Handlingsprogram for Kompetanse og verdiskaping

Transkript

1 Handlingsprogram for Kompetanse og verdiskaping

2 Innhald Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping s 4 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar... s Byen som regional motor... s Tettstadprogrammet... s 8 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet... s 8 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.... s Fleire og betre nyetableringar... s Kopla innovasjon.... s Unikt næringsliv... s 13 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet....s Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø.... s Integrering.... s Ungt Entreprenørskap.... s Attraktive arbeidsplassar Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet....s Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering... s Tilpassa utdanningsprogram....s Inkluderande mangfald.... s 20 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet... s Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring... s Fleire relevante læreplassar.... s Oversiktleg vegvalg....s Førebygge fråfall...s Motiverande læringsmiljø....s Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane....s Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping.... s Fornybar energi auka produksjon og bruk.... s Betre klima, miljø og vatn.... s Vekstkraftig landbruk.... s 26 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet... s 26 3

3 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Hovudmål: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstader Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet, og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er konkretiseringa av måla for innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping i Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i Prosessarbeid knytt til Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket vere tilpassa behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping slått saman til eitt innsatsområde med felles handlingsprogram. Dette er første handlingsprogram der ein ser desse to innsatsområda i fellesskap. På sikt ønsker vi at denne koplinga blir enda betre, slik at vi kan medverke til at arbeidslivet i Møre og Romsdal i enda større grad får tilført kompetansen det har bruk for. Gjennomføringa av Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Det er Partnarskap for Verdiskaping som står bak handlingsprogrammet. Partnarskapen består av Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i I samband med utarbeiding av handlingsprogram for 2017, har det vore arbeidd breitt i fylkeskommunen og med eksterne partar. Nokre aktivitetar som har vore gjennomført: Tverrgåande arbeid mellom Utdanningsavdelinga og Regional- og næringsavdelinga Gjennomført arbeidsgrupper for kvart av dei seks måla som har arbeidd fram prioriteringar og tiltak. Arbeidsgruppene har vore samansett av ressurspersonar i og utanfor fylkeskommunen Gjennomført møte med styringsgruppa for Forsking og Innovasjonsstrategi for næringslivet Diskutert prioriteringar i Partnarskap for Verdiskaping Det regionale plansystemet Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er heimla i Regional planstrategi for Møre og Romsdal , sjå Regional planstrategi gir oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover, og over prioriterte planoppgåver. Planstrategien viser også til dei nasjonale føringane som er gitt for den regionale planlegginga og korleis ein skal ta omsyn til desse i Møre og Romsdal. I den regionale planstrategien har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Fagmeldingar, strategiar og andre planar som ikkje er utarbeidd etter krava i plan- og bygningslova skal bli knytt til fylkesplanen gjennom handlingsprogramma. Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er eitt av tre. Handlingsprogrammet legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både Møre og Romsdal som samfunn og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgande område: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering Dei gjennomgåande a er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Perspektiva er vurdert for alle tiltaka i handlingsprogramma. Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering Dei gjennomgåande a er symbolisert slik i Handlingsprogrammet: Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø Kunnskapsgrunnlag Det er fleire viktige planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Dei viktigaste er: Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

4 Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av verkemiddel som legg til rette for næringsutvikling og regional utvikling. Dette er støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: Tenesteomraade/Regional-og-naeringsutvikling/oekonomisk-stoette Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige moglegheiter. Innovasjon Norge skal prioritere ressursar til mobilisering inn mot område der norsk næringsliv har konkurransefortrinn på den globale marknaden. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar: Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - LO Møre og Romsdal - more-og-romsdal KS Midt-Norge - NAV Møre og Romsdal - More+og+Romsdal 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane senter i sine regionar, som grunnlag for vekst i heile fylket. I prosjektet er det tre prioriteringar; Attraktive bysentrum, Samferdsel og kollektivsatsing, Kompetansemiljø og utdanning. Prosjektet Byen som Byfondet: 25 millionar kroner frå fylkeskommunen sitt budsjett for Utarbeide kriterie for utlysing, jobbe fram prosjekt saman med byane, saksbehandle og delta i gjennomføring av tiltak. regional motor blir gjennomført i tett dialog med byane sine byregionprogram. Eit godt kulturtilbod er viktig for å bygge attraktive byar og tettstader. I Handlingsprogram Kultur 2017 er dei viktigaste utviklingstiltaka for kultur i Bymøte: 3 møte mellom politisk og administrativ leiing i fylkeskommunen og dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund. Felles fagsamlingar: 3 samlingar med erfaringsutveksling og kompetansepåfyll for fagpersonar med byutvikling som arbeidsfelt i Ålesund, Molde og Kristiansund. Internasjonalt prosjektarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale program for byutvikling. 6 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

5 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Tettstader med ei fysisk utforming som legg til rette for fleire møteplassar, fleire opplevingar, tiltak knytt til kommunesenteret si historie, sentera som legg til rette Tilskot: Finansiere utgreiing, planlegging og gjennomføring av prosjekt som gjer kommunesentra meir attraktive for folk Prosjektutvikling: Initiere, rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Internasjonalt prosjektarbeid: Vidareføre deltaking i internasjonale program for by- og tettstadutvikling for gode bustader for ulike aldersgrupper, betre universell utforming og redusert miljøbelastning. ket må både i prosess og i fysisk gjennomføring ha ein kvalitet som skil det frå ordinært kommunalt arbeid. Det inneber bruk av kompetanse i planlegging og prosjektering, involvering av aktørar i prosessarbeidet, kvalitet i arkitektoniske løysingar og materialval, og tilrettelegging for auka bruk av «byrommet» uavhengig av årstid og aldersgruppe. Prosessarbeid kan støttast med inntil halvparten av kostnad. Fysiske investeringar kan støttast med inntil 1/3 av kostnad, der kommune og lokalt næringsliv må bidra med resten. Målgruppe: Kommunesenter i Møre og Romsdal. Delregionsenter vil bli prioritert. Regionsentera Ålesund, Molde og Kristiansund er ikkje omfatta av denne ordninga. Klima/miljø: Vidareføre Herøy si satsing på berekraftig byutvikling som spydspiss i fylket. Bustadutvikling i distrikta: Vurdere tiltak som kan stimulere til nyskapande bustadbygging der marknaden sviktar. Søke samarbeid med Husbanken og andre aktuelle aktørar Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. I 2017 kan ein søke støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond 800 JA sin økonomiplan (Byfond) JA 1 Tilskotsordning. Byfond for Ålesund, Molde og Kristiansund Finansiering: 25 millionar kroner løyvd frå fylkeskommunen sitt budsjett for Vilkår og søknadsfrist blir vedtatt av regional- og næringsutvalet i løpet av første kvartal Tilskotsordning Tettstadprogrammet: Tilskot til utviklingsprosessar, arkitektkonkurransar, stadsanalyser, og fysiske investeringar i «byrom» Vilkår: Tiltaket må utviklast i samsvar med rikspolitiske føringar, (berekraft, universell utforming) og Møre og Romsdal fylkeskommune sine aktuelle planverk. Tilta- 8 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

6 2.1. Fleire og betre nyetableringar Møre og Romsdal skal ha eit godt samkøyrt system som fremmer framtidsretta entreprenørskap. Gründermobilisering gjennom hoppid.no Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innanfor marknad og entreprenørskap Revitalisere og vidareutvikle rådgjevingspakker felles standard, synleg og lik teneste Kompetanseløft og utvikling av nettverk for rettleiarar i hoppid.no, hoppid.no-kontora (kommunane), Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Rask kommersialisering av nye idear ved å kople kunnskap og kapital i nyskapingsprosessane Legge til rette for betre finansiering og kapitaltilgang ved utvikling av rette arenaer, kopling med gode forretningsinitiativ og tilrettelegging for tidlegfasekapital Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, hoppid.no Entreprenørskap i utdanninga (UE) Gi framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar trening i etablering av bedrift gjennom studentbedrift i studiet. Ungt Entreprenørskap, fylkeskommunen, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda Internasjonalt prosjektarbeid Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Fleire vekstkraftige gründerar Tilføre finansiering (tilskott og lån) til gründerar med særlege vekstmoglegheiter. Internasjonalisering av gründerar Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale messer og kompetanseprogram, som eksempelvis TINC og Global Growth Vekst i kreative næringar Medverke til å profesjonalisere bedrifter i kreative næringar for lønsam drift, mellom anna gjennom etablering av mentorordning for kreative næringar og utvikle arenaer for å kople mot anna næringsliv Innovasjon Norge Innovasjon Norge, kulturavdelinga Forskings- og innovasjonsstrategien for næringsliv har auka innovasjonsevne som hovudmål. Nyskaping skal skje med basis i tre drivarar; Berekraft, mogleggjerande teknologiar og kommersialisering. Strategien bygger på smart spesialisering, EU sin metode for regional utvikling, der samspelet mellom næringsliv, akademia og verkemiddelapparatet er sentralt. For å lukkast i omstillings og utviklingsarbeidet vil vi ha særskilt fokus på arbeidsform, å skape gode «koplingar» og legge til rette for digitale løysingar. Figuren over viser skjeringspunkt for samhandling og utviklingsaktivitet. Innovasjon skal prege samhandlinga og det skal byggast kompetanse og erfaring med basis i metodikken «open innovation» som arbeidsform. Samordne og spisse innsatsen i innovasjonsmiljøa Utfordre og vidareutvikle samarbeidsform for auka effekt av innovasjonsmiljøa Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Innovasjon Norge, Forskningsrådet,, SIVA 10 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

7 2.2. «Kopla innovasjon» 2.3.Unikt næringsliv Gjennom rette koplingar, openheit og styrka delingskultur skal bransjar og fagfelt bli mobilisert og gjere sin kunnskap tilgjengeleg. Slik kan nye satsingsområde oppstå både innanfor nytt og eksisterande næringsliv. Samspelet mellom næringsliv, forsking/akademia og verkemiddelapparatet er vesentleg i desse satsingane, der det offentlege kan ta ei viktig rolle som initiativtakar, pådrivar og medspelar og bidra med kompetent kapital. Vi skal synleggjere, bevisstgjere og styrke fortrinna til arbeids- og næringslivet i regionen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapsinstitusjonane i fylket er viktige for å styrke Møre og Romsdal sine regionale fortrinn. Styrke innovasjonskapasiteten Nytte arenaer som ProtoMore Innovation Lab og Blue Ocean Innovation Arena til å koble gründerar med etablert næringsliv og utvikle nye produkt/teneste/ forretningsmodellar og eventuelle spinoffs i eksisterande næringsliv. Auka innovasjonskapasitet i offentleg sektor gjennom satsingane i ny FoI strategi for offentleg sektor. Kopling av offentleg og privat sektor, akademia og forsking. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt: Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, inkl. læringsarenaer og prosjektverkstad. Forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Fokus på generiske kunnskapsområde, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodellar i klyngemiljøa i regionen; Legasea NCE Tourism Fjord Norway GCE Blue Maritime Norwegian Rooms Innovasjon Norge, Forskingsrådet, fylkeskommunen, i samarbeid med ProtoMore og Blue Ocean Innovation Arena Kommunane i Møre og Romsdal, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, MobPro, Regionalt Forskingsfond, EU nettverket Horisont Nordvest, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Næringsklyngene (alle) Utvikle og starte opp ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og Høgskular er viktige nav i FoI - aktivitetane og skal styrkast: Etablere og gjennomføre prosjekt Campus Kristiansund Arbeide for å opprette eit Technology Transfer Office (TTO kontor) på Campus Ålesund. Legge til rette for å bygge kompetanse på mogleggjerande teknologiar på Campus Molde Forprosjekt Volda kunnskapspark Kunnskapsbygging i tråd med FoI-strategi: For å bygge kunnskap i regionen vil fylkeskommen støtte forskingsinstitutt som har hovudkontor i fylket med kunnskapsbygging på område som er viktig for regionen og som er i tråd med fylket sin FoI-strategi. Matregion Møre og Romsdal: Gjennomføre kartlegging og eventuelt hovudprosjekt med mål om å etablere Matregion Møre og Romsdal som ein internasjonal kulinarisk destinasjon., Næringsklyngene, HiVolda, NTNU Ålesund, HiMolde, NTNU Ålesund, HiVolda, HiMolde, Kunnskapsparkane, Næringshagar, Forskingsmiljøa, Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionale aktørar blå og grøn sektor ikuben Bedriftsnettverk, som eksempelvis ON - Ocean Network Berekraftige opplevingsprodukt i reiselivet: Støtte prosjekt som medverkar til å etablere fleire nye berekraftige opplevingsprodukt. Innovasjon Norge Hub for marin havbruksteknologi: Arbeide for å etablere eit næringsklyngeprosjekt (hub) for marin havbruksteknologi under NCE AquaTech. Digitalisering - drivkraft bak den moderne industri: Arbeide med digital kompetanseheving for næringslivet i samarbeid med akademia og campusane. Arbeide med tech. start-up s i regionen i samarbeid med akademia, campusane Digitaliseringskonferanse knytt til moglegheitene i havrommet, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Kristiansund og Nordmøre Næringsforeining og Knudtzon Bølgen Innovasjon Forskingsdriven innovasjon: Arbeide for å etablere SFI innanfor Industri 4.0/mogleggjerande teknologiar Arbeide for å etablere SFI innanfor biomarin næring. Søke «kapasitetsmidlar» gjennom Forskingsrådets si nye regionale satsing knytt til målet om SFI Gassbasert industri: Arbeide for ny etablering og bruk av gassbasert industri på Tjeldbergodden, LNG, hydrogenproduksjon m.v., Forskingsrådet, HiMolde, NTNU Ålesund, ikuben MobPro, Legasea Kompetanseheving innafor arbeidsmetodikken «Open Innovation»: Styrke kompetanse, forståing og erfaring med god koplingsmetodikk for auka innovasjonsevne. I arbeidsformer basert på «Open Innovation» er integrert samarbeid, kombinasjon av interne og eksterne idear og vegar til marknaden viktig for å ta ut innovasjonspotensialet., hoppid.no Campusane (Kunnskapsparkar/Næringshagar, Høgskule/ Universitet), Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, Forskingsrådet Rammetilhøva for petroleumsindustrien: Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom å sikre kraftforsyning og gi innspel til forvaltningsplan. Omstilling og innovasjon: Legge til rette for omstilling knytt til den kontinuerlege utfordringa næringslivet hertil nyskaping og berekraft., Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Campusane 12 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

8 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. I 2017 kan ein søke støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI sin økonomiplan NEI 1 Tilskotsordning gründermobilisering Formål: Mobilisere fleire gründerar i Møre og Romsdal til å etablere eigne bedrifter. Målgruppe: hoppid.no-nettverket og høgskular/universitet i Møre og Romsdal. Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskotsordning for å styrke våre vekstkraftige næringsklynger Formål: Støtte opp under strategisk viktige prosjekt for klyngene som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Støtte forprosjekt for nye nettverks- og klyngeutviklingsprosjekt. Vilkår: Prosjekta frå eksisterande klynger må vere forankra i strategien/søknaden. Støtta skal gå til tilretteleggande tiltak, og ikkje direkte bedriftsretta tiltak. Målgruppe: Miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. 4 Tilskotsordning tilretteleggande næringsutviklingstiltak Formål: Støtte samarbeid mellom kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, inkubatorar, næringsforeiningar for utvikling og utprøving av nye verktøy i innovasjonsarbeidet. Vilkår: Samarbeid mellom aktørar som arbeider med næringsutvikling over kommunegrenser vert særskilt prioritert. Målgruppe: Kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, inkubatorar, næringsforeiningar. Andre støtteordningar Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ulike verkemiddel som kan vere med å finansiere bedriftsretta utviklingsprosjekt. For meir informasjon om dei ulike ordningane: finansiering MobPro. MobPro Møre og Romsdal bidrar til kunnskapsbasert utvikling i næringslivet og offentleg sektor gjennom mellom anna å knytte kontakt mellom bedrift og forskarar, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskingsprosjekt. For meir om verkemidlane sjå: RFF. Regionalt-forskingsfond Midt-Norge. Regionale forskingsfond skal styrke forsking for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under prioriterte innsatsområde i regionen og mobilisere til auka FoU-innsats. Aktuelle utlysingar finn de her: Målgruppe: Klyngene i Møre og Romsdal som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og nye miljø som ønskjer å etablere nye klyngeinitiativ. 3 Tilskotsordning for inkubatorar Formål: Næringshagane og inkubatorane har ein viktig funksjon med å hjelpe bedrifter og gründerar i sitt utviklingsarbeid. Frå 2017 blir næringshageprogrammet i heilheit finansiert frå SIVA. opnar for å støtta dei miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. Vilkår: Søkjarar må vere med i inkubatorprogramma til SIVA. Vi kan støtte inntil halvparten av den støtta som SIVA finansierer. 5 Tilskotsordning reiseliv Formål: Støtte gode prosjekt/utviklingstiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet. Vilkår: Midlane skal gå til tilretteleggande tiltak for reiselivsnæringa. Prosjekta som skal få støtte må bygge opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitetsog opplevingsfylke». Målgruppe: Alle relevante aktørar i reiselivsnæringa 6 Tilskotsordning Bygdemobilisering Målgruppe: Lokale lag og organisasjonar. Vilkår: Blir lyst ut med søknadsfrist 1. april. 14 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

9 3.1. Integrering gi innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Vi skal arbeide for meir effektiv integrering i kommunane gjennom å utvikle nye former for språk- og fagopplæring og auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet. Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkes- plan for Møre og Romsdal Tiltak for kvardagsintegrering i frivillig sektor er skildra i handlingsprogram for kultur. Tiltak som gjeld utdanning er å finne under hovudmål 4 og 5. Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet., i samarbeid med arbeidsgruppe for integrering og fylkesmannen Entreprenørskapsopplæring: Utvikle tilpassa etablerarhjelp innanfor hoppid.no for innvandrarar som ønsker å etablere bedrift., hoppid.no Bustadseminar: Sette fokus på bustad for svake grupper/innvandrarar i lag med Husbanken og ev IMDi. Entreprenørskap og lokalkunnskap: Utvikle undervisningsmateriell frå UE til bruk i introduksjonsprogram, Ungt Entreprenørskap Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere moglegheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal., arbeidsgruppe for integrering Etablere partnarskap mellom regionale aktørar: Ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, IMDI og andre relevante regionale aktørar., arbeidsgruppe for integrering 3.2. Ungt Entreprenørskap inspirere unge til å tenke nytt og skape verdiar Ungt Entreprenørskap skal, i samspel med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktørar arbeide for å utvikle born og unge sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Ungt Entreprenørskap viser fram moglegheitene som finst i lokalt arbeidsliv, og let born og unge trene på entreprenørskap gjennom heile skuleløpet. Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø Entreprenørskapsløype: Inngå avtale i 2 4 nye kommunar pr. år i Entreprenørskap i utdanning: Utvikle kurs for lærarar. Entreprenørskap og karriererettleiing: Gjennomføre innovasjonscampar i vidaregåande skule og høgare utdanning. Ungt Entreprenørskap, Ungt Entreprenørskap,, Ungt Entreprenørskap, fylkesmannen Entreprenørskapstrening for ungdom: Gi tidleg erfaring i å drive bedrift gjennom ungdoms- og studentbedrifter., Ungt Entreprenørskap, 16 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

10 3.3. Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing i distrikta Kommunale næringsfond: Vurdere retningslinene med mål om betre effekt av kommunale næringsfond. Foreslå fordeling, og yte rettleiing til kommunane. Lokal omstilling: Delta i Vekst i Stordal og kontinuerleg vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar. Næringsvenlege kommunar: Teste ut konsept som skal kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid., utvalde kommunar Breiband: Spre informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging. Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk saman med kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. I 2017 kan ein søke støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett 7,5 millionar. 1 Tilskotsordning nyskapande integreringsarbeid Formål: Få prøvd ut nye arbeidsmetodar, verktøy og samarbeidsmodellar som kan bidra til betre integrering av innvandrarar i arbeidsliv og lokalsamfunn. Ordninga vil særleg prioritere tiltak som skal: Utvikle nye former for språk- og fagopplæring Auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet Målgruppe: Kommunar og andre offentlege aktørar. Prosjekt som inneber samarbeid mellom fleire aktørar vil bli prioritert. Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskot lokal samfunnsutvikling i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre lokalt uviklingsarbeid. Vilkår: Prosjektet må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar, men fylkeskommunen vil særleg prioritere følgande tema: Kompetanseheving og utvikling av kunnskapsgrunnlag som gir betre kommunal og regional planlegging Attraktivitet: Tilrettelegging for rekruttering av kompetent arbeidskraft Utvikling av nye arbeidsplassar med utgangspunkt i lokale fortrinn Styrking av regionalt samarbeid om samfunns- og næringsutvikling Utviklingsprosjekt gjennomført i samarbeid mellom kommune, frivillig sektor og næringsliv blir prioritert. Målgruppe: Alle kommunar i Møre og Romsdal. Distriktskommunane vil bli prioritert. 3 Tilskotsordning omstilling av lokalt næringsliv Formål: Lokalsamfunn som i løpet av kort tid mister mange arbeidsplassar vil kunne få støtte til omstilling, der målet er å skape nye, varige arbeidsplassar lokalt. Vilkår: Tiltaket må utviklast saman med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Eit omstillingsprosjekt skal forsterke, ikkje erstatte, ordinært utviklingsarbeid og verkemiddel. Prosjektet skal vere på tvers av bransjar, og potensialet for ny vekst må vere til stades. Tiltaket må vere forankra i det lokale næringslivet. Målgruppe: Kommunen og det lokale næringslivet. Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida og moglegheitene som fins der Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet kjemi- prosessteknikk og gjennomføre strategi for å auke rekrutteringa til studiet. Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen kartlegge kompetansebehov i regionen gjennom prosjektet «Regional kompetansekartlegging». Samspel vidaregåande opplæring og næringsliv: Arbeidsverkstad om korleis skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring i samspel med næringslivet. Vurdere behov for Råd for samarbeid med arbeidslivet: Vurdere behovet for eit Råd for samarbeid med arbeidslivet som inkluderer NTNU og høgskulane i Volda og Molde. Vaksenretten i vidaregåande opplæring: Arbeide for at staten skal sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane., Fagskolen i Kristiansund, høgskulane, NTNU 18 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

11 4.2. Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Integrering i vaksenopplæringa: Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus +. Utdanning i utlandet: Iverksette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring moglegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet. Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. I 2017 kan ein søke støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Regionale utviklingsmidlar 400 NEI sin økonomiplan NEI Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5.1. Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Fleire læreplassar offentleg sektor: Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. Auke talet på lærlingar i og statlege etatar., KS, kommunane Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentleg verksemd)., Opplæringskontora, næringane Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga. Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift., Opplæringskontora, næringane, partane i arbeidslivet og KS. 20 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

12 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Utvikling av rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Systematisk arbeid med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheiter i skolane. Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnetsbehov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnset. Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet., KS, partane i arbeidslivet, elevorganisasjonen. Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing., PPT Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing (for å endre kurs i si karriera), skal ha eit kvalitativt godt tilbod. Delingsarena: Skape ein arena for deling av tiltak som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye moglegheiter Arbeid med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning., her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga., kommunane, PPT Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturleg samarbeidspartnar for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid., kommunane, PPT Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd., NAV Alternativ vidaregåande opplæring: Oppfordre utdanningsutvalet til å sjå på alternativ til den ordinære vidaregåande opplæringa, f.eks. etter modell frå Arbeidslivsivsinstituttet i regi av Buskerud fylkeskommune. 22 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

13 6.2. Fornybar energi auka produksjon og bruk Tilrettelegging for nullutsleppstransport: Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar, politisk mobilisering og synleggjering av støtteordningar. Energieffektivisering i bedrifter: Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom støtte til energianalyser. Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Hydrogen-satsing: Utvikle et pilotprosjekt for produksjon og bruk av hydrogen Arrangere seminar for å spreie kunnskap om hydrogen Arbeide for infrastrukturutvikling for bruk av hydrogen Ta initiativ til samarbeid med næringsliv og statlege einingar for greie ut moglegheitene for forsøk med hydrogentog på Raumabanen. Auka produksjon og bruk av fornybar energi: Stimulere til meir produksjon og bruk av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi i fylket Betre klima, miljø og vatn, Fylkesmannen Internasjonale kunnskapskoplingar: Auke kunnskapen om klima, miljø og vatn gjennom deltaking i internasjonale prosjekt. Meir heilskapleg sjøarealplanlegging Stimulere kommunane til heilskapleg planlegging i sjø. Motivere til fleire interkommunale planprosessar. Gi råd og informere kommunane om tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Faggruppe biogass: Etablere og drifte faggruppe Biogass og stimulere til etablering av nye biogassanlegg i fylket., Fylkesmannen Stimulere kommunane til å avsette havbruksareal som er eigna for ei berekraftig havbruksverksemd. Betre kunnskapsgrunnlag: Arbeide for betre kunnskapsgrunnlag for planlegging, forvaltning og verdiskaping: Delta i arbeidet med å lage ein nasjonal kunnskapsbase for akvakulturforvaltning via FAKS (Fylkeskommunalt Akvakultursamarbeid) skal arbeide for at kart- og geodata frå statlege etatar og forskingsmiljø blir digitalisert og gjort tilgjengeleg, m.a. gjennom kartportalen GisLink. Koordinere kommunane for at fleire skal får marine grunnkart, og legge til rette for at det vert starta opp ein pilot for marin naturtypekartlegging Legge til rette for marin nyskaping:, Fylkesmannen Auka bruk av gardsvarme: I samarbeid med NORSØK gjennomføre prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» for å auke kompetansen om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde. Ungt Entreprenørskap og fornybar energi: Kople fornybar-sentra mot vidaregåande opplæring gjennom Ungt Entreprenørskap sine program. Klimanettverk for kommunane: skal saman med kommunane etablere eit nettverk for oppfølging av klima- og energiplanane. Miljøleiing i kommunane: Stimulere til innføring av miljøleiing i kommunane. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Sentra for fornybar energi, Ungt Entreprenørskap Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar. Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av makro- og mikroalger Forprosjekt biopark på Nyhamna og bruk av spillvarme Vassforvaltning: Legge til rette for oppstart og oppfølging av tiltak i tiltaksanalysane frå kommunar og sektormyndigheiter. Andre marine artar og marint restråstoff: Stimulere til tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig marin verdiskaping. Innovasjon Norge Auka bruk av skog: Stimulere til aktiv bruk av skog som klimaregulator gjennom aktuelle verkemiddel. Fylkesmannen, Tredrivarnettverket 24 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

14 6.4. Vekstkraftig landbruk - basert på lokale ressursar og kompetanse Landbruket i Møre og Romsdal skal ha auka verdiskaping basert på lokale ressursar og kompetanse. Auke bærproduksjonen: Halde fram med mobiliseringsprosjekt for å auke bærproduksjonen i fylket. Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Økologisk landbruksproduksjon: Bidra til auka interesse for økologisk landbruksproduksjon i fylket. Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde (FM, FK, Allskog). Rekruttering skogbruket: Auke kompetansen hos nye skogeigarar gjennom å etablere miljø for å sikre skogkompetansen i kommunane og etablere pådrivarprosjekt for rekruttering til skogbruket (FM, kommunane, Allskog). Kystskogsbruk: Delta i samarbeidet Kystskogbruket og gjennomføre Kystskogmeldinga. Redusere avgangen av dyrkajord: Gjennom planarbeid arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord. Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruk Nordvest, kommunane, Valldal grønt), Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Nortura, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oikos, Norsøk, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal,, Allskog, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, kommunane, Allskog, Fylkesmannen, Fylkesmannen Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar. I 2017 kan ein søkje støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI Fylkeskommunalt tiltaksfond NEI sin økonomiplan NEI 1 Tilskotsordning marin nyskaping Formål: Sjømatfylket Møre og Romsdal vil legge til rette for nyskaping knytt til fiskeri og havbruksnæringa. Næringa må saman med forsking og forvalting løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. Vilkår: I 2017 kan fylkeskommunen støtte tilretteleggande tiltak for marin næring innan: Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal Sjømatkvalitet Produktutvikling Auka grad av lokal vidareforedling og utnytting av restråstoff Bygge kompetanse knytt til miljøutfordringar i marin næring Målgruppe: Open, men kan ikkje støtte enkeltbedrifter. 2 Tilskotsordning Marint miljø-og verdiskapingsfond Formål: Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig lakseoppdrett og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Dette kan det søkast støtte til i 2017: Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på Regjeringa sine fem berekraftselement ( rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). Prosjekt som bidreg til å utvikle lukka sjøbaserte oppdrettsmerder i fylket. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som blir støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Målgruppe: Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar for villakseinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag kan søke. Søknadsfrist: Eiga utlysing annonsert i første halvår, søknadsfrist 1.september Tilskotsordning for etablering av ladestasjonar Formål: Vidareføre av Møre og Romsdal fylke sin hurtigladestrategi. Stimulere til at det blir bygd ut normalladarar ved offentlege bygg og kollektivknutepunkt. Vilkår: Vilkår blir annonsert i utlysinga. Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke. Søknadsfrist: Eiga utlysing i andre halvår Tilskotsordning for innføring av miljøleiing i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kompetanse på miljøleiing, og stimulere til å ta i bruk miljøsertifisering av offentlege verksemder som ein systematisk metode for å drive mest mogleg miljøvenleg. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte inntil fem kommunar for innføring av miljøleiing i kommunane. Vilkår: Miljøleiingssystemet må vere politisk forankra i kommunen Dersom ein kommune vel miljøleiingssystemet Miljøfyrtårn, må dei velje hovudkontormodellen der rådhus og ei underliggande eining blir sertifisert Kommunen må ha miljøansvarleg(e) som skal halde miljøarbeidet i hevd, og vere verksemda sin ressursperson på miljø Ytterlegare vilkår kan bli gitt i samband med utlysinga Målgruppe: Kommunar i Møre og Romsdal. Tilskotsramme: Inntil per kommune. Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for Regional delplan for klima og energi Formål: Samfunnsaktørar i fylket innan offentlege verksemder, næringsliv og frivillig sektor skal saman bidra til overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Vilkår: Tiltaket må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar i samsvar med Regional delplan klima og energi , eller tilhøyrande Handlingsprogram for klima og energi 2017 Ytterlegare vilkår blir gitt i samband med utlysinga Tiltak som inneber samarbeid mellom kommunar eller fleire av samfunnsaktørane i målgruppa blir prioriterte. Målgruppe: Kommunar, næringsliv og frivillig sektor i Møre og Romsdal. Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion Formål: s tilskotsordning til vassmiljøtiltak skal bidra til å følgje opp Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion Tilskotsordninga skal bidra til tiltak for å betre og/eller auke kunnskapen om miljøtilstanden i vassførekomstar og til overvaking for å følge med på effekten av tiltak. Formidlingsprosjekt for å auke kunnskapen og forståinga om vassmiljø kan også bli tildelt støtte. Prioriterte vassførekomster, tiltak i tiltaksprogram og tiltak som bidreg til at miljømål etter vassforskrifta blir oppnådd vil bli prioritert. Ytterlegare vilkår blir gitt ved utlysing. Målgruppe: Vassområdeutval, kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar. Søknadsfrist: Eiga utlysing første halvår Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping

15 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon