar og bruk av verkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at verkemiddelapparatet er særleg aktive medspelarar i utviklingsarbeidet på Nordmøre. Dette gjeld både i distriktsområde og i Kristiansund. Fylkeskommunen overfører derfor 2,4 mill. kroner til ei to-årig prosjektstilling i Innovasjon Norge som vert lokalisert i Kristiansund, med ansvar for Nordmøre. Vi viser til prioritering i Økonomiplanen som fylkestinget vedtok i desember. Ressursen vert lokalisert saman med fylkeskommunen sitt apparat i Kristiansund, for å bygge eit sterkare miljø for utvikling på Nordmøre. Midlane blir finansiert over fylkeskommunen si overførte ramme på regionale utviklingsmidlar. Oppsummering: Fordeling av regionale utviklingsmidlar for 2018 Aktører Post Ramme 2017 Ramme 2018 Disponibel Overføringar ramme Innovasjon Norge ,3 % ,4 % Møre og Romsdal fylkeskommu ,4 % ,6 % Hoppid.no avklaringsmidlar ,8 % Kommunale næringsfond ,5 % Næringsmiljø og kompetanse ,1 % ,9 % Omstilling ,7 % ,3 % Totalt ,0 % ,0 % På grunn av Innovasjon Norge sine store overføringar foreslår fylkeskommunen ei ramme på post på 26,66 mill. kroner til Innovasjon Norge, 6 mill. kroner lågare enn det som ligg på post i tildelingsbrevet frå KMD. Desse midlane er i staden foreslått brukt til hoppid.no-avklaringsmidlar (4 mill. kroner) og til tiltak for å styrke kommunale næringsutviklingsprosjekt (2 mill. kroner). Begge ordningane vil gjelde distriktskommunane.

11 Fylkeskommunen overfører 2,4 mill. kroner til Innovasjon Norge, øyremerka ei stilling på Nordmøre for å styrke kapasiteten i det distriktsretta arbeidet. Reell reduksjon for Innovasjon Noreg blir då 3,6 mill. kroner. Med desse endringane legg vi til grunn at vi vil få opp fleire gode prosjekt i distriktsområdet, og at den totale ramma Innovasjon Norge disponerer på post vil vere stor nok til å dekkje etterspurnaden i Fordeling av løyvinga til Innovasjon Norge Innovasjon Norge Ramme 2017 Ramme 2018 Etablerertilskot ,6 % ,5 % Bedrifts- og næringsutvikling ,4 % ,5 % Regionale utviklingsmidlar ,0 % ,0 % Stillingsressurs Nordmøre Totalt Det er frå 2017 ikkje muleg for Innovasjon Norge å bruke distriktsmidlar til etablerartilskot utanfor distriktsområdet. Dette har medført at Innovasjon Norge har nytta knapt 7 mill. kroner til etablerartilskot i Regional- og næringsutvalet godkjente i sak RN-73/17 ei overføring av 3 mill. kroner mellom rammene til Innovasjon Norge. Midlane vart flytta frå etablerartilskot til innovasjonsprosjekt i etablerte bedrifter. Med dei tiltaka som er foreslått i saka, forventar vi å auke tal etableringar i distriktsområde. I samråd med Innovasjon Norge foreslår vi at ramma for etablerartilskot for 2018 vert 10 mill. kroner. Det er viktig at Innovasjon Norge framleis nyttar ressursar for å vere tilgjengeleg for nyetablerarar og styrke førstelinja ute i kommunane. Vi tilrår derfor at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar, får høve til å bruke inntil kroner av den overførte ramma til oppsøkande og rådgivande verksemd i samarbeid med hoppid.no kontora. Det er ein føresetnad at Innovasjon Norge som hoppid.nopartnar nyttar hoppid.no merkevaren i all sin kommunikasjon knytt til entreprenørskap. Fylkeskommunen legg opp til at Innovasjon Norge kan omdisponere midlar mellom etablerartilskot og andre bedrifts- og næringsutviklingstiltak i løpet av året. Ei eventuell omdisponering skal skje i samråd med regional- og næringsavdelinga. Etter første halvår 2018 skal fylkeskommunen og Innovasjon Norge gjere opp status på bruk av midlar, og vurdere eventuelt behov for endring i rammefordeling mellom post og post Ei eventuell omdisponering av rammer mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen, vert lagt fram for regional- og næringsutvalet.

12 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping Rapportering Regional samarbeidsavtale

13 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 Hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er eitt av tre. Handlingsprogrammet legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgjande område: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Perspektiva er vurdert for alle tiltaka i handlingsprogramma. Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø

14 Strategisk grunnlag Det er fleire viktige planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Dei viktigtaste er: Fylkesplan Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Regional plan for vassforvaltning i vassregion Møre og Romsdal Regional samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA Fylkeskommunen er pålagt leiaransvaret for utvikling, samordning og oppfølging av regionale mål og strategiar for næringsutvikling i godt samarbeid med virkemiddelaktørane. Fylkeskommunane, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har på nasjonalt nivå gått saman om ein samarbeidsmodell. Avtalen gir rammer for dialogen mellom dei fire aktørane, på nasjonalt og regionalt nivå. Målet er å forsterke arbeidet for ei positiv samfunnsutvikling gjennom sektorovergripande og heilskaplege løysingar der virkemidlane blir sett i samanheng. Samarbeidsmodellen legg opp til at det vert underteikna forpliktande samarbeidsavtalar på regionalt nivå. Formålet med samarbeidsavtalane er ein sterkare styringsdialog og retning for samfunnsutviklingsarbeidet, basert på regionale forutsetningar og prioriteringar. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i Fylkesplan og FoI-strategiane for næringslivet og kommunal sektor. I samarbeidsavtalen ligg dei prioriterte satsingane for fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. I tillegg er det særskilte forventningar til dei fire partane. Fylkesplan for Møre og Romsdal Forsking og innovasjonsstrategi for kommunal sektor Forsking og innovasjonsstrategi for næringslivet Fylkestinget har i tillegg gitt føringar for arbeidet i Økonomiplan Som oppfølging av arbeidet med FoI-strategi for næringslivet gjennomførte Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Forskingsrådet hausten 2017 fire dialogmøte; i Ålesund, Volda, Rauma og Kristiansund, for å få innspel til operasjonalisering av strategien. SIVA deltok på eitt av dialogmøta. Innspel frå dei meir enn 110 frammøtte i dialogmøta inngår i grunnlaget for prioriteringar i 2018.

15 Oppfølging av avtalen Avtalen gjeld for kalenderåret Avtalen vil bli revidert årleg. Aktørane møtest jamleg i Partnerskap for Kompetanse og Verdiskaping, og status og oppfølging av samarbeidsavtalen vil vere tema i kvart møte. I tillegg skal det vere eitt regionalt møte mellom fylkeskommunen si leiing og verkemiddelapparatet si sentrale leiing, og to nasjonale møter. Partane forpliktar seg til å følgje opp samarbeidsavtalen gjennom sine eigne planar. Lenke til samarbeidsavtalen 2018 Opfølging av tiltak i Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Fylkeskommunen ved Regional- og næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga har ansvaret for oppfølging av alle tiltaka i dette handlingsprogrammet. Kontaktpersonar er Øyvind Tveten, tlf , e-post: oyvind.tveten@mrfylke.no og Rune Solenes Opstad, tlf , e-post: rune.opstad.mrfylke.no

16 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Fylkesplanen for Møre og Romsdal har attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar som ei av tre overordna prioriteringar. Møre og Romsdal vil halde fram med å styrke byane som regionale motorar. Nærings- og samfunnsutvikling må i tillegg sikre god geografisk spreiing av livskraftige regionale og lokale sentra. Regional delplan for attraktive byar og tettstader skal legge til rette for ei framtidsretta utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å fremme berekraftig by og tettstadsutvikling, og styrke samordna bustad-, areal- og transportplanlegging i og mellom kommunane. Planen legg vekt på at byane si utvikling er ein nøkkelfaktor for den samla regionale utviklinga i fylket. Planen legg føringar for arbeidet ved å definere kva byar og tettstader i fylket som er regionsenter, delregionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Internasjonal strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune legg vekt på at by- og tettstadutvikling er ei vesentleg satsing i EU. Fylkeskommunen skal arbeide for å auke og dele kunnskap, utvikle gode nettverk og fasilitere deltaking i EU-plattformer innanfor dette området. Regional delplan for klima- og energi har som mål å redusere klimagassutsleppa frå transportsektoren med 10 % i perioden Dei viktigaste strategiane for å nå dette målet er å styrke kollektivtrafikken og legge betre til rette for gåande og syklande i byar og tettstader i Møre og Romsdal. Forsking- og innovasjonstrategiane for Møre og Romsdal har som satsing å styrke innovasjonsevne og innovasjonskapasitet. Regionen må stå fram som attraktiv for talent, bedrifter, risikokapital og offentlege verkemidlar Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! «Byen som regional motor» er eit tverrfagleg utviklingsprosjekt med mål om «Å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane sentra i sine regionar, som gir grunnlag for vekst både i byane, omlandet og fylket». Tre byar, trippel kraft forstudie for strategival er eit kunnskapsgrunnlag, utarbeidd av Gehl Architects saman med fylkeskommunen og byane Ålesund, Molde og Kristiansund. Ut av den prosessen kom det mellom anna fire prinsipp som «Byen som regional motor» legg til grunn for å skape regional kraft gjennom lokale tiltak: Sjå samanhengane mellom prosjekt og tiltak i kommunane og regionen, tenke heilskap Teste ut nye arbeidsmetodar og samarbeidsformer, skape begeistring og lære av erfaringar Styrke det regionale perspektivet Sette innbyggjarane i fokus, involvere gjennom aktiv mobilisering, dialog og reell deltaking I Økonomiplanen for har fylkeskommunen sett av 25 mill. kroner i året til og med 2020 til eit byfond som skal nyttast til tiltak i Byen som regional motor. Byutvikling er eit tverrfagleg arbeid, og handlingsprogram for både kultur og samferdsel inneheld viktige tiltak i byane i 2018.

17 Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Drift av prosjektet: Vidareføre organiseringa av arbeidet i Byen som regional motor med 2 bymøter, 4 fellessamlingar for dei lokale arbeidsgruppene i byane og 8 prosjektgruppemøter i Klimarekneskap: Utarbeide og ta i bruk mal for årlege klimarekneskap i Kristiansund, Molde og Ålesund Biblioteka som møteplass: Gjennomføre fire BYSMART-arrangement i kvar by i 2018 Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Fylkesbiblioteket, biblioteka i byane Møteplass for ungdom: Arbeide vidare med å opprette Ungdommens Hus/ frivillighus i bysentrum i dei tre byane. Kunst: Styrke arbeidet med kunst i offentlege uterom i alle tre byane Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kulturavdelinga Byrom: Støtte opp om planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak for å skape meir attraktive bysentrum Byregionutvikling: Bidra til å systematisere samarbeidet mellom kommunane i byregionen og lokalt næringsliv Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Næringslivet Digitalisering: Bidra til at byane tek ei leiarrolle i digitalisering av kommunale tenester i byregionen Internasjonalt samarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for byutvikling, som til dømes eit Climate Kic-prosjekt og Mørebyen som europeisk kulturhovudstad Bruk av uterom ved VGS: Stimulere til bruk av uteområda rundt dei vidaregåande skolane i bysentrum i Ålesund, Molde og Kristiansund. Studietur: Planleggje og gjennomføre ein studietur for ordførarar og rådmenn i 2018 til ein tidlegare europeisk kulturhovudstad, eller til Fredrikstad, kåret til årets mest attraktive by og sentrum i 2017 Gang- og sykkelveg: 12. Arbeidet vidare med plansaker og tiltak for å utvikle samanhengande gangog sykkelvegnett i byane, styrke og utvikle kollektivtrafikken, samt utvikle restriktive tiltak i trafikksystemet og i forhold til privatbilisme for å prioritere fram miljøvennleg mobilitet. Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Samferdselsavdelinga

18 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Fylkesplanen slår fast at, i tillegg til å styrke byane, må nærings- og samfunnsutviklinga sikre god geografisk spreiing av livskraftige regionale og lokale sentra. Med grunngjeving i regional delplan for attraktive byar og tettstader vil fylkeskommunen prioritere utvikling av delregionsentra Ørsta, Volda, Fosnavåg, Ulsteinvik, Åndalsnes, Sunndal, og Surnadal i I desse tettstadane skal fylkeskommunen vere ein pådrivar for sentrumsutvikling. I tillegg vil vi følgje opp initiativ frå dei andre kommune- og lokalsentra, gjennom bistand til prosjektarbeid i mindre skala. Det vil i 2018 mellom anna omfatte Tingvoll, Elnesvågen og Sjøholt. Fylkeskommunen har rådgjevarar med arkitektkompetanse som bidrar inn i kommunane sine prosessar, og hevar kvaliteten på planlegging, medverknad og fysisk utforming. Det vert brukt regionale utviklingsmidlar til å støtte utgreiingar, arkitektkonkurransar og fysiske investeringar i byrom. Medverknad og samarbeid mellom offentlege og private aktørar er eit viktig prinsipp. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Prosjektutvikling: Initiere, rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Delregionsentra, andre kommunesenter Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Bylivsenteret Dokumentasjon og formidling: Utvikle open digital prosjektdatabase med oversikt over by- og tettstadprosjekt gjennomført med bidrag frå fylkeskommunen. Dokumentere prosessar, fysiske endringar, materialval, kostnader osv. Evaluering og formidling: Gjennomføre evaluering av utvalde tettstadprosjekt. Vurdere arbeidsform, måloppnåing og samfunnseffektar. Tilbakemelding på kommunale planer: Vurdere innhald og utforming av kommunale planer, med særleg vekt på by- og tettstadutvikling. Gi tilbakemelding til kommunane. Plan og analyseavd. Tilskotsordningar hovudmål 1 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Byfond. Tilskot til byutviklingstiltak i Ålesund, Molde og Kristiansund. Tettstadprogrammet. Tilskot til utviklingsprosessar, arkitektkonkurransar, stadanalyser, og fysiske investeringar i kommunesentra. hoppid.no-kontora Kommunane Utlysing i første kvartal 2018 Løpande søknadsfrist

19 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv I Fylkesplanen er omstilling ein av tre overordna prioriteringar. Den viktigaste strategien for omstilling av næringslivet i Møre og Romsdal er Forskings- og innovasjonsstrategien for næringslivet Der er auka innovasjonsevne i næringslivet hovudmålet, med strategiar retta mot både næringslivet, FoI-institusjonane og samspelet i innovasjonssystemet. Den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken har som eitt av sine mål å sørge for omstillingsdyktige regionar, med velfungerande næringsmiljø og tilgang til relevant kompetanse Fleire og betre nyetableringar Fylkesplanen slår fast at entreprenørskap er viktig for å stimulere til nyskaping og omstilling i bedrifter og samfunnet Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har ei unik førstelineteneste, hoppid.no, som er ei heilskapleg satsing på gründerhjelp og entreprenørskap. Som meldt i Økonomiplanen vil det bli utvikla nye digitale verkty og kompetanseheving i hoppid.no-nettverket i Sjansen for å starte eiga bedrift er større for dei som har hatt entreprenørskap som ein del av undervisninga på skulen. Difor seier Fylkesplanen at alle elevar og studentar i Møre og Romsdal skal ha tilgang til praktisk entreprenørskapsutdanning. Internasjonal strategi nemner entreprenørskap som eit viktig område for aktiv deltaking i europeiske samarbeid. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Entreprenørskap i utdanninga (UE) Mobilisere for entreprenørskap gjennom forpliktande avtalar i kommunane og utdanningsinstitusjonane; grunnskole, vidaregåande skule, fagskule, høgskular og universitet Tilby framtidige entreprenørar og arbeidstakarar trening i etablering av bedrift, gjennom ungdomsbedrift og studentbedrift Innovasjonscamp på vidaregåande skular med fokus på fylkeskommunens satsingsområde, t.d. havrommet og klima. Betre koplingar mellom utdanningsinstitusjonar og innovasjonsmiljø, for å styrke effekten av og mulegheitene for kommersialisering av studentbedriftene Ungt Entreprenørskap Kommunane NTNU Ålesund Høgskulen i Molde Høgskulen i Volda Campusane

20 hoppid.no: forsterka etablerer-hjelp Prosjekt Gründerveien skal Standardisere og digitalisere innhaldet i hoppid.no-tenesta Utvikle og ta i bruk digital rådgjevingspakke som gir betre avklaring for nyetablerarar Sertifisere rådgivarane i hoppid.no-systemet, og bidra til betre samhandling mellom hoppid.no-kontora Utvikle digitale og fysiske møteplasser for gründarar Teste ut kurs og mentorordningar for fleirkulturelle gründerar og kreative næringar Utvikle relevante arenaer for entreprenørskapsmiljøa for optimal effekt for etablerarane Samordne og spre informasjon om tilskotsordningar, kapital og kompetanse i virkemiddelapparatet Bidra til at innovasjonsmiljøa blir ein attraktiv koplingsarena for gründarar, gjennom auka kunnskap og nye samarbeidsformer Mobilisere gründarar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale arenaer Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Internasjonalt arbeid. Bidra til auka deltaking på internasjonale arenaer, knytt til entreprenørskap innafor EU. Mobilisere til fleire internasjonale prosjekt. hoppid.no-kontora (kommunane) Forskingsrådet Innovasjon Norge Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Innovasjon Norge Kunnskapsparker Næringshager hoppid.kontor Fylkesmannen Forskingsrådet SIVA hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap

21 2.2. Kople kunnskap og initiativ på tvers av næringsliv, forskingsmiljø og offentleg sektor Forskings- og innovasjonstrategiane, både for næringslivet og for kommunal sektor, legg vekt på at utvikling skjer i eit samspel mellom næringsliv, akademia og offentleg sektor. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for å kople aktørane i innovasjonssystema tettare saman og legge til rette for forsking og innovasjon i oppgåveløysinga. For kommunal sektor vert det viktig å inngå tettare partnerskap med næringsliv, forskingsmiljøa og andre offentlege eller private aktørar. FoI-strategien for næringslivet legg vekt på at farten i utviklinga, samt den aukande globale konkurransen, krev at vi må korte ned tida frå ein idè blir unnfanga til produktet er ute i marknaden. Det skal mellom anna skje ved å kople kunnskap og kapital betre i nyskapingsprosessane. Næringsklyngene er motorar i omstilling, og skal vidareutviklast med utgangspunkt i det som er definert som drivarane i FoI-strategien for næringslivet: Digitalisering, kommersialisering og bærekraft. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Kople næringsliv og offentleg sektor. Næringslivet har kompetanse til å løyse utfordringar i offentleg sektor. Gjennom gode koplingar skal vi: Vere pådrivar og fasilitator av prosessane mellom næringslivet og kommunane. Bruke partnerskapet «Innovative offentlege innkøp» til å fremje bestillarkompetanse i offentleg sektor Kople næringsliv og akademia til utvikling av kommunal tenesteyting. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt i næringsliv og offentleg sektor Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad. Mobilisere til tettare samarbeid mellom bedrifter og forskarar gjennom MobPro Utvikle samarbeidsarenar som bidrar til å auke innovasjonskapasiteten i kommunal sektor Forsterke næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Kommunane Næringslivet Forskningsrådet Klyngeprosjekt og bedriftsnettverk Opne data. Auke digital kompetanse og digital innsikt ved å nytte opne, regulerte og sikre data slik at ein forsterkar fylkeskommunens sitt arbeid med nærings- og samfunnsutvikling.

22 Digitalisering, menneske og organisasjon. Stimulere initiativ som utviklar leiing og organisasjonar til å handtere og utnytte digitaliseringsmulegheiter for nye tenester og forretningsmodellar. Vedlikehald og bygging av bruer. Sette i gang eit arbeid med å utvikle innovative løysingar på vedlikehald og bygging av fylkeskommunale bruer i samarbeid med industri og akademia. Styrke utviklingsarbeidet på Nordmøre. Styrke utviklingsarbeidet på Nordmøre gjennom å finansiere ei stilling i Innovasjon Norge med ansvarsområde Nordmøre og kontor i Kristiansund Samferdselsavdelinga Næringslivet Innovasjon Norge 2.3. Vidareutvikle regionale fortrinn FoI-strategien for næringslivet skal legge til rette for ei styrking av regionen sine naturgitte og strukturelle fortrinn, slik at næringslivet styrkar og vidareutviklar sin konkurranseposisjon både nasjonalt og globalt. Dette arbeidet er retta både mot næringslivet, FoI-institusjonane og samspelet i innovasjonssystemet, og omfattar både klynge- og campusutvikling, og vidareutvikling av viktige næringsmiljø. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal. Iverksette ei treårig satsing på Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal Digitale havrom. Støtte opp arbeidet for etablering av «Det digitale havrom» gjennom finansiering av forprosjekt og deltaking i styringsgruppe Omdømmebygging og posisjonering av regionen ved å forsterke, vidareutvikle og synleggjere regionale fortrinn. Møre og Romsdal Medverke i ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. The North West. Medverke til å bygge sterke og attraktive byregionar. Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast. Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Molde innan digitalisering (muliggjerande teknologiar, logistikk og nye foretningsmodellar). Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Ålesund på marine ingrediensar Innovasjon Norge Fylkesmannen Kulturavdelinga Næringslivet NTNU Næringslivet Statlege aktørar Næringslivet Kommunane Universitet og høgskular Klyngeprosjekt Forskningsrådet

23 Pådrivar for oppretting av TTO på Høgskulen i Molde Bygge opp næringsretta Campus i Kristiansund Støtte opp om arbeidet for å bygge opp kunnskapspark på campus i Volda Ny gassbasert industri på Tjeldbergodden. Arbeide for ny etablering av gassbasert industri på Tjeldbergodden, herunder produksjon av hydrogen og etablering av CO2 infrastruktur for fangst, transport og lagring. Tjeldbergodden utvikling Rammetilhøve for petroleumsindustri. Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom arbeid i Norskehavsrådet Norskehavsrådet Næringsutvikling fornybar energi. Formidle muligheter og initiere arbeid for å posisjonere næringslivet i fylket for bygging, drift og vedlikehold av havvindmøller.

24 Tilskotsordningar hovudmål 2 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Tilretteleggande næringsutviklingstiltak. Støtte samarbeid for utvikling og utprøving av nye verktøy i innovasjonsarbeidet. Næringsklynger. Støtte opp strategiske samarbeidsprosjekt mellom klyngene, og samarbeidsprosjekt mellom klyngene og akademia. Støtte forprosjekt for nye nettverksog klyngeutviklingsprosjekt. Reiseliv. Gode prosjekt/utviklingstiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» knytt til satsinga «Reiseliv, mat og kultur». Inkubatorar. Næringshagane og inkubatorane har ein viktig funksjon med å hjelpe bedrifter og gründerar i sitt utviklingsarbeid. Frå 2017 er næringshageprogrammet i heilheit finansiert frå SIVA. Fylkeskommunen opnar for å støtta dei miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. MobPro. Bidrar til kunnskapsbasert utvikling i næringslivet og offentleg sektor gjennom mellom anna å knytte kontakt mellom bedrift og forskarar, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskingsprosjekt. Regionalt-forskningsfond Midt-Norge. Styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til auka FoUinnsats. Kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, næringsforeiningar, inkubatorar Næringsklyngeprosjekt, Forskingsmiljø Aktørane i reiselivsnæringa Inkubatorar i SIVA sitt inkubasjonsprogram Bedrifter, kommunar Bedrifter, kommunar, FoU-instituasjonar Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Sjå RFF-Midt-Norge sine sider

25 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø Arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i distrikta følgjer opp den nasjonale distriktspolitikken, der måla er omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta. Politikken skal gjere det mogleg å utnytte lokale og regionale fortrinn, samtidig som ein kompenserer for ulike distriktsutfordringar. Innsatsen skal bidra til betre inkludering av tilflyttarar, mindre sårbart næringsliv og meir utviklingskraft i kommunane. FoI-strategiane for næringslivet og for kommunal sektor ligg til grunn også for dette arbeidet. Vi skal styrke innovasjonsevne- og kapasitet i kommunar og bedrifter, og gjere oss meir nytte av metodar og virkemiddel for forskingsbasert innovasjon Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing og robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar i distrikta Etter vedtak i Fylkestinget har fylkeskommunen i 2017 starta eit treårig prosjektarbeid med mål om fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Arbeidet går ut på å: Kartlegge moglegheiter, utarbeide faktagrunnlag som argument for Møre og Romsdal som lokalisering, og å påverke gjennom nettverksarbeid. Regional- og næringsavdelinga er ansvarleg for arbeidet, som blir gjennomført i samarbeid med dei andre fagavdelingane i fylkeskommunen og regionråda, og i tett kontakt med politikarane på Mørebenken. Tiltak 2018 Lokal omstilling av næringslivet: Sikre målretta utviklingsarbeid i prosjekta Vekst i Stordal, omstilling og nyskaping i Hareid og SuSu-programmet Sunndal og Surnadal). Løpande vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Bruke prosjektet i Sunndal og Surnadal til å teste ut program for å kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Kommunane Sunndal kommune Surnadal kommune Breiband: Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Styrke dei lokal næringsutviklarane: Utvikle og sette i verk eit program for nettverk og kompetanseheving retta mot næringsforeningar, utviklingsselskap og kommunalt næringsarbeid. Fylkesmannen Regionråda Mørebenken Næringsforeningar

26 3.2. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplanen Møre og Romsdal har opplevd betydeleg innvandring dei siste ti åra, som har vore viktig for næringslivet og ønska vekst i folketalet, men fører også med seg utfordringar. Skal innvandrarane bli ressursar i lokalsamfunna, må vi lukkast med integreringa i kommunane. Kunnskapsbehovet i kommunane og samordningspotensialet er stort, og fylkeskommunen vil ta rolla som regional utviklingsaktør. Erfaringsdeling og kompetansebygging blir viktig, saman med utvikling av møteplassar, effektiv språkopplæring og kvalifisering til arbeidsliv eller gründerskap. Tiltak for kvardagsintegrering i frivillig sektor er skildra i handlingsprogram for kultur. Tiltak som gjeld utdanning er å finne under hovudmål 4 og 5, og det som gjeld entreprenørskap under hovudmål 2. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Kommunane Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Regionalt samarbeid: Opprette meir forpliktande samarbeid mellom fylkeskommunen og andre regionale aktørar på integreringsområdet. Fylkesmannen Nav Imdi Husbanken Tilskotsordningar hovudmål 3 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Lokal samfunnsutvikling i kommunane. Styrke kommunane sin kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre lokalt utviklingsarbeid. Omstilling lokalt næringsliv. Lokalsamfunn som i løpet av kort tid mister mange arbeidsplassar vil kunne få støtte til omstilling, der målet er å skape nye, varige arbeidsplassar lokalt. Kommunane Kommunar med omstillingsutfordringar Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist

27 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Fylkesplanen for Møre og Romsdal seier at oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane, og skulane skal levere kompetanse som arbeidslivet har bruk for. Evna til å utvikle kunnskapen og ta den i bruk på nye område er avgjerande for utvikling av både eksisterande og nye næringar Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine muligheiter Eit fleksibelt utdanningssystem, kopla til arbeidsliv og kompetansemiljøa, er avgjerande for å nå FoIstrategiane sine mål om auka innovasjonsevne og kapasitet i næringsliv og kommunal sektor. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet Prosess teknikk på fagskolen hos lokale næringslivsaktører og gjennomføre strategi for rekruttering. Etablere nye tilbud på fagskolen i Kristiansund, herunder energigasser -hydrogen og metallurgi Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen arbeide for å etablere ein allianse mellom utdanningsinstitusjonane, partnarskapet og verksemder i privat og offentleg sektor. Fagskolen i Kristiansund Fylkeskommunen Vaksenrett og dimensjonering. Arbeide for at staten skal sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane.

28 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplanen Målretta og tilpassa språkog fagopplæring er avgjerande for å få tatt i bruk innvandrarane sine ressursar. God karriererettleiing og rådgjeving er viktig for å vise fram muligheitene i arbeidslivet i Møre og Romsdal, og for at den enkelte elev skal få realisert sitt potensiale. Internasjonal strategi slår fast at fylkeskommunen skal legge til rette for at ungdom i vidaregåande opplæring skal få høve til å delta på ulike program for internasjonalisering. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Integrering i vaksenopplæringa. Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. God karriererettleiing: Rådgivingstenesta og Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge og vaksne tek gode og sjølvstendige karriereval. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet.

29 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Fylkesplanen held fram at krav til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra, og at dette gjer arbeidet med betre gjennomføring svært viktig. I betre gjennomføring ligg det både at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring, men og at elevane fullfører med høgare kunnskapsnivå Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Ein viktig føresetnad for å auke gjennomføringa er god tilgang til lære- og opplæringsplassar i privat og offentleg sektor. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Fleire læreplassar offentleg sektor: Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. Auke talet på lærlingar i Fylkeskommunen og statlege etatar. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) KS Kommunane Opplæringskontora Næringslivet Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift, mellom anna med tilsette formidlingskoordinatorar. Opplæringskontora Næringslivet Partane i arbeidslivet KS Formidlingsprosessen: Foreta ein heilskapleg gjennomgang av formidlingsprosessen for å effektivisere denne slik at fleire kjem ut i lære. Lokal samfunnskontrakt: Utvikle ein lokal samfunnskontrakt med egen handlingsplan for å skaffe fleire læreplassar og lærebedrifter Partane i arbeidslivet Yrkesfagløftet: auke kontakten mellom yrkesfaglærarar og arbeidslivet

30 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Bevissgjering kjønnsperspektivet. Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. KS Partane i arbeidslivet Elevorganisasjonen Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod.

31 5.3. Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Systematisk arbeide med tilpassa opplæring, skole- og læringsmiljø, læreplanverket, klasseleiing, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Arbeid med læring. Det skal arbeidast systematisk med tilpassa opplæring, skole- og læringsmiljø, læreplanverket, klasseleiing, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter for alle elevar. Kompetanseutvikling undervisning minoritetsspråklege. Fylkeskommunen og skolane skal legge til rette for relevant kompetanseutvikling for, og erfaringsutveksling mellom, skolar som underviser minoritetsspråklege elevar. Vidaregåande skular Inkluderande læringsmiljø: Elevmedverknad skal prege skolen sin praksis. Vidaregåande skular Profesjonsfellesskap og skoleutvikling. Det skal arbeidast med vidareutvikling av pedagogisk leiing og profesjonsfellesskap som fremjar delings- og læringskultur med elevanes læring og utvikling i fokus. Vidaregåande skular

32 5.4. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Fylkeskommunen, her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Kommunane PPT Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. Kommunane PPT Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. NAV Alternativ vidaregåande opplæring: Oppfordre utdanningsutvalet til å sjå på alternativ til den ordinære vidaregåande opplæringa, for eksempel etter modell frå Arbeidsinstituttet i Buskerud.

33 Samhandling om minoritetsspråklege elevar: Fylkeskommunen og dei vidaregåande skolane etablerer system for tettare samhandling med andre forvaltningsnivå om minoritetsspråklege elevar Vidaregåande skular Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. PPT Innsatsteam mot mobbing: Kompetanseheving av alle tilsette på skolen og etablering av innsatsteam for å forstå, avdekke og løyse mobbing. Fylkesmannen PPT 5.5. Folkehelse Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Arbeide for at rusførebyggande plan vert implementert og fulgt opp ved alle skoler Gjennomføre kurs for kantinetilsette for å bidra til sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole KoRus (Kompetansesenter rus- Midt Norge) Fylkestannlegen Kulturavdelinga Utdanningsavdelinga

34 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane I Fylkesplanen er det sagt at Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane og gjennom det skape grunnlag for verdiskaping der vi har våre fortrinn. Dei naturgitte fortrinna til Møre og Romsdal er i hovudsak knytt til nærleiken til havet og dei ressursane som finst der, men fylket har også store ressursar innan grøne næringar. God forvaltning og effektiv bruk av ressursane i havrommet har gjort regionen til eit marint og maritimt tyngdepunkt. Møre og Romsdal har òg stor næringsmiddelproduksjon og er eit stort skogfylke. I skjeringspunktet mellom blå og grøn sektor ligg det potensiale for å kople ulike kunnskapsstrømmar og utløyse meir verdiskaping basert på naturressursane. Regional delplan for klima og energi har to ambisiøse mål. For det første skal klimagassutsleppa i Møre og Romsdal gå ned med minst 10 % i perioden For det andre skal summen av ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging tilsvare minst 2 TWh elektrisitet. I tillegg har Ungdommens fylkesting vedtatt at det innan 2020 skal vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Klima- og energiplanen er førande for verksemda i fylkeskommunen, som også gjennom informasjonsarbeid, kompetansebygging og støtte til utviklingsprosjekt skal bidra til reduserte utslepp frå andre kjelder i Møre og Romsdal Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping I følgje Økonomiplanen er Møre og Romsdal langt framme i arbeidet med å kartlegge og planlegge sjøområda. Vi har mål om å ha ein leiande posisjon innan heilskapleg forvaltning, berekraftig bruk og verdiskaping i dei marine områda. Dette arbeidet vil vere ei prioritert oppgåve i Tiltak 2018 Heilskapleg planlegging. Pådrivar for heilskapleg planlegging av sjøareala ved å legge til rette for arenaer for kunnskapsdeling og stimulere til interkommunal sjøarealplanlegging i fylket. Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Kommunane Betre kunnskapsgrunnlag. Bidra til betre kunnskapsgrunnlag for marin planlegging, forvaltning og verdiskaping. Vidareføre pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Arbeide for at marine grunnkart blir etablert på Nordre Sunnmøre. Marin nyskaping. Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar, samt dyrking og prosessering av mikro- og makroalger. Arbeide for etablering av ei industriell verdikjede knytt mot mikroog makroalgeproduksjon i fylket.

35 6.2 Fornybar energi og reduserte klimagassutslepp Regional delplan for klima og energi har sett som eitt av måla at el-produksjonen frå fornybare kjelder i Møre og Romsdal skal aukast med 0,7 TWh i perioden I same periode skal varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi auke med 0,2 TWh. Det er også mål om at klimagassutsleppa frå transportsektoren skal ned med 10 %. Det er mål om meir utnytting av spillvarme og redusert energibruk i den landbaserte industrien. For å få til dette krevst det tverrfagleg innsats. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Legge til rette for nullutsleppstransport. Utrede energi, klima og miljøkonsekvensar ved endring av kollektivandel i byene. Bidra i arbeidet med å etablere fyllestasjonar for el og hydrogen til lands og til sjø Samferdselsavdelinga Energieffektivisering i privat og offentleg sektor. Støtte energieffektivisering i bedrifter og offentlige bygg Meir fornybar energi. Arbeide for auka produksjon og bruk av fornybar energi Hydrogen. Vere ein pådrivar for å få til produksjon og bruk av hydrogen i fylket. Vere partnar i hydrogenferjeprosjekt, vere partnar i Interregprosjektet G-Patra, og stimulere til nye utviklingsprosjekt. Ungdom og klima og miljø. Engasjere ungdom i fem vidaregåande skular i tema knytt til klima, miljø og vatn (Klimasatsmidlar), i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og dei tre sentra for fornybar energi. Vidaregåande skular Sentra for fornybar energi Etablere fagnettverk biogass. Etablere og drifte fagnettverk for biogass for å stimulere til etablering av fleire biogassanlegg i fylket.

36 6.3. Innsats for vassressursane og det marine miljøet Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal er ei oppfølging av EU sitt vassrammedirektiv og set miljømål for kyst, vatn og elvar i regionen. Planen er ei oversikteleg framstilling av korleis ein ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i regionen i eit langsiktig perspektiv. Målet er at alt vatn skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Planen har avdekt behov for betre kunnskapsgrunnlag og meir ressursar. Vestlandsrådet har teke fatt i problemet med marin forsøpling. Dei fire fylkeskommunane har starta eit felles prosjektarbeid med tre fokusområde; strandsone, sjø- og havbotn, samt forebygging og formidling. Møre og Romsdal har fått eit særleg ansvar for å utgreie korleis ein best kan handtere den marine forsøplinga i sjø og på havbotnen. Tiltak 2018 Vassforvaltning. Leie arbeidet i vassområda for å sikre politisk forankring og gjennomføring av tiltak. Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Kommunane Betre tilhøva for sjøaure. Etablere eit prosjekt for å betre tilhøva for sjøauren i samarbeid med kommunar og frivillige. Marin forsøpling. Følgje opp den felles satsinga i regi av Vestlandsrådet, og ha særskilt ansvar for å utgreie delprosjektet sjø- og havbotn, samt bidra til å koordinere arbeidet med opprydding i strandsona i fylket. 6.4 Møre og Romsdal skal ha eit aktivt og berekraftig landbruk over heile fylket. Fylkestinget vedtok i 2017 Landbruksmelding for Møre og Romsdal. Den har som hovudmål at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket. Landbruksmeldinga er strategisk grunnlag for innsats frå både fylkesmannen, fylkeskommunen og landbruket sine organisasjonar. Fylkeskommunen har også slutta seg til Melding om kystskogbruket 2015, eit samarbeid mellom kystskogfylka frå Agder i sør til Finnmark i nord. Ambisjonane er at verdiskapinga i kystskogbruket skal firedoblast fram til 2045, og at karbonlageret i skogen langs kysten skal auke, samstundes som trevirke skal erstatte mindre klimavenlege material og energikjelder. I Jordbruksavtalen er det sett av pengar både til fylkeskommunen og fylkesmannen sitt arbeid på landbruks- og matområdet. Fylkeskommunen skal bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvarar som kan ivareta og styrke verdiskapinga i landbruket regionalt. Fylkesmannen kan med sine tilskot til utgreiing- og tilrettelegging støtte prosjekt som skal auke matproduksjonen, utvikle det tradisjonelle landbruket og dei landbruksbaserte næringane.

37 Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande perspektiv Styrke nisjeproduksjonar: Styrke nisjeproduksjonar som bær, frukt, potet, gulrot osv. Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Lokal mat. Auke tilbodet og mangfaldet av lokal mat frå Møre og Romsdal til forbrukarar og reiselivet. Arbeide for tettare kopling mellom reiselivet og lokalmatprodusentane, mellom anna gjennom fellesprosjektet «Reiseliv, mat og kultur». Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde. Auke planting og få vekk flaskehalsar for tømmertransport. Meir av tømmeret skal foredlast lokalt. Rekruttering og kompetanseheving i landbruket: Auke rekrutteringa til landbruket og legge til rette for at nye bønder og skogeigarar blir teke imot på ein god måte. Landbruk Nordvest Kommunane Valldal grønt Innovasjon Norge Nortura Innovasjon Norge Oikos Norsøk Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkeskommunen Allskog Innovasjon Norge Fylkeskommunen Kommunane Allskog Bidra til utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak for landbruksnæringa. Kystskogbruk: Arbeide saman med resten av fylka i Kystskogbruket for å følgje opp dei vedtekne strategiane i Kystskogmeldinga. Fylkeskommunen

38 Tilskotsordningar hovudmål 6 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Marint miljø- og verdiskapingsfond. Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig lakseoppdrett og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Regional delplan for klima og energi. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvarar som kan ivareta og styrke verdiskapinga i landbruket regionalt. Vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion. Møre og Romsdal fylkeskommune vil stimulere tiltak som betrar miljøtilstanden i vassforekomstane. Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag Kommunane, statlege akøtrar, næringsliv og frivillig sektor Vassområdeutval, kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar Eiga utlysing i første halvår 2018 Eiga utlysing første halvår april 2018 Eiga utlysing i første halvår 2018 Energinettverk. Stimulere til energieffektiviseringstiltak i næringslivet i Møre og Romsdal gjennom tilskot til energianalyser. Kraftselskap i Møre og Romsdal Løpande søknadsfrist

39 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Byfondet: 25 millionar kroner frå fylkeskommunen sitt budsjett for Utarbeide kriterier for utlysing, jobbe fram prosjekt saman med byane, saksbehandle og delta i gjennomføring av tiltak Fylkeskommunen Fylkeskommunen har vore tett på byane og jobba fram konkrete prosjekt som dei ønskjer å gjennomføre i Utlysing av 25 mill. kr. vart lyst ut, og midlane vart fordelt slik: Ålesund: kr ( gang- og sykkelvegar, byromsutvikling, snarvegprosjektet, kulturhamna) Molde: kr. ( aktivitetsområde for eigenorganisert aktivitet, analyse/ kartlegging av «Det gyldne triangel», Informasjonsformidling, Sjøfronten 1 og 2. Kristiansund: kr.: ( Utvikling av Campus Devoldholmen, Kulturtiltak sentrum, Sentrum 17, sykkel i by, Vågen kulturområde) Bymøter: 3 møter mellom politisk og administrativ leiing i fylkeskommunen og dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Felles fagsamlingar: 3 samlingar med erfaringsutveksling og kompetansepåfyll for fagpersonar med byutvikling som arbeidsfelt i Ålesund, Molde og Kristiansund Internasjonalt prosjektarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale program for byutvikling BYSMART: Vi har gjennomført 5 BYSMART-foredrag i Ålesund, Molde og Kristiansund i Det har vore stor oppslutning om arrangementa i alle tre byana. Fylkeskommunen Det har vore gjennomført 2 bymøter og ein felles studietur til Odense for ordførarar, rådmenn i kommunane og fylkeskommunen, LO og NHO. Innhaldet i møta er kompetanseheving på byutvikling, gjensidig informasjon om kva som skjer i byane og prioriteringar av midlar. Målet med desse møta er å få til gjensidig samarbeid i og mellom byane, forankre butviklingsarbeidet administrativt og politisk, og styrke regionen Møre og Romsdal der byane er motorar. Fylkeskommunen Byane har kvar sine lokale arbeidsgrupper som jobbar på det operative plan. Desse tre arbeidsgruppene har hatt 4 fellessamlingar i Innhaldet i møta er felles kompetanseheving, gjensidig informasjon om kva tiltak dei tre byane jobbar med. Vi diskuterer også faglege spørsmål. Målet er at byane skal lære av kvarandre, gjennomføre fellestiltak og styrke samarbeidet mellom dei tre byane. Fylkeskommunen Digitalisering, bærekraftig utvikling og klimatiltak er emne som byane er opptekne av, og her jobber dei med ulike tiltak innafor temaene. Alle har ei plan om at dei enten saman eller kvar for seg skal søkje om eit Climate Kic-prosjekt ( Horizon 20) i nær framtid.

40 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Tilskot: Finansiere utgreiing, planlegging og gjennomføring av prosjekt som gjer kommunesentra meir attraktive for folk Fylkeskommunen Tilsegn til prosessar og opparbeiding i 2017: Møbelpark/turveg i Sykkylven: Mellom bygningane i Volda del B: Svendsengarden i Ørsta: Kulturhusplassen, Skei i Surnadal: Tettstadprosjekt Langevåg: Arena Ulstein, uteområde, Ulsteinvik: Prosjektutvikling: Initiere, Rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Aktiviteten har vore høg, og 2017 var særleg var prega av mykje arbeid med nye prosjekt (sjå neste punkt). Fylkeskommunen I 2017 har vi, i samarbeid med kommunane, drive fram 3 nye tettstadprosjekt som munnar ut i parallelloppdrag i Ørskog, Fræna og Tingvoll. Prosjekta sjåast i samband med andre kommunale utviklingsprosjekt, som t.d planarbeid, utbygging av skular og kommunale bustadar. Sula kommune har også kome i gang med utviklingsprosjektet for Langevåg sentrum. Det har vore fortsatt høg aktivitet i Ulstein, som fekk tilsegn på 2,99 mill til uteområdet rundt Arena Ulstein. Ørsta har også jobba godt med sitt sentrumsprosjekt, og dei fekk i underkant av ein million til å utvikle området rundt Svendsengarden. Herøy har jobba vidare med utvikling av Fosnavåg, verd å nemne er mellom anna Solparken og vidaregåande skule i sentrum. Rauma kommune jobbar vidare med sentrum, og ein større søknad til opparbeiding er venta på vårparten Volda har også jobba vidare med prosjektet «Mellom bygningane i Volda». Det har vore ein grundig prosess i Midsund ifm Antonbua og nytt kommune(del)senter/hus, med arkitektkonkurranse på bygg og utomhusområde. Kulturavdelinga har vore ein viktig bidragsytar og samarbeidspart i dette arbeidet. Fylkeskommunen har delteke i fleire mindre prosjekt/prosjektutviklingsmøter i Surnadal, Sunndal, Vestnes og Sykkylven. 1

41 Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Internasjonalt prosjektarbeid: Vidareføre deltaking i internasjonale program for by- og tettstadutvikling Klima/miljø: Vidareføre Herøy si satsing på berekraftig byutvikling som spydspiss i fylket. Bustadutvikling i distrikta: Vurdere tiltak som kan stimulere til nyskapande bustadbygging der marknaden sviktar. Søke samarbeid med Husbanken og andre aktuelle aktørar Fylkeskommunen Tettstadkonferansen 2017 på Åndalsnes var eit svært vellukka arrangement med over 130 påmeldte. Både kommunetilsette, politikarar og private aktørar deltok på det to dagar lange arrangementet. Arrangementet inneheld også byvandring, paneldebatt, festmiddag og avslutningstur til Rampestreken/Nesaksla. Questback i ettertid viste at deltakarane stort sett var veldig fornøgd med programmet. Ambisjonen er at dette blir ei årleg hending framover. Vi inviterte til streaming av kurset «Verktøy i områdeplanlegging» 27.april på Molde Fjordstuer, og laga på denne måten ei ramme rundt kursdagen, med lunsj og kort oppsummering/dialog til slutt. Kurset var utarbeidd av Bylivsenteret/NAL. Vi hadde om lag 20 deltakarar, og kurset vart tatt godt imot av kommunane som deltok. Fylkeskommunen Ikkje aktuelle internasjonale prosjekt i Fylkeskommunen vil oppmode kommunar til å søkje om deltaking i neste runde Europan (15). Fylkeskommunen Kommunen har i samarbeid med Tettstadprogrammet arbeidd vidare med ein felles visjon for kommunen, som skal tydelegjere miljø og klima i ein bærekraftig byutvikling i Fosnavåg. Som ein del av dette er det sett i gong prosjekt for vurdering av flytting av Herøy vidaregåande skule i samarbeide med Utdanningsavd og ByVe. Det er satt igong prosjektet «Solplassen» der ein skal omarbeide parkeringsplassen ved rådhuset til leikeplass og møteplass. Prosjektet skal ha ei utforming som understrekar dei 6 elementa i kommuneplanen, deriblant Miljø og klima. Fylkeskommunen Ikkje gjennomført på grunn av ressurssituasjonen i Fylkeskommunen vil vurdere om ein skal gjennomføre tiltaket i

42 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Tiltak 2017 Gründarmobilisering gjennom hoppid.no Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Revitalisere og vidareutvikle rådgjevingspakker felles standard, synleg og lik teneste Kompetanseløft og utvikling av nettverk for rettleiarar i hoppid.no Ansvar Fylkeskommunen, hoppid.nokontora (kommunane), Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Rapportering Det har vore stor etterspørsel etter etablerarkurs i Deltakarantallet på same ninå som tidlegare, 600 til 700 deltakarar. Det har vore gitt støtte til 11 gründermobiseringsprosjekt i 2017, og gjennom avslutta prosjekt frå same utlysing i fjor har vi hatt gründertiltak i om lag 30 kommunar. Innhaldet i etablerarkursa er vidareutvikla, meir fokus på marknad og vekst. Ny kurspakke er justert, og utlyst. Det er utvikla og testa ut eit nytt kurs for innvandraretablerarar med 17 deltakarar frå heile fylket. Arbeidet vert fulgt opp i hoppid.no kontora har starta opplæring for betre retteleiing i møte med innvandrergründerar. Innvoasjon Norge har gjennomført 10 «Fra Ide til Marknad»-arrangement med anslagsvis totalt 135 deltakere. hoppid.no kontora i kommunane mobiliserar og legg til rette for kursa. Rask kommersialisering av nye idear ved å kople kunnskap og kapital i nyskapingsprosessane Legge til rette for betre finansiering og kapitaltilgang ved utvikling av rette Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar, Gründerveg under utvikling Ein egen Gründerveg for hoppid.no er under utvikling. Fokus er ei meir tilgjengeleg og lik teneste for gründer ved hjelp av digitale løysingar. Gründervegen skal utviklast med fokus på hovudmålgruppa for tenesta, gründerane og rådgjevarane i tenesta. Det har vært gjennomført to arbeidsverkstader i arbeidet, ein med heile hoppid.no tenesta samt utvalde gründerar, og ein med utvalde rådgjevarar. I 2018 skal nytt digitalt tilbod utviklast som betaversjon, testas ut og utviklast vidare, før endeleg tilbod lanserast. Tema er løftet inn på møteplasser og kurs gjennom prosjektstøtta aktiviteter til hoppid.no kontora og inkubatorane. Innovasjon Norge har støtta Føniks Næringshage med et prosjekt for å legge til rette for kopling av forretningsinitiativ og kapital. 3

43 arenaer, kopling med gode forretningsinitiativ og tilrettelegging for tidlegfasekapital Entreprenørskap i utdanninga (UE) - Gi framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar trening i etablering av bedrift gjennom studentbedrift i studiet. Internasjonalt prosjektarbeid - Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap Fleire vekstkraftige gründerar: Tilføre finansiering (tilskott og lån) til gründerar med særlege vekstmuligheter. Internasjonalisering av gründerar: Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale messer og Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, hoppid.no Ungt Entreprenørskap, fylkeskommunen, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda Fylkeskommunen hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap Innovasjon Norge Innovasjon Norge Fylkeskommunen gav støtte til MiT REAP Summer School i Ålesund 6-8 august, og oppretting av alumninettverk i regi av MIT og NTNU. Om lag 200 deltakarar deltok, med deltakarar frå Agder til Trøndelag. Prosjektet har som mål å skape fleire vekstbedrifter ved kompetanseheving og nye modellar for samarbeid. Det var 11 Studentbedrifter på NTNU i Ålesund. UE har informert spesielt om studentbedrifter (SB) til Fagskolen i Kristiansund og Ålesund kunstfagskole. Fleire høgskular og fagskular gjennomførte innovasjonscamp (IC): Ålesund Kunstfagskole med tema sjømatnæring Høgskulen i Molde med tema velferdsteknologi med helsefagstudentane Fagskolen i Kristiansund med framtidas tarefartøy som tema. Høgskulen i Volda: IC modell grunnskole er gjennomført for GLU 5-10 (Grunnskolelærerutdanning). Fylkeskommunen har søkt om støtte til eit prosjekt med tema entreprenørskap med erfaringsdeling og læring frå tilsvarande gründerhjelp system i Europa. Prosjektet skal bidra til endring av poltikkinstrument hos partane. I Møre og Romsdal skal det bidra til ei betre gründerhjelp og fleire gode gründarer i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har og melde si interesse for å delta på «kollega vurdering» av forskings- og innovasjonsstrategiane i desember. EU har etablert ei eiga plattform knytt til strategiarbeid og ved å delta i arbeidsverkstadar saman med andre EU regionar får dele våre erfaringar og få gode innspel til implementering av strategiane. Det er i 2017 gitt vel 31 mill. kr. i tilskudd og lån til gründere i Møre og Romsdal fra Innovasjon Norge. Møre og Romsdal har ingen gründere med i 2017 i Innovasjon Norges internasjonale programmer. 4

44 kompetanseprogram, som eksempelvis TINC og Global Growth Vekst i kreative næringar - Medverke til å profesjonalisere bedrifter i kreative næringar for lønsam drift, mellom anna gjennom etablering av mentorordning for kreative næringar og utvikle arenaer for å kople mot anna næringsliv. Samordne og spisse innsatsen i innovasjonsmiljøa: - Utfordre og vidareutvikle samarbeidsform for auka effekt av innovasjonsmiljøa - Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Fylkeskommunen, kulturavdelinga Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Fylkeskommunen, SIVA Mentorprogram for kreativ næring er tilbydd gjennom hoppid.no. Første kull 1 har starta opp, og 9 gründerbedrifter er med i programmet. Det er skrive kontraktar mellom gründerar og mentorarar. Kull 2 vil starte opp hausten 2018, og programmet vil vere ferdig ved utgangen av Det blir arbeidd med forankring i hoppid.no og utvikling av modellar for vidare drift. Fylkeskommunen arrangerte nettverkssamling for alle kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA deltok på samlinga med innlegg. Dette er eit årleg samling der formålet mellom anna er å bygge netterk på tvers av innovasjonsmiljø i fylket. Innovasjonsmiljøa er vikrige samarbeidspartar i arbeidet med gründarar og etablert næringsliv i fylket. Fylkeskommunen har støtta Tjeldbergodden utvikling AS for vidareutvikling av Bioparken. Det er spesielt vert lagt vekt på utvikling av ein Marin FoU-arena som skal bidra til meir berekraftig utvikling. Bioparken er eit av få anlegg i Noreg som har storskala bruk av kjølevatn. Det vert arbeidd med å få tilgang til meir kjølevatn, som vil opne for meir aktivitet i Bioparken. Prosjektet legg bl.a. dette til grunn når dei vil utarbeide ein verksemdsplan for marin FoU-arena og utgreiing av kimplante- og mikroalgeproduksjon. 5

45 2.2. «Kopla innovasjon» Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Styrke innovasjonskapasiteten Innovasjon Nytte arenaer som ProtoMore Innovation Lab og Blue Ocean Innovation Arena til å koble gründerar med etablert næringsliv og utvikle nye produkt/teneste/ forretningsmodellar og eventuelle spinoffs i eksisterande næringsliv. Norge, Forskingsrådet, Fylkeskommunen, i samarbeid med ProtoMore og Blue Ocean Innovation Arena Auka innovasjonskapasitet i offentleg sektor gjennom satsingane i ny FoI strategi for offentleg sektor. Kopling av offentleg og privat sektor, akademia og forsking. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt: Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad. Kommunane i Møre og Romsdal, Fylkesmannen Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, MobPro, Regionalt Forskingsfond, EU nettverket Horisont Nordvest Fylkeskommunen støtta etableringa av Blue Ocean Innovation Arena på Campus Ålesund med 2 millionar kr. Arenaen har skapt stor merksemd med over 4000 besøkande dei første 4 månadane. Fylkeskommunen har støtta fleire utviklingsprosjekt der bruk av Protomore og Blue Innovation Arena er blant aktivitetane. Møre og Romsdal er det første fylket som har utarbeidd eigen forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor. Det blei arrangert Kick-off for strategien i starten av oktober for å forankre strategien i kommunane og forskingsmiljøa. Det er mål om å sette i gang konkrete forskings- og innovasjonsprosjekt i kommunane og fylkeskommunen. Hausten 2017 vart det planlagt ideutviklingsverkstader som vert gjennomført januar MobPro er en del av forskningsrådets mobiliseringsprosjekt. Et nytt team av kompetansemeglere som bistår bedrifter og kommuner med prosjektutvikling, er på plass. Kompetansemeglerne er tilknyttet kunnskapsparkene, og FoU-miljøene. Kompetansemeglerne kobler prosjekter til alle regionalt tilgjengelige virkemidler. I samarbeid mellom fylkeskommunen, forskningsrådet, Innovasjon Norge og innovasjons- og kunnskapsparkene, har det vært gjennomført flere prosjektverksted med informasjon om aktuelle virkemidler over hele fylket. Det gjelder både for næringsliv og kommunal sektor. I alt 14 FoU-prosjektet innenfor MobPro ordningen ble iverksatt i RFF har innvilget 27 prosjekter til virksomheter i Møre og Romsdal hvorav 20 er finansiert med de ekstraordinære omstillingsmidlene som er tilgjengelig for bedrifter Møre og Romsdal. 6

46 Forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Fokus på generiske kunnskapsområde, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodellar i regionens klyngemiljø; Legasea NCE Tourism Fjord Norway GCE Blue Maritime Norwegian Rooms ikuben Bedriftsnettverk, som eksempelvis ON - Ocean Network Hub for marin havbruksteknologi: Arbeide for å etablere eit næringsklyngeprosjekt (hub) for marin havbruksteknologi under NCE AquaTech. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Næringsklyngene (alle) Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Kristiansund og Nordmøre Næringsforeining og Knudtzon Bølgen Innovasjon I tillegg er det generert prosjekter som har fått økonomisk støtte frå Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I horizont nordvest har det vert arrangert kurs og samlingar om tilgjenglege utlysingar innanfor Horizont2020. Fylkeskommunen støttar alle klyngeprosjekta i Møre og Romsdal økonomisk. Fylkeskommunen nyttar relevante høve for å kople saman initiativ frå desse miljø for å hente synergiar mellom aktørane. Det er gjeve tilsegn om midlar til Bedriftsnettverket ON Ocean Network for å utvikle en havromsarena «Ut mot hav». Prosjektet skal gi regionen styrka posisjon som havromsarena gjennom kompetanseutvikling, samarbeid, koordinert utviklingsinnsats og offensiv profilering. Norwegian Rooms fekk støtte til Scenarioprosjektet «Future talks» som er eit sentralt arbeid i klyngeprosjektet for å utvikle relevante satsingar i klynga. Fylkeskommunen bidrar til gjennomføring av Petropolen, det gjennomføres ca 9 samlinger pr år. Petropolen er en møteplass for alle med interesse for petroleumsbransjen og arrangeres av Kristiansund kommune, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, NPF avd. Møre og Romsdal samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er gitt tilskot til prosjektet «Service på merdkanten». Det overordna målet med prosjektet er å danne eit bedriftsnettverk med utspring frå Nordmøre som skal betre fiskevelferd i havbruk ved utvikling av kostnadseffektive og heilskaplege logistikkoperasjonar. Prosjektet hadde Kick-off i Kristiansund

47 Digitalisering - drivkraft bak den moderne industri: Arbeide med digital kompetanseheving for næringslivet i samarbeid med akademia og campusane. Arbeide med tech. start-up s i regionen i samarbeid med akademia, campusane Digitaliseringskonferanse knytt til mulighetene i havrommet Kompetanseheving innafor arbeidsmetodikken «Open Innovation»: Styrke kompetanse, forståing og erfaring med god koplingsmetodikk for auka innovasjonsevne. I arbeidsformer basert på «Open Innovation» er integrert samarbeid, kombinasjon av interne og eksterne idear og vegar til marknaden viktig for å ta ut innovasjonspotensialet. Omstilling og innovasjon: Legge til rette for omstilling knytt til næringslivet sin kontinuerlege utfordring mtp nyskaping og bærekraft. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, hoppid.no Campusane (Kunnskapsparkar /Næringshagar, Høgskule/Univers itet), Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, Forskingsrådet Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Campusane Fylkeskommunen har vore samarbeidspartnar for å etablere eit etterutdanningsprogram på master nivå innan industrielt internett hos Høgskolen i Molde/Protomore. Fylkeskommunen medverka i gjennomføringa av ikubenkonferansen 2017 «Digitalisering i industriell praksis» Fylkeskommunen har i integreringskonferansen og nasjonal plankonferanse testa ut digital dialog som verktøy. Vi har gitt prosjektstøtte til digital kulturminneformidling på Smøla i samarbeid med kulturavdelinga i fylkeskommunen. Kompetansemeglere i MobPro har deltatt i arbeidsseminar der prosjektmetodikk og prosjekt-canvasen til forskningsrådet har blitt brukt. Metodikken brukes i forbindelse med prosjektmøter med bedrifter og kommuner, enten enkeltvis eller i grupper. Fylkeskommunen vart i 2016 medlem av Leverandørutviklingsprogrammet. Programmet gir rettleiing til innovative innkjøp. Hausten 2017 starta vi planlegginga saman med programmet for sette i gang workshop med starthjelp til kommunane. Målet er å få til eit samarbeid med næringslivet om å løyse offentleg sektor sine utfordringar. Innovative innkjøp kan slik bidra til næringsutvikling lokalt. 8

48 2.3. Unikt næringsliv Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Utvikle og starte opp ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. Fylkeskommunen, Næringsklyngene, HiVolda, NTNU Ålesund, HiMolde Det er gjeve tilsegn om midlar til «U37 Sunnmøre - Etablering av nettverk for unge talent.» U37-nettverket skal gjere regionen meir attraktiv ved å inspirere, engasjere og motivere talent i privat og offentleg verksemd til vidare karriere, leiarskap og styreverv i regionen. Det vart arrangert to nettverkstreff i Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og Høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast: - Etablere og gjennomføre prosjekt Campus Kristiansund - Arbeide for å opprette eit Technology Transfer Office (TTO kontor) på Campus Ålesund. - Legge til rette for å bygge kompetanse på mogleggjerande teknologiar på Campus Molde - Forprosjekt Volda kunnskapspark Kunnskapsbygging i tråd med FoIstrategi: For å bygge kunnskap i regionen vil fylkeskommen støtte forskingsinstitutt med hovudkontor og tilhøregheit i fylket med kunnskapsbygging på område som er viktig for regionen og i tråd med fylket sin FoI-strategi. Fylkeskommunen, NTNU Ålesund, HiVolda, HiMolde, Kunnskapsparkane, Næringshagar, Forskingsmiljøa, Forskingsrådet, Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkeskommunen har deltatt og medverka med delfinansiering av Offshore Europe Aberdeen 2017 for å posisjonere av leverandørindustrien i havrommet Campus Kristiansund: Fylkeskommunen, både ved plan- og analyse og regionalog næringsavdelinga deltar i ulike prosjekt for å utvikle campus i Kristiansund. Har mellom anna gitt støtte til å utvikle fagleg innhald på campus. Campus Ålesund: Fylkeskommunen har støtta Legasea i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet. Det har ikkje vore arbeidd med TTO-kontor på NTNU Ålesund. Campus Molde: Fylkeskommunen har ikuben i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet Campus Volda: Fylkeskommunen deltar i styringsgruppa for Volda kunnskapspark, og deltok mellom anna på studietur i prosjketet for å sjå på liknande initiativ i andre regioner i Europa. Fylkeskommunen finansier 3 stipendiatstillingar ved Høgskulen i Molde, NTNU og Høgskulen i Volda. NTNU og Høgskulen i Volda har i 2017 tilsett stipendiatar innan sjukepleie og helse- og sosialfag. Høgskulen i Molde har tilsett ein stipendiat innan digitalisering. Det blei i 2017 oppretta eit forskingsfond for dei regionale forskingsinstitutta. Norsøk skal bygge opp kompetanse knytt til restråstoff frå havet som gjødsel i økologisk landbruk, Møreforsking Molde skal bygge opp kompetanse knytt til digitalisering og sirkulærøkonomi, medan Møreforsking Ålesund skal bygge kompetane knytt forbrukaradferd knytt til marine ingrediensar i kosttilskot og funksjonellmat. Fondsmidlane vil bidra til campusutvikling gjennom at dei byggjer kompetanse på områder som næringslivet og offentleg sektor har etterspør. Samla ramme for dei to ordningane er 20 mill. kroner over 3 år. 9

49 Matregion Møre og Romsdal: Gjennomføre kartlegging og eventuelt hovudprosjekt med mål om å etablere Matregion Møre og Romsdal som ein internasjonal kulinarisk destinasjon Bærekraftige opplevingsprodukt i reiselivet: Støtte prosjekt som medverkar til å etablere fleire nye berekraftige opplevingsprodukt. Forskingsdriven innovasjon: - Arbeide for å etablere SFI innanfor Industri 4.0/muleggjerande teknologiar - Arbeide for å etablere SFI innafor biomarin næring. - Søke «kapasitetmidlar» gjennom Forskingsrådets si nye regionale satsing knytt til målet om SFI Gassbasert industri: Arbeide for ny etablering og bruk av gassbasert industri Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionale aktørar blå og grøn sektor Innovasjon Norge Fylkeskommunen, Forskingsrådet, HiMolde, NTNU Ålesund, ikuben MobPro, Legasea Fylkeskommunen Forprosjektet er avslutta og prosjektet «Reiseliv, mat og kultur» er over i ein 3-årig hovudprosjektsfase med oppstart januar Fylkeskommunen har sett av 3 millionar årleg over 3 år til prosjektet. Kultur har blitt ein naturleg og viktig del av prosjektet. Styringsgruppa er utvida og rigga for ein gjennomføringsfase og delprosjektgruppene er under oppbemanning. Kick-off for prosjektet er 13. februar Fylkeskommunen har og delfinansiert det fylkesovergripande formidlingsprosjektet om matkultur i Møre og Romsdal «Frå fjord og jord til bord». Prosjektet starta i august 2015, og fylkeskommunen har vore inne med støtte i tre år. Prosjektet har fokus på å formidle matkultur frå Møre og Romsdal til barn og unge. Samtidig er det ønskje om å legge til rette for auka samarbeid mellom næringsliv og skule i høve rekruttering til mat-, landbruk- og fiskerinæringa. Det langsiktige målet er at fagkunnskapen om mat og matproduksjon i fylket aukar, som igjen kan skape gode fagmiljø og vere med å løfte Møre og Romsdal som matfylke. Rapportering manglar. Rapportering vert lagt inn til møtet i Regional- og næringsutvalet 6.februar. Fylkeskommunen har støtta prosjektet Marine for Health (M4H), som har som mål å bygge lokal kompetanse innan helse og ernæring i regionen. Prosjektet er forankra i behov i den biomarine næringa i fylket, og satsinga er ei første steg i målet om å få ein SFI marin til regionen i løpet av fem år. Fylkeskommunen hjalp Legasea og ikuben i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet. Ingen av søknadene fekk støtte. Fylkeskommunen, med tett dialog med Forskingsrådet, er i dialog med aktørane med tanke på korleis vi skal følgje opp arbeidet med å realisere SFI-ar. Det er gjennomført mulighetsstudie for å avklare muligheter for tidligproduksjon av hydrogen på Tjeldbergodden i samarbeid med kommersielle aktører. 10

50 på Tjeldbergodden, LNG, hydrogen produksjon m.v. Rammetilhøva for petroleumsindustrien: Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom å sikre kraftforsyning og gi innspel til forvaltningsplan Fylkeskommunen Det er etablert dialogforum med Statoil leiing for Tjeldbergoddanlegget samt New Energy solutions i Statoil. Det er gitt innspel og arbeida gjennom Norskehavsrådet opp mot sentrale styresmakter. Nok, og sikker, kraftforsyning er viktig for utvikling av industrien i fylket. Det er lagt ned et betydelig arbeid gjennom over 10 år i dialog med sentrale styresmakter, politiske fremlegg i fylkeskommunen samt arbeid i ulike utvalg og prosjekt, nasjonalt og regionalt, for å sikre bedre kraftforsyning til Møre og Romsdal gjennom å etablere en ny kraftlinje fra Sogndal til Ørskog var det første hele driftsåret med lina Ørskog Sogndal som sikrer nok kraft i overskuelig fremtid for regionen. 11

51 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 3.1. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Fylkeskommunen, i samarbeid med arbeidsgruppe for integrering og fylkesmannen «Integreringskonferansen 2017» vart arrangert i Molde oktober Konferansen var eit samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, med bidrag frå Nav og Imdi. Dei 200 deltakarane kom frå alle kommunane i Møre og Romsdal, frå Nav og frå frivillege organisasjonar. Tema for konferansen var status for innvandring, modellar for samarbeid om integrering, vidaregåande opplæring og korleis få fleire innvandrarar ut i arbeidslivet. Entreprenørskapsopplæring: Utvikle tilpassa etablererhjelp innanfor hoppid.no for innvandrarar som ønsker å etablere bedrift. Bustadseminar: Sette fokus på bustad for svake grupper/innvandrarar i lag med Husbanken og ev IMDi. Entreprenørskap og lokalkunnskap: Utvikle undervisningsmateriell frå UE til bruk i introduksjonsprogram Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Fylkeskommunen, hoppid.no Slike møteplassar er ikkje etablert tidlegare, og arrangementet fekk gode tilbakemeldingar. Det vart søkt og innvilga støtte frå Imdi til å utvikle og teste ut kurspakka «Starte bedrift i Norge». Dette er løfta fram som eit godt døme av Distriktssenteret, les meir her: Fylkeskommunen Dette vart ikkje gjennomført i Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering UE Møre og Romsdal fekk støtte frå fylkeskommunen til å gjere denne jobben. Materiell er utvikla, i dialog med utvalde kommunar, og det er interesse frå kommunar og hoppid.nokontor for å ta det i bruk. Marknadsføring og implementering av materiellet var ikkje ein del av prosjektet, men vil bli arbeidd med framover. Det er utvikla og testa ut eit nytt kurs for innvandraretablerarar. 17 deltakarar frå heile fylket. Ny pilot i hoppid.no kontora har starta opplæring for betre retteleiing i møte med innvandrergründerar. Etablere partnerskap mellom regionale aktørar: Ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, IMDI og andre relevante regionale aktørar. Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering Det har vore mykje kontakt mellom desse aktørane i løpet av Fylkeskommunen har etablert ei intern arbeidsgruppe for integrering, med medlemmar frå heile organisasjonen. Det er ikkje etablert eit formelt partnerskap mellom regionale aktørar, men den ambisjonen blir med vidare over i

52 3.2. Ungt Entreprenørskap inspirere unge til å tenke nytt og skape verdiar Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Entreprenørskapsløype: Inngå avtale i 2 4 nye kommunar pr år i Ungt Entreprenørskap Tingvoll, Aure og Kristiansund er nye kommunar. Ørsta, Aukra, Averøy og Rindal sine avtaler er fornya. Fræna har vedtatt, men ikkje signert avtale. Entreprenørskap i utdanning: Utvikle kurs for lærarar Fylkeskommunen, Ungt Fylkeskommunen har arbeidd med dette gjennom 2017 mellom anna med å hente informasjon om tilbodet i andre fylker. Entreprenørskap og karriererettleiing: Gjennomføre innovasjonscamper i vidaregåande skule og høgare utdanning Entreprenørskapstrening for ungdom: Gi tidlig erfaring i å drive bedrift gjennom ungdoms- og studentbedrifter Entreprenørskap, Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, fylkesmannen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, Gjennomført 15 innovasjonscampar (IC) for 13 ulike vgs. Fire har anna finansiering enn fylkeskommunen. To skoler har deltatt på nasjonale finaler- Enova og Ringer av vann/sett sjøbein. Ålesund Kunstfagskole: IC med sjømatnæringa som tema. Høgskulen i Molde: IC med helsefagstudentene, velferdsteknologi som tema. Fagskolen i Kristiansund med framtidas tarefartøy som tema. Høgskulen i Volda: IC modell grunnskole er gjennomført for GLU 5-10 (Grunnskolelærerutdanning). Hausten 2017 har 15 av fylkeskommunene sine vidaregåande skolar ungdomsbedrifter og ein av dei private skolane. Totalt er det 81 registrerte bedrifter. UE har informert spesielt om studentbedrifter (SB) til Fagskolen i Kristiansund og Ålesund kunstfagskole. 11 Studentbedrifter på NTNU i Ålesund. Dialog med alle skolane om IC og SB Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Kommunale næringsfond: Vurdere retningslinene med mål om betre effekt av kommunale næringsfond. Foreslå fordeling, og yte rettleiing til kommunane Fylkeskommunen Retningslinene for kommunale næringsfond vart endra framfor tildelinga i Det vart presisert at støtte frå kommunale næringsfond skal gå til bedrifter og nyetablerarar som bidrar til vekst ved å skape nye arbeidsplasser. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast. Det vart også bestemt at kommunale næringsfond berre skal tildelast distrikt og kommunar med omstillingsbehov. 13

53 Lokal omstilling: Delta i Vekst i Stordal og løpande vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Teste ut konsept som skal kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid Breiband: Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Fylkeskommunen Fylkeskommunen, utvalde kommunar Fylkeskommunen Det vart fordelt 15 mill. kroner i kommunale næringsfond for Kommunane har frist for rapportering 01. februar. Fylkeskommunen har delteke som observatør i styret for Vekst i Stordal. Prosjektet rapporterer så langt om eit resultat på 54 nye arbeidsplassar, og jobbar intenst med å få realisert fleire store investeringar. Prosjektet fekk tildelt 2 mill. kroner frå dei regionale utviklingsmidlane i 2017, og har med det finansiert aktiviteten ut Fylkeskommunen har rettleia Hareid kommune i arbeid med eit mogleg omstillingsprosjekt. Dialogen førte fram til eit vedtak om kroner i støtte frå dei regionale utviklingsmidlane, til eit forprosjekt for å kartlegge potensiale for nyskaping og nye arbeidsplassar i Hareid og å planlegge vidare arbeid. Dette vil bli fulgt opp av fylkeskommunen i Prosjektet «Sunndal & Surnadal samarbeid om næringsutvikling» også kalla «SuSuprogrammet avslutta ei fireårig prosjektperiode. Møre og Romsdal fylkeskommune har følgt arbeidet som observatør i styringsgruppa. Prosjektet rapporterer at innsatsen har bidratt til 130 nye arbeidsplassar i dei to kommunane. Samla sett har dei to kommunane opplevd auka sysselsetjing dei siste åra. Regional- og næringsutvalet vedtok i desember 2017 å støtte SuSu-programmet i ei ny fireårs-periode. Konseptet er ikkje testa ut i 2017, men prosjektet Sunndal & Surnadal samarbeid om næringsutvikling vil gjennomføre programmet i Fylkeskommunen har formidla informasjonsmøte og arrangert prosjektverksted for kommunar som ville søke støtte frå den nasjonale breibandsordninga. Konsulentfirma Apoint er hyra inn for å hjelpe kommunane med søknadskriving. Det var 11 kommunar som søkte om til saman 40 mill. kroner i støtte. Behandlinga i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) enda med innvilga tilskot til kommunane Halsa ( kroner), Tingvoll (2,5 mill. kroner) og Vanylven (1 mill. kroner). Desse prosjekta vil gje nærare 300 husstandar eit kraftig forbetra breibandstilbod. 14

54 Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk saman med kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Fylkeskommunen Prosjektet «Fleire statlege arbeidsplassar» er finansiert over økonomiplanen, og er etablert med eigen prosjektleiar. I prosjektet er det jobba fram ein strategi, som vart vedteken av fylkestinget i desember. Det er etablert ei arbeidsgruppe der fylkesmannen og regionråda deltek saman med fylkeskommunen, og det har vore tett dialog med Mørebenken, gjennom to fellesmøte. Utover i 2018 vert det arbeidd med heilt konkrete muligheiter, gjennom aktuelle kommunar og regionråd. 15

55 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet kjemiprosessteknikk og gjennomføre strategi for å auke rekrutteringa til studiet. Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Fylkeskommunen, Fagskolen i Kristiansund, Regional- og næringsavdelinga og utdanningsavdelinga har hatt eit tett samarbeid rundt nye tilbod på Fagskolen i Kristiansund. Det er sikra gjenåpning av studie i Kjemi og prosess som var vedtatt lagt ned pga for lav rekruttering. Det blei gjennomført ei omfattande kampanje på sosiale medier, terminalar og på kino for både nye og eksisterande fagskoletilbod. Saka fekk også mykje merksemd i media. Studiet er dreia mot marin bioprosessering med bakgrunn i tett dialog med næringslivet. Fylkeskomunen sitt arbeid med utgreiing om potensiale for tang og taredyrking i Møre og Romsdal har vore viktig i dette arbeidet. Det blir levert søknad i mars 2018 til NOKUT om oppstart av Havromsteknologi ved Fagskolen i Kristiansund. Faskolestyret vedtok oppstart av forstudie innanfor digital kompetanse i 2017, oppstart der blir januar Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen kartlegge kompetansebehov i Fylkeskommunen Fylkeskommunen søkte og fekk 3,9 mill kr frå Kunnskapsdepartementet hvorav 3,029mill til oppgradering av maritime simulatorer og 0,87mill til tilpassing biomarint næringsliv. Kunnskapsdepartementet har invitert alle fylkeskommunane til å delta eit regionalt utviklingsprosjekt «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionale arbeidsmarkeder». I Møre og Romsdal har vi hatt hovudfokus på å vidareutvikle vår samhandlingsmodell med regionale partnarskapet og utvikle ein metodikk for avdekke kompetansebehova i næringslivet og offentleg sektor. Deler av oppdraget blei sett ut til Møreforskning AS, som leverte sine tilrådingar og forslag til 16

56 regionen gjennom prosjektet «Regional kompetansekartlegging» Samspel vidaregåande opplæring og næringsliv: Arbeidsverksted om korleis skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring i samspel med næringslivet Vurdere behov for Råd for samarbeid med arbeidslivet: Vurdere behovet for eit Råd for samarbeid med arbeidslivet som inkluderer NTNU og høgskulane i Volda og Molde. Vaksenretten i vidaregåande opplæring: Arbeide for at staten skal sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, høgskulane, NTNU modell desember Fylkeskommunen har i tillegg gjennomført ei intern kartlegging av våre eksterne partnarar. Oppfølging og implementering av arbeidet vil halde fram i Tiltaket er gjennomført via tiltaket «Regional kompetansekartlegging», sjå punktet over. Råd for samarbeid med arbeidslivet er ein arena som departementet har pålagt universiteta og høgskulane å fasilitere. Etter at Høgskulen i Ålesund blei fusjonert med NTNU har universitet og høgskulane ikkje lenger ein felles arena. NTNU har etablert eit eige råd og gjennomført møte i dette, medan dei to andre høgskulane ikkje har hatt møter i rådet i Fylkeskommunen ser behov for ein arena der alle utdanningsinstitusjonane frå vidaregåande til høgare utdanning samla vurderer kompetansebehova i regionen. Fylkeskommunen bad difor om at Møreforsking i sitt oppdrag knytt til prosjektet «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionale arbeidsmarkeder» Fylkeskommunen vurderer at vi behov for ein felles arena med utdanningsinstitusjoane og arbeidslivet. Samarbeidsmodellen vil bli testa ut i Det blei lagt fram eiga sak for Utdanningsutvalet, sak 36/17. 17

57 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Integrering i vaksenopplæringa: Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Fylkeskommunen Byrja i 2016 og vidareført i Blir avslutta i Eit lokalt prosjekt blei initiert saman med IMDI og NAV i desember 2017 som blir vårt resultat. Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet Fylkeskommunen Fylkeskommunen Det blei lagt fram en rapport til Utdanningsutvalet i sak 4/17 med oversikt over internasjonale tiltak vi har i gang i fylket. Ut frå denne rapporten blei følgande tiltak vedtatt, og er gjennomført i 2017: - Det er sett ned ei gruppe samansett frå Utdanningsavdelinga, skolane og Regional- og Næringsavdelinga som skal arbeide for å utvikle internasjonaliseringa i vidaregåande opplæring. - Det blei gjennomført ein godt besøkt erfaringsdelingskonferanse hausten Utdanningsavdelinga har utarbeida og sendt en rammesøknad på midlar for Dette gjer det mindre ressurskrevande for den enkelte skole / opplæringskontor å sende søknad. Fannefjord VGS har saman med Spesialistbedriften utvikla STAS, ei veileiing for personar med Asperger syndrom. 18

58 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5.1. Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Fleire læreplassar offentleg sektor: Fylkeskommunen, KS, kommunane Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. Auke talet på lærlingar i Fylkeskommunen og statlege etatar. Det blei tilsett 4 regionale formidlingskoordinatorar hausten 2017 i eit toårig prosjekt. Desse har mellom anna fokus på å få opp fleire læreplassar. Fylkeskommunen tar opp temaet våre samarbeidspartar der det er naturleg. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane, partane i arbeidslivet og KS. Fylkeskommunen har i 2017 gjennomført kurs på skolane i programmet «Finn Lærebedrift» og planlegg oppfølging i 2018 for å sikra kvaliteten. Fylkeskommunen tilbyr desse ordningane. Aksjon Lærebedrift har blitt gjennomført i 2016 og Det har blitt trykt opp ei brosjyre som på ein enkel måte syner korleis ein blir lærebedrift. Ein har kjørt kampanjar på bussar og terminalar. Kampanja blir omtalt «over alt» der ein møter potensielle arbeidsgjevarar. Vi ser at i perioden aksjonane har blitt gjennomført har vi dobla talet på nye lærebedrifter. 19

59 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Fylkeskommunen Gjennomført fire nettverkssamlingar og en todagarskonferanse med karriere som tema. Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod. Fylkeskommunen, KS, partane i arbeidslivet, elevorganisasjonen. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Er gjennomført. Det blei lagt fram sak om rådgivning i skolen i Utdanningsutvalget 26. oktober, sak 37/17. Karriere Møre og Romsdal deltek i eit Erasmus+ prosjekt som handlar om karriererettleiing og opplæring av minoritetsspråklege. Kompetanse Norge har gjennomført tilsyn på drifta av Karriere Møre og Romsdal 2017, med særs gode tilbakemeldingar. Det blir gjennomført to fagdagar per år og månadlege arbeidsmøter, for å utvikle og sikre kvaliteten i tenesta 20

60 5.3. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Fylkeskommunen, her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Fylkeskommunen, kommunane, PPT 18 av 23 skolar er med i tiltaket. I skoleåret 2017/18 blir tiltaket her i Møre og Romsdal forska på av NTNU. Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen, kommunane, PPT Skolane har arbeid med å utvikle kvaliteten innafor vurdering med vektlegging på det som fremjar læring, som tydeleg og god struktur i undervisninga, der elevane er kjent med mål, kriterier og kjenneteikn for læringa. Elevane skal ha tydeleg tilbakemelding på kvaliteten på arbeid og prestasjon, i tillegg til framovermelding med råd om korleis dei kan forbetre seg. Det skal vere klare forventningar til elevane si læring og ein positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Elevane skal vere involvert i eiget læringsarbeid ved m.a. å vurdere eiget arbeid og utvikling. Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Fylkeskommunen Skolane har eigne kompetansehevingsmildar der dei skal sette i verk tiltak der dei ser at skolen har behov for kurs og anna etterutdanning. Nokre av skolane har gjennomført kurs innan relasjonskompetanse i løpet av

61 Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. Alternativ vidaregåande opplæring: Oppfordre utdanningsutvalet til å sjå på alternativ til den ordinære vidaregåande opplæringa, for eksempel etter modell frå Arbeidsinstituttet i Buskerud. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, NAV Fylkeskommunen Det blir arbeidt med å etablere innsatsteam mot mobbing, der PPT er ein samarbeidspart. Fylkesutdanningssjefen har utarbeid ei handbok som skal vere ei rettesnor for korleis dei vidaregåande skolane skal følge opp dei krava og standardane som er gitt i lov- og forskriftsgrunnlaget. Handboka ivaretek både det systematiske førebyggande arbeidet og det individretta arbeidet med skolemiljø. Skoleeigar har gjennom styringsdokumenta lagar rammer og legg premissane for det arbeidet som skal gå føre seg i dei faglege nettverka. Grunnlaget for arbeidet ligg i kvalitetsplana, og ved endringar i lovverk og forskrift. Fagnettverka er eit rådgjevande organ for skoleeigar i faglege og fagdidaktiske spørsmål i arbeidet med etterutdanning, og sikring og utvikling i kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal. Fagnettverka har mellom anna arbeidd med tilpassa opplæring som grunnlag for meistring, systematisk arbeid med grunnleggjande ferdigheiter, Vurdering for læring, variasjon og relevans i undervisningsformer, å bruke tenester og verktøy i undervisninga med vekt på samhandling, deling og vurdering, fokusert på digitale ferdigheiter. Lagt fram i eiga sak. I UNG tiltaket har element av Buskerud modellen i seg, dette vil bli styrka ytterlegare i tida framover. 22

62 5.4. Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Ansvar Rapportering Tiltak 2017 Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIPmakkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Fylkeskommunen Ein samarbeidsavtale med Molde kommune blei utforma og underteikna i Dette blir rekna som ein pilot. Avtalen blir revidert årleg. Fylkeskommunen gjennomfører regionale møter med det kommunale nivået og PPT kvar haust. Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Fylkeskommunen Det har blitt utarbeida ein ny og forbetra kravspesifikasjon som gjaldt frå hausten Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Delingsarena: Skape ein arena for deling av tiltak som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, PPT Fylkeskommunen Blir fylgt opp gjennom leiardialogen med skolane. Det ligg føringar for dette arbeidet i UD sak 28/16, «Psykisk helse og fråfall i vidaregåande opplæring vidare arbeid». Kontaktlærar er ansvarleg for å gjennomføre klasselærarråd, og det føreligg eit årshjul for det arbeidet. Prøveprosjekt med NAV i skole med gode resultat. Byrja ved Borgund vgs, nå også ved Romsdal vgs og Kristiansund vgs. 23

63 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Meir heilheitleg sjøarealplanlegging Fylkeskommunen Har gjennom Marint miljø- og verdiskapingsfond ytt støtte til interkommunale Stimulere kommunane til heilheitleg planlegging i sjø. sjøarealplanlegging til 11 kommunar på Nordmøre, 5 kommunar I Romsdal og 5 kommunar på Søre Sunnmøre. Den interkommunale planen for Romsdal er vedtatt av Motivere til fleire kommunane. interkommunale planprosessar. Gi råd og informere kommunane om tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Stimulere kommunane til å avsette havbruksareal som er eigna for ei berekraftig havbruksverksemd. Betre kunnskapsgrunnlag: Arbeide for betre kunnskapsgrunnlag for planlegging, forvaltning og verdiskaping: Delta i arbeidet med å lage ein nasjonal kunnskapsbase for akvakulturforvaltning via FAKS (Fylkeskommunalt Akvakultursamarbeid) Fylkeskommunen skal arbeide for at kart- og geodata frå Fylkeskommunen, Fylkesmannen Regional- og næringsavdelinga arbeider tett med Plan og analyse for å gi innspel i samband med kommunale planprosessar for å sikre eigna og nok areal til havbruksnæringa. Nytter motsegn om nødvendig. Fylkeskommunen har deltatt og halde informasjonsmøte om akvakultur i Hareid og Rauma kommune. Saman med Fylkesmannen arrangerte vi ein nasjonal konferanse om planlegging i sjø med vekt på interkommunale arealplanar. Det var 200 deltakarar frå heile landet, med deltakarar frå næringslivet, kommunar og fylkeskommunar og sentrale myndigheiter. Nasjonal kunnskapsbase. Fylkeskommunen har lagt til dokumenter, skrive artiklar og oppmoda og hjelpa andre til å bruke basen. Det er gjeve tilsegn om midlar til opprettinga av North Atlantic Institute for Sustainable Fishing (NAIS). Prosjektet har mål om å bidra til betre bestandsforvaltning av marine ressursar. Saman med Fylkesmannen MR og andre instansar er det etablert og gjeve støtte til ein Pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Piloten utviklar ny metodikk for naturtypekartlegging i sjø, og vil gje unike kart over naturtypane på Søre Sunnmøre. Arbeidet skal sluttførast i

64 statlege etatar og forskingsmiljø blir digitalisert og gjort tilgjengeleg, m.a. gjennom kartportalen GisLink. Koordinere kommunane for at fleire skal får marine grunnkart, og legge til rette for at det vert starta opp ein pilot for marin naturtypekartlegging Legge til rette for marin nyskaping: Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar. Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av makro- og mikroalger Forprosjekt biopark på Nyhamna og bruk av spillvarme Fylkeskommunen Fylkeskommunen har deltatt i prosjektgruppe og gitt støtte til etablering av marine grunnkart og naturtypekartlegging for Nordre Sunnmøre(Pre-MAGIN). Dersom prosjektet blir støtta frå sentrale myndigheiter vil dette bli ein pilot for Marin kartlegging av heile kysten i Norge (MAGIN). Piloten er leia av Kartverket og blir ei vidareføring av kartleggingsarbeidet som er gjort på Søre Sunnmøre. Relevante kartdata for planlegging og forvaltning i sjø er tilgjengeleggjort i GisLink. Fylkeskommunen arbeider breitt med å legge til rette for marin nyskaping i fylket. Av aktivitetane i 2017: Avdelinga har haldt orienteringsmøter til kommunar og næringsliv om mulegheitene innan taredyrking. VI har i 2017 mellom anna konkretisert prosjektet Tareal II som er fokusert på prøvedyrking av tare på beskytta og utsatt lokalitet for å verifisere simuleringar utført i Tareal I prosjektet frå Det er gjennomført dialogmøte med havbruksnæringa på Nyhamna, og satt i gang utgreiing for bruk av spillvarme retta mot havbruk. Fylkeskommunen har gitt støtte til eit prosjektet som ønskjer å tileigne seg relevant kunnskap om Norsk kongsnegl. Kunnskapen vil verte nytta strategisk i arbeidet med å etablere ei lønsam verdikjede for heil Norsk kongsnegl. Vi har også støtta eit prosjekt som har som mål å skaffe kunnskap for å auke utnyttinga av reker, og då spesielt om det er mogleg å etablere lønsam fangst og omsette rå reker frå Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har lagt til rette for at marin bioprossesering vert tilbudt som valgfag i Fagskolen i Kristiansund med fokus på marint råstoff. Arbeider for at mikroalgedyrking blir ein del av valfaga ved Fagskolen i Kristiansund og har oppretta dialog med mikroalgedyrkarar i Norge Fylkeskommunen deltar i programgruppa for Marin Arena Nordmøre. Fylkeskommunen har gitt økonomisk støtte til å gjennomføre fagkonferansar og bedriftsbesøk. Arenaen har er et populært møtested, både konferansane og bedriftsbesøk er ofte fulltegnet. 25

65 Andre marine artar og marint restråstoff: Stimulere til tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig marin verdiskaping. Innovasjon Norge Rapportering manglar. Rapportering vert lagt inn til møtet i Regional- og næringsutvalet 6.februar. 6.2 Fornybar energi - auka produksjon og bruk Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Tilrettelegging for nullutsleppstransport: Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar, politisk mobilisering og synleggjering av støtteordningar Fylkeskommunen Regional- og næringsavdeling har i samarbeid med samferdselsavdelinga arbeidd med å søke støtte til etablering av infrastruktur for å kunne betjene elferger, samt støtte til å bygge kompetanse internt i samferdselsavdelinga. Dette arbeidet har vore svært vellukka, og vi har mottatt støtte på over 200 millionar kroner frå Enova til dette formålet, der 130 millionar vart innvilga i Energieffektivisering i bedrifter: Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom støtte til energianalyser Hydrogen-satsing: Utvikle et pilotprosjekt for produksjon og bruk av hydrogen Fylkeskommunen) Fylkeskommunen) Vi har gitt støtte til oppstart og gjennomføring av 3 nye nettverk for energi-effektivisering i næringslivet i fylket. Fylkeskommunen er partner i pilot prosjektet etablering av verdens første ferje for persontransport med hydrogen. Fylkeskommunen fekk støtte Klimasats, saman med dei andre fylkeskommunen på Vestlandet, til etablering og drifting av eit hydrogen-nettverk. Nettverket er no utvida til å inkludere alle fylkeskommunar. 26

66 Arrangere seminar for å spreie kunnskap om hydrogen Arbeide for infrastrukturutvikling for bruk av hydrogen Ta initiativ til samarbeid med næringsliv og statlege einingar for greie ut moglegheitene for forsøk med hydrogentog på Raumabanen. Arbeider aktivt i det internasjonale nettverket FCH-JU med undersøkelser, presentasjonar og kartlegging av hydrogenpotensialet. Fylkeskommunen inviterte Smøla med som egen partner i Interregprosjektet G-PaTRA (Green Passenger Transport in Rural Aeras ). Prosjektet fekk kr i støtte og skal gå over 3,5 år. Fylkeskommunen var medarrangør for seminar om hydrogen på Smøla, og har bidratt med kompetanse i prosjektet HHH (Hellesylt Hydrgen Hub) som mottok Klimasatsmidler våren Fylkeskommunen har gjennomført møte med Samferdselsdepartementet om muligheten for hydrogen på Raumabanen. Auka produksjon og bruk av fornybar energi: Stimulere til meir produksjon og bruk av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi i fylket Fylkeskommunen, Fylkesmannen Fylkeskommunen har finansiert og gjennomført 2 seminarer (Molde og Eidsdal) med presentasjon av erfaringar og moglegheiter for utnytting av solenergi og vindenergi i ulike delar av Fylket. Det er gitt støtte til prosjekt og aktivitet ved dei tre sentra for fornybar energi på Smøla, Tingvoll og Runde i tråd med økonomiplanen. I tillegg er det gitt støtte til vidare oppbygging av test-site for husvindmøller ved Nasjonalt vindenergisenter, Smøla. Eit resultat av systematisk arbeid innan bølgekraft ved senteret på Runde viste resultat ved at ei testbøye sett i drift av «Waves4Power» blei knytt til kraftnettet for vidare utprøving. Fylkesmannen har gjennomført tre samlingar om temaet biovarme, og medverka i etablering av eitt varmeanlegg basert på biovarme. 27

67 6.3. Betre klima, miljø og vatn Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Internasjonale kunnskapskoplingar: Auke kunnskapen om klima, miljø og vatn gjennom deltaking i internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen) Fylkeskommunen deltek i eit prosjektsamarbeid med 9 EU land, kor det er sendt inn en søknad på EØS-midlar for å realisere prosjektet(yenesis). Prosjektet setter fokus på bærekraftig reiseliv, energi-effektivisering, fornybar energi og mobilitet. Dersom søknad om finansiering blir godkjent er planlagt oppstart for prosjektet andre halvår Faggruppe biogass: Etablere og drifte faggruppe Biogass og stimulere til etablering av nye biogassanlegg i fylket Auka bruk av gardsvarme: I samarbeid med NORSØK gjennomføre prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» for å auke kompetansen om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde Ungt Entreprenørskap og fornybar energi: Kople fornybar-sentra mot vidaregåande opplæring gjennom Ungt Entreprenørskap sine program Fylkeskommunen, Fylkesmannen Fy2lkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen, Sentra for fornybar energi, Ungt Entreprenørskap Ikkje etablert i 2017, men vil bli satt i gong i Fylkesmannen har vore på eitt gardsbesøk som del av rettleiing av interessentar. Det har blitt planlagd eit nytt anlegg i Fylkesmannen har vore på ulike synfaringar og følgd opp anlegg som er i gang. Det er jobba for å kartlegge marknaden for flis. Utfordringa for å få etablere fleire anlegg er låg straumpris, lite føreseielege vilkår for dei som etablerer seg i bransjen og vanskar med å få lønsemd. Energiflistilskottet er dessutan borte. Fylkeskommunen utarbeidde i samarbeid med dei tre fornybarsentra og 5 vidaregåande skular i fylket ein søknad til Miljødirektoratet og fekk i støtte. Prosjektet er eit samarbeid mellom Utdanningsavd. Regional- og næringsavdelinga og Ungt entreprenørskap. Prosjektet skal avsluttast september Klimanettverk for kommunane: Fylkeskommunen skal saman med kommunane etablere eit nettverk for oppfølging av klima- og energiplanane. Miljøleiing i kommunane: Stimulere til innføring av miljøleiing i kommunane Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen er medlem i styringsgruppe og deltek i prosjektgruppe for klimanettverk for Sunnmøre, leia av Sunnmøre Regionråd. Det er sendt førespurnad til regionrådsleiarar i ROR og Orkidè med tanke på å etablere et tilsvarande nettverk for kommunane i Romsdal og på Nordmøre. Fylkeskommunen etablerte ein støtteordning for innføring av miljøleiing i kommunane. Berre ein søknad er kome inn, sjølv om ordninga vart marknadsført inn mot målgruppa. 28

68 Vassforvaltning: Legge til rette for oppstart og oppfølging av tiltak i tiltaksanalysane frå kommunar og sektormyndigheiter Auka bruk av skog: Stimulere til aktiv bruk av skog som klimaregulator gjennom aktuelle verkemiddel Fylkeskommunen Fylkesmannen, Tredrivarnettverket Fylkeskommunen skal vurdere om miljøleiing vil inngå som ein del av utlysing av midlar til oppfølging av regional delplan for klima og energi i Det er starta aktivitet i alle vassområdeutval. Fleire kommunar er i dialog om gjennomføring av tiltak i Fylkeskommunen har tilsett ei ny stilling med ansvar for å følgje opp Nordre og Søre Sunnmøre vassområde. Det er gjennomført kontaktmøte med trebransjen for å få meir bruk av tre i driftsbygningar. Det er planlagd fleire offentlege bygg i tre omkring i kommunane, skuler, barnehagar og omsorgsbustader. Samarbeider med InnovasjonsTre og bedriftene der. Har etablert stipendordning som vil vere gunstig for trebaserte næringar ved å kunne bidra til kompetanseheving, marknadsføring og rekruttering. 6.4 Vekstkraftig landbruk - basert på lokale ressursar og kompetanse Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Auke bærproduksjonen: Halde fram med mobiliseringsprosjekt for å auke bærproduksjonen i fylket Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruk Nordvest, kommunane, Valldal grønt), Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Nortura, Innovasjon Norge Det er gjennomført eit mobiliseringsprosjekt for å auke bærproduksjonen i Norddal og kommunane rundt. Prosjektet har mellom anna satsa på å følgje opp nye produsentar med fagleg rettleiing og utvikle den eksisterande produksjonen. Fleire nye produsentar har signalisert at dei ønskjer å starte opp bærproduksjon. Fylkesmannen har støtta beiteprosjekt i regi av Bondelaget og Nortura sitt prosjekt om auka storfe- og sauekjøttproduksjon i Møre og Romsdal. Fylkesmannen har dessutan besøkt fleire kommunar og orientert kommunestyret om verdien av eit aktivt jordvern. Økologisk landbruksproduksjon: Bidra til auka interesse for økologisk landbruksproduksjon i fylket Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oikos, Norsøk, Innovasjon Norge Fylkesmannen støttar ulike prosjekt ved NORSØK. Fylkesmannen har elles teke ei rolle for å samle dei organisasjonane som arbeider med økologisk landbruk. Det er lita interesse for å starte med økologisk produksjon i Møre og Romsdal og samvirkeorganisasjonane har ikkje prioritert området vårt. 29

69 Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde (FM, FK, Allskog) Redusere avgangen av dyrkajord. Gjennom planarbeid arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord. Rekruttering skogbruket: Auke kompetansen hos nye skogeigarar gjennom å etablere miljø for å sikre skogkompetansen i kommunane og etablere pådrivarprosjekt for rekruttering til skogbruket (FM, kommunane, Allskog) Kystskogsbruk: Delta i samarbeidet Kystskogbruket og gjennomføre Kystskogmeldinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeskommunen, Allskog, Innovasjon Norge Fylkesmannen, Fylkeskommunen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, kommunane, Allskog Fylkeskommunen, Fylkesmannen Det er gjennomført kontaktmøte med trebransjen for å få meir bruk av tre i driftsbygningar. Det er planlagd fleire offentlege bygg i tre omkring i kommunane, skuler, barnehagar og omsorgsbustader. Samarbeider med InnovasjonsTre og bedriftene der. Har etablert stipendordning som vil vere gunstig for trebaserte næringar ved å kunne bidra til kompetanseheving, marknadsføring og rekruttering. Fylkeskommunen har lagt inn dette punktet i rutinane for behandling av plansaker, og har følgt opp dette i relevante planer i Prosjektet Lensa er inne i fire nordmørskommunar. I tillegg deltek to Aktivt Skogbruksinstruktørar. Desse gjennomfører skuleskogdagar og oppmøte på messer med Skogselskapet. Det er planlagt eit skogkultur-pådrivar-prosjekt i Ørsta Volda Hornindal. Skuleskogdagar er også tenkt brukt her. Det har vore noko lågare aktivitet i Fylkesmannsgruppa i Kystskogbruket fokuserer på forynging etter hogst. Kystskogbruket ønskjer meir fokus på pådrivarar for auka hogst, men dette er det mindre behov for i Møre og Romsdal på grunn av stor hogst allereie. Det er gjennomført eitt møte i Møre og Romsdal om eit muleg samarbeid med Arena Skog i Trøndelag. 30

70 REGIONAL SAMARBEIDSAVTALE Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA Innhold Bakgrunn...1 Status januar Avtalen for Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA skal i 2018:...4 Særskilte forventingar til Møre og Romsdal fylkeskommune:...5 Særskilte forventingar til Innovasjon Norge...5 Særskilte forventingar til Forskningsrådet...6 Særskilte forventingar til SIVA...6 Oppfølging av avtalen...6 Årshjul for oppfølging av Regional samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, Forskningsrådet, Innvoasjon Norge og SIVA JANUAR 2018 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

71 Bakgrunn På nasjonalt nivå vart fylkeskommunane Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA hausten 2017 einig om ein samarbeidsmodell som gir rammer for dialogen mellom dei fire aktørane, på nasjonalt og regionalt nivå. Målet er å forsterke arbeidet for ei positiv samfunnsutvikling gjennom sektorovergripande og heilskaplege løysingar der virkemidlane blir sett i samanheng. Samarbeidsmodellen mellom aktørane legg opp til at det vert underteikna forpliktande samarbeidsavtalar på regionalt nivå. Formålet med samarbeidsavtalane er ein sterkare styringsdialog og retning for samfunnsutviklingsarbeidet fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA skal gjere, basert på regionale forutsetningar og prioriteringar. Samarbeidsavtalen skal ta utgangspunkt i regionale planar og strategiar for næringsutvikling, forsking og innovasjon. I Møre og Romsdal er arbeidet forankra i Fylkesplan , og i to FoI-strategiar: strategi for næringslivet og strategi for kommunal sektor. Strategiane og fylkesplanen er utarbeidd i samarbeid med akademia, næringsliv og kommunar i Møre og Romsdal. Fylkesplan for Møre og Romsdal Forsking og innovasjonsstrategi for kommunal sektor Forsking og innovasjonsstrategi for næringslivet Fylkestinget har i tillegg gitt føringar for arbeidet i Økonomiplan Som oppfølging av arbeidet med FoI-strategi for næringslivet gjennomførte fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Forskingsrådet hausten 2017 fire dialogmøte; i Ålesund, Volda, Rauma og Kristiansund, for å få innspel til operasjonalisering av strategien. SIVA deltok på eitt av dialogmøta. Innspel frå dei meir enn 110 frammøtte i dialogmøta inngår i grunnlaget for prioriteringar i 2018.

72 Status januar 2018 Utfordringar og mulegheiter for Møre og Romsdal Møre og Romsdal 2025 FoI-strategiane peikar på behovet for å styrke omdømme og attraktiviteten til Møre og Romsdal. Møre og Romsdal må vere attraktiv i konkurranse om arbeidskraft, bedriftsetableringar og tilgang på kapital. I det nye fylkeskartet, blir Møre og Romsdal eitt av dei mindre fylka. Konkurransen med større byar og regionar om midlar, oppgåver og arbeidsplassar, er ei utfordring. Vi må forsterke det fortrinnet vi har med god oversikt og tett samhandling i innovasjonssystemet. Vi må aktivt arbeide for å bygge saman fylket, og samarbeide for å tiltrekke nasjonale oppgåver og hub-funksjonar, som styrker kompetansemiljø og gir meir robuste arbeidsmarknader. Vi vil i 2018 starte eit breitt samarbeid for å styrke fylket gjennom «Møre og Romsdal 2025». Nordmøre og Søre Sunnmøre er særleg ramma av oljenedturen. Vi må ha særleg merksemd på å stimulere omstilling og nyskaping i desse områda. Nordmøre har ein struktur med mindre lokalt eigarskap, nyetablering og bruk av verkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at verkemiddelapparatet er særleg aktive medspelarar i utviklingsarbeidet her. Havromsposisjonen Havet er utgangspunkt for sterke bedrifter og næringsmiljø i fylket innan maritim, marin og petroleum, teknologiutvikling og kunnskapsmiljø. Sjømateksporten i 2017 var rekordhøg, og det er god utvikling for bedrifter innan havbruksteknologi og biomarin næring. Store deler av næringslivet i Møre og Romsdal har vore leverandørar inn mot petroleumsnæringa. Nedgangen i oljeaktiviteten har gitt stor nedgang i aktivitet, tap av arbeidsplassar, tap av kapital og stort omstillingsbehov. Mange bedrifter viser imponerande evne til å omstille marknadsfokus og har posisjonert seg i veksande marknader i andre havnæringar, og næringa er nå meir diversifisert enn nokon gong. Parallelt er det sterk vekst i næringslivet sin bruk av FoU. Men omstillinga er ikkje over. Det er viktig i 2018 å både mobilisere til og støtte opp om innovasjon og omstilling. Situasjonen i dag er at det er ein sterk vekst i å ta i bruk forsking, men lite vekst i forskingskapasitet. For å bygge sterke havretta innovasjonsmiljø må vi arbeide for å styrke forskingskapasiteten både i bedrifter, forskingsinstitutt og universitet/høgskolar. Vi må halde fast på fortrinnet med praksisnære kunnskapsmiljø, og samtidig tette band til nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø. FoI-strategien for næringslivet peikar på biomarin næring og muleggjerande teknologiar som to område der vi må bygge nasjonal forsking og ekspertkompetanse i regionen (SFI) Grøne og berekraftige løysingar Berekraftige produkt og tenester er ein føresetnad for alle verksemder, og gir utfordringar men og mulegheiter for næringslivet i Møre og Romsdal. Internasjonale og nasjonale klimakrav forsterkar mellom anna behovet for å utvikle fornybare energikjelder, og det ligg eit stort potensial for grøn skipsfart og nye teknologiske løysingar. Mange næringar i fylket har bra utvikling; møbelindustri, næringsmiddelindustri, prosessindustri og reiseliv. Men for all næringsutvikling må effektive og berekraftige produksjonsprosessar og

73 berekraft vere berebjelken for utvikling av nye løysingar, som og kan gi grunnlag for nye forretningsområde og forretningsmodellar. Digitalisering er ein drivar for utvikling både for næringsliv og offentleg sektor, og vil gi mulegheiter for innovasjon og utvikling av nye varer og tenester. På tvers av privat og offentleg sektor er det behov for å auke evna til å ta i bruk digital kompetanse inn i ulike deler av organisasjonen. Møre og Romsdal sitt fortrinn er ikkje å utvikle og forske fram ny teknologi, men å ta ibruk og kommersialisere ny teknologi gjennom raske innovasjonsprosessar og nye forretningsmodellar. Ved å digitalisere heile eller deler av prosessane i organisasjonane, ser fleire at dette også utfordrar måten bedriftene eller kommunane er leia og organisert i dag. Dette utviklingsbehovet kom tydeleg fram frå næringslivet i dialogmøta. Klynger og bedriftsnettverk For å henge med i utviklinga krev det at bedrifter og kommunar er i stand til å hente kunnskap ein ikkje har i dag, og anvende denne i eigen organisasjon. Samstundes er knappe ressursar, struktur og metodikk for innovasjonsarbeid ei utfordring. Knappe ressursar gjeld både kapital og personell. Næringsklynger og bedriftsnettverk har ei viktig rolle i å dele kunnskap og mobilisere til utvikling som enkeltbedrifter ikkje klarer åleine. Virkemiddelapparatet må vere proaktive og møte bedrifter og kommunar på arenaer for å mobilisere til innovasjonsarbeid. Samtidig må virkemiddalapparatet gjere virkemidlane meir oversiktlege og tilgjengelege. Entreprenørskap og innovasjonsmiljø Entreprenørskap er avgjerande for å omstille og utvikle Møre og Romsdal. Dette gjeld like mykje i offentleg som privat sektor. Det er rask kunnskapsutvikling innanfor mange område, og det trengs ny kunnskap og nye initiativ. Møre og Romsdal har eit godt system for entreprenørskap, frå førstelinetenesta hoppid.no, til næringshagar, inkubatorar, kunnskapsparkar og næringsklynger. Dette systemet må vi vidareutvikle til endå betre kvalitet, og vere endå betre samkøyrt og lett tilgjengelege. Kapital Dei store strukturomstillingane i regionen siste åra, har ført til tap av mykje privat kapital. Samtidig er det stort behov for innovasjons- og omstillingsarbeid, og nyetableringar. Det er derfor stort behov for offentleg medfinansiering for å støtte opp under utviklingsarbeidet. Dei seinare åra har dei statlege overføringane av regionale utviklingsmidlar gått kraftig ned. Vi må derfor i endå sterkare grad medverke til at privat og offentleg sektor kan kome i posisjon for nasjonale og internasjonale støtteordningar. Campusutvikling Campusane knytt til universitet og høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast ved å bygge på regionale fortrinn. Målet er å etablere ein SFI (Senter for forskningsdreven innovasjon) ved Campus Molde innan digitalisering (muliggjerande teknologiar, logistikk og nye foretningsmodellar), og ein SFI innan marine ingrediensar ved Campus Ålesund. Det er initativ i gang for oppretting av TTO på Høgskulen i Molde, og arbeidet med å bygge opp ein kunnskapspark i Volda pågår. Campus Kristiansund er under oppbygging og skal bli ein felles arena for høgare utdanning, forsking og innovasjon på Nordmøre. CKSU skal stå ferdig i 2022 i sentrum av Kristiansund, med midlertidig etablering frå 2020.

74 Avtalen for 2018 Mål og satsingar i FoI-strategiane ligg til grunn for avtalen. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA skal i 2018: Mobilisere til auka forskings- og innovasjonsaktivitet i privat og offentleg sektor gjennom å arrangere, og delta på møteplassar i heile fylket. Vere pådrivar for søkarane i å utvikle prosjekt, og bruke vår kompetanse til å finne riktig virkemiddel for prosjekta Skape koplingar på tvers av bransjar og kunnskapsområde for å utvikle nye produkt og tenester Prioritere innsats og virkemiddel på kunnskapsområde og bransjar som styrker regionen sin posisjon nasjonalt og internasjonalt Det regionale virkemiddelapparatet skal bruke nasjonale fora for å synleggjere regionale behov i nærings- og arbeidslivet i Møre og Romsdal Støtte opp under klyngeprosjekta i Møre og Romsdal som virkemiddel for å spreie kompetanse til bedrifter og kommunar i Møre og Romsdal, særleg knytt til digitalisering og rask transformasjon Legge til rette for at næringslivet kan vere med å løyse utfordringar i offentleg sektor gjennom å fasilitere møteplassar og prosessar Vidareutvikle og styrke campusane i Ålesund, Molde, Volda og Kristiansund gjennom samspel med arbeidslivet, tydeleg fagleg identitet og relevante kunnskapskoplingar nasjonalt og internasjonalt. Stimulere til vekst i næringslivet gjennom nye klyngeprosjekt og bedriftsnettverk Vere aktive medspelarar i utviklingsarbeidet på Nordmøre Arbeide strategisk med utvikling av regionen gjennom Partnerskap for kompetanse og verdiskaping Arbeide for sterkare forskingsmiljø basert på eksisterande miljø i fylket

75 Særskilte forventingar til Møre og Romsdal fylkeskommune: Starte opp ei brei satsing for utviklinga og posisjonering av Møre og Romsdal, «Møre og Romsdal 2025», i tett samarbeid med aktørar i fylket Arbeide strategisk saman med regionråda, Mørebenken og regional stat for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Vidareutvikle systemet for entreprenørskap i samarbeid med aktørane i innovasjonssystemet i fylket, og lære av andre regionar i EU. Løfte innovasjonsaktiviteten på Nordmøre gjennom å o Vidareutvikle studietilbod, arbeide med kunnskapspark på Campus Kristiansund og auke forskingsaktivitet o Finansiere ei to-årig prosjektstilling i Innovasjon Norge lokalisert i Kristiansund, med ansvar for Nordmøre I fellesskap med næringsaktørar, Innovasjon Norge og fylkesmannen, sette i gang ei 3-årig satsing på «Reiseliv, mat og kultur». Auke marin nyskaping, mellom anna prosjekt og forsking for auka kunnskap om industriell dyrking av mikro- og makroalgar. Støtte opp arbeidet med etablering av «Det digitale havrom» gjennom finansiering av forprosjekt og deltaking i styringsgruppe Utvikle metodikk gjennom prosjekt for innovative og kostnadssparande offentlege løysingar, og leverandørutvikling Mobilisere til innovasjonsprosjekt mellom bedrifter og forskarar, gjennom MobPro og Regionalt forskningsfond Midt-Norge Særskilte forventingar til Innovasjon Norge Medverke til å hente midlar frå nasjonale program i Innovasjon Norge til bedrifter i Møre og Romsdal for realisering av FoI-strategiane, med særleg vekt på ordningane Miljøteknologi, Bedriftsnettverk og Innovasjonskontrakt Mobilisere og foredle fleire nyetableringar og innovasjonsprosjekt i distriktsområda Løfte innovasjonsaktivitet på Nordmøre. Fylkeskommunen overfører 2,4 mill kroner til Innovasjon Norge øyremerka ei to-årig satsing med tilsetting av ein person i Kristiansund, som førstelinje for Innovasjon Norge på Nordmøre og medspelar i utviklingsteamet i Kristiansund (fylkeskommunen og innovasjonsmiljøa) Aktiv deltaking i prosjektet «Reiseliv, mat og kultur», og medverke til nye utviklingsprosjekt for bedriftene. I samarbeid med fylkeskommunen og Forskningsrådet mobilisere til etablering av innovasjonspartnarskap mellom bedrifter og offentleg sektor Bevisstgjere og arbeide for betre kjønnsbalanse i dialogen med næringslivet Frå Partnarskapsavtalen for hoppid.no Halde hoppid.no-nettveket informert om Innovasjon Norge sine virkemiddel og tenester Delta og bidra ved regionale møteplassar og arrangement for gründarar og etablert næringsliv Følgje opp og hjelpe gründerbedrifter med stort vekstpotensial over i kommersiell fase Legge til rette for at våre innovasjonsmiljø kjenner Innovasjon Norge sine internasjonale tenester

76 Særskilte forventingar til Forskningsrådet Medverke til å bygge kapasitet i, og samarbeid mellom, forskingsmiljøa på kunnnspapsområde som er spesielt relevant for næringslivet i regionen. Vere involvert i prosesser som har til hensikt å etablere SFI status og infrastrukturprosjekt, spesielt muleggjerande teknologiar og biomarin næring Støtte opp arbeidet rundt etablering av «Det digitale havrom» Medverke til at bedrifter, kommunar og kunnskapsmiljø får kjennskap og tilgang til nasjonale og internasjonale virkemiddel for forsking og innovasjon Fasilitere Forskingsforum Møre for strategisk samarbeid mellom forskingsinstitusjonane i fylket Mobilisere fleire bedrifter og kommunar til å ta i bruk systematisk og forskingsbasert innovasjon i sitt utviklingsarbeid I samarbeid med Innovasjon Norge og fylkeskommunen mobilisere til etablering av innovasjonspartnarskap mellom bedrifter og offentleg sektor Arbeide tett på klyngeprosjekt for å mobilisere bedriftene i klynga til å sette i gang fleire utviklingsprosjekt Særskilte forventingar til SIVA Tett dialog med fylkeskommunen både i utvikling og oppfølging av SIVA si programverksemd i Møre og Romsdal. Dette gjeld næringshageprogrammet der KMD og fylkeskommunen er programeigar og inkubasjonsprogrammet som blir finansiert av NFD, KMD og LMD Vere med i utviklingsprosjekt og i å vidareutvikle infrastruktur for innovasjon og entreprenørskap i Møre og Romsdal gjennom kompetanse, nettverk og kapital. Oppfølging av avtalen Avtalen gjeld for kalenderåret Avtalen vil bli revidert årleg. Aktørane møtest jamleg i Partnerskap for Kompetanse og Verdiskaping, og status og oppfølging av samarbeidsavtalen vil vere tema i kvart møte. I tillegg skal det og vere eitt regionalt møte mellom fylkeskommunen si leiing og verkemiddelapparatet si sentrale leiing, og to nasjonale møter. Partane forpliktar seg til å følgje opp samarbeidsavtalen gjennom sine eigne planar. Årshjul for oppfølging av Regional samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, Forskningsrådet, Innvoasjon Norge og SIVA Årshjulet kombinerer strukturen for dialog mellom virkemiddelaktørane og Partnarskap for kompetanse og verdiskaping. Mars: Nasjonale temamøte. Møter nasjonalt, der virkemiddelaktørane si leiing deltar April/mai: Regionale møter. Det regionale partnerskapet, politisk leiing og virkemiddelaktørane si sentrale leiing. August/September: Møte i partnerskapet. Tema informasjonsutveksling, innspel til nasjonale temamøte okt/nov Oktober/november: Nasjonale temamøte. Erfaring frå årets satsingar, diskusjon om muligheter i komande periode. Desember: Møte i partnerskapet. Tema informasjonsutveksling, rullering av regional samarbeidsavtale, innspel til nasjonalt temamøte i mars.

77 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Ann-Christin Hoel Lervik Saksnr Utval Møtedato YN-2/18 Yrkesopplæringsnemnda UD 2/18 Utdanningsutvalet Rullering av skoleruta - fram til og med skoleåret 2020/2021 Bakgrunn Etter opplæringslova, 2-2 og 3-2, er det skoleeigar som er ansvarleg for organiseringa av skoleåret for elevane, innanfor dei rammene som er sett av Kunnskapsdepartementet. Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Etter 13-4 i opplæringslova skal fylkeskommunen v/samferdselsavdelinga organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg. Skoleeigar gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Samtidig er det slik at skoleskyssen set viktige rammer for organiseringa av skoleåret, i og med at skoleskyssen bør samordnast mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, og innanfor og mellom kommunane. Denne samordninga er også viktig med tanke på den pedagogiske samhandlinga mellom skolane og mellom skoleslaga, slik at det er mogleg for kommunane å samordne tiltaka sine (t.d. kompetansehevingstiltak for skoleleiarar og lærarar). Men det må likevel understrekast at skoleruta er eit framlegg som gjeld skole- og feriedagar for elevane. Vurdering Utdanningsavdelinga har ut frå eit overordna ansvar etter 13-4 i opplæringslova, som krev samordning mellom skoleeigarane (grunnskole og vidaregåande opplæring) når det gjeld skoleskyssen, laga eit framlegg til skolerute for elevane til og med skoleåret 2020/2021. Framlegget til skolerute har vore ute på høyring hausten Vi vil tilrå at dette framlegget blir fastsett som forskrift for fylkeskommunen, og føreset at også kommunane følgjer framlegget. Skoleskyssen vert planlagt ut frå den framlagde skoleruta.

78 Forslag til vedtak: Framlegget til skolerute fram til og med skoleåret 2020/2021 vert fastsett som forskrift for vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Skolerute for skoleåra 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021

79 Skole- og feriedagar (skolerute) for elevane skoleåra 2018/2019, 2019/2020 og 2020/ /2019 Haust 2018 Skoledagar August Første skoledag: måndag 20. august 10 September 20 Oktober Haustferie veke 41: måndag 8. fredag 12. oktober 18 November 22 Desember Siste skoledag før jul: torsdag 20. desember 14 Vår 2019 Januar Første skoledag etter jul: onsdag 2. januar 22 Februar Vinterferie veke 9: måndag 25. februar fredag 1. mars 16 Mars 20 April Påskeferie: måndag 15. april måndag 22. april. 16 Første skoledag etter påske: tysdag 23.april Mai Elevfrie dagar: 18 torsdag 16. mai fredag 31. mai Juni Siste skoledag: fredag 21. juni 14 Sum /2020 Haust 2019 Skoledagar August Første skoledag: måndag 19. august 10 September 21 Oktober Haustferie veke 41: måndag 7. fredag 11. oktober 18 November 21 Desember Siste skoledag før jul: fredag 20. desember 15 Vår 2020 Januar Første skoledag etter jul: måndag 6. januar 20 Februar Vinterferie veke 8: måndag 17. fredag 21. februar 15 Mars 22 April Påskeferie: måndag 6.april måndag 13. april 16 Første skoledag etter påske: tysdag 14. april Mai Elevfri dag: fredag 22. mai 18 Juni Siste skoledag: fredag 19. juni 14 Sum 190

80 2020/2021 Haust 2020 Skoledagar August Første skoledag: måndag 17. august 11 September 22 Oktober Haustferie veke 41: måndag 5. fredag 9. oktober 17 November 21 Desember Siste skoledag før jul: fredag 18. desember 14 Vår 2021 Januar Første skoledag etter jul: måndag 4. januar 20 Februar Vinterferie veke 8, måndag 22. fredag 26. februar 15 Mars Påskeferie: måndag 29. mars måndag 5. april 20 April Første skoledag etter påske: tysdag 6. april 19 Mai Elevfri dag: fredag 14. mai 17 Juni Siste skoledag: fredag 18. juni 14 Sum 190

81 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Tor Petersen Saksnr Utval Møtedato UD 3/18 Utdanningsutvalet Ungdomspanelet Skolevalet 2017 Bakgrunn Vi viser til sak UD-13/17 Skolevalet Utdanningsutvalet gjorde følgjande samrøystes vedtak : «I samband med skolevalet 2017 blir det gjennomført debatt og valtorg på dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal.» Utdanningsdirektoratet publiserte ein artikkel den , der dei inviterte alle dei vidaregåande skolane i landet til å gjennomføre skoleval. Offisielle skolevalsdatoar i 2017 var 4. og 5. september. Partia måtte innan skolevalsdatoane gjennomføre ein valturne med skoledebattar og valtorg rundt om på skolane i fylket. Etter retningslinjer gitt av Utdanningsdirektoratet vart det valt ein koordinator på fylket, som koordinerte turneplan, valdebattane, valtorga, og utveksla annan viktig informasjon mellom skolane og dei politiske partia. Koordinatoren arrangerte eit møte med dei politiske partia og gjennomførte ei høyring til partia og skolane om organiseringa. Det vart laga ei valturneplan med oversikt over debattane der dato for debatt, tidspunkt, skole, kontakt-person ved skolen, namn på debattleiar og kva parti som stilte i panelet. Denne oversikta vart utarbeidd gjennom bruk av samskrivings-dokument i GSuite (Google Docs) slik at informasjonsflyten vart oppdatert kontinuerlig og dermed betre både for parti og skolane. I tillegg formidla koordinatoren informasjon/rundskriv frå Udir/Samfunnsveven som ga retningslinjer for debattane og gjennomføringa av valtorga ute på skolane. Alle dei offentlege vidaregåande skolane og privatskolane var påmeldt skolevalet. Fylkesmannen godkjente 16 lister til fylkestingsvalet. Ungdomsrepresentantar for desse listene vart inviterte til skoledebattane. Det vart gjennomført 24 skolevaldebattar før skolevalet. I ettertid vart det laga ei spørreundersøking til dei politiske partia der Utdanningsavdelinga ba om ei evaluering av skolevalet. Skoledebattane Partia meldte at det var stor variasjon mellom skolane korleis debattleiinga gjekk, og mange ba om at det blir skjerpa inn at retningslinjene blir følgt. Skoledebattane fungerte godt på dei skolane som følgde retningslinjene frå fylket/udir. Det blir etterlyst eit større press på skolane for å få dei til å følgje dei sentrale retningslinjene. I fleire tilbakemeldingar hevdast det «Politikarar og mediefolk bør

82 ikkje leie debattane» og «ikke gi journalister ordstyrerjobben. Vidare hevder nokre respondentar at «journalister er jevnt over de dårligste debattlederene.» Valtorga Partia svara at valtorga jamt over fungerte bra, og at det kunne fungere betre enn debattane. Partia opplevde at det vart lagt godt til rette for valtorga på skolane, og at plassfordelinga mellom partia vart rettferdig. I følgje respondentane gir valtorga moglegheit for partia og utdjupe sine syn utover det som kjem fram i skoledebattane. Samarbeid med koordinator Alle partia meldte at samarbeidet med koordinator på Utdanningsavdelinga fungerte godt og at bruken av samskrivingsdokument i GSuite ga korrekt og til ei kvar tid oppdatert informasjon. Her fekk alle med seg all informasjon og alle endringar samstundes. Vurdering Fylkesutdanningssjefen meiner at organiseringa av valtorga var god i 2017, og at bruken av samskrivingsdokument som informasjonsflyt ut til partia og skolane fungerte godt og etter hensikta. Det er opp til rektor å sørge for at dei sentrale føringane blir følgd opp ute på den einskilde skolen. I all hovudvekt vart dette også gjort. Innspelet om å stramme inn at debattleiarar følger opp retningslinjer frå fylket og Udir i debattleiinga framover bør vurderast. Det er ei utfordring med reiseavstandar og tid knytt til gjennomføring av skoledebattar og valtorg i Møre og Romsdal. Likevel bør ein halde fram med både skoledebattar og valtorg slik at partia får presentert seg breitt. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

83 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Melvin Tornes Saksnr Utval Møtedato UD 4/18 Utdanningsutvalet Budsjettendring februar Bakgrunn Grunna ein feil i reknearket som bereknar skolane si ressurstildeling til bibliotekar har nokre skoler fått tildelt for mykje midlar og nokre har fått for lite. For å rette opp i dette foreslår vi at budsjettrammene vert endra slik:. Ramme Skole Budsjettendring 5 Atlanten vgs 10 7 Borgund vgs 78 8 Fagerlia vgs 80 9 Fannefjord vgs 0 10 Fræna vgs Gjermundnes vgs 7 12 Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen 0 28 Volda vgs Ørsta vgs 3 32 Ålesund vgs -672 Sum endring 0 Skolane er allereie orientert om feilen og skal ha tatt omsyn til dette i budsjettarbeidet for 2018.

84 Forslag til vedtak: Det vert gjort slike budsjettendringar: Ramme Skole Budsjettendring 5 Atlanten vgs 10 7 Borgund vgs 78 8 Fagerlia vgs 80 9 Fannefjord vgs 0 10 Fræna vgs Gjermundnes vgs 7 12 Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen 0 28 Volda vgs Ørsta vgs 3 32 Ålesund vgs -672 Sum endring 0 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

85 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato UD 5/18 Utdanningsutvalet Orienteringssak - Aktivitet - Karriere Møre og Romsdal Bakgrunn Saka vil vise omfang og aktivitetar i Karriere Møre og Romsdal sidan byrjinga i utgangen av november Kva for aktivitetar gjer Karriere Møre og Romsdal Individuell rettleiing for vegsøkarar Grupperettleiing for vegsøkarar Kurs/grupperettleiing for elevar i vidaregåande opplæring Kurs i karriererettleiingsverkty for tilsette i kommunale flyktningetenester Individuell rettleiing og grupperettleiing for innsette i fengsla våre Fagdag for karriererettleiarane og NAV-kontaktane knytta til Karriere M&R Fleire karrieresenter i andre fylker utfører både lovpålagde og ikkje-lovpålagde oppgåver. I Møre og Romsdal hadde vi, då Karriere Møre og Romsdal starta, allereie eit godt system for dei lovpålagde oppgåvene. Karriererettleiinga i fylket vårt utfører difor ikkje-lovpålagde oppgåver. Vi er likevel klare til å ta kompetansehevande oppdrag om karriererettleiing så sant økonomi og kapasitet tillet det. Rettleiingstenesta har eit godt samarbeid med dei andre fagområda på utdanningsavdelinga, ressurssentra og dei vidaregåande skolane. Karriere Møre og Romsdal har blitt ein inngangsport til utdanningsavdelinga for mange som søker svar på spørsmål og fagopplæring, rettigheiter, inntaksreglar og dokumentasjon. Dei som tek kontakt blir rettleia vidare inn i avdelinga. Tal på aktivitet gjennom 3 år Individuelle rettleiingssamtaler Tal unike brukarar samtale samtaler samtaler samtaler samtaler eller fleire Tal på samtalar

86 Grupperettleiing og kurs Totalt grupperettleiing Inntil 10 deltakarar deltakarar deltakarar Kjønn Menn Kvinner Alder Under 19 år år år år eller eldre Landbakgrunn Norge Norden utover Norge Europa utover Norden Asia Afrika Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Utdanningsbakgrunn Utan fullført grunnskole Fullført grunnskole Fullført og bestått vidaregåande opplæring Fullført og bestått fagskole Fullført bachelorgrad eller tilsvarande på høgskole/universitet Fullført mastergrad eller tilsvarande på høgskole/universitet Arbeid I arbeid Ikkje i arbeid Utdanning I utdanning Tilsyn frå Kompetanse Norge i november 2017 Hovudtrekk Vi skal bli betre på å registrere all aktivitet, epostar, personleg oppmøte og telefonar skal også reknast som rettleiing. Dette vil auke tala våre. Heimesida er for godt gjømd, den må kome fram i lyset. Her har vi eit arbeid å gjere mot fylkeskommunen sin strategi på organisering av nettstaden.

87 Organiseringa av karriererettleiing for vaksne i Møre og Romsdal er unik i landet. Tilsynet ser ikkje noko ulempe med måten vi er organisert på. Tvert om fikk vi kreditt for ein kostnadseffektiv modell for tenesta. Framover Kjem karriererettleiing for vaksne til å bli ei lovpålagd oppgåve? I dag har vi ikkje svar på dette spørsmålet. Den står attende å sjå kva som blir stortingsbehandlinga av NOU 2016:7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn». Utvalet bak utredninga ser på utviding av tilbodet til karriererettleiing i eit livslangt perspektiv. Det er også fokus på digitalisering og e-rettleiing. Kompetanse Norge, som har fagleg ansvar for karriererettleiinga for vaksne i Norge, har oppretta eit nytt kontor i Tromsø som skal arbeide for å opprette eit nasjonalt tilbod om e- rettleiing for alle. Modellen utvalet presenterer for karriererettleiing for framtida krev både fleire ressursar, anna organisering og fokus på digitalisering. Modellen ser slik ut: Meir fokus på integrering Karriere Møre og Romsdal sitt bidrag inn i nye tiltak. Det er fokus på korleis raskast mogleg integrere flyktningar i norsk arbeidsliv. Introduksjonsprogrammet har ansvar for opplæring og

88 karriererettleiing av flyktningane ute i kommunane. Det kan bli aktuelt for karrieresentra å bli tettare knytt mot karriererettleiing av flyktningane. Per i dag betaler kommunane kostpris for tenester frå oss. Samarbeid med flyktningetenesta og vaksenopplæring i kommune og fylkeskommune vil heilt sikkert auke i omgang. Karriere Møre og Romsdal har vore partnar i eit Erasmus+ prosjekt. Vi har vore partnar saman med vaksenopplæringa i Molde kommune, NAV fylke og vaksenopplæringa i fylkeskommunen. Internasjonale partnarar har vore ansvarlege for flyktningar si integrering og opplæring i Santo Tirso i Portugal, Haapsalu og Tallinn i Estland. Karriere Møre og Romsdal er deltakar i eit prosjekt for integrering av vaksne menn med lite norsk språk. Flyktningane skal på opplæring i TP-fag ved Borgund vidaregåande skole. Vaksenopplæringa i fylkeskommunen, IMDI Midt-Norge, NAV, Borgund vgs og ressurssenteret, BORK, er samarbeidspartnarar i prosjektet. Prosjektet er eigd av fylkeskommunen. Målet er å finne ein modell for opplæring av vaksne med dårlig språkkompetanse, som kan lede til fagbrev. Modellen er tenkt overført til andre fag etter prosjektperioden. Samarbeidet med fengsla vil fortsette. Innsette, opplæringsavdelinga i fengsla og kriminalomsorgen er særs godt nøgd med tenestene. Karriererettleiinga bidreg til meir målretta opplæring i fengselet i tillegg til betre førebuing for livet utanfor murane. Formidling av lærlingar og lærekandidatar er satsingsområde i fylkeskommunen. Vi vil så langt vi har økonomi til det, gi tilbod om kurs i skriving av CV og jobbsøknad for elevar på vg2. Vurdering Karriere Møre og Romsdal har vist seg å være «liv laga». Vegsøkarane er svært nøgde med tenestene dei har fått. Vegsøkarar fyller ut ein questback i etterkant av rettleiinga. Resultata på brukarundersøkinga kjem til oss via Kompetanse Norge ein gong per år. Det er viktig for oss at tenesta skal vere tilgjengelig med kort reiseveg for alle innbyggarane i fylket, difor har vi no tenestene på 8 stader. Det har vist seg at mange som tek kontakt ikkje har behov for ei tradisjonell karriererettleiing, men heller vil ha svar på konkrete spørsmål. Mange har gjennom oss funne ein veg inn i utdanningssystemet. Vi rettleiar så godt vi kan i høve til problemstillingane til den enkelte. Dei vi ikkje kan hjelpe, rettleiar vi vidare til fagopplæring, vaksenopplæring eller andre område. Økonomisk sett driv Karriere Møre og Romsdal så kostnadseffektivt som mogleg. Kompetanse Norge betalar ut tilskott til kvart fylke sine karrieresenter uavhengig av innhald og omfang av oppgåvene. Framover vil det heilt sikkert bli naudsynt med endringar i omfang og tilbod i takt med politiske slutningar og samfunn i endring.

89 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka om aktivitet i Karriere Møre og Romsdal til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

90 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Cecilie K. Buaas/ Anita Sæther Saksnr Utval Møtedato UD 6/18 Utdanningsutvalet Orientering om skolesatsinga for barn og unge busett i barneverninstitusjon i Møre og Romsdal Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring der barn og unge er busett på barneverninstitusjon etter opplæringslova Rundskriv Udir greier ut om rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i heimen ved langvarig sjukdom. Barn og unge som bur i barneverninstitusjonar eller er pasientar i helseinstitusjonar beheld rettane sine etter opplæringslova med forskrifter medan dei er i institusjonen. Fylkeskommunen er fagleg, juridisk og økonomisk ansvarleg for at barn og unge som er bebuarar eller pasientar får oppfylt sine rettar etter opplæringslova jf og 13-3a. Dette betyr at fylkeskommunen har plikt til å oppfylle desse rettane eleven har, som retten til å gå på nærskole, spesialundervisning, retten til eit godt fysisk og psykososialt skolemiljø og skyss. Fylkeskommunen sitt ansvar omfattar mellom anna: - Grunnskoleopplæring for barn i opplæringspliktig alder - Vidaregåande opplæring For å løyse desse oppgåvene kjøper Møre og Romsdal fylkeskommune opplæringstenester frå sju ulike kommunar i fylket. I desse kommunane har Bufetat, Aleris Omsorg Norge og Rena Ungdoms og Familiesenter (RUFS) barneverninstitusjonar og einetiltak. Sjå vedlagte avtale om kjøp av opplæringstenester for meir informasjon. Dei aktuelle kommunane er Volda, Ålesund, Vestnes, Molde, Fræna, Eide og Kristiansund. Desse kommunane leverer opplæringstenester frå nærskolane til dei ulike institusjonane. Fylkeskommunen har i tillegg til avtale om kjøp av tenester utarbeidd samarbeidsavtalar mellom partane rundt ungdommane. Desse er skole, institusjonen ved skoleansvarleg, PPT og fylkeskommunen. Samarbeidsavtalen skal sikre informasjonsoverføring relevant for opplæringa for den enkelte ungdom, samt sikre tett og godt samarbeid og dialog mellom skole, institusjon og PPT. Sjå vedlagte samarbeidsavtale for meir informasjon om innhaldet i avtalen. Ungdommar busett i barneverninstitusjon er ikkje like mobile som ein del andre ungdommar. Dette heng naturleg saman med at dei er midlertidig busett i barneverninstitusjon etter vedtak og kan såleis ikkje flytte fritt omkring. For å ivareta behov for pendleavstand mellom institusjon og skoletilbod har Møre og

91 Romsdal fylkeskommune opna for individuell behandling ved inntak til vidaregåande opplæring. Dette er heimla i forskrift til opplæringslova 6-25 og 6-38, samt lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling av læreplassar, MRF, 24. Jf. 6-8, 7.ledd, har Møre og Romsdal fylkeskommune plikt til å ha inntak til vidaregåande opplæring (Vg1, Vg2 og Vg3) etter utgått søknadsfrist av ungdom som blir plassert i fosterheim eller barnevernsinstitusjonar med heimel i barnevernlova etter søknadsfristen. Fylkeskommunen har i slike tilfelle òg plikt til å ha inntak etter at skoleåret har begynt, når dette er forsvarleg. Om den vidaregåande skolen etter inntak og skolestart får ein elev busett på barneverninstitusjon med gjeldande rett til spesialundervisning, kan skolen søke om midlar til spesialundervisninga i tråd med sakkunnige vurdering og enkeltvedtak. Har eleven vedtak om f.eks. ti timar spesialundervisning, kan skolen be om å få denne ressursen tildelt når vedtaket er fatta. Det må føreligge sakkunnig vurdering og enkeltvedtak for gjeldande skoleår, og desse må ligge ved søknaden om ressurs. Det kan søkast gjennom heile skoleåret om slik ressurs. Bakgrunn for skolesatsinga (25.januar 2018) Tal frå Bufdir viser at barn under omsorg- og oppfølging av barnevernet har eit mykje dårlegare utdanningsløp enn resten av befolkninga. 38 prosent av ungdomane med barnevernstiltak som begynte på vidaregåande opplæring i 2009 hadde fullført vidaregåande opplæring på normert tid eller utvida normert tid i Blant ungdom utan tiltak frå barnevernet var talet dobbelt så høgt, med 78 %. Dette samsvarar med tidlegare forsking som har funne at berre 4 av 10 med tiltak frå barnevernet gjennomfører vidaregåande opplæring, medan dette gjeld 8 av 10 i resten av befolkninga (Kristofersen & Sverdrup, 2013). Viss eit barn i barnevernet greier å gjennomføre skolen på ein god måte er det store sjansar for at barnet klarar seg godt vidare i livet. I dag er det dessverre slik at særs mange av desse barna er underytarar. For at barn i barnevernet skal lykkast med å utdanne seg må det stillast langt klårare krav og forventningar til skoleprestasjonane deira. Kartlegging viser at lærarar og tilsette i barnevernet har lågare forventningar til barn i barnevernet enn til andre barn, jf. Bufdir rapport, , «Kartlegging av holdninger til skolegang for barn og unge med tiltak fra barnevernet». Ei anna viktig forklaring på det høge fråfallet er eit svakt fagleg utgangspunkt frå grunnskolen.

92 Tala viser også at unge som har hatt kontakt med barnevernet har vanskelegare overgangar til vaksenlivet. 6 år etter fullført ungdomsskole er det ein langt større del av unge med barnevernstiltak som mottar hjelp og som verken er i jobb eller utdanning, samanlikna med unge utan barnevernstiltak. Kva gjerast Bufdir arbeider, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, med ulike tiltak for å betre vilkåra for utdanning til barn og unge som mottar tiltak frå barnevernet. Målet er å skape ei felles forståing for skolen sin verdi, eit betre samarbeid mellom skole og barnevern, samt bidra til handlings og haldningsendringar i tenestene. Eitt av tiltaka er at dei statlege barneverninstitusjonane er pålagt å ha ein skoleansvarleg (sett i verk i 2014). Dei skoleansvarlege si rolle er å følgje opp ungdommen sin skolekvardag og vere bindeledd mellom institusjon og skole. Noko av det vesentlege er å ivareta rolla som føresett for alle ungdomane busett på institusjonen når det gjeld skole medan dei er busett på institusjon. Dei skoleansvarlege skal ha tett dialog med skolen og bidra med informasjonsoverføring i forkant av at eleven kjem til ny skole. Skole og skoleansvarlege skal i samarbeid planlegge oppstart og eventuell tilrettelegging av opplæringa. PPT skal bidra ved behov. Skole og skoleansvarleg skal ha jamleg kontakt gjennom møter og telefonsamtalar. Målet med dialogen er å sikre at eleven får pliktig opplæring der både faglege og sosiale behov er ivaretatt. Skoleansvarleg ved institusjonen er også ansvarleg for informasjonsoverføring til ny skole og eventuell ny institusjon ved utflytting. Som ein del av skolesatsinga vart det gjennomført eit prosjekt i region midt, «Trøndelagsprosjektet Evaluering og erfaringer fra et faglig samarbeid mellom skole, barnevernsinstitusjon og PPT». Partane i samarbeidet var Sør-Trøndelag fylkeskommune, Melhus kommune, Orkdal kommune, Trondheim kommune, NTNU og Bufetat. Eit av resultata frå prosjektet er «Dreieboka en modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon». Og Møre og Romsdal fylkeskommune har igjennom sitt samarbeid med region midt lagt «Dreieboka» inn i samarbeidsavtalane med skole, institusjon og PPT. (25.januar 2018) Det er i tillegg utarbeidd ein «Veileder» som set rammene for samarbeidet mellom skole og barnevern (2015). Denne ligg lett tilgjengeleg på Bufdir si heimeside. (25.januar 2018) Bufetat Region Midt-Norge, Trøndelag fylkeskommune (tidl. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune) og Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan 2007 hatt jamlege samarbeidsmøter om skoletilbodet for ungdom busett i institusjon. Målsetninga med samarbeidet er å sikre at lov og forskrift blir følgt, og erfaringsdeling for å sikre gode rutinar og ivareta opplæringa til ungdomar busett i institusjon. Eit viktig fokus er å sikre overgangane mellom skole, både på same nivå, og mellom ungdomsskole og vidaregåande skole. Ein del av dette samarbeidet er også å gjennomføre fagdagar med tema skole og opplæring der målgruppa er alle som arbeider med ungdom busett i institusjon.

93 I Møre og Romsdal møtast dei skoleansvarlege ved både dei statlege og private institusjonane til nettverksmøter 6-8 gonger i året. Fokus på desse møta er samarbeid mellom skoleansvarleg og skole, og generelle tema som gjeld opplæring for elevar busett i institusjon. Nettverket har dei siste åra hatt utvida møter der vi har invitert følgjande aktørar: - PPT knytt til skolane som har elevar busett på institusjon - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Grunnskolar med elevar busett i institusjon - Kommunal barnevernteneste I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Bufetat vore vertskap for følgjande fagdagar: - Skolesatsing (2015) - Barneverninstitusjon møter skole og PPT saman for betre læring (2016) - Skolevegring (2017) Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det tette samarbeidet mellom skole og institusjon/skoleansvarleg er nyttig for ungdomane og skolegongen deira. Tal frå Bufetat viser at ein ser det same utfordringsbiletet i den vidaregåande skolen. Fylkeskommunen ønsker på sikt å utarbeide samarbeidsrutinar mellom dei vidaregåande skolane og barneverninstitusjonane med utgangspunkt i rutinane som allereie er sett i verk for elevar i grunnskole. Dette arbeidet er tenkt starta opp tidlegast hausten Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Avtale mellom Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune om kjøp av opplæringstenester 2 Signert samarbeidsavtale - Kjøp av grunnskoleopplæring for barn og unge busett på barnevernsinstitusjon i Møre og Romsdal fylke

94 Møre og Romsdal fylkeskommune Avtale 7 SEPT J * Kjøp av opplaeringstenester til grunlxskoleoçlplærlng av barn og unge som bor l statlege, kommunale private barneverntiltak More og Romsdal fylkeskommune

95 More og Rorrsda fvh<eskomm:..r=e Avtale mellom Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga: Om kjøp av opplæringstenester til grunnskoleopplæring av barn og unge som bor i statlege, kommunale og private barneverntiltak i Møre og Romsdal fylkeskommunel Møre og Romsdal fylkeskommune (heretter kalla MRF) har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring der det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, jf. Opplæringslova Dette inneber å vurdere opplæringstilbodet til den enkelte elev. Føremålet med denne avtalen er å kjøpe opplæringstenester frå kommunen på ein slik måte at fylkeskommunen sitt ansvar for opplæring av målgruppa vert gitt på ein fagleg god måte og kjem den enkelte elev til gode. I dette ligg også at kommunen sikrar at opplæringa vert organisert på ein fleksibel måte. 0 Avtalepartane skal saman Ieggje til rette for at den enkelte elev sine opplæringsbehov står i fokus jf. Opplæringslova 1.2, 5. ledd. 0 Avtalepartane skal jobbe aktivt for å sikre gode samarbeidsrutinar mellom skolen sine tilsette, skoleleiar, kommune, institusjon og fylkeskommune, jf. Opplæringslova kapittel 5 og dei gjeldande forskrifter. Kommunen skal innanfor den gitte ressursramma som MRF kjøper teneste for gi grunnskoleopplæring og syte for eventuelle spesialundervisningstiltak for barn og unge i grunnskolealder som bor i statlege, kommunale og private barneverntiltak i deira kommune (sjå fotnote). Ressursen kan delast på fleire personar om dette tener opplæringssituasjonen best så lenge den spesialkompetansen som er nødvendig å inneha i forhold til elevgruppa blir tatt vare på. Dersom det etter sakkyndig vurdering/ grundig pedagogisk rapport frå skolen si side ligg føre behov for ressursar ut over grunnressursen kan det etter ei totalvurdering bli tildelt ekstra ressursar. Kommunen må då framlegge dokumentasjon på kva måte grunnressursen er nytta, dvs. at det skal ligge ved sakkyndig vurdering/ grundig pedagogisk rapport på alle elevane og plan for kva for opplæring desse elevane skal få, dette for å vise på kva måte ressursane er/ skal nytta(st). Ytterlegare presiseringar til pkt. 3 finns i vedlegg til avtalen. Avtalen gjeld frå og med og til ein av partane seier opp avtalen. Oppseiing av avtalen skal varslast i godt tid, dvs. eitt skoleår i forkant, frå 1. mai kvart år. Ved vesentlege endringar i elevgruppa eller i organiseringa av barneverninstitusjonen i avtaleperioden, har partane plikt til å forhandle om endringane av avtalen når ein av partane krev det. MRF skal fatte enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter Opplæringslova kapittel 5. For elevar som melder behov for spesialundervisning skal kommunen lage eit utkast til enkeltvedtak på fylkeskommunen sin mal og sende til MRF for underskrift saman med sakkyndig vurdering. IOP sendes fylkeskommunen fortløpande. MRF refunderer etterskotsvis for faktiske lønnskostnader for pedagogen/ pedagogane som er tilsett i høve til grunnressurs fl l Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylket som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5~1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjente etter barnevernlova 5-8.

96 @ More og Romsdal fylkeskommune etter dokumentasjon. l tillegg refunderast utgifter til adm./ koordinering fastsett til 2 t/ v og vikarutgifter ved korttidssjukefråvere etter dokumentasjon. Andre driftskostnader refunderast med eit fast beløp per elev. Møre og Romsdal fylkeskommune betaler for ekstra ressursar i samsvar med godkjenning. Eventuelle ekstra ressursar blir refundert ved årstimesats både for pedagogar og assistentar. Ãrstimesatsen vil på årlege evalueringsmøter bli justert for lønnsvekst etter KS sine satsar. Ytterlegare presiseringar til pkt. 6 finns i vedlegg til avtalen. Kommunen skal sende krav i samsvar med det ovanfor to gonger per år; innan 15. november for hausthalvåret og innan 1. juli for vårhalvåret. 7.1: 7.2: 7.3: Melding om kven som kven som fungerer i stillinga(ne) og korleis den/ dei vert organisert skal sendast fylkesutdanningssjefen ein gong per år, innan 15. november. Stillinga(ne) skal organiserast og lokaliserast slik at den/ dei inngår i eit fagleg miljø. Kommunen der institusjonen ligg, har ansvar for at det kvart halvâr blir rapportert til MRF om kven som mottek eit pedagogisk tilbod ved skolen, innan 30. januar og 30. juni. Kommunen der institusjonen ligg har ansvar for at elevane sine individuelle opplæringsplanar (IOP) og halvårsvurdering vert sendt til MRF innan 30. januar og 30. juni. Kommunen/ skolen får ansvar for overføring av nødvendig informasjon (opplæringsplanar m.m.) ved eventuell overgang til ny skole innanfor kommunen eller til anna kommune. Dersom ein elev sluttar ved skolen får kommunen ansvar for å utarbeide ein pedagogisk rapport som inneheld skolen sin faglege og sosiale vurderingar av eleven. Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga gir melding til Kristiansund kommune ved skolefagleg rådgivar kvart år i løpet av september-oktober om evalueringsmøte. Kristiansund kommune kallar inn partane til møte. Tvist om innhaldet i avtalen skal søkjast løyst ved forhandlinger. Stad Dato: Stad: Dato: For kommunen For Møre og Romsdal fylkeskommune

97 More og Romsda fylkeskommune 1. Basisressurs/ lønn Kjøp av ressurs til 150 prosent stilling til pedagog og 75 prosent stilling til assistent. Dersom kommunen (pedagog og assistent) periodevis får ledig kapasitet pga. endring i elevgrunnlaget og/ eller endra behov for ressurs, skal grunnressursen etter nærare avtale med fylkeskommunen, nyttast til tiltak retta mot elevar ved Clausenenga ungdomsheim. Viss det i periodar er svært få elevar som skal ha opplæring knytt til stillingane, så kan ressursen nyttast til kurs og/ eller kompetanseheving for den/ dei personen/ -ane som fungerer i stillinga(ne) knytt til denne elevgruppa. Når så er tilfelle ønskjer MRF ved Utdanningsavdelinga ei orientering om innhald for kurs/ kompetanseheving, kva for omfang og tidspunkt dette blir køyrt. 2. Administrasjons- og koordineringsressurs I tillegg til ressurs for pedagog ligg det ein adm./ koordineringsressurs på 2 t/ v. Ut frå kommunen/ skolen sine rutinar og organiseringsmåtar, kan denne ressursen disponerast slik det høver best (leggjast til person på basisressurs/ lønn, rådgjevar, el. ev. andre) så Ienge han kjem elevane og samarbeidet med institusjonen til gode. 3. Víkarutgifter Ved korttidssjukefråvere vert faktiske lønnsutgifter refundert etter dokumentasjon. 4. Driftskostnader Denne ressursen skal dekke alle andre driftskostnader; som f.eks. utgifter til skolemateriell, husleige, bruk av kommunale tenester som t.d. PPT, forsikringar og liknande. Utgifter til opplæring av målgruppa utover grunnressursen må det søkast om. Sjå pkt. 3 i avtalen. Årstimesats Utgifter til opplæring utover grunnressursen (etter søknad) blir dekt av årstimesats. Likeeins utgifter til assistent (etter søknad). Per dato er årstimesatsane slik: '7 ' Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylket som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova å 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjente etter barnevernlova 5-8.

98 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Ar/saksm: ' Dok_nr_ 2 B NOV 2016 Møre og Romsdal fylkeskommune Ark.kode P Ark.koo'e S Avdeiinc [J/0 5- seat C Samarbeidsavtale Mellom Fræna kommune Fræna ungdomsskule Aleris Nordvest RUFS PP-tenesta Gjemnes, Eide og Fræna Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga Kjøp av grunnskoleopplæring for barn og unge busett på barnevernsinstitusjon i Møre og Romsdal fylke.

99 Samarbeidsavtale mellom Fræna kommune, Fræna ungdomsskule, Aleris Nordvest, RUFS, PP-tenesta Gjemnes, Eide og Fræna og Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga Kjøp av grunnskoleopplæring for barn og unge busett på barnevernslnstitusjon. Møre og Romsdal fylkeskommune (heretter kalla MRF) har ansvar for å oppfylle retten til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring der barn og unge er tekne inn på barneverninstitusjon etter Opplæringslova Sjå også rundskriv Udir om rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i heimen ved langvarig sjukdom. Opplæringslova seier at fylkeskommunen der institusjonen ligg er fagleg, juridisk og økonomisk ansvarleg for at elevane får oppfylt sine rettigheitar etter Opplæringslova. Det er forventa at partane er kjend med skulesatsinga til Bufdir (2014), Samarbeid mellom skole og barnevern: En veileder, (Bufdir.no, 2015) og Dreiebok. I samband med Bufetat si skulesatsing har det blitt utarbeidd ei Dreiebok som skal brukast som ein felles modell for fagleg samarbeid mellom skule, institusjon og PPT. Dreieboka inneheld rutinar for samarbeid som har vist seg å fungere godt. Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeidspartane brukar dreieboka i oppfølginga av ungdommane. ønsker at 1. lnnskrivingsprosessen 1a Førebu inntak Formålet med me/dlngsrutinane er å bidra til at barn og unge som blir plassert utanfor heimen får eit godt og tilpassa skuletilbod så raskt som mogleg (Melderutinar Bufdir 2014). 1. Aleris og RUFS gir fortløpande informasjon til Fræna ungdomsskule om inntak ved institusjonen. 2. lnnan 3 dagar etter at det er tatt avgjerd om inntak/ innflytting skal det gis skriftleg melding frå institusjonen til skulen, Fræna kommune ved rådmann og Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga. Det skal sendast kopi til PPT for dei sakene som er tilmeldt PPT. 3. Om ungdommen er busett slik at han/ ho soknar til annan nærskule enn Fræna ungdomsskule må MRF gjere enkeltvedtak om at eleven kan få opplæring ved anna skule i kvart enkelt tilfelle. Den som er elevens føresette kontaktar MRF for slikt enkeltvedtak, jf. Oppl. 8-1, 3. Iedd.

100 4. Skulen skal i samarbeid med PPT vurdere om dei har nødvendig fagleg kompetanse for å ivareta eleven sitt opplæringsbehov. Om slik kompetanse manglar skal det lagast ein kompetanseplan for korleis skulen skal skaffe denne. Plana skal sendast Utdanningsavdelinga. lb lnformasjon om eleven frå heimkommunen Ved inntak til Aleris Nordvest og RUFS skal følgjande dokumentasjon mal i Dreiebok: overleverast skulen. Sjå også o Flyttemelding Eventuell sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP o Avgivarskulen sin faglege og sosiale vurdering av eleven 0 Skuleansvarleg ved institusjonen må sjå til at ei tilvising til PPT Gjemnes, Eide og Fræna ligg føre ved flytting der det er behov for det 1C Førebu oppstart skule Ulike studiar viser at det er nødvendig å ha klare forventningar til sku/eprogresjon og sku/eprestasjon for barnevernsbarn. Forsking syner at når omsorgspersonar involverer seg i sku/eprestasjonar vi/ det påverke elevane positivt (Skulerapport Bufdir 2014). Aleris Nordvest, RUFS, Fræna ungdomsskule og PPT held møte i samband med innflytting. mellom anna plan for tilvenning til ny skule drøftast. Her skal Avgjevarskule skal som hovudregel vere representert på møtet, ev. kommunikasjon via telefon, med tanke på overføring av informasjon om både faglege og sosiale utfordringar. Sjå også skjema for Informasjonsoverføring ved sku/ebytte i dreie boka. PPT tar direkte kontakt med avgjevarskule ved behov for meir informasjon. Samtykkeerklæring skal ligge føre for overføring av informasjon mellom dei ulike partane som arbeider med ungdomane. Samtykkeskjema utarbeidd av fylkeskommunen og Bufetat ligg på MRF sine heimesider. Sjå lenker sist i avtalen. Det skal setjast opp ein plan for oppstart i ny skule og ei plan for kartlegging av læringsforhold og grunnleggande ferdigheiter. Kartlegginga skal oppsummerast og formulere konkrete mål for fagleg utvikling og skuletilpassing. Opplæringstilbodet til den enkelte elev skal være klart og opplæringa skal settast i gong utan ugrunna opphald når institusjonsopphaldet startar. 2. Arbeid og ansvarsfordeling under institusjonsopphaldet 2a Samarbeid om målsetting, arbeidsformer og liknande Det er avgjerande å opprette eit godt samarbeidsklima rundt barnet/dei unge i barnevernet, og få i stand meir samansette tenesterfor å auke sku/eprestasjonane (Skulerapport Bufdir 2014).

101 For å sikre tidleg kartlegging er eit godt samarbeid mellom skule og PPT og mellom barnevern og PPT viktig jf. St. melding nr. 18 ( ). Plasseringsansvarleg barnevernsteneste kallar inn til ansvarsgruppemøta. Viss skuletilbod, organisering og innhald i undervisninga skal takast opp MÃ institusjonen vere ansvarleg og bringe vidare innkallinga til skule og PPT og ev. føresette i god tid før møtet. Zb Møte mellom institusjon og skule Kontaktmøte mellom skule og institusjon skal avviklast minimum 4 gonger per år. Innhaldet i desse møta vil vere: Gjensidig rapportering, periodeplanar, tiltaksplanar, orientering om opplegg og halvårsrapportar. Deltakarar på desse møta vil i hovudsak vere skuleansvarleg ved institusjonen og kontaktlærar og/ eller miljøterapeut ved skolen. Ved behov kan avdelingsleiar ved institusjonen, PPT og eventuelle andre delta. Skolen kallar inn til møte og skriv referat. Ved behov bør Utdanningsavdelinga og/ eller det aktuelle fagteam kallast inn til samarbeidsmøter mellom institusjon og skule. Samarbeid om å styrke den enkelte ungdom si læring og tilpassing med utgangspunkt i kartlegging, mål og tiltak krevjamn samhandling mellom skule og institusjon. Dette bør skje i faste og meir uformelle samarbeidsmøter som kjem itillegg til kontaktmøta. Ein kan gjerne nytte undervegsskjema frå Dreiebok. I desse møta er det også viktig å evaluere ungdommen si faglege utvikling og tilpassing på skulen. Utdanningsavdelinga skal ha referat frå alle møta. ZC Skolen si rolle i arbeidet med ungdomane For elvane som bytter skule er det svært viktig å gjere ei tidleg kartlegging av faglege ferdigheiter basisferdigheiter. og Der ungdommen treng å styrke grunnleggande ferdigheiter oppfordrast skulen til å samarbeide med heimen om bruk av elektroniske hjelpemiddel som styrkar basisferdigheiter som lesing og rekning heime. Samarbeid med PPT om prioritering rundt elevar busett i institusjon og gjennomføring av kartlegging, observasjon og utredning av elevane. For elevar med rett til spesialundervisning, etter sakkunnig vurdering, er det Møre og Romsdal fylkeskommune som fattar enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova Forslag til vedtak blir utarbeidd av Fræna ungdomskule, på fylkeskommunen sin mal og sendt til Utdanningsavdelinga for godkjenning og signering før det sendast vidare til eleven. Malen ligg på MRF sine heimesider. Om eleven skal ha opplæring i heimen eller anna alternativ opplæringsarena må det føreligge enkeltvedtak om spesialundervisning og en IOP som beskriv dette. Opplæring andre stader enn på Fræna ungdomsskule bør skje i korte periodar og unntaksvis. Heimen/ institusjonen skal ha kopi av enkeltvedtak. IOP skal heile tida spegle det faktiske Opplæringstilbodet. Utdanningsavdelinga skal ha kopi av oppdatert IOP.

102 Kommunen ved skulen har ansvar for at elevane sine halvårsvurderingar og årsrapportar blir sendt MRF innan 30. januar og 30. juni. Zd Institusjonen si rolle under opphaldet Aleris Nordvest og RUFS skal sjå til at eleven oppfyller krava om plikt til grunnskoleopplæring, Oppl jr. Ved behov for utredning og/ eller behandling skal institusjonen instansar, som f.eks. PPT og BUP. aktivt samarbeide med andre Skuleansvarlege ved institusjonane har ansvar for tett kontakt og jamleg dialog med Fræna ungdomsskule og legge til rette for fokus på skule og opplæring i heimen. Der ungdommen treng å styrke grunnleggande ferdigheiter oppfordrast institusjonen til å samarbeide med skulen om bruk av elektroniske hjelpemiddel som styrkar basisferdigheiter som lesing og rekning heime. Dersom opplæringa skjeri institusjonen eller utanfor Fræna ungdomsskule sine lokalar skal institusjonen sørgje for nødvendig lokale til formålet, jf. Oppl. 13-2, 2.ledd. Elevar kan ikkje, utan å ha rett til det, ha fråvære frå pliktig opplæring, jf. Opplæringslova 2-1: «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentlig grunnskoleopplæring /samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført tiande skuleåret». «Dersom ein elev utan rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller akt/aust». Viss ein elev skal ha heilt eller delvis fritak frå opplæringa, skal institusjonen søke Møre og Romsdal fylkeskommune om fritak frå opplæringsplikta, jf. Oppl 2-1, fjerde ledd. Behov for slikt fritak må dokumenterast med av sakkunnig vurdering frå PPT og samtykke frå føresette. Slikt fritak skal bare gis i heilt spesielle unntakstilfelle, først og fremst der det er urimeleg for eleven å gjennomføre opplæringsplikta. 26 Fræna kommune sitt ansvar Viser til inngått avtale mellom Fræna kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune Utdanningsavdelinga gjeldande frå ved Zf Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga si rolle og ansvar Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga, skal oppfylle retten til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring for elevar som Bufetat har ansvaret for og er busett i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-1og 5-8, jf. Opplæringsloven Dette inneber å vurdere Opplæringstilbodet til den enkelte elev gjennom: 0 Ã sjå til at avtale mellom kommune og fylkeskommune om kjøp av opplæringstenester føreligg 0 Ã sjå til at samarbeidsavtale mellom partane føreligg 0 Ã halde fokus på Bufetat si skulesatsing, deriblant bruk av Dreiebok og rettleiaren for skole og institusjon frå Bufdir

103 Møtereferat frå møter mellom skule og institusjon Gjennomgang av sakkunnig vurdering Fatte enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og gjennomgang IOP Kontroll av halvårsvurdering og årsrapport Delta på møter etter invitasjon frå skule og institusjon Ved avvik skal MRF ved Utdanningsavdelinga gå i dialog med partane. 2g PP-tenesta i Gjemnes, Eide og Fræna si rolle i samarbeidet PP-tenesta skal være tilstades på møte i samband med innflytting. PPT skal være rådgivande organ for Fræna ungdomsskule i tilrettelegginga busett hos Aleris Nordvest og RUFS. av opplæringa for elevar Det forventast at PP-tenesta er rådgivande organ når det gjeld kva for kompetanse som trengs på skulen for å møte elevane sine tilretteleggingsbehov. Samarbeid med skulen om prioritering rundt elevar busett i institusjon og vere rådgivar i samanheng med kartlegging, observasjon og utredning av elevane. Heimkommunen har ansvar for tilvising av barn som flytter inn i institusjonen. l innflyttingsfasa deltek PP-tenesta på møter etter invitasjon frå skuleansvarleg ved institusjonen, og seinare etter behov signalisert frå skulen. 3. Utskrivingsprosessen Aleris Nordvest og RUFS gir fortløpande informasjon til Fræna kommune, PPT, Møre og Romsdal fylkeskommune ved Utdanningsavdelinga og Fræna ungdomsskule om utflytting. Samtykkeerklæring for overføring av informasjon mellom dei ulike partane som arbeider med elevane må ligge føre. Skulen lagar sluttrapport for skuleopphaldet. Sjå skjema for informasjonsoverføring ved skulebytte i Dreíebok. Rapporten sendast til fagteam i heimkommunen og Utdanningsavdelinga. Heimkommunen ved lokal barnevernteneste er ansvarleg for informasjonsoverføring til ny skule. Heimkommunen kallar inn Fræna ungdomsskule og ny skule til planleggingsmøte i samband med utflyttinga. Her skal plan for utflytting og overlevering av informasjon drøftast. Overlevering av informasjon skjer ved skriftlege rapportar, overføringsmøte og ev. besøk til ny skule. Her er både skule og PP-tenesta aktuelle aktørar 4. Faglig utveksling og utvikling Partane har gjensidig ansvar for å informere kvarandre om aktuelle kurs som kan vere relevante. Partane kan ta del på kvarandre sine kurs/ fagdagar med eit deltakartal som vert bestemt av

104 3 rra ngør. Behov for felles fagleg vinkling og felles utfordringar skal drøftast i samarbeidsmøta mellom institusjon og skule. Gjennomføring av opplæringstiltak skal vere eit felles ansvar. Møre og Romsdal fylkeskommune og Bufetat samarbeider om eit faglig nettverk. Faste deltakarar er rådgivarar frå Utdanningsavdelinga og skuleansvarlege ved dei ulike institusjonane. Ved utvida nettverksmøter inviterast skulane og PPT med, alt etter tema. Det forventast at partane møter. 5 Andre forhold Det skal haldast dialogmøte mellom alle samarbeidspartane i denne avtalen i løpet av hausten kvart år. Fræna kommune ved skulefagleg rådgivar er ansvarleg forå kalle inn til dialogmøtet. 6 Lenker Fylkeskommunen si heimeside, informasjon om opplæring i institusjon Samtykkeskjema Samarbeid mellom skole og barnevern: En veileder Skolerapport (2014) Melderutiner (2014)

105 Underskrifter: Aleris Nordvest Fræna ungdomsskule Fræna Kommune Stad/ dato: /I/J/V, /â Sign: / f a 41/52; 'Zarufuí f [(11 U/ 71//D Stad/ dato: Stad/ dato: v fifivwmtjunj 93/44'! (a /K:///)="jZ/L/3)}?//v 2/«> 3//; _/of SI gn. I Sign:,\ C /82 C: /94 7/ ), /M/ RUFS }tad/ dato:. TVWL 1?. H- &' QM PPT Sl M&R Fylkeskommune Stad/ dato: 53%-zé/1/2/4 /% «f» ign: /M/WA WMM)

106 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato UD 7/18 Utdanningsutvalet Psykisk helse - orientering Bakgrunn Orientering i forbindelse med eit ønske om meir kunnskap om korleis vi arbeider med psykisk helse i vidaregåande opplæring (utdanningsutvalet ). Sak om «Psykisk helse og fråfall i vidaregåande opplæring vidare arbeid» (UD 28/16) var fremma til utdanningsutvalet 8. september Bakgrunnen for den saka er framleis gjeldande, likeeins tiltaka som er beskrive i saka. Følgande tiltak gjeld (UD 28/16)- sitat: Det må vere eit mål å få utvikle eit system slik at alle dei vidaregåande skulane har lagt inn tid og rom for obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer. Skuleeigar skal utarbeide ei felles ramme for ressursteama, som omhandlar kor ofte møta skal haldast, innhald, struktur og deltaking. Sektoren må sikre kompetansestrategien for dei tilsette i vidaregåande opplæring som gir likeverdig prioritet til ulike kompetanseområde. Det må vektas mellom emosjonell og sosial kompetanse opp mot tradisjonell akademisk kompetanse. Ved å sikre elevar si psykiske- og emosjonelle helse, vil ein styrke deira akademiske læring. Det er dokumentert effekt både med skuleprogrammet VIP og oppfølgingsprogrammet VIP Makkerskap. Det må vere eit mål at alle skulane køyrer skuleprogrammet VIP og/eller VIP-Makkerskap på VG1. Psykisk helse skal vere eit fast punkt i Handlingsplana mellom den enkelte skule og PPT, inn under Kompetanse- og utviklingsarbeid (område 3). For å få til dette er ein avhengig av at Psykisk helse er innlemma i både Kvalitetsplanen, Oppdragsbrev og Dialogmøte. Sitat slutt.

107 Kvifor har elevane slutta i vidaregåande opplæring dei siste skoleåra: Påstand: Elevar som har god helse vil også fullføre vidaregåande opplæring Det ser ut til at elevane si psykiske helse vil være ei av dei store utfordringane vi vil ha framover. Skal gjennomføringstala i vidaregåande opplæring auke, må også innsatsen og kompetansen på feltet auke. Vi må skaffe oss kunnskap om korleis elevane sine problem kjem til uttrykk og korleis vi kan hjelpe dei med god tilpassa opplæring og tett oppfølging. Skoleleiarar og lærarar sin kompetanse vil vere avgjerande for om vi vil lukkast med denne elevgruppa. Det er «i tiden» å snakke om samhandling mellom etatar. For skolane sin del er dette langt i frå berre eit motebegrep. Skolen er avhengig av alle gode hjelparar frå andre instansar, og ikkje minst føresette, for å kunne gje kvar elev det akkurat han eller ho treng.

108 Nokre perspektiv på utfordringane i samfunnet elevane våre skal ut i: Våre eigne tankar er nåtidas største utfordring (Bill Gates). Har vi kome så høgt på Maslow si behovspyramide at vi har vorte for individualistiske og fått for mykje tid til å tenkje berre på oss sjølv? Dei som er under 30 år og utanfor arbeid har dei same utfordringane som elevane i vidaregåande opplæring: Muskel-/skjelettlidingar, psykiske plagar, relasjonsutfordringar, isolasjonsadferd, søvnproblem og spiseforstyrrelsar. Det er ei overvekt av kvinner, men det er òg mange menn. Problema som barn og unge slit med vil oftast ikkje forsvinne når dei blir vaksne. Det er ei samfunnsoppgåve å hjelpe dei unge. Skolen kan ikkje klare det åleine. Kva gjer vi i vidaregåande opplæring i dag: Profesjonsutvikling av skoleleiarane Psykisk helse på agendaen i mange samanhenger. Skoleleiarane ynskjer å ha kompetanseheving innanfor psykisk helse i samlingane sine. Dette gjeld både nasjonale samlingar, leiarsamlingane i Geiranger og rektormøta. Leiardialogen Fylkesutdanningssjefen ser på kvar enkelt skole sine utfordringar med læringsmiljø og psykisk helse gjennom å analysere årsmeldinga til skolane. Elevundersøkinga, årsmeldinga og undervisningsevalueringa er godt grunnlag for samtaler i leiardialogen med skolane. Oppdragsbreva skal innehalde element om psykisk helse utifrå skolane sine særskilde utfordringar. Aktuelle spørsmål no er i korleis skolane systematisk arbeider, til dømes i klasselærarråd og ressursteam, for å møte kvar elev sitt behov for tilpassa opplæring og behov for tilrettelegging i samband med psykisk helse. VIP-makkerskap VIP-makkerskap blir no gjennomført på 18 av dei 23 skolane våre. I inneverande skoleår blir tiltaket forska på. Det blir spanande å erfare i kva grad tiltaket gjer at skolane opplevast å ha eit betre psykososialt læringsmiljø som vil føre til auka gjennomføring. VIP-makkerskap forsvinn ikkje som tiltak.

109 Robuste elevtenester Når skolane våre etter kvart både gjennomfører nybygging, rehabilitering av bygg, organisasjonsendringar og nytilsettingar er det hos mange fokus på å etablere ei samlokalisert og tverrfagleg elevteneste som kan arbeide mest mogleg heilskapeleg med elevane. Med samlokalisering kjem moglegheitene til å arbeide for godt fungerande system slik at skolane driv førebyggande arbeid og ikkje brannslokking. Kompetanseheving gjennom PPT Ny kravsspesifikasjon følgde ny avtale om kjøp av PP-tenester 1. august Skolane blir utfordra til å trekke PPT inn som kompetanseleverandør og medspelar i systematisk arbeid kring elevane. Som vedlegg til kravsspesifikasjonen ligg det eit døme på korleis skolane kan organisere ressursteama for å sikre arbeidet med elevar som har faglege, sosiale eller psykososiale utfordringar. Innsatsteam mot mobbing PP-tenesta har sett i gang eit stort arbeid mot kommunane for å kompetanseheve skolane slik at dei kan førebygge, avdekke og følgje opp mobbesaker. Dette er eit svært viktig arbeid, ikkje berre fordi det har kome ein ny 9a i opplæringslova, men òg fordi vi veit at elevar som vert utsette for mobbing og trakassering ofte vil slite med den psykiske helsa si gjennom mange år, kanskje heile livet. PPT si første satsing vart kalla «Beredskapsteam mot mobbing». No er vidaregåande opplæring «hekta på» ei vidareføring av dette arbeidet, dette vert kalla «Innsatsteam mot mobbing». Målet her er å gjere skolane rusta til å handtere eigne mobbesaker. Tre skolar deltek, Atlanten, Fræna og Haram vidaregåande skolar. Leiarane ved skolane har allereie delteke på ei samling, to samlingar til kjem utover våren Til hausten skal alle tilsette ved dei tre skolane gjennomføre ei fagleg skolering. Universitetet i Stavanger er fagleg ansvarleg i prosjektet. Skolane blir mellom anna kjend med verktyet «Spekter» som er eit kartleggingsverkty for å forstå relasjonar mellom elevar i ein klasse som har sosiale utfordringar og mobbeproblematikk. Haustar skolane gode erfaringar med prosjektet og verktya vil skoleeigar sjå på korleis kunnskapen skal spreias og nyttast på alle skolane våre. Elevhandbok for godt og trygt skolemiljø I kjølvatnet av ny 9a i opplæringslova er det frå skoleeigar utarbeidd ei elevhandbok for godt og trygt skolemiljø. Handboka er praktisk lagd opp med mykje nyttig informasjon om ansvar, dokumentasjonskrav og definisjonar. Heftet har ein del med prosedyrar og ressursar om korleis ein skal handtere saker som handlar om elevane sitt skolemiljø. Handboka er tilgjengelig på fylkeskommunen si heimeside.

110 Utfordringar Tiltaka i sak UD 28/16 gjeld framleis. I tillegg er det i saka belyst andre innsatsområde som har kome til. Det er utfordrande å halde tak i alle satsingar som kjem skolen sin veg, både nasjonale føringar og lokalt initierte tiltak. Det er mange satsingar og travle kvardagar i skolen. Det er mykje som skal planleggast, gjennomførast og implementerast innanfor det som opplevast som knappe tidsrammer. Vurdering Psykisk helse har vorte anerkjent som eit særs viktig felt å arbeide systematisk med i skolen. Det gode arbeidet som er i gang skal halde fram. Vi vil reflektere, evaluere og forbetre dei tiltaka som er sett i gang. Erfaringsdeling mellom skolane for å forbetre praksis ser vi som viktig. Skoleeigar nyttar egna forum til føremålet. Mange er bidragsytarar i arbeidet mot elevane; elev- og lærlingombodet, ungdomspanelet, føresette, skolane og skoleeigar. Saman skal vi halde fram med godt og stadig betre arbeid med gode tiltak til elevane sitt beste. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka om psykisk helse til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef