Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogram for Kompetanse og verdiskaping

Transkript

1 Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogram for Kompetanse og verdiskaping 2018

2 Innhald Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Regional samarbeidsavtale - fylkeskommunen og Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.. 4 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar... 5 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv... 8 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane... 24

3 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 Hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er eitt av tre. Handlingsprogrammet legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgjande område: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering

4 Gjennomgåande Dei gjennomgåande a er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Perspektiva er vurdert for alle tiltaka i handlingsprogramma. Fylkeskommunen arbeider med å fremme folkehelse i alle sektorar. Tiltak i handlingsprogrammet der folkehelseet er særleg relevant, er markert med teiknet for God helse. Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø Folkehelse Strategisk grunnlag Det er fleire viktige planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Dei viktigtaste er: Fylkesplan Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Regional plan for vassforvaltning i vassregion Møre og Romsdal Regional delplan for folkehelse

5 Regional samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA Fylkeskommunen er pålagt leiaransvaret for utvikling, samordning og oppfølging av regionale mål og strategiar for næringsutvikling i godt samarbeid med virkemiddelaktørane. Fylkeskommunane, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har på nasjonalt nivå gått saman om ein samarbeidsmodell. Avtalen gir rammer for dialogen mellom dei fire aktørane, på nasjonalt og regionalt nivå. Målet er å forsterke arbeidet for ei positiv samfunnsutvikling gjennom sektorovergripande og heilskaplege løysingar der virkemidlane blir sett i samanheng. Samarbeidsmodellen legg opp til at det vert underteikna forpliktande samarbeidsavtalar på regionalt nivå. Formålet med samarbeidsavtalane er ein sterkare styringsdialog og retning for samfunnsutviklingsarbeidet, basert på regionale forutsetningar og prioriteringar. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i Fylkesplan og FoI-strategiane for næringslivet og kommunal sektor. I samarbeidsavtalen ligg dei prioriterte satsingane for fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. I tillegg er det særskilte forventningar til dei fire partane. Fylkesplan for Møre og Romsdal Forsking og innovasjonsstrategi for kommunal sektor Forsking og innovasjonsstrategi for næringslivet Fylkestinget har i tillegg gitt føringar for arbeidet i Økonomiplan Som oppfølging av arbeidet med FoI-strategi for næringslivet gjennomførte Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Forskingsrådet hausten 2017 fire dialogmøte; i Ålesund, Volda, Rauma og Kristiansund, for å få innspel til operasjonalisering av strategien. SIVA deltok på eitt av dialogmøta. Innspel frå dei meir enn 110 frammøtte i dialogmøta inngår i grunnlaget for prioriteringar i Oppfølging av avtalen Avtalen gjeld for kalenderåret Avtalen vil bli revidert årleg. Partane forpliktar seg til å følgje opp samarbeidsavtalen gjennom sine eigne planar. Lenke til samarbeidsavtalen 2018 Opfølging av tiltak i Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Fylkeskommunen ved Regional- og næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga har ansvaret for oppfølging av alle tiltaka i dette handlingsprogrammet. Kontaktpersonar er Øyvind Tveten, tlf , e-post: oyvind.tveten@mrfylke.no og Rune Solenes Opstad, tlf , e-post: rune.opstad.mrfylke.no

6 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Fylkesplanen for Møre og Romsdal har attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar som ei av tre overordna prioriteringar. Møre og Romsdal vil halde fram med å styrke byane som regionale motorar. Nærings- og samfunnsutvikling må i tillegg sikre god geografisk spreiing av livskraftige regionale og lokale sentra. Regional delplan for attraktive byar og tettstader skal legge til rette for ei framtidsretta utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å fremme berekraftig by og tettstadsutvikling, og styrke samordna bustad-, areal- og transportplanlegging i og mellom kommunane. Planen legg vekt på at byane si utvikling er ein nøkkelfaktor for den samla regionale utviklinga i fylket. Planen legg føringar for arbeidet ved å definere kva byar og tettstader i fylket som er regionsenter, delregionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Internasjonal strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune legg vekt på at by- og tettstadutvikling er ei vesentleg satsing i EU. Fylkeskommunen skal arbeide for å auke og dele kunnskap, utvikle gode nettverk og fasilitere deltaking i EU-plattformer innanfor dette området. Regional delplan for klima- og energi har som mål å redusere klimagassutsleppa frå transportsektoren med 10 % i perioden Dei viktigaste strategiane for å nå dette målet er å styrke kollektivtrafikken og legge betre til rette for gåande og syklande i byar og tettstader i Møre og Romsdal. Forsking- og innovasjonstrategiane for Møre og Romsdal har som satsing å styrke innovasjonsevne og innovasjonskapasitet. Regionen må stå fram som attraktiv for talent, bedrifter, risikokapital og offentlege verkemidlar Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! «Byen som regional motor» er eit tverrfagleg utviklingsprosjekt med mål om «Å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane sentra i sine regionar, som gir grunnlag for vekst både i byane, omlandet og fylket». Tre byar, trippel kraft forstudie for strategival er eit kunnskapsgrunnlag, utarbeidd av Gehl Architects saman med fylkeskommunen og byane Ålesund, Molde og Kristiansund. Ut av den prosessen kom det mellom anna fire prinsipp som «Byen som regional motor» legg til grunn for å skape regional kraft gjennom lokale tiltak: Sjå samanhengane mellom prosjekt og tiltak i kommunane og regionen, tenke heilskap Teste ut nye arbeidsmetodar og samarbeidsformer, skape begeistring og lære av erfaringar Styrke det regionale et Sette innbyggjarane i fokus, involvere gjennom aktiv mobilisering, dialog og reell deltaking I Økonomiplanen for har fylkeskommunen sett av 25 mill. kroner i året til og med 2020 til eit byfond som skal nyttast til tiltak i Byen som regional motor. Byutvikling er eit tverrfagleg arbeid, og handlingsprogram for både kultur og samferdsel inneheld viktige tiltak i byane i 2018.

7 Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Drift av prosjektet: Vidareføre organiseringa av arbeidet i Byen som regional motor med 2 bymøter, 4 fellessamlingar for dei lokale arbeidsgruppene i byane og 8 prosjektgruppemøter i Klimarekneskap: Utarbeide og ta i bruk mal for årlege klimarekneskap i Kristiansund, Molde og Ålesund Biblioteka som møteplass: Gjennomføre fire BYSMART-arrangement i kvar by i 2018 Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Fylkesbiblioteket, biblioteka i byane Møteplass for ungdom: Arbeide vidare med å opprette Ungdommens Hus/ frivillighus i bysentrum i dei tre byane. Kunst: Styrke arbeidet med kunst i offentlege uterom i alle tre byane Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kulturavdelinga Byrom: Støtte opp om planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak for å skape meir attraktive bysentrum Byregionutvikling: Bidra til å systematisere samarbeidet mellom kommunane i byregionen og lokalt næringsliv Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Næringslivet Digitalisering: Bidra til at byane tek ei leiarrolle i digitalisering av kommunale tenester i byregionen Internasjonalt samarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for byutvikling, som til dømes eit Climate Kic-prosjekt og Mørebyen som europeisk kulturhovudstad Bruk av uterom ved VGS: Stimulere til bruk av uteområda rundt dei vidaregåande skolane i bysentrum i Ålesund, Molde og Kristiansund. Studietur: Planleggje og gjennomføre ein studietur for ordførarar og rådmenn i 2018 til ein tidlegare europeisk kulturhovudstad, eller til Fredrikstad, kåret til årets mest attraktive by og sentrum i 2017 Gang- og sykkelveg: 12. Arbeidet vidare med plansaker og tiltak for å utvikle samanhengande gangog sykkelvegnett i byane, styrke og utvikle kollektivtrafikken, samt utvikle restriktive tiltak i trafikksystemet og i forhold til privatbilisme for å prioritere fram miljøvennleg mobilitet. Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Kristiansund, Molde og Ålesund kommune Samferdselsavdelinga

8 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Fylkesplanen slår fast at, i tillegg til å styrke byane, må nærings- og samfunnsutviklinga sikre god geografisk spreiing av livskraftige regionale og lokale sentra. Med grunngjeving i regional delplan for attraktive byar og tettstader vil fylkeskommunen prioritere utvikling av delregionsentra Ørsta, Volda, Fosnavåg, Ulsteinvik, Åndalsnes, Sunndal, og Surnadal i I desse tettstadane skal fylkeskommunen vere ein pådrivar for sentrumsutvikling. I tillegg vil vi følgje opp initiativ frå dei andre kommune- og lokalsentra, gjennom bistand til prosjektarbeid i mindre skala. Det vil i 2018 mellom anna omfatte Tingvoll, Elnesvågen og Sjøholt. Fylkeskommunen har rådgjevarar med arkitektkompetanse som bidrar inn i kommunane sine prosessar, og hevar kvaliteten på planlegging, medverknad og fysisk utforming. Det vert brukt regionale utviklingsmidlar til å støtte utgreiingar, arkitektkonkurransar og fysiske investeringar i byrom. Medverknad og samarbeid mellom offentlege og private aktørar er eit viktig prinsipp. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Prosjektutvikling: Initiere, rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Delregionsentra, andre kommunesenter Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Bylivsenteret Dokumentasjon og formidling: Utvikle open digital prosjektdatabase med oversikt over by- og tettstadprosjekt gjennomført med bidrag frå fylkeskommunen. Dokumentere prosessar, fysiske endringar, materialval, kostnader osv. Evaluering og formidling: Gjennomføre evaluering av utvalde tettstadprosjekt. Vurdere arbeidsform, måloppnåing og samfunnseffektar. Tilbakemelding på kommunale planer: Vurdere innhald og utforming av kommunale planer, med særleg vekt på by- og tettstadutvikling. Gi tilbakemelding til kommunane. Plan og analyseavd. Tilskotsordningar hovudmål 1 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Byfond. Tilskot til byutviklingstiltak i Ålesund, Molde og Kristiansund. Tettstadprogrammet. Tilskot til utviklingsprosessar, arkitektkonkurransar, stadanalyser, og fysiske investeringar i kommunesentra. Kommunane Utlysing i første kvartal 2018 Løpande søknadsfrist

9 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv I Fylkesplanen er omstilling ein av tre overordna prioriteringar. Den viktigaste strategien for omstilling av næringslivet i Møre og Romsdal er Forskings- og innovasjonsstrategien for næringslivet Der er auka innovasjonsevne i næringslivet hovudmålet, med strategiar retta mot både næringslivet, FoI-institusjonane og samspelet i innovasjonssystemet. Den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken har som eitt av sine mål å sørge for omstillingsdyktige regionar, med velfungerande næringsmiljø og tilgang til relevant kompetanse Fleire og betre nyetableringar Fylkesplanen slår fast at entreprenørskap er viktig for å stimulere til nyskaping og omstilling i bedrifter og samfunnet Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har ei unik førstelineteneste, hoppid.no, som er ei heilskapleg satsing på gründerhjelp og entreprenørskap. Som meldt i Økonomiplanen vil det bli utvikla nye digitale verkty og kompetanseheving i hoppid.no-nettverket i Sjansen for å starte eiga bedrift er større for dei som har hatt entreprenørskap som ein del av undervisninga på skulen. Difor seier Fylkesplanen at alle elevar og studentar i Møre og Romsdal skal ha tilgang til praktisk entreprenørskapsutdanning. Internasjonal strategi nemner entreprenørskap som eit viktig område for aktiv deltaking i europeiske samarbeid. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Entreprenørskap i utdanninga (UE) Mobilisere for entreprenørskap gjennom forpliktande avtalar i kommunane og utdanningsinstitusjonane; grunnskole, vidaregåande skule, fagskule, høgskular og universitet Tilby framtidige entreprenørar og arbeidstakarar trening i etablering av bedrift, gjennom ungdomsbedrift og studentbedrift Innovasjonscamp på vidaregåande skular med fokus på fylkeskommunens satsingsområde, t.d. havrommet og klima. Betre koplingar mellom utdanningsinstitusjonar og innovasjonsmiljø, for å styrke effekten av og mulegheitene for kommersialisering av studentbedriftene Ungt Entreprenørskap Kommunane NTNU Ålesund Høgskulen i Molde Høgskulen i Volda Campusane

10 hoppid.no: forsterka etablerer-hjelp Prosjekt Gründerveien skal Standardisere og digitalisere innhaldet i hoppid.no-tenesta Utvikle og ta i bruk digital rådgjevingspakke som gir betre avklaring for nyetablerarar Sertifisere rådgivarane i hoppid.no-systemet, og bidra til betre samhandling mellom hoppid.no-kontora Utvikle digitale og fysiske møteplasser for gründarar Teste ut kurs og mentorordningar for fleirkulturelle gründerar og kreative næringar Utvikle relevante arenaer for entreprenørskapsmiljøa for optimal effekt for etablerarane Samordne og spre informasjon om tilskotsordningar, kapital og kompetanse i virkemiddelapparatet Bidra til at innovasjonsmiljøa blir ein attraktiv koplingsarena for gründarar, gjennom auka kunnskap og nye samarbeidsformer Mobilisere gründarar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale arenaer Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Internasjonalt arbeid. Bidra til auka deltaking på internasjonale arenaer, knytt til entreprenørskap innafor EU. Mobilisere til fleire internasjonale prosjekt. hoppid.no-kontora (kommunane) Forskingsrådet Innovasjon Norge Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Innovasjon Norge Kunnskapsparker Næringshager hoppid.kontor Fylkesmannen Forskingsrådet SIVA hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap

11 2.2. Kople kunnskap og initiativ på tvers av næringsliv, forskingsmiljø og offentleg sektor Forskings- og innovasjonstrategiane, både for næringslivet og for kommunal sektor, legg vekt på at utvikling skjer i eit samspel mellom næringsliv, akademia og offentleg sektor. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for å kople aktørane i innovasjonssystema tettare saman og legge til rette for forsking og innovasjon i oppgåveløysinga. For kommunal sektor vert det viktig å inngå tettare partnerskap med næringsliv, forskingsmiljøa og andre offentlege eller private aktørar. FoI-strategien for næringslivet legg vekt på at farten i utviklinga, samt den aukande globale konkurransen, krev at vi må korte ned tida frå ein idè blir unnfanga til produktet er ute i marknaden. Det skal mellom anna skje ved å kople kunnskap og kapital betre i nyskapingsprosessane. Næringsklyngene er motorar i omstilling, og skal vidareutviklast med utgangspunkt i det som er definert som drivarane i FoI-strategien for næringslivet: Digitalisering, kommersialisering og bærekraft. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Kople næringsliv og offentleg sektor. Næringslivet har kompetanse til å løyse utfordringar i offentleg sektor. Gjennom gode koplingar skal vi: Vere pådrivar og fasilitator av prosessane mellom næringslivet og kommunane. Bruke partnerskapet «Innovative offentlege innkøp» til å fremje bestillarkompetanse i offentleg sektor Kople næringsliv og akademia til utvikling av kommunal tenesteyting. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt i næringsliv og offentleg sektor Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad. Mobilisere til tettare samarbeid mellom bedrifter og forskarar gjennom MobPro Utvikle samarbeidsarenar som bidrar til å auke innovasjonskapasiteten i kommunal sektor Forsterke næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Kommunane Næringslivet Forskningsrådet Klyngeprosjekt og bedriftsnettverk Opne data. Auke digital kompetanse og digital innsikt ved å nytte opne, regulerte og sikre data slik at ein forsterkar fylkeskommunens sitt arbeid med nærings- og samfunnsutvikling.

12 Digitalisering, menneske og organisasjon. Stimulere initiativ som utviklar leiing og organisasjonar til å handtere og utnytte digitaliseringsmulegheiter for nye tenester og forretningsmodellar. Vedlikehald og bygging av bruer. Sette i gang eit arbeid med å utvikle innovative løysingar på vedlikehald og bygging av fylkeskommunale bruer i samarbeid med industri og akademia. Styrke utviklingsarbeidet på Nordmøre. Styrke utviklingsarbeidet på Nordmøre gjennom å finansiere ei stilling i Innovasjon Norge med ansvarsområde Nordmøre og kontor i Kristiansund Samferdselsavdelinga Næringslivet Innovasjon Norge 2.3. Vidareutvikle regionale fortrinn FoI-strategien for næringslivet skal legge til rette for ei styrking av regionen sine naturgitte og strukturelle fortrinn, slik at næringslivet styrkar og vidareutviklar sin konkurranseposisjon både nasjonalt og globalt. Dette arbeidet er retta både mot næringslivet, FoI-institusjonane og samspelet i innovasjonssystemet, og omfattar både klynge- og campusutvikling, og vidareutvikling av viktige næringsmiljø. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal. Iverksette ei treårig satsing på Reiseliv, mat og kultur i Møre og Romsdal Digitale havrom. Støtte opp arbeidet for etablering av «Det digitale havrom» gjennom finansiering av forprosjekt og deltaking i styringsgruppe Omdømmebygging og posisjonering av regionen ved å forsterke, vidareutvikle og synleggjere regionale fortrinn. Møre og Romsdal Medverke i ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. The North West. Medverke til å bygge sterke og attraktive byregionar. Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast. Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Molde innan digitalisering (muliggjerande teknologiar, logistikk og nye foretningsmodellar). Støtte opp om arbeidet for å etablere SFI Campus Ålesund på marine ingrediensar Innovasjon Norge Fylkesmannen Kulturavdelinga Næringslivet NTNU Næringslivet Statlege aktørar Næringslivet Kommunane Universitet og høgskular Klyngeprosjekt Forskningsrådet

13 Pådrivar for oppretting av TTO på Høgskulen i Molde Bygge opp næringsretta Campus i Kristiansund Støtte opp om arbeidet for å bygge opp kunnskapspark på campus i Volda Ny gassbasert industri på Tjeldbergodden. Arbeide for ny etablering av gassbasert industri på Tjeldbergodden, herunder produksjon av hydrogen og etablering av CO2 infrastruktur for fangst, transport og lagring. Tjeldbergodden utvikling Rammetilhøve for petroleumsindustri. Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom arbeid i Norskehavsrådet Norskehavsrådet Næringsutvikling fornybar energi. Formidle muligheter og initiere arbeid for å posisjonere næringslivet i fylket for bygging, drift og vedlikehold av havvindmøller.

14 Tilskotsordningar hovudmål 2 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Tilretteleggande næringsutviklingstiltak. Støtte samarbeid for utvikling og utprøving av nye verktøy i innovasjonsarbeidet. Næringsklynger. Støtte opp strategiske samarbeidsprosjekt mellom klyngene, og samarbeidsprosjekt mellom klyngene og akademia. Støtte forprosjekt for nye nettverksog klyngeutviklingsprosjekt. Reiseliv. Gode prosjekt/utviklingstiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» knytt til satsinga «Reiseliv, mat og kultur». Inkubatorar. Næringshagane og inkubatorane har ein viktig funksjon med å hjelpe bedrifter og gründerar i sitt utviklingsarbeid. Frå 2017 er næringshageprogrammet i heilheit finansiert frå SIVA. Fylkeskommunen opnar for å støtta dei miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. MobPro. Bidrar til kunnskapsbasert utvikling i næringslivet og offentleg sektor gjennom mellom anna å knytte kontakt mellom bedrift og forskarar, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskingsprosjekt. Regionalt-forskningsfond Midt-Norge. Styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til auka FoUinnsats. Kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, næringsforeiningar, inkubatorar Næringsklyngeprosjekt, Forskingsmiljø Aktørane i reiselivsnæringa Inkubatorar i SIVA sitt inkubasjonsprogram Bedrifter, kommunar Bedrifter, kommunar, FoU-instituasjonar Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist Sjå RFF-Midt-Norge sine sider

15 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode buog oppvekstmiljø Arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i distrikta følgjer opp den nasjonale distriktspolitikken, der måla er omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta. Politikken skal gjere det mogleg å utnytte lokale og regionale fortrinn, samtidig som ein kompenserer for ulike distriktsutfordringar. Innsatsen skal bidra til betre inkludering av tilflyttarar, mindre sårbart næringsliv og meir utviklingskraft i kommunane. FoI-strategiane for næringslivet og for kommunal sektor ligg til grunn også for dette arbeidet. Vi skal styrke innovasjonsevne- og kapasitet i kommunar og bedrifter, og gjere oss meir nytte av metodar og virkemiddel for forskingsbasert innovasjon Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing og robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar i distrikta Etter vedtak i Fylkestinget har fylkeskommunen i 2017 starta eit treårig prosjektarbeid med mål om fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Arbeidet går ut på å: Kartlegge moglegheiter, utarbeide faktagrunnlag som argument for Møre og Romsdal som lokalisering, og å påverke gjennom nettverksarbeid. Regional- og næringsavdelinga er ansvarleg for arbeidet, som blir gjennomført i samarbeid med dei andre fagavdelingane i fylkeskommunen og regionråda, og i tett kontakt med politikarane på Mørebenken. Tiltak 2018 Lokal omstilling av næringslivet: Sikre målretta utviklingsarbeid i prosjekta Vekst i Stordal, omstilling og nyskaping i Hareid og SuSu-programmet Sunndal og Surnadal). Løpande vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Bruke prosjektet i Sunndal og Surnadal til å teste ut program for å kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid Samarbeidspartnar Gjennomgåande Kommunane Sunndal kommune Surnadal kommune Breiband: Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Fylkesmannen Regionråda Mørebenken

16 Styrke dei lokal næringsutviklarane: Utvikle og sette i verk eit program for nettverk og kompetanseheving retta mot næringsforeningar, utviklingsselskap og kommunalt næringsarbeid. Næringsforeningar 3.2. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplanen Møre og Romsdal har opplevd betydeleg innvandring dei siste ti åra, som har vore viktig for næringslivet og ønska vekst i folketalet, men fører også med seg utfordringar. Skal innvandrarane bli ressursar i lokalsamfunna, må vi lukkast med integreringa i kommunane. Kunnskapsbehovet i kommunane og samordningspotensialet er stort, og fylkeskommunen vil ta rolla som regional utviklingsaktør. Erfaringsdeling og kompetansebygging blir viktig, saman med utvikling av møteplassar, effektiv språkopplæring og kvalifisering til arbeidsliv eller gründerskap. Tiltak for kvardagsintegrering i frivillig sektor er skildra i handlingsprogram for kultur. Tiltak som gjeld utdanning er å finne under hovudmål 4 og 5, og det som gjeld entreprenørskap under hovudmål 2. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Kommunane Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Regionalt samarbeid: Opprette meir forpliktande samarbeid mellom fylkeskommunen og andre regionale aktørar på integreringsområdet. Fylkesmannen Nav Imdi Husbanken 3.3. Møre og Romsdal skal være eit foregangsfylke innan likestilling mellom menn og kvinner Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Likestillingset i konferansar: Der fylkeskommunen støttar konferansar økonomisk, bør det vere minst 40% av kvart kjønn av dei som medvirker i konferansen.

17 Tilskotsordningar hovudmål 3 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Lokal samfunnsutvikling i kommunane. Styrke kommunane sin kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre lokalt utviklingsarbeid. Omstilling lokalt næringsliv. Lokalsamfunn som i løpet av kort tid mister mange arbeidsplassar vil kunne få støtte til omstilling, der målet er å skape nye, varige arbeidsplassar lokalt. Kommunane Kommunar med omstillingsutfordringar Løpande søknadsfrist Løpande søknadsfrist

18 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Fylkesplanen for Møre og Romsdal seier at oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane, og skulane skal levere kompetanse som arbeidslivet har bruk for. Evna til å utvikle kunnskapen og ta den i bruk på nye område er avgjerande for utvikling av både eksisterande og nye næringar Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine muligheiter Eit fleksibelt utdanningssystem, kopla til arbeidsliv og kompetansemiljøa, er avgjerande for å nå FoIstrategiane sine mål om auka innovasjonsevne og kapasitet i næringsliv og kommunal sektor. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet Prosess teknikk på fagskolen hos lokale næringslivsaktører og gjennomføre strategi for rekruttering. Etablere nye tilbud på fagskolen i Kristiansund, herunder energigasser -hydrogen og metallurgi Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen arbeide for å etablere ein allianse mellom utdanningsinstitusjonane, partnarskapet og verksemder i privat og offentleg sektor. Fagskolen i Kristiansund Fylkeskommunen Vaksenrett og dimensjonering. Arbeide for at staten skal sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane.

19 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplanen Målretta og tilpassa språkog fagopplæring er avgjerande for å få tatt i bruk innvandrarane sine ressursar. God karriererettleiing og rådgjeving er viktig for å vise fram muligheitene i arbeidslivet i Møre og Romsdal, og for at den enkelte elev skal få realisert sitt potensiale. Internasjonal strategi slår fast at fylkeskommunen skal legge til rette for at ungdom i vidaregåande opplæring skal få høve til å delta på ulike program for internasjonalisering. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Integrering i vaksenopplæringa. Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. God karriererettleiing: Rådgivingstenesta og Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge og vaksne tek gode og sjølvstendige karriereval. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet.

20 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Fylkesplanen held fram at krav til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra, og at dette gjer arbeidet med betre gjennomføring svært viktig. I betre gjennomføring ligg det både at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring, men og at elevane fullfører med høgare kunnskapsnivå Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Ein viktig føresetnad for å auke gjennomføringa er god tilgang til lære- og opplæringsplassar i privat og offentleg sektor. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Fleire læreplassar offentleg sektor: Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. Auke talet på lærlingar i Fylkeskommunen og statlege etatar. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) KS Kommunane Opplæringskontora Næringslivet Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift, mellom anna med tilsette formidlingskoordinatorar. Opplæringskontora Næringslivet Partane i arbeidslivet KS Formidlingsprosessen: Foreta ein heilskapleg gjennomgang av formidlingsprosessen for å effektivisere denne slik at fleire kjem ut i lære. Lokal samfunnskontrakt: Utvikle ein lokal samfunnskontrakt med egen handlingsplan for å skaffe fleire læreplassar og lærebedrifter Partane i arbeidslivet Yrkesfagløftet: auke kontakten mellom yrkesfaglærarar og arbeidslivet

21 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Bevissgjering kjønnset. Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnset. KS Partane i arbeidslivet Elevorganisasjonen Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod.

22 5.3. Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Systematisk arbeide med tilpassa opplæring, skole- og læringsmiljø, læreplanverket, klasseleiing, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Arbeid med læring. Det skal arbeidast systematisk med tilpassa opplæring, skole- og læringsmiljø, læreplanverket, klasseleiing, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter for alle elevar. Kompetanseutvikling undervisning minoritetsspråklege. Fylkeskommunen og skolane skal legge til rette for relevant kompetanseutvikling for, og erfaringsutveksling mellom, skolar som underviser minoritetsspråklege elevar. Vidaregåande skular Inkluderande læringsmiljø: Elevmedverknad skal prege skolen sin praksis. Vidaregåande skular Profesjonsfellesskap og skoleutvikling. Det skal arbeidast med vidareutvikling av pedagogisk leiing og profesjonsfellesskap som fremjar delings- og læringskultur med elevanes læring og utvikling i fokus. Vidaregåande skular

23 5.4. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Fylkeskommunen, her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Kommunane PPT Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. Kommunane PPT Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Rådgivartenesta ved skulane må styrkast i dette arbeidet. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. NAV Alternativ vidaregåande opplæring: Oppfordre utdanningsutvalet til å sjå på alternativ til den ordinære vidaregåande opplæringa, for eksempel etter modell frå Arbeidsinstituttet i Buskerud.

24 Samhandling om minoritetsspråklege elevar: Fylkeskommunen og dei vidaregåande skolane etablerer system for tettare samhandling med andre forvaltningsnivå om minoritetsspråklege elevar Vidaregåande skular Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. PPT Innsatsteam mot mobbing: Kompetanseheving av alle tilsette på skolen og etablering av innsatsteam for å forstå, avdekke og løyse mobbing. Fylkesmannen PPT Redusere fråfall for funksjonshemma elevar: Det er ei prioritert oppgåve for fylkeskommunen å redusere fråfall for funksjonshemma elevar i vidaregåande skole. Ein vil difor gjennomføre ei undersøking av om det er spesielle faktorar som påverkar fråfall i denne gruppa Folkehelse Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Arbeide for at rusførebyggande plan vert implementert og fulgt opp ved alle skoler Gjennomføre kurs for kantinetilsette for å bidra til sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole KoRus (Kompetansesenter rus- Midt Norge) Fylkestannlegen Kulturavdelinga Utdanningsavdelinga

25 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane I Fylkesplanen er det sagt at Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane og gjennom det skape grunnlag for verdiskaping der vi har våre fortrinn. Dei naturgitte fortrinna til Møre og Romsdal er i hovudsak knytt til nærleiken til havet og dei ressursane som finst der, men fylket har også store ressursar innan grøne næringar. God forvaltning og effektiv bruk av ressursane i havrommet har gjort regionen til eit marint og maritimt tyngdepunkt. Møre og Romsdal har òg stor næringsmiddelproduksjon og er eit stort skogfylke. I skjeringspunktet mellom blå og grøn sektor ligg det potensiale for å kople ulike kunnskapsstrømmar og utløyse meir verdiskaping basert på naturressursane. Regional delplan for klima og energi har to ambisiøse mål. For det første skal klimagassutsleppa i Møre og Romsdal gå ned med minst 10 % i perioden For det andre skal summen av ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging tilsvare minst 2 TWh elektrisitet. I tillegg har Ungdommens fylkesting vedtatt at det innan 2020 skal vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Klima- og energiplanen er førande for verksemda i fylkeskommunen, som også gjennom informasjonsarbeid, kompetansebygging og støtte til utviklingsprosjekt skal bidra til reduserte utslepp frå andre kjelder i Møre og Romsdal Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping I følgje Økonomiplanen er Møre og Romsdal langt framme i arbeidet med å kartlegge og planlegge sjøområda. Vi har mål om å ha ein leiande posisjon innan heilskapleg forvaltning, berekraftig bruk og verdiskaping i dei marine områda. Dette arbeidet vil vere ei prioritert oppgåve i Tiltak 2018 Heilskapleg planlegging. Pådrivar for heilskapleg planlegging av sjøareala ved å legge til rette for arenaer for kunnskapsdeling og stimulere til interkommunal sjøarealplanlegging i fylket. Samarbeidspartnar Gjennomgåande Kommunane Betre kunnskapsgrunnlag. Bidra til betre kunnskapsgrunnlag for marin planlegging, forvaltning og verdiskaping. Vidareføre pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Arbeide for at marine grunnkart blir etablert på Nordre Sunnmøre. Marin nyskaping. Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar, samt dyrking og prosessering av mikro- og makroalger. Arbeide for etablering av ei industriell verdikjede knytt mot mikroog makroalgeproduksjon i fylket.

26 6.2 Fornybar energi og reduserte klimagassutslepp Regional delplan for klima og energi har sett som eitt av måla at el-produksjonen frå fornybare kjelder i Møre og Romsdal skal aukast med 0,7 TWh i perioden I same periode skal varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi auke med 0,2 TWh. Det er også mål om at klimagassutsleppa frå transportsektoren skal ned med 10 %. Det er mål om meir utnytting av spillvarme og redusert energibruk i den landbaserte industrien. For å få til dette krevst det tverrfagleg innsats. Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Legge til rette for nullutsleppstransport. Utrede energi, klima og miljøkonsekvensar ved endring av kollektivandel i byene. Bidra i arbeidet med å etablere fyllestasjonar for el og hydrogen til lands og til sjø Samferdselsavdelinga Energieffektivisering i privat og offentleg sektor. Støtte energieffektivisering i bedrifter og offentlige bygg Meir fornybar energi. Arbeide for auka produksjon og bruk av fornybar energi Hydrogen. Vere ein pådrivar for å få til produksjon og bruk av hydrogen i fylket. Vere partnar i hydrogenferjeprosjekt, vere partnar i Interregprosjektet G-Patra, og stimulere til nye utviklingsprosjekt. Ungdom og klima og miljø. Engasjere ungdom i fem vidaregåande skular i tema knytt til klima, miljø og vatn (Klimasatsmidlar), i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og dei tre sentra for fornybar energi. Vidaregåande skular Sentra for fornybar energi Etablere fagnettverk biogass. Etablere og drifte fagnettverk for biogass for å stimulere til etablering av fleire biogassanlegg i fylket.

27 6.3. Innsats for vassressursane og det marine miljøet Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal er ei oppfølging av EU sitt vassrammedirektiv og set miljømål for kyst, vatn og elvar i regionen. Planen er ei oversikteleg framstilling av korleis ein ønskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i regionen i eit langsiktig. Målet er at alt vatn skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Planen har avdekt behov for betre kunnskapsgrunnlag og meir ressursar. Vestlandsrådet har teke fatt i problemet med marin forsøpling. Dei fire fylkeskommunane har starta eit felles prosjektarbeid med tre fokusområde; strandsone, sjø- og havbotn, samt forebygging og formidling. Møre og Romsdal har fått eit særleg ansvar for å utgreie korleis ein best kan handtere den marine forsøplinga i sjø og på havbotnen. Tiltak 2018 Vassforvaltning. Leie arbeidet i vassområda for å sikre politisk forankring og gjennomføring av tiltak. Samarbeidspartnar Gjennomgåande Kommunane Betre tilhøva for sjøaure. Etablere eit prosjekt for å betre tilhøva for sjøauren i samarbeid med kommunar og frivillige. Marin forsøpling. Følgje opp den felles satsinga i regi av Vestlandsrådet, og ha særskilt ansvar for å utgreie delprosjektet sjø- og havbotn, samt bidra til å koordinere arbeidet med opprydding i strandsona i fylket. 6.4 Møre og Romsdal skal ha eit aktivt og berekraftig landbruk over heile fylket. Fylkestinget vedtok i 2017 Landbruksmelding for Møre og Romsdal. Den har som hovudmål at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og aktivt landbruk over heile fylket. Landbruksmeldinga er strategisk grunnlag for innsats frå både fylkesmannen, fylkeskommunen og landbruket sine organisasjonar. Fylkeskommunen har også slutta seg til Melding om kystskogbruket 2015, eit samarbeid mellom kystskogfylka frå Agder i sør til Finnmark i nord. Ambisjonane er at verdiskapinga i kystskogbruket skal firedoblast fram til 2045, og at karbonlageret i skogen langs kysten skal auke, samstundes som trevirke skal erstatte mindre klimavenlege material og energikjelder. I Jordbruksavtalen er det sett av pengar både til fylkeskommunen og fylkesmannen sitt arbeid på landbruks- og matområdet. Fylkeskommunen skal bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvarar som kan ivareta og styrke verdiskapinga i landbruket regionalt. Fylkesmannen kan med sine tilskot til utgreiing- og tilrettelegging støtte prosjekt som skal auke matproduksjonen, utvikle det tradisjonelle landbruket og dei landbruksbaserte næringane.

28 Tiltak 2018 Samarbeidspartnar Gjennomgåande Styrke nisjeproduksjonar: Styrke nisjeproduksjonar som bær, frukt, potet, gulrot osv. Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Lokal mat. Auke tilbodet og mangfaldet av lokal mat frå Møre og Romsdal til forbrukarar og reiselivet. Arbeide for tettare kopling mellom reiselivet og lokalmatprodusentane, mellom anna gjennom fellesprosjektet «Reiseliv, mat og kultur». Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde. Auke planting og få vekk flaskehalsar for tømmertransport. Meir av tømmeret skal foredlast lokalt. Rekruttering og kompetanseheving i landbruket: Auke rekrutteringa til landbruket og legge til rette for at nye bønder og skogeigarar blir teke imot på ein god måte. Landbruk Nordvest Kommunane Valldal grønt Innovasjon Norge Nortura Innovasjon Norge Oikos Norsøk Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkeskommunen Allskog Innovasjon Norge Fylkeskommunen Kommunane Allskog Bidra til utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak for landbruksnæringa. Kystskogbruk: Arbeide saman med resten av fylka i Kystskogbruket for å følgje opp dei vedtekne strategiane i Kystskogmeldinga. Fylkeskommunen

29 Tilskotsordningar hovudmål 6 Tilskotsordning Målgruppe Søknadsfrist Marint miljø- og verdiskapingsfond. Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig lakseoppdrett og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Regional delplan for klima og energi. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvarar som kan ivareta og styrke verdiskapinga i landbruket regionalt. Vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion. Møre og Romsdal fylkeskommune vil stimulere tiltak som betrar miljøtilstanden i vassforekomstane. Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag Kommunane, statlege akøtrar, næringsliv og frivillig sektor Vassområdeutval, kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar Eiga utlysing i første halvår 2018 Eiga utlysing første halvår april 2018 Eiga utlysing i første halvår 2018 Energinettverk. Stimulere til energieffektiviseringstiltak i næringslivet i Møre og Romsdal gjennom tilskot til energianalyser. Kraftselskap i Møre og Romsdal Løpande søknadsfrist

30 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon